From: Petter Reinholdtsen Date: Tue, 11 Sep 2012 08:15:21 +0000 (+0000) Subject: Over til UTF-8. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/2d4d8ffab31394b10a319dfe2cc7ffc996e0caa8?ds=sidebyside Over til UTF-8. --- diff --git a/blog/data/2012-09-11-evalg.txt b/blog/data/2012-09-11-evalg.txt index 9fc131e40a..cc8ce477b4 100644 --- a/blog/data/2012-09-11-evalg.txt +++ b/blog/data/2012-09-11-evalg.txt @@ -1,229 +1,229 @@ -Title: E-valg, fortsatt en dårlig idé (evaluering legges frem i Oslo) +Title: E-valg, fortsatt en dÃ¥rlig idé (evaluering legges frem i Oslo) Tags: norsk, nuug Date: 2012-09-11 10:30 -

I 2006 var forslaget om å gjennomføre politiske valg over Internet -ute på høring, og +

I 2006 var forslaget om Ã¥ gjennomføre politiske valg over Internet +ute pÃ¥ høring, og NUUG -skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med å støtte), som -fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet på om den da jeg leste et +skrev en høringsuttalelse (som EFN endte opp med Ã¥ støtte), som +fortsatt er like aktuell. Jeg ble minnet pÃ¥ om den da jeg leste et innlegg i Bergens Tidende med tittelen -En dårlig idé -som poengterer hvor viktig det er å holde fast ved at vi skal ha -hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke +En dÃ¥rlig idé +som poengterer hvor viktig det er Ã¥ holde fast ved at vi skal ha +hemmelige valg i Norge, og at det nødvendigvis fører til at vi ikke kan ha valg over Internet.

-

Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om -evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12 -9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok -dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra -til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

+

Innlegget i BT forteller at det skal være et seminar om +evalueringen av e-valgforsøket ved Litteraturhuset i morgen 2012-09-12 +9-11:45. Jeg hadde ikke fått med meg dette før nå, og kommer meg nok +dessverre ikke innom, men håper det møter mange som fortsatt kan bidra +til å få skutt ned e-valgsgalskapen.

Det er lenge siden 2006, og jeg regner med at de fleste av mine lesere har glemt eller ikke har lest innlegget fra NUUG. Jeg gjengir det derfor her i sin helhet.
-

Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk +

Høringsuttalelse fra NUUG og EFN om elektronisk stemmegivning

Petter Reinholdtsen
Leder i foreningen NUUG
2006-09-30

-

Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å -kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre -innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av -NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik -Naggum og Håvard Fosseng.

+

Foreningene NUUG og EFN er glade for å ha blitt invitert til å +kommentere utredningen om elektronisk stemmegivning, og håper våre +innspill kan komme til nytte. Denne uttalelsen er ført i pennen av +NUUGs leder Petter Reinholdtsen med innspill fra Tore Audun Høie, Erik +Naggum og Håvard Fosseng.

-

Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig -å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i +

Når en vurderer elektronisk stemmegivning, så tror vi det er viktig +å ha prinsippene for gode valg i bakhodet. Vi har tatt utgangspunkt i listen fra Cranor, L.F. og Cytron, R.K. i "Design and Implementation of a Security-Conscious Electronic Polling System", som oppsummerer hvilke egenskaper som er viktige:

