From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
Date: Fri, 24 May 2013 19:19:51 +0000 (+0000)
Subject: Nytt intervju.
X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/aeb351d1040a477921de65d7e6eeb54cb859999e?ds=inline

Nytt intervju.
---

diff --git a/blog/data/2013-05-24-skolelinux-nirosan-thiyagalingam.txt b/blog/data/2013-05-24-skolelinux-nirosan-thiyagalingam.txt
new file mode 100644
index 0000000000..5146d2f7ce
--- /dev/null
+++ b/blog/data/2013-05-24-skolelinux-nirosan-thiyagalingam.txt
@@ -0,0 +1,116 @@
+Title: Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
+Tags: norsk, debian edu, intervju
+Date: 2013-05-24 21:30
+
+<p>En ting
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet</a> har
+hatt mye glede av er studentprosjekter.  F.eks.  er
+<a href="http://linuxstopmotion.org/">stillbildeanimasjonssystemet
+Stopmotion</a> resultat av et studentprosjekt i Skolelinux.  De siste
+månedene har en flittig student testet hva en kan få til med en
+datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med skjerm, tastatur og
+mus) når det brukes i Skolelinux.  Jeg spurte han om et intervju.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
+dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
+data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
+vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
+det alltid noe nytt å lære.  Noe som igjen har gjort det svært
+interessant å følge med på utviklingen.  Jeg valgte dataingeniør
+studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
+av store systemer.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
+når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
+prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
+hjemmesider.  Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
+jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
+<a href="http://www.raspberrypi.org">Raspberry PI</a>.  Altså en
+ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
+vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
+forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
+operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
+problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
+vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
+altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
+videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
+diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
+løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
+<a href="http://www.raspbian.org/">Raspian</a>. Dette er et
+operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
+maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
+å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
+fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
+omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
+Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
+gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
+alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
+resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
+maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
+den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
+kontorprogrammer fungerer godt.  Det kan derfor konkluderes med at
+datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
+
+<p>Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
+løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
+Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
+installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
+sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.</p>
+
+<p>Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
+fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
+med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
+3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
+<a href="http://www.berryterminal.com/">BerryTerminal</a> for å få til
+dette.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
+fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
+vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
+med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
+så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
+hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
+nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
+tillegg til organisasjoner kan klare seg med.  At prosjektet tilbyr en
+så komplett løsning er en kjempefordel.  Installasjonen er knirkefri
+og det er svært enkelt å installere og komme i gang.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
+om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
+like stor grad som for eksempel
+<a href="http://www.ubuntu.com">Ubuntu</a> sine sider.  Deres side
+tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
+emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
+det.  Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
+Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
+sentersystemet <a href="http://xbmc.org/">XBMC</a>. Det enorme
+samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
+dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
+tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
+scripts.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
+markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
+i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
+annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
+en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
+eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
+ansvarlige får teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
+i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
+prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
+betraktelig.</p>