diff --git a/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html b/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
index fbb1d1dcb4..96b8217aae 100644
--- a/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
+++ b/blog/165_norske_overv_kningskamera_registert_s__langt_i_OpenStreetmap_org.html
@@ -58,7 +58,7 @@ kontakt slik at jeg kan få med også disse.
diff --git a/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html b/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
index 6164446b24..d96e8b30e8 100644
--- a/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
+++ b/blog/After_6_years_of_waiting__the_Xreset_d_feature_is_implemented.html
@@ -60,7 +60,7 @@ similar to how they use the Xsession.d framework today.
diff --git a/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html b/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
index ec69e89e42..672710ff13 100644
--- a/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
+++ b/blog/Anonym_ferdsel_er_en_menneskerett.html
@@ -71,7 +71,7 @@ kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.
diff --git a/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html b/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
index fb2474d406..859770cc79 100644
--- a/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
+++ b/blog/Automatic_Munin_and_Nagios_configuration.html
@@ -87,7 +87,7 @@ everything is taken care of.
diff --git a/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html b/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
index c54cb57ce2..00e2170358 100644
--- a/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
+++ b/blog/Automatic_proxy_configuration_with_Debian_Edu___Skolelinux.html
@@ -112,7 +112,7 @@ page for those that want to learn more.
diff --git a/blog/Avisene_i_endring.html b/blog/Avisene_i_endring.html
index 3b4adb4ced..f67860a9b0 100644
--- a/blog/Avisene_i_endring.html
+++ b/blog/Avisene_i_endring.html
@@ -48,7 +48,7 @@ eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.
diff --git a/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html b/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
index 1699de99f8..8fdbe3f2b2 100644
--- a/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
+++ b/blog/Bilkollektivet_vil_ha_retten_til___se_hvor_jeg_kj_rer___.html
@@ -74,7 +74,7 @@ eller bare ser meg om etter alternativer.
diff --git a/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html b/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
index fd976ffc85..ff8d843090 100644
--- a/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
+++ b/blog/Broken_umask_handling_with_sshfs.html
@@ -141,7 +141,7 @@ script so useful that he created a GIT repository and stored it in
diff --git a/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html b/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
index 479e6b2c04..4ff30cd1b6 100644
--- a/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
+++ b/blog/Chrome_plan_to_drop_H_264_support_for_HTML5__lt_video_gt_.html
@@ -116,7 +116,7 @@ background and information on the move it a blog post yesterday.
diff --git a/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html b/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
index 42491e28fd..5ba118aaa7 100644
--- a/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
+++ b/blog/DND_hedrer_overv_kning_av_barn_med_Rosingsprisen.html
@@ -79,7 +79,7 @@ lese alle de tre bøkene.
diff --git a/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html b/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
index b346b867f5..6a2c2f7e62 100644
--- a/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
+++ b/blog/Datalagringsdirektivet__et_angrep_p__demokratiet.html
@@ -96,7 +96,7 @@ fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
diff --git a/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html b/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
index 50bf506b6f..2be53b7642 100644
--- a/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
+++ b/blog/Datatilsynet_svarer_om_Bilkollektivets__nske_om_GPS_sporing.html
@@ -141,7 +141,7 @@ dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.
diff --git a/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html b/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
index db56ab0bb0..94eb42cd25 100644
--- a/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
+++ b/blog/Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Lenny_released__work_continues.html
@@ -56,7 +56,7 @@ and have just a few weeks or months to make it happen.
diff --git a/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html b/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
index 3660cac956..81ce7c854c 100644
--- a/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
+++ b/blog/Debian_boots_quicker_and_quicker.html
@@ -88,7 +88,7 @@ insserv'. Will need to test if that work. :)
diff --git a/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html b/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
index ce2f8c75fb..94fda7a6b5 100644
--- a/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
+++ b/blog/Det_totalit_re_samfunn_kommer_stadig_n_rmere.html
@@ -88,7 +88,7 @@ ta kontakt slik at jeg kan få med også disse.
diff --git a/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html b/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
index 72f23587f0..02eb2d6858 100644
--- a/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
+++ b/blog/Digitale_b_ker_uten_digitale_restriksjonsmekanismer__DRM__b_r_f__mva_fritak.html
@@ -73,7 +73,7 @@ der for å se hva de har.
diff --git a/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html b/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
index 04d10c97b5..b85ca1d838 100644
--- a/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
+++ b/blog/Digitale_restriksjonsmekanismer_fikk_meg_til___slutte___kj_pe_musikk.html
@@ -65,7 +65,7 @@ Kommer neppe til å ta i bruk Blueray, og ei heller de nye DRM-greiene
diff --git a/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html b/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
index c567d4d13c..93008970a9 100644
--- a/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
+++ b/blog/Elektronisk_stemmegiving_over_Internet_og_datalagringsdirektivet.html
@@ -100,7 +100,7 @@ systemet som ikke kan kontrolleres av hver enkelt innbygger.
diff --git a/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html b/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
index ad908ca1c0..628e208d82 100644
--- a/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
+++ b/blog/Experimental_Open311_API_for_the_mySociety_fixmystreet_system.html
@@ -58,7 +58,7 @@ to have a look. Please send feedback to the
diff --git a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
index 04dabd5625..de15c314a0 100644
--- a/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
+++ b/blog/FAD_lanserer_reiseregningsskjema_som_fri_programvare.html
@@ -119,7 +119,7 @@ gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
diff --git a/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html b/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
index a0ffc99e05..eb9733781b 100644
--- a/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
+++ b/blog/F_rste_NUUG_fordrag_sendt_p__TV.html
@@ -59,7 +59,7 @@ meg, Tollef og alle andre de som deltok på møtet på TV.
