+<html><head><meta http-equiv="Content-Type" content="text/html; charset=UTF-8"><title>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</title><meta name="generator" content="DocBook XSL Stylesheets V1.79.1"></head><body bgcolor="white" text="black" link="#0000FF" vlink="#840084" alink="#0000FF"><div lang="nb" class="article"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title"><a name="index"></a>Hvordan knuse overvåkningskapitalismen</h2></div><div><div class="authorgroup"><div class="author"><h3 class="author"><span class="firstname">Cory</span> <span class="surname">Doctorow</span></h3></div></div></div><div><p class="copyright"> © 2020 Cory Doctorow</p></div><div><p class="copyright"> © 2021 Petter Reinholdtsen</p></div><div><div class="legalnotice"><a name="idm18"></a><p>
+ Hvordan knuse overvåkningskapitalismen, av Cory Doctorow.
+ </p><p>
+ Utgitt av Petter Reinholdtsen. Oversatt på dugnad av Ole-Erik Yrvin, Petter
+Reinholdtsen, Christer Gundersen, Lorentz Even Hermansen, Jarle Langeland
+med flere.
+ </p><p>
+ <a class="ulink" href="http://www.hungry.com/~pere/publisher/" target="_top">http://www.hungry.com/~pere/publisher/</a>.
+ </p><p>
+ ISBN 978-82-93828-02-0 (heftet)
+ </p><p>
+ ISBN 978-82-93828-03-7 (ePub)
+ </p><p>
+ Denne boken kan kjøpes fra <a class="ulink" href="https://www.lulu.com/" target="_top">https://www.lulu.com/</a>.
+ </p><p>
+ <span class="inlinemediaobject"><img src="images/cc-some-rights-reserved.png" align="middle" height="38" alt="Creative Commons, noen rettigheter forbeholdt"></span>
+ </p><p>
+ Denne boken er lisensiert med en Creative Commons-lisens. Denne lisensen
+tillater all bruk av dette verket, så lenge opphavet navngis og intet
+avledet materiale distribueres. Hvis du vil vite mer om lisensen, besøk
+<a class="ulink" href="https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/" target="_top">https://creativecommons.org/licenses/by-nd/4.0/</a>.
+ </p></div></div></div><hr></div><div class="toc"><p><b>Innholdsfortegnelse</b></p><dl class="toc"><dt><span class="sect1"><a href="#the-net-of-a-thousand-lies">Nettverket av tusen løgner</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#digital-rights-activism-a-quarter-century-on">I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-exceptionalism-then-and-now">Teknologieksepsjonalisme, da og nå</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dont-believe-the-hype">Ikke fest din lit til oppstuss</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-persuasion">Hva er overtalelse?</a></span></dt><dd><dl><dt><span class="sect2"><a href="#segmenting">1. Segmentering</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#deception">2. Villedning</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#domination">3. Dominans</a></span></dt><dt><span class="sect2"><a href="#bypassing-our-rational-faculties">4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</a></span></dt></dl></dd><dt><span class="sect1"><a href="#if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak">Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#what-is-facebook">Hva er Facebook?</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopoly-and-the-right-to-the-future-tense">Monopol og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#search-order-and-the-right-to-the-future-tense">Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs">Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#privacy-and-monopoly">Monopol og vern av privatsfæren</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism">Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#steering-with-the-windshield-wipers">Styring med vindusviskerne</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#surveillance-still-matters">Overvåkning betyr fortsatt noe</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#dignity-and-sanctuary">Verdighet og tilfluktsted</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#afflicting-the-afflicted">Pine de plagede</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak">Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism">Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story">Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#a-monopoly-over-your-friends">Et monopol over vennene dine</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#fake-news-is-an-epistemological-crisis">Falske nyheter er en erkjennelseskrise</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#tech-is-different">Teknologi er annerledes</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#ownership-of-facts">Eierskap til fakta</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#persuasion-works-slowly">Overtalelse virker… sakte</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#paying-wont-help">Det hjelper ikke å betale</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#an-ecology-moment-for-trustbusting">Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#make-big-tech-small-again">Gjør storteknologien liten igjen</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#goto-10">20 GOTO 10</a></span></dt><dt><span class="sect1"><a href="#up-and-through">Vi må videre</a></span></dt></dl></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="the-net-of-a-thousand-lies"></a>Nettverket av tusen løgner</h2></div></div></div><p>
+ Den mest overraskende momentet med tilbakekomsten av flatjordtilhengere i
+det 21. århundre er hvor viden tilgjengelig bevisene mot dem er. En kan
+forstå hvordan folk, for noen århundrer siden, uten tilgang til et høyt nok
+utsiktspunkt til å se jordens krumning, kunne ende opp med en rimelig
+fornuftig tro på at den tilsynelatende flate jorden, rent faktisk var flat.
+ </p><p>
+ I dag henger grunnskoler kamera fra ballonger og sender dem høyt nok til å
+fotografere jordens krumning, og det er vanlig å se en krummet jord fra
+vinduet på et fly. Da kreves en heroisk innsats for å beholde troen på en
+flat jord.
+ </p><p>
+ På samme måten er det med hvit nasjonalisme og eugenikk. I en tidsalder der
+du kan få datamaskinberegnet arveligheten ved å sveipe innsiden av munnhulen
+og sende resultatet sammen med en beskjeden sum penger til et selskap for å
+undersøke genene dine, har <span class="quote">«<span class="quote">rasevitenskap</span>»</span> aldri vært enklere å
+avvise.
+ </p><p>
+ Vi lever i en gullalder både med hensyn til enkel tilgang til og fornektelse
+av fakta. Forferdelige idéer som har svevd i utkanten i tiår eller til og
+med århundrer har blitt allemannseie tilsynelatende over natten.
+ </p><p>
+ Når en obskur idé får fotfeste, er det kun to ting som kan forklare at den
+dukker opp: Enten har personen som uttrykker idéen, forbedret sin formidling
+av den, eller så har den blitt vanskeligere å fornekte i lys av mer
+bevis. Hvis vi med andre ord ønsker at folk skal ta klimaendringer seriøst,
+kan vi få et utall Greta Thunberger til å gi velformulerte og følelsesladde
+argumenter fra talerstoler og slik vinne folks hjerter og sinn, eller vi kan
+vente til flom, stekende sol og pandemier lager argumentene for oss. I
+praksis må vi antagelig gjøre litt av begge deler: Desto mer vi steker,
+brenner, drukner og forvitrer, dess enklere vil det være for Greta Thunberg
+å overbevise oss.
+ </p><p>
+ Argumentene for tåpeligheter som vaksinemotstand, fornektelse av
+menneskeskapte klimaendringer, idéen om en flat jord eller om raserenhet er
+ikke bedre enn de var for en generasjon siden. Faktisk er de blitt
+dårligere, fordi de fremmes av folk som har bakgrunnskunnskap nok til å
+fornekte dem.
+ </p><p>
+ Motstand mot vaksiner har eksistert helt siden de første vaksinene kom, men
+de første vaksinemotstanderne rettet seg mot folk som var dårlig rustet til
+å forstå selv de mest grunnleggende idéer om mikrobiologi, og ikke minst,
+disse folkene hadde ikke fått oppleve utryddingen av massedrapssykdommer som
+polio, kopper og meslinger. Dagens vaksinemotstandere er ikke mer veltalende
+enn sine forfedre, og de har en mye vanskeligere oppgave.
+ </p><p>
+ Kan det virkelig stemme at disse konspirasjonsteoretikerne nå lykkes bedre
+fordi de har bedre argumenter?
+ </p><p>
+ Noen synes å tro det. I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og
+kommersiell overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten
+talegaver til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant
+oss og ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet
+deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, vaksineskeptikere
+eller til og med nynazister. Når RAND <a class="ulink" href="https://www.rand.org/content/dam/rand/pubs/research_reports/RR400/RR453/RAND_RR453.pdf" target="_top">beskylder
+Facebook for <span class="quote">«<span class="quote">radikalisering</span>»</span></a>, og når Facebook i sin
+tur sprer feilinformasjon om coronaviruset <a class="ulink" href="https://secure.avaaz.org/campaign/en/facebook_threat_health/" target="_top">og
+bortforklarer det ved å henvise til algoritmene sine</a>, er det
+implisitte budskapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår
+oppfattelse av hva som er sant.
+ </p><p>
+ Tanken er at i en verden der ville og selvmotsigende konspirasjonsteorier
+som Pizzagate og dens etterfølger, QAnon, har sine ihuga tilhenger, så må
+det være <span class="emphasis"><em>noe</em></span> i gjære.
+ </p><p>
+ Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de materielle
+forutsetningene som har endret seg til fordel for disse manipulatorene? Hva
+om det er opplevelsen av å leve i en verden full av ekte konspirasjoner,
+slik de viser seg i samhandlingen mellom rike mennesker, lobbyistene deres
+og lovgiverne, der de enes om å begrave ubehagelige sannheter og bevis på
+ugjerninger, slikt som gjerne kalles korrupsjon — hva om det er denne
+opplevelsen som gjør folk sårbare for de tåpelige konspirasjonsteoriene?
+ </p><p>
+ Hvis det er skade og ikke smitte — materielle forhold og ikke ideologi — som
+utgjør forskjellen og gjør økningen i frastøtende feilinformasjon mulig, til
+tross for lett tilgjengelige fakta, så betyr det ikke at datanettverkene
+våre er uskyldige. De gjør fortsatt grovarbeidet med å spore opp sårbare
+mennesker og lede dem gjennom en rekke av stadig mer ekstreme idéer og
+gruppene som målbærer dem.
+ </p><p>
+ Troen på fiktive konspirasjoner har gjort skade og utgjør en fare for både
+planeten og alle som bebor den, fra epidemier <a class="ulink" href="https://www.cdc.gov/measles/cases-outbreaks.html" target="_top">med opphav i
+vaksinenekt</a> til folkemord <a class="ulink" href="https://www.nytimes.com/2018/10/15/technology/myanmar-facebook-genocide.html" target="_top">oppildnet
+av rasistiske konspirasjonsteorier</a> og global oppvarming forårsaket
+blant annet av klimafornekternes mangel på handling. Vår verden brenner, og
+derfor må vi slukke brannene. Vi må finne ut hvordan vi kan hjelpe folk til
+å se sannheten i en verden der altfor mange forvirres av ulike
+konspirasjonsteorier.
+ </p><p>
+ Brannslokking er reaktivt. Vi trenger <span class="emphasis"><em>forebygging</em></span>. Vi
+må angripe de skadelige materielle forutsetningene som gjør folk mottakelig
+for tåpelige konspirasjonsteorier. Også her kan teknologi spille en rolle.
+ </p><p>
+ Det skorter ikke på forslag til hvordan vi skal løse dette. Vi har forslag
+fra EU om å <a class="ulink" href="https://edri.org/tag/terreg/" target="_top">regulere terroristisk
+innhold</a>, noe det krever at plattformene sporer opp og fjerner
+<span class="quote">«<span class="quote">ekstremistisk</span>»</span> innhold. Og vi har USAs forslag om å <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/03/earn-it-act-violates-constitution" target="_top">tvinge
+teknologiselskapene til å spionere på sine brukere</a> og slik holde
+selskapene ansvarlige <a class="ulink" href="https://www.natlawreview.com/article/repeal-cda-section-230" target="_top">for å
+regulere brukernes misbruk av ytringsfriheten</a>. Mye energi brukes på
+å tvinge teknologiselskapene til å løse de problemene de har skapt.
+ </p><p>
+ Det er imidlertid et viktig poeng som mangler i debatten. Alle disse
+løsningene antar at teknologiselskapenes posisjon er gitt, at deres kontroll
+over Internett er evig. Forslag om å erstatte storselskapene med et mer
+spredt Internett med mange aktører lar vente på seg. Hva verre er: Disse
+<span class="quote">«<span class="quote">løsningene</span>»</span> <span class="emphasis"><em>forutsetter</em></span> at storselskapene
+forblir store, for bare de største selskapene har råd til å implementere
+systemene disse lovene krever.
+ </p><p>
+ For å komme ut av dette uføret må vi finne ut hvordan vi ønsker at vår
+alternative teknologi skal se ut. I dag står vi ved et veiskille. Vi må
+finne ut om vi skal fikse storteknologien som dominerer Internett, eller om
+vi skal fikse selve Internettet ved å frigjøre det fra storteknologiens
+jerngrep. Vi kan ikke gjøre begge deler; vi må velge.
+ </p><p>
+ Jeg ønsker at vi skal gjøre et klokt valg. Det er en forutsetning for å
+fikse Internett at vi temmer storteknologien, og da trenger vi digital
+rettighetsaktivisme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="digital-rights-activism-a-quarter-century-on"></a>I fortsettelsen av digital rettighetsaktivisme, 25 år etter</h2></div></div></div><p>
+ Digital rettighetsaktivisme har eksistert i over 30 år. Elektronisk
+Forpost-stiftelsen (EFF) rundet 30 i år; The Free Software Foundation ble
+stiftet i 1985. Den viktigste kritikken bevegelsen er blitt møtt med i
+nesten alle årene den har eksistert, er at den er irrelevant. Ekte aktivisme
+rettet seg mot den virkelige verden. Bare tenk på skepsisen <a class="ulink" href="https://www.loc.gov/law/foreign-news/article/finland-legal-right-to-broadband-for-all-citizens/#:~:text=Global%20Legal%20Monitor,-Home%20%7C%20Search%20%7C%20Browse&text=(July%206%2C%202010)%20On,connection%20100%20MBPS%20by%202015." target="_top">Finland
+ble møtt med da landet i 2010 vedtok at bredbåndtilgang er en
+menneskerett</a>. Ekte aktivisme kunne ikke rette seg mot forhold i den
+digitale verden. Tenk i den sammenhengen på Malcolm Gladwells <a class="ulink" href="https://www.newyorker.com/magazine/2010/10/04/small-change-malcolm-gladwell" target="_top">forakt
+for det han kalte <span class="quote">«<span class="quote">kliktivisme</span>»</span></a>. Men datateknologien
+har vokst til å bli en sentral del av vårt daglige liv, og med det har
+beskyldningene om manglende relevans veket plassen for beskyldninger enten
+om manglende integritet, (<span class="quote">«<span class="quote">Du bryr deg kun om teknologi fordi du
+<a class="ulink" href="https://www.ipwatchdog.com/2018/06/04/report-engine-eff-shills-google-patent-reform/id=98007/" target="_top">jobber
+for et teknologiselskap</a>.</span>»</span>.), eller beskyldninger om manglende
+oppmerksomhet og framsynthet (<span class="quote">«<span class="quote">Hvorfor forutså du ikke at teknologi
+kom til å bli en så destruktiv kraft?</span>»</span>). Men digital
+rettighetsaktivisme står støtt der den har stått hele veien: på menneskenes
+side i en verden der teknologi ubønnhørlig tar over.
+ </p><p>
+ Siste variant av kritikken plystrer til takten av
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span>, et begrep Shoshana Zuboff førte i
+pennen i sin innflytelsesrike og lange bok fra 2019,
+<span class="emphasis"><em>Overvåkingskapitalismens tidsalder: Kampen for en menneskelig
+fremtid ved maktens nye frontlinje</em></span>. Zuboff argumenterer for at
+<span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalisme</span>»</span> er en unik egenskap med
+teknologibransjen, og at til forskjell fra andre skadelige kommersielle
+geskjefter i historiens løp, denne <span class="quote">«<span class="quote">skriver seg fra uventede og ofte
+uforståelige mekanismer for utnyttelse, verdiskapning og kontroll som
+effektivt sett kobler folk fra sin adferd, mens den lager nye markeder for å
+forutsi oppførsel og å endring av den. Overvåkningskapitalisme utfordrer
+demokratiske normer, og tar avskjed med århundrers markedskapitalisme på
+sentrale punkter</span>»</span>. Det er en ny og dødelig form for kapitalisme, en
+<span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>, og vår manglende forståelse av dens unike
+evner og farer representerer en eksistensiell trussel for hele vår art. Hun
+har rett i at dagens kapitalisme truer vårt artsmangfold, og hun har rett i
+at teknologi gir unike utfordringer for vår art og sivilisasjon. Dog tar hun
+virkelig feil i hvordan teknologi er forskjellig, og hvorfor det truer vår
+eksistens.
+ </p><p>
+ Dessuten mener jeg at hennes feildiagnose vil få oss til å handle på måter
+som vil styrke storteknologien. Vi må i stedet velte storteknologien, og for
+å få det til må vi korrekt identifisere problemet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-exceptionalism-then-and-now"></a>Teknologieksepsjonalisme, da og nå</h2></div></div></div><p>
+ Tidligere kritikere av bevegelsen for digitale rettigheter — kanskje best
+representert ved organisasjoner som GNU-prosjektet, Elektronisk
+forpost-stiftelsen, Public Knowledge, og andre som fokuserer på å ivareta og
+forsterke grunnleggende menneskerettigheter i den digitale sfæren —
+beskyldte aktivistene for å praktisere
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span>. Rundt tusenårets slutt drev seriøse
+mennesker gjøn med alle påstander om at datateknologiens gjøren og laden at
+virker inn på den <span class="quote">«<span class="quote">virkelige verden</span>»</span>. Påstander om at ytringer,
+assosiasjoner, søkeadferd på nettet, ja, hele privatsfæren og med det
+grunnleggende menneskerettigheter blir påvirket av datateknologien ble
+betraktet som latterlige. De så for seg at datanerder som kranglet om
+<span class="emphasis"><em>Star Trek</em></span>-universet så på seg selv som frihetskjempere
+på linje med Nelson Mandela og opprørerne i Warszawagettoen.
+ </p><p>
+ I årtiene som fulgte, har anklagene om
+<span class="quote">«<span class="quote">teknologieksepsjonalisme</span>»</span> økt etter som teknologi har fått en
+større rolle i folks hverdagsliv. Nå som teknologi har infiltrert hver krink
+og krok i livene våre, og våre nettbaserte liv har kommet et knippe
+monopolister i hende, blir forsvarere av digitale friheter anklaget for å gå
+storteknologiens ærend, og dekke over selskapenes egennyttige uaktsomhet
+(eller verre, skumle sammensvergelser).
+ </p><p>
+ Sett fra mitt ståsted har bevegelsen for digitale rettigheter stått på
+stedet hvil, mens resten av verden har utviklet seg. Helt fra sine
+tidligste dager, hadde bevegelsen søkelyset rettet mot brukerne og
+fagfolkene som utviklet redskapet som brukerne trenger for å dra nytte av de
+grunnleggende rettighetene sine. Digitale rettighetsaktivister var kun
+interessert i selskapene i den grad selskapene brydde seg om brukernes
+rettigheter (eller, vel så ofte, når selskaper gjorde så tåpelige ting at de
+kunne provosere fram nye regler som også gjorde det vanskeligere for
+rasjonelle fagfolk å hjelpe brukerne).
+ </p><p>
+ Kritikken i <span class="quote">«<span class="quote">overvåkningskapitalismen</span>»</span> kommer så med en ny
+vinkling på angrepet på den digitale rettighetsbevegelsen: Ikke som varslere
+som overdriver hvor viktig de nye leketøyene deres er, ei heller som
+håndtlangere for storteknologien, men så opptatt med å utkjempe forrige
+århundres teknologikamp at det hindrer dem i å oppfatte de nye truslene som
+finnes.
+ </p><p>
+ Men teknologieksepsjonalisme er en synd, uansett hvem som bedriver den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dont-believe-the-hype"></a>Ikke fest din lit til oppstuss</h2></div></div></div><p>
+ Du har antagelig hørt at <span class="quote">«<span class="quote">om du ikke betaler for et produkt, er det du
+som er produktet</span>»</span>. Som vi ser nedenfor, er det sant, men ikke hele
+sannheten. Det som er <span class="emphasis"><em>helt</em></span> riktig om reklamefinansiert
+storteknologi, er at dens kunder er de som reklamerer, og det selskaper som
+Google og Facebook selger, er sin evne til å overbevise
+<span class="emphasis"><em>deg</em></span> om å kjøpe ting. Overtalelse er
+salgsvaren. Tjenestene — sosiale media, søkemotorer, kart, meldingstjenester
+med mer — er leveringssystemer for overtalelse.
+ </p><p>
+ Frykten for overvåkningskapitalismen utgår fra den (korrekte) antagelsen om
+at alt storteknologien sier om seg selv antagelig er løgn. Men kritikken av
+overvåkningskapitalismen gjør unntak når det gjelder påstandene
+storteknologien kommer med i salgsmateriellet sitt — de enorme
+overdrivelsene om effekten av produktene i salgsfremstøtene, på nettet og i
+seminarer, rettet mot potensielle annonsekjøpere. Kritikken antar at
+storteknologien er så god til å påvirke oss som de selv hevder når de selger
+påvirkningsprodukter til godtroende kunder. Dette er en tabbe;
+salgsmateriell ikke er en pålitelig kilde når en skal vurdere et produkts
+kvaliteter.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen antar at når annonsører kjøper så mye av det
+stordatateknologien selger, er det fordi de selger noe som virker. Dette kan
+imidlertid like gjerne skyldes en felles feiltolkning av realitetene eller,
+og det er mer skremmende, en monopolistisk kontroll over både kommunikasjon
+og handel.
+ </p><p>
+ Du endrer oppførsel når noen ser på deg, og ikke til det bedre. Det skaper
+en trussel mot vår sosiale fremgang. Zuboffs bok inneholder vakkert
+formulerte forklaringer av disse fenomenene. Men Zuboff påstår også at
+overvåkning bokstavelig talt fratar oss vår frie vilje; når våre personlige
+data blandes med maskinlæring, så oppstår et overtalelsessystem så
+overveldende at vi blir hjelpeløse i møte med det. Facebook bruker en
+algoritme til å analysere data som de uten samtykke henter ut fra ditt
+daglige liv, og deretter tilpasser systemet nyhetsstrømmen din slik at du
+kjøper ting. Det er en tankekontrollstråle som hentet rett ut av en
+femtitallstegneserie, brukt av gale forskere hvis superdatamaskiner
+garanterer dem evigvarende og totalt verdensherredømme.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-persuasion"></a>Hva er overtalelse?</h2></div></div></div><p>
+ For å forstå hvorfor du ikke bør bekymre deg over tankekontrollstråler, men
+hvorfor du <span class="emphasis"><em>bør</em></span> bekymre deg over overvåkning
+<span class="emphasis"><em>og</em></span> storteknologi, så må vi starte med å se på hva vi
+mener med <span class="quote">«<span class="quote">overtalelse</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Google, Facebook, og andre overvåkningskapitalister lover sine kunder
+(annonsørene) at hvis de bruker maskinlæringsverktøy flasket opp på
+ufattelige mengder personinformasjon høstet inn uten samtykke, så vil de
+være i stand til å overstyre folks rasjonelle valg og styre deres oppførsel,
+og slik skape en strøm av kjøp, stemmer ved valg og andre ønskede
+resultater.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Effekten av dominans er mye større enn effekten av manipulering og bør
+derfor stå i sentrum for vår analyse og hvilke tiltak vi velger.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Men det finnes få indisier på at det er slik overstyring av de rasjonale
+evnene som skjer. I stedet er forutsigelsene som overvåkningskapitalismen
+leverer til sine kunder, er langt mindre imponerende. I stedet for å finne
+måter å omgå våre rasjonelle evner, så gjør overvåkningskapitaliser som Mark
+Zuckerberg i hovedsak en eller flere av tre ting:
+ </p><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="segmenting"></a>1. Segmentering</h3></div></div></div><p>
+ Hvis du selger bleier, så er det større sjanse for et salg hvis du forsøker
+å selge dem til folk som er innom fødeavdelinger. Slett ikke alle som
+ankommer eller forlater en fødeavdeling har nettopp fått en baby, og ikke
+alle som har fått en baby er i markedet etter bleier. Men det å ha en baby
+er svært tett knyttet til det å være ute etter å kjøpe bleier, og det å være
+på en fødestue er svært nært knyttet til det å ha en baby. Dermed er det
+bleiereklamer i nærheten av fødeavdelinger (samt selgere av babyprodukter,
+som henger rundt fødeavdelinger med favnen full av gratispakker).
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalismen er segmentering i n'te potens. Bleieprodusenter kan
+gå mye lengre enn å fokusere på folk på fødestuer (selv om de også kan gjøre
+slikt, ved å bruke posisjonsbasert reklame på mobil). De kan målrette
+reklamen mot deg basert på om du leser artikler om barneoppdragelse, bleier,
+eller en hel rekke andre tema, og datautvinningen kan foreslå ikke-åpenbare
+nøkkelord å rette reklamen mot. De kan rette reklamen mot deg basert på
+artikler du nylig har lest. De kan rette reklamen mot deg basert på det du
+nylig har kjøpt. De kan rette reklamen mot deg basert på om du har mottatt
+epost eller private meldinger om disse temaene — eller til og med om du
+snakker høyt om dem (selv om Facebook og dets like overbevisende påstår at
+dette ikke gjøres — ennå).
+ </p><p>
+ Dette er veldig ekkelt.
+ </p><p>
+ Men det er ikke tankekontroll.
+ </p><p>
+ Det fratar deg ikke din frie vilje. Det lurer deg ikke.
+ </p><p>
+ Se hvordan overvåkningskapitalismen virker i politikken. Politiske aktører
+kan kjøpe evnen til å spore opp folk som er mottakelige for argumentene
+deres. Kandidater som kjører valgkamp på korrupsjon i finansbransjen leter
+etter folk som sliter med gjeld. Kandidater som kjører valgkamp på
+fremmedfrykt leter etter rasister. Politiske aktører har alltid målrettet
+sine budskap uansett om intensjonene var hederlige eller ikke. De som danner
+fagforeninger sprer budskapet ved fabrikkportene, og forkjemperne for hvitt
+overherredømme deler ut flygeblader på møter i John Birch
+Society<a href="#ftn.idm126" class="footnote" name="idm126"><sup class="footnote">[1]</sup></a>.
+ </p><p>
+ Men dette er en upresis og ressurssløsende aktivitet. Fagforeningsfyren kan
+ikke vite hvilken arbeider de bør ta kontakt med på vei ut fra fabrikken, og
+kan kaste bort tiden sin på en som er John Birch Society-medlem i skjul, og
+forkjemperen for hvitt overherredømme kan ikke vite hvem av John Birch
+Society-medlemmene som er så fjerne at det å komme seg på et møte er det
+meste de klarer, og hvilke som kan overtales til å reise tvers over hele
+landet for å bære en Tiki-fakkel gjennom gatene i Charlottesville, Virginia.
+ </p><p>
+ I og med at målretting forbedrer nedslagsfeltet til politiske budskap, kan
+det øke farten på en politisk omveltning. På en billig måte kan alle som i
+hemmelighet ønsker å felle en autokrat — eller bare en politiker som har
+sittet i elleve perioder — finne alle andre som mener det samme. Dette har
+vært avgjørende for den raske etableringen av nye politiske bevegelsene,
+inkludert Black Lives Matter og Occupy Wall Street, samt mindre tiltalende
+bevegelser for hvit nasjonalisme på ytre høyre fløy som marsjerte i
+Charlottesville.
+ </p><p>
+ Det er viktig å skille denne typen politisk organisering fra
+påvirkningskampanjer; å finne folk som i hemmelighet er enige med deg er
+ikke det samme som å overbevise folk til å være enig med deg. Fremveksten av
+fenomener som ikke-binære og andre ikke-tradisjonelle kjønnsidentiteter er
+ofte beskrevet av reaksjonære som et resultat av at hjernevaskingskampanjer
+på nettet overbeviser påvirkelige mennesker om at de i hemmelighet har vært
+skeive hele tiden.
