From 6dc400dbc97128e3db8eadb308fc9de5e9ae051b Mon Sep 17 00:00:00 2001 From: Petter Reinholdtsen Date: Tue, 4 Jun 2024 06:41:28 +0200 Subject: [PATCH] Publish nb edition of Elsa Laula book. --- publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.html | 598 ++++++++++++++++++ publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.svg | 144 +++++ .../images/2024-infoerlifellerdoed/cc.svg | 107 ++++ publisher/index.html | 25 + 4 files changed, 874 insertions(+) create mode 100644 publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.html create mode 100644 publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.svg create mode 100644 publisher/images/2024-infoerlifellerdoed/cc.svg diff --git a/publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.html b/publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.html new file mode 100644 index 0000000000..c9f2346857 --- /dev/null +++ b/publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.html @@ -0,0 +1,598 @@ + + + + +Møter vi liv eller død? + + +
+
+
+

+Møter vi liv eller død?

+

Sannhetsord om den samiske situasjon

+
+

+Elsa Laula +

+
+

+Else Laula +

+
+ +

+ Originalteksten i dette dokumentet er ikke lenger vernet etter +åndsverksloven, da forfatteren har vært død i mer enn 92 år. Oversettelsen +gis ut med bruksvilkårene Creative Commons Navngivelse. +

+ +

+ For mer informasjon om disse bruksvilkårene, besøk https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en og https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. +

+ +

+ Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og kompilert form (XML, +HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er tillatt både med og uten +endringer. +

+
+

2024-04-01

+
+
+
+
+

Innholdsfortegnelse

+
+
1. Møter vi liv eller død?
+
+
Samenes drukkenskap.
+
Tigging av nød eller latskap?
+
Spørsmålet om samenes eksistens
+
Fattigsamens skjebne
+
Samenes stemmerettssituasjon.
+
Samisk skolesituasjon.
+
Hva er neste steg?
+
+
+
+ +
+

+Kapittel 1. Møter vi liv eller død?

+
+

Innholdsfortegnelse

+
+
Samenes drukkenskap.
+
Tigging av nød eller latskap?
+
Spørsmålet om samenes eksistens
+
Fattigsamens skjebne
+
Samenes stemmerettssituasjon.
+
Samisk skolesituasjon.
+
Hva er neste steg?
+
+
+ +

Langt oppe blant fjellene i øvre Norrland har vår stamme levd i uminnelige +tider. Svunne tider kan fortelle at vi samer ikke alltid var henvist til å +søke levebrød blant nakne fjelltopper. Levninger fra tidligere tider viser +at samene har rådet over romsligere beitemarker under gunstigere forhold. I +løpet av flere hundre år har imidlertid samen stort sett måtte vike for den +jorddyrkende germanske rasen. Fredelig, rolig, innesluttet og alltid fornøyd +med sin lott har samen uten motstand trukket seg tilbake fra det han trodde +tilhørte han. Tomme for tomme har de svenske nybyggerne tatt til seg beitene +som samene har brukt. De har av den grunn fått navnet «nomader», det vil si +alltid omvandrende. Men mon tro om ikke den omstendigheten at de svakere +alltid har måttet vike for de sterkere, har vært årsaken til denne +vandringstrangen. At samen har evnen for å bli bofast når han får tjent sitt +levebrød, det vitner de siste tiårs erfaringer med tilstrekkelig tydelighet +om. Man gjør urett om man i samebefolkningens tvungne tilbaketrekking ser +noe av sigøynerlivet. Vårt folk hadde blitt fastboende om de hadde fått rett +til å bli det, men de har alltid levd i en unntakstilstand, eller med andre +ord — de har blitt plassert utenfor loven, utenom de allmenne rettigheters +grense.

+

Samiske kulturskildrere la liten eller ingen vekt på samens beinharde kamp +for tilværelsen og de omstendighetene de ble tvunget under for å skaffe det +de trenger for å leve. For det meste fremstilles samens arbeid og kamp for +levebrødet, hans særegne levekår og eventyr som et glansbilde, og hans +reelle arbeide som egen tilfredstillelse. Dessverre er ikke samens liv et +tidsfordriv, men et liv fylt med slit, farer og motgang. Hvem teller de +samiske hjems tårevåte kvaler, hvem ytrer trøstende ord til de hardt +prøvede, hvem gir enker og farløse barn mat og gir et bidrag til samen på +nødens dag? Man setter seg ikke inn i den samiske befolkningens situasjon, +men betrakter det hele som en gammeldags brokete tavle sammenlignet med +svenskenes høyere kulturtilværelse. Og likevel blir den samiske befolkningen +urettmessig tilskrevet kulturelle trekk, som ikke har sitt opphav i vår +stamme, men er tilskrevet oss fra de mer kultiverte. Ja, de har gått så +langt at de derfor anså oss ikke verdige til å bli rangert blant folk, eller +med andre ord å nyte retten til å eksistere. Etter denne korte +introduksjonen vil jeg gå videre til en beskrivelse av lastene som vårt folk +sies å ha sunket ned i, og som jeg rett frem er blitt fortalt er årsaken til +den hjelpeløse situasjonen samen befinner seg i.