diff --git a/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html b/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
index 3589dc95cb..2b2a896b12 100644
--- a/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
+++ b/blog/FiksGataMi___fylkesoversikt_p__kart.html
@@ -78,7 +78,7 @@ navnene fra %20 til %2B, slik at de fungerer i flere nettlesere.
diff --git a/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html b/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
index f10fc0b9a5..2ef13333d6 100644
--- a/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
+++ b/blog/Fiksgatami_begynner___ta_form.html
@@ -60,7 +60,7 @@ med dem. Dette blir bra.
diff --git a/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html b/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
index 1339764087..7997059335 100644
--- a/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
+++ b/blog/Fiksgatami_tar_form___snart_klar_for_test.html
@@ -89,7 +89,7 @@ epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
diff --git a/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html b/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
index 5b7bfef505..9af6203ea2 100644
--- a/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
+++ b/blog/Fildeling_er_lovlig___ulovlig_fildeling_er_ulovlig.html
@@ -58,7 +58,7 @@ og fildeling av slike filer er fullt ut lovlig.
diff --git a/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html b/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html
index c8a17a175b..b73180619a 100644
--- a/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html
+++ b/blog/Fixing_an_hanging_debian_installer_for_Debian_Edu.html
@@ -74,7 +74,7 @@ developers. We plan to release beta2 this weekend.
diff --git a/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html b/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
index b728810fba..a45bdfdeaf 100644
--- a/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
+++ b/blog/Flytting_er_et_tidssluk.html
@@ -51,7 +51,7 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
diff --git a/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html b/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
index 3f595d99c3..04bda56024 100644
--- a/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
+++ b/blog/Forslag_i_stortinget_om___stoppe_elektronisk_stemmegiving_i_Norge.html
@@ -50,7 +50,7 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
diff --git a/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html b/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html
index 0047147297..bb613715b1 100644
--- a/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html
+++ b/blog/Free_Software_vs__proprietary_softare___.html
@@ -52,7 +52,7 @@ the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
diff --git a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
index b7a6877b80..bdfc215da0 100644
--- a/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
+++ b/blog/Frikanalen_og_jul_i_studentr_det.html
@@ -81,7 +81,7 @@ NUUG lykkes med å få ut sine opptak med like stor suksess.
diff --git a/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html b/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
index c4ea04e767..20c4d041d2 100644
--- a/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
+++ b/blog/Gjendikte_sangen__Copying_Is_Not_Theft__p__Norsk_.html
@@ -107,7 +107,7 @@ til å få denne sangen over i norsk språkdrakt, ta kontakt med video
diff --git a/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html b/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html
index 1b0f7a395c..d2799e1d9c 100644
--- a/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html
+++ b/blog/How_is_booting_into_runlevel_1_different_from_single_user_boots_.html
@@ -101,7 +101,7 @@ from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.
diff --git a/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html b/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
index 07b0f9ba35..6d16b2c6ba 100644
--- a/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
+++ b/blog/How_to_figure_out_which_RAID_disk_to_replace_when_it_fail.html
@@ -92,7 +92,7 @@ disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
diff --git a/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html b/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
index 3bb864d50a..190bc1a480 100644
--- a/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
+++ b/blog/Hva_er_egentlig_en__pen_standard_.html
@@ -140,7 +140,7 @@ av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.
diff --git a/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html b/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
index fa43136c1f..be974820c6 100644
--- a/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
+++ b/blog/Hva_har_mine_representanter_stemt_i_Storinget_.html
@@ -115,7 +115,7 @@ at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av
diff --git a/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html b/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
index 7b7c60876c..c1110693bd 100644
--- a/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
+++ b/blog/Hvorfor_jeg_ikke_bruker_eFaktura.html
@@ -70,7 +70,7 @@ liker rett og slett ikke dagens faktureringsmodeller.
diff --git a/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html b/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
index 6f24229e0c..658c632061 100644
--- a/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
+++ b/blog/IDG_mener_linux_i_servermarkedet_vil_vokse_med_21__i_2009.html
@@ -50,7 +50,7 @@ bakgrunnskunnskapen kan jeg godt tro at IDG er inne på noe.
diff --git a/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html b/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
index 7da23bbcab..949dfe4a86 100644
--- a/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
+++ b/blog/I_dag_skal_Stortinget_votere_over_datalagringsdirektivet.html
@@ -156,7 +156,7 @@ er noen aktuelle lenker, både nye og gamle:
diff --git a/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html b/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
index a7a5c6d113..ea1a889b3f 100644
--- a/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
+++ b/blog/Idea_for_storing_LTSP_configuration_in_LDAP.html
@@ -116,7 +116,7 @@ personal home page over at redhat.com.
diff --git a/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html b/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html
index decd07bb15..96b3f51aae 100644
--- a/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html
+++ b/blog/Initial_notes_on_adding_Open311_server_API_on_FixMyStreet.html
@@ -115,7 +115,7 @@ work like the free software project communities I am used to.