+ </p><p>
+ Men de personlige beretningene til de som har trådt frem, forteller en annen
+historie der folk som lenge hadde en hemmelighet om sitt kjønn, ble styrket
+av andre som trådte frem, og der folk som visste at de var forskjellig fra
+andre, men manglet et vokabular for å diskutere denne forskjellen, lærte de
+riktige ordene takket være disse enkle måtene å finne folk på og lære om
+deres idéer.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="deception"></a>2. Villedning</h3></div></div></div><p>
+ Løgner og svindel er skadelige, og overvåkingskapitalismen gjør dem ekstra
+kraftige gjennom målretting. Hvis du ønsker å selge et uredelig forskuddslån
+eller et dårlig sikret boliglån, kan overvåkingskapitalismen hjelpe deg å
+finne folk som er både desperate og kunnskapsløse og dermed mottakelig for
+dine salgsargumenter. Dette forklarer fremveksten av mange fenomener, som
+pyramidemarkedsføring, der villedende påstander om potensiell inntjening og
+om effekten av ulike salgsteknikker rettes mot desperate mennesker ved å
+rette annonser mot søketermer som indikerer at de som søker sliter med lån
+etter dårlig rådgiving.
+ </p><p>
+ Overvåkingskapitalismen fremmer også svindel ved å gjøre det enkelt å finne
+andre mennesker som har blitt lurt på samme måte, og danner et fellesskap av
+mennesker som forsterker hverandres falske tro. Tenk på <a class="ulink" href="https://www.vulture.com/2020/01/the-dream-podcast-review.html" target="_top">forumene</a>
+hvor folk, som blir utsatt for flernivå markedsføringssvindel, samles for å
+utveksle tips om hvordan de kan få det bedre ved å selv selge produktet.
+ </p><p>
+ Noen ganger innebærer villedning på nett å erstatte noens korrekte tro med
+feil, som det gjør i anti-vaksinasjonsbevegelsen, hvis ofre ofte er folk som
+i starten har tiltro til vaksiner, men som blir overbevist av tilsynelatende
+plausible bevis som fører dem inn i den falske troen på at vaksiner er
+skadelige.
+ </p><p>
+ Men det er mye mer vanlig for svindel å lykkes når den ikke trenger å
+fortrenge en korrekt overbevisning. Da datteren min fikk hodelus i
+barnehagen, fortalte en av barnehagearbeiderne meg at jeg kunne bli kvitt
+dem ved å behandle håret og hodebunnen med olivenolje. Jeg visste ikke noe
+om hodelus, og jeg antok at barnehagearbeideren gjorde det, så jeg prøvde
+det (det fungerte ikke, og det virker ikke). Det er lett å ende opp med å
+tro på noe som ikke er riktig når du rett og slett ikke vet noe bedre, og
+når disse overbevisningene formidles av noen som synes å vite hva de gjør.
+ </p><p>
+ Dette er skadelig og vanskelig - og det er også den typen ting Internett kan
+bidra til å beskytte mot. Ved å gjøre korrekt informasjon tilgjengelig,
+spesielt i en form som avslører de underliggende overveielsene blant parter
+med skarpt divergerende synspunkter, som i Wikipedia. Men dette er ikke
+hjernevasking; det er svindel. I <a class="ulink" href="https://datasociety.net/library/data-voids/" target="_top">de fleste
+tilfellene</a>, har ofrene for disse svindelkampanjene fått et
+informasjonstomrom fylt på vanlig måte, ved å konsultere en tilsynelatende
+pålitelig kilde. Hvis jeg undersøker lengden på Brooklyn Bridge, og finner
+at den er 5800 fot lang, mens den i virkeligheten er 5989 fot lang, så er
+det underliggende villedningen et problem, men det er et problem med et
+enkelt hjelpemiddel. Det er et helt annet problem enn problemet med
+vaksinemotstand, der noens korrekte oppfatning er erstattet av en uriktig
+ved hjelp av sofistikert overtalelse.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="domination"></a>3. Dominans</h3></div></div></div><p>
+ Overvåkingskapitalismen og dens negative implikasjoner er et resultater av
+et monopol. Jeg vil gå dypere inn i dette senere; her er det nok å fastslå
+at teknologibransjen har vokst opp med en radikal konkurranselovgiving, som
+har tillatt selskaper å vokse ved å kjøpe opp sine konkurrenter og slik
+utvide virksomheten til de kontrollerer hele markedet fra topp til bunn.
+ </p><p>
+ Et eksempel på hvordan monopolpraksisen hjelper til med overtalelse er
+gjennom dominans: Google tar redaksjonelle beslutninger om sine algoritmer
+som bestemmer sorteringsrekkefølgen for svarene på våre søk. Hvis en samling
+svindlere vil lure verden til å tro at Brooklyn Bridge er 5800 fot lang, og
+hvis Google gir en høy søkerangering til den gruppen som svar på spørsmål
+som <span class="quote">«<span class="quote">Hvor lang er Brooklyn Bridge?</span>»</span> Da kan de første åtte eller
+ti Google- skjermene ha feil verdier. Og siden de fleste ikke går lengre enn
+de første par resultatene — enn si resultatene på den første
+<span class="emphasis"><em>siden</em></span> med resultater — innebærer Googles valg at mange
+mennesker vil bli ført bak lyset.
+ </p><p>
+ Googles dominans over søk — mer enn 86 % av nettsøkene utføres via Google —
+betyr at måten de organiserer søkeresultatene på, har en stor effekt på den
+offentlige oppfatningen. Ironisk nok hevder Google at det er derfor det ikke
+har råd til å ha noen åpenhet i sin algoritmeutforming: Googles søkedominans
+gjør resultatene av sorteringen for viktig til å risikere å fortelle verden
+hvordan den kommer til disse resultatene, slik at en ondsinnet aktør ikke
+oppdager feil i rangeringssystemet, og utnytter det til å presse sitt syn
+frem til toppen av søkeresultatene. Det er et åpenbart hjelpemiddel overfor
+et selskap som er for stort til å bli kikket i kortene; Å bryte det opp i
+mindre biter.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>
+hvis datahamstring og maskinlæringsteknikker frarøver oss vår frie
+vilje. Men påvirkningskampanjer som søker å fortrenge eksisterende, korrekte
+overbevisninger til fordel for falske, har en effekt som er liten og
+midlertidig. Monopolistisk dominans over informasjonssystemer derimot har
+massive, varige effekter. Å kontrollere resultatene til verdens nettsøk,
+betyr å kontrollere tilgang både til argumenter og deres motsvar, og dermed
+å kontrollere mye av hva verden tror på. Hvis vi er bekymret for at
+selskaper hemmer vår evne til å gjøre oss opp våre egne meninger og bestemme
+vår egen fremtid, så bør vi innse at virkningen av slik dominans langt
+overstiger virkningen av manipulasjon, og den erkjennelsen bør stå sentralt
+i vår analyse og i våre valg av mottiltak.
+ </p></div><div class="sect2"><div class="titlepage"><div><div><h3 class="title"><a name="bypassing-our-rational-faculties"></a>4. Omgåelse av våre rasjonelle evner</h3></div></div></div><p>
+ <span class="emphasis"><em>Dette</em></span> er de gode greiene: Bruk av maskinlæring,
+<span class="quote">«<span class="quote">mørke mønstre</span>»</span>, påvirkning av folks engasjement og andre
+teknikker for å få oss til å gjøre ting som er i strid med vår egen sunne
+fornuft — dette er tankekontroll.
+ </p><p>
+ Noen av disse teknikkene har vist seg dødelig effektive (om enn bare på kort
+sikt). Bruk av nedtellingstidtakere på en avsluttende kjøpsside kan skape en
+følelse av hastverk, som får deg til å ignorere den gnagende interne stemmen
+som antyder at du bør undersøke flere alternativer eller sove på avgjørelsen
+din. Bruken av personer fra ditt sosiale nettverk i annonser kan gi
+<span class="quote">«<span class="quote">sosiale bevis</span>»</span> på at et kjøp er verdt å gjøre. Selv
+auksjonssystemet som eBay har utviklet, er beregnet til å spille på våre
+kognitive blindsoner, slik at det kan føles som om vi <span class="quote">«<span class="quote">eier</span>»</span>
+noe fordi vi byr på det, og dermed oppmuntrer oss til å by igjen, når vi
+blir overbydd, for å sikre at <span class="quote">«<span class="quote">våre</span>»</span> ting forblir våre.
+ </p><p>
+ Spill er usedvanlig gode på dette. <span class="quote">«<span class="quote">Gratis</span>»</span>-spill manipulerer
+oss gjennom mange teknikker. For eksempel gir de spillere en rekke jevnt
+stigende utfordringer som skaper en følelse av mestring og prestasjon. Men
+plutselig går de over til et sett med utfordringer som er umulige å
+overvinne uten å betale for oppgraderinger. Legg til noen sosiale føringer i
+blandingen — en strøm av varsler om hvor godt vennene dine klarer det — og
+før du vet av det, kjøper du virtuelle oppgraderinger for å komme opp til
+neste nivå.
+ </p><p>
+ Selskaper har vokst og falt sammen basert på disse teknikkene, og de som
+<span class="quote">«<span class="quote">faller sammen</span>»</span>, er verdt å vie oppmerksomhet. Generelt
+tilpasser levende ting seg til stimuli: Noe som er veldig overbevisende
+eller bemerkelsesverdig når du først møter det, falmer med repetisjon til du
+slutter helt å legge merke til det. Tenk på lyden fra kjøleskapet, som
+irriterer deg når det starter opp, men som så forsvinner helt, slik at du
+bare legger merke til den når den stopper igjen.
+ </p><p>
+ Det er derfor ulike teknikker for adferdsmodifisering bruker
+<span class="quote">«<span class="quote">periodisk forsterkning</span>»</span>. I stedet for å gi deg jevne drypp av
+oppmuntring eller motgang, fordeler spill og spill-lignende tjenester
+belønninger etter en uforutsigbar tidsplan — hyppig nok til å holde deg
+interessert og tilfeldig nok til at du aldri helt kan oppdage mønsteret som
+ville gjøre det kjedelig.
+ </p><p>
+ Periodisk forsterkning er et kraftig atferdsverktøy, men det representerer
+også et kollektivt handlingsproblem for
+overvåkingskapitalismen. <span class="quote">«<span class="quote">Engasjementsteknikkene</span>»</span> er oppfunnet
+av atferdseksperter i overvåkingskapitalistiske selskaper og kopieres raskt
+over hele sektoren. Dermed vil det som starter som mystisk overbevisende
+stimuli i utformingen av en tjeneste — som å kreve et <span class="quote">«<span class="quote">trykk for å
+oppdatere</span>»</span>, å varsle når noen liker innleggene, eller å tilby
+karakteren din et side-eventyr mens han er midt i et oppdrag - etter hvert
+framstå som kjedelig og dagligdags. De tilfeldige og uforutsigbare dryppene
+fortsetter å tikke inn på din mobil, og blir til en grå lydsvegg, fordi
+hvert enkelt program og nettsted gjør bruk av det som i øyeblikket framstår
+som effektivt.
+ </p><p>
+ Fra overvåkingskapitalistens synsvinkel blir vår tilpasningsdyktighet
+derimot som en skadelig bakterie som fjerner det som gir monopolselskapene
+næring — altså vår oppmerksomhet. Nye teknikker for å fange denne
+oppmerksomheten kan ses som ny antibiotika som kan brukes til å bryte ned
+vårt forsvar og ødelegge selvbestemmelsen vår. Og det
+<span class="emphasis"><em>finnes</em></span> slike teknikker. Hvem kan glemme den store
+Zynga-epidemien, da alle våre venner ble fanget i
+<span class="emphasis"><em>FarmVille</em></span>s endeløse, tanketomme dopaminsløyfer? Men
+hele bransjen hopper på hver ny oppmerksomhetsfangende teknikk, som så
+brukes så ukritisk at antibiotikaresistens setter inn. Gitt nok repetisjon
+utvikler nesten alle immunitet mot selv de kraftigste
+teknikkene. Immuniteten gjorde at innen 2013, to år etter Zynga var på topp,
+hadde brukerbasen halvert seg.
+ </p><p>
+ Det gjelder ikke alle, selvfølgelig. Noen mennesker tilpasser seg aldri
+stimuli, akkurat som noen mennesker aldri slutter å høre summingen fra
+kjøleskapet. Dette er årsaken til at de fleste som er utsatt for
+spilleautomater, spiller dem en stund for deretter å gå videre, mens en
+liten og tragisk minoritet bruker pengene som skulle brukes til ungenes
+utdanning, skaffer seg bleier for voksne og blir sittende foran en maskin
+inntil de kollapser.
+ </p><p>
+ Men overvåkingskapitalismens marginer på atferdsendring stinker. Tredobling
+i hvor fort noen kjøper noe høres bra ut <a class="ulink" href="https://www.forbes.com/sites/priceonomics/2018/03/09/the-advertising-conversion-rates-for-every-major-tech-platform/#2f6a67485957" target="_top">med
+mindre utgangspunktet er langt mindre enn 1 %</a> med en økt rate på …
+fortsatt mindre enn 1 %. Der myntautomater krever en mynt for hver runde,
+håver overvåkingskapitalismen bare inn uendelig små brøkdeler av én krone.
+ </p><p>
+ Spilleautomatenes høye avkastning betyr at de kan være lønnsomme bare ved å
+tømme formuene til den lille gjenstående delen av personer som er patologisk
+sårbare for automatene og ikke kan tilpasse seg triksene deres. Men
+overvåkingskapitalismen kan ikke overleve på de brøkdelene av en krone som
+den tar inn fra de få sårbare. Det er derfor, etter at den store
+Zynga-epidemien endelig hadde brent seg ut, det lille antallet fortsatt
+avhengige spillere ikke kunne opprettholde spillet som et globalt
+fenomen. Og nye kraftige oppmerksomhetsvåpen er ikke lett å finne. Det viser
+de mange årene som har gått siden Zynga hadde en hit. Til tross for
+hundrevis av millioner dollar som Zynga bruker på å utvikle nye verktøy for
+å trenge gjennom vår evne til tilpasning, har selskapet aldri klart å gjenta
+det lykketreffet som fanget så mye av oppmerksomheten vår et kort øyeblikk i
+2009. Kraftsentra, som Supercell, har klart seg litt bedre, men de er
+sjeldne og har mange mislykkede forsøk for hver suksess.
+ </p><p>
+ Sårbarheten hos små deler av befolkningen når det gjelder effektiv
+manipulasjon fra selskaper, er en reell utfordring som er verdig vår
+oppmerksomhet og energi. Men det er ikke en eksistensiell trussel mot
+samfunnet.
+ </p></div></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="if-data-is-the-new-oil-then-surveillance-capitalisms-engine-has-a-leak"></a>Hvis data er den nye oljen, så har overvåkningskapitalismen oljelekkasje</h2></div></div></div><p>
+ Dette tilpasningsproblemet forklarer en av overvåkingskapitalismens mest
+alarmerende egenskaper: dens nådeløse sult etter data og dens endeløse
+utvidelse av evnen til datainnsamling ved spredning av sensorer,
+nettovervåking og oppkjøp av datastrømmer fra tredjeparter.
+ </p><p>
+ Zuboff observerer dette fenomenet og konkluderer med at data må være svært
+verdifullt hvis overvåkingskapitalismen er så sulten på det. (Med hennes
+ord: <span class="quote">«<span class="quote">Akkurat som industriell kapitalisme ble drevet til stadig mer
+intens utnyttelse av produksjonsmidlene, slik er nå overvåkingskapitalistene
+og deres markedsaktører låst inn i stadig mer intens utnyttelse av evnen til
+å endre folks adferd gjennom den makten som akkumuleres i de innsamlede
+datamengdene</span>»</span>.) Men hva om den grådige appetitten kommer av at
+datakraften har så kort halveringstid — fordi folk så raskt herdes mot nye,
+datadrevne overtalelsesteknikker — at selskapene er låst i et våpenkappløp
+mot vårt limbiske system? Hva om det hele er som konkurransen til den røde
+dronning i Alice i Eventyrland, hvor de må løpe stadig raskere — samle
+stadig mer data — bare for å holde seg på samme sted?
+ </p><p>
+ Og naturligvis virker alle storteknologiens overtalelsesteknikker i
+samarbeid med hverandre, og innsamling av data er ikke bare nyttig til
+atferdsmessig lureri.
+ </p><p>
+ Hvis noen ønsker å få folk til å kjøpe et kjøleskap eller bli med i en
+pogrom, da kan de bruke profilering og målretting for å sende meldinger til
+folk de vurderer vil reagere positivt på meldingene. Meldingene i seg selv
+kan være villedende, og komme med påstander om ting mottakerne ikke
+nødvendigvis har kunnskaper om (matsikkerhet og energieffektivitet, eller
+eugenikk og historiske påstander om rasemessig overlegenhet). De kan bruke
+søkemotoroptimalisering og/eller hærer av falske anmeldere og kommentatorer
+og/eller betalt plassering for å dominere diskursen, slik at ethvert søk
+etter ytterligere informasjon tar mottakeren tilbake til deres meldinger. Og
+til slutt kan de finpusse de forskjellige argumentene ved hjelp av
+maskinlæring og andre teknikker for å finne ut hva slags argumenter som
+fungerer best på hver enkelt mottaker.
+ </p><p>
+ Hver fase av denne prosessen drar nytte av overvåking: Desto mer data de
+har, jo mer presist kan de lage en profil på deg og målrette deg mot
+bestemte meldinger. Tenk på hvordan du ville selge et kjøleskap, hvis du
+visste at garantien på kjøleskapet til en potensiell kunde nettopp er
+utløpt, og at de får igjen penger på skatten i april.
+ </p><p>
+ Jo mer data de har, desto bedre kan de utforme villedende meldinger — hvis
+jeg vet at du liker slektsforskning, kan jeg la være å mate deg
+pseudovitenskap om genetiske forskjeller mellom <span class="quote">«<span class="quote">raser</span>»</span>, men
+holde meg til konspiratoriske hemmelige historier om
+<span class="quote">«<span class="quote">befolkningsutskiftning</span>»</span> og lignende.
+ </p><p>
+ Facebook hjelper deg også med å finne personer som har de samme avskyelige
+eller antisosiale synspunktene som deg. Det gjør det mulig å finne andre
+mennesker som ønsker å bære bambusfakler gjennom gatene i Charlottesville
+oppkledd i sørstats-utstyr. Det kan hjelpe deg å finne andre mennesker som
+ønsker å bli med i militsen din for å dra sammen med deg til grensen for å
+lete etter udokumenterte innvandrere å terrorisere. Det kan hjelpe deg å
+finne folk som deler din tro på at vaksiner er gift og at jorden er flat.
+ </p><p>
+ Målrettet markedsføring har en særskilt fordel for dem som fremmer sosialt
+uakseptable saker: Den er usynlig. Rasisme er spredt over et stort
+geografisk område, og det er få steder der rasister — og kun rasister —
+samles. Dette tilsvarer problemet med å selge kjøleskap ved at potensielle
+kjøleskapskjøpere er geografisk spredt og det er få steder der du kan kjøpe
+reklameplass som i all hovedsak kun vil bli sett av kjøleskapskunder. Kjøp
+av kjøleskap er sosialt akseptabelt, mens det å være nynazist ikke er
+det. Du kan kjøpe en reklametavle eller reklamere i avisens sportsdel for
+kjøleskapene, og den eneste potensielle ulempen er at reklamen din vil bli
+sett av masse folk som ikke ønsker å kjøpe kjøleskap, hvilket gir store
+unødvendige kostnader.
+ </p><p>
+ Men selv om du ønsker å reklamere for nynazistbevegelsen din på en
+reklametavle eller på TV i beste sendetid eller i sportsdelen av avisen så
+vil du slite med å finne noen som er villig til å selge deg
+reklameplass. Det kommer delvis av at de er uenige i ditt syn og delvis
+fordi de frykter negative konsekvenser (boikott, skadet omdømme, osv.) fra
+andre folk som er uenige med deg.
+ </p><p>
+ Målrettet reklame løser dette problemet: På Internett kan hver person få se
+individuelt tilpasset reklame, som betyr at du kan kjøpe reklame som kun
+vises til personer som gir inntrykk av å være nynazister, og ikke til folk
+som hater nynazister. Når budskapet når feil mottaker, når noen som hater
+rasisme blir vist reklame for å rekruttere rasister, kan det bli litt
+krøll. Plattformen eller publikasjonen kan få rasende fordømmelser enten
+offentlig eller privat. Men risikoprofilen som en kjøper av reklame på
+nettet påtar seg, er forskjellig fra risikoen til en tradisjonell utgiver
+eller reklametavleeier som kunne tenkes å publisere nynazistreklame.
+ </p><p>
+ Reklame på nettet plasseres av algoritmer som gjennomfører auksjoner mellom
+ulike økosystemer av selvbetjente plattformer som enhver kan kjøpe reklame
+gjennom. Dette gjør at nynazistannonser som dukker opp i din
+favorittpublikasjon på nettet, ikke betraktes som publikasjonens moralske
+fallitt, men derimot som en feil som oppstår hos en fjern underleverandør av
+annonser. Når en publikasjon får klager på en støtende annonse som dukker
+opp på en av sine sider, kan den ta noen grep for å blokkere den, men det
+stopper ikke nynazistene fra å kjøpe en litt annerledes annonse fra en annen
+leverandør som betjener den samme publikasjonen. Og uansett forstår
+Internettbrukerne i stadig større grad at når de ser en annonse, så er det
+sannsynlig at de som annonserer ikke valgte publikasjonen, og at
+publikasjonen ikke aner hvem som annonserer hos dem.
+ </p><p>
+ Disse lagene av omdirigering mellom de som reklamerer og utgiverne fungerer
+som moralske buffere: Dagens moralske konsensus er i stor grad at utgiverne
+ikke bør holdes ansvarlig for reklamen som dukker opp på sidene deres fordi
+de ikke aktivt har valgt å plassere disse reklamene der. Nynazistene er,
+takket være dette, i stand til å overvinne vesentlige hindre for å
+organisere bevegelsen sin.
+ </p><p>
+ Det er et komplekst forhold mellom data og det å dominere. Når du kan
+spionere på kundene dine, så kan du få varsel når de foretrekker rivalene
+dine. Det gir deg mulighet til å gjøre det bedre enn konkurrentene dine i
+neste runde.
+ </p><p>
+ Enda viktigere er det at hvis du kan dominere informasjonsområdet samtidig
+som du samler data, så kan du forsterke andre villedende taktikker siden det
+blir vanskeligere å bryte ut av nettet av villedning som du
+spinner. Dominans er et gryende monopol, og det er dette og ikke dataene i
+seg selv som er drivkraften som gjør enhver taktikk verdt å utnytte;
+monopolistisk dominans fratar mottakeren enhver fluktrute.
+ </p><p>
+ Hvis du er en nynazist som vil sikre at dine potensielle medsammensvorne kun
+ser villedende og bekreftende informasjon når de søker etter mer, så kan du
+forbedre oddsene dine ved innledningsvis å gi dem søkeord som de kan bruke
+senere. Du trenger ikke eie de 10 første resultatene for
+<span class="quote">«<span class="quote">velger-undertrykkelse</span>»</span> hvis du kan overbevise målgruppen din
+om å begrense sine søkeord til <span class="quote">«<span class="quote">valgjuks</span>»</span>, som gir en helt
+annen samling søkeresultater.
+ </p><p>
+ Overvåkningskapitalister er som tankelesere som påstår at deres
+ekstraordinære innsikt i menneskelig oppførsel lar dem gjette hvilket ord du
+skrev ned på en lapp som du brettet sammen og la i lommen din. I
+virkeligheten bruker de fordekte hjelpere, skjulte kamera, fingerferdigheter
+og direkte memorering for å imponere deg.
+ </p><p>
+ Eller kanskje er de mer som sjekke-kunstnere, denne kvinnehatende kulten som
+lover å hjelpe klønete menn å ha sex med kvinner ved å lære dem
+<span class="quote">«<span class="quote">nevrolinguistisk programmerings</span>»</span>-fraser, kroppsspråkteknikker
+og psykologiske manipulasjonsteknikker ala <span class="quote">«<span class="quote">negging</span>»</span> — det å
+komme med uønskede negative tilbakemeldinger til kvinner for å senke
+selvtilliten og fange interessen deres.
+ </p><p>
+ Noen sjekke-kunstnere klarer til slutt å overbevise kvinner om å bli med dem
+hjem, men det er ikke fordi disse mennene har klart å finne ut hvordan de
+overstyrer kvinners kritiske tankeevner. I stedet er sjekke-kunstnernes
+<span class="quote">«<span class="quote">suksesshistorier</span>»</span> en blanding av kvinner som var ute av stand
+til å samtykke, kvinner som ble presset, kvinner som var beruset,
+selv-destruktive kvinner, og noen få kvinner som var edru og hadde kontroll
+over seg selv, men som ikke forsto med en gang at de var sammen med
+forferdelige menn og korrigerte feilen så raskt de kunne.
+ </p><p>
+ Sjekke-kunstnere <span class="emphasis"><em>tror</em></span> de har oppdaget en hemmelig dør
+til hvordan overstyre kvinners kritiske evner, men de har ikke det. Mange av
+taktikkene de benytter seg av, som negging, er blitt poenget i vitser (på
+samme måte som folk vitser om dårlig annonsemålretting), og det er en stor
+sjanse for at enhver som blir utsatt for disse teknikkene, umiddelbart vil
+gjenkjenne teknikken og avvise mennene som bruker dem som uhelbredelige
+tapere.
+ </p><p>
+ Sjekkekunstnere er beviset på at folk kan tro de har utviklet et system for
+tankekontroll <span class="emphasis"><em>selv når det ikke virker</em></span>. Sjekkekunstnere
+utnytter ganske enkelt det faktum at en sjanse per en million kan slå til
+hvis du gjør en million forsøk. Så antar de ganske enkelt at de øvrige 999
+999 gangene utførte de rett og slett teknikken feil, og bestemmer seg for å
+gjøre det bedre neste gang. Det er bare en annen gruppe mennesker som lar
+seg overbevise av sjekkekunstnernes mytologi, og det er potensielle
+sjekkekunstere hvis angst og usikkerhet gjør dem sårbare for svindlere og
+menn med vrangforestillinger, som overbeviser dem om at hvis de betaler for
+veiledningen og følger instruksene, så vil de før eller senere
+lykkes. Sjekkekunstnere antar at de ikke klarer å sjekke opp kvinner fordi
+de er dårlige sjekkekunstnere, ikke fordi sjekkekunst er
+vrøvl. Sjekkekunstnerne er dårlige til å markedsføre seg til kvinner, men er
+mye bedre til å markedsføre seg til menn som betaler for å lære seg
+sjekkekunstens hemmeligheter.
+ </p><p>
+ Dagligvarehandelpioneren John Wanamaker sies å ha klaget over at
+<span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg bruker på annonsering er bortkastet. Jeg
+vet bare ikke hvilken halvpart</span>»</span>. Det faktum at Wanamaker tenkte at
+kun halvparten av hans markedsføringsutgifter var bortkastet er hyllest til
+hvor overbevisende lederne i markedsføringbransjen kan være. De er
+<span class="emphasis"><em>mye</em></span> flinkere til å overtale potensielle klienter om å
+kjøpe tjenester fra dem enn de er til å overbevise almenheten om å kjøpe
+varene klientenes varer.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="what-is-facebook"></a>Hva er Facebook?</h2></div></div></div><p>
+ Det meldes at Facebook er kilden til alle moderne plager, og det er ikke
+vanskelig å forstå hvorfor. Noen teknologiselskaper ønsker å låse kundene
+sine inne mens de tjener penger på å kontrollere tilgangen til markedet for
+programvare på enhetene deres. De melker dem for penger i stedet for å
+spionere på dem (slik Apple gjør). Andre selskaper bryr seg ikke om
+innlåsing av brukerne fordi de har funnet ut hvordan de kan spionere på dem
+uansett hvor de er og hva de gjør, og har klart å omforme denne
+overvåkningen til penger (Google). Facebook er alene blant de vestlige
+teknologigigantene om å ha bygget sin forretning basert på å låse inne
+brukerne sine <span class="emphasis"><em>og samtidig</em></span> spionere på dem.