    -
  • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig å endre en -stemme, det ikke er mulig å fjerne en gyldig stemme fra den endelige -opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme å bli talt med -i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at +
  • Nøyaktig - et system er nøyaktig hvis det ikke er mulig Ã¥ endre en +stemme, det ikke er mulig Ã¥ fjerne en gyldig stemme fra den endelige +opptellingen og det ikke er mulig for en ugyldig stemme Ã¥ bli talt med +i den endelige opptellingen. Fullstendig nøyaktige systemer sikrer at den endelige opptellingen er perfekt, enten ved sikre at -unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og -korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke -nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
    • +unøyaktigheter ikke kan bli introdusert eller kan oppdages og +korrigert for. Delvis nøyaktige systemer kan oppdage men ikke +nødvendigvis korrigere unøyaktigheter.
  • Demokratisk - et system er demokratisk hvis kun de som har lov til -å stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en +Ã¥ stemme kan stemme, og det sikrer at hver av dem kun kan stemme en gang.
  • Hemmelig - et system er hemmelig hvis ingen, hverken de som arrangerer valget eller noen andre kan knytte en stemmeseddel til den som avga den, og ingen stemmegiver kan bevise at han eller hun stemte -på en bestemt måte. Dette er spesielt viktig for å hindre kjøp og salg -av stemmer og at personer kan tvinges til å stemme på en bestemt -måte.
    • +pÃ¥ en bestemt mÃ¥te. Dette er spesielt viktig for Ã¥ hindre kjøp og salg +av stemmer og at personer kan tvinges til Ã¥ stemme pÃ¥ en bestemt +mÃ¥te. -
  • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst +
  • Etterprøvbart - et system er etterprøvbart hvis hvem som helst uavhengig kan kontrollere at opptellingen er korrekt.
-

Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er +

Et demokratisk valg må sikre at disse punktene er oppfylt. Det er med den bakgrunn vi vurderer elektronisk stemmegivning.

-

Nøyaktig opptelling kan kun oppnås hvis alle steg i -opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det må ikke må -være mulig å fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig -å legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk -lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt å endre på -avgitte stemmer uten at det er mulig å oppdage det i -ettertid. Elektronisk lagring vil også gjøre det mulig å lagre en -annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det så korrekt ut +

Nøyaktig opptelling kan kun oppnÃ¥s hvis alle steg i +opptellingsprosessen kan kontrolleres og verifiseres. Det mÃ¥ ikke mÃ¥ +være mulig Ã¥ fjerne eller endre avgitte stemmer, og heller ikke mulig +Ã¥ legge inn flere stemmer enn det som faktisk er avgitt. Elektronisk +lagring av avgitte stemmer kan gjør det svært enkelt Ã¥ endre pÃ¥ +avgitte stemmer uten at det er mulig Ã¥ oppdage det i +ettertid. Elektronisk lagring vil ogsÃ¥ gjøre det mulig Ã¥ lagre en +annen stemme enn det som er blitt avgitt, selv om det sÃ¥ korrekt ut for den som avga stemmen. Vi mener derfor det er viktig at elektronisk -stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som +stemmegivning gjøres via papir eller tilsvarende, slik at de som stemmer kan kontrollere at den stemmen de har avgitt er den som blir -talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør -sitt valg på en skjerm, og stemmen så skrives ut på en papirrull som -sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av +talt opp. I Australia brukes det et system der de som stemmer gjør +sitt valg pÃ¥ en skjerm, og stemmen sÃ¥ skrives ut pÃ¥ en papirrull som +sjekkes av den som stemmer før papirrullen leses inn av opptellingssystemet. En sikrer slik at hver enkelt stemme kan -kontrolleres på nytt.

+kontrolleres på nytt.

