X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f894c6f01c317de14824d4de1fab33985f4f5691..525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 93210323a9..054a99d9db 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,236 +20,50 @@
-
Debian Edu - some ideas for the future versions
-
11th June 2012
-

During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

+
Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)
+
19th July 2012
+

Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever +fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og +med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle +sin aktivitet. Her er det jeg svarte:

-

    - -
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
    • - -
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
      - -
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
      • -
    • Nagios for admins checking the system status.
      • -
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • -
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • -
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • -
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • - -
    • - -
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • - -
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • - -
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
    • - -
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
    • - -
  • Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • - -
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
    • - -
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • - -
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • - -
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • - -
  • We should clean up the set of applications installed by default. -
      - -
    • reduce the number of chemistry visualisers
      • -
    • consider dropping xpaint
      • -
    • and probably more?
      • -
    • - -
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
    • - - -
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
    • - -
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
    • - -
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
    • - -
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
    • - -
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
    • - -

- -

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

-
-
- - - Tags: debian edu, english. - - -
-
-
- -
-
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
-
10th June 2012
-

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

- -

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

- -

- - - - - - - - - - - - -
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

- -

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer mer enn hver 10 -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - -
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

- -

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

- -

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

+

+

Jada, Skolelinux-prosjektet +lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen +Debian Edu som er det +internasjonale navnet på prosjektet. Dugnaden i Norge organiseres av +medlemsforeningen +Fri programvare i +Skolen, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell +support på løsningen (Skolelinux +Drift AS, der jeg er styremedlem). Anbefaler at du melder deg på +epostlisten +debian-edu@lists.debian.org +(og debian-edu-announce) og +melder deg inn i +foreningen for å få beskjed om aktivitet som planlegges. Det +planlegges +utviklersamlinger +i august og utover høsten.

+ +

Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux. Det er alt for få som +bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)

+ +

Jeg antar du har funnet +bloggserien +min med intervjuer. Det er antagelig også interessant for deg å +følge med på Planet +Skolelinux.

+ +

Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere +Ã¥ finne...

+

+

Herved gjort. :)

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -257,28 +71,33 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

-
TV with face recognition, for improved viewer experience
-
9th June 2012
-

Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

- -

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

+
Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig
+
16th July 2012
+

I am currently working on a +project +to translate the book +Free Culture by Lawrence Lessig +to Norwegian. And the source we base our translation on is the +docbook version, to +allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for +this to work well the docbook source document need to be properly +tagged. The source files of this project is available from +github.

+ +

The problem is that the docbook source have flaws, and we have +no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a +docbook expert somewhere that is interested in helping us create a +well tagged docbook version of the book, and adjust our build process +for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a +well tagged English version (our source document), and make it a lot +easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want +to help, please get in touch with me or fork the github project and +send pull requests with fixes. :)

- Tags: english, surveillance. + Tags: english, nuug, opphavsrett.
@@ -286,38 +105,36 @@ Orwell.

-
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
-
6th June 2012
-

A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

- -

This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -

-% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
- -

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

+
Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"
+
15th July 2012
+

Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet +«Free Software, +"free" as in "free speech", not as in "free beer"». Men det er +ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen +gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri +programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det +går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er +igang +med å oversette Free Culture +av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre +oversettelse.

+ +

Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller +fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir +oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i +"fri bar"».

+ +

Noen som har bedre forslag?

+ +

Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for +begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør +NUUGs +lille folder om temaet.

- Tags: english, nuug. + Tags: norsk, nuug.
@@ -325,57 +142,76 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

-
Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
-
2nd June 2012
-

Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

- -

- -

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

- -

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.

- -

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

- -

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

- -

- -

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.

+
Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!
+
11th July 2012
+

Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var +det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan +Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar +og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige +representanter fikk en norsk utgave av boken +Free Culture av Lawrence Lessig +som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å +prioritere utvikling i +Skolelinux-prosjektet i +stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke +ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til +bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i +sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til +fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling +i debatten.

+ +

Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for +trykking med en av de mange +trykk på +forespørsel-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking +til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med +oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om +publisering når boka er ferdig? Kommentarene til +Eirik +Newth og +Espen +Andersen om erfaringene med selvpublisering og trykk på +forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at +Lulu er en grei leverandør av +trykketjenester til prosjektet.

