X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ff15abbca66a8e760641145ccc424f378c3eb88e..1c415ceb27ffa8ccc4b521bce9789be41c4d0fca:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 9070fdd724..228cd03b47 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,530 +20,473 @@
-
Reprap-bygging i påsken
-
2009-04-12 10:00
+
Jeg vil ikke ha BankID
+
2009-10-30 13:05
-

Vi har brukt påsken til å bygge Reprap, i håp om å ha den operativ -til Go Open 2009 uka etter påske. -Da første test med motorkjøring avslørte at motorvibrasjonene fikk -skruer og muttere til å løsne, så var første punkt på programmet å -skru til alle skruer slik at det ble mindre sjanse for slikt. Det er -nå nesten komplett (X-aksen gjenstår, men der må det justeres litt på -montering i tillegg). Må også lime Z-aksebandet. Har skaffet Loctite -Super Attak Flex Gel elastisk superlim som jeg håper vil fungere til -dette formålet. I prosessen har jeg blitt bitt av den sprø plasten -noen ganger. Har knekket/sprukket 3 plastbiter så langt. Håper jeg -får skrevet ut nye før skriveren bryter sammen pga. dette. :)

- -

I prosessen har jeg oppdaget en svakhet med Z-aksen, og funnet en måte -å jobbe meg rundt det. Etter tegningen, skal tannhjulene på Z-aksene -være tett omslynget av et par stjernehjul som holder båndet mellom -alle Z-aksene på plass. Problemet er at båndet er 6mm, mens alle -plastdelene er 5mm brede. Det betyr at et 6mm band skal inn i et 5mm -spor, noe som ikke passer spesielt godt. Jeg har løst dette ved å -legge en 1mm skive mellom tannhjulene og stjernehjulene over -tannhjulet, slik at det blir plass til båndet.

- -

Skrivehodet er har vi så vidt startet på. Mari har oppdaget at -hullene i baseplaten er for grunn, slik at skruen som skal inn i disse -hullene ikke får plass. Har avtalt å låne en Dremel for å frese unna -litt plast for å løse dette problemet. Da vi begynte å se på -skrivehodet, oppdaget vi et alvorlig problem. Det varmesikre -sparkelen som skal brukes til å holde varmetråden på plass er stivnet. -Var ikke klar over at dette er ferskvare, men -en -forumposting viser at dette er et kjent problem. Det var ikke -helt enkelt å finne ut hva "Fire cement" heter på norsk. Mange -Google-søk senere var jeg fortsatt like blank. Hadde funnet flere -alternativer som kunne fungere, som eksosmonteringspasta, -brannfugemasse, klebemørtel for pipe, ildmørtel og ildfast sparkel, -men ingen av disse så ut til å være helt riktige for dette bruket. -Fire cement håndterer temperaturer opp til 1200 grader celsius, og -krever ikke utblanding i vann. Konsulterte, -våre -venner ved Høgskolen i Halden, og det viste seg at de hadde hatt samme -problem. De hadde besøkt en peisbutikk og kjøpt ildfast sparkel. Jeg -sjekket med Maxbo, og de hadde noe slikt som het ovnskitt, og det ser -ut til å være det norske navnet på det jeg er ute etter. Dro så innom -Clas Olsson (som er nærmere meg enn Maxbo), og kjøpte -Stovex ovnskitt, og -er nå klar til å lage varmeelement til skrivehodet. -Like før jeg dro ut for å kjøpe ovnskitt, fant jeg en -reprap-blogpost -som fortalte om et bedre vidundermiddel for å lage varmeelement, -Kapton tape, men dette hadde de ikke på Clas Olsson, så det får bli -til neste gang. En reprap-variant ved navn -Plastruder MK3 -kommer til å bruke denne plasttypen som håndterer temperaturer mellom --100 og +400 grader og brukes av astronautene for å tette drakten.

+

Min hovedbankforbindelse, +Postbanken, har fra 1. oktober +blokkert tilgangen min til nettbanken hvis jeg ikke godtar vilkårene +for BankID og går over til å +bruke BankID for tilgangskontroll. Tidligere kunne jeg bruke en +kodekalkulator som ga tilgang til nettbanken, men nå er dette ikke +lenger mulig. Jeg blokkeres ute fra nettbanken og mine egne penger +hvis jeg ikke godtar det jeg anser som urimelige vilkår i +BankID-avtalen.