-

Etterprøvbarhet kan kun oppnås hvis hver enkelt stemmegiver kan +

Etterprøvbarhet kan kun oppnÃ¥s hvis hver enkelt stemmegiver kan kontrollere hele systemet som brukes for stemmegivning. For at dette -skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan +skal være mulig er en nødvendig betingelse at en har innsyn i hvordan systemene er satt sammen, og hvordan de brukes. Selv om de aller -fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig -at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne -velge hvilke eksperter de vil stole på. Dette forutsetter blant annet +fleste ikke selv vil kunne gjennomføre en slik kontroll, er det viktig +at flere uavhengige eksperter kan sjekke systemet. Velgerne bør kunne +velge hvilke eksperter de vil stole pÃ¥. Dette forutsetter blant annet tilgang til kildekoden og informasjon om hvordan de ulike delene av det totale stemmegivingssystemet er koblet. Lukkede systemer der kildekoden ikke er tilgjengelig og en ikke kan kontrollere systemene -som brukes under selve valgene, er sårbare for trojanere (programvare -som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, -f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og påvirkning fra -leverandøren. Det er påstander om slikt i USA på maskiner fra Diebold +som brukes under selve valgene, er sÃ¥rbare for trojanere (programvare +som gjør noe annet og/eller mer enn det leverandøren sier den skal, +f.eks. endre sluttresulatet av en opptelling) og pÃ¥virkning fra +leverandøren. Det er pÃ¥stander om slikt i USA pÃ¥ maskiner fra Diebold og Siebel allerede. Det finnes i dag flere tilgjengelige fri programvaresystemer for elektronisk stemmegiving og opptelling. Fri programvare sikrer brukeren kontroll over datasystemene. Slike systemer er tilgjengelig fra OpenSourceVoting og ACTs elektroniske valgsystem som ble brukt i det australske parlamentvalget 2001 og -2004. For å sikre at det er mulig å gjennomføre omtellinger må hver -enkelt stemme lagres på ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et -slikt papirspor må sikres slik at de ikke kan endres i ettertid. +2004. For Ã¥ sikre at det er mulig Ã¥ gjennomføre omtellinger mÃ¥ hver +enkelt stemme lagres pÃ¥ ikke-elektronisk format (f.eks. papir), og et +slikt papirspor mÃ¥ sikres slik at de ikke kan endres i ettertid.

Vellykkede elektroniske valgsystemer

I Venezuela fungerte avstemmingsmaskinene slik at de som stemte -markerte det de stemte på en skjerm, og valgene ble skrevet på en -papirrull som den som stemmer så de kunne sjekke for å kontrollere at -de valgene som ble gjort kom med på papirrullen. Deretter ble +markerte det de stemte pÃ¥ en skjerm, og valgene ble skrevet pÃ¥ en +papirrull som den som stemmer sÃ¥ de kunne sjekke for Ã¥ kontrollere at +de valgene som ble gjort kom med pÃ¥ papirrullen. Deretter ble voteringstallene sendt elektronisk fra hver maskin til tre uavhengige opptellingsgrupper (hvorav en av dem var Carter-senteret), som talte -opp stemmene. Alle måtte være enige for å godkjenne resultatet. Hvis -det var avvik så kunne en gå helt ned på papirrull-nivå for å sjekke +opp stemmene. Alle mÃ¥tte være enige for Ã¥ godkjenne resultatet. Hvis +det var avvik sÃ¥ kunne en gÃ¥ helt ned pÃ¥ papirrull-nivÃ¥ for Ã¥ sjekke resultatet. Det har dog blitt hevdet at oppbevaringen av papirrullene ble overlatt til regimet, slik at kontrollmuligheten ble fjernet. Det -er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å -forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

+er likevel mulig å organisere seg slik at det blir vanskelig å +forfalske valgresultatet ved å bytte ut eller endre rullene.

India har et elektronisk voteringssystem som ble tatt i bruk i -1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en -avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å -påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et -ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

+1989. Det består av to ulike enheter, en opptellingsenhet og en +avstemmingsenhet. Systemet sikrer hemmelig valg, er vanskelig å +påvirke, men mangler oppbevaring av hver enkelt stemme på et +ikke-elektronisk format, noe som gjør omtelling umulig.

Mindre vellykkede elektroniske valgsystemer

-

I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske +

I USA finnes en rekke ulike leverandører av elektroniske valgsystemer, og det er dokumentert svakheter med flere av dem. F.eks. har forskerne Ariel J. Feldman, J. Alex Halderman, og Edward W. Felten ved Universitetet i Princeton dokumentert hvordan systemet fra Diebold kan manipuleres til gi uriktig -avstemmingsresultat. Det er også indikasjoner på at noen av systemene -kan påvirkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har +avstemmingsresultat. Det er ogsÃ¥ indikasjoner pÃ¥ at noen av systemene +kan pÃ¥virkes av leverandøren via telelinjer. Robert F. Kennedy Jr. har nylig i en artikkel fortalt om flere avvik fra valget i 2004. Norge -bør unngå systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra +bør unngÃ¥ systemer som kan manipuleres slik det rapporteres om fra USA.

