From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com>
Date: Fri, 9 Dec 2011 20:45:10 +0000 (+0000)
Subject: Nytt intervju.
X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/1d794c3301d616559bd06d7d57541d3e8a1763ea

Nytt intervju.
---

diff --git a/blog/data/2011-12-09-skolelinux-peter.txt b/blog/data/2011-12-09-skolelinux-peter.txt
new file mode 100644
index 0000000000..0a62cfad6d
--- /dev/null
+++ b/blog/data/2011-12-09-skolelinux-peter.txt
@@ -0,0 +1,81 @@
+Title: Skolelinux-intervju: Peter Hansteen
+Tags: norsk, debian edu, intervju
+Date: 2011-12-09 21:50
+
+<p>Etter en lang pause er neste mann ut i min serie med intervjuer av
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer
+avtroppende styremedlem i
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a> som har vært
+aktiv i Linux-miljøet i Bergen i mange år.</p>
+
+<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
+
+<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent
+i EDB ErgoGroup i Bergen.  I praksis betyr det systemadministrasjon på
+Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux).  Men Solaris
+er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har
+generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p>
+
+<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
+
+<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var
+gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og
+etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen.  Vi hadde et par
+Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et
+par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p>
+
+<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner
+prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri
+programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det
+ut som en svært behagelig sak.  For brukerne er det vel både en fordel
+og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et
+fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter
+og foreldre.</p>
+
+<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
+
+<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer
+kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre
+føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn
+til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p>
+
+<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
+
+<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da
+helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD.  Hjemme er det
+OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker.  PÃ¥ skrivebordet er det en
+avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er
+standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som
+LibreOffice, Emacs, mplayer.  På server er det selvfølgelig Apache,
+for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og
+forskjellige siter).  Jeg skriver til tider om slikt jeg hodler på med
+på
+<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p>
+
+<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når
+vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en
+mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt
+via en slik for å få oppdateringene sine.</p>
+
+<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
+skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
+
+<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi
+gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p>
+
+<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting.  En helt
+sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de
+demokratiske verdiene de faktisk er.  Det har kanskje kommet litt for
+mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig
+'brukevennlige' systemet.  Det er en tung vei å gå, så det er
+forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet
+som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall
+to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best
+mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og
+holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige
+aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier
+eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive.  Mer og
+mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer
+organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p>