+ +

BankID er en løsning der banken gis rett til å handle på vegne av +meg, med avtalemessig forutsetning at jeg i hvert enkelt tilfelle har +bedt banken gjøre dette. BankID kan brukes til å signere avtaler, +oppta lån og andre handlinger som har alvorlige følger for meg. +Problemet slik jeg ser det er at BankID er lagt opp slik at banken har +all informasjon og tilgang som den trenger for å bruke BankID, også +uten at jeg er involvert. Avtalemessing og juridisk skal de kun bruke +min BankID når jeg har oppgitt pinkode og passord, men praktisk og +konkret kan de gjøre dette også uten at min pinkode eller mitt passord +er oppgitt, da de allerede har min pinkode og passord tilgjengelig hos +seg for å kunne sjekke at riktig pinkode og passord er oppgitt av meg +(eller kan skaffe seg det ved behov). Jeg ønsker ikke å gi banken +rett til å inngå avtaler på vegne av meg.

+ +

Rent teknisk er BankID et offentlig nøkkelpar, en privat og en +offentlig nøkkel, der den private nøkkelen er nødvendig for å +"signere" på vegne av den nøkkelen gjelder for, og den offentlige +nøkkelen er nødvendig for å sjekke hvem som har signert. Banken +sitter på både den private og den offentlige nøkkelen, og sier de kun +skal bruke den private hvis kunden ber dem om det og oppgir pinkode og +passord.

+ + +

I postbankens +vilkår +for BankID står følgende:

+ +
+

"6. Anvendelsesområdet for BankID

+ +

PersonBankID kan benyttes fra en datamaskin, eller etter nærmere + avtale fra en mobiltelefon/SIM-kort, for pålogging i nettbank og til + identifisering og signering i forbindelse med elektronisk + meldingsforsendelse, avtaleinngåelse og annen form for nettbasert + elektronisk kommunikasjon med Banken og andre brukersteder som har + tilrettelagt for bruk av BankID. Dette forutsetter at brukerstedet + har inngått avtale med bank om bruk av BankID."

+
+ +

Det er spesielt retten til "avtaleinngåelse" jeg synes er urimelig +å kreve for at jeg skal få tilgang til mine penger via nettbanken, men +også retten til å kommunsere på vegne av meg med andre brukersteder og +signering av meldigner synes jeg er problematisk. Jeg må godta at +banken skal kunne signere for meg på avtaler og annen kommunikasjon +for å få BankID.

+ +

På spørsmål om hvordan jeg kan få tilgang til nettbank uten å gi +banken rett til å inngå avtaler på vegne av meg svarer Postbankens +kundestøtte at "Postbanken har valgt BankID for bl.a. pålogging i +nettbank , så her må du nok ha hele denne løsningen". Jeg nektes +altså tilgang til nettbanken inntil jeg godtar at Postbanken kan +signere avtaler på vegne av meg.

+ +

Postbankens kundesupport sier videre at "Det har blitt et krav til +alle norske banker om å innføre BankID, bl.a på grunn av sikkerhet", +uten at jeg her helt sikker på hvem som har framsatt dette kravet. +Det som er situasjonen er dog at det er svært få banker igjen som ikke +bruker BankID, og jeg vet ikke hvilken bank som er et godt alternativ +for meg som ikke vil gi banken rett til å signere avtaler på mine +vegne.

+ +

Jeg ønsker mulighet til å reservere meg mot at min BankID brukes +til annet enn å identifisere meg overfor nettbanken før jeg vil ta i +bruk BankID. Ved nettbankbruk er det begrenset hvor store skader som +kan oppstå ved misbruk, mens avtaleinngåelse ikke har tilsvarende +begrensing.

+ +

Jeg har klaget vilkårene inn for forbrukerombudet, men +regner ikke med at de vil kunne bidra til en rask løsning som gir meg +nettbankkontroll over egne midler. :(

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: norsk, nuug, personvern, sikkerhet.
-
Fransk idiotlovforslag hinker gjennom parlamentet
-
2009-04-10 00:10
+
Internet-sensur skal i retten på mandag
+
2009-10-10 22:00
-

Dagbladet -melder at det franske idiotforslaget om å kutte Internet-forbindelsen -til alle som blir anklaget for å ha brutt opphavsretten 3 ganger -ble nedstemt i dag med 21 mot 15 stemmer. Vinklingen i Dagbladet er -litt merkelig når en vet at det samme forslaget ble vedtatt i -parlamentets andre kammer med 12 mot 4 stemmer, etter at det -overraskende -ble foreslått å ta saken opp til votering 22:45 sist torsdag, -etter sigende i strid med vanlige rutiner i det franske parlamentet.

- -

Det hele blir ennå mer komisk når et vet at -presidentens -parti er blitt anklaget for å ha brutt opphavsretten. Mon tro om -partet skal miste internet-forbindelsen hvis de får 2 anklager til -rettet mot seg.

