diff --git a/blog/165_norske_overv__kningskamera_registert_s___langt_i_OpenStreetmap_org.html b/blog/165_norske_overv__kningskamera_registert_s___langt_i_OpenStreetmap_org.html
index dceeaa584c..b3f39f93cf 100644
--- a/blog/165_norske_overv__kningskamera_registert_s___langt_i_OpenStreetmap_org.html
+++ b/blog/165_norske_overv__kningskamera_registert_s___langt_i_OpenStreetmap_org.html
@@ -67,7 +67,7 @@ kontakt slik at jeg kan få med også disse.
diff --git a/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html b/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
index 399475892c..d0588a53fb 100644
--- a/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
+++ b/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
@@ -69,7 +69,7 @@ similar to how they use the Xsession.d framework today.
diff --git a/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html b/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
index 4a47786bd6..3301c4f943 100644
--- a/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
+++ b/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
@@ -80,7 +80,7 @@ kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
diff --git a/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html b/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
index bfe9f9cbc1..adee0fd6b7 100644
--- a/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
+++ b/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
@@ -96,7 +96,7 @@ everything is taken care of.
diff --git a/blog/Avisene_i_endring.html b/blog/Avisene_i_endring.html
index 9c93a79722..8f5ff77916 100644
--- a/blog/Avisene_i_endring.html
+++ b/blog/Avisene_i_endring.html
@@ -57,7 +57,7 @@ eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
diff --git a/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html b/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
index de0e80517a..bc59842922 100644
--- a/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
+++ b/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til____se_hvor_jeg_kj__rer___.html
@@ -83,7 +83,7 @@ eller bare ser meg om etter alternativer.
diff --git a/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html b/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
index 5b58c46fd7..c19f7af4ce 100644
--- a/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
+++ b/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
@@ -150,7 +150,7 @@ script so useful that he created a GIT repository and stored it in
diff --git a/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html b/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
index 86e8490518..c7ac1d73c5 100644
--- a/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
+++ b/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
@@ -125,7 +125,7 @@ background and information on the move it a blog post yesterday.
diff --git a/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html b/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
index b34b242270..fa7007dcba 100644
--- a/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
+++ b/blog/DND_hedrer_overv__kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
@@ -88,7 +88,7 @@ lese alle de tre bøkene.
diff --git a/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html b/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
index 29af7492e8..dc70fd3e75 100644
--- a/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
+++ b/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p___demokratiet.html
@@ -105,7 +105,7 @@ fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
diff --git a/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html b/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html
index 1effbe0c4d..a77083f182 100644
--- a/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html
+++ b/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets___nske_om_GPS_sporing.html
@@ -150,7 +150,7 @@ dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
diff --git a/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html b/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
index 235f330791..c4f38ec7df 100644
--- a/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
+++ b/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
@@ -65,7 +65,7 @@ and have just a few weeks or months to make it happen.
diff --git a/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html b/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
index 8b503c3b71..4f56f35b0f 100644
--- a/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
+++ b/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
@@ -97,7 +97,7 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)
diff --git a/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html b/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
index 9fea180a2d..5c4895d8b3 100644
--- a/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
+++ b/blog/Det_totalit__re_samfunn_kommer_stadig_n__rmere.html
@@ -97,7 +97,7 @@ ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
diff --git a/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html b/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html
index f59a45b17b..8d446e33db 100644
--- a/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html
+++ b/blog/Digitale_b__ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b__r_f___mva_fritak.html
@@ -82,7 +82,7 @@ der for å se hva de har.
diff --git a/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html b/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html
index 1b23472955..fc9f9e1ef8 100644
--- a/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html
+++ b/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til____slutte____kj__pe_musikk.html
@@ -74,7 +74,7 @@ Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
diff --git a/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html b/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
index 0d4ed4c650..0b4536e2f1 100644
--- a/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
+++ b/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
@@ -67,7 +67,7 @@ to have a look. Please send feedback to the
diff --git a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
index 09a88d2a2a..76cda9cb70 100644
--- a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
+++ b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
@@ -128,7 +128,7 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
diff --git a/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html b/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html
index 7ffb88bfce..5682aa4a9a 100644
--- a/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html
+++ b/blog/F__rste_NUUG_fordrag_sendt_p___TV.html
@@ -68,7 +68,7 @@ meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
diff --git a/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html b/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
index e16ebf718c..5c0ba322b0 100644
--- a/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
+++ b/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p___kart.html
@@ -87,7 +87,7 @@ navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
diff --git a/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html b/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html
index aae60b34f3..b9f6a303ed 100644
--- a/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html
+++ b/blog/Fiksgatami_begynner____ta_form.html
@@ -69,7 +69,7 @@ med dem. Dette blir bra.
