From: Petter Reinholdtsen Date: Fri, 17 Feb 2012 21:30:48 +0000 (+0000) Subject: First draft. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/8394bc2fe3e6c096f1d2d3396c0ec3294d245085?ds=inline First draft. --- diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html b/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html new file mode 100644 index 0000000000..c27bd02085 --- /dev/null +++ b/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html @@ -0,0 +1,297 @@ + + + + + Petter Reinholdtsen: Skolelinux-intervju: Olav Dahlum + + + + +
+

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +
+ + +
+
Skolelinux-intervju: Olav Dahlum
+
18th February 2012
+

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Olav Dahlum, frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av +fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av +styremedlemmene i FRISK.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice … Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.

+
+ +
Tags: debian edu, intervju, norsk.
+ + +
+ + + + + +

+ Created by Chronicle v4.4 +

+ + + diff --git a/blog/data/2012-02-18-skolelinux-olav-dahlum.txt b/blog/data/2012-02-18-skolelinux-olav-dahlum.txt new file mode 100644 index 0000000000..70d2fd5305 --- /dev/null +++ b/blog/data/2012-02-18-skolelinux-olav-dahlum.txt @@ -0,0 +1,64 @@ +Title: Skolelinux-intervju: Olav Dahlum +Tags: norsk, debian edu, intervju +Date: 2012-02-18 09:30 + +

I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Olav Dahlum, frilans oversetter, tester, prosjektleder og bruker av +fri og åpen programvare som LibreOffice. Jeg er også et av +styremedlemmene i FRISK.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen Åpne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice … Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.