+

DagensIT +melder at Telenor og Tono skal i retten på mandag for å diskutere +hvorvidt Tonos krav om at Telenor skal blokkere for tilgang til The +Pirate Bay er i tråd med norsk rett. Det blir interessant å se +resultatet fra den rettsaken.

+ +

Jeg bet meg dog merke i en av påstandene fra Tonos advokat Cato +Strøm, som forteller at "Pirate Bay inneholder 95 prosent ulovlig +utlagt materiale, og å stanse tilgangen til det kan ikke kalles +sensur". Jeg tok en titt på +forsiden til The Pirate Bay, +som forteller at det pr. i dag er 1 884 694 torrenter på trackeren. +Dette tilsvarer antall filer en kan søke blant og hente ned ved hjelp +av The Pirate Bay. 5% av dette antallet er 94 235. Det kan dermed +virke som om Tonos advokat mener at det ikke er sensur å blokkere for +tilgang til nesten 100 000 lovlige filer. Jeg lurer på om han er +korrekt sitert.

+ +

Lurer også på hvor 95%-tallet kommer fram. Er det seriøs og +etterprøvbar forskning på området som viser at dette er andelen +ulovlige filer tilgjengelig via The Pirate Bay, eller er det +musikkbransjenes egne tall? De har +jo +demonstrert at de ikke er i stand til å skille lovlig og ulovlig +bruk av musikk.

- Tags: norsk, nuug, personvern. + Tags: fildeling, norsk, nuug, opphavsrett.
-
Recording video from cron using VLC
-
2009-04-05 10:00
+
MVA på bøker med DRM, ikke MVA på bøker uten DRM?
+
2009-09-23 10:00
-

One think I have wanted to figure out for a along time is how to -run vlc from cron to do recording of video streams on the net. The -task is trivial with mplayer, but I do not really trust the security -of mplayer (it crashes too often on strange input), and thus prefer -vlc. I finally found a way to do it today. I spent an hour or so -searching the web for recipes and reading the documentation. The -hardest part was to get rid of the GUI window, but after finding the -dummy interface, the command line finally presented itself:

- -
URL=http://www.ping.uio.no/video/rms-oslo_2009.ogg
-SAVEFILE=rms.ogg
-DISPLAY= vlc -q $URL \
-  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
-  --intf=dummy
- -

The command stream the URL and store it in the SAVEFILE by -duplicating the output stream to "nodisplay" and the file, using the -dummy interface. The dummy interface and the nodisplay output make -sure no X interface is needed.

- -

The cron job then need to start this job with the appropriate URL -and file name to save, sleep for the duration wanted, and then kill -the vlc process with SIGTERM. Here is a complete script -vlc-record to use from at or cron:

- -
#!/bin/sh
-set -e
-URL="$1"
-SAVEFILE="$2"
-DURATION="$3"
-DISPLAY= vlc -q "$URL" \
-  --sout="#duplicate{dst=std{access=file,url='$SAVEFILE'},dst=nodisplay}" \
-  --intf=dummy < /dev/null > /dev/null 2>&1 &
-pid=$!
-sleep $DURATION
-kill $pid
-wait $pid
+

Elektroniske bøker diskuteres for tiden, etter at +bokbransjen +hevder det er usikkert om de kommer til å gi ut elektroniske +bøker så lenge det er merverdiavgift på elektroniske bøker og ikke +på papirbøker. I den forbindelse så jeg et interessant forslag i +en +digi-debatt +jeg hadde sans for. "einarr" foreslo at DRM-infiserte elektroniske +bøker bør ha merverdiavgift, da "de ikke bidrar til +kunnskapsspredning på samme måte" som papirbøker og dermed går +imot intensjonene bak mva-fritaket. Bøker uten DRM derimot bør ha +mva-fritak da de "kan overføres mellom enheter, leses på ulike +plattformer, lånes ut og siteres og kopieres fra" slik en kan med +papirbøker.

+ +

En oppfølgerkommentar sier seg enig i dette, da DRM-infisert +materiale må anses som leid og dermed en tjeneste, mens materiale uten +DRM må anses som et kjøp.

- Tags: english, nuug, video. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
-
Standardize on protocols and formats, not vendors and applications
-
2009-03-30 11:50
+
Sikkerhet til sjøs trenger sjøkart uten bruksbegresninger
+
2009-08-23 10:00
-

Where I work at the University of Oslo, one decision stand out as a -very good one to form a long lived computer infrastructure. It is the -simple one, lost by many in todays computer industry: Standardize on -open network protocols and open exchange/storage formats, not applications. -Applications come and go, while protocols and files tend to stay, and -thus one want to make it easy to change application and vendor, while -avoiding conversion costs and locking users to a specific platform or -application.