diff --git a/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html b/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
index 481ca92362..0b29ed7325 100644
--- a/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
+++ b/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
@@ -98,7 +98,7 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
diff --git a/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html b/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
index 9aacba5332..1a71bc1445 100644
--- a/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
+++ b/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
@@ -67,7 +67,7 @@ og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
diff --git a/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html b/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
index badf4097d0..8f1bff365e 100644
--- a/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
+++ b/blog/Forslag_i_stortinget_om____stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
@@ -59,7 +59,7 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
diff --git a/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html b/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html
index 2b4cc31500..58e3d95e76 100644
--- a/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html
+++ b/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html
@@ -61,7 +61,7 @@ the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
diff --git a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
index e5a7915615..bfd90520dd 100644
--- a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
+++ b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr__det.html
@@ -90,7 +90,7 @@ NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
diff --git a/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html b/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html
index 1812793a4c..65e1444cdb 100644
--- a/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html
+++ b/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p___Norsk_.html
@@ -116,7 +116,7 @@ til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
diff --git a/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html b/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
index ee1f1e2dd0..21e8a7fb66 100644
--- a/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
+++ b/blog/Hva_er_egentlig_en___pen_standard_.html
@@ -149,7 +149,7 @@ av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
diff --git a/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html b/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
index 5d6401fbf1..afa07c1456 100644
--- a/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
+++ b/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
@@ -124,7 +124,7 @@ at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
diff --git a/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html b/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
index d75a72811a..60dccb859d 100644
--- a/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
+++ b/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
@@ -79,7 +79,7 @@ liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
diff --git a/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html b/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
index e649c66fe7..2cd10687b1 100644
--- a/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
+++ b/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
@@ -59,7 +59,7 @@ bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
diff --git a/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html b/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
index 0b6b18636e..b995405857 100644
--- a/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
+++ b/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
@@ -165,7 +165,7 @@ er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
diff --git a/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html b/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
index 9ab6bd6f22..d84ef83d17 100644
--- a/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
+++ b/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
@@ -125,7 +125,7 @@ personal home page over at redhat.com.
diff --git a/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html b/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html
index 120f57767c..ab67fe2e6e 100644
--- a/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html
+++ b/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html
@@ -124,7 +124,7 @@ work like the free software project communities I am used to.
diff --git a/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html b/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
index d6a2e71a13..1567841127 100644
--- a/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
+++ b/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
@@ -300,7 +300,7 @@ skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.
diff --git a/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html b/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
index 918dd60109..9d1ed70f38 100644
--- a/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
+++ b/blog/Internet_leverand__rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
@@ -75,7 +75,7 @@ publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
diff --git a/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html b/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
index 3a1ebcbdb7..dc8220b590 100644
--- a/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
+++ b/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
@@ -204,7 +204,7 @@ see if they are free and open standards.
diff --git a/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html b/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
index 8c6f792ee8..05c68677fb 100644
--- a/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
+++ b/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
@@ -74,7 +74,7 @@ but I am pretty sure that waiting for each other is not it.
diff --git a/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html b/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html
index 8d291d5270..978b31b471 100644
--- a/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html
+++ b/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk__rene_ikke_blokkerer.html
@@ -138,7 +138,7 @@ Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
diff --git a/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html b/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html
index 8d52b3968f..e51126f070 100644
--- a/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html
+++ b/blog/Kategorisering_av_problemer_p___FiksGatami.html
@@ -115,7 +115,7 @@ med i laget når det gjelder kategorisering.
diff --git a/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html b/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
index 5a5adace92..6752c5d57f 100644
--- a/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
+++ b/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
@@ -87,7 +87,7 @@ up in a few days.
