From: Petter Reinholdtsen For noen dager siden
+annonserte
+Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde
+funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
+Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
+nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
+Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
+magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
+minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie. Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
+publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
+har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på
+Ã¥
+oversette til norsk: Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+ amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+ biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
+ og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
+ utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket. Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
+ kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
+ opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
+ filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
+ så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
+ filmer deponert og âlÃ¥nt tilbakeâ. Dermed var det ikke noe eksemplar
+ i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
+ eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
+ til filmselskapet.
+
Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det +fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av +allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår +felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde +det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? En kan finne +informasjon om den norske vernetiden på +Lovdata +og Wikipedia. Her er et relevant +utsnitt +fra den norske Wikipedia:
+ ++ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 + år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk + gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner + i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, + dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden + begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av + disse. ++ +
I følge +nettstedet X er følgende personer gitt æren for denne +kortfilmen:
+ +Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er +ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men +jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her +i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen +rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
+ +Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2052, 125 +år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2036, 109 år etter at det ble utgitt. Etter +det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det +offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert +på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.