- -

This approach make it possible to replace the client applications -independently of the server applications. One can even allow users to -use several different applications as long as they handle the selected -protocol and format. In the normal case, only one client application -is recommended and users only get help if they choose to use this -application, but those that want to deviate from the easy path are not -blocked from doing so.

- -

It also allow us to replace the server side without forcing the -users to replace their applications, and thus allow us to select the -best server implementation at any moment, when scale and resouce -requirements change.

- -

I strongly recommend standardizing - on open network protocols and -open formats, but I would never recommend standardizing on a single -application that do not use open network protocol or open formats.

+

Sikkerhet til sjøs burde være noe som opptar mange etter den siste +oljeutslippsulykken med Full City, som har drept mye liv langs sjøen. +En viktig faktor for å bedre sikkerheten til sjøs er at alle som +ferdes på sjøen har tilgang til oppdaterte sjøkart som forteller hvor +det grunner og annet en må ta hensyn til på sjøen.

+ +

Hvis en er enig i at tilgang til oppdaterte sjøkart er viktig for +sikkerheten på sjøen, så er det godt å vite at det i dag er teknisk +mulig å sikre alle enkel tilgang til oppdaterte digitale kart over +Internet. Det trenger heller ikke være spesielt kostbart.

+ +

Både ved Rocknes-ulykken i Vatlestraumen, der 18 mennesker mistet +livet, og ved Full City-ulykken utenfor Langesund, der mange tonn olje +lekket ut i havet, var det registrert problemer relatert til +oppdaterte sjøkart. Ved Rocknes-ulykken var de elektroniske kartene +som ble brukt ikke oppdatert med informasjon om nyoppdagede grunner og +losen kjente visst ikke til disse nye grunnene. Papirkartene var dog +oppdaterte. Ved Full City-ulykken hadde en kontroll av skipet noen +uker tidligere konstatert manglende sjøkart.

+ +

Jeg tror en løsning der digitale sjøkart kunne lastes ned direkte +fra sjøkartverket av alle som ønsket oppdaterte sjøkart, uten +brukerbetaling og uten bruksbegresninger knyttet til kartene, vil +gjøre at flere folk på sjøen vil holde seg med oppdaterte sjøkart, +eller sjøkart i det hele tatt. Resultatet av dette vil være økt +sikkerhet på sjøen. En undersøkelse gjennomført av Opinion for +Gjensidige i 2008 fortalte at halvparten av alle båteierne i landet +ikke har sjøkart i båten.

+ +

Formatet på de digitale sjøkartene som gjøræs tilgjengelig fra +sjøkartverket må være i henhold til en fri og åpen standard, slik at +en ikke er låst til enkeltaktørers godvilje når datafilene skal tolkes +og forstås, men trenger ikke publiseres fra sjøkartverket i alle +formatene til verdens skips-GPS-er i tillegg. Hvis det ikke er +kostbart for sjøkartverket bør de gjerne gjøre det selv, men slik +konvertering kan andre ta seg av hvis det er et marked for det.

+ +

Hvis staten mener alvor med å forbedre sikkerheten til sjøs, må de +gjøre sitt for at alle båteiere har oppdaterte kart, ikke bare snakke +om hvor viktig det er at de har oppdaterte kart. Det bør være +viktigere for staten at båtene har oppdaterte kart +enn at de er pålagt å ha oppdaterte kart.

+ +

Sjøkartene er tilgjengelig på web +fra kystverket, men så vidt jeg har klart å finne, uten +bruksvilkår som muliggjør gjenbruk uten bruksbegresninger.

+ +

OpenStreetmap.org-folk er lei av mangel på sjøkart, og har startet +på et dugnadsbasert fribrukskart for havet, +OpenSeaMap. Datagrunnlaget er +OpenStreetmap, mens framvisningen er tilpasset bruk på sjøen. Det +gjenstår mye før en kan bruke dette til å seile sikkert på havet, men +det viser at behovet for fribruks-sjøkart er til stedet.

