From: Petter Reinholdtsen Date: Sat, 19 Mar 2011 08:13:11 +0000 (+0000) Subject: Ny post. X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/commitdiff_plain/0f5d83940c79741c292b4708d514c529884476fb Ny post. --- diff --git a/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html new file mode 100644 index 0000000000..39b82b03f1 --- /dev/null +++ b/blog/Skolelinux_intervju__Odin_Hetland_N__sen.html @@ -0,0 +1,308 @@ + + + + Petter Reinholdtsen: Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen + + + + +
+

+ Petter Reinholdtsen + +

+ +
+ + +
+
Skolelinux-intervju: Odin Hetland Nøsen
+
2011-03-19 12:00
+
+

Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør +og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker +Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre +fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke Skolelinux på denne +skolen, men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere +fasetter rundt Linux-økosystemet, og tok et lite intervju.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i +Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på +Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen +med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke +forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med +RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg +har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har +hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på +RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på +klientsiden.

+ +

I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter +som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten +harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele +sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, +virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som +IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)

+ +

Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på +http://www.gnuskole.no/.

+ +

Jeg har forsikret kommunen og skolesjefen i Randaberg om at det +finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte oss av - om det +skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som nå har -god- +linux-kompetanse ift. å drifte et større system. IT-avdelingen i +kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - selv om vi nok har større +IT-komptanse mot linux enn det de selv har mot windows (de kjøper en +-masse- konsulenttjenester fra ErgoGroup).

+ +

I kvanitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som +kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 +maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 +maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske +tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når +IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om +hvordan vi gjør ting :-)

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av +systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange +betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte +(tross alt - et større windowssytem er ikke enkelt å holde live det +heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er +moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, -ser- nytt ut, +fordi det hele tiden blir oppdatert. Derfor lever systemet opp til +hvordan elever forventer at et moderne GUI skal være (i motsetning til +WinXP :-).

+ +

Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var +billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene +som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri +programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker +det!

+ +

En av de -store- fordelene med fri programvare er at vi kan +installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å måtte +tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt vi +setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet til å +drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed trenger +vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +interessert i en liten del av den.

+ +

Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT i +skole er for få i utgangspunktet - men vi får så -mye- mer igjen for +dem når vi bruker en linux-løsning fremfor en windows-løsning. I +praksis ser vi at vi måtte ut med det dobbelte på budsjettet vårt om +vi skulle hatt en tilsvarende windows-løsning, som det vi i dag +drifter med linux.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del +programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker +i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også +"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, +f.eks. AskiRaski.

+ +

Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å +få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra +nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi +bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er -mye- raskere +med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal over til LibreOffice), GIMP +osv. Standardpakken av sluttbrukerprogrammer.

+ +

På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim +osv.

+ +

Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere platformer, +men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri +programvare også i Windows 7 og OSX.

+ +

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?

+ +

+
+ +
Tags: debian edu, intervju, norsk.
+ +
+ + + + + + + + +