diff --git a/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html b/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
index 329537e570..083607799e 100644
--- a/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
+++ b/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
@@ -57,7 +57,7 @@ similar to how they use the Xsession.d framework today.
diff --git a/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html b/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
index f50dc2fb4a..3b2d98dde8 100644
--- a/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
+++ b/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
@@ -68,7 +68,7 @@ kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
diff --git a/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html b/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
index 983d6532b6..b01c497b7c 100644
--- a/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
+++ b/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
@@ -84,7 +84,7 @@ everything is taken care of.
diff --git a/blog/Avisene_i_endring.html b/blog/Avisene_i_endring.html
index 88a8f77014..8e22e6211f 100644
--- a/blog/Avisene_i_endring.html
+++ b/blog/Avisene_i_endring.html
@@ -45,7 +45,7 @@ eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
diff --git a/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html b/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
index f9d2f4df0f..b76fcb7839 100644
--- a/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
+++ b/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
@@ -71,7 +71,7 @@ eller bare ser meg om etter alternativer.
diff --git a/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html b/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
index f16a1f2213..be5d195484 100644
--- a/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
+++ b/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
@@ -138,7 +138,7 @@ script so useful that he created a GIT repository and stored it in
diff --git a/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html b/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
index 3ff480e604..7f7fe69105 100644
--- a/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
+++ b/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
@@ -113,7 +113,7 @@ background and information on the move it a blog post yesterday.
diff --git a/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html b/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
index ce2687a52c..685aaecc7b 100644
--- a/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
+++ b/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
@@ -76,7 +76,7 @@ lese alle de tre bøkene.
diff --git a/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html b/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html
index fc0e53e89e..41f90def38 100644
--- a/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html
+++ b/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html
@@ -138,7 +138,7 @@ dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
diff --git a/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html b/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
index e95e4c3ba3..648166f5ee 100644
--- a/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
+++ b/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
@@ -53,7 +53,7 @@ and have just a few weeks or months to make it happen.
diff --git a/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html b/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
index 273654ff94..d55bbc3882 100644
--- a/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
+++ b/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
@@ -85,7 +85,7 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)
diff --git a/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html b/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html
index 288f07afa1..3305432b6c 100644
--- a/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html
+++ b/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html
@@ -70,7 +70,7 @@ der for å se hva de har.
diff --git a/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html b/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html
index 63770916cc..5dd4bdd998 100644
--- a/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html
+++ b/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html
@@ -62,7 +62,7 @@ Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
diff --git a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
index 4e0055d052..5bdd21ed5c 100644
--- a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
+++ b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
@@ -116,7 +116,7 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
diff --git a/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html b/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html
index 6602b91bb8..6fe7306150 100644
--- a/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html
+++ b/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html
@@ -56,7 +56,7 @@ meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
diff --git a/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html b/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html
index 8b619106f4..f62b8f92cf 100644
--- a/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html
+++ b/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html
@@ -57,7 +57,7 @@ med dem. Dette blir bra.
diff --git a/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html b/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
index d425f159f9..65e266a77b 100644
--- a/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
+++ b/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
@@ -55,7 +55,7 @@ og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
diff --git a/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html b/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
index 3296c4ddcc..267a143d82 100644
--- a/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
+++ b/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
@@ -47,7 +47,7 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
diff --git a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
index 6c6ac83084..9ed645d4ff 100644
--- a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
+++ b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
@@ -78,7 +78,7 @@ NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
diff --git a/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html b/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html
index f8db2bb83b..e162ec65fa 100644
--- a/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html
+++ b/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html
@@ -104,7 +104,7 @@ til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
diff --git a/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html b/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
index b63641753d..7e5315e945 100644
--- a/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
+++ b/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
@@ -137,7 +137,7 @@ av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
diff --git a/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html b/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
index cf5d2747d4..fb942f3bea 100644
--- a/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
+++ b/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
@@ -112,7 +112,7 @@ at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
diff --git a/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html b/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
index a46a756b83..2ef6d33759 100644
--- a/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
+++ b/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
@@ -67,7 +67,7 @@ liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
diff --git a/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html b/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
index 5c6f05b1d5..a3db17059e 100644
--- a/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
+++ b/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
@@ -47,7 +47,7 @@ bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
diff --git a/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html b/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
index 888aeb77e9..e8bf8319cb 100644
--- a/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
+++ b/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
@@ -113,7 +113,7 @@ personal home page over at redhat.com.