- Tags: debian, english, nuug, standard. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett, sikkerhet.
-
Returning from Skolelinux developer gathering
-
2009-03-29 21:00
+
Relative popularity of document formats (MS Office vs. ODF)
+
2009-08-12 15:50
-

I'm sitting on the train going home from this weekends Debian -Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the -desktop, and looked into the dynamic service location protocol -implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost -30 people participated, and I believe it was a great environment to -get to know the Skolelinux system. Walter Bender, involved in the -development of the Sugar educational platform, presented his stuff and -also helped me improve my OLPC installation. He also showed me that -his Turtle Art application can be used in standalone mode, and we -agreed that I would help getting it packaged for Debian. As a -standalone application it would be great for Debian Edu. We also -tried to get the video conferencing working with two OLPCs, but that -proved to be too hard for us. The application seem to need more work -before it is ready for me. I look forward to getting home and relax -now. :)

+

Just for fun, I did a search right now on Google for a few file ODF +and MS Office based formats (not to be mistaken for ISO or ECMA +OOXML), to get an idea of their relative usage. I searched using +'filetype:odt' and equvalent terms, and got these results:

+ + + + + + +
TypeODFMS Office
Tekst odt:282000 docx:308000
Presentasjon odp:75600 pptx:183000
Regneark ods:26500 xlsx:145000
+ +

Next, I added a 'site:no' limit to get the numbers for Norway, and +got these numbers:

+ + + + + + +
TypeODFMS Office
Tekst odt:2480 docx:4460
Presentasjon odp:299 pptx:741
Regneark ods:187 xlsx:372
+ +

I wonder how these numbers change over time.

+ +

I am aware of Google returning different results and numbers based +on where the search is done, so I guess these numbers will differ if +they are conduced in another country. Because of this, I did the same +search from a machine in California, USA, a few minutes after the +search done from a machine here in Norway.

+ + + + + + + +
TypeODFMS Office
Tekst odt:129000 docx:308000
Presentasjon odp:44200 pptx:93900
Regneark ods:26500 xlsx:82400
+ +

And with 'site:no': + + + + + + +
TypeODFMS Office
Tekst odt:2480 docx:3410
Presentasjon odp:175 pptx:604
Regneark ods:186 xlsx:296
+ +

Interesting difference, not sure what to conclude from these +numbers.

- Tags: debian, debian edu, english, nuug. + Tags: english, nuug, standard, web.
-
Time for new LDAP schemas replacing RFC 2307?
-
2009-03-29 20:30
+
ISO still hope to fix OOXML
+
2009-08-08 14:00
-

The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from -optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in -LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with -some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC -specification handle the content of a lot of system databases, but do -not handle DNS zones and DHCP configuration.

- -

In Debian Edu/Skolelinux, -we would like to store information about users, SMB clients/hosts, -filegroups, netgroups (users and hosts), DHCP and DNS configuration, -and LTSP configuration in LDAP. These objects have a lot in common, -but with the current LDAP schemas it is not possible to have one -object per entity. For example, one need to have at least three LDAP -objects for a given computer, one with the SMB related stuff, one with -DNS information and another with DHCP information. The schemas -provided for DNS and DHCP are impossible to combine into one LDAP -object. In addition, it is impossible to implement quick queries for -netgroup membership, because of the way NIS triples are implemented. -It just do not scale. I believe it is time for a few RFC -specifications to cleam up this mess.

- -

I would like to have one LDAP object representing each computer in -the network, and this object can then keep the SMB (ie host key), DHCP -(mac address/name) and DNS (name/IP address) settings in one place. -It need to be efficently stored to make sure it scale well.

- -

I would also like to have a quick way to map from a user or -computer and to the net group this user or computer is a member.

- -

Active Directory have done a better job than unix heads like myself -in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a -new IETF work group?

+

According to a +blog post from Torsten Werner, the current defect report for ISO +29500 (ISO OOXML) is 809 pages. His interesting point is that the +defect report is 71 pages more than the full ODF 1.1 specification. +Personally I find it more interesting that ISO still believe ISO OOXML +can be fixed in ISO. Personally, I believe it is broken beyon repair, +and I completely lack any trust in ISO for being able to get anywhere +close to solving the problems. I was part of the Norwegian committee +involved in the OOXML fast track process, and was not impressed with +Standard Norway and ISO in how they handled it.

+ +

These days I focus on ODF instead, which seem like a specification +with the future ahead of it. We are working in NUUG to organise a ODF +seminar this autumn.

- Tags: debian, debian edu, english, nuug. + Tags: english, nuug, standard.
-
Hva er egentlig en åpen standard?
-
2009-03-28 10:50
+
Debian has switched to dependency based boot sequencing
+
2009-07-27 23:50
-