diff --git a/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html b/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
index f43f7f475c..3b99910ce2 100644
--- a/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
+++ b/blog/Inspirerende_fra_en_ukjent_Skolelinux_skole.html
@@ -291,7 +291,7 @@ skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.
diff --git a/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html b/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
index 80df35742d..7d42ae4c75 100644
--- a/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
+++ b/blog/Internet_leverand_rer_er_ikke_vokterne_av_sine_kunders_nettbruk.html
@@ -66,7 +66,7 @@ publiseres med mer brukervennlige vilkår, som CC-BY og lignende.
diff --git a/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html b/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
index b5c5a2cb54..c6dc6e5f25 100644
--- a/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
+++ b/blog/Is_Ogg_Theora_a_free_and_open_standard_.html
@@ -195,7 +195,7 @@ see if they are free and open standards.
diff --git a/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html b/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
index fc1d80b1d0..315b58dbd7 100644
--- a/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
+++ b/blog/KDM_fail_at_boot_with_NVidia_cards___and_no_one_try_to_fix_it_.html
@@ -65,7 +65,7 @@ but I am pretty sure that waiting for each other is not it.
diff --git a/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html b/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
index eda667929a..d6a23f5b19 100644
--- a/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
+++ b/blog/Kartverkets_lansering_av_tjenesten_Se_Eiendom_har_potensiale__hvis_bruksvilk_rene_ikke_blokkerer.html
@@ -129,7 +129,7 @@ Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
diff --git a/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html b/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
index cb5fc44e90..7980c9726d 100644
--- a/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
+++ b/blog/Kategorisering_av_problemer_p__FiksGatami.html
@@ -106,7 +106,7 @@ med i laget når det gjelder kategorisering.
diff --git a/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html b/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
index 62a3ec358b..eec13d5e70 100644
--- a/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
+++ b/blog/Kerberos_for_Debian_Edu_Squeeze_.html
@@ -78,7 +78,7 @@ up in a few days.
diff --git a/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html b/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
index 8a6e69476d..aa32190690 100644
--- a/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
+++ b/blog/Korrupsjon_p__h_yeste_niv__.html
@@ -58,7 +58,7 @@ Sverige blir søndagskolefortellinger i sammenligning.
diff --git a/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html b/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
index 7e3478c71b..32aff7ebb4 100644
--- a/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
+++ b/blog/LUMA__a_very_nice_LDAP_GUI.html
@@ -72,7 +72,7 @@ changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
diff --git a/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html b/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
index 324b4d1598..917044dacc 100644
--- a/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
+++ b/blog/Lenny__Squeeze_upgrades_of_the_Gnome_and_KDE_desktop__now_with_apt_get_autoremove.html
@@ -479,7 +479,7 @@ the upgrade, but hope those that do can have a look.
diff --git a/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html b/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
index f9870e4f39..fbe590a545 100644
--- a/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
+++ b/blog/Litt_om_valgfusk_og_problemet_med_elektronisk_stemmegiving.html
@@ -71,7 +71,7 @@ inneholdt i Iran hvis de ikke hadde hemmelige valg?
diff --git a/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html b/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
index f91308fd84..6813ecac5e 100644
--- a/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
+++ b/blog/Magnetstripeinnhold_i_billetter_fra_Flytoget_og_Hurtigruten.html
@@ -96,7 +96,7 @@ ser jeg mye korrespondanse mellom påtrykk og magnetstripe.
diff --git a/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html b/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
index fa0b4847ae..0109aadf4e 100644
--- a/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
+++ b/blog/Martin_Bekkelund__En_stille_b_nn_om_Datalagringsdirektivet.html
@@ -98,7 +98,7 @@ får snart se om det stemmer.
diff --git a/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html b/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
index 485df20e93..6ca1ce1f6c 100644
--- a/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
+++ b/blog/Masteroppgave_fra_UiO_om_RFID_sikkerhet.html
@@ -72,7 +72,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html b/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
index cccc3ee8d8..9a69bbde55 100644
--- a/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
+++ b/blog/Mer_l_gnpropaganda_fra_BSA.html
@@ -92,7 +92,7 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.
diff --git a/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html b/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
index 6b5b271b1d..87101f0bed 100644
--- a/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
+++ b/blog/Migrating_Xen_virtual_machines_using_LVM_to_KVM_using_disk_images.html
@@ -114,7 +114,7 @@ seem to work just fine.
diff --git a/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html b/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
index 3996cb17a7..06a889574e 100644
--- a/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
+++ b/blog/My_first_perl_GUI_application___controlling_a_Spykee_robot.html
@@ -90,7 +90,7 @@ those that want to check back later to find it.
diff --git a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
index 9d4ca48a94..102555d7f4 100644
--- a/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
+++ b/blog/Norge_trenger_en_personvernforening.html
@@ -55,7 +55,7 @@ nå får vi se om noen er enig.
diff --git a/blog/Officeshots_still_going_strong.html b/blog/Officeshots_still_going_strong.html
index f719cb1d8b..fd2cd284b0 100644
--- a/blog/Officeshots_still_going_strong.html
+++ b/blog/Officeshots_still_going_strong.html
@@ -55,7 +55,7 @@ got such a great test tool available.