+
+

+Samenes drukkenskap.

+ +

Da jeg i vår forsøkte å vekke interesse for folket vårt, og fremhevet den +hjelpeløse posisjonen de befant seg i og den spesielle situasjonen de befant +seg i når det gjelder grunnleggende menneskelige rettigheter, ble jeg møtt +med ordene: «Samene heller i seg, de drikker, de kan ikke hjelpes», og så +videre. Innledningsvis vil jeg slå fast at blant våre samer er det ingen +vanedrikkere, og siden uminnelige tider, i hvert fall i mitt hjemdistrikt, +har ingen sames dødsårsak vært alkoholsykdom. Sammenlignet med de siste +svenske funn, som slo fast at 50 tusen drankere befolker landet, bør +betydningen av den samiske drikkingen ikke +overvurderes. På den annen side er det beklagelig at berusede karer dukker +opp på markeder som avholdes ved kysten, selv når de ikke er mange. Men +disse består på ingen måte av noen som har for vane å drikke seg fulle, men +derimot av sporadiske drikkere som gjennom kjøp, bytte eller annen handel +har kommet i kontakt med svenske besøkende på markedet og har fått tilbud om +en tår slik at «handelen skal gå bedre». Men selv dette nasjonale lytet er i +ferd med å forsvinne og det av sin egen grunn, nemlig at samen mer og mer +innser at han gjør dårlige handler når han tillater seg +å bli beruset.

+

Urimeligheten i å kaste ett folks uvaner på skuldrene til en annen rase og +slik forklare en hjelpeløs situasjon berettigelse, blir enda klarere i lys +av at samene selv ikke produserer, selger eller på annen måte skaffer seg +berusende drikke. Denne last, som har sitt opphav innenfor folkets egne +landegrenser, skal ikke påtvinges andre folk, som gjennom nytelsesbegjær +forledes til å synke ned i den.

+
+
+

+Tigging av nød eller latskap?

+ +

Det er en beklagelig situasjon når det hevdes at samenes tigging er +forårsaket av latskap. Vårt folk kan deles inn i to ulike grupper, avhengig +av hvilken situasjon de befinner seg når det gjelder å skaffe seg sitt +daglige brød, de som eier rein, og de som ikke eier rein. Førstnevnte består +av de som til tross for alle vanskeligheter har klart å beholde reinen sin; +sistnevnte derimot av dem som gjennom et eller annet forhold er blitt uten +rein. Dette er det samme som tap av levebrød. Det er kun ved å finne ut på +hvilken måte en same har mistet sine reiner at man kan vurdere om tiggingen +er forårsaket av latskap eller reell nød. Samens fremtid er knyttet til +reinen, hans trofaste følgesvenn gjennom livet. Fra reinen har han sin +eksistens, uten den står han overfor hungersnød. Jakt og fiske må alltid +regnes som en bisyssel, enn et forsøk å finne seg et levebrød. I reinen må +man se etter samens eksistensminimum. Et samisk hushold på syv personer +(mann, kone og fem barn) trenger årlig førti reinsdyr slaktet til +husholdningen sin, hvorav tjue brukes til samehjemmets eget behov for kjøtt +og den andre halvparten selges til innkjøp av mel og andre +livsnødvendigheter inkludert klær. For disse tjue reinsdyrene mottar samen +hvis han er heldig rundt 300 kr. Med en slik sum kommer en samisk familie +tålelig godt gjennom livet. Men så et annet poeng. For å ha et +eksistensminimum etter dette beregningsgrunnlaget trenger samen til rådighet +en reinflokk på nærmere 350 rein, og et slikt antall har ikke en av ti +samer. En reinflokk på hundre dyr, minimumsantallet en same kan ha for å +fungere som selvstendig reineier, gir en årlig avkastning på tredve +reinkalver. Disse spede kalvene utsettes nå en gang for tusenvis av farer, +ikke minst i møte med nybyggernes hunder. Allerede etter ett år er avkommet +ganske sikkert redusert med minst ti, andre år til 15 og i fullvoksen alder +til 12.