-

Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg -på Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent -et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til å se hvem +

Universitetet i Oslo skal denne høsten gjennomføre elektronisk valg +pÃ¥ Dekan ved Det teologiske fakultet. Universitetsstyret har godkjent +et valgsystem der de som arrangerer valget har mulighet til Ã¥ se hvem som har stemt hva, samt hver deltager i valget kan endre sin stemme i ettertid (ikke-hemmelig), de som administrerer datasystemet kan -påvirke valgresultatet ved å endre, trekke fra eller legge til stemmer -(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig å oppdage at slik -påvirkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte +pÃ¥virke valgresultatet ved Ã¥ endre, trekke fra eller legge til stemmer +(ikke-nøyaktig), og det ikke nødvendigvis er mulig Ã¥ oppdage at slik +pÃ¥virkning har funnet sted (ikkeetterprøvbart). Webbaserte valgsystemer uten spesiell klientprogramvare vil ha flere av disse problemene.

Konkrete kommentarer til rapporten

-

Rapporten nevner ikke muligheten for å påvirke valgresultatet via +

Rapporten nevner ikke muligheten for Ã¥ pÃ¥virke valgresultatet via trojansk type kode. Siebel blir beskyldt for dette i USA. Vi advarer -mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer å -stole blindt på leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan -kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av +mot bruk av lukket kildekode, fordi dette i prinsippet innebærer Ã¥ +stole blindt pÃ¥ leverandøren. Det bør ikke vere begrenset hvem som kan +kontrollere at systemet gjør det det skal, og dette tilsier bruk av fri programvare.

Rapporten anbefaler lukket kode fordi kjeltringer kan finne ut -sikkerhetsmekanismene ved å lese kode. Det er ikke en god idé å basere -seg på at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til +sikkerhetsmekanismene ved Ã¥ lese kode. Det er ikke en god idé Ã¥ basere +seg pÃ¥ at sikkerhetsmekanismene er beskyttet pga. at ingen kjenner til hvordan de fungerer. Som eksempelet fra USA viser, kan man godt -mistenke leverandøren for å jukse med systemet. Selve det at en slik +mistenke leverandøren for Ã¥ jukse med systemet. Selve det at en slik mistanke eksisterer, og ikke kan fjernes/reduseres ved uavhengig -inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system må være -sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det -fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert på +inspeksjon, er et problem for demokratiet. Et sikkert system mÃ¥ være +sikkert selv om noen med uærlige hensikter kjenner til hvordan det +fungerer. Australia har allerede gjennomført vellykkede valg basert pÃ¥ et fri programvaresystem.

Driften av totalsystemet blir ofret liten oppmerksomhet i rapporten. I et driftopplegg ligger mange sikkerhetsutfordringer som -bør vurderes nøye.

+bør vurderes nøye.

Definisjonen av brannmur i rapporten er feil, for eksempel sies at "brannmuren er selv immun mot inntrengning". Dette er ikke riktig. Det -er fullt mulig å ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes -til å trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk går gjennom -brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves +er fullt mulig Ã¥ ha brannmurer med sikkerhetsproblemer som utnyttes +til Ã¥ trenge inn i dem. I tillegg antar man at all trafikk gÃ¥r gjennom +brannmuren. I store applikasjoner, som et valgsystem vil være, kreves et system av brannmurer og andre tiltak som vi kaller -sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn på behovet for en +sikkerhetsarkitektur. Rapporten burde komme inn pÃ¥ behovet for en sikkerhetsarkitektur.. Selv med en gjennomarbeidet -sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for å -unngå brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det -nok er nødvendig å sikre et valgsystem med flere lag av -sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En -brannmur kan være bygd basert på visse antagelser og standarder. En -annen brannmur kan bygge på et annet sett antagelser, og stoppe -trafikk som den første ikke tar høyde for. - -

Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen -antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør +sikkerhetsarkitektur kan det være at man overser muligheter for Ã¥ +unngÃ¥ brannmurene. Rapporten snakker om brannmur i entall, mens det +nok er nødvendig Ã¥ sikre et valgsystem med flere lag av +sikringstiltak, og dermed vil være behov for flere brannmurer. En +brannmur kan være bygd basert pÃ¥ visse antagelser og standarder. En +annen brannmur kan bygge pÃ¥ et annet sett antagelser, og stoppe +trafikk som den første ikke tar høyde for. + +