+ +

Jeg har satt opp +et +Github-prosjekt for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg +fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage +oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har +kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og +oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige +oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar +byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte +teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt +igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk +til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene +boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få +oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av +høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og +konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å +gjennomføre oversettelsen.

+ +

Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 +stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få +bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i +følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider +det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), +så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 +sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på +ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en +sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og +porto, som antagelig kommer på like mye.

+ +

Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt +og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet +slik at du kan oppdatere direkte.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk, nuug, opphavsrett.
@@ -383,163 +219,161 @@ kommunens potensielle lovbrudd.

-
Debian Edu interview: Mike Gabriel
-
2nd June 2012
-

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the +

Debian Edu interview: George Bredberg
+
9th July 2012
+

The Debian Edu / +Skolelinux project have users all over the globe, but until +recently we have not known about any users in Norway's neighbour +country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March +this year on the mailing list, asking interesting questions about how +to adjust and scale the just released Debian Edu -Squeeze version.

+Wheezy setup to his liking. He granted me an interview, and I am +happy to share his answers with you here.

Who are you, and how do you spend your days?

-

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).

- -

During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.

- -

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.

+

I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at +the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational +background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a +"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In +Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master +in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I +just like to study how humans and technology interact and that is my +perspective when working with IT.

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?

-

While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.

- -

At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.

- -

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.

- -

We came to two conclusions:

- -

First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.

- -

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.

- -

Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.

- -

We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.

- -

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.

- -

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.

+I have followed the Skolelinux project for quite some time by +now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some +time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be +a complete solution for schools with necessary tools integrated. When +K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more +seriously into Skolelinux instead.

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.

+The big point of Skolelinux to me is that it is a complete +distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows +integration tools and so forth already configured, saving an +administrator a lot of time and headache. We were using another Linux +based thin-client system called Thinlinc, that has served us very +well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better +when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is +showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to +mix thin clients with workstations, since the user settings will be the +same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by +setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the +workstations, because they will be different from the ones used on the +thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very +convenient since a school today often need to use a class room +projector showing videos in full screen. That is easily done with a +small integrated media computer running as a diskless workstation. You +have only two installs to update and configure. One for the thin +clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our +old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very +nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it +comes to updating multimedia support and multimedia programs (even +such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is +quicker to update.

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?

-

Every coin has two sides:

- -

Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).

- -

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.

+

Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example +we use old HP terminals as thinclients, and two times already this +year (2012) the updates you get from the repositories has stopped +sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have +to be more careful properly testing the updates before you run them in +a production environment. This has never happened with CentOS.

+ +

I also would like to be able to set my own domain-settings at +install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the +distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. +That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. +Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs +to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and +support for single-sign on. That will make the transition to free +software easier, because you can keep the applications you really +need. No support will make it impossible if you work in a school where +some applications can't be open source. As for us we really need to +run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist +education, and is one of the very few non university ones that is ok:d +by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our +education gives the pupils the right of membership there, once they +are done. This is important if you want to get a job.

+ +

Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and +magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there +market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource +world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according +to the teacher. I think it would be possible to use it, because they +are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to +edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not +there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.

+ +

We used even a windows program for sound editing when it comes to +the radio-journalist part. The year to come we are going to try +Audacity. That software has the same kind of limitations compared to +Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have +tried Ardour also, but that instead is more like a music studio +program, not intended for the kind of editing taking place in a radio +studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only +want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those +things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You +have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old +fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from +one channel to another, which is a thing that you do frequently +because you often find yourself needing to rearrange parts of the +sound file.

+ +

So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we +will try. The problem is the students have certain expectations when +they start an education towards a profession. So the programs has to +look and feel professional. Good thing with radio, there are many +programs out there, that radio studios use, so its not as standardised +as Newspaper editing. That means, it does not really matter what +program they learn, because once they start working they still have to +learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn +the editing part without to much focus on a specific software.

Which free software do you use daily?

-

For my daily business, I do not use commercial software at all.

- -

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

- -

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.

- -

For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.