+

Med tanke på fremtiden bør samen dermed ikke få nedslaktet mer enn tolv til +maksimalt femten rein per år. Ethvert antall som går ut over dette påvirker +samens fremtidige mulighet til å leve. Slakter han for eksempel +eksistensminimumet på førti rein, har han allerede redusert reinbestanden +til sytti etter et år. Fortsetter denne situasjonen er han allerede etter et +par-tre år under grensen der det er mulig å fortsette, under det som trengs +for å overleve. Når reintallet faller under hundre, er det dermed ikke +lenger mulig for samen å leve kun av sine egne reinsdyr, men må overlate dem +til en eller annen same som eier rein og som selv ikke har tilstrekkelig +antall rein, og han slår seg for det meste ned på en jordflekk for å leve av +jorden. I mellomtiden «svinner» hans rein seg nå vekk på grunn av vanskene +med å beskytte den oppvoksende reinsdyrfamilien mot reinmerking. Det eneste +som da er igjen er samens jordbruksland og der har han den inntrengende +svenske nybyggeren å stri med. Samen må — til tross for alle de vanskelige +omstendighetene — vike og han blir nådeløst drevet til tiggerstaven, han har +tross alt ikke eiendomsrett til sin jord, men kun rett til reinbeite. Uten +rein, uten jord, uten utsikter til å leve av sine henders innsats, er det +ingen annen mulighet enn å trygle barmhjertige medmennesker om hjelp. På +toppen av all denne helt vanlige ulykken, må den samiske befolkningen nå +også tåle alle konsekvensene som oppsto som resultat av de «syv harde +årene», og det er derfor den overnevnte nøden blir mer og mer allmenn. De +syv harde årene begynte med året 1892, da vinteren kom tidlig, allerede på +mikkelsmesse (29. september). Gjennom den tidlige vinteren frøs snøen til is +og dekket fjellene, noe som gjorde at reinen ikke fikk tilgang til +reinmosen, som er en viktig del av det den lever av. Tusenvis av rein døde +da av sult, og dette gjentok seg hvert år i lang tid. Så kom den store +tømmerdriften og reinsdyr — også denne gang tusenvis — ble drept av +tømmeret. (I denne saken vil jeg i forbifarten nevne at samene ikke fikk +noen erstatning for disse ulykkene.) I tillegg til disse ulykkene måtte +reinen alltid kjempe med nybyggernes hunder. Som et talende eksempel på hvor +lett en same kan bringes til randen av nød, vil jeg presentere følgende:

+

Samemannen Gustaf Klementson i Fatmomakke ble for noen år siden ansett som +en velstående samemann. Han eide en reinflokk på rundt 300 reinsdyr og hadde +dermed eksistensgrunnlag for sin store familie som var 11 +personer. Hovedsakelig på grunn av tømmerdriften ble reinen hans felt og +dermed var levebrødet som reindriftsutøver over. På sin sameskatteiendom +forsøkte han nå å unngå sin undergang og gjøre dette fruktbart. I disse +dager har den svenske nybyggeren beseglet den samiske mannens skjebne — og +den samiske mannen har blitt utestengt fra retten til sin +sameskatteiendom. Hvor skal nå den ulykkesrammede stakkaren finne sitt +levebrød. Har han, faren med de ni barna, noen annen utvei enn å be om mat +hos barmhjertige medmennesker, for å unngå hungersnøden? Er nøden her +forårsaket av latskap eller av reelt behov?

+

Det gis riktignok hvert år et statstilskudd til trengende samer, men disse +tilskuddene har bare unntaksvis, og da i svært små beløp, kommet de fattige +samene til gode. Midlene sendes til kommunestyrene i de ulike +samesognene. Dette styret, som består av svenske innbyggere, beholder +mesteparten av summen på vegne av kommunen for å dekke utgiftene til de +samene som nyter full støtte fra kommunen. (såkalte «sognesamer»).

+

Hvis den samiske nøden, årsakene til samens tigging, bekymringene som truer +fremtiden til de samiske hjem og relaterte omstendigheter, var mye å ta inn +over seg, og ettersom jeg tror at det jeg har skrevet om denne saken, endrer +svenskens mening om dette saksforholdet, går jeg over til måter den samiske +befolkningen kunne avhjelpes. Vi vil navngi den

