Den norske +offentlighetsloven +er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og +journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets +representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av +alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, +departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å +levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva +som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. +Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer +samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre +postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller +Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å +publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan +finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at +innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre +representanter. Men de må føre journal og utlevere den på +forespørsel.
+ +Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de +offentlige postjournaler som finnes, og er det mye som kunne vært +bedre. Det finnes en felles portal for +postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, +fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, +fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig +styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons +nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine +søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har +kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til +HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av +dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig +vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er +nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider +hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i +stor grad ikke skjer.
+ +Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig +løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge +ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å +samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en +innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne +søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som +det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan +en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å +publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også +koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes +mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva +som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært +morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller +kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og +mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En +slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet +velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen +er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen +på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.
+ +Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av +postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i +postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners +kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, +klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å +kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp +mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg +innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.
+ +Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et +prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på +strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en +portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven +gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på +irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for +flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de +f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her +trengs det programører. :)
+ +PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få +innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på +offentlighet.no, et +samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, +Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.
+