+ </p><p>
+ Overvåkningsregimet til Facebook er i grunnen helt uten like i den vestlige
+verden. Selv om Facebook forsøker å unngå å være synlige på den offentlige
+verdensveven, ved å skjule det meste av det som foregår der, fra folk som
+ikke er logget inn på Facebook, så har selskapet likevel minelagt de fleste
+nettsider med overvåkningsverktøy i form av <span class="quote">«<span class="quote">Liker</span>»</span>-knapper fra
+Facebook. Disse baker utgiverne inn i sine egne nettsteder for å fremme
+nettstedenes Facebook-profiler. Facebook gjør også ulike biblioteker og
+andre nyttige kodesnutter tilgjengelig for de som publiserer
+nettsider. Disse fungerer som overvåkningstentakler på nettsteder der de
+blir brukt, og sluser informasjon om besøkende på nettstedene — aviser,
+sjekkesteder, oppslagstavler — til Facebook.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Storteknologien kan drive overvåkning, ikke fordi den er teknologi, men
+fordi den er <span class="emphasis"><em>stor</em></span>.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Facebook tilbyr lignende verktøy til programutviklere, slik at programmene
+du bruker — spill, prompemaskiner, foretaksopplysningstjenester, programmer
+for å holde styr på skolehverdagen til ungene dine - sender informasjon om
+det du driver med, til Facebook, selv om du ikke har Facebook-konto, og selv
+om du ikke laster ned eller bruker Facebook-programmer. Ikke nok med det,
+Facebook kjøper data fra tredjeparts datameglere om handlevaner, fysisk
+posisjon, bruk av <span class="quote">«<span class="quote">fordelsprogrammer</span>»</span>, finansielle
+transaksjoner, etc, og kobler dette til personprofiler, profiler som
+utvikles basert på aktivitet på Facebook, på apper og på den offentlige
+verdensveven.
+ </p><p>
+ Selv om det er enkelt å integrere mot verdensveven fra Facebook, å linke til
+nyheter og slike ting, så er produktene på Facebook i utgangspunktet ikke
+tilgjengelig for integrering tilbake til verdensveven. Du kan bake inn en
+twittermelding i en Facebook-melding, men hvis du forsøker å bake inn en
+Facebook-melding i en twittermelding, så får du bare en lenke tilbake til
+Facebook og må logge inn for å se meldingen. Facebook har brukt ekstreme
+teknologiske og juridiske mottiltak for å hindre rivaler å gjøre det mulig
+for deres brukere å bake inn snutter fra Facebook i konkurrerende tjenester,
+eller å lage alternative grensesnitt til Facebook som slår sammen nye
+meldinger på Facebook med de fra andre tjenester du bruker.
+ </p><p>
+ Og Facebook er utrolig populær, med 2.3 milliarder påståtte brukere (selv om
+mange tror dette tallet er blåst opp). Facebook har vært brukt til å
+organisere folkemord, rasistiske opptøyer, antivaksinebevegelser, flat
+jord-kulter og det politiske livet til noen av verdens styggeste, mest
+brutale autokrater. Det er i sannhet mange alarmerende ting som foregår i
+verden, og Facebook er implisert i mange av dem. Derfor er det enkelt å
+konkludere med at de stygge tingene som foregår, er resultat av
+tankekontrollsystemet til Facebook, som de leier ut til alle som kan betale
+det det koster.
+ </p><p>
+ For å forstå hvilken rolle Facebook har i dannelsen av og mobiliseringen til
+antisosiale bevegelser, så må vi forstå Facebooks dobbeltnatur.
+ </p><p>
+ Siden Facebook har veldig mange brukere og veldig mye data om disse
+brukerne, så er Facebook et veldig effektivt verktøy for å spore opp folk
+med egenskaper som er vanskelige å finne. Det vil si den type egenskaper som
+er veldig spredt i befolkningen. Markedsførerne har tidligere slitt med å
+finne kostnadseffektive måter å nå slike folk. La oss gå tilbake til
+kjøleskap. De fleste av oss bytter bare ut hvitevarene våre noen få ganger i
+livet. Hvis du er en kjøleskapsprodusent eller -forhandler, så har du bare
+disse små øyeblikkene i en forbrukers liv mens de vurderer slike kjøp, og du
+må finne en måte å nå dem på da. Alle som har lagt inn en statusendring
+etter å ha kjøpt et hus, kan skrive under på at hvitevareprodusenter er
+utrolig ivrige etter å nå enhver som kan tenkes å være på jakt etter et nytt
+kjøleskap.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det <span class="emphasis"><em>mye</em></span> enklere å finne folk som trenger
+kjøleskap. Selskapet kan målrette annonser mot folk som har registrert et
+nytt boligkjøp, mot folk som har søkt etter råd om kjøp av kjøleskap, mot
+folk som har klaget over at kjøleskapet deres dør, eller en kombinasjon av
+disse. Det kan til og med målrette mot folk som nylig har kjøpt
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> hvitevarer ut fra teorien om at noen som nettopp
+har erstattet komfyren og oppvaskmaskinen, kan være interessert i å kjøpe et
+kjøleskap. De aller fleste som nås av disse annonsene, vil ikke være i
+markedet etter et nytt kjøleskap, men det avgjørende er at andelen av
+personer som <span class="emphasis"><em>er</em></span> på jakt etter kjøleskap som disse
+annonsene når, er <span class="emphasis"><em>mye</em></span> større enn i noen gruppe som kan
+bli utsatt for tradisjonell, målrettet kjøleskapmarkedsføring i den fysiske
+verden.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne sykdom
+som deg, noe som kanskje var umulig i tidligere tider. Den nærmeste med
+samme lidelse kunne være hundrevis av kilometer unna. Selskapet gjør det
+lettere å finne folk som gikk på samme videregående skole som deg, selv om
+flere tiår er gått, og dine tidligere klassekamerater er spredt for alle
+vinder.
+ </p><p>
+ Facebook gjør det også mye enklere å finne folk som har samme sjeldne
+politiske overbevisning som deg. Hvis du alltid har hatt en hemmelig
+dragning mot sosialisme, men aldri våget å ytre dette høyt i tilfelle du
+ville bli kritisert av naboene dine, kan Facebook hjelpe deg med å oppdage
+andre mennesker som har det på samme måte (og det kan kanskje vise deg at
+din dragning er mer utbredt enn du noen gang har trodd). Det kan gjøre det
+enklere å finne personer som deler din seksuelle identitet. Og ikke minst,
+det kan hjelpe deg å forstå at det du trodde var en skammelig hemmelighet
+som bare påvirket deg, i virkeligheten er en allment delt egenskap, noe som
+gir deg både trygghet og mot til å komme ut av skapet overfor folkene i
+livet ditt.
+ </p><p>
+ Alt dette presenterer et dilemma for Facebook: Målretting gjør selskapets
+annonser mer effektive enn tradisjonelle annonser, men det lar også
+annonsører se hvor effektive annonsene deres er. Annonsører er glade for å
+høre at Facebook-annonser er mer effektive enn annonser på systemer med
+mindre sofistikert målretting, men annonsører kan også se at i nesten alle
+tilfeller blir annonsene ignorert av personene som ser dem. Eller i beste
+fall fungerer annonsene på et underbevisst nivå, og skaper en ikke målbar
+<span class="quote">«<span class="quote">merkevaregjenkjenning</span>»</span>. Dette betyr at prisen per annonse, i
+nesten alle tilfeller, er svært lav.
+ </p><p>
+ For å gjøre ting verre, får mange Facebookgrupper i gang svært lite
+diskusjon. Ditt lokale fotballag, folk med samme sjeldne sykdom som deg, og
+de du deler en politisk interesse med, kan utveksle en merkelige miks av
+meldinger på utvalgte tidspunkt, men i hverdagen er det ikke mye å si til
+dine gamle kamerater fra videregående, eller andre fotballkort-samlere.
+ </p><p>
+ Med kun diskusjoner som vokser frem <span class="quote">«<span class="quote">naturlig</span>»</span>, kunne ikke
+Facebook skapt nok trafikk til å selge tilstrekkelig med annonser til å
+tjene pengene de trenger for å kontinuerlig utvide ved å kjøpe opp
+konkurrentene sine mens de deler ut rundhåndede beløp som utbytte til sine
+investorer.
+ </p><p>
+ Så Facebook må bidra til å øke trafikken ved å spore av egne fora: Hver gang
+Facebooks algoritme setter inn kontroversielt materiale — brennhete
+politiske artikler, konspirasjonsteorier, opprørende historier — inn i en
+gruppe, så kan de kapre denne gruppens tiltenkte formål med sine fornærmende
+diskusjoner og ødelegge de samme diskusjonene ved å gjøre dem til bitre,
+uproduktive krangler. Facebook er optimalisert for engasjement, ikke lykke,
+og det viser seg at automatiserte systemer er ganske flinke til å finne ting
+som folk blir sinte av.
+ </p><p>
+ Facebook <span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre oppførselen vår, men bare på et par
+trivielle måter. For det første kan det låse inne alle dine venner og
+slektninger slik at du sjekker og sjekker og sjekker med Facebook for å
+finne ut hva de gjør. Dessuten kan det gjøre deg sint og engstelig. Det kan
+tvinge deg til å velge mellom på den ene siden å bli forstyrret hele tiden
+av oppdateringer — en prosess som forstyrrer konsentrasjonen og gjør det
+vanskelig å være innadvendt — eller på den andre å holde deg i kontakt med
+vennene dine. Dette er en svært begrenset form for mental kontroll, og det
+kan i virkeligheten bare gjøre oss ulykkelige, sinte og engstelige.
+ </p><p>
+ Dette er grunnen til at Facebooks målrettingssystemer — både de som vises
+til annonsører, og de som lar brukerne finne folk som deler deres interesser
+— er så moderne, polerte, og enkle å bruke, samtidig som meldingstavlene har
+et verktøysett som virker som om det ikke har endret seg siden midten av
+2000-tallet. Hvis Facebook leverte et tilsvarende fleksibelt og sofistikert
+system for meldingslesing til sine brukere, kunne disse brukerne forsvart
+seg mot å få øynene dratt uten samtykke mot blikkfangende overskrifter om
+Donald Trump.
+ </p><p>
+ Jo mer tid du bruker på Facebook, jo flere annonser får de vist
+deg. Løsningen på at annonsene til Facebook kun fungerer én av tusen ganger,
+er at selskapet prøver å øke hvor mye tid du bruker på Facebook med en
+faktor på tusen. I stedet for å tenke på Facebook som en bedrift som har
+funnet ut hvordan den skal vise deg nøyaktig den riktige annonsen på
+nøyaktig riktig måte for å få deg til å gjøre hva annonsørene vil, tenk på
+den som en bedrift som har funnet ut hvordan den får deg til å slite deg
+gjennom en endeløs strøm av krangler, selv om de får deg til å føle deg
+elendig. Slik bruker du så mye tid på nettstedet, at det til slutt viser deg
+minst én annonse som treffer deg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopoly-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Monopol og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Zuboff og gjengen hennes er særlig skremt over i hvor stor grad overvåking
+gjør det mulig for selskaper å påvirke våre beslutninger, og på den måten
+fjerne noe hun poetisk kaller <span class="quote">«<span class="quote">retten til fremtiden</span>»</span> — det vil
+si retten til å bestemme selv hva du vil gjøre i fremtiden.
+ </p><p>
+ Det er sant at annonsering kan gi utslag på en eller annen måte: Når du
+tenker på å kjøpe et kjøleskap, så kan en kjøleskapsannonse i rette øyeblikk
+avslutte letingen der og da. Men Zuboff legger enorm og urimelig vekt på
+overbevisningsevnen til overvåkingsbaserte påvirkningsteknikker. De fleste
+av disse fungerer ikke så bra, og de som fungerer, virker ikke så veldig
+lenge. Skaperne av disse påvirkningsverktøyene er sikre på at de en dag vil
+forbedre dem til systemer som gir total kontroll, men de er neppe upartiske
+observatører, og risikoen for at drømmene deres går i oppfyllelse er svært
+spekulativ.
+ </p><p>
+ Derimot har Zuboff et ganske avslappet forhold til 40 år med slapp
+antitrust-praksis, som har tillatt en håndfull selskaper å dominere
+Internett. Slik innledes informasjonsalderen med fem gigantiske nettsteder,
+hver av dem fylt med skjermavbildninger fra de fire andre <a class="ulink" href="https://twitter.com/tveastman/status/1069674780826071040" target="_top">som en person
+på Twitter bemerket</a>.
+ </p><p>
+ Hvis vi imidlertid skal bli skremt over at vi kan miste retten til å selv
+velge hva vår fremtid skal bringe, så bør monopolets ikke-hypotetiske,
+konkrete, her-og-nå-skadevirkninger være i fokus for debatten om
+teknologipolitikk.
+ </p><p>
+ La oss starte med å se på <span class="quote">«<span class="quote">digitale restriksjonsmekanismer</span>»</span>. I
+1998 undertegnet Bill Clinton loven Digital Millennium Copyright Act
+(DMCA). Det er et komplekst lovverk med mange kontroversielle bestemmelser,
+men ingen mer kontroversielle enn paragraf 1201, <span class="quote">«<span class="quote">vern av
+beskyttelsessystemer</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er et heldekkede forbud mot å tukle med systemer som begrenser tilgang
+til opphavsrettsbeskyttede verk. Forbudet er så gjennomgripende at det
+forbyr å fjerne en opphavsrettslås, selv uten at det skjer noe brudd på
+opphavsretten. Aktivitetene som paragraf 1201 i DMCA skal forby, er ikke
+brudd på opphavsretten; snarere er det lovlige aktiviteter som undergraver
+produsentenes kommersielle planer.
+ </p><p>
+ For eksempel var første store anvendelsen av paragraf 1201 på DVD-spillere,
+som en måte å håndheve regionkodingen som er innebygd i disse
+enhetene. DVD-CCA, som standardiserte DVD-er og DVD-spillere, delte verden
+inn i seks regioner og spesifiserte at DVD-spillere må sjekke hver plate for
+å finne ut hvilke regioner den var autorisert til å spilles av
+i. DVD-spillere ville ha tilsvarende regioner (en DVD-spiller kjøpt i USA
+ville være region 1 mens en kjøpt i India ville være region 5). Hvis
+spilleren og platens region sammenfalt, kunne spilleren spille av platen. I
+motsatt fall ville den avvise platen.
+ </p><p>
+ Men å se en lovlig produsert plate i et annet land enn den der du kjøpte
+den, er ikke brudd på åndsverksloven — det er det motsatte. Åndsverksloven
+pålegger kundene denne plikten for en film: Du må gå inn i en butikk, finne
+en lisensiert plate og betale prisen for den. Gjør det — og
+<span class="emphasis"><em>ingenting annet</em></span> — så har du intet usnakket med
+åndsverksloven.
+ </p><p>
+ Det faktum at et filmstudio ønsker å kreve mindre betaling fra indere enn
+amerikanere eller gi den ut i Australia senere enn i Storbritannia, har
+ingen betydning for åndsverksloven. Når du lovlig anskaffer en DVD, er det
+intet brudd på opphavsretten å se den uansett hvor du tilfeldigvis befinner
+deg.
+ </p><p>
+ Så produsenter av DVD-er og DVD-spillere burde ikke kunne bruke
+beskyldninger om brudd på opphavsretten til å straffe uavhengige produsenter
+for å lage avspillere i strid med DVD-CCA-standarden som kan spille av
+plater fra alle regioner, eller straffe verksteder for å endre avspillere
+slik at de kan spille plater fra andre regioner, eller programvareutviklere
+som lager programmer som lar deg gjøre dette.
+ </p><p>
+ Det er her paragraf 1201 i DMCA kommer inn: Ved å forby tukling med et
+<span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem</span>»</span>, ga regelen produsenter og
+rettighetshavere rettslig grunnlag for å saksøke konkurrenter som
+markedsførte bedre produkter med lovlige egenskaper som markedet krevde (i
+dette tilfellet regionfrie spillere).
+ </p><p>
+ Dette er en stygg svindel mot forbrukerne, men etter hvert som tiden gikk,
+vokste paragraf 1201 til å omfatte en raskt voksende samling av enheter og
+tjenester da smarte produsenter innså noe vesentlig:
+ </p><div class="itemizedlist"><ul class="itemizedlist compact" style="list-style-type: disc; "><li class="listitem"><p>
+ Alt utstyr med programvare i, inneholder et <span class="quote">«<span class="quote">opphavsrettsbeskyttet
+verk</span>»</span> — nemlig programvaren.
+ </p></li><li class="listitem"><p>
+ Datautstyr kan konstrueres slik at å endre oppsett på programvaren krever at
+en omgår et <span class="quote">«<span class="quote">beskyttelsessystem for opphavsrettsbeskyttede
+verk</span>»</span> noe som er et potensielt lovbrudd etter paragraf 1201.
+ </p></li><li class="listitem"><p>
+ Dermed kan selskaper kontrollere hva kundenes gjør, etter at de har tatt med
+seg hjem det de har kjøpt, ved å utforme produkter slik at all ikke-tillatt
+bruk krever endringer som rammes av paragraf 1201.
+ </p></li></ul></div><p>
+ Paragraf 1201 blir da et middel for alle mulige produsenter til å tvinge
+sine kunder til å innordne seg på en måte som er til fordel for
+produsentenes aksjonærer i stedet for å være til fordel for kundene selv.
+ </p><p>
+ Dette manifesterer seg på mange måter: En ny generasjon blekkskrivere med
+innebyggede blokkeringer som hindrer tredjepartsblekk og som ikke kan omgås
+uten juridisk risiko. Traktorer får liknende systemer, som hindrer
+uavhengige teknikere i å bytte ut produsentens originaldeler med tilsvarende
+originaldeler. Delebytte avvises nemlig av traktorens kontrollsystem inntil
+den mottar produsentens opplåsingskode.
+ </p><p>
+ Nærmere hjemmet bruker Apples iPhone tilsvarende tiltak for å forhindre både
+tredjepartstjenester og tredjeparts programvareinstallasjon. Dette gjør at
+Apple kan bestemme når en iPhone ikke kan repareres og må makuleres og
+legges i avfallsdeponi, i stedet for at iPhone-kjøperen bestemmer
+dette. (Apple er notorisk kjent for sin negative miljøpolitikk der de
+ødelegger gammel elektronikk i stedet for tillate gjenbruk av deler.) Dette
+er en svært nyttig maktutøvelse, spesielt i lys av at administrerende
+direktør Tim Cook i januar 2019 advarte investorer om at selskapets
+fortjeneste er truet av kunder som velger å beholde telefonene sine lenger i
+stedet for å erstatte dem.
+ </p><p>
+ Apples bruk av opphavsrettslåser gjør det også mulig å ha monopol på
+kundenes programvarekjøp til sine mobile enheter. De kommersielle vilkårene
+på App Store garanterer Apple en andel av alle inntekter generert av
+programmene som selges der. Det betyr at Apple får betalt når du kjøper et
+program fra butikken, og deretter fortsetter de å få betalt hver gang du
+kjøper noe ved hjelp av det programmet. Dette trekkes fra bunnlinjen til
+programvareutviklere, som enten må ta mer betalt eller akseptere lavere
+fortjeneste for sine produkter.
+ </p><p>
+ Enda mer avgjørende er det at Apples bruk av opphavsrettslåser gir dem makt
+til å ta redaksjonelle beslutninger om hvilke apper du kan og ikke kan
+installere på din egen enhet. Apple har brukt denne makten til å <a class="ulink" href="https://www.telegraph.co.uk/technology/apple/5982243/Apple-bans-dictionary-from-App-Store-over-swear-words.html" target="_top">avvise
+ordbøker</a> som de mente inneholdt uanstendige ord; til å <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/538kan/apple-just-banned-the-app-that-tracks-us-drone-strikes-again" target="_top">begrense
+politiske uttalelser</a>, spesielt fra programmer som kommer med
+følsomme politiske kommentarer, som et program som varsler deg hver gang en
+amerikansk drone dreper noen et sted i verden; og til å <a class="ulink" href="https://www.eurogamer.net/articles/2016-05-19-palestinian-indie-game-must-not-be-called-a-game-apple-says" target="_top">protestere
+på et spill</a> som kommenterte Israel-Palestina-konflikten.
+ </p><p>
+ Apple rettferdiggjør ofte monopolmakt over programvareinstallasjon med
+sikkerhetshensyn, og hevder at deres kontroll av programmer i butikken sin
+betyr at de kan beskytte brukerne mot apper som inneholder
+overvåkingskode. Men dette går begge veier. I Kina beordret regjeringen
+<a class="ulink" href="https://www.ft.com/content/ad42e536-cf36-11e7-b781-794ce08b24dc" target="_top">Apple
+til å forby salg av personvernsverktøy</a> som VPN, med unntak av VPN-er
+som med vilje var laget med skavanker utformet for å la den kinesiske staten
+tyvlytte på brukere. Fordi Apple bruker teknologiske mottiltak — med
+juridisk beskyttelse — til å blokkere kunder fra å installere uautoriserte
+programmer, kan ikke kinesiske iPhone-eiere lett (eller lovlig) skaffe seg
+VPN-løsninger som ville beskytte dem mot kinesisk statssnoking.
+ </p><p>
+ Zuboff kaller overvåkingskapitalismen en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span>. Kapitalismens teoretikere hevder at dens dyd er at den
+<a class="ulink" href="https://en.wikipedia.org/wiki/Price_signal" target="_top">aggregerer
+informasjon om forbrukernes beslutninger</a>, hvilket igjen skaper
+effektive markeder. Overvåkingskapitalismens antatte makt til å bemektige
+seg sine ofres frie vilje gjennom databeregnede, superladede
+innflytelseskampanjer betyr at våre markeder ikke lenger samler kundenes
+beslutninger fordi vi kunder ikke lenger bestemmer — vi får ordre fra
+overvåkingskapitalismens tankekontrollstråler.
+ </p><p>
+ Hvis vår bekymring er at markedene slutter å fungere når forbrukerne ikke
+lenger kan gjøre valg, bør opphavsrettslåser angå oss
+<span class="emphasis"><em>minst</em></span> like mye som påvirkningskampanjer. En
+påvirkningskampanje kan dulte deg til å kjøpe et bestemt telefonmerke. men
+opphavsrettslåser på den samme telefonen bestemmer hvor du kan få det
+reparert, hvilke programmer som kan kjøre på den, og når du må kvitte deg
+med den i stedet for å fikse den.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="search-order-and-the-right-to-the-future-tense"></a>Sortering av søkeresultater og retten til fremtiden</h2></div></div></div><p>
+ Markeder fremstilles som en slags magi: Ved å oppdage ellers skjult
+informasjon formidlet av de frie valgene til forbrukerne, blir disse
+forbrukernes lokale kunnskap integrert i et selvkorrigerende system som gir
+effektiv fordeling — mer effektive enn noen datamaskin kunne klare. Men
+monopoler er uforenlige med den fremstillingen. Når du bare har én
+programbutikk, bestemmer eieren av butikken — ikke forbrukeren — bredden i
+utvalget. Som Boss Tweed sa en gang: <span class="quote">«<span class="quote">Jeg bryr meg ikke om hvem som
+velger, så lenge jeg får nominere</span>»</span>. Et monopolisert marked er et valg
+der kandidatene er utvalgt ut av monopolisten.
+ </p><p>
+ Valgfuskets skadepotensiale øker med monopolets makt over sorteringen av
+søkeresultater. Google sin andel av søkemarkedet er omtrent 90%. Når Googles
+rangeringsalgoritme legger et resultat for et populært søkeord blant de
+øverste ti treffene, bidrar det til å bestemme atferden til millioner av
+mennesker. Hvis Googles svar på <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> er en
+side som motbeviser vaksinemotstandernes konspirasjonsteorier, vil en
+betydelig del av publikum lære at vaksiner er trygge. Hvis Google derimot
+sender disse menneskene til et nettsted som bekrefter vaksinemotstandernes
+konspirasjoner, vil en betydelig andel av disse millionene fortsette sine
+liv overbevist om at vaksiner er farlige.
+ </p><p>
+ Googles algoritme blir ofte lurt til å dele ut desinformasjon som et
+fremtredende søkeresultat. Men i disse tilfellene overtaler ikke Google folk
+til å ombestemme seg. Det presenteres bare noe usant som faktum når brukeren
+ikke har noen grunn til å trekke det i tvil.
+ </p><p>
+ Dette gjelder enten søket er for <span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner farlige?</span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">beste restauranter i nærheten av meg</span>»</span>. De fleste brukere vil
+aldri se forbi den første siden med søkeresultater, så når det store
+flertallet bruker samme søkemotor, vil rangeringsalgoritmen til denne
+søkemotoren bestemme utallige utfall (om å adoptere et barn, om å ha
+kreftkirurgi, hvor de skal spise middag, hvor de skal flytte, hvor du skal
+søke jobb) som i stor grad overgår mulige atferdsutfall diktert av
+algoritmiske overtalelsesteknikker.
+ </p><p>
+ Mange av spørsmålene vi stiller til søkemotorer, har ingen empirisk riktige
+svar: <span class="quote">«<span class="quote">Hvor skal jeg spise middag?</span>»</span> er ikke et objektivt
+spørsmål. Selv spørsmål som har riktige svar (<span class="quote">«<span class="quote">Er vaksiner
+farlige?</span>»</span>) har ikke en empirisk overlegen kilde til det svaret. Mange
+sider bekrefter sikkerheten til vaksiner, så hvilken går først? Ved
+konkurranse kan forbrukerne velge mellom mange søkemotorer og holde seg til
+den der algoritme-dommen passer best for dem, men i en monopolsituasjon får
+vi alle våre svar fra samme sted.
+ </p><p>
+ Googles søkedominans er ikke et spørsmål om hva de har fortjent: Selskapet
+har utnyttet mange taktikker som ville ha vært forbudt med klassisk
+pre-Ronald-Reagan håndheving av konkurranselovgiving, for å oppnå sin
+dominans. Tross alt er dette et selskap som har utviklet to store produkter:
+En veldig god søkemotor og en ganske god Hotmail-klone. Alle andre større
+suksesser det har hatt — Android, YouTube, Google Maps, etc. — har kommet
+gjennom et oppkjøp av en gryende konkurrent. Mange av selskapets sentrale
+divisjoner, som reklameteknologien til DoubleClick, bryter med det
+historiske antitrustprinsippet om strukturell separasjon, som forbød
+bedrifter å eie datterselskaper som konkurrerte med moderbedriftens
+kunder. Jernbaner, for eksempel, ble nektet å eie fraktselskaper som
+konkurrerte med fraktselskapene de fraktet gods for.
+ </p><p>
+ Hvis vi er bekymret for at gigantiske selskaper skal undergrave markeder ved
+å fjerne forbrukernes evne til å gjøre frie valg, så er kraftig
+antitrust-håndhevelse et utmerket bøtemiddel. Hvis vi hadde nektet Google å
+gjennomføre sine mange oppkjøp, ville vi sannsynligvis også ha nektet dem
+sin totale søkedominans. Uten denne dominansen ville ikke yndlingsteoriene,
+forutinntattheten, tabbene (samt eksemplene på god dømmekraft) til
+søkeingeniørene og produktansvarlige hos Google hatt slik enorm effekt på
+forbrukernes valg.
+ </p><p>
+ Dette gjelder også for mange andre selskaper. Amazon, en klassisk
+overvåkingskapitalist, er åpenbart det dominerende verktøyet for å søke i
+Amazon — selv om mange mennesker finner veien til Amazon gjennom Google-søk
+og Facebook-innlegg — og Amazon kontrollerer åpenbart Amazon-søk. Det betyr
+at Amazon gjør redaksjonelle valg som tjener dem selv — som å fremme sine
+egne varemerker fremfor rivaliserende varer fra andre selgerne på platformen
+sin, samt egne yndlingsteorier, forutinntattheter og tabber. Dette bestemmer
+mye av det vi kjøper på Amazon. Og siden Amazon er den dominerende
+nettbutikken utenfor Kina, og siden det er oppnådd dominans ved å kjøpe opp
+både store rivaler og gryende konkurrenter i strid med historiske
+antitrustregler, kan vi klandre monopolet for å frata forbrukere deres rett
+til fremtiden og evne til å forme markeder ved å gjøre informerte valg.
