Det er mange ulike definisjoner om hva en åpen standard er for noe, -og NUUG hadde en -pressemelding om dette sommeren 2005. Der ble definisjonen til -DKUUG, -EU-kommissionens -European Interoperability Framework ( side 9) og -teknologirådet omtalt. - -Siden den gang har regjeringens standardiseringsråd dukket opp, og de -ser ut til å har tatt utgangspunkt i EU-kommisjonens definisjon i -sin -arbeidsmetodikk. Personlig synes jeg det er en god ide, da -kravene som stilles der gjør at alle markedsaktører får like vilkår, -noe som kommer kundene til gode ved hjelp av økt konkurranse.
- -I sommer kom det en ny definisjon på banen. -Digistan lanserte -en -definisjon på en fri og åpen standard. Jeg liker måten de bryter -ut av diskusjonen om hva som kreves for å kalle noen en åpen standard -ved å legge på et ord og poengtere at en standard som er både åpen og -fri har noen spesielle krav. Her er den definisjonen etter rask -oversettelse fra engelsk til norsk av meg:
- --- -Definisjonen av en fri og åpen standard
- -Den digitale standardorganisasjonen definierer fri og åpen standard -som følger:
--
-- En fri og åpen standard er immun for leverandørinnlåsing i alle -stadier av dens livssyklus. Immuniteten fra leverandørinnlåsing gjør -det mulig å fritt bruke, forbedre, stole på og utvide en standard over -tid.
-- Standarden er adoptert og vil bli vedlikeholdt av en ikke-kommersiell -organisasjon, og dens pågående utvikling gjøres med en åpen -beslutningsprosedyre som er tilgjengelig for alle som er interessert i -å delta.
-- Standarden er publisert og spesifikasjonsdokumentet er fritt -tilgjengelig. Det må være tillatt for alle å kopiere, distribuere og -bruke den uten begresninger.
-- Patentene som muligens gjelder (deler av) standarden er gjort -ugjenkallelig tilgjengelig uten krav om betaling.
-- Det er ingen begresninger i gjenbruk av standarden.
-Det økonomiske resultatet av en fri og åpen standard, som kan -måles, er at det muliggjør perfekt konkurranse mellom leverandører av -produkter basert på standarden.
-
(Tar gjerne imot forbedringer av oversettelsen.)
+Dagens +IT melder at Intel hevder at det er dyrt å miste en datamaskin, +når en tar tap av arbeidstid, fortrolige dokumenter, +personopplysninger og alt annet det innebærer. Det er ingen tvil om +at det er en kostbar affære å miste sin datamaskin, og det er årsaken +til at jeg har kryptert harddisken på både kontormaskinen og min +bærbare. Begge inneholder personopplysninger jeg ikke ønsker skal +komme på avveie, den første informasjon relatert til jobben min ved +Universitetet i Oslo, og den andre relatert til blant annet +foreningsarbeide. Kryptering av diskene gjør at det er lite +sannsynlig at dophoder som kan finne på å rappe maskinene får noe ut +av dem. Maskinene låses automatisk etter noen minutter uten bruk, +og en reboot vil gjøre at de ber om passord før de vil starte opp. +Jeg bruker Debian på begge maskinene, og installasjonssystemet der +gjør det trivielt å sette opp krypterte disker. Jeg har LVM på toppen +av krypterte partisjoner, slik at alt av datapartisjoner er kryptert. +Jeg anbefaler alle å kryptere diskene på sine bærbare. Kostnaden når +det er gjort slik jeg gjør det er minimale, og gevinstene er +betydelige. En bør dog passe på passordet. Hvis det går tapt, må +maskinen reinstalleres og alt er tapt.
+ +Krypteringen vil ikke stoppe kompetente angripere som f.eks. kjøler +ned minnebrikkene før maskinen rebootes med programvare for å hente ut +krypteringsnøklene. Kostnaden med å forsvare seg mot slike angripere +er for min del høyere enn gevinsten. Jeg tror oddsene for at +f.eks. etteretningsorganisasjoner har glede av å titte på mine +maskiner er minimale, og ulempene jeg ville oppnå ved å forsøke å +gjøre det vanskeligere for angripere med kompetanse og ressurser er +betydelige.