I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, har jeg nå +lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, +men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg +ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med +mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i +Nord-Odal. I dag er jeg +IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med +Hedmark-IKT for best mulig +tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og +grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak +driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT +som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og +Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og +følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i +beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når +dette ble levert.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av +klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre +funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri +programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at +prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
+ +Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at +utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med +at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 +klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i +2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen +klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider +med flash o.l. Det er fullt forståelig.
+ +Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne +legge inn FreeMind, et +tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde +vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av +elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at +dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen +som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
+ +Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med +Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en +midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes +etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de +starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som +medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en +Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i +det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de +enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om +dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett +nå.
+ +Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes +og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli +en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for +oss.
+ +Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en +Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker +når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på +Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer +kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn +programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er +på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk +generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også +at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
+ +Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest +brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på +ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette +finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt +av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis +hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever +som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke +på hvilket OS man bruker.
+ +For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir +oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en +Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse +med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er +jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som +fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i +bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for +elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri +programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre +begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok +ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som +benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke +hjemme.
+