diff --git a/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html b/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
index df52022b26..9a5c2a4154 100644
--- a/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
+++ b/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
@@ -288,7 +288,7 @@ skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.
diff --git a/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html b/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
index 1c865f3ec8..033e98fa7c 100644
--- a/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
+++ b/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
@@ -63,7 +63,7 @@ publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
diff --git a/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html b/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
index 030d27fc00..aedff4d357 100644
--- a/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
+++ b/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
@@ -192,7 +192,7 @@ see if they are free and open standards.
diff --git a/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html b/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
index e63672e5a2..fa94aab9d4 100644
--- a/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
+++ b/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
@@ -62,7 +62,7 @@ but I am pretty sure that waiting for each other is not it.
diff --git a/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html b/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
index 0ab063d8da..39458bc5ed 100644
--- a/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
+++ b/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
@@ -75,7 +75,7 @@ up in a few days.
diff --git a/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html b/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
index 95c78d390f..f7c7035f38 100644
--- a/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
+++ b/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
@@ -55,7 +55,7 @@ Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
diff --git a/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html b/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
index 7cccd2d2b7..db97f6894f 100644
--- a/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
+++ b/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
@@ -69,7 +69,7 @@ changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
diff --git a/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html b/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
index c8f6bdb21f..7f83dccaad 100644
--- a/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
+++ b/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
@@ -476,7 +476,7 @@ the upgrade, but hope those that do can have a look.
diff --git a/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html b/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
index b83d32e7a7..8170f899bd 100644
--- a/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
+++ b/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
@@ -68,7 +68,7 @@ inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
diff --git a/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html b/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
index 8d9b8ac561..cf50363a51 100644
--- a/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
+++ b/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
@@ -93,7 +93,7 @@ ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
diff --git a/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html b/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html
index aca06c28ce..21f54834ee 100644
--- a/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html
+++ b/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html
@@ -95,7 +95,7 @@ får snart se om det stemmer.
diff --git a/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html b/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
index 532275b17f..e52ab8495c 100644
--- a/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
+++ b/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
@@ -69,7 +69,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html b/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
index 2ecfcdd98f..f9fa3eb579 100644
--- a/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
+++ b/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
@@ -111,7 +111,7 @@ seem to work just fine.
diff --git a/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html b/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
index 845b3e3b3d..1c9b50a35f 100644
--- a/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
+++ b/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
@@ -87,7 +87,7 @@ those that want to check back later to find it.
diff --git a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
index 7a67ddb707..c9d7615431 100644
--- a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
+++ b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
@@ -52,7 +52,7 @@ nå får vi se om noen er enig.
diff --git a/blog/Officeshots_still_going_strong.html b/blog/Officeshots_still_going_strong.html
index c494ad9497..f2c89f2557 100644
--- a/blog/Officeshots_still_going_strong.html
+++ b/blog/Officeshots_still_going_strong.html
@@ -52,7 +52,7 @@ got such a great test tool available.
diff --git a/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html b/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
index a73152916a..ce18eb25a6 100644
--- a/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
+++ b/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
@@ -67,7 +67,7 @@ Resten er historie. :)
diff --git a/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html b/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
index 3e659ae3af..c7ea94f543 100644
--- a/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
+++ b/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
@@ -65,7 +65,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html b/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
index e8776e2dd5..3e976e18db 100644
--- a/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
+++ b/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
@@ -78,7 +78,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html b/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
index a63f162142..422ff367ba 100644
--- a/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
+++ b/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
@@ -74,7 +74,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html b/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
index eaab93264c..0093c3c0b6 100644
--- a/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
+++ b/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
@@ -81,7 +81,7 @@ project gets, the more features it can develop using these funds.