diff --git a/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html b/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
index d649933f1e..5439ee890c 100644
--- a/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
+++ b/blog/Opphavet_til_Skolelinux_prosjektet.html
@@ -70,7 +70,7 @@ Resten er historie. :)
diff --git a/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html b/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
index ee9b4d6ec4..e8c01eecda 100644
--- a/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
+++ b/blog/Parallellized_boot_is_now_the_default_in_Debian_unstable.html
@@ -68,7 +68,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html b/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
index 1baebb3d18..24065ac121 100644
--- a/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
+++ b/blog/Parallellized_boot_seem_to_hold_up_well_in_Debian_testing.html
@@ -81,7 +81,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html b/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
index c7632aa897..1df98dc047 100644
--- a/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
+++ b/blog/Parallellizing_the_boot_in_Debian_Squeeze___ready_for_wider_testing.html
@@ -77,7 +77,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html b/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
index dca5d324d1..d1c77eda0a 100644
--- a/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
+++ b/blog/Perl_modules_used_by_FixMyStreet_which_are_missing_in_Debian_Squeeze.html
@@ -66,7 +66,7 @@ do not have time for.
diff --git a/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html b/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
index 40ec08ff22..e7485d2e78 100644
--- a/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
+++ b/blog/Pledge_for_funding_to_the_Gnash_project_to_get_AVM2_support.html
@@ -84,7 +84,7 @@ project gets, the more features it can develop using these funds.
diff --git a/blog/Radiomerking_med_RFID.html b/blog/Radiomerking_med_RFID.html
index ebe8328813..f9d7b6fd58 100644
--- a/blog/Radiomerking_med_RFID.html
+++ b/blog/Radiomerking_med_RFID.html
@@ -91,7 +91,7 @@ mer om de nye biometriske passene.
diff --git a/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html b/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
index e1f1091b91..8f6c1e4e56 100644
--- a/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
+++ b/blog/Regjerningen_forlater_prinsippet_om_ingen_royalty_betaling_i_standardkatalogen_versjon_2.html
@@ -71,7 +71,7 @@ høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.
diff --git a/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html b/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
index bec2ea26ba..d9b52eb8cc 100644
--- a/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
+++ b/blog/Reprap_bygging_i_p_sken.html
@@ -95,7 +95,7 @@ kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom
diff --git a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
index 19c569b764..6305bebc71 100644
--- a/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
+++ b/blog/Reprap_pakke_tapt_i_posten.html
@@ -51,7 +51,7 @@ lenge alt er klart til Go Open
diff --git a/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html b/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html
index b362de5988..f38cd3ac50 100644
--- a/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html
+++ b/blog/Ripping_problematic_DVDs_using_dvdbackup_and_genisoimage.html
@@ -95,7 +95,7 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.
diff --git a/blog/Robot__reis_deg___.html b/blog/Robot__reis_deg___.html
index a7877d0e62..8fd0ec111c 100644
--- a/blog/Robot__reis_deg___.html
+++ b/blog/Robot__reis_deg___.html
@@ -80,7 +80,7 @@ der hvis du er nysgjerrig.
diff --git a/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html b/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
index 738f9a2307..e746978096 100644
--- a/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
+++ b/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html
@@ -74,7 +74,7 @@ Perhaps you too can use it to save some power?
diff --git a/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html b/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html
index f62fa12c46..ceb4da9340 100644
--- a/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html
+++ b/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html
@@ -88,7 +88,7 @@ original text, and have added it to the text now.
diff --git a/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html b/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
index cc20fe8bbb..33b3ad3983 100644
--- a/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
+++ b/blog/Sikkerhet_til_sj_s_trenger_sj_kart_uten_bruksbegresninger.html
@@ -95,7 +95,7 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
diff --git a/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html b/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
index 24d2c5e957..b90f576bda 100644
--- a/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
+++ b/blog/Sikkerhetsteateret_p__flyplassene_fortsetter.html
@@ -71,7 +71,7 @@ en god ting sett fra et miljøperspektiv, men det er en annen sak.
diff --git a/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html b/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
index 726d5bff6b..9d961d3af6 100644
--- a/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
+++ b/blog/Skjermbilder_fra_nordsamisk_installasjon_av_Skolelinux_Squeeze.html
@@ -80,7 +80,7 @@ men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
index e08e2a155c..08b360cd62 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Arnt_Ove_Gregersen.html
@@ -123,7 +123,7 @@ veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html b/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
index 241ae9a668..c2c6e930f5 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Embrik_Kaslegard.html
@@ -133,7 +133,7 @@ spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
I serien med intervjuer av folk i
Skolelinux-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder medlem i foreningen
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
Fri programvare i
Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
@@ -32,7 +32,7 @@ Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-npå like vilkår. Nå er det
+på like vilkår. Nå er det
over
1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
@@ -114,9 +114,9 @@ jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor. SÃ¥
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT- system. De har
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
@@ -147,8 +147,9 @@ skoler til å ta i bruk fri programvare?
pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I anbudet er
-det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
@@ -176,7 +177,7 @@ selges til kommuner.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
index 9a98a1a17c..36c8beeedf 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Morten_Amundsen.html
@@ -102,7 +102,7 @@ få mest mulig læring for pengene man har.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
index 8d6143d50f..825964cafa 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N_sen.html
@@ -180,7 +180,7 @@ det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html b/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
index 9f63a52068..ffa5a309d0 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Olav_Dahlum.html
@@ -102,7 +102,7 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html b/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
index 5768b82b19..879991fa3b 100644
--- a/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
+++ b/blog/Skolelinux_intervju__Sturle_Sunde.html
@@ -166,7 +166,7 @@ Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
diff --git a/blog/Software_updates_2010_10_24.html b/blog/Software_updates_2010_10_24.html
index 3c31efb4e2..b616aa615d 100644
--- a/blog/Software_updates_2010_10_24.html
+++ b/blog/Software_updates_2010_10_24.html
@@ -72,7 +72,7 @@ clients to get a Linux desktop on request.
