From 271aba3cc2efb48d8c0720a80a64f7845124cba6 Mon Sep 17 00:00:00 2001
From: Petter Reinholdtsen av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
-NUUG) av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen
+NUUG) Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk
Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr
et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å
arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et
@@ -15,9 +15,10 @@ Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på
automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for
å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på
tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere
-aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike behov.
+aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike
+behov. Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra
papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre
områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og
skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig
@@ -28,9 +29,9 @@ inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom
datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser
der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer
til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også
-begynner å ta inn over seg.
+begynner å ta inn over seg. Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte
tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra
bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å
bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt
@@ -63,9 +64,9 @@ opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del
ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt
på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det
samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige
-tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.
+tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt. For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke
sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for
det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en
bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at
@@ -75,11 +76,13 @@ det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Ã
trekke inn deler
av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem
var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en
OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert
-arkivkjerne:
+arkivkjerne:
+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel')
+
Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby dette. Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det @@ -95,25 +98,26 @@ forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent -forvaltning. - -Standardisering er viktig fordi det *kan* sikre samvirke. Men den -effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle forstår -standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En god måte -å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at det finnes -minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen og som kan -snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik IETF krever -for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være -ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og -kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det -er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en -implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å redusere kostnadene for -samvirkende datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi -kommer i en situasjon der alle leverandører har sine egne -implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg -likt og i tråd med det som er beskrevet i spesifikasjonen. - -Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar +forvaltning.
+ +Standardisering er viktig fordi det kan sikre +samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer +at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og +klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å +kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger +spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker +samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før +spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet +forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til +Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst +offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å +redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det +veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har +sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse +oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i +spesifikasjonen.
+ +Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og @@ -125,17 +129,18 @@ som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte! Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en -uavhengig sjekk. +uavhengig sjekk.
-Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der +Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten. Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare -kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig fellesfunksjonalitet. +kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig +fellesfunksjonalitet.Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet @@ -155,9 +160,9 @@ sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med -kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita. +kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.
-Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. +Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere @@ -168,15 +173,16 @@ eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke -https://nikita.oslomet.no og logge inn med brukernavn -«admin@example.com» og passord «password». Dette gir tilgang til det -forenklede brukergrensesnittet som brukes til undervisning. De som -heller vil ta en titt under panseret kan besøke -https://nikita.oslomet.no/browse.html og der se hvordan API-et -fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer her er det samme som for -brukergrensesnittet. - -Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 +https://nikita.oslomet.no og +logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». +Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes +til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan +besøke +https://nikita.oslomet.no/browse.html +og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer +her er det samme som for brukergrensesnittet.
+ +Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er @@ -186,20 +192,21 @@ som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», utforske prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», «barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig -metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert. +metadata- og dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.
-Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid +Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via -nettleser på https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), og har en -e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for påmelding -og arkiv på https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark) der -en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. - -
Artikkelen ble første gang publisert på
-
Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner -- 2.47.2