For noen dager siden +annonserte +Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde +funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn +Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge +nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. +Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt +magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 +minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.
+ +Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at +publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen +har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på +å +oversette til norsk:
+ +++ +Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i + amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i + biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, + og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden + utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
+ +Disse reglene gjaldt ogsÃ¥ for filmer. Men i 1915 gjorde + kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli + opphavsrettsbeskyttet sÃ¥ lenge det ble gjort slik deponering. Men + filmskaperne fikk sÃ¥ lov til Ã¥ lÃ¥ne tilbake de deponerte filmene - + sÃ¥ lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 + filmer deponert og âlÃ¥nt tilbakeâ. Dermed var det ikke noe eksemplar + i noe bibliotek nÃ¥r vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret + eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket + til filmselskapet.
+
Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det +fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av +allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår +felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde +det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? En kan finne +informasjon om den norske vernetiden på +Lovdata +og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra +siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:
+ ++ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 + år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk + gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner + i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, + dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden + begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av + disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 + år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de + økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er + utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som + blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved + tilgjengeliggjøring. ++ +
I følge +nettstedet X er følgende personer gitt æren for denne +kortfilmen:
+ +-
+
+
- Regissør +
- Walt Disney (1901-12-05 â 1966-12-15) +70 Ã¥r = 2037 + +
- Animasjon +
- Ub Iwerks (1901-03-24 â 1971-07-07) +70 Ã¥r = 2042
+
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 +
Hugh Harman (1903-08-31 â 1982-11-25) +70 Ã¥r = 2053
+
+ - Kamera +
- Mike Marcus (?-?) + +
Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er +ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men +jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her +i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen +rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
+ +Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 +år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter +det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det +offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert +på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
+ +Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere +sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. +à ndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- +og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk +for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
+