Jeg møter alle slags interessante mennesker på min vei, og et møte -jeg lærte mye av var å treffe på en svært kompetent IT-fyr som -benektet ting jeg anser som åpenbart og selvfølgelig når det gjelder -standarder. Det var interessant, da det fikk meg til å tenke litt -nøyere på hvilke mekanismer som ligger til grunn for at noe oppfattes -som en standard. Det hele startet med arbeid rundt integrering av NSS -LDAP mot Active Directory, og problemer som oppstår pga. at Active -Directory ikke følger LDAP-spesifikasjonen som dokumentert i RFCer fra -IETF (konkret, AD returnerer kun et subset av attributter hvis det er -mer enn 1500 atributter av en gitt type i et LDAP-objekt, og en må be -om resten i bolker av 1500). Jeg hevdet måten dette ble gjort på brøt -med LDAP-spesifikasjonen, og henviste til hvor i LDAP-spesifikasjonen -fra IETF det sto at oppførselen til AD ikke fulgte -LDAP-spesifikasjonen. AD-spesialisten overrasket meg da ved å -fortelle at IETF var ikke de som definerte LDAP-spesifikasjonen, og at -Active Directory ikke brøt den virkelige LDAP-spesifikasjonen som han -mente lå til grunn. Jeg ble spesielt overrasket over denne -tilnærmingen til problemstillingen, da til og med Microsoft så vidt -jeg kan se anerkjenner IETF som organisasjonen som definerer -LDAP-spesifikasjonen. Jeg fikk aldri spurt hvem han mente sto bak den -egentlige LDAP-spesifikasjonen, da det var irrelevant for problemet vi -måtte løse (få Linux og AD til å fungere sammen). Dette møtet -fortalte meg uansett at det ikke er gitt at alle aktører er enige om -hva en standard er, og hva som er kilden til en gitt standard. Det er -vanskelig å enes om felles standarder før en først enes om hvem som -bestemmer hva en gitt standard innebærer.

- -

Hva er så en standard? I sin abstrakte form er det noe å samles -om. På engelsk er en av betydningene fane brukt i krig, du vet, den -type fane en samlet seg rundt på kamplassen i riddertiden. En -standard definerer altså et felleskap, noen som har noe felles. Det -er naturligvis mange måter å utgjøre et felleskap på. En kan -f.eks. enes om å gjøre alt slik som Ole gjør det, og dermed si at Oles -oppførsel er standard. Hver gang Ole endrer oppførsel endrer også -standarden seg uten noe mer organisering og prosedyre. En variant av -dette er å gjøre slik som Ole har gjort det i stedet for slik Ole til -enhver til gjør noe. Dette er ofte litt enklere å forholde seg til, -da en slipper å sjekke med Ole hver gang for å vite hvordan ting skal -gjøres nå, men hvis det Ole gjorde noe dumt den gang en bestemte seg -for å følge Ole, så er det vanskeligere å få endret oppførsel for å -unngå dette dumme.

- -

En kan også ta det et skritt videre, og istedet for å basere seg på -enkeltpersoners oppførsel sette seg ned og bli enige om hvordan en -skal gjøre ting, dvs. lage et felleskap basert på konsensus. Dette -tar naturligvis litt mer tid (en må diskutere ting i forkant før en -kan sette igang), men det kan bidra til at den oppførselen en -planlegger å benytte seg av er mer gjennomtenkt. Det ender også -typisk opp med en beskrivelse av ønsket oppførsel som flere kan forstå -- da flere har vært involvert i å utarbeide beskrivelsen.

- -

Dette er dessverre ikke alt som trengs for å forstå hva en åpen -standard er for noe. Der alle kan se på hvordan folk oppfører seg, og -dermed har valget om de vil oppføre seg likt eller ikke, så er det -endel juridiske faktorer som gjør det hele mer komplisert - -opphavsretten og patentlovgivningen for å være helt konkret. For å gi -et eksempel. Hvis noen blir enige om å alltid plystre en bestemt -melodi når de møtes, for å identifisere hverandre, så kan -opphavsretten brukes til å styre hvem som får lov til å gjøre dette. -De har standardisert hvordan de kjenner igjen alle som følger denne -standarden, men ikke alle har nødvendigvis lov til å følge den. -Musikk er opphavsrettsbeskyttet, og fremføring av musikk i -offentligheten er opphavsmannens enerett (dvs. et monopol). Det vil i -sin ytterste konsekvens si at alle som skal plystre en -opphavsrettsbeskyttet melodi i det offentlige rom må ha godkjenning -fra opphavsmannen. Har en ikke dette, så bryter en loven og kan -straffes. Det er dermed mulig for opphavsmannen å kontrollere hvem -som får lov til å benytte seg av denne standarden. En annen variant -er hvis en standard er dokumentert, så er dokumentet som definerer -standarden (spesifikasjonen) beskyttet av opphavsretten, og det er -dermed mulig for rettighetsinnehaver å begrense tilgang til -spesifikasjonen, og slik styre hvem som kan ta i bruk standarden på -den måten.