diff --git a/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html b/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
index a20c63cbef..34f7258f64 100644
--- a/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
+++ b/blog/Korrupsjon_p___h__yeste_niv___.html
@@ -67,7 +67,7 @@ Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
diff --git a/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html b/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
index 72a98ce6b3..6dbb523007 100644
--- a/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
+++ b/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
@@ -81,7 +81,7 @@ changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
diff --git a/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html b/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
index f8d4381a52..579f47bd9b 100644
--- a/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
+++ b/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
@@ -488,7 +488,7 @@ the upgrade, but hope those that do can have a look.
diff --git a/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html b/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
index 79ee39a427..fa6b8a1510 100644
--- a/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
+++ b/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
@@ -80,7 +80,7 @@ inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
diff --git a/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html b/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
index 8e8bee554b..cd0aed3764 100644
--- a/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
+++ b/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
@@ -105,7 +105,7 @@ ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
diff --git a/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html b/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html
index 968431e341..0da9d8dd1f 100644
--- a/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html
+++ b/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b__nn_om_Datalagringsdirektivet.html
@@ -107,7 +107,7 @@ får snart se om det stemmer.
diff --git a/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html b/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
index 59b6de13ba..0ff65bd32f 100644
--- a/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
+++ b/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
@@ -81,7 +81,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html b/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
index ee765e6117..3587cc8dc9 100644
--- a/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
+++ b/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
@@ -123,7 +123,7 @@ seem to work just fine.
diff --git a/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html b/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
index b0c552cb54..7edc94f28a 100644
--- a/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
+++ b/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
@@ -99,7 +99,7 @@ those that want to check back later to find it.
diff --git a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
index 26ab3b4eb7..8ee6644bf0 100644
--- a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
+++ b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
@@ -64,7 +64,7 @@ nå får vi se om noen er enig.
diff --git a/blog/Officeshots_still_going_strong.html b/blog/Officeshots_still_going_strong.html
index a2645b7e1a..1679ac6c75 100644
--- a/blog/Officeshots_still_going_strong.html
+++ b/blog/Officeshots_still_going_strong.html
@@ -64,7 +64,7 @@ got such a great test tool available.
diff --git a/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html b/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
index d63f7e8edb..bb735cf936 100644
--- a/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
+++ b/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
@@ -79,7 +79,7 @@ Resten er historie. :)
diff --git a/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html b/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
index f47ab5ec39..49412d434c 100644
--- a/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
+++ b/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
@@ -77,7 +77,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html b/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
index 9dd05307b4..9c5bf8981d 100644
--- a/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
+++ b/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
@@ -90,7 +90,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html b/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
index e03fff1258..1f6acf74c8 100644
--- a/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
+++ b/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
@@ -86,7 +86,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html b/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
index 4e69539b03..6bb7a84ad3 100644
--- a/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
+++ b/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
@@ -75,7 +75,7 @@ do not have time for.
diff --git a/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html b/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
index ab95eeeff7..94cb7540b0 100644
--- a/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
+++ b/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
@@ -93,7 +93,7 @@ project gets, the more features it can develop using these funds.
diff --git a/blog/Radiomerking_med_RFID.html b/blog/Radiomerking_med_RFID.html
index 776891b89b..39b4bd7ac2 100644
--- a/blog/Radiomerking_med_RFID.html
+++ b/blog/Radiomerking_med_RFID.html
@@ -100,7 +100,7 @@ mer om de nye biometriske passene.
diff --git a/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html b/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
index 368111a5f2..a2d172c520 100644
--- a/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
+++ b/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
@@ -80,7 +80,7 @@ høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.
diff --git a/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html b/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html
index eb14f7e6a4..e9672b158a 100644
--- a/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html
+++ b/blog/Reprap_bygging_i_p__sken.html
@@ -104,7 +104,7 @@ kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
diff --git a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
index 4cc44d544b..855d6d343a 100644
--- a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
+++ b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
@@ -60,7 +60,7 @@ lenge alt er klart til Go Open
diff --git a/blog/Robot__reis_deg___.html b/blog/Robot__reis_deg___.html
index 3c4a351696..64e0a618c3 100644
--- a/blog/Robot__reis_deg___.html
+++ b/blog/Robot__reis_deg___.html
@@ -89,7 +89,7 @@ der hvis du er nysgjerrig.