diff --git a/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html b/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
index 92b1611474..ec70fffba9 100644
--- a/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
+++ b/blog/Some_thoughts_on_BitCoins.html
@@ -118,7 +118,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html b/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
index 2bbbf6a470..244290fdd9 100644
--- a/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
+++ b/blog/Standardize_on_protocols_and_formats__not_vendors_and_applications.html
@@ -67,7 +67,7 @@ application that do not use open network protocol or open formats.
diff --git a/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html b/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
index fdb6ef3260..2973511af4 100644
--- a/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
+++ b/blog/TED_talks_p__norsk_og_NUUG_foredrag___frivillige_trengs_til_teksting.html
@@ -69,7 +69,7 @@ lar en bidra med teksting via en nettleser.
diff --git a/blog/Taking_over_sysvinit_development.html b/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
index a995292b5e..296b39849f 100644
--- a/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
+++ b/blog/Taking_over_sysvinit_development.html
@@ -64,7 +64,7 @@ distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.
diff --git a/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html b/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
index 7c7f77c773..dd9a6d237f 100644
--- a/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
+++ b/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html
@@ -82,7 +82,7 @@ Theora, and avoid MPEG-4 and H.264 if you can.
diff --git a/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html b/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
index 5607565e31..8f5a0e01a7 100644
--- a/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
+++ b/blog/Testing_if_a_file_system_can_be_used_for_home_directories___.html
@@ -265,7 +265,7 @@ script so useful that he created a GIT repository and stored it in
diff --git a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
index 291d7a821c..fc41de9482 100644
--- a/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
+++ b/blog/The_sorry_state_of_multimedia_browser_plugins_in_Debian.html
@@ -60,7 +60,7 @@ be the only one fitting our needs. :/
diff --git a/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html b/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
index 4c60b0487e..2c20c2e662 100644
--- a/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
+++ b/blog/Third_beta_version_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
@@ -87,7 +87,7 @@ will see you there?
diff --git a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
index 084f13faf1..4422ecd2f7 100644
--- a/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
+++ b/blog/Vitenskapens_dogmer___.html
@@ -110,7 +110,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
diff --git a/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html b/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html
index d445cb7e81..da1691cf59 100644
--- a/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html
+++ b/blog/What_is_missing_in_the_Debian_desktop__or_why_my_parents_use_Kubuntu.html
@@ -104,7 +104,7 @@ maintainers, but would make the end user experience a lot better.
diff --git a/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html b/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
index 2e5fb5c081..e378c1c20e 100644
--- a/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
+++ b/blog/What_standards_are_Free_and_Open_as_defined_by_Digistan_.html
@@ -63,7 +63,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
index b165a03972..fd0035b668 100644
--- a/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
+++ b/blog/When_web_browser_developers_make_a_video_player___.html
@@ -84,7 +84,7 @@ sure hope it was using the announced Ogg Theora support. :)
diff --git a/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html b/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
index ba5196e7dd..c2dc6b31a1 100644
--- a/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
+++ b/blog/Why_isn_t_Debian_Edu_using_VLC_.html
@@ -73,7 +73,7 @@ what is going on.
diff --git a/blog/archive/2008/11/index.html b/blog/archive/2008/11/index.html
index 2026a4ab9f..cb0660ee61 100644
--- a/blog/archive/2008/11/index.html
+++ b/blog/archive/2008/11/index.html
@@ -194,7 +194,7 @@ lenge alt er klart til Go Open
diff --git a/blog/archive/2009/03/index.html b/blog/archive/2009/03/index.html
index d1f7fd31f6..7070c35d18 100644
--- a/blog/archive/2009/03/index.html
+++ b/blog/archive/2009/03/index.html
@@ -680,7 +680,7 @@ application that do not use open network protocol or open formats.
diff --git a/blog/archive/2009/08/index.html b/blog/archive/2009/08/index.html
index 61d10e88aa..a43050e8f9 100644
--- a/blog/archive/2009/08/index.html
+++ b/blog/archive/2009/08/index.html
@@ -211,7 +211,7 @@ det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.
diff --git a/blog/archive/2010/02/index.html b/blog/archive/2010/02/index.html
index 02b70b33ac..5a4f0339eb 100644
--- a/blog/archive/2010/02/index.html
+++ b/blog/archive/2010/02/index.html
@@ -68,7 +68,7 @@ and have just a few weeks or months to make it happen.
diff --git a/blog/archive/2010/05/index.html b/blog/archive/2010/05/index.html
index ecb2aa2123..4512a90359 100644
--- a/blog/archive/2010/05/index.html
+++ b/blog/archive/2010/05/index.html
@@ -587,7 +587,7 @@ list of usertagged bugs related to this.
