-
Neste mann ut er styremedlem i
-FRISK og mangeårig
+
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+FRISK og mangeårig
bidragsyter i
Skolelinux-prosjektet.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
eg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
-daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
-bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
-jeg har noe å bidra med.
+
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
-hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
-opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
-skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
-IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
-Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
-klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
-på skolene, kun med kostnaden til servere.
+
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
-er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
maskinvare for god ytelse.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
-litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
-Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
distribusjoner i tillegg?
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
Oi, det er ikke lite. Det jeg kommer på i farta. Jeg bruker Linux
-og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, Chromium,
-Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. Telefonen min
-er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, OI Shopping
-list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb bruker jeg
-JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og
+
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og
boost-bibliotekene for C++.
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
-fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
-fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
-elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
-ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
-konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
-utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
av.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
index 21902e8e28..ba112d5209 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
@@ -105,7 +105,7 @@ få mest mulig læring for pengene man har.
+
+
+ 2011-04-10 11:00
+
+
+
+
+
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+FRISK og mangeårig
+bidragsyter i
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
+klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+maskinvare for god ytelse.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+distribusjoner i tillegg?
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og
+boost-bibliotekene for C++.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
+uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
+ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+av.
+
+
+
+
+
+
+
2011-04-10 11:00
+
+
Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i
+FRISK og mangeårig
+bidragsyter i
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til
+daglig. PÃ¥ fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og
+bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og
+jeg har noe å bidra med.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg
+hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet
+opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen
+skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt
+IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre
+Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte
+klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler
+på skolene, kun med kostnaden til servere.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall
+klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det
+er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny
+maskinvare for god ytelse.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad
+installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt
+litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser.
+Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre
+distribusjoner i tillegg?
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker
+Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird,
+Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi.
+Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail,
+OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. PÃ¥ jobb
+bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF, Qt, Maven, og
+boost-bibliotekene for C++.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov,
+fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte
+lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den
+fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos
+elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing,
+bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare
+uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet,
+ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn
+konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til
+utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede
+av.
+
+
+
+
-
-
2011-02-27 12:50
-
-
En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og
-i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger,
-FRISK, er neste
-intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik
-skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell
-utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for
-lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
-
-
Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den
-5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte
-slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet
-gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
-
-
Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver
-i IKT arbeidet ved skolen.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble
-det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved
-alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med
-Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle
-etc.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og
-produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at
-skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig
-for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge
-læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom
-Skolelinux.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan
-drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en
-ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på
-Linux.
-
-
Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle
-programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er
-plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også
-departement en jobb å gjøre.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla),
-VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra,
-Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy)
-og Joomla som hjemmeside.
-
-
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard
-installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns
-også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk
-er en god strategi å bruke.
-
-
-
-