- -

Der opphavsretten innvilger et monopol på kunstneriske uttrykk med -verkshøyde, innvilger patentlovgivningen monopol på ideer. Hvis en -slik patentert idé (fortrinnsvis uttrykt i en teknisk innretning, men -det er kompliserende faktorer som gjør at det ikke er et krav) trengs -for å ta i bruk en standard, så vil den som innehar patent kunne styre -hvem som får ta i bruk standarden. Det er dermed ikke gitt at alle -kan delta i et standard-felleskap, og hvis de kan delta, så er det -ikke sikkert at det er på like vilkår. F.eks. kan rettighetsinnehaver -sette vilkår som gjør at noen faller utenfor, det være seg av -finansielle, avtalemessige eller prinsipielle årsaker. Vanlige slike -vilkår er "må betale litt for hver kunde/bruker" som utelukker de som -gir bort en løsning gratis og "må gi fra seg retten til å håndheve -sine egne patentrettigheter ovenfor rettighetshaver" som utelukker -alle som ønsker å beholde den muligheten.

- -

En åpen standard innebærer for meg at alle kan få innsikt i en -komplett beskrivelse av oppførsel som standarden skal dekke, og at -ingen kan nektes å benytte seg av standarden. Noen mener at det -holder at alle med tilstrekkelig finansiering kan få tilgang til -spesifikasjonen og at en kun har finansielle krav til bruk. -Pga. denne konflikten har et nytt begrep spredt seg de siste årene, -nemlig fri og åpen standard, der en har gjort det klart at alle må ha -komplett og lik tilgang til spesifikasjoner og retten til å gjøre bruk -av en standard for at en standard skal kunne kalles fri og åpen.

+

Since this evening, with the upload of sysvinit version 2.87dsf-2, +and the upload of insserv version 1.12.0-10 yesterday, Debian unstable +have been migrated to using dependency based boot sequencing. This +conclude work me and others have been doing for the last three days. +It feels great to see this finally part of the default Debian +installation. Now we just need to weed out the last few problems that +are bound to show up, to get everything ready for Squeeze.

+ +

The next step is migrating /sbin/init from sysvinit to upstart, and +fixing the more fundamental problem of handing the event based +non-predictable kernel in the early boot.

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: debian, english, nuug.
-
Vitenskapens dogmer...
-
2009-03-27 11:30
+
Taking over sysvinit development
+
2009-07-22 23:00
-

Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.

- -

Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.

- -

Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.

- -

Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.

- -

Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.

+

After several years of frustration with the lack of activity from +the existing sysvinit upstream developer, I decided a few weeks ago to +take over the package and become the new upstream. The number of +patches to track for the Debian package was becoming a burden, and the +lack of synchronization between the distribution made it hard to keep +the package up to date.

+ +

On the new sysvinit team is the SuSe maintainer Dr. Werner Fink, +and my Debian co-maintainer Kel Modderman. About 10 days ago, I made +a new upstream tarball with version number 2.87dsf (for Debian, SuSe +and Fedora), based on the patches currently in use in these +distributions. We Debian maintainers plan to move to this tarball as +the new upstream as soon as we find time to do the merge. Since the +new tarball was created, we agreed with Werner at SuSe to make a new +upstream project at Savannah, and continue +development there. The project is registered and currently waiting +for approval by the Savannah administrators, and as soon as it is +approved, we will import the old versions from svn and continue +working on the future release.

+ +

It is a bit ironic that this is done now, when some of the involved +distributions are moving to upstart as a syvinit replacement.

- Tags: norsk, vitenskap. + Tags: debian, english, nuug.
-
Første reprap-integreringsforsøk - Z-aksen beveger seg
-
2009-03-19 22:15
+
Regjerningens oppsummering av høringen om standardkatalogen versjon 2
+
2009-07-09 14:40
-

I går tok jeg mot til meg, og løste problemet med -z-aksen ved å borre i delen som manglet feste mot tannjulet som -skal drive z-aksereimen. Dermed var det klart for å montere -z-akse-akslingen på motoren og komme et steg videre med -reprap-monteringen. Prøvekjørte den i dag med -testprogrammet til stepmotoren, og kunne glad konstatere at det hele -fungerte. I hvert fall når stepmotoren ikke forsøkte -å snurre for raskt rundt. Ved høy hastighet roterte -ikke akslingen i det hele tatt. Motoren ble bare stående -å vibrere. Usikker på hvorfor, men antar motoren ikke -har nok kraft til å få hele akslingen til å -rotere så raskt. Denne øvelsen avslørte dog et -annet problem med monteringen så langt. Under testingen -begynte skruer og muttere å ry ned fra ulike deler av -reprap-konstruksjonen. Jeg har ikke skrudd alt hard nok sammen til -å tåle slike vibrasjoner. Tror en 5-6 skruver og/eller -muttere løsnet. Brukte ganske lang tid på å -finne ut hvor det manglet deler og skru ting sammen igjen. Antar alt -må strammes skikkelig til før første -utskrift.