diff --git a/blog/Radiomerking_med_RFID.html b/blog/Radiomerking_med_RFID.html
index 08461310c2..e764e64ce9 100644
--- a/blog/Radiomerking_med_RFID.html
+++ b/blog/Radiomerking_med_RFID.html
@@ -88,7 +88,7 @@ mer om de nye biometriske passene.
diff --git a/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html b/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
index 1d8658b821..5a9268a426 100644
--- a/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
+++ b/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
@@ -68,7 +68,7 @@ høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.
diff --git a/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html b/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html
index 5f6cdae30c..f62414babb 100644
--- a/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html
+++ b/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html
@@ -92,7 +92,7 @@ kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
diff --git a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
index f41e1940a0..3024740114 100644
--- a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
+++ b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
@@ -48,7 +48,7 @@ lenge alt er klart til Go Open
diff --git a/blog/Robot__reis_deg___.html b/blog/Robot__reis_deg___.html
index 70f820dc46..625e200d8c 100644
--- a/blog/Robot__reis_deg___.html
+++ b/blog/Robot__reis_deg___.html
@@ -77,7 +77,7 @@ der hvis du er nysgjerrig.
diff --git a/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html b/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
index a1f192b432..b3e6ca4b03 100644
--- a/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
+++ b/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
@@ -92,7 +92,7 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
diff --git a/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html b/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
index 5bc0a9555a..f8317b6e99 100644
--- a/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
+++ b/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
@@ -68,7 +68,7 @@ en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
index d1ef5aa1df..0a75fe08e4 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
@@ -117,7 +117,7 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html b/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
index af498fd892..947cce12d5 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
@@ -130,7 +130,7 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
Denne gang har jeg fått tak i en gammel unix-mann som har flyttet
-til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
-Skolelinux-oppsettet i Florø.
+
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
@@ -138,10 +140,10 @@ dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
-"Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
-Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt."
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
diff --git a/blog/Software_updates_2010_10_24.html b/blog/Software_updates_2010_10_24.html
index b18294aed2..cbb61deb10 100644
--- a/blog/Software_updates_2010_10_24.html
+++ b/blog/Software_updates_2010_10_24.html
@@ -69,7 +69,7 @@ clients to get a Linux desktop on request.
diff --git a/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html b/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
index 8a01fe2078..a5155a6f2d 100644
--- a/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
+++ b/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
@@ -115,7 +115,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html b/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
index dae6c51e6d..978ce32ca2 100644
--- a/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
+++ b/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
@@ -64,7 +64,7 @@ application that do not use open network protocol or open formats.
diff --git a/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html b/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
index 522436cac8..efcffe06cc 100644
--- a/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
+++ b/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
@@ -66,7 +66,7 @@ lar en bidra med teksting via en nettleser.
diff --git a/blog/Taking_over_sysvinit_development.html b/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
index ca83fe6950..7ca7220021 100644
--- a/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
+++ b/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
@@ -61,7 +61,7 @@ distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
diff --git a/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html b/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
index 1f92720b69..97e71136e7 100644
--- a/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
+++ b/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
@@ -79,7 +79,7 @@ Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.
diff --git a/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html b/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
index 7ddbf9897f..1ca425bf7f 100644
--- a/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
+++ b/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
@@ -262,7 +262,7 @@ script so useful that he created a GIT repository and stored it in
diff --git a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
index a0e44778db..16e940c27b 100644
--- a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
+++ b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
@@ -57,7 +57,7 @@ be the only one fitting our needs. :/
diff --git a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
index 78224e2c86..1025d7cc0e 100644
--- a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
+++ b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
@@ -107,7 +107,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
diff --git a/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html b/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
index 0a3ee076d6..456a9460ca 100644
--- a/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
+++ b/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
@@ -60,7 +60,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
index 4bc20b66fb..b6fac68279 100644
--- a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
+++ b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
@@ -81,7 +81,7 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
diff --git a/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html b/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
index 70fe62252f..90607d9b7d 100644
--- a/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
+++ b/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
@@ -70,7 +70,7 @@ what is going on.