+ </p><p>
+ Enhver monopolist er ikke en overvåkingskapitalist, men det betyr ikke at de
+er ute av stand til å styre forbrukervalg på mange vis. Zuboff hyller Apple
+for sin App Store og iTunes Store, og insisterer på at det å sette
+prislapper på funksjonene til sine plattformene har vært hemmeligheten bak å
+motstå overvåking og dermed skape markeder. Men Apple er den eneste
+forhandleren som har lov til å selge på sine plattformer, og de er den nest
+største leverandøren av mobilenheter i verden. De uavhengige
+programvareleverandørene som selger gjennom Apples markedsplass anklager
+selskapet for de samme overvåkingssyndene som Amazon og andre store
+forhandlere: å spionere på sine kunder for å finne lukrative nye produkter å
+lansere, og effektivt å bruke uavhengige programvareleverandører som gratis
+markedsundersøkelse, for deretter å tvinge dem ut av alle markeder de
+oppdager.
+ </p><p>
+ Takket være bruken av opphavsrettslåser har ikke Apples mobilkunder lov til
+å endre sine iPhoner til å hente programmer fra en rivaliserende forhandler
+hvis de ønsker det. I tillegg er Apple åpenbart den eneste aktøren som får
+bestemme hvordan de rangerer resultatene av søk i butikkene sine. Disse
+beslutningene sikrer at enkelte programmer installeres ofte (fordi de vises
+på første side) og andre installeres aldri (fordi de vises på side én
+million). Apples beslutninger rundt utforming av søk har betydelig større
+effekt på forbrukeratferd enn påvirkningskampanjer levert av
+overvåkingskapitalismens annonseroboter.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="monopolists-can-afford-sleeping-pills-for-watchdogs"></a>Monopolister har råd til sovepiller for vakthundene</h2></div></div></div><p>
+ Bare de mest ekstreme markedsideologene tror at markedene selvregulerer uten
+statlig tilsyn. Markeder trenger vakthunder — tilsynsmyndigheter, lovgivere
+og andre demokratiske kontrollelementer — for at de skal være
+pålitelige. Når disse vaktbikkjene sover på jobben, slutter markedene å
+aggregere forbrukervalg, fordi disse valgene begrenses av illegitime og
+villedende aktiviteter, som selskaper klarer å komme unna med når ingen
+holder dem ansvarlige.
+ </p><p>
+ Men slikt tannløst tilsyn koster dyrt. I konkurranseutsatte sektorer, der
+rivaler stadig spiser av hverandres marginer, mangler enkeltbedrifter ledig
+kapital til effektivt å lobbyere for lover og forskrifter som tjener deres
+formål.
+ </p><p>
+ Mye av skaden som overvåkningskapitalismen fører til, er resultat av svak
+eller manglende regulering. Dette fravær av regulering har sitt utspring i
+makten monopolistene har til å hindre sterkere regulering og å tilpasse den
+reguleringen som eksisterer slik at den gjør deres eksisterende
+forretningsmodell mulig.
+ </p><p>
+ Her er et eksempel: Når bedrifter samler inn for mye og lagrer våre data for
+lenge, så øker de risikoen for å utsettes for datalekkasje. Du kan ikke
+lekke data du aldri har samlet inn, og når du sletter alle kopier av disse
+dataene, kan de ikke lenger lekke fra deg. I mer enn et tiår har vi levd
+gjennom en endeløs rekke av stadig verre datalekkasjer, hver og en av dem
+helt avskyelig i omfang og i hvor sensive disse datasettene har vært.
+ </p><p>
+ Men likevel fortsetter bedrifter å samle inn for mye data og lagre det for
+lenge, av tre grunner:
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>1. De er fastlåst i det ovennevnte ødeleggende
+våpenkappløpet som sloss mot våre evner til å bygge opp
+oppmerksomhetsforsvar slik at vi kan motstå de nye overtalelsesteknikker
+deres.</strong></span> De er også låst i et våpenkappløp med sine konkurrenter
+for å finne nye måter å sikte inn salgsargumenter mot folk. Så snart de
+oppdager et mykt sted i vårt oppmerksomhetsforsvar (en ikke-intuitiv,
+ikke-åpenbar måte å spore opp potensielle kjøleskap kjøpere på), begynner
+publikum å bli oppmerksom på taktikken, og konkurrentene deres hopper på
+den. Dette igjen fremskynder dagen der alle potensielle kjøleskapskjøpere er
+immune mot metoden.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>2. De tror på fortellingen om
+overvåkingskapitalismen.</strong></span> Data er billige å samle og lagre, og
+både tilhengere og motstandere av overvåkingskapitalismen har forsikret
+ledere og produktutformere om at hvis du samler inn nok data, vil du kunne
+utøve magisk mental kontroll, og dermed selge mye mer enn tidligere. Selv om
+du aldri finner ut hvordan du kan tjene på datasettene, vil noen andre til
+slutt tilby å kjøpe dem fra deg for å gjøre et forsøk. Dette kjennetegner
+alle økonomiske bobler: Å anskaffe en eiendel ut fra antagelsen om at noen
+andre vil kjøpe den fra deg for mer enn du betalte for den, ofte for å selge
+til noen andre til en enda høyere pris.
+ </p><p>
+ <span class="strong"><strong>3. En kan se bort fra straffen for å lekke
+data.</strong></span> De fleste land begrenser disse straffene til faktiske tap,
+noe som betyr at forbrukere som har fått sine data misbrukt, må vise til
+faktiske pengetap for å få en erstatning. I 2014 avslørte Home Depot at de
+hadde mistet kredittkortdata for 53 millioner av sine kunder. Saken ble
+avgjort ved å betale disse kundene rundt 0,34 dollar hver — og en tredjedel
+av de $ 0,34 ble ikke engang betalt i kontanter. Det tok form av en kreditt
+til å betale for en i stor grad ineffektiv kredittovervåkingstjeneste.
+ </p><p>
+ Men skadene fra datalekkasjene er mye mer omfattende enn de faktiske tapene
+som dekkes av reglene. Identitetstyver og svindlere er kloke og uendelige
+oppfinnsomme. Alle vårt århundres store datalekkasjer blir kontinuerlig satt
+sammen på nye måter, datasettene koblet sammen og brukt til nye måter å
+gjøre folk til ofre når datasettene inneholder informasjon om dem. Enhver
+fornuftig, bevisbasert teori om avskrekking og kompensasjon for
+datalekkasjer ville ikke begrense skader til faktiske tap, men ville heller
+tillate dem som er utsatt for lekkasjene å kreve erstatning for fremtidige
+tap.
+ </p><p>
+ Men selv de mest ambisiøse personvernreglene, som EUs personvernforordning
+GDPR, er langt unna å ta hensyn til de negative eksterne kostnadene ved
+plattformenes uaktsomme innsamling av for mye og for lang lagring av data. I
+tillegg blir ikke straffeutmålingen det åpnes for, aggressivt benyttet av
+tilsynene.
+ </p><p>
+ Denne toleransen for — eller likegyldighet til — innsamling av for mye data
+og lagring av dem for lenge kan delvis tilskrives plattformenes direkte
+lobbymakt. De er så lønnsomme at de enkelt kan kanalisere gigantiske summer
+for å stå i mot enhver reell endring — det vil si en endring som ville
+tvunget dem til å regnskapsføre de reelle kostnadene til
+overvåkingsaktivitetene sine.
+ </p><p>
+ I tillegg må vi nevne den statlige overvåkningen, som fortellingen om
+overvåkingskapitalismen avviser som en etterlevning fra en annen tidsalder,
+da den største bekymringen var å bli fengslet som dissidenter, ikke å få sin
+frie vilje fjernet med maskinlæring.
+ </p><p>
+ Men statlig og privat overvåkning henger nøye sammen. Som vi så tidligere,
+ble Apple innrullert av de kinesiske myndighetene som en vital
+samarbeidspartner i deres statlige overvåkning, og den eneste
+kostnadseffektive og gjennomførbare måten å utføre masseovervåkning på i den
+skalaen det gjøres av moderne stater, både <span class="quote">«<span class="quote">frie</span>»</span> og
+autokratiske stater, er å ta i bruk kommersielle tjenester.
+ </p><p>
+ Enten det er Google som brukes som sporingsverktøy for geografisk posisjon
+av lokale politimyndigheter over hele USA, eller sporing av hva en gjør på
+sosiale medier som Department of Homeland Security bruker for å bygge mapper
+om personer som protester mot USAs immigrasjonsmyndigheters (ICE)
+familieoppsplittingspraksis, så ville eventuelle strengere begrensninger på
+overvåkingskapitalisme hemme statens egen overvåkingsevne. Uten Palantir,
+Amazon, Google og andre store teknologileverandører, ville amerikanske
+politifolk ikke være i stand til å spionere på svarte mennesker, ICE ville
+ikke være i stand til å bure barn inne ved USAs grense, og statlige
+velferdssystemer ville ikke være i stand til å tømme sine ventelister ved å
+kle inn grusomhet som erfaringslære og hevde at fattige og sårbare mennesker
+ikke kvalifiserer for hjelp. I det minste bør noe av statenes uvilje mot
+meningsfulle tiltak for å dempe overvåking tilskrives dette symbiotiske
+forholdet. Det blir ingen statlig masseovervåking uten kommersiell
+masseovervåking.
+ </p><p>
+ Monopolpraksis er nøkkelen til systemet med statlig masseovervåkning. Det er
+sant at mindre teknologiselskaper er tilbøyelige til å være dårligere sikret
+enn store teknologiselskaper, da sistnevnte ansetter sikkerhetseksperter
+valgt ut blant de beste innen sitt felt og gir dem enorme ressurser til å
+sikre og overvåke systemene sine mot inntrengere. Men mindre selskaper har
+også mindre å beskytte: færre brukere som har sine datasett oppdelt over
+flere systemer, og der statlige aktører må kreve beslag fra ett selskap av
+gangen.
+ </p><p>
+ En teknologisektor med få aktører som i tillegg samarbeider med
+myndighetene, er en mye mektigere alliert i å gjennomføre statlig
+masseovervåking enn en fragmentert gruppe bestående av flere mindre
+aktører. Den amerikanske teknologisektoren er liten nok til at alle
+topplederne fikk plass rundt ett enkelt bord i et styrerom i Trump Tower i
+2017, kort tid etter Trumps innsettelse. De fleste av de største aktørene
+byr på å vinne JEDI, Pentagons anbud på ti milliarder dollar om felles
+skyinfrastruktur for forsvarssektoren (Joint Enterprise Defense
+Infrastructure). I likhet med andre svært konsentrerte bransjer roterer
+storteknologien sine nøkkelansatte inn og ut av offentlige
+stillinger. Ansatte sendes for å gjøre tjeneste i Forsvarsdepartementet og
+Det hvite hus, og tidligere Pentagon-ansatte og tidligere
+Forsvarsdepartementtopper og- offiserer ansettes i storteknologiens egne
+avdelinger for myndighetsrelasjoner.
+ </p><p>
+ Det er til og med en god grunn å gjøre det slik: Tross alt, når det bare er
+fire eller fem store selskaper i en bransje, så vil alle som er kvalifisert
+til å regulere disse selskapene ha vært i ledelsen i minst et par av dem, i
+og med, og av samme grunn, når det bare er fem selskaper i en bransje, så
+jobber alle som er kvalifisert for en seniorrolle i hver av dem, per
+definisjon hos en av de andre.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Selv om overvåking ikke forårsaker monopoler, hjelper monopoler gjerne til
+med overvåking.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Bransjer som er konkurransedyktige er fragmentert, det vil si sammensatt av
+selskaper som er i strupen på hverandre hele tiden og svekker hverandres
+marginer ved å komme med tilbud for å stjele de beste kundene fra
+hverandre. Dette gjør at de har mye mer begrenset kapital til
+lobbyvirksomhet for å oppnå gunstige regler, og en mye vanskeligere jobb for
+å få alle til å bli enige om å samle ressursene til fordel for bransjen som
+helhet.
+ </p><p>
+ Overvåking kombinert med maskinlæring er antatt å være en eksistensiell
+krise, et artsdefinerende øyeblikk hvor vår frie vilje bare er noen få
+skritt fra å bli utradert. Jeg er skeptisk til denne påstanden, men jeg
+<span class="emphasis"><em>tror virkelig</em></span> at teknologi utgjør en eksistensiell
+trussel mot vårt samfunn og muligens vår art.
+ </p><p>
+ Men kilden til den trusselen er monopoler.
+ </p><p>
+ En av konsekvensene av teknologbransjen gjør tilsynsmyndighetene tannløse,
+er at den kan flytte ansvaret for dårlige sikkerhetsbeslutninger over på
+kundene sine og samfunnet generelt. Det er helt normalt for bedrifter i
+teknologibransjen å tilsløre hvordan produktene deres fungerer, bevisst
+gjøre dem vanskelig å forstå, samt true sikkerhetsforskere som forsøker å
+gjennomføre en uavhengig sikkerhetsrevisjon av disse produktene.
+ </p><p>
+ IT er det eneste feltet der dette gjøres: Ingen som bygger en bro eller et
+sykehus holder hemmelig stållegeringen eller ligningene som brukes til å
+styrkeberegning. Det er en særlig bisarr praksis som fører, gang på gang,
+til groteske sikkerhetsfeil i et absurd omfang, med hele klasser av enheter
+avslørt som sårbare lenge etter at de er rullet ut i felt og i bruk på
+sensitive steder.
+ </p><p>
+ Monopolmakten som holder alle meningsfylte konsekvenser av lekkasjer unna,
+betyr at teknologiselskaper fortsetter å bygge forskrekkelige produkter med
+usikker utforming, som ender opp med å bli en del av våre liv, i besittelse
+av våre data, og koblet til vår fysiske verden. Boeing har i årevis slitt
+med etterdønningene av en rekke dårlige teknologibeslutninger som gjorde
+deres 737-flåte til en global paria, et sjeldent tilfelle der dårlige
+tekniske beslutninger har blitt skikkelig straffet i markedet.
+ </p><p>
+ Disse dårlige sikkerhetsbeslutningene kombineres så, også her, med
+opphavsrettslåser som gjør det mulig å håndheve forretningsmessige
+beslutninger som går ut over forbrukerne. Husk at disse låsene har blitt
+foretrukket metode for å forme forbrukeratferd, noe som gjør det teknisk
+umulig å bruke tredjepartsblekk, insulin, programmer eller verksteder til
+din lovlig innkjøpte eiendel.
+ </p><p>
+ Husk også at disse opphavsrettslåsene er støttet av lovgivningen (for
+eksempel paragraf 1201 i DMCA eller artikkel 6 i EUs opphavsrettsdirektiv
+fra 2001) som forbyr manipulering (<span class="quote">«<span class="quote">omgåelse</span>»</span>) av dem, og disse
+bestemmelsene har blitt brukt til å true sikkerhetsforskere som avslører
+sårbarheter uten godkjenning fra produsenter.
+ </p><p>
+ Dette er det samme som å gi en produsents vetorett over sikkerhetsadvarsler
+og kritikk. Selv om dette er langt fra lovgivers intensjon med DMCA og
+tilsvarende lovgiving rundt om i verden, har Kongressen ikke gjort noe for å
+klargjøre reglene, og det vil heller ikke skje fordi det ville være å gå mot
+interessene til mektige, store bedrifter med en ustoppelig lobbyeringsmakt.
+ </p><p>
+ Opphavsrettslåser slår to fluer i et smekk: De fører til dårlige
+sikkerhetsavgjørelser som hverken kan undersøkes fritt eller
+diskuteres. Hvis markedene skal være maskiner som samle informasjon (og hvis
+overvåkingskapitalismens fiktive tankekontrollstråler er det som gjør det
+til en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> fordi den fjerner forbrukernes makt
+til å ta beslutninger), gjør et program av juridisk håndhevet uvitenhet om
+farene med produkter, monopolpraksisen til en større <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> enn overvåkingskapitalismens påvirkningskampanjer.
+ </p><p>
+ Og i motsetning til tankekontrollstråler er rettslig håndhevet knebling
+rundt sikkerhet et umiddelbart, dokumentert problem, og det
+<span class="emphasis"><em>utgjør</em></span> en eksistensiell trussel mot vår sivilisasjon og
+muligens vår art. Den eksplosive veksten av usikre enheter — spesielt
+enheter som spionerer på oss, og spesielt når disse enhetene også kan
+påvirke den fysiske verden ved for eksempel å styre bilen eller snu en
+bryter på et kraftverk — er en slags teknologisk gjeld.
+ </p><p>
+ I utforming av programvare refererer <span class="quote">«<span class="quote">teknologisk gjeld</span>»</span> til
+gamle, innbakte avgjørelser som viser seg å stå seg dårlig i
+ettertid. Kanskje en utvikler for lenge siden bestemte seg for å bake inn en
+nettverksprotokoll laget av en leverandør som siden den gang har sluttet å
+støtte protokollen. Men alt i produktet er fortsatt avhengig av den
+utdaterte protokollen, og så, ved hver ny utgave, må produktteamet omgå
+denne foreldede kjernekomponenten, legge til lag for samvirke, omgi den med
+sikkerhetskontroller for å forsterke forsvaret av den, og så videre. Disse
+nødtiltakene utgjør gjelden, fordi hver påfølgende ny utgave må ta hensyn
+også til <span class="emphasis"><em>dem</em></span>, som renter baller på seg på dyrt
+forbrukslån. Og som et dyrt forbrukslån, stiger gjeldskostnaden raskere enn
+du kan håpe på å betale den ned: Utviklingsgruppen må legge så mye energi i
+å holde dette komplekse, skjøre systemet i live, at de ikke har tid til å
+omstrukturere produktet fra grunnen av og <span class="quote">«<span class="quote">betale ned gjelden</span>»</span>
+en gang for alle.
+ </p><p>
+ Vanligvis resulterer teknologisk gjeld i en teknologisk konkurs: Produktet
+blir så skjørt og umulig å vedlikeholde at det svikter katastrofalt. Tenk på
+de gamle COBOL-baserte bank- og regnskapssystemene som veltet ved starten av
+pandemikrisen når de ble konfrontert med mengder av
+arbeidsledighetskrav. Noen ganger gjør dette slutt på produktet; noen ganger
+tar det selskapet med seg i fallet. Å bli rammet av misligholdt teknologisk
+gjeld er skremmende og traumatisk, akkurat som å miste huset ditt på grunn
+av konkurs er skremmende og traumatisk.
+ </p><p>
+ Men teknologisk gjeld forårsaket av opphavsrettslåser er ikke individuell
+gjeld; det er systemisk. Alle i hele verden er utsatt for denne
+overbelastningen, som under finanskrisen i 2008. Når denne gjelden forfaller
+— når vi står overfor en kaskade av sikkerhetsbrudd som truer global
+skipsfart og logistikk, matforsyningen, farmasøytiske produksjonslinjer,
+nødkommunikasjon og andre kritiske systemer som akkumulerer teknologisk
+gjeld delvis på grunn av at vi har bevisst usikre og bevisst
+ikkekontrollerbare opphavsrettslåser — vil det faktisk utgjøre en
+eksistensiell risiko.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="privacy-and-monopoly"></a>Monopol og vern av privatsfæren</h2></div></div></div><p>
+ Mange teknologiselskaper har en klokkertro på at om bare de samler nok data
+om mange nok av våre aktiviteter, så er alt annet mulig — tankekontroll og
+endeløs fortjeneste. Dette er en hypotese som er umulig å falsifisere: Hvis
+data gir et teknologiselskap den minste lille forbedring i å forutse eller
+endre oppførsel, så erklærer selskapet at det har tatt første steg mot
+global dominans, uten noen ende i sikte. Hvis selskapet
+<span class="emphasis"><em>mislykkes</em></span> i å oppnå forbedring fra innsamling og
+analyse av data, så erklærer det at suksessen er rett rundt hjørnet,
+oppnåelig når det har mere data for hånden.
+ </p><p>
+ Overvåkingsteknologi er langt fra den første industrien som omfavner en
+meningsløs, selvsentrert tro som skader resten av verden, og det er ikke den
+første industrien til å tjene raust på en slik vrangforestilling. Lenge før
+hedgefondforvaltere hevdet (feilaktig) at de kunne slå S&P 500, var det
+nok av andre <span class="quote">«<span class="quote">respektable</span>»</span> bransjer som hadde blitt avslørt som
+kvakksalvere i ettertid. Fra skaperne av stikkpiller med radium (helt sant!)
+til de grusomme sosiopatene som hevdet at de kunne <span class="quote">«<span class="quote">kurere</span>»</span>
+homofile mennesker. Historien er fylt med tidligere respektable titaner i
+diskrediterte næringer.
+ </p><p>
+ Dette betyr ikke at det ikke er noe galt med storteknologien og dens
+ideologiske dataavhengighet. Selv om gevinsten av overvåkningen i stor grad
+er overdrevet, så er i det minste skadevirkningene
+<span class="emphasis"><em>bagatellisert</em></span>.
+ </p><p>
+ Ironien her er reell. Troen på overvåkingskapitalismen som <span class="quote">«<span class="quote">løpsk
+kapitalisme</span>»</span> er drevet av troen på at markeder ikke ville akseptere
+bedrifter styrt av uriktige oppfatninger. Et oljeselskap som har feilaktige
+oppfatninger om hvor oljen er, vil etter hvert gå konkurs ved å grave tørre
+brønner, tross alt.
+ </p><p>
+ Men monopolister får gjøre fryktelige ting i lang tid før de betaler
+prisen. Tenk på hvordan konsentrasjonen i finanssektoren tillot
+subprime-krisen å spre seg når obligasjonsvurderingsbyråer,
+tilsynsmyndigheter, investorer og kritikere var under innflytelse av en
+falsk tro på at kompleks matematikk kunne konstruere <span class="quote">«<span class="quote">fullt
+sikrede</span>»</span> gjeldsinstrumenter som ikke kunne misligholdes. En liten
+bank som engasjerte seg i denne typen feilgrep ville ganske enkelt gå konk i
+stedet for å løpe fra den uunngåelige krisen, eller kanskje vokse seg så
+stor at den avverget dette helt. Men store banker var i stand til å
+fortsette å tiltrekke seg investorer, og da de endelig
+<span class="emphasis"><em>feilet</em></span>, kausjonerte verdens regjeringer dem ut. De
+verste aktørene i subprime-krisen har vokst seg større enn de var i 2008,
+har skaffet seg mer fortjeneste og betaler sine direktører enda større beløp
+enn da.
+ </p><p>
+ Storteknologien kan gjennomføre overvåking ikke bare fordi de er
+teknologiselskaper, men fordi de er <span class="emphasis"><em>store</em></span>. Grunnen til
+at hver utgiver på nettet bygger inn en Facebook <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knapp,
+er at Facebook dominerer Internetthenvisninger på sosiale medier — og hver
+og en av disse <span class="quote">«<span class="quote">Lik</span>»</span>-knappene spioner på alle som besøker en
+side der knappene er lagt inn (se også bruk av Google Analytics,
+Twitter-knapper osv.).
+ </p><p>
+ Årsaken til at verdens regjeringer har vært trege til å få på plass
+meningsfull straff for brudd på personvernet, er at storteknologiens
+konsentrasjon gir store fortjenester som kan brukes til å lobbyere mot disse
+straffene – og storteknologiens konsentrasjon betyr at de involverte
+selskapene er i stand til å komme frem til en enhetlig forhandlingsposisjon,
+som gjør lobbyvirksomheten ekstra kraftig.
+ </p><p>
+ Årsaken til at de smarteste ingeniørene i verden ønsker å jobbe for
+storteknologien er at den rår over brorparten av jobbene i
+teknologiindustrien.
+ </p><p>
+ Årsaken til at folk som er forferdet over Facebooks, Googles og Amazons
+datahåndteringspraksis, fortsetter å bruke disse tjenestene, er at alle
+vennene deres er på Facebook mens Google dominerer søk og Amazon har fått
+alle de lokale kjøpmennene til å pakke sammen.
+ </p><p>
+ Et konkurranseutsatt marked ville svekket selskapenes lobbyeringsstyrke ved
+å redusere fortjenesten deres og sette dem opp mot hverandre i
+tilsynsorganene. Det ville gitt kundene andre nettbaserte tjenester å velge
+i. Selskapene ville blitt så små at tilsyn fungerte, og det ville banet vei
+mot meningsfulle straffer for overtredelser. Det ville gitt ingeniører med
+idéer som utfordrer troen på overvåking, tilgang på kapital og mulighet til
+å konkurrere med det etablerte. Det ville gitt utgivere på nettet flere
+måter å nå publikum på, og gitt dem en mulighet til ikke å bake inn
+Facebook-, Google- og Twitter i sine utgivelser.
+ </p><p>
+ Med andre ord, mens overvåking ikke forårsaker monopoler, bidrar monopoler
+absolutt til overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ronald-reagan-pioneer-of-tech-monopolism"></a>Ronald Reagan, en teknologimonopolenes pionér</h2></div></div></div><p>
+ Teknologieksepsjonalisme er en synd, enten den praktiseres av teknologiens
+blinde forkjempere eller av dens kritikere. Begge leirer er tilbøyelige til
+å bortforklare monopolistisk konsentrasjon ved å fremheve spesielle
+kjennetegn i teknologibransjen, som nettverkseffekter eller fordelen av å
+være først på markedet. Den eneste virkelige forskjellen mellom
+grupperingene er at de som unnskylder teknologibransjen, hevder monopol er
+uunngåelig, så vi bør bare la teknologien komme unna med sine
+overgrep. Konkurransemyndigheter i USA og EU sier på sin side også at
+monopol er uunngåelig, så vi bør straffe teknologiselskapene for deres
+overgrep, men ikke prøve å bryte opp monopolene.
+ </p><p>
+ For å forstå hvordan teknologien ble så monopolistisk, er det nyttig å gå
+tilbake til da industrien for forbrukerteknologi dukket opp: I1979 lanseres
+Apple II Plus og blir den første vellykkede hjemmedatamaskinen. Det er også
+året da Ronald Reagan startet valgkampen for presidentvalget i 1980 — en
+valgkamp han vant, noe som førte til et radikalt skifte i måten
+antitrusthensyn håndteres i USA. Reagans kobbel av politikere — inkludert
+Margaret Thatcher i Storbritannia, Brian Mulroney i Canada, Helmut Kohl i
+Tyskland og Augusto Pinochet i Chile — fortsatte med å vedta lignende
+reformer, en politikk som til slutt spredte seg verden over.
+ </p><p>
+ Starten på antitrusthistorien finner sted nesten et århundre tidligere med
+lover som Sherman-loven, som rettet seg mot monopolister med begrunnelsen at
+monopoler var dårlige i seg selv. Monopoler presser ut konkurrenter, skaper
+<span class="quote">«<span class="quote">stordriftsulemper</span>»</span> (når et selskap er så stort at deler av det
+løper løpsk og selskapet selv tilsynelatende er ute av stand til å løse
+problemene), og ufarliggjør sine tilsynsorganer i en slik grad at selskapene
+kan komme unna med mye djevelskap.
+ </p><p>
+ Så kom en fabulist ved navn Robert Bork, en tidligere regjeringsadvokat som
+Reagan utnevnte til å lede den mektige domstolen U.S. Court of Appeals i
+District of Columbia. Bork hadde, grepet ut av luften, laget en alternativ
+lovgivningshistorie om Sherman-loven og dens etterfølgere. Bork insisterte
+på at disse reglene aldri var rettet mot monopoler (til tross for et vell av
+bevis for det motsatte, inkludert de transkriberte talene til de som skrev
+lovene), men snarere at de var ment å forhindre <span class="quote">«<span class="quote">ulemper for
+forbrukerne</span>»</span> — i form av høyere priser.