diff --git a/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html b/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
index bbd7418a97..9e1f02fa54 100644
--- a/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
+++ b/blog/Sikkerhet_til_sj__s_trenger_sj__kart_uten_bruksbegresninger.html
@@ -104,7 +104,7 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
diff --git a/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html b/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
index eb0f1d6c5e..d00607af02 100644
--- a/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
+++ b/blog/Sikkerhetsteateret_p___flyplassene_fortsetter.html
@@ -80,7 +80,7 @@ en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
index 3bde015bb4..f0addd274e 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
@@ -129,7 +129,7 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html b/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
index cb5b7e90be..3c52084312 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
@@ -142,7 +142,7 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
personer er en tidligere styreleder i
@@ -51,7 +51,7 @@ kan mye om den grunnleggende plattformen.
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på feks
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
utfordringer.
@@ -63,9 +63,9 @@ last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
løsningen.
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
-skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en skolelinux
-løsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de forskjellige
-installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
utfordringen. Problemet overlates til oss.
@@ -102,8 +102,9 @@ også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
-Kontact, Kopete, Amarok, Gramps, Kate, ssh, bash, rsync, backuppc
-m.m.
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
skoler til å ta i bruk fri programvare?
@@ -122,13 +123,13 @@ programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
forståelse blant de ansatte i skolen.
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
-må tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter skal
-gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
-i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html b/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
index c3c203c136..0b64728935 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Marius_Kotsbak.html
@@ -113,7 +113,7 @@ av.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
index 96ea9b7d2b..c42c7b588d 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
@@ -111,7 +111,7 @@ få mest mulig læring for pengene man har.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
index fd2630d613..870aae841d 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html
@@ -189,7 +189,7 @@ det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html b/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
index 6ae352e877..9724fdf752 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
@@ -175,7 +175,7 @@ Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
diff --git a/blog/Software_updates_2010_10_24.html b/blog/Software_updates_2010_10_24.html
index c14fe775ee..c1ff32f932 100644
--- a/blog/Software_updates_2010_10_24.html
+++ b/blog/Software_updates_2010_10_24.html
@@ -81,7 +81,7 @@ clients to get a Linux desktop on request.
diff --git a/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html b/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
index bc3ed20102..99ed199a37 100644
--- a/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
+++ b/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
@@ -127,7 +127,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html b/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
index f52736489c..73f86185d4 100644
--- a/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
+++ b/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
@@ -76,7 +76,7 @@ application that do not use open network protocol or open formats.
diff --git a/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html b/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
index d34426598d..ba88b2184c 100644
--- a/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
+++ b/blog/TED_talks_p___norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
@@ -78,7 +78,7 @@ lar en bidra med teksting via en nettleser.
diff --git a/blog/Taking_over_sysvinit_development.html b/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
index f3e92bc169..ab2865b6c1 100644
--- a/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
+++ b/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
@@ -73,7 +73,7 @@ distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
diff --git a/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html b/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
index bb506b7fb2..01055d52e4 100644
--- a/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
+++ b/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
@@ -91,7 +91,7 @@ Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.
diff --git a/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html b/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
index 2f1d6ae1be..655dd879da 100644
--- a/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
+++ b/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
@@ -274,7 +274,7 @@ script so useful that he created a GIT repository and stored it in
diff --git a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
index 3538eada44..f282292d3f 100644
--- a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
+++ b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
@@ -69,7 +69,7 @@ be the only one fitting our needs. :/
diff --git a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
index 6779255d45..c7cd1c8909 100644
--- a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
+++ b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
@@ -119,7 +119,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
diff --git a/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html b/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
index 4e9d62536e..d397ef1f08 100644
--- a/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
+++ b/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
@@ -72,7 +72,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
index 1d90f552a3..2a29d7ecb3 100644
--- a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
+++ b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
@@ -93,7 +93,7 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
diff --git a/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html b/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
index 4593234c92..2bad1d36be 100644
--- a/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
+++ b/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
@@ -82,7 +82,7 @@ what is going on.