+
+
+

+Spørsmålet om samenes eksistens

+ +

understreker dermed at hele vårt folks skjebne kun avhenger av en +tilfredsstillende løsning av dette spørsmålet. For å undersøke disse bedre +vil jeg først behandle det grunnleggende spørsmålet om samenes eiendomsrett +til sine samiske skatteeiendommer, sammen med samenes rett til å drive +gårdsdrift. Gjennom Kongelig brev av 13. desember 1867 ble det fastsatt en +dyrkingsgrense, hvor det ble trukket en grense mellom den svenske nybyggeren +og den samiske befolkningen. Nybyggerne fikk halv eiendomsrett til hjemmene +sine, mens Sameland ble erklært statseiendom. Dermed ble samenes rett til +dette området bortforklart, området der vi alle naturligvis hadde skaffet +vårt levebrød. Ved kun å ha bruksrett til et landområde, sameskattelandet, +og med dystert forvarsel vente på dagen da man kan bli tatt bort fra sitt +hjem, der generasjon etter generasjon har lagt ned ungdoms svette, +mannsalders innsats og alderdommens arbeidshjelp, får en ikke det pågangsmot +som en kraftig stamme trenger. Arbeidslysten blir først virkelig satt ut i +livet når du vet at din innsats kommer deg selv, dine barn og dine +etterkommere til gode. Flid og utholdenhet mangler ikke blant den samiske +befolkningen, det er kun formålets faktiske gunsthavere som hindrer +arbeidsintensiteten og trivselen som ellers ville spre seg. Med +Jämtlandsamenes skjebne klart for oss, disse som er jaget opp til +snaufjellet på grunn av at deres rett til jorden ikke ble tatt i +betraktning, kan ikke en gang Vest- og Norrbotten-samene se noen annen +skjebne, så lenge spørsmålet om retten til jorden ikke løses.

+

Hver dag og hvert år får vi også hos oss samer i Vesterbottens eksempler på +hvor situasjonen er på vei. For en stund siden, la oss si for 30 til 40 år +siden, kom de svenske nybyggerne og spurte vennlig om de kunne slå seg ned +og dyrke et stykke mark. Samer så den gang ingen som helst grunn til å nekte +den hardtarbeidende mannen. På få år hadde nybyggeren dyrket jorden rundt +skuret sitt, og tinglyst den samme. Øvrigheten tildelte uten videre hjemmel +til eiendommen, og ikke bare jorda han selv dyrket, men også et +tilleggsareal. Området kunne, og gjorde det i de fleste tilfeller, strekke +seg over samens frodige reinvall og skattemarker, tilhørende de som +tidligere hadde vært så snille å komme nybyggerens ønsker om å dyrke jorden +ved siden av seg i møte. Så det gikk noen år og en vakker dag dukker +områdets skjønnsmenn opp og forteller til den uheldige samen at han ikke +lenger eier rettigheter til avlingen, som han fortsetter å høste inn.

+

Med slike utsikter foran seg vil ingen bli overrasket over at den samiske +befolkningen føler frykt for det som kommer. Mer og mer utgjør nå dette den +samiske befolkingen, som slik drives bort av slike som ikke er eier av rein, +og hvilken skjebne disse ulykkelige får er ikke vanskelig å forutse. De ble +fattige og utarmet. Det er dette den usikre rettsstillingen til samene har +ført til, på grunn av deres særstilling i det svenske systemet for +eiendomsrettigheter. Svensk praksis har imidlertid alltid vært, og er +fortsatt, at ved statsgrunnfradeling- og storskifteforretninger har folket +som har levd og drevet jorden i evigheter fått tildelt sin rettferdige del +for seg selv og sine etterkommere til evig tid. Samen må også gis slik +juridisk status, ellers er hans skjebne beseglet. Ellers drives han lenger +og lenger opp på de nakne fjelltoppene mot norskegrensen, som han ikke får +passere. På dette tidspunktet er sikkert også vår kamp forgjeves, og da er +det over med de svenske samene. Men hvem i vår humane tidsalder er villig +seg til å kaste den historiske dødsdommen over et folk som til tross for all +mangel på menneskelige dyder ikke kan overbevises om at de med egen hånd har +forårsaket sin egen undergang.