+ </p><p>
+ Bork var en tulling, men han var en tulling med en teori som rike mennesker
+virkelig likte. Monopoler er en fin måte å gjøre rike mennesker rikere ved å
+la dem å motta <span class="quote">«<span class="quote">monopolleie</span>»</span> (det vil si større fortjeneste) og
+ved å ufarliggjøre tilsynsmyndighetene. Dette gir igjen et svakere,
+gunstigere regulatorisk miljø med mindre vern for kunder, leverandører,
+miljø og arbeidere.
+ </p><p>
+ Borks teorier var svært spiselige for de samme maktmenneskene som støttet
+Reagan. Reagans justisdepartement og andre etater begynte å bake inn Borks
+antitrustdoktrine i sine beslutninger. (Reagan foreslo til og med Bork til
+et sete i USAs høyesterett, men Bork strøk så fullstendig på senatets
+godkjenningshøring at 40 år senere bruker innsidere i Washington
+D.C. begrepet <span class="quote">«<span class="quote">borkete</span>»</span> (tilsvarer klønete på norsk) for å
+referere til noens katastrofalt dårlige politiske prestasjoner).
+ </p><p>
+ Litt etter litt kom Borks teorier inn som hovedretning, og teorienes
+støttegrupper begynte å infiltrere den juridiske utdanningen. Aktører i
+rettsvesenet ble behandlet med overdådige måltider, morsomme
+utendørsaktiviteter og seminarer hvor de ble indoktrinert i teorien om at
+antitrust kun skulle forhindre forbrukerulemper. Jo mer Borks teorier slo
+rot, jo mer penger tjente monopolistene — og jo mer overskuddskapital hadde
+de til rådighet for å lobbe i enda flere borkiske
+antitrust-innflytelseskampanjer.
+ </p><p>
+ Fortellingen om Borks antitrustteorier er et veldig godt eksempel på den
+typen fordekte og konstruerte endringer i opinionen, som Zuboff advarer oss
+mot, der idéer fra noen få blir til den ortodokse hovedretningen. Men Bork
+endret ikke verden over natten. Han gjennomførte et veldig langvarig
+prosjekt, som pågikk i over en generasjon, og han hadde medvind fordi de
+samme kreftene som støttet oligarkiske antitrustteorier også støttet opp om
+mange andre oligarkiske endringer i opinionen. For eksempel idéen om at
+beskatning er tyveri, at rikdom er et tegn på dyd, og så videre — alle disse
+teoriene ble knyttet sammen for å danne en sammenhengende ideologi som
+løftet frem ulikhet til en dyd.
+ </p><p>
+ I dag frykter mange at maskinlæring gjør det mulig for
+overvåkingskapitalismen å selge <span class="quote">«<span class="quote">Bork-som-tjeneste</span>»</span>, med effekt
+like rask som Internett, slik at du kan inngå kontrakt med et
+maskinlæringsselskap for å konstruere <span class="emphasis"><em>raske</em></span> endringer i
+offentlige holdninger uten å behøve kapitalen til å holde i gang et
+flergenerasjonsprosjekt som arbeider på lokalt, statlig, nasjonalt og
+globalt nivå innen næringsliv, jus og filosofi. Jeg tror ikke at et slikt
+prosjekt er gjennomførbart, selv om jeg er enig i at dette i utgangspunktet
+er det plattformene hevder å selge. Det er bare det at de
+lyver. Storteknologien lyver hele tiden <span class="emphasis"><em>inkludert</em></span> i
+sitt salgsmateriale.
+ </p><p>
+ Idéen om at teknologi danner <span class="quote">«<span class="quote">naturlige monopoler</span>»</span> (monopoler
+som er det uunngåelige resultatet av realitetene i en bransje, for eksempel
+monopolposisjonen som tilflyter det første selskapet som setter opp
+rikstelefonlinjer eller jernbanelinjer) er motbevist av teknologiens egen
+historie: Google var, helt uten konkurransehemmende taktikk, i stand til å
+vippe AltaVista og Yahoo av tronen; Facebook var i stand til å stoppe
+Myspace. Det er en del fordeler med å samle fjellmassiver av data, men disse
+datafjellene har også ulemper: ansvar (for lekkasjer), redusert avkastning
+(fra gamle data), og institusjonell treghet (for store selskaper, på samme
+måte som for vitenskapen, kommer fremskritt når opponentene dør ut).
+ </p><p>
+ Faktisk ble fremveksten av verdensveven en masseutryddelse av de
+eksisterende gigantiske, svært lønnsomme godseide teknologiene som hadde
+kapital, nettverkseffekter, samt både murer og vollgraver rundt sine
+virksomheter. Verdensveven viste at når en ny bransje er bygget rundt en
+protokoll, i stedet for et produkt, kan den kombinerte kraften til alle som
+bruker protokollen for å nå sine kunder, brukere, eller samfunn, og at dette
+har større kraft enn selv de mest massive produktene kan stå
+imot. CompuServe, AOL, MSN og en rekke andre proprietære siloer, lærte dette
+på den harde måten: Hvert selskap trodde det kunne holde seg atskilt fra
+verdensven, og tilbød <span class="quote">«<span class="quote">kurering</span>»</span> og en garanti for konsistens
+og kvalitet i stedet for kaoset i et åpent system. Alle tok feil og endte
+opp med å bli en del av den offentlige verdensveven.
+ </p><p>
+ Joda, teknologibransjen er sterkt monopolisert og er i dag nært knyttet til
+industrikonsentrasjon, men dette har mer å gjøre med når den dukket opp enn
+sine iboende monopolistiske tendenser. Teknologien ble født samtidig som
+håndhevelsen av antitrustregler ble fjernet, og teknologien falt inn i
+nøyaktig de samme dårlige vanene som antitrustregler skulle beskytte
+mot. Som en første tilnærming er det rimelig å anta at teknologiens
+monopoler er et resultat av mangel på antimonopol-håndheving og ikke de
+opphausete unike egenskapene til teknologi, som nettverkseffekt, fordelen av
+å være først på markedet, og så videre.
+ </p><p>
+ Til støtte for denne tesen, kan vi se på konsentrasjonen som alle
+<span class="emphasis"><em>andre</em></span> bransjer har gjennomgått i samme periode. Fra
+profesjonell bryting, til varer i forbrukerpakninger, til leie av
+næringseiendom, til bank, til sjøfrakt, til olje, til plateselskaper, til
+aviseierskap, til fornøyelsesparker — <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje har
+gjennomgått et massivt skifte i retning konsentrasjon. Det er ingen åpenbare
+nettverkseffekter eller fordeler ved å være først til markedet som utspiller
+seg i disse bransjene. Men likevel oppnådde disse næringene sin konsentrerte
+status med taktikker som var forbudt før Borks triumf: Fusjon med store
+konkurrenter, oppkjøp av nye og nyskapende aktører på markedet, horisontal
+og vertikal integrasjon, og en rekke konkurransehemmende taktikker, som en
+gang var ulovlig, men ikke lenger er det.
+ </p><p>
+ For å repetere: Når du endrer lovene som er ment å forhindre monopoler, og
+det deretter dannes monopoler på akkurat den måten loven skulle forhindre,
+da er det rimelig å anta at disse fakta henger
+sammen. Teknologikonsentrasjon kan lett forklares uten å ty til radikale
+teorier om nettverkseffekter — men bare hvis du er villig til å gjøre noe
+med uregulerte markeder som tenderer mot monopol. Akkurat som en livslang
+røyker kan gi deg hundre grunner til at røykingen deres ikke forårsaket
+deres kreft (<span class="quote">«<span class="quote">miljøgiftene har skylda</span>»</span>), har sanne troende i
+uregulerte markeder en hel samling med overbevisende forklaringer på monopol
+i teknologibransjen som sikrer fortsatt tro på kapitalismen.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="steering-with-the-windshield-wipers"></a>Styring med vindusviskerne</h2></div></div></div><p>
+ Det er 40 år siden Borks prosjekt om å rehabilitere monopoler tok av. Det er
+en og en halv generasjon siden, og nok tid til å ta en gjengs idé og få den
+til å virke besynderlig og omvendt. Før 1940-tallet kledde velstående
+amerikanere sine babygutter i rosa mens babyjenter hadde blå (en
+<span class="quote">«<span class="quote">delikat og lekker</span>»</span> farge). Mens kjønnsfarger åpenbart er helt
+vilkårlige, møter mange fortsatt denne nyheten med forbauselse og finner det
+vanskelig å forestille seg en tid da rosa var knyttet til maskulinitet.
+ </p><p>
+ Etter 40 år med utstudert ignorering av analyse og håndhevelse av
+antitrustlovgivning, er det ikke overraskende at vi kollektivt nesten har
+glemt at antitrust eksisterer. Vi som fortsatt husker det, minnes at vekst
+gjennom fusjoner og oppkjøp i stor grad var forbudt etter loven, og at
+strategier for å dominere markedet, som vertikal integrasjon, kunne sende et
+selskap i retten.
+ </p><p>
+ Antitrust er et ratt for samfunnets styring av markedet, og er første skanse
+for å holde potensielle verdensherskere i sjakk. Men Bork og gjengen hans
+fjernet rattet vårt for 40 år siden. Bilen raser fortsatt av gårde, så vi
+rykker så hardt vi kan i alle <span class="emphasis"><em>andre</em></span> spaker i bilen,
+samt åpner og lukker desperat dørene og ruller vinduene opp og ned i håp om
+at en av disse andre spakene kan gi oss det vi trenger for å kunne velge
+retning før vi raser over kanten.
+ </p><p>
+ Det er som et virkelighetens science fiction-plott fra sekstitallet: Folk er
+fanget i et <span class="quote">«<span class="quote">generasjonsskip</span>»</span> som farer av sted mellom
+stjernene — et skip som forfedrene en gang styrte. Men nå, etter en stor
+katastrofe, har skipets mannskap glemt at de er på et skip og ingen vet
+lenger hvor kontrollrommet er. Hodeløst raser skipet mot slutten, og med
+mindre vi kan ta tilbake kontrollen og korrigere kursen i tide, så er vi
+alle på tur mot en grusom død i hjertet av en sol.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="surveillance-still-matters"></a>Overvåkning betyr fortsatt noe</h2></div></div></div><p>
+ Ingenting av dette bagatelliserer problemene med overvåking. Overvåkning
+betyr noe, og storteknologiens bruk av overvåkning <span class="emphasis"><em>er</em></span>
+en eksistensiell risiko for vår art, men det er ikke fordi overvåking og
+maskinlæring frarøver oss vår frie vilje.
+ </p><p>
+ Overvåking har blitt <span class="emphasis"><em>mye</em></span> mer effektivt takket være
+storteknologien. I 1989 overvåket Stasi — det østtyske hemmelige politiet —
+hele landet — et enormt foretak som rekrutterte hver sekstiende person til å
+tjene som informant eller etterretningsagent.
+ </p><p>
+ I dag vet vi at NSA spionerer på en betydelig andel av hele verdens
+befolkning, og forholdet mellom overvåkingsagenter og overvåket er mer som
+1:10.000 (det er sannsynligvis lavere enn dette da tallet forutsetter at
+hver amerikaner med topphemmelig klarering jobber for NSA med dette
+prosjektet. Vi vet ikke hvor mange av disse sikkerhetsklarerte personene som
+er involvert i NSAs spionasje , men det er definitivt ikke alle sammen).
+ </p><p>
+ Hvordan kunne forholdstallet for overvåkbare innbyggere endre seg fra 1:60
+til 1:10,000 på mindre enn 30 år? Det er takket være storteknologien. Våre
+dingser og tjenester sender inn de fleste datasettene som NSA samler i sitt
+overvåkingsprosjekt. Vi betaler for dingsene og tjenestene de kobler seg
+til, og utfører selv den møysommelig jobben med å registrere data som gir
+logging av fakta om våre liv, meninger og preferanser. Dette
+masseovervåkingsprosjektet har i stor grad vært ubrukelig for å bekjempe
+terrorisme: NSA kan <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/world/national-security/nsa-cites-case-as-success-of-phone-data-collection-program/2013/08/08/fc915e5a-feda-11e2-96a8-d3b921c0924a_story.html" target="_top">bare
+peke på en enkelt mindre suksesshistorie</a> der de brukte sitt
+datainnsamlingsprogram for å hindre et forsøk fra en amerikansk innbygger på
+å overføre noen få tusen dollar til en oversjøisk terrorgruppe. Det er lite
+effektivt av nesten samme grunn som kommersielle overvåkingsprosjekter i
+stor grad er lite effektive for å målrette reklame: Folk som ønsker å begå
+terrorhandlinger, på samme måte som folk som har tenkt å kjøpe et kjøleskap,
+er ekstremt sjeldne. Hvis du prøver å oppdage et fenomen der basisandelen
+bare er én av en million. med et instrument som har en nøyaktighet på bare
+99 %, innebærer at hver sanne positive betyr 9999 falske positive.
+ </p><p>
+ La meg forklare det igjen: Hvis en av en million mennesker er terrorist, så
+vil det bare være omtrent en terrorist i et tilfeldig utvalg med en million
+mennesker. Hvis testen for å oppdage terrorister er 99 % nøyaktig, vil den
+identifisere 10.000 terrorister i et utvalg på en million personer (1 % av
+en million er 10 000). For hver sann positiv, vil du få 9 999 falske
+positive.
+ </p><p>
+ I virkeligheten er nøyaktigheten for algoritmisk gjenkjenning av terrorisme
+langt under 99 %-merket, det samme er målrettingen av
+kjøleskapsannonser. Forskjellen er at å bli feilaktig anklaget for å ville
+kjøpe et kjøleskap er en mindre plage, mens feilaktig å bli anklaget for å
+planlegge et terrorangrep kan det ødelegge livet ditt og livene til alle du
+elsker.
+ </p><p>
+ Statlig masseovervåking er bare mulig takket være overvåkingskapitalismen og
+dens ekstremt lite treffsikre systemer for målretting av reklame, som krever
+konstant påfyll av personopplysninger for å såvidt holde det
+gående. Overvåkingskapitalismens primære måte å feile på er annonser som
+ikke treffer riktig publikum, mens statlig masseovervåkingens primære måte å
+feile på er groteske menneskerettighetsbrudd, som tenderer mot et totalitært
+samfunn.
+ </p><p>
+ Men statlig overvåking er ikke bare en snylter på storteknologien, en som
+suger data derfra uten å gi noe tilbake. I virkeligheten er de to i
+symbiose: Storteknologien suger opp våre data for spionbyråer, og
+spionbyråene sikrer at regjeringene ikke begrenser storteknologiens
+aktiviteter så sterkt at det ikke lenger kan tjene spionbyråenes behov. Det
+er intet klart skille mellom statlig overvåking og
+overvåkingskapitalisme. De er avhengige av hverandre.
+ </p><p>
+ For å se hvordan dette virker i dag,trenger vi ikke se lenger enn til
+Amazons hjemmeovervåkingsenhet: Dørklokken Ring og den tilhørende appen
+Neighbors. Ring — et produkt som Amazon kjøpte og ikke utviklet internt — er
+en kameraaktivert dørklokke som strømmer videoopptak fra inngangsdøren til
+mobilenheten din. Neighbors-programmet lar deg danne et overvåkingsnett for
+hele nabolaget med andre Ring-eiere, der du kan dele klipp av
+<span class="quote">«<span class="quote">mistenkelige individer</span>»</span>. Hvis du tenker at dette høres ut som
+en oppskrift på å la rasister bak gardinene virkelig gi krefter til sine
+mistanker mot personer med brun hud som går langs gatene, <a class="ulink" href="https://www.eff.org/deeplinks/2020/07/amazons-ring-enables-over-policing-efforts-some-americas-deadliest-law-enforcement" target="_top">har
+du rett</a>. Ring har blitt en, <span class="emphasis"><em>de facto</em></span> og
+uoffisiell, forlengelse av politiet uten irriterende overoppsyn eller
+regler.
+ </p><p>
+ I midten av 2019 avslørte en rekke innsynsforespørsler at Amazon hadde
+inngått konfidensielle avtaler med mer enn 400 lokale politimyndigheter, der
+myndighetene skulle markedsføre Ring og Neighbors mot å få tilgang til
+opptak fra Ring-kameraene. I teorien måtte politifolk be om tilgang til
+disse opptakene gjennom Amazon (og interne dokumenter viser at Amazon setter
+av betydelige ressurser for å trene opp politifolk i hvordan lage en
+troverdig forklaring når de gjør dette), men hvis en Ring-kunde avviser en
+forespørsel fra politiet, så krever i praksis Amazon kun at myndighetene
+retter en formell henvendelse om opptaket til selskapet, for å få det
+utlevert.
+ </p><p>
+ Ring og politiet har funnet mange måter å flette sammen sine aktiviteter
+på. Ring inngår hemmelige avtaler for å skaffe sanntidstilgang til
+amerikanske nødtelefonsoppdrag og strømmer deretter alarmerende meldinger om
+kriminalitet til brukere av Neighbors. Dette igjen bidrar til å overbevise
+enhver som vurderer en overvåkningsdørklokke, men ennå ikke er overbevist om
+at nabolaget deres er så farlig at det trengs.
+ </p><p>
+ Jo mer politiet markedsfører overvåkingskapitalisten Ring, jo større
+overvåkingsevne får staten. Politifolk som baserer seg på private aktører
+for sin rettshåndhevelse, argumenterer mot kontroll av og tilsyn med
+utrullingen av denne teknologien, mens selskapene gjengjelder tjenesten i
+form av lobbyvirksomhet mot regler med krav om offentlig overoppsyn med
+politiets overvåkingsteknologi. Jo mer politiet stoler på Ring og Neighbors,
+desto vanskeligere vil det være å vedta lover mot dem. Jo færre lover mot
+dem, jo mer vil politiet stole på dem.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="dignity-and-sanctuary"></a>Verdighet og tilfluktsted</h2></div></div></div><p>
+ Men selv om vi kunne utøve demokratisk kontroll over våre stater og tvinge
+dem til å slutte å ransake overvåkingskapitalismens reservoarer av
+atferdsdata, så ville overvåkingskapitalismen fortsatt skade oss.
+ </p><p>
+ Dette er et område der Zuboff glimter til. Hennes kapittel om
+<span class="quote">«<span class="quote">tilfluktsted</span>»</span> — følelsen av å ikke bli observert — er en
+nydelig hyllest til introspeksjon, ro, oppmerksomt nærvær og stillhet.
+ </p><p>
+ Noe endres når du blir overvåket. Alle som har oppdratt et barn, vet
+dette. Du kan se opp fra boken din (eller mer realistisk, fra mobilen) og
+fange barnet ditt i et øyeblikk av dyp realisering og vekst, et øyeblikk
+hvor de lærer noe som er helt i utkanten av deres evner, som krever
+fullstendig og intens konsentrasjon. Et øyeblikk er du oppslukt, har det
+sjeldne og vakre øyeblikket i fokus og ser det spille seg ut foran øynene
+dine. Så ser barnet opp og oppdager at du ser på, og øyeblikket
+kollapser. For å vokse, trenger du å være og vise ditt sanne jeg, og i det
+øyeblikket er du sårbar som en eremittkrabbe som skynder seg fra ett skall
+til det neste. Den ømme, ubeskyttede overflaten du viser i det øyeblikket,
+er for delikat til å avsløre i nærvær av andre, selv noen du stoler så
+betingelsesløst på som et barn stoler på sine foreldre.
+ </p><p>
+ I den digitale tidsalder er vårt sanne jeg uløselig knyttet til våre
+digitale liv. Søkehistorikken din er en løpende oversikt over spørsmålene du
+har fundert over. Posisjonshistorikken din er et arkiv over steder du har
+trukket mot og opplevelsene du har hatt der. Din sosiale graf avslører de
+ulike sidene av identiteten din, og folkene du er knyttet til.
+ </p><p>
+ Å få disse aktivitetene observert er å miste tilfluktstedet for ditt sanne
+jeg.
+ </p><p>
+ Det er en annen måte overvåkingskapitalismen frarøver oss vår evne til selv
+å være vårt sanne jeg: Ved å gjøre oss engstelige. Overvåkingskapitalismen
+er ikke egentlig en tankekontrollstråle, men du trenger ikke en
+tankekontrollstråle for å gjøre noen engstelige. Et annet ord for angst er å
+være opprørt, og for å få noen til å bli opprørt, trenger du bare å opprøre
+dem: Å pirke i dem og peke på dem og pipe mot dem og mumle mot dem og
+bombardere dem med et periodisk tidsskjema som er akkurat tilfeldig nok til
+at nervesystemet deres aldri helt blir vant til det.
+ </p><p>
+ Våre dingser og tjenester har <span class="quote">«<span class="quote">generelt formål</span>»</span>; de kan koble
+hva som helst og hvem som helst til hva som helst og hvem som helst, og de
+kan kjøre ethvert program som kan lages. Dette betyr at
+distraksjonsrektanglene i våre lommer vokter våre mest verdifulle øyeblikk
+med våre kjæreste og de mest presserende eller tidskritiske meldinger fra
+dem (fra <span class="quote">«<span class="quote">blir sen, kan du hente ungen?</span>»</span> til <span class="quote">«<span class="quote">legen ga
+med dårlige nyheter og jeg trenger å snakke med deg MED EN GANG</span>»</span>) i
+tillegg til reklamer for kjøleskap og rekrutteringsfremstøt fra nynazister.
+ </p><p>
+ Dag og natt vibrerer lommene våre, knuser konsentrasjonen vår og river i
+stykker de skjøre edderkoppspinnene av sammenhenger vi spinner når vi tenker
+gjennom vanskelige idéer. Hvis du låste noen inne i en celle og forstyrret
+dem på dette viset, så ville vi kalt det <span class="quote">«<span class="quote">søvnnektingstortur</span>»</span>,
+og det ville vært en <a class="ulink" href="https://www.youtube.com/watch?v=1SKpRbvnx6g" target="_top">krigsforbrytelse i følge
+Geneve-konvensjonen</a>.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="afflicting-the-afflicted"></a>Pine de plagede</h2></div></div></div><p>
+ Effekten overvåkning har på vår evne til å være vårt sanne jeg, er ikke lik
+for alle mennesker. Noen av oss er heldige nok til å leve i en tid og på et
+sted der de viktigste fakta om våre liv i stor grad er sosialt aksepterte og
+kan vises frem offentlig uten risiko for sosiale konsekvenser.
+ </p><p>
+ Men for mange av oss er dette ikke tilfelle. Husk at i manns minne var mange
+av væremåtene som vi i dag tenker på som sosialt akseptable, årsak til
+alvorlig sosiale sanksjoner eller til og med fengsling. Hvis du er 65 år
+gammel, har du levd i en tid hvor folk som bor i <span class="quote">«<span class="quote">frie samfunn</span>»</span>
+kunne bli fengslet eller sanksjonert for å delta i homoseksuell aktivitet,
+for å forelske seg i en person hvis hud var en annen farge enn din egen,
+eller for å røyke hasj.
+ </p><p>
+ I dag er disse aktivitetene ikke bare avkriminalisert i store deler av
+verden, de anses som normale, og de forhenværende forbudene anses som
+skamfulle, forkastelige relikvier fra fortiden.
+ </p><p>
+ Hvordan gikk vi fra forbud til normalisering? Ved hjelp av privat og
+personlig aktivitet: Folk som var homofile i skjul, eller som var
+hasjrøykere i smug, eller som i hemmelighet elsket noen med en annen
+hudfarge, var alle sårbare for gjengjeldelse hvis de gjorde sitt sanne jeg
+kjent, og det var begrenset hvor mye de kunne fremme sine egne rettigheter i
+samfunnet og slik være tro mot seg selv. Men fordi det var en privatsfære,
+så kunne disse folkene danne allianser med sine kjære og sine venner som
+ikke delte deres uglesette egenskaper, ved å ha private samtaler der de kom
+ut av skapet og avslørte sitt sanne jeg til folkene rundt dem og bringe dem
+over på sin side, en samtale av gangen.
+ </p><p>
+ Retten til å velge tid og sted for disse samtalene var nøkkelen til at de
+lyktes. Det er en ting å komme ut av skapet overfor faren din mens dere er
+på fisketur langt unna allfarvei, og en helt annen ting å plumpe ut med det
+over julemiddagen mens din rasistiske Facebook-onkel er der for å lage en
+scene.
+ </p><p>
+ Uten en privatsfære er det mulig at ingen av disse endringene hadde skjedd,
+og at folkene som dro nytte av disse endringene enten hadde møtt sosiale
+sanksjoner for å komme ut av skapet i en fiendtlig verden eller aldri ville
+vært i stand til å vise sitt sanne jeg til folkene de er glade i.
+ </p><p>
+ Det følger av dette at med mindre du tror at vårt samfunn har oppnådd sosial
+perfeksjon — at barnebarna om 50 år vil be deg om å fortelle dem historien
+om hvordan, i 2020, hver urettferdighet hadde blitt korrigert og ingen
+ytterligere endring måtte gjøres — så bør du forvente at akkurat nå, i dette
+øyeblikk, er det folk du elsker, hvis lykke henger sammen med din egen, som
+har en hemmelighet i sine hjerter som hindrer dem fra å være sitt sanne jeg
+sammen med deg. Disse menneskene er sorgfulle og vil gå i graven med den
+hemmelige sorgen i sine hjerter, og kilden til denne sorgen vil være
+falskheten i forholdet deres til deg.
+ </p><p>
+ En privatsfære er nødvendig for menneskelig fremgang.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="any-data-you-collect-and-retain-will-eventually-leak"></a>Alle data du samler og tar vare på, vil til slutt lekke ut</h2></div></div></div><p>
+ Mangelen på privatliv kan frarøve sårbare folk sjansen til å være sitt sanne
+jeg og begrense våre handlinger ved å berøve oss vårt tilfluktsted. Det er
+dog en annen risiko som belastes oss alle, ikke bare folk med en
+hemmelighet: Kriminalitet.
+ </p><p>
+ Personlig identifiserende informasjon har svært begrenset nytte når formålet
+er å kontrollere folks sinn, men identitetstyveri — i virkeligheten et
+samlebegrep for en hel konstellasjon av forferdelige kriminelle aktiviteter
+som kan ødelegge din økonomi, kompromittere din personlige integritet,
+ødelegge ditt rykte, eller til og med utsette deg for fysisk fare —
+blomstrer med slik informasjon.
+ </p><p>
+ Angripere er ikke begrenset til bruk av data fra én lekket kilde
+heller. Innbrudd hos flere tjenester har avslørt navn, adresser,
+telefonnumre, passord, seksuell tilbøyelighet, skolekarakterer,
+arbeidsytelse, trefninger med strafferetten, familiedetaljer, genetisk
+informasjon, fingeravtrykk og annen biometri, lesevaner, søkehistorikk,
+litterær smak, pseudonymer, og annen sensitiv informasjon. Angripere kan slå
+sammen data fra disse forskjellige innbruddene for å bygge opp ekstremt
+detaljerte mapper om vilkårlige personer, og deretter bruke ulike deler av
+datasettet til ulike kriminelle formål.
+ </p><p>
+ Angripere kan for eksempel bruke lekkede brukernavn- og passordkombinasjoner
+til å kapre hele flåter av kommersielle kjøretøy som <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/zmpx4x/hacker-monitor-cars-kill-engine-gps-tracking-apps" target="_top">er
+utstyrt med GPS-sporing og startsperre for å hindre tyveri</a> eller å
+kapre babycall-er for å <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/technology/2019/04/23/how-nest-designed-keep-intruders-out-peoples-homes-effectively-allowed-hackers-get/?utm_term=.15220e98c550" target="_top">terrorisere
+småbarn med lydspor fra pornografi</a>. Angripere bruker lekkede data
+til å lure telefonselskaper til å gi dem kontroll over telefonnummeret ditt,
+deretter fanger de opp SMS-baserte tofaktorautentiseringskoder for å ta over
+e-post, bankkonti og/eller kryptovaluta-lommebøker.