diff --git a/blog/archive/2010/06/index.html b/blog/archive/2010/06/index.html
index 66b40d32d9..b35fbaa7db 100644
--- a/blog/archive/2010/06/index.html
+++ b/blog/archive/2010/06/index.html
@@ -976,7 +976,7 @@ changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
diff --git a/blog/archive/2010/08/index.html b/blog/archive/2010/08/index.html
index 22d91e0c91..68d7f05fc6 100644
--- a/blog/archive/2010/08/index.html
+++ b/blog/archive/2010/08/index.html
@@ -996,7 +996,7 @@ er fremmet av Erna Solberg, Michael Tetzschner og Trond Helleland.
diff --git a/blog/archive/2010/09/index.html b/blog/archive/2010/09/index.html
index d4c15a7fee..b0c9e11385 100644
--- a/blog/archive/2010/09/index.html
+++ b/blog/archive/2010/09/index.html
@@ -399,7 +399,7 @@ eller bare ser meg om etter alternativer.
diff --git a/blog/archive/2010/12/index.html b/blog/archive/2010/12/index.html
index 0eb41cda23..11ee882ef3 100644
--- a/blog/archive/2010/12/index.html
+++ b/blog/archive/2010/12/index.html
@@ -1187,7 +1187,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/archive/2011/03/index.html b/blog/archive/2011/03/index.html
index 942290a060..fe05aba2b2 100644
--- a/blog/archive/2011/03/index.html
+++ b/blog/archive/2011/03/index.html
@@ -534,7 +534,7 @@ fra Stopp DLD-organisasjonen for mer informasjon om dette.
diff --git a/blog/archive/2011/04/index.html b/blog/archive/2011/04/index.html
index d683e16ce9..d7362fc5a3 100644
--- a/blog/archive/2011/04/index.html
+++ b/blog/archive/2011/04/index.html
@@ -512,7 +512,7 @@ to have a look. Please send feedback to the
diff --git a/blog/archive/2011/06/index.html b/blog/archive/2011/06/index.html
index 95aaa2dfc9..5c54e2f4fe 100644
--- a/blog/archive/2011/06/index.html
+++ b/blog/archive/2011/06/index.html
@@ -171,7 +171,7 @@ the time to read their content, the terms are simply unacceptable.
diff --git a/blog/archive/2011/08/index.html b/blog/archive/2011/08/index.html
index eb8a89fe88..ea6741200e 100644
--- a/blog/archive/2011/08/index.html
+++ b/blog/archive/2011/08/index.html
@@ -333,7 +333,7 @@ Jeg håper det blir bedre etter flytting i oktober.
diff --git a/blog/archive/2011/09/index.html b/blog/archive/2011/09/index.html
index 2bd6dd9bee..e35d055a54 100644
--- a/blog/archive/2011/09/index.html
+++ b/blog/archive/2011/09/index.html
@@ -278,7 +278,7 @@ Squeeze, so I guess this will be my tool of choice in the future.
diff --git a/blog/archive/2012/02/02.rss b/blog/archive/2012/02/02.rss
index 5e6e9662b8..3184e0dc65 100644
--- a/blog/archive/2012/02/02.rss
+++ b/blog/archive/2012/02/02.rss
@@ -399,5 +399,148 @@ solution for your school.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/archive/2012/02/index.html b/blog/archive/2012/02/index.html
index 8ab2ee8816..99eddcc72c 100644
--- a/blog/archive/2012/02/index.html
+++ b/blog/archive/2012/02/index.html
@@ -498,6 +498,161 @@ solution for your school.
I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+over
+1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+
+
Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.
+
+
Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+
+
Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.
+
+
De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.
+
+
Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+
+
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+
+
Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
+
+
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.
I serien med intervjuer av folk i
Skolelinux-miljøet, får vi nå
-høre fra nyvalgt leder medlem i foreningen
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
Fri programvare i
Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
@@ -15,7 +14,7 @@ Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
-npå like vilkår. Nå er det
+på like vilkår. Nå er det
over
1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
@@ -97,9 +96,9 @@ jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
-motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor. SÃ¥
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
-tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT- system. De har
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
@@ -130,8 +129,9 @@ skoler til å ta i bruk fri programvare?
pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
-og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I anbudet er
-det mulig å legge til sentraliserte drifts- og støttetjenester.
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index efbfea3775..2ae1381d8c 100644
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -19,6 +19,155 @@
+
I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+over
+1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+
+
Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.
+
+
Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+
+
Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.
+
+
De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.
+
+
Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+
+
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+
+
Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
+
+
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.
The next version of Debian Edu
-/ Skolelinux will include a new tool
-sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all
-the computers in a school without much manual labour. Here is a short
-summary on how to use it to set up a new school.
-
-
First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the
-central server in the network. Next, PXE boot all the client machines
-as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to
-allow the clients to report their existence to the central server. When
-this is done, log on to the central server and run
-sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the
-collected information to generate system objects in LDAP. The output
-will look similar to this:
-
-
-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-%
-
-
-
After providing the LDAP administrative password (the same as the
-root password set during installation), the LDAP database will be
-populated with system objects for each PXE booted machine with
-automatically generated names. The final step to set up the school is
-then to log into GOsa,
-the web based user, group and system administration system to change
-system names, add systems to the correct host groups and finally
-enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used
-as diskless workstations should be added to the workstation-hosts
-group. After this is done, all computers can be booted again via PXE
-and get their assigned names and group based configuration
-automatically.
-
-
We plan to release beta3 with the updated version of this feature
-enabled this weekend. You might want to give it a try.