+

+

I forbindelse med retten til eiendom står samens rett til å gå over til å +bli jordbrukere og til å dyrke sitt sameskatteland. Gjennom slike forhold, +som nybyggernes måte å gå frem på mot den samiske befolkningen jeg nettopp +har nevnt og den støtte de dermed får fra det svenske rettsvesen, kan vi +ikke annet enn å se denne retten bestridt. Jorda over dyrkingslinja er +tildelt oss til reinbeite, ikke til jordbruk. En rekke årsaker, som jeg har +vært inne på i en annen sammenheng, har gjort det klart at vi med tanke på +levebrødet ikke har andre utsikter enn at når reinen på en eller annen måte +blir skadet, må vi gå over til å dyrke vårt sameskatteland. Men over dette +står det et tidsspørsmål, nemlig at før eller siden må hele folket bytte til +jordbruk. Reinen finner ikke lenger beite i fjellet. I en ikke altfor fjern +fremtid må vi se at den ene samen etter den andre mister reinen. Ugunstige +forhold kommer dermed til å bidra til dette, ikke minst gjelder det plikten +til å erstatte skader, i og med at reindriftssamen nå er underlagt +bestemmelsene i § 14 i sameloven av 1. juli 1898, og der blant annet at en +samisk mann nylig ble dømt til tre tusen kroner i erstatning. Og hvorfor +skal samens evne til å eksistere innskrenkes av lover? Erfaring forteller +oss at intet folk får så mye fremdrift som når frihet råder over +alt. Friheten til samen er innskrenket. Hans kamp for levebrødet er staket +ut og betingelsen refererer kun til rein og stell av rein. I bevisstheten er +det imidlertid alltid en følelse som taler om frihet, og denne følelsen +finnes også i oss samer!

+

+

Reinbeiterett er, som jeg antydet, nærmere beskrevet i +Lov om fastsetting av dyrkingsgrensen fra 13. desember 1867. Den markeres i +ny og ne med en dagsordre fra Umeå landkontor og har der en slik utforming +at man skulle tro at samenes rett til reindrift var garantert. Foran meg +ligger en amtskunngjøring av 12. januar 1898, der det sies at oppføring av +nybygg over dyrkningsgrensen ikke tillates fortsette etter H. M. Kongens +befaling; at de nye bygg, som allerede lå over dyrkingsgrensen, skulle +tilbakeføres til statseiendom og at all jord over dyrkingsgrensen +tilbakeføres til reinbeitemark. Denne kunngjøringen har hatt den effekten at +det i løpet av de seks årene siden da er oppført et større antall nybygg +over dyrkingsgrensen, ja, de har til og med blitt tilkjent erstatning til +disse nybyggerne. Til tross for alle forordningene, ser det imidlertid ut +til at bare den rettferdighet gjelder, at samen må presses fra landet +sitt. Dersom man i realiteten hadde fulgt de lovene som ble skrevet til +fordel for samenes reindrift, ville samene ikke hatt grunn til å klage over +denne saken. Men overlatt i hender som favoriserer nybyggeren uten hensyn +til den samiske befolkningen, kan dagens tilstand bare føre til reduksjon av +reinen og forringelse av levekårene til det samiske folk.

+

I dette spørsmålet ønsker samene derfor bare det de tidligere er tilkjent +ved lov, det vil si at all eiendom over dyrkingsgrensen avsettes som +reinbeitemark. Men hvordan kan kongens embedsmann forklare at det på +sametinget i Fatmomakke nå legges fram et forslag, som går så langt som å +innløse nødvendig reinbeiteland over dyrkingsgrensen og dermed si at samene +vil få gunstige reformer, når det for seks år siden i samme fylkets +kunngjøring ble uttrykket at vi eksplisitt ble overført denne +eiendommen. Dette motstridende forslaget, som nå er fremmet, er dermed i +strid med tidligere gitte bestemmelser vedrørende reindrift og er på ingen +måte ment å gi samen noen fordel, men gjelder kun som en begrensning i +reglene i kunngjøring fra H.M.Kongens embedsmann av 12. januar 1898.

+
+
+

+Fattigsamens skjebne

+ +

synes nå sterkt truet av forslaget som ble fremmet av fylkesfogden Burman +for sametinget i Fatmomakke om å flytte den samen som ikke eier rein ned +under dyrkingslinjen og gjøre ham klar for jordbruk der. Vi kan bare +protestere mot dette forslaget. Det vil være å ødelegge den samiske +befolkningen og for evig blokkere vår rett til landet vårt. Samene som eier +rein blir stadig færre på grunn av reinens eksistensvilkår, som tidligere +nevnt. De blandes allerede sammen og de siste årene har antall samer som +eier reinsdyr blitt betydelig redusert. De ikke-reineiende samene skulle nå +— etter forslaget — flyttes ned til nybyggene under dyrkingslinjen og bli +overlatt til sin skjebne der, kan man si. Så snart reineiersamene mister +reinen, flyttes disse ned under dyrkingslinja og vil helt sikkert gå sin +undergang i møte der, mens reineiersamen drives mot fjellet, mister reinen +og sendes fattig ned nedenfor dyrkingslinjen. Når man tar i betraktning at +jorda, som ligger over dyrkingsgrensen, er reservert som reinbeiteland for +oss, og at det er oppført ny bebyggelse på dette området som er ulovlig +anskaffet; hvorfor ikke la samen ta over disse nye bygningene og så gi +nybyggere som bor over dyrkingslinjen anledning til å flytte ned under den? +Hvorfor skulle det være problematisk for samen å dyrke denne marken, som lar +samen i det minste får bo i landet han har brukt i generasjoner og slipper å +måtte søke sitt levebrød i nye og for ham fremmede strøk. Dette forslaget er +på ingen måte ment å forbedre samenes levekår, men rett og slett å kutte +samenes forbindelse med sitt eget folk, for så å la dem lide den skjebne som +venter dem blant de svenske nybyggerne under grenselinjen.