Rapporten indikerer dårlige kunnskaper om brannmur, og dette igjen +antyder dårlige kunnskaper om datasikkerhet generelt, og dette bør forbedres. For eksempel er driften ansvarlig for operativ sikkerhetsarkitektur, og vi har hatt adskillige diskusjoner i NUUG om hvor vanskelig dette er. Hva hjelper en brannmur hvis den er feil konfigurert eller ikke oppdatert?

-

Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i -rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne -oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som +

Muligheten for sikkerhetsovervåkning kan vi ikke se er nevnt i +rapporten. Dette er vanskelig og dyrt, men bør vurderes for å kunne +oppdage systemavvik under valget. Sikkerhetsovervåkning kan inngå som ledd i sikkerhetsarkitekturen.

-

Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe +

Det har blitt rapportert i pressen at USA ikke bør kjøpe Lenovo-maskiner etter at selskapet som lager dem ble solgt fra IBM til et kinesisk selskap. I Norge kan vi ikke trekke tingene like langt da -vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse på at -applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning -kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det +vi mangler nødvendig dataindustri, men vi bør satse pÃ¥ at +applikasjoner viktige for rikets sikkerhet i størst mulig utstrekning +kjører programvare der vi har innsyn i hvordan den er satt sammen. Det er viktig at vi sikrer at programvare viktige for rikets sikkerhet kan -sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. Når det gjelder -valgsystemer må «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I -tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn -kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. På grunn av -tendenser i USA til å i uheldig stor grad fokusere på +sjekkes/verifiseres av eksperter vi selv velger. NÃ¥r det gjelder +valgsystemer mÃ¥ «vi» være velgerne, ikke bare myndighetsapparatet. I +tilfelle en ikke kan bruke fri programvare, bør en ivareta en sunn +kritisk sans med hensyn til hvorfra og av hvem vi kjøper. PÃ¥ grunn av +tendenser i USA til Ã¥ i uheldig stor grad fokusere pÃ¥ kontrollmekanismer som eksempelvis Echelon og Palladium kan det hevdes -at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.

+at det hefter betenkeligheter ved innkjøp herfra.

Referanser

@@ -240,12 +240,12 @@ fri programvare http://www.elections.act.gov.au/Elecvote.html
  • Smartmatics SAES voting system used in venesuela 2004 http://www.smartmatic.com/solutions_03-1.htm
    • -
  • Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus på valgfusk +
  • Blackboxvoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ valgfusk vha. elektroniske valgsystemer http://www.blackboxvoting.org/
    • -
  • VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus på at også -elektroniske valgsystemer må være -etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
    • +
  • VerifiedVoting, interessegruppe i USA med fokus pÃ¥ at ogsÃ¥ +elektroniske valgsystemer mÃ¥ være +etterprøvbare. http://www.verifiedvoting.org/
  • Blue Screen Democracy - fri programvareprosjekt som har utviklet elektronisk stemmegivingssystem @@ -267,7 +267,7 @@ UiO. http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/protokoll.xml http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14.pdf http://www.admin.uio.no/kollegiet/moter/kart_prot2006/5/vsak-14-vedlegg.pdf
    • -
  • Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger +
  • Elektroniske valg - muligheter, problemer og noen løsninger Semesteroppgave i STV620 - Demokratiske valg http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
    • @@ -278,9 +278,9 @@ http://www.afin.uio.no/forskning/notater/4_01.html
    -

    Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer på, men +

    Som alltid med valg er det ikke viktigst hva folk stemmer pÃ¥, men hvem som teller opp stemmene... Hvis du er interessert i temaet -e-valg, så har jeg siden 2006 oppdatert +e-valg, sÃ¥ har jeg siden 2006 oppdatert NUUGs -wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og +wikiside om høringen med aktuelle og interessante referanser og artikler. Ta en titt der hvis du vil lese mer. :)