diff --git a/blog/archive/2008/11/index.html b/blog/archive/2008/11/index.html
index 0f46342e18..e270696ad0 100644
--- a/blog/archive/2008/11/index.html
+++ b/blog/archive/2008/11/index.html
@@ -214,7 +214,7 @@ lenge alt er klart til Go Open
diff --git a/blog/archive/2009/03/index.html b/blog/archive/2009/03/index.html
index 2f9efa6807..63b63824f7 100644
--- a/blog/archive/2009/03/index.html
+++ b/blog/archive/2009/03/index.html
@@ -714,7 +714,7 @@ application that do not use open network protocol or open formats.
diff --git a/blog/archive/2009/08/index.html b/blog/archive/2009/08/index.html
index 4a2ca37cfa..e0fae93830 100644
--- a/blog/archive/2009/08/index.html
+++ b/blog/archive/2009/08/index.html
@@ -227,7 +227,7 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
diff --git a/blog/archive/2010/02/index.html b/blog/archive/2010/02/index.html
index b069f629af..a477ff8d87 100644
--- a/blog/archive/2010/02/index.html
+++ b/blog/archive/2010/02/index.html
@@ -80,7 +80,7 @@ and have just a few weeks or months to make it happen.
diff --git a/blog/archive/2010/05/index.html b/blog/archive/2010/05/index.html
index c1c7253d83..19c9d9b484 100644
--- a/blog/archive/2010/05/index.html
+++ b/blog/archive/2010/05/index.html
@@ -615,7 +615,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/archive/2010/06/index.html b/blog/archive/2010/06/index.html
index 05ea3660da..89dde48288 100644
--- a/blog/archive/2010/06/index.html
+++ b/blog/archive/2010/06/index.html
@@ -1014,7 +1014,7 @@ changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
diff --git a/blog/archive/2010/08/index.html b/blog/archive/2010/08/index.html
index 309f3d2ae1..0abb77c527 100644
--- a/blog/archive/2010/08/index.html
+++ b/blog/archive/2010/08/index.html
@@ -1032,7 +1032,7 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
diff --git a/blog/archive/2010/09/index.html b/blog/archive/2010/09/index.html
index 15ef6c22de..baa4a54a48 100644
--- a/blog/archive/2010/09/index.html
+++ b/blog/archive/2010/09/index.html
@@ -423,7 +423,7 @@ eller bare ser meg om etter alternativer.
diff --git a/blog/archive/2010/12/index.html b/blog/archive/2010/12/index.html
index cc91ec2ebe..2c885e3aa5 100644
--- a/blog/archive/2010/12/index.html
+++ b/blog/archive/2010/12/index.html
@@ -1221,7 +1221,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/archive/2011/03/index.html b/blog/archive/2011/03/index.html
index 7ea28847e0..9657789afc 100644
--- a/blog/archive/2011/03/index.html
+++ b/blog/archive/2011/03/index.html
@@ -556,7 +556,7 @@ fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
diff --git a/blog/archive/2011/04/index.html b/blog/archive/2011/04/index.html
index bfd0f361b2..ba04fc41ef 100644
--- a/blog/archive/2011/04/index.html
+++ b/blog/archive/2011/04/index.html
@@ -536,7 +536,7 @@ to have a look. Please send feedback to the
diff --git a/blog/archive/2011/06/index.html b/blog/archive/2011/06/index.html
index 13446db219..40dadf9733 100644
--- a/blog/archive/2011/06/index.html
+++ b/blog/archive/2011/06/index.html
@@ -185,7 +185,7 @@ the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
diff --git a/blog/archive/2011/07/07.rss b/blog/archive/2011/07/07.rss
index 3afa197c08..0875d8d9bc 100644
--- a/blog/archive/2011/07/07.rss
+++ b/blog/archive/2011/07/07.rss
@@ -136,5 +136,129 @@ do not have time for.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200
+
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/archive/2011/07/index.html b/blog/archive/2011/07/index.html
index e7a7597d79..75b6493dd2 100644
--- a/blog/archive/2011/07/index.html
+++ b/blog/archive/2011/07/index.html
@@ -202,6 +202,143 @@ do not have time for.
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.
