From: Petter Reinholdtsen Date: Fri, 12 Dec 2014 13:21:22 +0000 (+0100) Subject: Ny post. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/3fa524f973a35ef77df779e6db3812e7b227b1e1?ds=sidebyside Ny post. --- diff --git a/blog/data/2014-12-12-opphavsrett-empty-socks.txt b/blog/data/2014-12-12-opphavsrett-empty-socks.txt new file mode 100644 index 0000000000..2ccb5c69ae --- /dev/null +++ b/blog/data/2014-12-12-opphavsrett-empty-socks.txt @@ -0,0 +1,92 @@ +Title: Opphavsretts-status for «Empty Socks» fra 1927? +Tags: norsk, freeculture, opphavsrett, video +Date: 2014-12-12 14:30 + +

For noen dager siden +annonserte +Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde +funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn +Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge +nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden. +Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt +magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5 +minutter mindre tapt enn vi trodde av får felles historie.

+ +

Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at +publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen +har jeg fra Lawrence Lessig og boken Free Culture, som jeg holder på +å +oversette til norsk:

+ +

+

Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i + amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i + biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap, + og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden + utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.

+ +

Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde + kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli + opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men + filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene - + så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475 + filmer deponert og “lånt tilbake”. Dermed var det ikke noe eksemplar + i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret + eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket + til filmselskapet.

+

+ +

Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det +fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av +allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår +felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde +det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? En kan finne +informasjon om den norske vernetiden på +Lovdata +og Wikipedia. Her er et relevant +utsnitt +fra den norske Wikipedia:

+ +

+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70 + år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk + gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner + i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren, + dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden + begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av + disse. +

+ +

I følge +nettstedet X er følgende personer gitt æren for denne +kortfilmen:

+ +
+ +
Regissør
+
Walt Disney (1901-12-05 – 1966-12-15) +70 år = 2036
+ +
Animasjon +
Ub Iwerks (1901-03-24 – 1971-07-07) +70 år = 2041 +
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2021 +
Hugh Harman (1903-08-31 – 1982-11-25) +70 år = 2052
+ +
Kamera +
Mike Marcus (?-?)
+ +
+ +

Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er +ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men +jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her +i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen +rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.

+ +

Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette +filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2052, 125 +år etter at det ble laget. Hvis kun regissørens rettigheter er +relevante, vil det skje i 2036, 109 år etter at det ble utgitt. Etter +det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det +offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert +på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.