-
-
Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new
-hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my
-original text, and have added it to the text now.
diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss
index 5c51ab95ed..ed06fe6e8b 100644
--- a/blog/index.rss
+++ b/blog/index.rss
@@ -6,6 +6,149 @@
http://people.skolelinux.org/pere/blog/
+
+ Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
+
+
+
First release candidate of Debian Edu / Skolelinux based on Squeeze
http://people.skolelinux.org/pere/blog/First_release_candidate_of_Debian_Edu___Skolelinux_based_on_Squeeze.html
@@ -502,59 +645,5 @@ men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.</p>
-
- Setting up a new school with Debian Edu/Squeeze
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html
- http://people.skolelinux.org/pere/blog/Setting_up_a_new_school_with_Debian_Edu_Squeeze.html
- Wed, 25 Jan 2012 21:00:00 +0100
- <p>The next version of <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu
-/ Skolelinux</a> will include a new tool
-<tt>sitesummary2ldapdhcp</tt>, which can be used to quickly set up all
-the computers in a school without much manual labour. Here is a short
-summary on how to use it to set up a new school.</p>
-
-<p>First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the
-central server in the network. Next, PXE boot all the client machines
-as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to
-allow the clients to report their existence to the central server. When
-this is done, log on to the central server and run
-<tt>sitesummary2ldapdhcp -a</tt> in the <tt>konsole</tt> to use the
-collected information to generate system objects in LDAP. The output
-will look similar to this:</p>
-
-<p><blockquote><pre>
-% sitesummary2ldapdhcp -a
-info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05.
-info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06.
-
-Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort.
-
-Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-enter password: *******
-%
-</pre></blockquote></p>
-
-<p>After providing the LDAP administrative password (the same as the
-root password set during installation), the LDAP database will be
-populated with system objects for each PXE booted machine with
-automatically generated names. The final step to set up the school is
-then to log into <a href="https://oss.gonicus.de/labs/gosa/">GOsa</a>,
-the web based user, group and system administration system to change
-system names, add systems to the correct host groups and finally
-enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used
-as diskless workstations should be added to the workstation-hosts
-group. After this is done, all computers can be booted again via PXE
-and get their assigned names and group based configuration
-automatically.</p>
-
-<p>We plan to release beta3 with the updated version of this feature
-enabled this weekend. You might want to give it a try.</p>
-
-<p>Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new
-hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my
-original text, and have added it to the text now.</p>
-
-
-
diff --git a/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html b/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
index d4b7a887ff..0a5be2a421 100644
--- a/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
+++ b/blog/jXplorer__a_very_nice_LDAP_GUI.html
@@ -56,7 +56,7 @@ and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
diff --git a/blog/tags/bitcoin/index.html b/blog/tags/bitcoin/index.html
index 1b14408a0c..7274869283 100644
--- a/blog/tags/bitcoin/index.html
+++ b/blog/tags/bitcoin/index.html
@@ -191,7 +191,7 @@ equally valid for gold, which was used as a currency for many years.
diff --git a/blog/tags/bootsystem/index.html b/blog/tags/bootsystem/index.html
index 25b423b63d..0ef0c9981f 100644
--- a/blog/tags/bootsystem/index.html
+++ b/blog/tags/bootsystem/index.html
@@ -769,7 +769,7 @@ from when sysvinit was introduced into Debian, a long time ago.
diff --git a/blog/tags/bsa/index.html b/blog/tags/bsa/index.html
index e6a149b56c..d47e3f367a 100644
--- a/blog/tags/bsa/index.html
+++ b/blog/tags/bsa/index.html
@@ -150,7 +150,7 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.
diff --git a/blog/tags/debian edu/debian edu.rss b/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
index 8ddb862a9e..4973817d48 100644
--- a/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
+++ b/blog/tags/debian edu/debian edu.rss
@@ -5947,5 +5947,148 @@ solution for your school.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/debian edu/index.html b/blog/tags/debian edu/index.html
index 5fe2c88603..5c80c96b88 100644
--- a/blog/tags/debian edu/index.html
+++ b/blog/tags/debian edu/index.html
@@ -6885,6 +6885,161 @@ solution for your school.
I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+over
+1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+
+
Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.
+
+
Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+
+
Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.
+
+
De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.
+
+
Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+
+
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+
+
Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
+
+
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.
diff --git a/blog/tags/digistan/index.html b/blog/tags/digistan/index.html
index 15f855d652..7cd4723e42 100644
--- a/blog/tags/digistan/index.html
+++ b/blog/tags/digistan/index.html
@@ -993,7 +993,7 @@ scared by the sketchy form of the current pages. :)
diff --git a/blog/tags/fildeling/index.html b/blog/tags/fildeling/index.html
index 1dbfa69031..5fc140e389 100644
--- a/blog/tags/fildeling/index.html
+++ b/blog/tags/fildeling/index.html
@@ -635,7 +635,7 @@ føre til at flere tar i bruk fri programvare.
diff --git a/blog/tags/intervju/index.html b/blog/tags/intervju/index.html
index 2a21692d0f..aab6fb2921 100644
--- a/blog/tags/intervju/index.html
+++ b/blog/tags/intervju/index.html
@@ -1507,6 +1507,161 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+over
+1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+
+
Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.
+
+
Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+
+
Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.
+
+
De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.
