En ting +Skolelinux-prosjektet har +hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er +stillbildeanimasjonssystemet +Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste +månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i +FRiSK testet hva en +kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med +skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han +om et intervju.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer +dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for +data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid +vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er +det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært +interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør +studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling +av store systemer.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først +når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for +prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine +hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og +jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en +Raspberry PI. Altså en +ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med +vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye +forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan +operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe +problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en +vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var +altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble +videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk +diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig +løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere +Raspian. Dette er et +operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin +maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det +å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et +fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første +omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter +Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i +gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, +alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med +resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak +maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på +den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og +kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at +datamaskinen er egnet for enkle oppgaver. + +
Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik +løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn +Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å +installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest +sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.
+ +Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi +fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse +med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og +3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt +BerryTerminal for å få til +dette.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor +fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og +vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet +med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen +så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet +hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de +nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i +tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en +så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri +og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv +om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i +like stor grad som for eksempel +Ubuntu sine sider. Deres side +tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert +emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser +det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med +Skolelinux-prosjektet.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media +sentersystemet XBMC. Det enorme +samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som +dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med +tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller +scripts.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er +markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn +i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe +annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr +en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer +eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk +ansvarlige får teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det +i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere +prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket +betraktelig.
+