+ </p><p>
+ Oppfinnsomheten til angripere har ingen grenser i jakten på kreative måter å
+gjøre lekkede data til våpen. En vanlig bruk av lekkede data er å trenge inn
+i bedrifter for å få tilgang til <span class="emphasis"><em>mer</em></span> data.
+ </p><p>
+ På samme måte som spioner, er nettsvindlere helt avhengig av at selskapenes
+samler inn for mye av våre data og beholder dem for lenge. Spionetater
+betaler noen ganger selskaper for tilgang til datasettene deres, eller
+skremmer dem til å oppgi datasettene, mens noen ganger oppfører de seg
+akkurat som kriminelle — ved <a class="ulink" href="https://www.bbc.com/news/world-us-canada-24751821" target="_top">å tuske til seg data
+fra selskapenes databaser</a>.
+ </p><p>
+ Å samle inn for mye data har en rekke grufulle sosiale konsekvenser, fra
+erosjonen av vårt sanne jeg til undergraving av sosial fremgang, fra statlig
+overvåking til en epidemi av kriminalitet på nettet. Kommersiell overvåking
+er også en fordel for folk som kjører påvirkningskampanjer, men det er vårt
+minste problem.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="critical-tech-exceptionalism-is-still-tech-exceptionalism"></a>Kritisk teknologieksepsjonalisme er fortsatt eksepsjonalisme</h2></div></div></div><p>
+ Storteknologien har lenge praktisert teknologieksepsjonalisme: Idéen om at
+de ikke bør underlegges vanlige lover og normer fra <span class="quote">«<span class="quote">den fysiske
+verden</span>»</span>. Slagord som Facebooks <span class="quote">«<span class="quote">full fart og ta sjanser</span>»</span>
+(Move fast and break things) tiltrakk seg berettiget hån av selskapenes
+selvsentrerte retorikk.
+ </p><p>
+ Teknologieksepsjonalisme ga oss alle mye trøbbel, så det er ironisk og
+foruroligende å se storteknologiens kritikere synde på samme vis.
+ </p><p>
+ Storteknologien er ikke en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> som er fristilt
+tradisjonelle rettslige grep for å bryte opp monopoler (tvunget salg av
+kjøpte konkurrenter), forbud mot fusjoner som gir monopol og andre
+konkurransehemmende taktikker. Storteknologien har ikke evnen til å bruke
+maskinlæring til å påvirke vår oppførsel så gjennomgående at markedene
+mister evnen til å straffe dårlige aktører og belønne dyktigere
+konkurrenter. Storteknologien har ingen tankekontrollstråle som endrer
+reglene og gjør det nødvendig å avvikle vår gamle verktøykasse.
+ </p><p>
+ Saken er den at folk har hevdet å ha perfeksjonert tankekontrollstråler i
+århundrer, og hver gang har det vist seg å være svindel — men noen ganger
+bedro svindlerne også seg selv.
+ </p><p>
+ I generasjoner har reklamebransjen stadig forbedret sin evne til å selge
+reklametjenester til bedrifter, samtidig som de bare har oppnådd marginale
+gevinster med å selge disse bedriftenes produkter til potensielle
+kunder. John Wanamakers klage over at <span class="quote">«<span class="quote">halvparten av pengene jeg
+bruker på annonsering, er bortkastet. Jeg vet bare ikke hvilken
+halvpart</span>»</span> er egentlig en hyllest til
+<span class="emphasis"><em>reklamebyråledelsen</em></span> , som med hell overbeviste
+Wanamaker om at bare halvparten av pengene han brukte gikk til spille.
+ </p><p>
+ Teknologibransjen har blitt enormt mye bedre til å overbevise bedrifter om
+at de er flinke til å markedsføre, mens deres faktiske forbedringer i
+markedsføring — i motsetning til målretting — har vært så som så. Moteordet
+maskinlæring — og den mystiske henvisningen til <span class="quote">«<span class="quote">kunstig
+intelligens</span>»</span> som et synonym for enkle statistiske
+interferens-teknikker — har i stor grad styrket effekten av storteknologiens
+salgsargumenter, der markedsfolk har utnyttet potensielle kunders mangel på
+teknisk forståelse for å komme unna med et oversalg og en underlevering som
+kan ta pusten fra deg.
+ </p><p>
+ Det er fristende å tenke at hvis bedrifter er villige til å legge milliarder
+inn i et vågestykke, må det være et godt et. Likevel er det mange ganger
+denne tommelfingerregelen har ført oss på villspor. For eksempel er det
+nærmest uhørt at forvaltede investeringsfond gjør det bedre enn rene
+indeksfond, og investorer som legger pengene sine i hendene på
+ekspertforvaltere, gjør det langt dårligere enn de som overlater sine
+sparepenger til indeksfond. Men forvaltede fond har fortsatt størstedelen av
+markedsinvesteringene, og de benyttes av noen av de rikeste, mest
+sofistikerte investorene i verden. Deres tillitserklæring til en
+underpresterende sektor vitner om flaksens rolle i akkumulering av rikdom,
+og er ikke et tegn på at forvaltede fond er et godt kjøp.
+ </p><p>
+ Påstandene om storteknologiens tankekontrollsystem er fulle av tegn på at
+hele foretaket er svindel. For eksempel, <a class="ulink" href="https://www.frontiersin.org/articles/10.3389/fpsyg.2020.01415/full" target="_top">avhengigheten
+av de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span> personlighetstrekkene</a> som hovedmetode
+for å påvirke mennesker, selv om de <span class="quote">«<span class="quote">fem store</span>»</span>-teorien ikke
+støttes av noen store, fagfellevurderte studier og for det meste hører til
+<a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/the-noisy-fallacies-of-psychographic-targeting/" target="_top">aggressiv
+markedsføring og pop-psykologi</a>.
+ </p><p>
+ Storteknologiens markedsføringsmateriale påstår også at deres algoritmer kan
+utføre presis <span class="quote">«<span class="quote">sinnsstemningsanalyse</span>»</span> eller oppdage hvordan
+folk har det, basert på deres <span class="quote">«<span class="quote">mikrouttrykk</span>»</span>. <a class="ulink" href="https://www.npr.org/2018/09/12/647040758/advertising-on-facebook-is-it-worth-it" target="_top">Dette
+er markedsføringspåstander, ikke vitenskapelige funn</a>. Disse metodene
+er stort sett ikke testet av uavhengige vitenskapelige eksperter, og der de
+har blitt testet, har de kommet til kort. Mikrouttrykk er spesielt tvilsomt,
+gitt at selskapene som spesialiserer seg i å lære opp folk til å oppdage dem
+<a class="ulink" href="https://theintercept.com/2017/02/08/tsas-own-files-show-doubtful-science-behind-its-behavior-screening-program/" target="_top">har
+vist seg</a> å treffe dårligere enn hvis en brukte terningkast.
+ </p><p>
+ Storteknologien har vært så flink på å markedsføre sine såkalte superkrefter
+at det er enkelt å tro at de kan markedsføre alt annet med like stor
+suksess, men det er en tabbe å tro på oppstusset. Enhver uttalelse et
+selskap kommer med om kvaliteten på produktene sine, er åpenbart ikke
+upartisk. Det er rimeligvis et faktum at vi ikke stoler på alt
+storteknologien sier om sin håndtering av data, overholdelse av
+personvernlovgiving og så videre. Så hvorfor skulle vi behandle
+storteknologiens markedsføringsmateriell som en gudegitt sannhet?
+Storteknologien lyver om nesten <span class="emphasis"><em>alt</em></span>, innbefattet hvor
+godt dens maskinlæringsdrevne overtalelsessystemer virker.
+ </p><p>
+ Denne skepsisen bør inngå i alle våre evalueringer av storteknologien og
+dens antatte evner, inkludert vår granskning av patentene. Zuboff tillegger
+disse patentene en enorm betydning, og peker på at Google påberopte seg
+omfattende nye overtalelsesmuligheter i <a class="ulink" href="https://patents.google.com/patent/US20050131762A1/en" target="_top">sine
+patentsøknader</a>. Disse påstandene er dobbelt mistenkelige: for det
+første fordi de er til egen fordel, og for det andre fordi et patent i seg
+selv legger opp til å overdrive.
+ </p><p>
+ Patentsøknader består av en rekke patentkrav som spenner fra brede til
+smale. Et typisk patent starter med å hevde at forfatterne har oppfunnet en
+metode eller system for å gjøre alle tenkelige ting som noen kan gjøre,
+noensinne, med noe verktøy eller dings. Så snevres kravet inn i påfølgende
+steg til vi kommer til selve <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelsen</span>»</span> som er patentets
+egentlige tema. Håpet er at patentkontrolløren — som nesten helt sikkert er
+overarbeidet og underinformert — vil gå glipp av det faktum at noen eller
+alle disse påstandene er latterlige, eller i det minste mistenkelige, og
+innvilge patentets bredere krav. Patenter på ting som ikke kan patenteres er
+fortsatt utrolig nyttige, fordi de kan benyttes mot konkurrenter som både
+kan tenkes å lisensiere dette patentet, eller tvinges til å styre klar av
+disse patentkravene i stedet for å påføre seg selv den langvarige, og dyre,
+prosessen det er å bestride patentet.
+ </p><p>
+ Hva mer er, så tildeles programvarepatenter rutinemessig selv om søkeren
+ikke har noe bevis på at de kan gjøre det som hevdes i patenten. Det betyr
+at du kan ta patent på en <span class="quote">«<span class="quote">oppfinnelse</span>»</span> som du egentlig ikke
+har laget, og som du heller ikke vet hvordan skal lages.
+ </p><p>
+ Når vi har vet dette, blir det åpenbart at det faktum at et
+storteknologiselskap har patentert hva det <span class="emphasis"><em>sier</em></span> er en
+effektiv tankekontrollstråle, i stor grad er irrelevant for om
+storteknologien faktisk kan kontrollere våre sinn.
+ </p><p>
+ Det er mange grunner til at storteknologien samler inn dataene våre,
+inkludert det at de får stadig lavere gevinst fra eksisterende
+datalagre. Men mange teknologiselskaper samler også inn data basert på
+teknologieksepsjonalistisk tiltro til nettverkseffektene til
+data. Nettverkeffekter oppstår når hver ny bruker i et system øker
+verdien. Det klassiske eksemplet er faksmaskiner: En enkelt faksmaskin er
+til ingen nytte, to faksmaskiner er til begrenset bruk, men hver ny
+faksmaskin som tas i bruk etter den første, dobles antall mulige
+faks-til-faks-forbindelser.
+ </p><p>
+ Data hentet ut til systemer som skal forutsi fremtiden gir ikke nødvendigvis
+denne gevinsten. Tenk på Netflix: Evnen til å forutsi brukeroppførsel basert
+på data som hentes inn fra en million engelsktalende Netflix-seere,
+forbedres knapt ved å legge til data fra enda en bruker. Det meste av data
+Netflix henter inn etter det første minimale og fungerende datasettet,
+dupliserer eksisterende data og gir bare minimal forbedring. I mellomtiden
+blir nye data stadig dyrere etter hvert som antall enkeltverdier øker, da
+manuelle oppgaver som merking og validering av data ikke blir billigere
+etter hvert som antallet øker.
+ </p><p>
+ Selskaper følger moter til skade for egen fortjeneste stadig vekk, spesielt
+når bedrifter og deres investorer ikke er motivert av muligheten for
+lønnsomhet, men heller av å bli børsnotert eller kjøpt opp av en
+storteknologigigant. For disse firmaene kan det å passe inn i
+moteegenskaper, som <span class="quote">«<span class="quote">samler inn så mye data som mulig</span>»</span>, gi
+større avkastning på investeringen enn å kun passe til <span class="quote">«<span class="quote">opererer med
+forretningstilpassede datamengder</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Dette er en annen skadevirking fra teknologieksepsjonalisme: Troen på at mer
+data alltid gir økt fortjeneste i form av mer innsikt som gir til bedre
+tankekontrollstråler, får bedrifter til å samle inn for mye data og beholde
+data for lenge og langt ut over det som gir mening. Og siden selskapene
+oppfører seg irrasjonelt, vil et betydelig antall av dem gå konkurs og bli
+til spøkelsesskip hvis lasterom er fylt med data som kan påføre folk skader
+på mange vis — men der ingen lenger er ansvarlig. Selv om selskapene ikke
+går under, voktes datasettene de samler inn bak et minimum av
+sikkerhetstiltak — akkurat nok sikkerhet til å holde selskapet i live, mens
+det venter på å bli kjøpt opp av en teknologigigant, med utgiftene til
+sikring beregnet til å ikke være en krone mer enn det som er nødvendig for å
+beskytte datasettene.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="how-monopolies-not-mind-control-drive-surveillance-capitalism-the-snapchat-story"></a>Hvordan monopoler, ikke tankekontroll, driver overvåkingskapitalisme:
+Historien om Snapchat</h2></div></div></div><p>
+ Det første tiåret etter oppstarten konkurrerte Facebook med datidens sosiale
+mediegiganter (Myspace, Orkut, og så videre) ved å presentere seg som
+privatsfærevennlig alternativ. Faktisk begrunnet Facebook sin siloløsning —
+som lot brukerne hente inn data fra nettet mens den blokkerte nettjenester
+som Google-søk fra å indeksere og mellomlagre Facebook-sider — som et
+personvernsfremmende tiltak som beskyttet brukerne mot overvåkingsglade
+vinnere av krigene om sosiale medier, som Myspace.
+ </p><p>
+ Til tross for hyppige løfter om at de aldri ville samle inn eller analysere
+brukernes data, satte Facebook med jevne mellomrom i gang med nettopp
+det. Et eksempel er det skumle og pinlige Beacon-verktøyet, som spionerte på
+deg når du beveget deg rundt på nettet og deretter la ut din nettaktivitet
+på din offentlige tidslinje, slik at vennene dine kunne følge med på
+surfevanene dine. Beacon utløste et brukeropprør. Facebook trakk seg hver
+gang fra sitt overvåkingsinitiativ, men ikke helt tilbake. Uvegerlig
+overvåket det nye Facebook mer enn den gamle, men ikke fullt så overvåkende
+som Facebook i en overgangsfase var rett etter lanseringen av nytt produkt
+eller tjeneste.
+ </p><p>
+ Hvor raskt Facebook økte sin overvåkningsinnsats ser ut til å ha vært styrt
+av det konkurransemessige landskapet rundt Facebook. Jo flere konkurrenter
+Facebook hadde, jo bedre oppførte de seg. Hver gang en stor konkurrent brøt
+sammen, så ble oppførselen til Facebook <a class="ulink" href="https://papers.ssrn.com/sol3/papers.cfm?abstract_id=3247362" target="_top">markant
+verre</a>.
+ </p><p>
+ Samtidig kjøpte Facebook enormt mange selskaper, inkludert et selskap som
+heter Onavo. I utgangspunktet laget Onavo en batteriovervåkingsapp. Men
+tillatelsene som Onavo krevde var så omfattende at appen var i stand til å
+samle inn finkornet telemetri på alt brukerne gjorde med telefonene sine,
+inkludert hvilke apper de brukte og hvordan de brukte dem.
+ </p><p>
+ Ved hjelp av Onavo oppdaget Facebook at de mistet markedsandeler til
+Snapchat, en app som presenterte seg — som Facebook et tiår tidligere — som
+privatsfærevennlig alternativ til status quo. Ved hjelp av Onavo kunne
+Facebook hente ut data fra dingsene til Snapchat-brukere, inkludert både
+nåværende og tidligere Snapchat-brukere. Dette ansporet Facebook til å kjøpe
+Instagram — som hadde noen egenskaper som konkurrerte med Snapchat — og som
+deretter gjorde det mulig for Facebook å finjustere Instagrams funksjoner og
+markedsmateriell for å ta vekk Snapchats fordeler og sikre at Facebook ikke
+måtte møte samme type konkurransepress det tidligere hadde påført Myspace og
+Orkut.
+ </p><p>
+ Historien om hvordan Facebook knuste Snapchat avslører forholdet mellom
+monopol og overvåkingskapitalisme. Facebook kombinerte overvåking med slapp
+håndhevelse av konkurranselovgivingen til å oppdage den kommende
+konkurransemessige trusselen fra Snapchat og deretter gjennomføre avgjørende
+tiltak mot den. Facebooks overvåkingskapitalisme lar den avverge
+konkurransepress med konkurransehemmende taktikker. Facebook-brukere ønsker
+fortsatt vern av privatsfæren — Facebook har ikke brukt overvåking til å
+hjernevaske dem fra dette — men de kan ikke få det fordi Facebooks
+overvåkning lar Facebook knuse ethvert håp om at en rivaliserende tjeneste
+dukker opp som konkurrerer på personvernegenskaper.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="a-monopoly-over-your-friends"></a>Et monopol over vennene dine</h2></div></div></div><p>
+ En desentraliseringsbevegelse har forsøkt å fjerne dominansen til Facebook
+og andre storteknologi-selskaper ved å bringe frem
+<span class="quote">«<span class="quote">indieweb</span>»</span>-alternativer — Mastodon som et Twitter-alternativ,
+Diaspora som et Facebook-alternativ, og så videre — men disse forsøkene har
+på ingen måte tatt av.
+ </p><p>
+ I bunn og grunn er hver av disse tjenestene hemmet av det samme problemet:
+Hver potensiell bruker av et Facebook- eller Twitteralternativ må overbevise
+alle vennene sine om å følge dem til en desentralisert Internettalternativ
+for å fortsatt ha glede av fordelene med sosiale medier. For mange av oss er
+den eneste grunnen til å ha en Facebook-konto at vennene våre har
+Facebook-kontoer, og grunnen til at de har Facebook-kontoer er at
+<span class="emphasis"><em>vi</em></span> har Facebook-kontoer.
+ </p><p>
+ Alt dette har ført til at Facebook — og andre dominerende plattformer — er
+blitt til <span class="quote">«<span class="quote">dødsoner</span>»</span> der investorer ikke vil finansiere nye
+deltakere.
+ </p><p>
+ Og likevel dukket alle dagens teknologigiganter opp, til tross for den
+befestede fordelen selskapene som kom før dem hadde. For å forstå hvordan
+det skjedde, må du forstå både samvirke og rivaliserende samvirke.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering.
+ </p></blockquote></div><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> er å få to teknologier til å virke sammen: Hvem som
+helst kan lage en LP-plate som vil spille på en hvilken som helst
+platespiller, et filter du kan installere i ovnens avtrekksvifte, bensin til
+bilen din, USB-telefonlader som passer i bilens sigarettenneruttak, en
+lyspære som fungerer i lyspæresokkelen din, og brød som kan ristes i
+brødristeren din.
+ </p><p>
+ Samvirke er ofte en kilde til nyskapning og fordeler for forbrukerne: Apple
+laget den første kommersielt vellykkede PC-en, men millioner av uavhengige
+programvareleverandører laget programmer som virket sammen med og kjørte på
+Apple II Plus. De enkle analoge antenneinngangene på baksiden av TV-ene
+gjorde det mulig for de første kabeloperatører å koble seg direkte på TV-er,
+deretter gjorde de det mulig for spillkonsollselskaper og deretter
+personlige datamaskinselskaper å bruke standard-TV-er som skjermer. Standard
+RJ-11-telefonkontakter åpnet for produksjon av telefoner fra en rekke
+leverandører i en rekke former, fra den gratis fotballformede telefonen som
+fulgte med et <span class="emphasis"><em>Sports Illustrated</em></span>-abonnement, til
+bedriftstelefoner med høyttalere, hold-funksjoner og så videre, og deretter
+telefonsvarere og til slutt modemer, som banet vei for
+Internett-revolusjonen.
+ </p><p>
+ <span class="quote">«<span class="quote">Samvirke</span>»</span> brukes ofte om hverandre med
+<span class="quote">«<span class="quote">standardisering</span>»</span>, som er prosessen når produsenter og andre
+interessenter hamrer ut et sett med avtalte regler for å ta i bruk en
+teknologi, for eksempel den elektriske pluggen i veggen, CAN-bussen som
+brukes av bilens datasystemer, eller HTML-instruksjonene som nettleseren
+tolker.
+ </p><p>
+ Men samvirke krever ikke standardisering — standardisering kommer ofte som
+et resultat av kaoset som spesialtilpasset samvirke fører med
+seg. Oppfinneren av USB-laderen for sigarettennere trengte ikke å få
+tillatelse fra bilprodusenter eller produsentene av kontrollpanelets
+sigarettennerkontakt. Bilprodusentene satte ikke igang mottiltak for å
+forhindre bruk av slikt ettermarkedstilbehør overfor sine kunder, men de
+gjorde heller ikke noe for å gjøre livet enklere for produsentene av slike
+ladere. Dette er et slags <span class="quote">«<span class="quote">nøytralt samvirke</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I tillegg til nøytralt samvirke kommer <span class="quote">«<span class="quote">rivaliserende
+samvirke</span>»</span>. Det er når en produsent lager et produkt som virker sammen
+med en annen produsents produkt <span class="emphasis"><em>til tross for den andre
+produsentens innvendinger</em></span>, og <span class="emphasis"><em> selv om det betyr å omgå
+et sikkerhetssystem som er utformet for å forhindre samvirke</em></span>.
+ </p><p>
+ Den mest kjente formen for rivaliserende samvirke er trolig tredjeparts
+skriverblekk. Skriverprodusenter hevder at de selger skrivere til underpris,
+og at den eneste måten de kan hente inn tapene de pådrar seg på, er ved å ta
+et større påslag på blekk. For å hindre at eierne av skrivere kjøper blekk
+andre steder, legger skriverselskapene inn en pakke med forbrukerfiendtlige
+sikkerhetssystemer som oppdager og avviser både etterfylte blekkpatroner og
+tredjepartspatroner.
+ </p><p>
+ Eiere av skrivere tar utgangspunkt i at HP, Epson og Brother ikke er
+veldedige organisasjoner, og at deres kunder ikke er forpliktet til å hjelpe
+dem å overleve, og hvis selskapene velger å selge sine produkter med tap, så
+er det deres tåpelige valg som de må leve med. På samme måte ser
+konkurrenter som lager blekkpatroner eller påfyllingsett at de ikke skylder
+skriverselskaper noe, og at skriverselskapenes reduserte marginer er
+skriverselskapenes problemer, ikke konkurrentenes. Skriverselskapene gråter
+tross alt ingen tårer når de presser en produsent av påfyll ut av markedet,
+så hvorfor skal påfyllprodusentene bekymre seg med den økonomiske velstanden
+til skriverselskapene?
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke har spilt en stor rolle i teknologibransjens
+historie, fra opprettelsen av Usenet-hierarkiet <span class="quote">«<span class="quote">alt.*</span>»</span> (som
+ble startet i strid med ønskene til de som vedlikeholdt Usenet, og som
+vokste til å bli større enn resten av Usenet til sammen), til
+nettleserkrigene (der Netscape og Microsoft la inn en massiv ingeniørinnsats
+for å gjøre sine nettleserne ikke-samvirkende med de andres spesielle
+kommandoer og særegenheter), videre til Facebook (hvis suksess delvis ble
+bygget ved å hjelpe sine nye brukere å holde kontakten med venner de hadde
+forlatt på Myspace; Facebook forsynte dem med et verktøy som skrapet
+ventende meldinger fra Myspace og tok dem inn i Facebook, og slik laget
+Facebook i praksis en integrert Myspace-leser).
+ </p><p>
+ I dag blir det å være markedsleder sett på som en uangripelig
+fordel. Facebook er der alle vennene dine er, så ingen kan starte en
+Facebook-konkurrent. Men rivaliserende samvirke reverserer
+konkurransefortrinnet: Hvis du fikk lov til å konkurrere med Facebook ved å
+levere et verktøy som importerte alle brukernes ventende Facebook-meldinger
+til en omgivelse som konkurrerte på vilkår som Facebook ikke kunne møte, som
+fjerning av overvåking og annonser, da ville Facebook kjempe i motbakke. Det
+ville ha samlet alle mulige forhenværende Facebook-brukere i en enkel
+tjeneste som var lett å finne, og det ville lært dem opp i hvordan en
+Facebook-lignende tjeneste virker og hva de potensielle fordelene er. Det
+ville gitt misfornøyde Facebook-brukere en enkel måte å fortelle sine venner
+hvor de kunne forvente bedre behandling.
+ </p><p>
+ Rivaliserende samvirke var en gang normen og en viktig bidragsyter til den
+dynamiske og levende teknologiscenen, men nå er det gjemt bak et kratt av
+lover og forskrifter som tilfører juridisk risiko til den velprøvde
+taktikken med rivaliserende samvirke. Nye regler og nye tolkninger av
+eksisterende regler betyr at en som ønsker å konkurre basert på
+rivaliserende samvirke, må styre unna påstander om opphavsrett, bruksvilkår,
+forretningshemmeligheter, skadelig innblanding, og patenter.
+ </p><p>
+ I fravær av et konkurranseutsatt marked har lovgivere tydd til å tildele
+dyre, statslignende plikter til storteknologiselskaper, slik som automatisk
+å filtrere brukerbidrag for å oppdage og blokkere brudd på opphavsretten,
+eller terrorist- og ekstremistisk innhold, eller å spore opp og forhindre
+trakassering i sanntid, eller å kontrollere tilgangen til seksuelt
+materiale.
+ </p><p>
+ Disse tiltakene hever terskelen for hvor små storteknologien kan gjøres, da
+bare de aller største selskapene har råd til folkene og de automatiserte
+filtrene som trengs for å utføre slike oppgaver.
+ </p><p>
+ Men det er ikke den eneste måten konkurransen undermineres på når
+plattformer får ansvar for å holde kontroll på sine brukere. En plattform
+som forventes å kontrollere brukernes oppførsel, må forhindre mange vitale
+rivaliserende samvirketeknikker for at disse ikke skal undergrave
+kontrolltiltakene. Hvis noen for eksempel bruker en Twitter-erstatning som
+Mastodon til å sende meldinger til og lese meldinger fra Twitter, så kan de
+unngå å bli fanget av automatiserte systemer som skal oppdage og forhindre
+trakassering (for eksempel systemer som bruker meldingstidspunkt eller
+IP-baserte regler til å gjette om noen er en som trakasserer).
+ </p><p>
+ I hvor stor grad er vi er villige til å la storteknologien kontrollere seg
+selv, i stedet for å gjøre storteknologien liten nok til at brukerne kan
+forlate dårlige plattformer for bedre, og liten nok til at en regelendring
+som kun stopper virksomheten til en plattform ikke ødelegger for milliarder
+av brukere sin tilgang til sine lokalsamfunn og data? Hvis den skal
+kontrollere seg selv, så gir en også storteknologien mulighet til å blokkere
+konkurrenter og gjør det enklere for storteknologien å kreve juridiske
+maktmidler som forbyr og straffer forsøk på rivaliserende samvirke.
+ </p><p>
+ Til syvende og sist kan vi prøve å fikse storteknologien ved å gjøre dem
+ansvarlig for brukernes dårlige opptreden, eller vi kan prøve å fikse
+Internett ved å redusere storteknologiens størrelse. Men vi kan ikke gjøre
+begge deler. For å erstatte dagens gigantiske produkter med pluralistiske
+protokoller må vi fjerne det juridiske buskaset som forhindrer rivaliserende
+samvirke, slik at morgendagens smidige, personlige og små produkter kan
+koble seg til giganter som Facebook. Brukere som forlater Facebook, må kunne
+fortsette å kommunisere med brukere som ikke har gjort det ennå, og det kan
+skje ved å gro slyngplanter opp Facebook-siloens vegger slik at de innelåste
+brukerne kan klatre ned og unnslippe til det globale, åpne nettet.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="fake-news-is-an-epistemological-crisis"></a>Falske nyheter er en erkjennelseskrise</h2></div></div></div><p>
+ Teknologibransjen er ikke den eneste industrien som har gjennomgått massiv
+konsentrasjon etter Reagan-tiden. Nesten alle store bransjer — fra olje til
+aviser, kjøttpakking, sjøfrakt, briller og nettpornografi — har blitt et
+lubbent oligarki der bare noen få aktører dominerer.