- -

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

+

Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost +only open source software, and preferably Linux based. When it comes +to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) +)

Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?

-

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.

+

To get schools to use free software there has to be good open +source software that are windows based, to ease the transition. But +it's also very important that the multimedia support is working +flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever +will create problems when it comes to both teachers and +students. Economy are also important for schools, so using thin +clients, as long as they have good multimedia support, is a very good +idea. It's also important that the open source software works even for +the administration. It's hard to convince the teachers to stick with +open source, if the principal has to run Windows. It also creates a +problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that +will create a difference in "status" between classes, so a good +support for running windows applications via the thin client (Linux) +desktop is essential. At least at our school, where we have mixed +level of educations, from high-school to journalist-school.

+ +

Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three +useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN +article Radio station +management with Airtime, +Airtime which +claim to be a Free open source radio automation software and +Rivendell which claim to +be complete radio broadcast automation solution. All of them seem +useful to the aspiring radio producer.

@@ -552,98 +386,30 @@ enrol people.

-
SOAP based webservice from Dell to check server support status
-
1st June 2012
-

A few years ago I wrote -how -to extract support status for your Dell and HP servers. Recently -I have learned from colleges here at the -University of Oslo that Dell have -made this even easier, by providing a SOAP based web service. Given -the service tag, one can now query the Dell servers and get machine -readable information about the support status. This perl code -demonstrate how to do it:

- -

-use strict;
-use warnings;
-use SOAP::Lite;
-use Data::Dumper;
-my $GUID = '11111111-1111-1111-1111-111111111111';
-my $App = 'test';
-my $servicetag = $ARGV[0] or die "Please supply a servicetag. $!\n";
-my ($deal, $latest, @dates);
-my $s = SOAP::Lite
-    -> uri('http://support.dell.com/WebServices/')
-    -> on_action( sub { join '', @_ } )
-    -> proxy('http://xserv.dell.com/services/assetservice.asmx')
-    ;
-my $a = $s->GetAssetInformation(
-    SOAP::Data->name('guid')->value($GUID)->type(''),
-    SOAP::Data->name('applicationName')->value($App)->type(''),
-    SOAP::Data->name('serviceTags')->value($servicetag)->type(''),
-);
-print Dumper($a -> result) ;
-

- -

The output can look like this:

- -

-$VAR1 = {
-          'Asset' => {
-                     'Entitlements' => {
-                                       'EntitlementData' => [
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2009-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            },
-                                                            {
-                                                              'EntitlementType' => 'Expired',
-                                                              'EndDate' => '2007-07-29T00:00:00',
-                                                              'Provider' => '',
-                                                              'StartDate' => '2006-07-29T00:00:00',
-                                                              'DaysLeft' => '0'
-                                                            }
-                                                          ]
-                                     },
-                     'AssetHeaderData' => {
-                                          'SystemModel' => 'GX620',
-                                          'ServiceTag' => '8DSGD2J',
-                                          'SystemShipDate' => '2006-07-29T19:00:00-05:00',
-                                          'Buid' => '2323',
-                                          'Region' => 'Europe',
-                                          'SystemID' => 'PLX_GX620',
-                                          'SystemType' => 'OptiPlex'
-                                        }
-                   }
-        };
-

- -

I have not been able to find any documentation from Dell about this -service outside the -inline -documentation, and according to -one -comment it can have stability issues, but it is a lot better than -scraping HTML pages. :)

- -

Wonder if HP and other server vendors have a similar service. If -you know of one, drop me an email. :)

+
Why do schools waste money on IT?
+
8th July 2012
+

In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one +of the major blockers for the project success is the purchasing skills +in schools and municipalities. We provide what the happy users of +Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the +alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I +was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom +Steinberg in his blog post +"Can +you recognize the million pound chair?". Read it and weep for the +spending of your tax money.

+ +

Of course there are other factors involved as well, like our +projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation +causing worry with the people on the outside, so we as a project need +to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when +public decision makers are unable to understand computer system +purchases.

- Tags: english, nuug. + Tags: debian edu, english.
@@ -651,44 +417,182 @@ you know of one, drop me an email. :)

-
Veileder fra DIFI om publisering av offentlige data
-
1st June 2012
-

På onsdag rakk jeg såvidt innom -Oslo Open Data Forums -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"Åpne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også -tilgjengelig -som PDF fra DIFI).