+
+
+

+Samenes stemmerettssituasjon.

+ +

Hvis en i Sverige anser at åpenbar urett begås når større deler av folket +nektes medbestemmelsesrett i det som angår dem, så er nok den samiske +situasjonen enda mer utålelig.

+

Den kommunale stemmeretten i samekommunene utøves kun +og utelukkende av den svenske bonden, og samens levebrød gir ham ikke den +inntekten som gir rett til innflytelse i offentlige anliggende som påvirker +ham selv. Svært få samer (det kan stilles spørsmål ved om det i det hele +tatt finnes noen) har medbestemmelsesrett på kommunale beslutninger, som +tross dette avgjør samenes anliggende når det gjelder skatt, fattigvesen og +andre kommunale saker. Det er ikke forunt samemannen å ta del i kommunale +avgjørelser eller ha medbestemmelse når det gjelder avgjørelser i spørsmål +om rettsforholdet til samen i kommunen, der den kommunale +beslutningsmyndigheten påvirker i mangt og mye. Og i de fleste tilfeller +innser samene, som i mange samekommuner utgjør flertallet, at de ikke kan +gjøre noe for å bedre situasjonen, da de ikke har innflytelse på grunn av +kravene for kommunale stemmerett.

+

Hvis den kommunale stemmeretten nå anses i strid med +fornuften, er situasjonen for den politiske stemmeretten til +samebefolkningen enda mer bedrøvelig. Loven slår fast at for å ha stemmerett +til Riksdagens andre kammer må en ha en inntekt på 800 kr. eller en +landbrukseiendom taksert til 1000 kr. Ingen av disse kravene innfrir +samen. Fra reinen kan han ikke engang skaffe 500 kr, og de samiske +skattlandene, som jo ligger på offentlig statseiendom, tilhører ikke +samen. Hadde samen hatt mulighet til å bringe frem en representant fra egne +rekker, kunne mange gode reformer blitt gjennomført. Det er sagt at det i +Riksdagen fantes samiske representanter fra fjellbygder. Disse har ikke vært +spesielt gode talsmenn for den samiske befolkningen. De har muligens vært +det for nybyggerne, men antagelig helst til ulempe for begge da de ikke har +etterlatt noe synlig resultat av sin innsats annet enn muligens økt +innførsel av alkoholholdige drikker til den samiske grensen. Store og +viktige spørsmål, som påvirker fremtiden til vårt folk, bringes årlig frem +på samens agenda, og hadde vi fått en mulighet som ga samen +medbestemmelsesrett over egen skjebne, kan disse med glede +presenteres. Disse spørsmålene er imidlertid ikke krav uten kostnad. De +består av den type fordeler, som allerede er tildelt den svenske +befolkningen, men som på grunn av den eksepsjonelle statusen (på ingen måte +til samens fordel) som samen har, har vært holdt borte fra den samiske +rase. Flere hundre års belastning har hvilt på våre skuldre, og der ser en +underlegenheten og ettergivenheten til den samiske befolkningen.

+
+
+

+Samisk skolesituasjon.

+ +

Den samiske befolkningen må stadig ta imot fornærmelser om at den er +uvitende, men årsaken til at kunnskap ikke har vunnet innpass blant vårt +folk blir sjelden undersøkt. Årsaken er imidlertid ikke vanskelig å +finne. Av natur er ikke samen tungnem. Tvert imot! Det har blitt erkjent at +ungsamen har gode forutsetninger for å ta til seg kunnskap. Forklaringen +finnes i den selvsagte årsak at samen ikke gis noen oppmerksomhet +opplæringsmessig. Før Samelandmisjonen startet opp skoler der oppe mellom +fjellene, fikk vi samer ingen utdanning. Denne veldedige foreningen fungerer +veldig godt, men klarer ikke endre et helt folk. Samiske barn blir sendt til +denne skolen i en alder av omtrent 12 år og blir der i 3 år. I løpet av +denne forholdsvis korte tiden får barnet skaffe seg all den opplæringen som +gjøres tilgjengelig. At dette ikke utgjør så mye, skyldes nok at denne +skolen er delt inn i små- og folkeskole. Med denne utdannelsen går samen +videre ut i livet, og da er det ikke å undre på at samen har lite +utdanning. Dersom samen derimot fikk tilgang på den undervisningen de +svenske barna nyter godt av, ville nok utdanning og intelligens også få +gjennomslag i Sameland.