+ </p><p>
+ Samtidig har hver bransje blitt del av teknologibransjen etter hvert som
+datamaskiner, datanettverk samt lovnaden om effektivitet gjennom datadrevet
+analyse, gjennomsyrer hver dings, hver prosess og hvert firma med teknologi.
+ </p><p>
+ Fenomenet industriell konsentrasjon er en del av en bredere fortelling om
+rikdomskonsentrasjon generelt, der et mindre og mindre antall mennesker eier
+mer og mer av vår verden. Denne konsentrasjonen, både for rikdom og
+bransjer, betyr at våre politiske avgjørelser i økende grad blir bundet til
+de smale interessene til folkene og selskapene med alle pengene.
+ </p><p>
+ Det betyr at når et tilsynsorgan stiller et spørsmål med et åpenbart,
+empirisk svar (<span class="quote">«<span class="quote">Forårsaker mennesker klimaendringer? </span>»</span> eller
+<span class="quote">«<span class="quote">Skal vi la selskaper gjennomføre kommersiell masseovervåking?</span>»</span>
+eller <span class="quote">«<span class="quote">Har samfunnet nytte av å tillate brudd på
+nettverksnøytralitet?</span>»</span>) er svaret som kommer kun korrekt hvis denne
+korrektheten møter aksept hos rike mennesker og bransjene som gjorde dem så
+velstående.
+ </p><p>
+ Rike mennesker har alltid spilt en stor rolle i politikken, og i enda større
+grad etter at Høyesteretts <span class="emphasis"><em>Citizens United</em></span>-avgjørelse
+eliminerte viktig kontroll over pengebruk i politikken. Økende ulikhet og
+rikdomskonsentrasjon betyr at de aller rikeste menneskene nå er mye rikere,
+og har råd til å bruke mye mer penger på politiske prosjekter enn noen gang
+før. Tenk på Koch-brødrene, George Soros eller Bill Gates.
+ </p><p>
+ Men den politiske påvirkningen fra rike enkeltindivider, blekner i forhold
+til den politiske påvirkningen som konsentrerte bransjer er i stand
+til. Selskapene i svært konsentrerte bransjer er mye mer lønnsomme enn
+selskaper i bransjer med konkurranse. Manglende konkurranse betyr å slippe å
+redusere prisene eller forbedre kvaliteten for å vinne kunder. Manglende
+konkurranse gir også større overskudd av kapital til bruk på
+lobbyvirksomhet.
+ </p><p>
+ Konsentrerte bransjer synes også det er lettere å samarbeide om politiske
+mål enn bransjer med mye konkurranse. Når alle de øverste direktørene fra en
+bransje kan plasseres rundt et enkelt bord i et møterom, så samles de ofte
+slik. Og <span class="emphasis"><em>når</em></span> de møtes slik, kan de smi et felles
+standpunkt når det gjelder regulering.
+ </p><p>
+ Å rykke opp i gradene i en konsentrert bransje betyr generelt å jobbe i to
+eller tre av de store selskapene. Når det kun er relativt få selskaper i en
+gitt bransje, så betyr det at hvert selskap vil ha en mer fastlåst
+lederrangering. Det fører igjen til at ambisiøse direktører får færre veier
+til høyere stillinger, med mindre de rekrutteres av en rival. Dette betyr at
+de beste direktørene i konsentrerte bransjer sannsynligvis har vært kolleger
+på et tidspunkt og omgås i de samme kretsene — knyttet sammen gjennom
+sosiale bånd eller ved for eksempel å være styremedlem i hverandres trust
+(noe ala norske stiftelser). Disse nære sosiale båndene fremmer en kollegial
+holdning snarere enn en konkurranseholdning.
+ </p><p>
+ Svært konsentrerte næringer gir også tilsynsutfordringer. Når en bransje
+domineres av bare fire eller fem selskaper, er de eneste som sannsynligvis
+virkelig forstår bransjens praksis, ledere som har vært med lenge. Dette
+betyr at toppledere i tilsynene ofte er tidligere direktører i selskapene de
+skal føre tilsyn med. Disse vervene hos myndighetene er ofte stilltiende
+forstått å være permisjon fra industrien, og tidligere arbeidsgivere ønsker
+sine tidligere vaktbikkjer velkommen tilbake som direktører når deres
+tjenestetid er utløpt.
+ </p><p>
+ Alt dette, de tette sosiale båndene, et lite antall bedrifter, og
+ufarliggjøring av tilsynsmyndighetene for konsentrerte bransjer, gir disse
+selskapene makt til å diktere mange, om ikke alle, reguleringene som
+begrenser dem.
+ </p><p>
+ Dette blir stadig tydeligere. Enten det er de som gir forbrukslån som <a class="ulink" href="https://www.washingtonpost.com/business/2019/02/25/how-payday-lending-industry-insider-tilted-academic-research-its-favor/" target="_top">sikrer
+seg rettet til å praktisere ågerlån</a> eller Apple <a class="ulink" href="https://www.vice.com/en_us/article/mgxayp/source-apple-will-fight-right-to-repair-legislation" target="_top">som
+sikrer seg retten til å bestemme hvem som kan fikse mobilen din</a>,
+eller Google og Facebook som sikrer retten til å ha innbrudd i dine private
+data uten å møte virkningsfulle konsekvenser, eller seire for
+rørledningsselskaper, eller straffefrihet for opioidprodusenter, eller
+massive skattesubsidier for utrolig lønnsomme markedsdominerende bedrifter,
+er det stadig tydeligere at mange av våre offisielle, kunnskapsbaserte og
+sannhetssøkende prosesser, i virkeligheten er auksjoner som selger til den
+høyeste budgiveren.
+ </p><p>
+ Det er umulig å overdrive hvor skremmende dette ser ut. Vi lever i et
+utrolig høyteknologisk samfunn, og ingen av oss kunne tilegne oss
+ekspertisen til å vurdere alle teknologiske forslag som står mellom oss og
+vår altfor tidlige, forferdelige død. Du kan vie livet ditt til å skaffe nok
+mediekompetanse til å skille gode vitenskapelige tidsskrifter fra råtne
+betal-for-å-publisere-etterlikninger, nok statistikkompetanse til å evaluere
+kvaliteten på analysen i tidsskriftene, samt nok mikrobiologisk og
+epidemiologisk kompetanse til avgjøre om du kan stole på påstander om
+vaksinenes sikkerhet. Men det vil fortsatt ikke gjøre deg kvalifisert til å
+vurdere om ledningene i hjemmet ditt vil gi deg et dødelig sjokk,
+<span class="emphasis"><em>eller</em></span> om programvaren får bilens bremser til å feile
+uforutsigbart <span class="emphasis"><em>eller</em></span> om hygienestandardene hos slakteren
+er tilstrekkelig til å unngå at du stryker med etter at du har spist
+middagen.
+ </p><p>
+ I en verden så kompleks som denne, må vi overlate mye til autoriteter, og vi
+sikrer at de er ærlige ved å gjøre disse autoritetene ansvarlige overfor oss
+og begrense dem med regler for å forhindre interessekonflikter. Vi kan
+umulig tilegne oss ekspertisen til å bedømme motstridende påstander om den
+beste måten å gjøre verden trygg og velstående på, men vi
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> avgjøre om selve bedømmelsesprosessen er troverdig.
+ </p><p>
+ Akkurat nå er det åpenbart ikke tilfelle.
+ </p><p>
+ De siste 40 årene har økende ulikhet og bransjekonsentrasjon, sammen med
+stadig svakere ansvarliggjøring og åpenhet for ekspertorganer skapt en
+stadig mer presserende følelse av forestående undergang, følelsen av at det
+er store konspirasjoner på gang som opererer med stilltiende offisiell
+godkjenning til tross for at det er sannsynlig at de jobber for å gjøre det
+bedre for seg selv ved å ødelegge for resten av oss.
+ </p><p>
+ For eksempel er det flere tiår siden Essos egne forskere konkluderte med at
+produktene deres ville gjøre jorden ubeboelig for mennesker. Og likevel gikk
+disse tiårene tapt for oss, i stor grad fordi Esso lobbyerte myndighetene og
+sådde tvil om farene ved produktene sine og gjorde det i samarbeid med mange
+offentlige tjenestemenn. Når din egen overlevelse og overlevelsen til alle
+du elsker er truet av konspirasjoner, er det ikke urimelig å begynne å
+stille spørsmål ved de tingene du tror du vet, for å forsøke å avgjøre om de
+også er resultatet av en annen konspirasjon.
+ </p><p>
+ Sammenbruddet av tiltroen til at våre systemer holder sannheten høyt og
+hellig, har etterlatt oss i en tilstand av erkjennelsesmessig kaos. En gang
+kunne de fleste av oss regne med at systemet fungerte, og at våre
+reguleringer reflekterte vår beste forståelse av verdens empiriske sannheter
+slik de ble best forstått — nå må vi skaffe oss våre egne eksperter for å
+hjelpe oss med å sortere det sanne fra det falske.
+ </p><p>
+ Hvis du er som meg, tror du sannsynligvis at vaksiner er trygge, men du (som
+meg) kan sannsynligvis heller ikke forklare mikrobiologien eller
+statistikken bak. Få av oss har matematikkompetansen som trengs for å
+gjennomgå litteraturen om vaksinesikkerhet og beskrive hvorfor deres
+statistiske resonnement er riktige. På samme måte kan få av oss gjennomgå
+statistikken i den nå diskrediterte litteraturen om opioidsikkerhet og
+forklare hvordan disse statistikkene ble manipulert. Både vaksiner og
+opioider ble omfavnet av medisinske myndigheter, og likevel er den ene trygg
+mens den andre kan ødelegge livet ditt. Du sitter igjen med en slags
+uorganisert samling av tommelfingerregler om hvilke eksperter du tror kan
+faktasjekke kontroversielle påstander og deretter forklare hvordan alle de
+respektable legene med sin fagfellevurderte forskning om opioidsikkerhet
+<span class="emphasis"><em>var</em></span> et avvik, og deretter hvordan legene som skriver om
+vaksinesikkerhet, <span class="emphasis"><em>ikke</em></span> er et avvik.
+ </p><p>
+ Jeg er 100% sikker på at vaksinering er trygt og effektivt, men jeg er også
+litt fortapt når jeg skal forklare <span class="emphasis"><em>akkurat</em></span> hvorfor jeg
+tror dette, gitt all korrupsjon jeg kjenner til, og de mange ganger
+trygghetens stempel har vist seg å være en parodisk løgn, fortalt for å
+gjøre de superrike enda rikere.
+ </p><p>
+ Falske nyheter — konspirasjonsteorier, rasistiske ideologier, vitenskapelig
+fornektelse — har alltid vært med oss. Det som har endret seg i dag, er ikke
+blandingen av idéer i den offentlige diskursen, men populariteten til de
+verste idéene i denne blandingen. Konspirasjon og fornektelse har gått til
+himmels, låst til veksten i stor ulikhet, som også har ansporet fremveksten
+av storteknologi, stormedisin, stor bryting, store biler og store kinoer og
+alt annet som er stort.
+ </p><p>
+ Ingen kan si sikkert hvorfor dette har skjedd, men de to dominerende
+forklaringene er idealisme (troen på at folk som argumenterer for disse
+konspirasjonene har blitt bedre til å forklare dem, kanskje ved hjelp av
+maskinlæringsverktøy) eller materialisme (idéene har blitt mer attraktive på
+grunn av materielle forhold i verden).
+ </p><p>
+ Jeg er materialist. Jeg har blitt utsatt for konspirasjonsteoretikeres
+argumenter hele livet, og jeg har ikke opplevd noe kvalitativt hopp i
+kvaliteten på disse argumentene.
+ </p><p>
+ Den store forskjellen er i verden, ikke i argumentene. I en tid hvor ekte
+konspirasjoner er vanlig, får konspirasjonsteorier et skinn av troverdighet.
+ </p><p>
+ Vi har alltid hatt uenigheter om hva som er sant, men i dag har vi en
+uenighet om hvordan vi vet om noe er sant. Dette er en erkjennelsekrise,
+ikke en troskrise. Det er en krise for tiltroen til hvordan vi søker
+sannhet, fra vitenskapelige tidsskrifter (i en tid hvor de største
+tidsskriftsforlagene har blitt tatt i å produsere
+betal-for-å-publisere-tidsskrifter med søppelforskning) til tilsyn (i en tid
+hvor de som utøver tilsyn, rutinemessig roterer inn og ut av næringslivet),
+og videre til utdanning (i en tid hvor universiteter er avhengige av
+bedriftsdonasjoner for å holde hjulene i gang).
+ </p><p>
+ Målretting — overvåkingskapitalisme — gjør det lettere å finne folk som
+gjennomgår denne erkjennelsesmessige krisen, men det skaper ikke krisen. For
+å finne opphavet, må du se i retning korrupsjon.
+ </p><p>
+ Og det er, beleilig nok, korrupsjon som tillater overvåkingskapitalismen å
+vokse ved å demontere monopolbeskyttelse, ved å tillate hensynsløs
+innsamling og oppbevaring av personopplysninger, ved å tillate annonser å
+bli målrettet i skjul, og ved å forhindre muligheten til å gå et annen sted,
+der du fortsatt kan glede deg med vennene dine uten å utsette deg for
+kommersiell overvåking.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="tech-is-different"></a>Teknologi er annerledes</h2></div></div></div><p>
+ Jeg avviser begge fortellingene om teknologieksepsjonalisme. Jeg avviser
+idéen om at teknologi er spesielt forferdelig og ledet av folk som er
+grådige eller verre enn lederne i andre bransjer, og jeg avviser idéen om at
+teknologien er så god — eller så iboende utsatt for konsentrasjon — at den
+ikke kan klandres for sin nåværende monopolistiske status.
+ </p><p>
+ Jeg tror teknologi er som de andre bransjene, riktignok en som vokste opp i
+fravær av reelle monopolbegrensninger. Den kan ha vært den første, men den
+er ikke den verste og kommer heller ikke til å bli den siste.
+ </p><p>
+ Jeg <span class="emphasis"><em>er</em></span> derimot teknologieksepsjonalist på et
+område. Jeg tror at nettbaserte verktøy er nøkkelen til å overvinne
+problemer som er mye mer presserende enn teknologimonopolisering, nemlig
+klimaendringer, ulikhet, kvinnehat og diskriminering på grunn av rase,
+kjønnsidentitet og andre faktorer. Internett vil bli brukt til å rekruttere
+folk for å kjempe disse kampene, og vil bli brukt til å koordinere arbeidet
+deres. Teknologi er ikke en erstatning for demokratisk ansvarlighet,
+rettssikkerhet, rettferdighet eller stabilitet, men det er et middel for å
+oppnå disse tingene.
+ </p><p>
+ Det vanskelige problemet for vår art er koordinering. Alt fra klimaendringer
+til sosial endring, til å drive en bedrift, til å holde en familie i gang,
+kan sees på som en felles utfordring.
+ </p><p>
+ Internett gjør det enklere enn noen gang å finne folk som ønsker å jobbe
+sammen med deg på et prosjekt. Se bare på suksessen til fri programvare,
+folkefinansiering og rasistiske terrorgrupper. Det er enklere enn noensinne
+å koordinere det du driver med.
+ </p><p>
+ Internettet og datamaskinene vi kobler til det, har også en eksepsjonell
+egenskap, et generelt formål. Utformingen av Internett tillater to parter å
+utveksle hvilke som helst data ved hjelp av en hvilken som helst protokoll,
+uten tillatelse fra noen andre. Den eneste utformingen vi har på de
+datamaskinene vi produserer, er de med generelt formål, såkalt
+<span class="quote">«<span class="quote">turingkomplett</span>»</span>. Det vil si en datamaskin som kan kjøre
+ethvert program vi kan uttrykke med symbolsk logikk.
+ </p><p>
+ Dette betyr at hver gang noen med et spesielt kommunikasjonsbehov investerer
+i infrastruktur og teknikker for å gjøre Internettet raskere, billigere og
+mer robust, bidrar forbedringen til at det blir bedre for alle andre som
+bruker Internett å kommunisere. Dette betyr også at hver gang noen med et
+spesielt databeregningsbehov investerer i å gjøre datamaskiner raskere,
+billigere og mer robuste, bidrar det til at alle andre dataprogrammer har
+potensielt glede av denne innsatsen.
+ </p><p>
+ På grunn av dette, vil enhver form for kommunikasjon gradvis flyttes over på
+Internett, og enhver type dings — fra fly til pacemakere — på sikt bli en
+datamaskin i en stilig boks.
+ </p><p>
+ Selv om disse vurderingene ikke utelukker regulering av nettverk og
+datamaskiner, krever de grundighet og forsiktighet når slike reguleringer
+introduseres, for endringer i regelverket kan gi utilsiktede konsekvenser på
+svært mange andre områder.
+ </p><p>
+ Plussiden er at vårt beste håp om å løse de store koordineringsproblemene —
+klimaendringer, ulikhet osv. — er med fri, rettferdig og åpen
+teknologi. Vårt beste håp om å holde teknologien fri, rettferdig og åpen er
+å vise forsiktighet i hvordan vi regulerer teknologien og å følge nøye med
+på hvordan inngrep for å løse ett problem, kan skape problemer på andre
+områder.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="ownership-of-facts"></a>Eierskap til fakta</h2></div></div></div><p>
+ Storteknologien har et festlig forhold til informasjon. Når du genererer
+informasjon — alt fra posisjonsdataene som strømmer ut av mobilen, til de
+private meldingene du sender til venner på et sosialt nettverk — hevder de å
+ha rett til å gjøre hva de vil med disse dataene.
+ </p><p>
+ Men når du har frekkhet til å bytte om på rollene — ved å bruke et verktøy
+som blokkerer annonser eller slurper oppdateringer som venter på deg, ut fra
+et sosialt nettverk og plasserer dem i en annen app som gir deg mulighet til
+å styre prioriteringene og forslagene dine selv, eller tråler gjennom
+systemet slik at du kan starte en rivaliserende virksomhet — påstår de at du
+stjeler fra dem.
+ </p><p>
+ Saken er at informasjon er veldig dårlig tilpasset enhver variant av privat
+eierskapsregime. Eierrettigheter er nyttige for å etablere markeder som kan
+gi effektiv utvikling av ubrukte eiendeler. Disse markedene er avhengige av
+klar eiendomsrett for å sikre at de tingene som kjøpes og selges der,
+faktisk kan kjøpes og selges.
+ </p><p>
+ Informasjon har sjelden et så klart eierskap. Ta telefonnumre: Det er helt
+klart noe galt når Facebook slurper til seg adressebøkene til millioner av
+brukere og bruker telefonnumrene de finner der til å tegne opp sosiale
+grafer og fylle ut manglende informasjon om andre brukere.
+ </p><p>
+ Men telefonnumrene Facebook skaffer seg uten samtykke i denne transaksjonen
+<span class="quote">«<span class="quote">eies</span>»</span> ikke av brukerne de er tatt fra, og de tilhører heller
+ikke de personene hvis telefon ringer når du slår disse nummerene. Tallene
+er bare heltall, 10 sifre i USA og Canada, og de vises på millioner av
+steder, inkludert et sted dypt nede i tallet pi samt i mange andre
+sammenhenger. Å gi folk eierskap til heltall er en åpenbart horribel idé.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for fakta som Facebook og andre kommersielle
+overvåkingsoperatører erverver om oss, som at vi er barn av våre foreldre
+eller foreldrene til våre barn, eller at vi hadde en samtale med noen andre
+eller gikk til et offentlig sted. Disse datapunktene kan ikke være eiendom
+på samme måte som huset ditt eller skjorten din er din eiendom, for
+eierskapet til dem er iboende uklart. Eier moren din det faktum at hun er
+moren din? Gjør du det? Gjør dere begge det? Hva med faren din — eier han
+også dette faktum, eller må han lisensiere det faktum fra deg (eller din mor
+eller begge to) for å bruke dette faktum? Hva med de hundrevis eller
+tusenvis av andre mennesker som kjenner disse fakta?
+ </p><p>
+ Hvis du går til en Black Lives Matter-demonstrasjon, trenger de andre
+demonstrantene din tillatelse til å legge ut bildene sine fra arrangementet?
+Kampene på nettet om <a class="ulink" href="https://www.wired.com/story/how-to-take-photos-at-protests/" target="_top">når og
+hvordan man legger ut bilder fra demonstrasjoner</a> avslører et
+nyansert, komplekst problem som ikke lett kan blåses bort ved å gi en part
+en eiendomsrett som alle andre i blandingen må respektere.
+ </p><p>
+ Det faktum at informasjon ikke passer godt til eiendom og markeder betyr
+ikke at den ikke er verdifullt. Babyer er ikke eiendom, men de er uten tvil
+verdifulle. Faktisk har vi et helt sett med regler bare for babyer, samt en
+undergruppe av de reglene som gjelder for mennesker mer generelt. Enhver som
+hevder at babyer ikke kan være virkelig verdifulle før de kan kjøpes og
+selges som brød, ville bli umiddelbart og rettmessig ansett som et monster.
+ </p><p>
+ Det er fristende å hente frem eierskapshammeren når storteknologien
+behandler informasjonen din som en spiker — ikke minst siden storteknologien
+er så gode til å misbruke eierskapshammeren når det gjelder
+<span class="emphasis"><em>deres</em></span> informasjon. Men det er et feilgrep. Hvis vi lar
+markedet diktere bruken av informasjonen vår, vil vi oppdage at vi er
+selgere i kjøpers marked, der storteknologien fastsetter prisen på våre data
+så lavt at den blir ubetydelig eller, mer sannsynlig, satt til null uten
+forhandlinger med en «klikk-for-å-komme-videre»-avtale du ikke har mulighet
+til å endre.
+ </p><p>
+ I mellomtiden vil etablering av eiendomsrettigheter til informasjon, skape
+uoverstigelige barrierer for uavhengig databehandling. Tenk deg at vi krever
+en lisens som skal forhandles frem når et oversatt dokument sammenlignes med
+originalen, noe Google har gjort og fortsetter å gjøre milliarder av ganger
+for å trene sine automatiserte språkoversettelsesverktøy. Google har råd til
+dette, mens uavhengige tredjeparter ikke har det. Google kan bemanne en egen
+rettighetsklareringsavdeling for å forhandle engangsutbetalinger til aktører
+som EU (et av de store datalagrene for oversatte dokumenter), mens
+uavhengige vakthunder som ønsker å verifisere at oversettelsene er godt
+gjennomført, eller for å oppdage forutinntatte holdninger i oversettelsene,
+oppdager at de trenger å bemanne en juridisk avdeling og bruke millioner til
+lisenser før de kan komme i gang.
+ </p><p>
+ Det samme gjelder for ting som søkeindekser på nettet eller bilder av folks
+hus, som har blitt omstridt takket være Googles Street
+View-prosjekt. Uansett hvilke problemer som kan oppstå med Googles
+fotografering av gatescener, vil det sikkert bli enda verre hvis en løser
+dem ved å la folk bestemme hvem som kan ta bilder av fasadene til hjemmene
+sine fra offentlig sted. Tenk på hvordan gatefotografering er viktig for
+nyhetsdekning — inkludert uformell nyhetsdekning, som fotografering av
+maktmisbruk — og hvordan det å kunne dokumentere bolig- og gateliv er viktig
+for å bestride offentlige inngrep, argumentere for sosialhjelp, rapportere
+brudd på planer og arealplaner, dokumentere diskriminering og ulikheter i
+levekår med mer.
+ </p><p>
+ Eierskap til fakta er uforenlig med mange ulike menneskelige fremskritt. Det
+er vanskelig å forestille seg en regel som begrenser hvordan storteknologien
+utnytter vår kollektive innsats uten samtidig og utilsiktet å forby folk fra
+å samle inn data om trakassering på nettet, samle register over endringer i
+språket, eller bare undersøke hvordan plattformene former vår offentlige
+samtale. Alt dette krever bruk av data som andre har laget, gransket og
+analysert.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="persuasion-works-slowly"></a>Overtalelse virker… sakte</h2></div></div></div><p>
+ Plattformene kan overselge sin evne til å overtale folk, men det er ingen
+tvil om at overtalelse noen ganger virker. Enten det er på det private
+området der LHBTQ-folk rekrutterte allierte og normalisere seksuelt
+mangfold, eller prosjektet som gikk over flere tiår for å overbevise folk om
+at markeder er den eneste effektive måten å løse kompliserte
+ressursallokeringsproblemer på, så er det klart at våre samfunnsholdninger
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> endre seg.
+ </p><p>
+ Prosjektet med å endre samfunnsmessige holdninger krever lirking og års
+innsats. I århundrer har ondsinnede manipulatorer som du Mauriers Svengalis
+påstått å kunne akselerere denne prosessen, men selv den mest brutale
+propagandaen har slitt med å sikre permanente endringer. Joseph Goebbels var
+i stand til å utsette tyskerne for timelange og obligatoriske daglige
+radiosendinger, samle, torturere og drepe dissidenter, ta full kontroll over
+barnas utdanning samt forby litteratur, kringkastinger og filmer som ikke
+var i tråd med hans verdensbilde.
+ </p><p>
+ På tross av dette, etter 12 år med terror, når krigen var over, ble
+naziideologi i stor grad diskreditert i både Øst- og Vest-Tyskland, og ble
+erstattet av et program for nasjonal sannhetsøking og forsoning. Rasisme og
+autoritære holdninger ble aldri fullstendig avskaffet i Tyskland, men
+flertallet av tyskerne var heller ikke ugjenkallelig overbevist om
+nazismen. Fremveksten av autoritær rasisme i Tyskland i dag, forteller oss
+at de liberale holdningene som erstattet nazismen, ikke var mer permanente
+enn nazismen selv.
+ </p><p>
+ Rasisme og autoritære holdninger har også alltid vært med oss. Alle som har
+sett igjennom den typen meldinger og argumenter vil i dag være hardt presset
+for å si at disse idéene blir bedre presentert i dag. Den samme
+pseudovitenskapen, appellering til frykt og sirkulær logikk som rasister
+presenterte på 1980-tallet da støtten til hvit overlegenhet minsket, brukes
+i kommunikasjonen fra ledende hvite nasjonalister i dag.
+ </p><p>
+ Hvis rasister ikke har blitt mer overbevisende det siste tiåret, hvordan kan
+det da ha seg at flere mennesker ble overbevist om å være åpent rasistiske i
+den samme perioden? Jeg tror at svaret ligger i den materielle verden, ikke
+idéverden. Idéene har ikke blitt mer overbevisende, men folk har blitt mer
+redde. Redde for at en ikke kan stole på at staten fungerer som en
+rettferdig megler i beslutninger om liv eller død, på områder som
+forvaltning av økonomien, tilsyn med smertestillende medisiner og
+fastsetting av regler for håndtering av privat informasjon. Redde for at
+verden har blitt stollek der stolene fjernes i et tempo vi aldri før har
+sett maken til. Redde for at rettferdighet for andre vil komme på ens egen
+bekostning. Det er ikke monopolpraksisen som forårsaker denne frykten, men
+derimot ulikheten, den materielle desperasjon og den dårlige politiske
+praksisen som monopolpraksisen bidrar til, som bidrar betydelig til disse
+forholdene. Store ulikheter gir gode betingelser for både konspirasjoner og
+voldelige, rasistiske ideologier, og lar deretter overvåkingskapitalismen
+opportunister rette seg inn mot de redde og de konspirasjonsorienterte.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="paying-wont-help"></a>Det hjelper ikke å betale</h2></div></div></div><p>
+ Vi hører ofte <span class="quote">«<span class="quote">hvis du ikke betaler for produktet, så er det du som er
+produktet</span>»</span>.