- -

Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -tilgjengelig via -github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).

- -

Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av -w3cs -stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -rapportert -en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.

- -

Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.

+
Free Timetabling Software - nice free software
+
7th July 2012
+

Included in Debian Edu / +Skolelinux is a large collection of end user and school specific +software. It is one of the packages not installed by default but +provided in the Debian archive for schools to install if they want to, +is a system to automatically plan the school time table using +information about available teachers, classes and rooms, combined with +the list of required courses and how many hours each topic should +receive. The software is + +named FET, and it provide a +graphical user interface to input the required information, save the +result in a fairly simple XML format, and generate time tables for +both teachers and students. It is available both for +Linux, MacOSX and +Windows.

+ +

This is the +feature list, liftet from the project web site:

+ +

    + +
  • FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. + You can freely use, copy, modify and redistribute it
    • + +
  • Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca + (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa + (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu + (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk + (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR + (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), + sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz + (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) +
    • + +
  • Fully automatic generation algorithm, allowing also + semi-automatic or manual allocation
    • + +
  • Platform independent implementation, allowing running on + GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports
    • + +
  • Flexible modular XML format for the input file, allowing editing + with an XML editor or by hand (besides FET interface)
    • + +
  • Import/export from CSV format
    • + +
  • The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV + formats
    • + +
  • Flexible students structure, organized into sets: years, groups + and subgroups. FET allows overlapping years and groups and + non-overlapping subgroups. You can even define individual students + (as separate sets)
    • + +
  • Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% + (but some special constraints are allowed to have only 100% weight + percentage)
    • + +
  • Limits for the algorithm (all these limits can be increased on + demand, as a custom version, because this would require a bit more + memory): +
      +
    • Maximum total number of hours (periods) per day: 60
      • +
    • Maximum number of working days per week: 35
      • +
    • Maximum total number of teachers: 6000
      • +
    • Maximum total number of sets of students: 30000
      • +
    • Maximum total number of subjects: 6000
      • +
    • Virtually unlimited number of activity tags
      • +
    • Maximum number of activities: 30000
      • +
    • Maximum number of rooms: 6000
      • +
    • Maximum number of buildings: 6000
      • +
    • Possibility of adding multiple teachers and + students sets for each activity. (it is possible + also to have no teachers or no students sets for an + activity)
      • +
    • Virtually unlimited number of time constraints
      • +
    • Virtually unlimited number of space constraints
      • +
    • + +
  • A large and flexible palette of time constraints: +
      +
    • Break periods
      • +
    • For teacher(s): +
        +
      • Not available periods
        • +
      • Max/min days per week
        • +
      • Max gaps per day/week
        • +
      • Max hours daily/continuously
        • +
      • Min hours daily
        • +
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • + +
      • Respect working in an hourly interval a max number of + days per week
        • +
      • +
    • For students (sets): +
        +
      • Not available periods
        • +
      • Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)
        • +
      • Max gaps per day/week
        • +
      • Max hours daily/continuously
        • +
      • Min hours daily
        • +
      • Max hours daily/continuously with an activity tag
        • + +
      • Respect working in an hourly interval a max number of + days per week
        • +
      • +
    • For an activity or a set of activities/subactivities: +
        +
      • A single preferred starting time
        • +
      • A set of preferred starting times
        • +
      • A set of preferred time slots
        • +
      • Min/max days between them
        • +
      • End(s) students day
        • +
      • Same starting time/day/hour
        • +
      • Occupy max time slots from selection (a complex and + flexible constraint, useful in many situations)
        • +
      • Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)
        • +
      • Not overlapping
        • +
      • Max simultaneous in selected time slots
        • +
      • Min gaps between a set of (sub)activities
        • +
      • +
    • + +
  • A large and flexible palette of space constraints: +
      +
    • Room not available periods
      • +
    • For teacher(s): +
        +
      • Home room(s)
        • +
      • Max building changes per day/week
        • +
      • Min gaps between building changes
        • +
      +
      • + +
    • For students (sets): +
        +
      • Home room(s)
        • +
      • Max building changes per day/week
        • +
      • Min gaps between building changes
        • +
      +
      • +
    • Preferred room(s): +
        +
      • For a subject
        • +
      • For an activity tag
        • +
      • For a subject and an activity tag
        • +
      • Individually for a (sub)activity
        • +
      +
      • + +
    • For a set of activities: +
        +
      • Occupy a maximum number of different rooms
        • +
      +
      • +
    +
    • +