- -

Neste steg er å få laget z-aksebåndet. Der trenger jeg -egnet lim og en konstruksjon for å klemme bandet sammen under -limingen, som -beskrevet -på reprap-wikien. Er blitt tipset om svart superlim som er -elastisk også etter at det tørket, og dro ned til Small Size -Hobbyland på Lilletorget som skulle ha slikt, men da jeg var innom -fikk jeg høre at de ikke lenger hadde slikt lim. Må finne ut -hvor i Oslo jeg kan skaffe slikt. Kanskje Panduro har? Vet ikke hva -limet egentlig heter, så det er vanskelig å søke på nett.

+

For å forstå mer om hvorfor standardkatalogens versjon 2 ble som +den ble, har jeg bedt om kopi fra FAD av dokumentene som ble lagt frem +for regjeringen da de tok sin avgjørelse. De er nå lagt ut på NUUGs +wiki, direkte tilgjengelig via "Referansekatalogen +v2.0 - Oppsummering av høring" og "Referansekatalog +for IT-standarder i offentlig sektor Versjon 2.0, dd.mm.åååå - +UTKAST".

+ +

Det er tre ting jeg merker meg i oppsummeringen fra +høringsuttalelsen da jeg skummet igjennom den. Det første er at +forståelsen av hvordan programvarepatenter påvirker fri +programvareutvikling også i Norge når en argumenterer med at +royalty-betaling ikke er et relevant problem i Norge. Det andre er at +FAD ikke har en prinsipiell forståelse av verdien av en enkelt +standard innenfor hvert område. Det siste er at påstander i +høringsuttalelsene ikke blir etterprøvd (f.eks. påstanden fra +Microsoft om hvordan Ogg blir standardisert og påstanden fra +politidirektoratet om patentproblemer i Theora).

- Tags: 3d-printer, norsk, nuug, reprap. + Tags: multimedia, norsk, nuug, standard, video.
-
Avisene i endring
-
2009-03-15 22:15
+
Regjerningen forlater prinsippet om ingen royalty-betaling i standardkatalogen versjon 2
+
2009-07-06 21:00
-

Jeg kom over bloggposten -"Newspapers -and Thinking the Unthinkable" som jeg synes forklarer godt hva som -skjer med aviser, og fikk meg til å tenke litt rundt andre utdøende -forretningsmodeller basert på å løse problemer som ikke lenger -eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

+

Jeg ble glad da regjeringen +annonserte +versjon 2 av +statens +referansekatalog over standarder, men trist da jeg leste hva som +faktisk var vedtatt etter +høringen. +De fleste av de valgte åpne standardene er gode og vil bidra til at +alle kan delta på like vilkår i å lage løsninger for staten, men +noen av dem blokkerer for de som ikke har anledning til å benytte +spesifikasjoner som krever betaling for bruk (såkalt +royalty-betaling). Det gjelder spesifikt for H.264 for video og MP3 +for lyd. Så lenge bruk av disse var valgfritt mens Ogg Theora og Ogg +Vorbis var påkrevd, kunne alle som ønsket å spille av video og lyd +fra statens websider gjøre dette uten å måtte bruke programmer der +betaling for bruk var nødvendig. Når det nå er gjort valgfritt for +de statlige etatene å bruke enten H.264 eller Theora (og MP3 eler +Vorbis), så vil en bli tvunget til å forholde seg til +royalty-belastede standarder for å få tilgang til videoen og +lyden.

+ +

Det gjør meg veldig trist at regjeringen har forlatt prinsippet om +at alle standarder som ble valgt til å være påkrevd i katalogen skulle +være uten royalty-betaling. Jeg håper det ikke betyr at en har mistet +all forståelse for hvilke prinsipper som må følges for å oppnå +likeverdig konkurranse mellom aktørene i IT-bransjen. NUUG advarte +mot dette i +sin +høringsuttalelse, men ser ut til å ha blitt ignorert.

- Tags: norsk, nuug. + Tags: multimedia, norsk, nuug, standard, video.
@@ -569,7 +512,19 @@ eksisterer. Det blir spennende å se hva vi ender opp med.

  • March (12)
  • -
  • April (3)
  • +
  • April (10)
  • + +
  • May (9)
  • + +
  • June (3)
  • + +
  • July (4)
  • + +
  • August (3)
  • + +
  • September (1)
  • + +
  • October (2)
  • @@ -589,50 +544,58 @@ eksisterer. Det blir spennende Ã¥ se hva vi ender opp med.

    Tags

    -Created by Chronicle v3.5 +Created by Chronicle v3.2