diff --git a/blog/archive/2008/11/index.html b/blog/archive/2008/11/index.html
index 1185bc9f07..60de840819 100644
--- a/blog/archive/2008/11/index.html
+++ b/blog/archive/2008/11/index.html
@@ -202,7 +202,7 @@ lenge alt er klart til Go Open
diff --git a/blog/archive/2009/03/index.html b/blog/archive/2009/03/index.html
index e58a69306b..bdaeb2c971 100644
--- a/blog/archive/2009/03/index.html
+++ b/blog/archive/2009/03/index.html
@@ -702,7 +702,7 @@ application that do not use open network protocol or open formats.
diff --git a/blog/archive/2009/08/index.html b/blog/archive/2009/08/index.html
index bacedcd1fe..581f225326 100644
--- a/blog/archive/2009/08/index.html
+++ b/blog/archive/2009/08/index.html
@@ -215,7 +215,7 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
diff --git a/blog/archive/2010/02/index.html b/blog/archive/2010/02/index.html
index 6ef01ff767..fd895df633 100644
--- a/blog/archive/2010/02/index.html
+++ b/blog/archive/2010/02/index.html
@@ -68,7 +68,7 @@ and have just a few weeks or months to make it happen.
diff --git a/blog/archive/2010/05/index.html b/blog/archive/2010/05/index.html
index a2ac91c662..3379d403be 100644
--- a/blog/archive/2010/05/index.html
+++ b/blog/archive/2010/05/index.html
@@ -603,7 +603,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/archive/2010/06/index.html b/blog/archive/2010/06/index.html
index 023c2e3fde..ad1001adca 100644
--- a/blog/archive/2010/06/index.html
+++ b/blog/archive/2010/06/index.html
@@ -1002,7 +1002,7 @@ changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
diff --git a/blog/archive/2010/08/index.html b/blog/archive/2010/08/index.html
index 781cfe83f4..456c20353c 100644
--- a/blog/archive/2010/08/index.html
+++ b/blog/archive/2010/08/index.html
@@ -1020,7 +1020,7 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
diff --git a/blog/archive/2010/09/index.html b/blog/archive/2010/09/index.html
index 7e187aab81..8896e5b9c4 100644
--- a/blog/archive/2010/09/index.html
+++ b/blog/archive/2010/09/index.html
@@ -411,7 +411,7 @@ eller bare ser meg om etter alternativer.
diff --git a/blog/archive/2010/12/index.html b/blog/archive/2010/12/index.html
index 07f31a3d8c..433fb067b9 100644
--- a/blog/archive/2010/12/index.html
+++ b/blog/archive/2010/12/index.html
@@ -1209,7 +1209,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/archive/2011/01/01.rss b/blog/archive/2011/01/01.rss
index c22edfb413..d3506f0778 100644
--- a/blog/archive/2011/01/01.rss
+++ b/blog/archive/2011/01/01.rss
@@ -997,5 +997,138 @@ i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100
+
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+
+
diff --git a/blog/archive/2011/01/index.html b/blog/archive/2011/01/index.html
index b2ec9c995b..5adfea80e9 100644
--- a/blog/archive/2011/01/index.html
+++ b/blog/archive/2011/01/index.html
@@ -1167,6 +1167,152 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
+
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.
+
+
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.
+
+
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
+
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+
+
+
+
Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+
Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+
Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+
+
+
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+
+
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.
+
+
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.
+
+
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
+
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+
+
+
+
Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+
Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+
Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+
+
+
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+
+
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)
-
-
Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.
Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)
diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 9efafd899d..8f4c3eb6e6 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,139 @@
http://people.skolelinux.org/pere/blog/
+
+ Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100
+
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+
+
Masteroppgave fra UiO om RFID-sikkerhet
http://people.skolelinux.org/pere/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
@@ -672,51 +805,5 @@ mer.</p>
-
- Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvordan_kringkaster_T_banen_i_Oslo_sine_overv__kningskamerasignaler_.html
- Wed, 5 Jan 2011 18:30:00 +0100
-
-<p>Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner,
-dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500
-MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser
-signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se
-hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som
-kameraet tar opp. :)</p>
-
-<p>Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens
-overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart
-trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn
-signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere
-titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å
-se hva det er som sendes ut.</p>
-
-<p>Boksen hadde følgende tekst:</p>
-
-<blockquote><pre>
-SupraLink
-Outdoor Transmitter 5.8 GHz
-
-default channel [ ]
- identity code [ ]
-
-VTQ Videotronik
-06268 Querfurt
-<a href="http://www.vtq.de/">www.vtq.de</a>
-Made in Germany
-
-AC 230V [strekkode]
-max 10W 84230936
-</pre></blockquote>
-
-<p>Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden
-sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor
-min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8
-GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en
-kraftigere scanner. :)</p>
-
-
-
diff --git a/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html b/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
index 1fe9fcd1c7..1d2b618f5c 100644
--- a/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
+++ b/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
@@ -53,7 +53,7 @@ and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
diff --git a/blog/tags/bitcoin/index.html b/blog/tags/bitcoin/index.html
index 448cc1f62d..b5f62ec802 100644
--- a/blog/tags/bitcoin/index.html
+++ b/blog/tags/bitcoin/index.html
@@ -196,7 +196,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/tags/debian edu/debian edu.rss b/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
index e0792f3fc8..d0c954f007 100644
--- a/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
+++ b/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
@@ -4547,5 +4547,138 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100
+
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/debian edu/index.html b/blog/tags/debian edu/index.html
index cf1be0d557..8cbf18928b 100644
--- a/blog/tags/debian edu/index.html
+++ b/blog/tags/debian edu/index.html
@@ -5297,6 +5297,152 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
+ Tags: debian edu, intervju, norsk.
+
+
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.
+
+
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.
+
+
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
+
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+
+
+
+
Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+
Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+
Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+
+
+
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+
+
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
diff --git a/blog/tags/digistan/index.html b/blog/tags/digistan/index.html
index 9533f13d6c..7af7e40525 100644
--- a/blog/tags/digistan/index.html
+++ b/blog/tags/digistan/index.html
@@ -1008,7 +1008,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/tags/fiksgatami/index.html b/blog/tags/fiksgatami/index.html
index de2d3f44c7..2b758190b1 100644
--- a/blog/tags/fiksgatami/index.html
+++ b/blog/tags/fiksgatami/index.html
@@ -74,7 +74,7 @@ med dem. Dette blir bra.
diff --git a/blog/tags/fildeling/index.html b/blog/tags/fildeling/index.html
index b150835acf..428a17df5a 100644
--- a/blog/tags/fildeling/index.html
+++ b/blog/tags/fildeling/index.html
@@ -588,7 +588,7 @@ til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.
+
+
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.
+
+
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
+
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+
+
+
+
Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+
Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+
Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+
+
+
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+
+
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
diff --git a/blog/tags/intervju/intervju.rss b/blog/tags/intervju/intervju.rss
index 418f2dbd5a..d09d64bba8 100644
--- a/blog/tags/intervju/intervju.rss
+++ b/blog/tags/intervju/intervju.rss
@@ -265,5 +265,138 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100
+
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/kart/index.html b/blog/tags/kart/index.html
index 011bf9bf53..8e2b202336 100644
--- a/blog/tags/kart/index.html
+++ b/blog/tags/kart/index.html
@@ -298,7 +298,7 @@ dermed være noe for enhver smak.
diff --git a/blog/tags/multimedia/index.html b/blog/tags/multimedia/index.html
index f9390878f2..d60c551636 100644
--- a/blog/tags/multimedia/index.html
+++ b/blog/tags/multimedia/index.html
@@ -750,7 +750,7 @@ what is going on.
diff --git a/blog/tags/norsk/index.html b/blog/tags/norsk/index.html
index cda5d9bef0..7dfecc39db 100644
--- a/blog/tags/norsk/index.html
+++ b/blog/tags/norsk/index.html
@@ -6053,6 +6053,152 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+Skolelinux-oppsettet i
+Florø.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.
