From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
Date: Wed, 15 Nov 2023 08:16:34 +0000 (+0100)
Subject: Gjør interne lenker mer unike og oppdater publiseringstidspunkt.
X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/8f97879ff3cd6c0e4c0847cb44d58c7f564d4182?ds=inline

Gjør interne lenker mer unike og oppdater publiseringstidspunkt.
---

diff --git a/blog/data/2023-11-15-tegnsett-aksess.txt b/blog/data/2023-11-15-tegnsett-aksess.txt
index 6a0fe4280b..e1d280a251 100644
--- a/blog/data/2023-11-15-tegnsett-aksess.txt
+++ b/blog/data/2023-11-15-tegnsett-aksess.txt
@@ -1,6 +1,6 @@
 Title: «Når «på» blir «pÃ¥»: Et reservoar av tegn sett fra depotet» i tidsskriftet Aksess
 Tags: norsk, noark5, standard
-Date: 2023-11-15 10:00
+Date: 2023-11-15 09:20
 
 <p>For noen uker siden skrev en kamerat og meg
 <a href="https://www.aksess-tidsskrift.no/fordypning/175530">en
@@ -29,7 +29,7 @@ har vært preget av rot.  Noen husker kanskje tilbake til en tid der
 bokstavene æ, ø og å ofte var ødelagt i e-poster – et klassisk
 eksempel på tegnsettproblemstilling.</p>
 
-<p id="_nå_og_før"><strong>«Nå» og «før»</strong></p>
+<p id="tegnsett_access_nå_og_før"><strong>«Nå» og «før»</strong></p>
 
 <p>Tid er et skjult problem for depot fordi vi danner dokumentasjon i
 en kontekst som er preget av å være «nå».  Vår forståelse av verden og
@@ -54,7 +54,7 @@ mellom datasystemer.</p>
 <p>Tegnsettproblemstillingen er satt sammen av fire fasetter;
 repertoar, representasjon, koding og uttegning.</p>
 
-<p id="_repertoarer"><strong>Repertoarer</strong></p>
+<p id="tegnsett_access_repertoarer"><strong>Repertoarer</strong></p>
 
 <p>Repertoar er en samling med tegn og symboler som kan
 representeres. Tenk norsk alfabet eller japanske piktogrammer, men
@@ -85,7 +85,7 @@ skrifttyper har også informasjon om repertoar, men det finnes
 skrifttyper som kun kobler mellom tallkode og uttegning, uten å
 fortelle noe om hvordan tallkodene egentlig skal tolkes.</p>
 
-<p id="_fra_ascii_til_iso_8859"><strong>Fra ASCII til ISO-8859</strong></p>
+<p id="tegnsett_access_fra_ascii_til_iso_8859"><strong>Fra ASCII til ISO-8859</strong></p>
 
 <p>Vi begynner historien med ASCII (American Standard Code for
 Information Interchange) som har en historie som spores tilbake til
@@ -249,7 +249,7 @@ tegnsett.</p>
 
 <caption>Tabell 3. Viser tolkning av verdiene som er tilegnet de
 norske symbolene i ISO-8859-1 i de andre ISO 8859-variatene. Merk
-ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.<sup>[<a id="_footnoteref_1" href="#_footnotedef_1" title="View footnote.">1</a>]</sup></caption>
+ISO-8859-12 ikke finnes da arbeidet ble avsluttet.<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_1" href="#tegnsett_access_footnotedef_1" title="View footnote.">1</a>]</sup></caption>
 
 <tbody>
 <tr>
@@ -402,7 +402,7 @@ kompatibel med ISO-8859-1, men hadde byttet ut plassene fra 127 til
 har vært i bruk, og hvor vellykket konvertering mellom tegnsett har
 vært.</p>
 
-<p id="_unicode_som_løsning"><strong>Unicode som løsning</strong></p>
+<p id="tegnsett_access_unicode_som_løsning"><strong>Unicode som løsning</strong></p>
 