Today, the first draft implementation of an
-Open311 API for the Norwegian
-service FiksGataMi started to
-work. It is only available on the developer server for now, and I
-have not tested it using any existing Open311 client (I lack the
-platforms needed to run the clients I have found so far), but it is
-able to query the database and extract a list of open and closed
-requests within a given category and reported to a given municipality.
-I believe that is a good start to create a useful service for those
-that want to do data mining on the requests submitted so far.
diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index c37f722ced..0556b880a9 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,130 @@
http://people.skolelinux.org/pere/blog/
+
+ Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200
+
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
+
+
+
Perl modules used by FixMyStreet which are missing in Debian/Squeeze
http://people.skolelinux.org/pere/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
@@ -396,30 +520,5 @@ flest mulig klarer å bidra til å forbedre offentlig infrastruktur.</p>
-
- Experimental Open311 API for the mySociety fixmystreet system
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
- Sat, 30 Apr 2011 17:20:00 +0200
-
-<p>Today, the first draft implementation of an
-<a href="http://www.open311.org/">Open311 API</a> for the Norwegian
-service <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> started to
-work. It is only available on the developer server for now, and I
-have not tested it using any existing Open311 client (I lack the
-platforms needed to run the clients I have found so far), but it is
-able to query the database and extract a list of open and closed
-requests within a given category and reported to a given municipality.
-I believe that is a good start to create a useful service for those
-that want to do data mining on the requests submitted so far.</p>
-
-<p>Where is it? Visit
-<a href="http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/">http://fiksgatami-dev.nuug.no/open311.cgi/v2/</a>
-to have a look. Please send feedback to the
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a> mailing list.</p>
-
-
-
diff --git a/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html b/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
index 722059a35b..e377cab8b8 100644
--- a/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
+++ b/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
@@ -65,7 +65,7 @@ and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
diff --git a/blog/tags/bitcoin/index.html b/blog/tags/bitcoin/index.html
index e04796cf40..a7d9421dd2 100644
--- a/blog/tags/bitcoin/index.html
+++ b/blog/tags/bitcoin/index.html
@@ -208,7 +208,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/tags/debian edu/debian edu.rss b/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
index 6046bbe5e8..2f7d5fe0fc 100644
--- a/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
+++ b/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
@@ -5134,5 +5134,129 @@ av.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200
+
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/debian edu/index.html b/blog/tags/debian edu/index.html
index 4a20ac1c64..d0dca7b812 100644
--- a/blog/tags/debian edu/index.html
+++ b/blog/tags/debian edu/index.html
@@ -5962,6 +5962,143 @@ av.
+ Tags: debian edu, intervju, norsk.
+
+
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.
diff --git a/blog/tags/debian/index.html b/blog/tags/debian/index.html
index 866333ea51..2d7e64c5b1 100644
--- a/blog/tags/debian/index.html
+++ b/blog/tags/debian/index.html
@@ -3999,7 +3999,7 @@ do not have time for.
diff --git a/blog/tags/digistan/index.html b/blog/tags/digistan/index.html
index f539a0af53..5fe321ce56 100644
--- a/blog/tags/digistan/index.html
+++ b/blog/tags/digistan/index.html
@@ -1020,7 +1020,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/tags/english/index.html b/blog/tags/english/index.html
index 87eb23eb6c..d55c04774c 100644
--- a/blog/tags/english/index.html
+++ b/blog/tags/english/index.html
@@ -7529,7 +7529,7 @@ do not have time for.
diff --git a/blog/tags/fiksgatami/index.html b/blog/tags/fiksgatami/index.html
index 8ccb0a0406..9f2b9e44e7 100644
--- a/blog/tags/fiksgatami/index.html
+++ b/blog/tags/fiksgatami/index.html
@@ -794,7 +794,7 @@ do not have time for.
diff --git a/blog/tags/fildeling/index.html b/blog/tags/fildeling/index.html
index 81cfeab48b..ef18e5111f 100644
--- a/blog/tags/fildeling/index.html
+++ b/blog/tags/fildeling/index.html
@@ -600,7 +600,7 @@ til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.
diff --git a/blog/tags/intervju/intervju.rss b/blog/tags/intervju/intervju.rss
index 38ea445518..0b7235b131 100644
--- a/blog/tags/intervju/intervju.rss
+++ b/blog/tags/intervju/intervju.rss
@@ -852,5 +852,129 @@ av.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200
+
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/kart/index.html b/blog/tags/kart/index.html
index dfb6c75d4f..297eb239da 100644
--- a/blog/tags/kart/index.html
+++ b/blog/tags/kart/index.html
@@ -1050,7 +1050,7 @@ Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+FRISK som var med
+fra starten av
+Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.