+
+
Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.
+
+
Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+
+
Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+
+
+
+
Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+
Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+
Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+
+
+
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+
+
Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
diff --git a/blog/tags/norsk/norsk.rss b/blog/tags/norsk/norsk.rss
index 1109857046..95aa975c87 100644
--- a/blog/tags/norsk/norsk.rss
+++ b/blog/tags/norsk/norsk.rss
@@ -4688,5 +4688,138 @@ i 2007</a>. Det er i dag mulig å klone slike kort.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Sturle Sunde
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+ Wed, 19 Jan 2011 12:00:00 +0100
+
+<p>Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter
+mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har
+flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-oppsettet i
+Florø.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv,
+vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved
+skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med
+Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med
+unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved
+Universitetet i Oslo.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i
+alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var
+først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for
+Skulelinux for alvor.</p>
+
+<p>Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune,
+levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere
+ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger
+tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei
+fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i
+kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt
+Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan
+fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar
+utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt
+justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var
+den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar.
+Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar
+framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre
+fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi
+skulle få levert med Skulelinux.</p>
+
+<p>Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå
+januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier
+dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.</p>
+
+<p>Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe
+på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare
+og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux
+kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner
+samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje
+på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.</p>
+
+<ul>
+
+<li>Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge
+tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar
+og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar,
+og det er lett å utvide med fleire.
+
+<li>Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt
+nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert
+lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode
+halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er
+heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje
+krav til kraftigare tenar heller.
+
+<li>Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er
+der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med
+elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å
+øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve.
+
+</ul>
+
+<p>Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut
+av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei
+god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og
+kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg
+viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse
+Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre
+installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det
+heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular
+med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet,
+samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal
+og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både
+Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet
+som passar best til kvar del av jobben.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som
+manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje
+har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å
+gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det
+enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med
+lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for
+desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.</p>
+
+<p>Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre
+profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert
+innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod.
+Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både
+regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er
+vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje
+Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei
+store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden?
+Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både
+dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i
+ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til
+ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med
+nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell:
+«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for
+det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å
+hjelpe deg. MÃ¥lgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha.
+Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/nuug/index.html b/blog/tags/nuug/index.html
index 99f7feb35d..95aef8ab18 100644
--- a/blog/tags/nuug/index.html
+++ b/blog/tags/nuug/index.html
@@ -7278,7 +7278,7 @@ provided by external plugins like the Flash plugins.
diff --git a/blog/tags/opphavsrett/index.html b/blog/tags/opphavsrett/index.html
index 54a7e72e2f..5ae492f61b 100644
--- a/blog/tags/opphavsrett/index.html
+++ b/blog/tags/opphavsrett/index.html
@@ -1135,7 +1135,7 @@ til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
diff --git a/blog/tags/personvern/index.html b/blog/tags/personvern/index.html
index 04a89c0424..0c67d92580 100644
--- a/blog/tags/personvern/index.html
+++ b/blog/tags/personvern/index.html
@@ -2063,7 +2063,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/tags/rfid/index.html b/blog/tags/rfid/index.html
index 663d4b9327..0529ce58c3 100644
--- a/blog/tags/rfid/index.html
+++ b/blog/tags/rfid/index.html
@@ -157,7 +157,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/tags/sikkerhet/index.html b/blog/tags/sikkerhet/index.html
index d1063c6254..2825edee2d 100644
--- a/blog/tags/sikkerhet/index.html
+++ b/blog/tags/sikkerhet/index.html
@@ -1440,7 +1440,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/tags/vitenskap/index.html b/blog/tags/vitenskap/index.html
index fb62655da4..978871f4cf 100644
--- a/blog/tags/vitenskap/index.html
+++ b/blog/tags/vitenskap/index.html
@@ -124,7 +124,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
diff --git a/blog/tags/web/index.html b/blog/tags/web/index.html
index 0cd8c2a8e1..eb803e244a 100644
--- a/blog/tags/web/index.html
+++ b/blog/tags/web/index.html
@@ -912,7 +912,7 @@ what is going on.