+
+
Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+
+
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+
+
Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
+
+
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.
diff --git a/blog/tags/intervju/intervju.rss b/blog/tags/intervju/intervju.rss
index 5142bf6b77..dd6dae23e2 100644
--- a/blog/tags/intervju/intervju.rss
+++ b/blog/tags/intervju/intervju.rss
@@ -1325,5 +1325,148 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/kart/index.html b/blog/tags/kart/index.html
index 08e9263220..26c501907c 100644
--- a/blog/tags/kart/index.html
+++ b/blog/tags/kart/index.html
@@ -1007,7 +1007,7 @@ Finnmarksvidda) ikke fungerer. Vet ikke hva det kommer av.
diff --git a/blog/tags/norsk/index.html b/blog/tags/norsk/index.html
index 89ed3758f4..88053b3c99 100644
--- a/blog/tags/norsk/index.html
+++ b/blog/tags/norsk/index.html
@@ -8992,6 +8992,161 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
I serien med intervjuer av folk i
+Skolelinux-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+Fri programvare i
+Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
+
+
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+
+
Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+over
+1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
+
+
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+
+
Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+
+
Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.
+
+
Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
+
+
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+
+
Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.
+
+
De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.
+
+
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+
+
Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.
+
+
Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+
+
Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+
+
Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
+
+
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+
+
Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+
+
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?
+
+
Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.
+
+
Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.
diff --git a/blog/tags/norsk/norsk.rss b/blog/tags/norsk/norsk.rss
index 2969a9ae7c..b80c499bbf 100644
--- a/blog/tags/norsk/norsk.rss
+++ b/blog/tags/norsk/norsk.rss
@@ -7238,5 +7238,148 @@ selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.</p>
+
+ Skolelinux-intervju: Knut Yrvin
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Knut_Yrvin.html
+ Tue, 21 Feb 2012 07:40:00 +0100
+ <p>I serien med intervjuer av folk i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet, får vi nå
+høre fra nyvalgt leder i foreningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a> og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML
+med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av
+friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til
+åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det
+på like vilkår. Nå er det
+<a href="http://labs.qt.nokia.com/2011/12/22/qt-5-%E2%80%93-a-look-back-at-the-numbers/">over
+1000 utviklere</a> som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen
+forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet
+med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte
+forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som
+regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene,
+gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å
+vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og
+lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de
+kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av
+IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.</p>
+
+<p>Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene
+manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter,
+kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over
+en periode på 5-6 år.</p>
+
+<p>Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også
+viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til
+nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne
+oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt
+arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og
+nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie
+prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de
+frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere
+gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og
+Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer
+på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir
+enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare
+med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.</p>
+
+<p>Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen
+med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med
+LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til
+noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe
+nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har
+rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger
+Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå
+lisensbetaling til godseid programvare.</p>
+
+<p>De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener
+av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti
+personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i
+Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000
+datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere
+kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler
+som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux
+på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av
+PC-er.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra
+IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som
+snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett
+arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i
+privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke
+siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012,
+rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux
+Foundation.</p>
+
+<p>Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte
+arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært
+interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med
+Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende
+teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg
+Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk
+for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og
+jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.</p>
+
+<p>Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller
+underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som
+gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med
+motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så
+hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir
+tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har
+blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette
+fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.</p>
+
+<p>Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de
+som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for
+hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av
+boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på
+nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte
+Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med
+Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15
+skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast,
+kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter
+Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et
+Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme
+3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det
+finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er
+det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er
+begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele
+pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til
+enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner,
+svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active,
+og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt
+anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og
+støttetjenester.</p>
+
+<p>Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet
+Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med
+presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter
+selges til kommuner.</p>
+
+
+
diff --git a/blog/tags/nuug/index.html b/blog/tags/nuug/index.html
index a2dbf22940..20eef4fa2a 100644
--- a/blog/tags/nuug/index.html
+++ b/blog/tags/nuug/index.html
@@ -7204,7 +7204,7 @@ temaet. Alle er hjertelig velkomne som abonnenter.
diff --git a/blog/tags/open311/index.html b/blog/tags/open311/index.html
index 0f4515ebc9..3c67da0ba2 100644
--- a/blog/tags/open311/index.html
+++ b/blog/tags/open311/index.html
@@ -162,7 +162,7 @@ to have a look. Please send feedback to the
diff --git a/blog/tags/raid/index.html b/blog/tags/raid/index.html
index 96c3d00ef8..558f7cf52d 100644
--- a/blog/tags/raid/index.html
+++ b/blog/tags/raid/index.html
@@ -103,7 +103,7 @@ disk(s) is failing when the RAID is running short on disks.
diff --git a/blog/tags/rfid/index.html b/blog/tags/rfid/index.html
index 24f9c57030..ba5aa571fa 100644
--- a/blog/tags/rfid/index.html
+++ b/blog/tags/rfid/index.html
@@ -152,7 +152,7 @@ i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
diff --git a/blog/tags/sitesummary/index.html b/blog/tags/sitesummary/index.html
index 6df0fd4611..44cb279149 100644
--- a/blog/tags/sitesummary/index.html
+++ b/blog/tags/sitesummary/index.html
@@ -261,7 +261,7 @@ original text, and have added it to the text now.
diff --git a/blog/tags/vitenskap/index.html b/blog/tags/vitenskap/index.html
index 0eebf39f08..8ea12a9943 100644
--- a/blog/tags/vitenskap/index.html
+++ b/blog/tags/vitenskap/index.html
@@ -121,7 +121,7 @@ skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.