+ +

I have not used it myself, as I am not involved in time table +planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you +need to set up your schools time table, and is tired of doing it +manually, check it out. + +A quick summary on how to use it can be found in +a +blog post from MarvelSoft. If you find FET useful, please provide +a recipe for the Debian Edu project in the +Debian Edu HowTo +section.

- Tags: norsk, opphavsrett, web. + Tags: debian edu, english.
@@ -696,45 +600,155 @@ med får en kopi.

-
First monitor calibration using ColorHug
-
31st May 2012
-

A few days ago my color calibration gadget -ColorHug arrived in the -mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are -running Debian Squeeze, where -the -calibration software is missing (it is present in Wheezy and Sid), -I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked -just fine. So far I have only done the quick calibration. It was -slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for -another day.

- -

After calibration, I get a -ICC color -profile file that can be passed to programs understanding such -tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched -for command line tools to use to load the color profile into X. -xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single -monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen -attached, it was unable to load the color profile for the correct -monitor. After searching a bit, I -discovered -that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, -and a simple

- -

-dispwin -d 1 profile.icc
-

- -

later I had the color profile loaded for the correct monitor. The -result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the -wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good -enough for now.

+
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
+
5th July 2012
+

I føljetongen om H.264 +forlot +jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om +hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos +MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, +og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

+ +

+

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 +
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> +
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the +office, so it will be my pleasure to assist you.

+ +

Per your request, attached please find an electronic copy of the +AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of +the License is provided as a convenience and for informational +purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies +provided by MPEG LA may be used.

+ +

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website +according to each program. The lists are in alphabetical order, so it +is very easy to search.

+ +

I hope that this was helpful. If we can be of additional +assistance, please let me know.

+ +

Kind regards,

+ +

Sidney A. Wolf +
Manager, Global Licensing +
MPEG LA

+

+ +

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få +et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et +som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning +fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg +opp med et spørsmål om dette var greit.

+ +

+

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> +
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Thank you for your reply.

+ +

[Sidney Wolf] +
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC +
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of +
> the License is provided as a convenience and for informational +
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies +
> provided by MPEG LA may be used.

+ +

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the +Internet address of the licensing document was to ensure I could +publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here +in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do +the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it +is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for +others to read?

+ +

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website +
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so +
> it is very easy to search.

+ +

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the +list of Licensees. I do not know the name of all companies and +organisations in Norway, and thus do not know how to locate the +Norwegian ones on that list.

+ +

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, +
> please let me know.

+ +

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

+ +

-- +
Happy hacking +
Petter Reinholdtsen

+

+ +

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de +mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til +i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. + +

+

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 +
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> +
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> +
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> +
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

+ +

Dear Mr. Reinholdtsen,

+ +

Thank you for your reply.

+ +

We appreciate the additional explanation you have provided and for +asking our permission to publish the electronic copy of the License in +advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the +electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, +please feel free to send interested parties to the AVC portion of our +website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for +their further reference.

+ +

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good +standing on our website according to each program. Due to the large +volume of Licensees, it would be administratively impractical to +provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am +afraid we are not in a position to assist you with your request.

+ +

Kind regards,

+ +

Sidney A. Wolf +
Manager, Global Licensing +
MPEG LA

+

+ +

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter +setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has +been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC +Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, +og lokalisere en kopi fra 2007 av +lisensavtalen +mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan +avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe +har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

+ +

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra +MPEG-LA.

+ +

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få +klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig +interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen +"MPEG-LA +answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

- Tags: english. + Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web.
@@ -742,163 +756,249 @@ enough for now.

-
Hvor samles det inn bensinpriser for Norge?
-
31st May 2012
-

Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i -Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig -kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser -for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre -konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de -siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i -dag.