 <p>Tegnsettforvirring ble etter hvert et irritasjonsmoment og
 samvirkeproblem. Ofte fikk man en e-post der æøå var erstattet av rare
@@ -420,7 +420,7 @@ har i Unicode-katalogen. Her finner vi tegn brukt av både levende og
 døde språk, konstruerte språk, tekniske symboler, morsomme tegninger
 (såkalte emojier) og tegn ingen vet hva betyr eller skal brukes
 til. Et morsomt eksempel er i nettartikkelen: U+237C ⍼ RIGHT ANGLE
-WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.<sup>[<a id="_footnoteref_2" href="#_footnotedef_2" title="View footnote.">2</a>]</sup></p>
+WITH DOWNWARDS ZIGZAG ARROW, av Jonathan Chan.<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_2" href="#tegnsett_access_footnotedef_2" title="View footnote.">2</a>]</sup></p>
 
 <p>Sammen med Unicode kom det tre måter å kode disse tallene på; UTF-8,
 UTF-16 og UTF-32. Av datatekniske årsaker er UTF-8 mye brukt, spesielt
@@ -437,10 +437,10 @@ gyldig bruk av Unicode, selv om det er tradisjon for å foretrekke å
 «normalisere» kombinasjoner som enkelttegn der det er mulig, nettopp
 for å forenkle søk.</p>
 
-<p id="_bare_unicode_fremover"><strong>Bare Unicode fremover</strong></p>
+<p id="tegnsett_access_bare_unicode_fremover"><strong>Bare Unicode fremover</strong></p>
 
 <p>Forvaltningens bruk av tegnsett er regulert i Forskrift om
-IT-standarder i offentlig forvaltning<sup>[<a id="_footnoteref_3" href="#_footnotedef_3" title="View footnote.">3</a>]</sup>. Her står det: «Ved all
+IT-standarder i offentlig forvaltning<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_3" href="#tegnsett_access_footnotedef_3" title="View footnote.">3</a>]</sup>. Her står det: «Ved all
 utveksling av informasjon mellom forvaltningsorganer og fra
 forvaltningsorgan til innbyggere og næringsliv skal tegnsettstandarden
 ISO/IEC 10646 representert ved UTF8 benyttes.»  Det er forskjellige
@@ -494,7 +494,7 @@ som ble brukt. Et eksempel på dette er €-symbolet, som kom først etter
 at ISO-8859-1 var tatt i bruk. Det kan bli en utfordring for et
 depotarkiv, men så lenge det er kjent hvilket tegnsett var i bruk, så
 bør det gå bra.  Riksarkivarens
-forskrift<sup>[<a id="_footnoteref_4" href="#_footnotedef_4" title="View footnote.">4</a>]</sup>
+forskrift<sup>[<a id="tegnsett_access_footnoteref_4" href="#tegnsett_access_footnotedef_4" title="View footnote.">4</a>]</sup>
 formaliserer dette ved å kreve følgende:</p>
 
 <blockquote>
@@ -517,7 +517,7 @@ formaliserer dette ved å kreve følgende:</p>
 </ol>
 </blockquote>
 
-<p id="_ditt_ansvar"><strong>Ditt ansvar</strong></p>
+<p id="tegnsett_access_ditt_ansvar"><strong>Ditt ansvar</strong></p>
 
 <p>På mange måter burde ikke tegnsett være et problem i 2023, men sånn er
 det nok ikke. Land som har oppgradert til UTF-8 som primærtegnsett for
@@ -537,13 +537,13 @@ være UTF-8 for alle nye systemer.</p>
 
 <hr>
 
-<p id="_footnotedef_1"><a href="#_footnoteref_1">1</a>. Tegnsettkilde <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859">https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859</a></p>
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_1"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_1">1</a>. Tegnsettkilde <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859">https://en.wikipedia.org/wiki/ISO/IEC_8859</a></p>
 
-<p id="_footnotedef_2"><a href="#_footnoteref_2">2</a>. <a href="https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html">https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html</a></p>
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_2"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_2">2</a>. <a href="https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html">https://ionathan.ch/2022/04/09/angzarr.html</a></p>
 
-<p id="_footnotedef_3"><a href="#_footnoteref_3">3</a>. <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78</a></p>
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_3"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_3">3</a>. <a href="https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78">https://lovdata.no/dokument/SF/forskrift/2013-04-05-959/%C2%A78#%C2%A78</a></p>
 
-<p id="_footnotedef_4"><a href="#_footnoteref_4">4</a>. <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11">https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11</a></p>
+<p id="tegnsett_access_footnotedef_4"><a href="#tegnsett_access_footnoteref_4">4</a>. <a href="https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11">https://lovdata.no/forskrift/2017-12-19-2286/§5-11</a></p>
 
 </blockquote>