+

Til de ovennevnte skoler — det finnes ingen andre skoler — bidrar staten +bare med et mindre beløp, men har ikke den svenske stat også plikt til å +etablere skoler blant den samiske befolkningen, om ikke lik de svenske, så i +hvert fall med mer akseptabel skolesituasjon?

+

I likhet med drukkenskapslasten blir uvitenhet kastet på samene som en +overskyggende, forklarende omstendighet for dagens situasjon. Men +uvitenheten har sitt opphav i mangelen på noe å lære i yngre år, ikke i det +samiske barnets motvilje mot utdanning og utvikling.

+
+
+

+Hva er neste steg?

+ +

Stadig oftere dukker spørsmålet opp, hva skal vi gjøre videre. Vi kan ikke +lenger stole på at utenforstående vil være så interessert i situasjonen til +folket vårt at de vil beskytte våre rettigheter. Og det kan de heller ikke +klare uansett hvor mye innsats de legger i det. Våre særegne livsvilkår og +andre forhold er av en slik karakter at selv om reformer skulle oppnås på +denne måten, ville de bare være en halvveis løsning med tvilsom +betydning. Vår kamp for rett til eiendom må følges opp daglig og våre saker +må regelmessig løftes frem. Men da må samen ta saken i egne hender. Mange +spør, på hvilken måte? Det finnes bare én måte. Og dette er: en samlet +samisk forening, som fungerer i hele den samiske befolkningen. I hver større +bygd eller kommune stiftes det en forening. La oss ta Tärna bys sameforening +som eksempel. Det annonseres et møte med samene i Tärnaby og det velges et +styre. Dette styret har til oppgave å håndtere tvister, drøfte med +foreningens medlemmer ønskede reformer og også fremme dem til et +sentralstyre for hele samenes befolkning, kunngjøre møter og i alle ledd +ivareta samebefolkningens krav. Slike foreninger bør dannes så snart som +mulig i alle samekommuner og større byer i Jämtland, Vester- og +Norrbotten. Våren 1905 utpeker de samiske foreningene hver sin representant +til å møte i for eksempel Fatmomakke, og der diskuteres så livsspørsmål som +angår oss alle. Dermed dannes så den første samiske kongressen. Dette fører +det nok av seg selv til, dog med iherdig innsats, en ny situasjon. Med en +slik organisasjon kan vi regne med å få en makt som uten tvil vil bringe vår +sak til seier.

+

Når vi står alene klarer vi fint lite. Vi har dog en interesse som +fellesskap, og denne interessen må forenes og bli en makt. Og snart vil vi +ha en dyktig stab av våre egne landsmenn, som kan føre saken videre med +innsikt, orden og klokskap.

+

Til Dere, unge menn og kvinner, har jeg et budskap. Vårt folks fremtid +ligger i Deres hender. Med Deres kraft skal vårt folk og land +opprettholdes. Sky intet offer når det gjelder folket vårt og våre påtenkte +foreningsbånd! Løsningen, som skal løfte vår stamme opp, finnes i den +utpekte veien. Når den blir staket ut, trått på og tråkket ned, vil +innsatsen på ingen måte være forgjeves. Tre derfor frem, dere brødre og +søstre i Jemtland, Vester- og Nordbotten, og gå i gang med å jobbe for de +undertrykte; Skaffe Dere all den utdannelese som dere kan få, støtt de svake +i kampen for tilværelsen og tenk på vårt mål for fremtiden!

+

Til Dere eldre, herdet av motgang, sendt for tidlig ut i flittig arbeide, +bli med i våre foreninger alle sammen. Ikke en eneste same bør mangle i vår +forening. Det er de undertrykte som skal bringe sin sak frem i lyset, på en +fullt ut verdig og parlamentarisk måte. Det blir samenes storting, som neste +år samles på et sted og en tid som besluttes senere.

+

For at hele vårt folk nå skal samles enhetlig og i tråd til de beskrevne +grunnene, så bidrar jeg gjerne med mer informasjon om denne sak.

+

Med disse formanende ordene til dere, mine brødre og søstre, runder jeg av +disse ordene. La nå handlingene sterkt følge fra disse ordene mine som er +lagt frem i en tid da samens fremtid synes truet fra alle kanter, og hans +rett til det landet, som vi alle ble født til å søke vårt levebrød på, +bestrides.