- -
- -
Dinside.no nettside
- -
Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å -samle -inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema -der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst -eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over -bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og -mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over -innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 -timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i -området 10-35, og jeg har startet på -en -database over de publiserte prisene hos Scraperwiki.
- -
Bitfactorys mobilapp
- -
I fjor lanserte -selskapet Bitfactory -sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for -Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne -billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den -innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser -kan hentes ut ved hjelp av et -web-API -som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten -inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall -innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200.
- - - -
NAF Bergens nettside og iphone-app
- -
I år lanserte NAF Bergen en -landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å -samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har -publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt -over innsamlede priser. De har interessant statistikk over -prisutviklingen som går tilbake til 2009. - -
bensinpris.net
- -
Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen -registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden -viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste -over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for -tiden.
- -
- -

I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være -nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler -inn driftstoffpriser hver måned og -legger dem ut i -PDF-format.

- -

Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og -mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide -med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye -bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis -målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste -var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene -der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker -årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt -ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre -aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som -presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av -bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.

- - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - - +
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
+
5th July 2012
+

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +lage +en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt +samlet +inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs Offentlig Elektronisk +Postjournal. +Leveringsfrekvensen +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

+ +
TjenesteOffentlig stasjons-listePublisert stasjons-geopunktPublisert API for inn-leggingPublisert API for ut-hentingPublisert alle priserPublisert databaseLands-dekkende
Dinside(ja)neineineija(ja)ja
Bitfactorys mobilappneija(ja)(ja)neineija
drivstoffpriser.nojajaneineineineija
bensinpris.netjaneineineineineinei
+ + + + + + + + + + +
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
-

Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, -georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av -informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet -informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og -dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs -løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for -innlegging og uthenting av informasjon.

- -

Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og -drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data -uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å -legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

+

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

+ +

Norges geologiske undersøkelse

+ +

+

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

+ +

Hei

+ +

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.

+

+ +

Medietilsynet

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

+ +
+

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

+ +

Hei!

+ +

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.

+

+ +

Kunnskapsdepartementet

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

+ +

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.

+ +

[... kopi av opprinnelig epost ...]

+ +
+

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

+ +

Hei!

+ +

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.

+ +

+ + +

Norsk Akkreditering

+

+

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

+ +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?

+ +
+ +

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

+ +

Hei,

+ +

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

+

+ +

Toll- og avgiftsdirektoratet

+

+

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

+ + +

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?

+ +
+ +

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

+ +

Til: Petter Reinholdtsen

+ +

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

+ +

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

+ +

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

+ +

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

+

+ +

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
+
4th July 2012
+
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med +spørmål om hvorfor Frikanalen +er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: + +

+

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> +
To: Petter Reinholdtsen +
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

+ +

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

+ +

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.

+ +

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

+ +

Mvh

+ +

Arve Lindboe

+ +

rådgiver, +
Medietilsynet

+

+ +

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.

- Tags: drivstoffpriser, norsk. + Tags: frikanalen, norsk, nuug, video.
@@ -926,7 +1026,9 @@ legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.

  • May (12)
    • -
  • June (8)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (14)
    • @@ -1045,21 +1147,23 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (55)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (110)
    • -
  • digistan (8)
    • +
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (135)
    • +
  • english (142)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • frikanalen (6)
    • + +
  • intervju (30)
  • kart (16)
    • @@ -1069,19 +1173,19 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (16)
    • +
  • multimedia (22)
    • -
  • norsk (170)
    • +
  • norsk (189)
    • -
  • nuug (130)
    • +
  • nuug (140)
    • -
  • offentlig innsyn (1)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (25)
    • +
  • opphavsrett (33)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (48)
  • raid (1)
    • @@ -1095,13 +1199,15 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (29)
    • +
  • skepsis (1)
    • + +
  • standard (35)
  • stavekontroll (1)
    • @@ -1111,11 +1217,11 @@ legge inn og hente ut informasjon. SÃ¥ fÃ¥r vi se hva de sier.

  • valg (6)
    • -
  • video (25)
    • +
  • video (32)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (20)
    • +
  • web (25)