From: Petter Reinholdtsen Date: Fri, 12 Dec 2014 13:39:53 +0000 (+0100) Subject: Generated. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/7fd6772f68dcd2a7c80a6d1205588aebcfd9b402?ds=inline Generated. --- diff --git a/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html b/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html new file mode 100644 index 0000000000..f3adf56215 --- /dev/null +++ b/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html @@ -0,0 +1,452 @@ + + + + + Petter Reinholdtsen: Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927? + + + + + + +
+

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +
+ + +
+
Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927?
+
12th December 2014
+

For noen dager siden +annonserte +Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde +funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn +Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge +nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. +Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt +magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 +minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.

+ +

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at +publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen +har jeg fra Lawrence Lessig og boken +Free Culture, som jeg holder på +å +oversette til norsk:

+ +

+

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i + amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i + biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, + og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden + utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

+ +

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde + kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli + opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men + filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - + så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 + filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar + i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret + eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket + til filmselskapet.

+

+ +

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det +fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av +allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår +felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde +det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme +meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske +vernetiden på +Lovdata +og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra +siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

+ +

+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 + år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk + gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner + i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, + dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden + begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av + disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 + år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de + økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er + utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som + blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved + tilgjengeliggjøring. +

+ +

I følge +nettstedet X er følgende personer gitt æren for denne +kortfilmen:

+ +
+ +
Regissør
+
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
+ +
Animasjon +
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042 +
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 +
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
+ +
Kamera +
Mike Marcus (?-?)
+ +
+ +

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er +ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men +jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her +i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen +rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

+ +

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 +år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter +det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det +offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert +på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

+ +

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere +sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. +Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- +og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk +for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

+
+ +
Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, video.
+ + +
+ + + + + +

+ Created by Chronicle v4.6 +

+ + + diff --git a/blog/archive/2014/12/12.rss b/blog/archive/2014/12/12.rss new file mode 100644 index 0000000000..c67c8b04e8 --- /dev/null +++ b/blog/archive/2014/12/12.rss @@ -0,0 +1,119 @@ + + + + Petter Reinholdtsen - Entries from December 2014 + Entries from December 2014 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + + + Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Opphavsretts_status_for__Empty_Socks__fra_1927_.html + Fri, 12 Dec 2014 14:30:00 +0100 + <p>For noen dager siden +<a href="http://www.nb.no/Hva-skjer/Aktuelt/Nyheter/Tapt-filmskatt-fra-Disney-funnet-i-Nasjonalbiblioteket">annonserte +Nasjonalbiblioteket gladnyheten</a> om at de i sine arkiver hadde +funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn +Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge +nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. +Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt +magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 +minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.</p> + +<p>Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at +publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen +har jeg fra Lawrence Lessig og boken +<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>, som jeg holder på +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">å +oversette til norsk</a>:</p> + +<p><blockquote> +<p>Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i + amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i + biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, + og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden + utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.</p> + +<p>Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde + kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli + opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men + filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - + så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 + filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar + i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret + eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket + til filmselskapet.</p> +</blockquote></p> + +<p>Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det +fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av +allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår +felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde +det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme +meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske +vernetiden på +<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1961-05-12-2">Lovdata</a> +og </a>Wikipedia</A>. Her er et relevant <a +href="https://no.wikipedia.org/wiki/Opphavsrett#Vernetid">utsnitt fra +siden om opphavsrett i den norske Wikipedia</a>:</p> + +<p><blockquote> + Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 + år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk + gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner + i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, + dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden + begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av + disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 + år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de + økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er + utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som + blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved + tilgjengeliggjøring. +</blockquote></p> + +<p><a href="http://www.disneyshorts.org/shorts.aspx?shortID=75">I følge +nettstedet X</a> er følgende personer gitt æren for denne +kortfilmen:</p> + +<dl> + +<dt>Regissør</dt> +<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Walt_Disney">Walt Disney</a> (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037</dd> + +<dt>Animasjon +<dd><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Ub_Iwerks">Ub Iwerks</a> (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042 +<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Rollin_Hamilton">Rollin "Ham" Hamilton</a> (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 +<br><a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Harman_and_Ising">Hugh Harman</a> (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053</dd> + +<dt>Kamera +<dd>Mike Marcus (?-?)</dd> + +</dl> + +<p>Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er +ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men +jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her +i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen +rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.</p> + +<p>Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 +år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter +det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det +offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert +på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.</p> + +<p>Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere +sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. +Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- +og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk +for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.</p> + + + + + diff --git a/blog/archive/2014/12/index.html b/blog/archive/2014/12/index.html new file mode 100644 index 0000000000..7b7a3a91ea --- /dev/null +++ b/blog/archive/2014/12/index.html @@ -0,0 +1,462 @@ + + + + + Petter Reinholdtsen: entries from December 2014 + + + + + + +
+

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +
+ + +

Entries from December 2014.

+ +
+
+ Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927? +
+
+ 12th December 2014 +
+
+

For noen dager siden +annonserte +Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde +funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn +Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge +nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. +Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt +magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 +minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.

+ +

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at +publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen +har jeg fra Lawrence Lessig og boken +Free Culture, som jeg holder på +å +oversette til norsk:

+ +

+

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i + amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i + biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, + og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden + utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

+ +

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde + kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli + opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men + filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - + så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 + filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar + i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret + eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket + til filmselskapet.

+

+ +

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det +fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av +allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår +felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde +det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme +meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske +vernetiden på +Lovdata +og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra +siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:

+ +

+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 + år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk + gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner + i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, + dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden + begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av + disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70 + år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de + økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er + utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som + blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved + tilgjengeliggjøring. +

+ +

I følge +nettstedet X er følgende personer gitt æren for denne +kortfilmen:

+ +
+ +
Regissør
+
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2037
+ +
Animasjon +
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2042 +
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022 +
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2053
+ +
Kamera +
Mike Marcus (?-?)
+ +
+ +

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er +ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men +jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her +i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen +rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

+ +

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126 +år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter +det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det +offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert +på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.

+ +

Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere +sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. +Åndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings- +og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk +for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

+ +
+
+ + + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, video. + + +
+
+
+ +

RSS Feed

+ +

+ Created by Chronicle v4.6 +

+ + +