+

Måtte Den Høyeste, som fører og former folkets skjebne nå og i fremtiden, i +barmhjertelig se i nåde til folket vårt og lede deres vei inn på den sti som +løfter dem opp til et intelligent og fremtidsrettet kulturfolk.

+

+

Gardfjell, Dikanäs, Vilhelmina i juli 1904.

+

+

Med søsterlig hilsning

+

Elsa Laula.

+

+
+
+<xi:include></xi:include> +
+

+ + +

+ Møter vi liv eller død? Sannhetsord om den samiske situasjon / Else Laula +(Renberg) (1877-1931). +

+ +

+ Originalen ble opprinnelig publisert i 1904. Utgitt på nytt april 2024 av +Petter Reinholdtsen. Oversatt til bokmål av Petter Reinholdtsen med innspill +fra blant annet Axel Rosén og Edel May Karlsen. +

+ +

+ Typesatt med dblatex og +skrifttypen Crimson Text. +

+ +

+ Omslag er utformet av utgiver. Portrett på omslaget er basert på et +fotografi fra 1916 med ukjent fotograf, tilgjengelig med public +domain-vilkår fra Wikipedia, https://commons.wikimedia.org/wiki/File:Elsa_Laula_Renberg.jpg. +

+

+ Fjelltegningen på omslaget er hentet fra https://pixabay.com/vectors/mountain-top-grand-silhouette-far-306236/ +og https://svgsilh.com/zh/image/306236.html der den er +tilgjengelig med bruksvilkårene Creative Commons 0. +

+ +

+ Kildefilene er tilgjengelig fra https://codeberg.org/pere/text-infor-lif-elsa-laula. Rapporter +eventuelle kommentarer og innspill om boken der. +

+ +

+

+
+ +
+
+

+

+ +

+ Originalteksten i dette dokumentet er ikke lenger vernet etter +åndsverksloven, da forfatteren har vært død i mer enn 92 år. Oversettelsen +gis ut med bruksvilkårene Creative Commons Navngivelse. +

+

+ For mer informasjon om disse bruksvilkårene, besøk https://creativecommons.org/publicdomain/zero/1.0/deed.en og https://creativecommons.org/licenses/by/4.0/. +

+

+ Videredistribusjon og bruk i kildeformat (Asciidoc) og kompilert form (XML, +HTML, PDF, PostScript, RTF og så videre) er tillatt både med og uten +endringer. +

+ + + +

+

+
+ + ++++ + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
Format / MIME-typeISBN
US Trade-utgave tilgjengelig fra lulu.com978-82-93828-21-1
application/pdf978-82-93828-22-8
application/epub+zip tilgjengelig fra lulu.com978-82-93828-23-5
+
+

+

+ +
+
+ diff --git a/publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.svg b/publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.svg new file mode 100644 index 0000000000..5ff3e063f2 --- /dev/null +++ b/publisher/2024-infoerlifellerdoed-nb.svg @@ -0,0 +1,144 @@ + + + + + + + + +   +   + Møter vi liveller død + Elsa Laula + Sannhetsord om den samiske situasjonen + + + + diff --git a/publisher/images/2024-infoerlifellerdoed/cc.svg b/publisher/images/2024-infoerlifellerdoed/cc.svg new file mode 100644 index 0000000000..71b3ad8a52 --- /dev/null +++ b/publisher/images/2024-infoerlifellerdoed/cc.svg @@ -0,0 +1,107 @@ + + + + + + image/svg+xml + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + diff --git a/publisher/index.html b/publisher/index.html index 8350a913c4..ec4ab618ed 100644 --- a/publisher/index.html +++ b/publisher/index.html @@ -22,6 +22,31 @@
+ + +

Møter vi liv eller død? - Sannhetsord om den samiske situasjon (2024)

+ +

Den 27 år gamle sørsamiske kvinnen Elsa Laula ga i august 1904 + ut en pamflett i Stockholm. Opplaget var på 6000, finansiert av + Stockholmsredaktøren Gustav Hedenström, som også bidro i + stiftelsen av Lapparnes Centralforbund. Dette kampskriftet var + den først boken gitt ut av en samisk kvinne, og hadde som mål å + inspirere til opprettelsen av samiske foreninger over hele + landet, samt skape blest om sentralforbundet. Pamfletten er et + politisk manifest som fortsatt inspirerer i dag.

+ +

Denne pamfletten er nå for første gang tilgjengelig på bokmål, + sammen med en nyutgivelse av originalteksten på svensk.

+ + + +
+

Virkninger av angrefristloven (2023)

-- 2.51.0