+ </p><p>
+ I dag er det vanlig å tro at fremveksten av gratis, annonsestøttede medier
+var den opprinnelige synden til overvåkingskapitalismen. Begrunnelsen er at
+selskapene som tok betalt for tilgang ikke kunne <span class="quote">«<span class="quote">konkurrere med
+gratis</span>»</span>, og dermed bukket under. Deres reklamefinansierte
+konkurrenter erklærte derimot at brukeres data var fritt vilt i et forsøk på
+å bedre målrette annonsene og slik tjene mere penger, og tok deretter i bruk
+de mest sensasjonelle taktikker for å få brukere til å klikke på
+reklamene. Påstanden er at hvis vi bare gikk tilbake til å betale for
+tilgang til mediene, så ville vi få en bedre, mer ansvarlig og edruelig
+offentlig debatt som ville være bedre for demokratiet.
+ </p><p>
+ Men forfallet til nyhetsprodukter kom lenge før ankomsten av reklamebaserte
+nettnyheter. Lenge før avisene dukket opp på Internett, hadde slapp
+antitrusthåndhevelse åpnet døren for bølger av konsolidering og
+sammenslåelser av redaksjoner uten like. Konkurrerende aviser ble slått
+sammen, journalister og annonseselgere ble permittert og fysiske anlegg ble
+solgt og leid tilbake, hvilket økte selskapenes gjeldsbelastning med girede
+oppkjøp og påfølgende profittuttak til de nye eierne. Med andre ord, det var
+ikke bare endringer i rubrikkmarkedet, som lenge ble hevdet å være
+hovedgrunnen for motgangen for den tradisjonelle redaksjonen, som gjorde
+medieselskaper ute av stand til å tilpasse seg Internettet. Det var
+monopolpraksisen.
+ </p><p>
+ Dermed, når nyhetsredaksjonene <span class="emphasis"><em>kom seg</em></span> på nettet, falt
+annonseinntektene de disponerte på tross av at antall Internettbrukere (og
+dermed potensielle lesere på nettet) økte. Denne endringen var et resultat
+av konsolidering i markedet for reklamesalg, der Google og Facebook steg opp
+som duopolister, som til sammen tjente mer penger hvert år fra reklame på
+samme tid som du betaler mindre og mindre av det til utgiverne, hvis verk er
+omkranset av denne reklamen. Monopolpraksisen ga et kjøpers marked for
+reklame med Facebook og Google som portvoktere.
+ </p><p>
+ Betalte tjenester eksisterer side om side gratistjenester. Ofte er det disse
+betalte tjenestene som, ivrige etter å hindre folk å omgå sine
+betalingsmurer eller å dele betalt innhold med snyltere, utøver mest
+kontroll over sine kunder. Apples iTunes og App Stores er betalte tjenester,
+men for å maksimere lønnsomheten låser Apple plattformene sine ned slik at
+tredjeparter ikke kan lage programvare til platformene uten
+godkjenning. Disse låsene gjør det mulig for selskapet å utøve både
+redaksjonell kontroll (slik at det kan ekskludere <a class="ulink" href="https://ncac.org/news/blog/does-apples-strict-app-store-content-policy-limit-freedom-of-expression" target="_top">kontroversielt
+politisk materiale</a>) og teknologisk kontroll, inkludert kontroll over
+hvem som kan reparere enhetene det lager. Hvis vi er bekymret for at
+reklamefinansierte produkter fratar folk retten til selvbestemmelse ved å
+bruke overtalelsesteknikker for å dytte kjøpsbeslutningene noen få grader
+til siden i den ene eller den andre retningen, bør den nesten totale
+kontrollen et enkelt selskap har over beslutningen om hvem som får selge deg
+programvare, deler og service for iPhone, faktisk gjøre oss veldig bekymret.
+ </p><p>
+ Vi bør ikke bare bekymre oss for betaling og kontroll: Idéen om at betaling
+vil forbedre den offentlige samtalen er også farlig feil. Den magre
+suksessen til målrettet reklame betyr at plattformene må forsøke å få deg
+til å ekstremt <span class="quote">«<span class="quote">engasjert</span>»</span> av innleggene for å generere nok
+sidevisninger til å sikre fortjeneste. Som diskutert tidligere, for å øke
+engasjementet, bruker plattformer som Facebook maskinlæring til å gjette
+hvilke meldinger som vil være mest opphissende, og gjør sitt beste for å
+skyve dem foran øynene dine når de har muligheten, slik at du vil
+hate-klikke og krangle med folk.
+ </p><p>
+ Det er mulig at betaling fikser dette. Hvis plattformer hadde vært økonomisk
+levedyktige selv om du sluttet klikkingen på dem når din intellektuelle og
+sosiale nysgjerrighet var mettet, så ville de ikke ha noen grunn til å
+algoritmisk oppilde deg for å melke flere klikk ut av deg, ikke sant?
+ </p><p>
+ Det kan være noe i det argumentet, men det ignorerer fortsatt den bredere
+økonomiske og politiske sammenhengen som plattformene, og verden som tillot
+dem å vokse seg så dominerende, befinner seg i.
+ </p><p>
+ Plattformer er verdensomspennende og altomfattende fordi de er monopoler, og
+de er monopoler fordi vi har kuttet ned på våre viktigste og mest pålitelige
+antimonopolregler. Konkurranselovgivingen ble kastrert som en viktig del av
+prosjektet for å gjøre de rike rikere, og det prosjektet har virket. De
+aller fleste mennesker på jorden har en negativ nettoverdi, og selv den
+minkende middelklassen er i en prekær tilstand, med underfinansiert pensjon,
+underforsikring når det gjelder medisinske katastrofer, og mangelfull
+sikring mot klima- og teknologisjokk.
+ </p><p>
+ I denne verden med stor skjevfordeling forbedrer ikke betaling den
+offentlige samtalen, det bare priser den utenfor rekkevidde for de fleste
+mennesker. Å betale for produktet er flott, hvis du har råd til det.
+ </p><p>
+ Hvis du tror dagens filterbobler er et problem for vår offentlige samtale,
+tenk hvordan de ville være hvis rike mennesker holdt til i athenske
+markedsplasser der idéene fløt fritt men hvor du må betale for å komme inn,
+mens alle andre befinner seg i deler av nettet subsidiert av velstående
+velgjørere som nyter sjansen til å etablere samtalerom hvor
+<span class="quote">«<span class="quote">husreglene</span>»</span> forbyr å stille spørsmål ved tingenes
+tilstand. Det vil si, tenk om de rike forlot Facebook, og deretter, i stedet
+for å reklamere for å tjene penger til aksjonærene, ble Facebook en
+milliardærs forfengelighetsprosjekt, som tilfeldigvis også sikret at ingen
+snakket om hvorvidt det var rettferdig at bare milliardærer hadde råd til å
+besøke de eksklusive hjørnene av Internett.
+ </p><p>
+ Bak idéen om å betale for tilgang er troen på at frie markeder vil korrigere
+storteknologiens feilfunksjoner. Tross alt, i den grad at folk har et syn på
+overvåking i det hele tatt, er det et generelt et ufordelaktig et, og jo
+lengre og mer grundig man er overvåket, jo mindre har vi en tendens til å
+like det. Det samme gjelder for innelåsing: Hvis HPs blekk eller Apple sin
+programbutikk virkelig var fantastisk, hadde de ikke behov for tekniske
+tiltak for å hindre brukere i å velge et konkurrerende produkt. Den eneste
+grunnen til at disse tekniske mottiltakene eksisterer, er at selskapene ikke
+tror at deres kunder <span class="emphasis"><em>frivillig</em></span> ville underkaste seg
+selskapenes vilkår, og de ønsker å frata dem muligheten til å gå til andre.
+ </p><p>
+ Forkjemperne for markedet hyller dets evne til å samle sammen den spredte
+kunnskapen fra kjøpere og selgere på tvers av hele samfunnet ved hjelp av
+signaler om etterspørsel, pris og så videre. Argumentet for at
+overvåkingskapitalismen er en <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span> er at
+maskinlæringsdrevne overtalelsesteknikker forvrenger forbrukernes
+beslutningsprosesser, noe som fører til uriktige signaler — forbrukerne
+kjøper ikke det de foretrekker, de kjøper det de blir lurt til å
+foretrekke. Fra dette blir det klart at den monopolistiske praksisen med
+innelåsing, gjør langt mer for å begrense forbrukernes frie valg, og er en
+enda mer <span class="quote">«<span class="quote">løpsk kapitalisme</span>»</span>.
+ </p><p>
+ Lønnsomheten til enhver bedrift er begrenset av kundenes muligheten til å
+handle hos andre. Både overvåking og innelåsing er anti-egenskaper som ingen
+kunde ønsker. Men monopoler kan gjøre sine tilsynsmyndigheter tannløse,
+knuse sine konkurrenter, tvinge seg inn i kundenes liv, og tvinge folk til å
+<span class="quote">«<span class="quote">velge</span>»</span> deres tjenester uavhengig av om folk vil ha dem — det
+går fint å være fæl når det ikke finnes noe alternativ.
+ </p><p>
+ Men i bunn og grunn er både overvåkning og innlåsing ganske enkelt
+forretningsstrategier som monopolister kan velge. Overvåkningsselskaper som
+Google er fullt ut i stand til å rulle ut innlåsingsteknologier — bare se på
+Androids tyngende lisensvilkår som krever at dingsemakere legger ved Googles
+programvarepakke. Og innlåsingsselskaper som Apple er fullt ut i stand til
+å underlegge sine brukere overvåkning hvis det betyr å gjøre kinesiske
+myndigheter fornøyde og sikrer fortsatt tilgang til kinesiske
+markeder. Monopoler kan bestå av gode og etiske mennesker, men som
+institusjoner er de ikke din venn — de vil gjøre hva enn de kan slippe unna
+med for å maksimere sin profitt. Og jo mer monopolistiske de er, jo mer
+<span class="emphasis"><em>kan</em></span> de komme unna med.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="an-ecology-moment-for-trustbusting"></a>Et <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for monopolknusing</h2></div></div></div><p>
+ Hvis vi skal bryte storteknologiens dødsgrep på våre digitale liv, så må vi
+bekjempe monopoler. Det høres kanskje rimelig dagligdags og gammelmodig ut,
+som noe fra New Deal-æraen, i motsetning til det å få stoppet bruken av
+automatisert atferdsendring, som høres mer ut som plottet til en veldig
+stilig kyberpunk-roman.
+ </p><p>
+ I mellomtiden ser det ut til at vi har glemt hvordan vi bryter opp
+monopoler. Det er en tverrpolitisk, transatlantisk enighet om at oppdeling
+av selskaper i beste fall er bortkastet innsats — med potensiale for å låse
+opp statsadvokatene dine i tiår med rettsaker — og i verste fall
+produktivitetshemmende, ved å redusere <span class="quote">«<span class="quote">forbrukerfordelene</span>»</span> som
+de massive stordriftsfordelene til store selskaper gir.
+ </p><p>
+ Men monopolknuserne stred en gang frem med svingende loverbøker,
+terroriserte røverbaroner og knuste illusjonen om monopolenes allmektige
+grep på samfunnet vårt. Monopolknuseræraen kunne ikke begynne før vi fant
+politisk vilje — før folkene overbeviste politikerne om at de hadde
+ryggdekning til å stå opp mot de rikeste og mektigste menneskene i verden.
+ </p><p>
+ Klarer vi finne tilbake den politiske viljen?
+ </p><p>
+ Opphavsrettsforskeren James Boyle har beskrevet hvordan begrepet
+<span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> ga et vendepunkt i miljøaktivismen. Før dette
+begrepet ble tatt i bruk, så ikke folk som ønsket å ta vare på hvalbestanden
+nødvendigvis at de kjempet samme kamp som folk som ønsket å beskytte
+ozonlaget, få slutt på ferskvannforurensning, få vekk smog eller sur nedbør.
+ </p><p>
+ Men begrepet <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span> sveiset disse ulike kampsakene sammen
+til en enkelt bevegelse, og medlemmene av denne bevegelsen ble solidariske
+med hverandre. De som brydde seg om smog, signerte underskriftskampanjer
+sirkulert av folk som ønsket å avslutte hvalfangsten, og
+hvalfangstmotstanderne marsjerte sammen med folket som krevde handling mot
+sur nedbør. Det å gjøre felles front forandret fullstendig dynamikken i
+miljøvern og satte scenen for dagens klimaaktivisme og forståelsen av at det
+er en felles plikt for alle mennesker å ta vare på planeten og sikre at
+planeten Jorden er beboelig.
+ </p><p>
+ Jeg tror vi er på randen av et nytt <span class="quote">«<span class="quote">økologi</span>»</span>-tidspunkt for
+bekjemping av monopoler. Tross alt er ikke teknologi den eneste
+sentralstyrte bransjen, og den er ikke engang den <span class="emphasis"><em>mest</em></span>
+sentralstyrte.
+ </p><p>
+ Du finner folk som kjemper for å bryte opp monopoler i enhver økonomisk
+sektor. Uansett hvor du ser, kan du finne folk som har opplevd urett fra
+monopolister som har ødelagt finansene, helsen, privatsfæren, utdanningen og
+livene til folk de er glade i. Disse folkene har både sak og fiender felles
+med folkene som ønsker å dele opp storteknologien. Når mesteparten av
+verdens formue er på veldig få hender, gir det seg selv at nesten ethvert
+stort selskap deler eiere.
+ </p><p>
+ Dette er gode nyheter: Med litt arbeid og ørlite koalisjonsbygging har vi
+mer enn nok politisk vilje til å bryte opp storteknologien og alle de andre
+konsentrerte bransjene. Først stopper vi Facebook, deretter tar vi
+AT&T/WarnerMedia.
+ </p><p>
+ Men her er de dårlige nyhetene: Mye av det vi gjør for å temme
+storteknologien <span class="emphasis"><em>i stedet</em></span> for å bryte opp de store
+selskapene, vil gjøre det vanskeligere å bryte dem opp senere.
+ </p><p>
+ Konsentrasjonen til storteknologien betyr at deres slepphendthet hva angår
+trakassering levner brukere i et umulig dilemma. Enten må de avstå fra å
+delta i den offentlige samtalen ved å forlate Twitter, eller holde ut
+ondsinnet og vedvarende utskjelling. Storteknologiens samlemani og
+slettingsaversjon fører til horrible identitetstyverier. At de ikke foretar
+seg mer, betyr at ekstremister kan sanntidsdele skytingen sin og nå et
+milliardtallig publikum. Kombinasjonen av teknologi- og mediakonsentrasjon
+betyr at artisters inntekter faller, selv om samlet sum avledet fra deres
+virke går opp.
+ </p><p>
+ Endog er myndighetenes løsning på disse problemene uvegerlig den samme: Gjør
+storteknologien til håndhevende myndighet i å kontrollere sine brukere, ved
+å holde den ansvarlig for brukernes dårlige oppførsel. Å tvinge
+storteknologien til å ta i bruk automatiserte filtre for å blokkere alt fra
+opphavsrettskrav og menneskehandel til voldelig ekstremisme, betyr at
+teknologiselskaper må sette av hundretalls millioner dollar for å holde
+disse kompliserte systemene i gang.
+ </p><p>
+ Disse reglene — EUs nye opphavsrettsdirektiv, Australias nye
+terrorlovgiving, USAs FOSTA/SESTA-lov om menneskehandel og flere andre — er
+ikke bare dødsdommer for små, konkurrerende oppstartselskaper som kunne
+utfordret storteknologiens dominans, men som mangler pengene de etablerte
+aktørene har, for å betale for disse automatiserte systemene. Og det som
+verre er; disse reglene begrenser hvor små vi kan håpe å gjøre
+storteknologien.
+ </p><p>
+ Årsaken til dette er at å bryte opp selskapene i formålstjenlige biter,
+betyr at ingen av dem evner å utføre disse påførte pliktene. Det er
+<span class="emphasis"><em>dyrt</em></span> å få utviklet disse automatiserte filterne og
+overlate innholdssensur til tredjeparter. Det er allerede vanskelig nok å
+tøyle disse mangehodede kjempene som er sveiset sammen i iveren etter å
+tjene penger som monopoler. Å fylle det regulatorirske tomrommet etter disse
+selvregulerende herskerne, vil bli svært vanskelig.
+ </p><p>
+ Å la dem bli så store som de er, har gitt dem en nær sagt uoverkommelig
+dominans. Å gi dem ansvar for håndheving av lovverket i kraft av sin
+størrelse, gjør det nesten umulig å redusere dem. Gjenta til det sitter:
+Hvis plattformene ikke blir gjort mindre, vil de bli større, og jo større de
+blir, jo flere problemer vil de skape. Enda større plattformer vil øke
+kravene om at de overtar flere offentlige funksjoner, noe som igjen vil
+gjøre dem enda større.
+ </p><p>
+ Man kan forsøke å fikse Internett ved å dele opp storteknologien og ta fra
+dem monopolprofitten, eller man kan forsøke å fikse storteknologien ved å
+tvinge dem til å bruke sin makt til myndighetsfunksjoner. En kan ikke gjøre
+begge deler. Her må man velge seg et variert og åpent Internett, eller et
+dominert monopolisert Internett styrt av storteknologikjemper som til
+stadighet går seirende ut av kampen for å få dem til å oppføre seg.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="make-big-tech-small-again"></a>Gjør storteknologien liten igjen</h2></div></div></div><p>
+ Det er vanskelig å bryte opp monopoler. Oppdeling av store selskaper i
+mindre deler er kostbart og tidkrevende. Det er så tidkrevende at innen du
+er ferdig, har verden gått videre og gjort årene med rettssaker
+irrelevante. Fra 1969 til 1982 fulgte USAs myndigheter opp en antitrust-sak
+mot IBM over dominansen på stormaskinmarkedet. Saken kollapset i 1982 på
+grunn av at stormaskiner i høyt tempo ble erstattet av PC-er.
+ </p><div class="blockquote"><blockquote class="blockquote"><p>
+ En fremtidig president i USA kunne ganske enkelt be sin justisminister om å
+håndheve loven slik den er skrevet.
+ </p></blockquote></div><p>
+ Det er meget enklere å forhindre konsentrasjonen enn å fikse den, altså å få
+tilbake det tradisjonelle avtrykket til amerikansk antitrusthåndheving, for
+å forhindre ytterligere konsentrering. Det betyr forbud mot sammenslåing av
+store selskaper, forbud mot at de kjøper opp små oppstartkonkurrenter, og
+forbud mot at plattformselskaper konkurrerer direkte med selskaper som
+avhenger av plattformen.
+ </p><p>
+ Disse verktøyene er alle klart beskrevet i USAs konkurranselovgivning, så i
+teorien kan en framtidig president i USA gi riksadvokaten beskjed om å
+håndheve loven slik den er skrevet. Etter tiår med juridisk
+<span class="quote">«<span class="quote">opplæring</span>»</span> i monopolenes tjeneste, og etter at flere
+administrasjoner har fylt opp føderale domstoler med livstidsutnevnte
+personer som heier på monopoler, er det ikke åpenbart at kun administrative
+grep løsner grepet.
+ </p><p>
+ Hvis domstolene ikke gjør det justisdepartementet og presidenten ønsker, er
+neste stopp kongressen. Kongressen har potensiale til å eliminere enhver
+tvil om hvordan konkurranselovgivning skal håndheves i USA ved å vedta en ny
+lov som koker ned til:<span class="quote">«<span class="quote">Nå er det nok. Vi vet alle hva Sherman-loven
+sier. Robert Bork var en forvirret fantast. For å unngå tvil, <span class="emphasis"><em>drit
+i Bork</em></span>.</span>»</span> Med andre ord er problemet med monopoler,
+<span class="emphasis"><em>monopolpraksisen</em></span>, konsentrasjonen av makt på for få
+hender, noe som uthuler selvråderetten. Hvis det finnes et monopol, vil
+rettsvesenet få det fjernet, punktum. Fjern helt klart monopoler som
+<span class="quote">«<span class="quote">skader forbrukerne</span>»</span> i form av ågervirksomhet, men
+<span class="emphasis"><em>fjern også andre monopoler</em></span>.
+ </p><p>
+ Dette hindrer dog kun ting fra å bli verre. For å gjøre situasjonen bedre må
+vi samarbeide med andre aktivister i antimonopolbevegelsen. Vi kan kanskje
+kalle dette initiativet pluralismebevegelsen eller selvråderettsbevegelsen
+og rette skytset mot eksisterende monopoler i hver bransje, for oppdeling og
+regler om strukturelle skillelinjer. Dette vil for eksempel blokkere den
+store brillemonopolisten Luxottica fra å dominere både salg og produksjon av
+briller.
+ </p><p>
+ Det er ikke viktig hvor industrioppdelingen starter; det viktige er at den
+kommer i gang. Når det starter, vil <span class="emphasis"><em>hver</em></span> bransje
+begynne å bli mer skeptiske til investeringer i monopoler. Når trustknuserne
+entrer arenaen, vil debatten i styrerommene endre karakter. Forretningsfolk
+som aldri har likt monopolpraksisen, vil få effektive argumenter mot
+finansens øvre etasje: <span class="quote">«<span class="quote">Hvis vi gjør det på rett vis, tjener vi
+mindre. Hvis vi gjør som før, vil en domstol gi bøter i stor stil, og vanære
+vårt offentlige ansikt utad. Så selv om jeg forstår at det hadde vært fint å
+gjennomføre den sammenslåingen, blokkere den konkurrenten eller kjøpe opp
+det lille selskapet og legge det ned før det blir en trussel, så bør vi la
+være, med mindre vi ønsker å bli trukket etter justisdepartementets
+prosesjon opp og ned Trustknusergata de neste 10 årene.</span>»</span>
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="goto-10"></a>20 GOTO 10</h2></div></div></div><p>
+ Å løse storteknologiproblemet vil kreve mange runder. Som kyberadvokaten
+Lawrence Lessig skrev i boken han ga ut i 1999, <span class="emphasis"><em>Code and Other
+Laws of Cyberspace</em></span>, reguleres våre liv av fire krefter: Lovverk
+(hva som er lovlig), arkitektur (hva som er teknologisk mulig), normer (hva
+som er sosialt akseptabelt), og marked (hva som lønner seg).
+ </p><p>
+ Hvis du kunne trylle og få kongressen til å vedta en lov som ga
+Sherman-loven klør igjen i morgen, så kunne du bruke den påfølgende
+oppsplittingen til å overbevise risikovillige kapitalister om å finansiere
+konkurrenter til Facebook, Google, Twitter og Apple, konkurrenter som ville
+vente i utkanten etter hvert som de store ble gjort mindre.
+ </p><p>
+ Men å få kongressen til å gjøre noe vil kreve en massiv normativ endring, en
+massebevegelse av folk som bryr seg om monopoler, og ønsker å bryte dem opp.
+ </p><p>
+ Det å få folk til å bry seg om monopopler vil kreve teknologinyvinninger som
+lar folk se hvordan en verden uten storteknologien kan bli. Forestill deg at
+noen kunne lage en elsket (men uautorisert) klient for Facebook- eller
+Twitter, som demper de angstproduserende algoritmenes trommeslag, og lar deg
+fortsette å snakke med venner uten å bli spionert på. Dette ville gjøre
+sosiale media mer sosiale og mindre giftige. Forestill deg at klienten blir
+fjernet etter et brutalt angrep i retten. Det er alltid enklere å overbevise
+folk om at noe må gjøres for å redde noe de elsker, enn å friste dem med noe
+som ikke finnes enda.
+ </p><p>
+ Hverken teknologi eller lovverk, arkitektur eller marked alene er
+tilstrekkelig til å reformere storteknologien. En profitabel konkurrent kan
+finansiere et juridisk forsøk; rettsreform kan friste en dristig
+verktøysmaker til å lage et bedre verktøy; verktøyet kan skape kunder til en
+markedsnisje som setter pris på fordelene med Internett, men ønsker dem uten
+storteknologien; og selskapene kan finansieres og bruke noe av sin
+fortjeneste på juridisk reform. 20 GOTO 10 (eller gjenta til det
+sitter). Gjør det på nytt, og du kommer lenger denne gangen! Denne gangen
+starter du med svakere støtte for storteknologien, en grunnlov som forstår
+at ting kan gjøres bedre, storteknologirivaler som hjelper seg selv ved å
+donere til reforminnsatsen, og dataprogramkode som andre kan bygge videre på
+for å svekke storteknologien ytterligere.
+ </p><p>
+ Hypotesen om overvåkningskapitalismen, at storteknologiens produkter
+fungerer så bra som de påstår, og at det er derfor alt er så på skakke, er
+et altfor slapt våpen mot overvåkning og enda mer tannløst mot
+kapitalismen. Selskaper spionerer fordi de tror på det de selv påstår, og
+selskaper spionerer fordi myndigheter lar dem slippe unna med det, og fordi
+fordelene er så kortlevde at de må gjøre stadig mer av det for å unngå å
+havne på etterskudd.
+ </p><p>
+ Så hvorfor er ting så ille som de er? Kapitalismen, nærmere bestemt
+monopolpraksisen som skaper ulikhet, og ulikheten som skaper
+monopolpraksis. Det er en form for kapitalisme som belønner sosiopater som
+ødelegger realøkonomien for å blåse opp bunnlinjen, og de kommer unna med
+det av samme grunn som selskaper som spionerer: Våre myndigheter er slaver
+av både ideologien som sier at monopoler fungerer fint, og innsikten om at
+man ikke bør tirre monopolistene i en monopolistisk verden.
+ </p><p>
+ Overvåkningen gjør ikke kapitalismen løpsk. Kapitalismens ukontrollerte ferd
+startet før overvåkningen. Overvåkning er ikke ille fordi det lar folk
+manipulere oss. Den er ille fordi den knuser vår mulighet til å være vårt
+sanne jeg — og fordi den lar de rike og mektige finne ut hvem som kan
+vurdere å bygge giljotiner og hvilke drittpakker de kan bruke for å
+diskreditere disse potensielle giljotinebyggerne før de i det hele tatt
+kommer seg til trelastforhandleren.
+ </p></div><div class="sect1"><div class="titlepage"><div><div><h2 class="title" style="clear: both"><a name="up-and-through"></a>Vi må videre</h2></div></div></div><p>
+ Men alle problemene med storteknologien, er det fristende å forestille seg å
+løse problemene ved å gå tilbake til en verden helt uten teknologi. Ikke
+fall for den fristelsen.
+ </p><p>
+ Den eneste veien ut av våre problemer med storteknologien er å komme oss
+gjennom problemene. Hvis framtiden vår ikke er basert på høyteknologi, så er
+det fordi sivilisasjonen vår har brutt sammen. Storteknologien kobler sammen
+et artsspesifikt nervesystem som dekker hele planeten og som, med de rette
+reformer og kurskorreksjoner, er i stand til å få oss gjennom en
+eksistensiell utfordring både for vår art og for planeten som helhet. Nå er
+det opp til oss å ta kontroll over datasystemene og legge dette elektroniske
+nervesystemet under demokratisk og ansvarliggjort kontroll.
+ </p><p>
+ I smug, og på tross av det jeg tidligere har sagt, er også jeg en
+teknologieksepsjonalist. Ikke på den måten at jeg tenker at teknologi bør få
+lov til å danne monopoler fordi det gir <span class="quote">«<span class="quote">stordriftsfordeler</span>»</span>,
+eller andre uklare fortrinn. Jeg er teknologieksepsjonalist fordi jeg tror
+det betyr noe å utvikle teknologi på riktig måte, og at å gjøre det feil vil
+være en ubotelig katastrofe — og det å gjøre det riktig kan gi oss evnen til
+å jobbe sammen for å redde sivilisasjonen, arten og planeten vår.
+ </p></div><div class="footnotes"><br><hr style="width:100; text-align:left;margin-left: 0"><div id="ftn.idm126" class="footnote"><p><a href="#idm126" class="para"><sup class="para">[1] </sup></a>John Birch Society er en kristenkonservativ forening
+på høyresiden i USAs politiske landskap som ble stiftet for å kjempe for
+mindre myndighetskontroll og mot kommunisme.</p></div></div></div></body></html>
projects / homepage.git / commitdiff