+
+
Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.
+
+
En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.
+
+
Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.
+
+
En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+Gramps, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+
+
Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+
+
Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.
+
+
Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.
diff --git a/blog/tags/norsk/norsk.rss b/blog/tags/norsk/norsk.rss
index d3da24ecf4..4c89584795 100644
--- a/blog/tags/norsk/norsk.rss
+++ b/blog/tags/norsk/norsk.rss
@@ -6329,5 +6329,129 @@ jeg tror bidrar til å holde ekstreme holdninger i sjakk.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Frode Jemtland
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Frode_Jemtland.html
+ Wed, 27 Jul 2011 08:50:00 +0200
+
+<p>Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte
+personer er en tidligere styreleder i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som var med
+fra starten av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et
+driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange
+kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi
+har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som
+helhet.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av
+de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å
+bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og
+alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne
+løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent
+plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye
+tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som
+kan mye om den grunnleggende plattformen.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks
+nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen
+kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen
+utfordringer.</p>
+
+<p>Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så
+enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og
+da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele
+last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i
+løsningen.</p>
+
+<p>En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i
+skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en
+skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de
+forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer,
+webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for
+liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med
+utfordringen. Problemet overlates til oss.</p>
+
+<p>Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde
+programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette
+er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og
+kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner
+det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et
+eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en
+utfordring også for andre plattformer.</p>
+
+<p>En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med
+det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som
+skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å
+profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å
+drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo
+nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største,
+og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i
+større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter
+som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et
+stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har
+man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få
+gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på
+banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det
+har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge
+monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre
+myndigheter så mye de skulle ha sagt....</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg
+også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene
+SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri
+programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi
+skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox,
+Kontact, Kopete, Amarok,
+<a href="http://gramps-project.org/">Gramps</a>, Kate, ssh, bash,
+rsync, backuppc m.m.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.</p>
+
+<p>Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder
+ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de
+ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system
+som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne
+forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og
+effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.</p>
+
+<p>Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri
+programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite
+forståelse blant de ansatte i skolen.</p>
+
+<p>Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene
+må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter
+skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år
+siden. BÃ¥de med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har
+stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som
+etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de
+prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet
+i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo
+også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine
+lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres
+produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske
+argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over
+sidelinjen.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/nuug/index.html b/blog/tags/nuug/index.html
index 9734cbf534..7fe759ff86 100644
--- a/blog/tags/nuug/index.html
+++ b/blog/tags/nuug/index.html
@@ -7419,7 +7419,7 @@ utviklingstimer for å en norsk portal på plass.
diff --git a/blog/tags/open311/index.html b/blog/tags/open311/index.html
index 2ff915c397..cbc155f026 100644
--- a/blog/tags/open311/index.html
+++ b/blog/tags/open311/index.html
@@ -179,7 +179,7 @@ to have a look. Please send feedback to the
diff --git a/blog/tags/opphavsrett/index.html b/blog/tags/opphavsrett/index.html
index 1ab3219475..e831972491 100644
--- a/blog/tags/opphavsrett/index.html
+++ b/blog/tags/opphavsrett/index.html
@@ -1352,7 +1352,7 @@ the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
diff --git a/blog/tags/rfid/index.html b/blog/tags/rfid/index.html
index 64ad746c54..bd5bf5c8bf 100644
--- a/blog/tags/rfid/index.html
+++ b/blog/tags/rfid/index.html
@@ -169,7 +169,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/tags/vitenskap/index.html b/blog/tags/vitenskap/index.html
index 92b0b657f5..634e219c35 100644
--- a/blog/tags/vitenskap/index.html
+++ b/blog/tags/vitenskap/index.html
@@ -136,7 +136,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.