X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f775e574108eefcc96c981651ea47f23a912c0cf..8af4a4a5ce109dcbdeefcb3273fdc136310a2809:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index b993a8ece6..67053703c6 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,486 @@ +
+
Teach kids to protect their privacy - the EDRi way
+
4th July 2019
+

Childs need to learn how to guard their privacy too. To help them, +European Digital Rights (EDRi) created +a colorful booklet providing information on several privacy related topics, +and tips on how to protect ones privacy in the digital age.

+ +

The 24 page booklet titled Digital Defenders is +available +in several languages. Thanks to the valuable contributions from +members of the Electronic Foundation Norway +(EFN) and others, it is also available in Norwegian Bokmål. +If you would like to have it available in your language too, +contribute +via Weblate and get in touch.

+ +

But a funny, well written and good looking PDF do not have much +impact, unless it is read by the right audience. To increase the +chance of kids reading it, I am currently assisting EFN in getting +copies printed on paper to distribute on the street and in class +rooms. Print the booklet was made possible thanks to a small et of +great sponsors. Thank you very much to each and every one of them! I +hope to have the printed booklet ready to hand out on Tuesday, when +the Norwegian Unix Users Group is +organizing its yearly +barbecue for geeks and free software zealots in the Oslo area. If +you are nearby, feel free to come by and check out the party and the +booklet.

+ +

If the booklet prove to be a success, it would be great to get +more sponsoring and distribute it to every kid in the country. :)

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: english, nuug, personvern. + + +
+
+
+ +
+
Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering
+
21st June 2019
+

av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen +NUUG)

+ +

Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk +Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr +et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å +arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et +nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette +brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 +Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på +automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for +å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på +tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere +aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike +behov.

+ +

Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med +overgangen fra +papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre +områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og +skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig +er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle +begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og +tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes +inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom +datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» +der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer +til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også +begynner å ta inn over seg.

+ +

Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte +tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra +bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å +bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt +er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for +økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er +et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at +ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet +fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og +kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik +sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig +viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et +standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering +reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert +med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og +tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen +du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt +inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og +det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det +veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør +må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer +kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier +seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere +ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få +alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å +forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi +det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» +monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag +kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet +opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del +ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt +på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det +samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige +tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og +kostbart.

+ +

For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke +sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for +det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en +bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at +du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk +veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og +det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler +av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem +var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en +OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert +arkivkjerne:

+ +

+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel') +

+ +

Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der +tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle +leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby +dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det +være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i +arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i +tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig +postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er +menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også +viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i +tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i +sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi +forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres +med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, +sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag +til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent +forvaltning.

+ +

Standardisering er viktig fordi det kan sikre samvirke. +Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle +forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En +god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at +det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen +og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik +IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være +ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og +kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det +er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en +implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad +kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende +datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en +situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av +tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det +som er beskrevet i spesifikasjonen.

+ +

Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar +standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita +er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan +fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og +forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet +erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når +prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar +spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program +som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og +prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og +forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! +Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en +uavhengig sjekk.

+ +

Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der +tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. +Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve +produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med +ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men +du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare +kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig +fellesfunksjonalitet.

+ +

Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og +kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. +Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk +og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet +velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av +tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne +programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke +noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og +utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som +virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. +Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer +om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende +datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på +import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende +måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og +pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med +sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske +hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for +bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir +ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med +kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.

+ +

Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. +Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for +Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en +bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere +data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig +via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn +i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge +eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter +epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient +kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en +arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke +https://nikita.oslomet.no og +logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». +Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes +til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan +besøke +https://nikita.oslomet.no/browse.html +og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer +her er det samme som for brukergrensesnittet.

+ +

Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et +interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. +Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er +grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene +som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», +«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre +planlagt +fjernet i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske +prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at +tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», +«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og +dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.

+ +

Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid +interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming +til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi +er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via +nettleser på +https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), +og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for +påmelding og arkiv på +https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark) +der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. +Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på +github, +https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client
+
19th June 2019
+

Some years ago, in 2016, I +wrote +for the first time about the Ring peer to peer messaging system. +It would provide messaging without any central server coordinating the +system and without requiring all users to register a phone number or +own a mobile phone. Back then, I could not get it to work, and put it +aside until it had seen more development. A few days ago I decided to +give it another try, and am happy to report that this time I am able +to not only send and receive messages, but also place audio and video +calls. But only if UDP is not blocked into your network.

+ +

The Ring system changed name earlier this year to +Jami. I +tried doing web search for 'ring' when I discovered it for the first +time, and can only applaud this change as it is impossible to find +something called Ring among the noise of other uses of that word. Now +you can search for 'jami' and this client and +the Jami system is the first hit at +least on duckduckgo.

+ +

Jami will by default encrypt messages as well as audio and video +calls, and try to send them directly between the communicating parties +if possible. If this proves impossible (for example if both ends are +behind NAT), it will use a central SIP TURN server maintained by the +Jami project. Jami can also be a normal SIP client. If the SIP +server is unencrypted, the audio and video calls will also be +unencrypted. This is as far as I know the only case where Jami will +do anything without encryption.

+ +

Jami is available for several platforms: Linux, Windows, MacOSX, +Android, iOS, and Android TV. It is included in Debian already. Jami +also work for those using F-Droid without any Google connections, +while Signal do not. +The +protocol is described in the Ring project wiki. The system uses a +distributed hash table (DHT) system (similar to BitTorrent) running +over UDP. On one of the networks I use, I discovered Jami failed to +work. I tracked this down to the fact that incoming UDP packages +going to ports 1-49999 were blocked, and the DHT would pick a random +port and end up in the low range most of the time. After talking to +the developers, I solved this by enabling the dhtproxy in the +settings, thus using TCP to talk to a central DHT proxy instead of + +peering directly with others. I've been told the developers are +working on allowing DHT to use TCP to avoid this problem. I also ran +into a problem when trying to talk to the version of Ring included in +Debian Stable (Stretch). Apparently the protocol changed between +beta2 and the current version, making these clients incompatible. +Hopefully the protocol will not be made incompatible in the +future.

+ +

It is worth noting that while looking at Jami and its features, I +came across another communication platform I have not tested yet. The +Tox protocol +and family of Tox clients. It might +become the topic of a future blog post.

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: debian, english, sikkerhet, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
More sales number for my Free Culture paper editions (2019-edition)
+
11th June 2019
+

The first book I published, +Free Culture by Lawrence +Lessig, is still selling a few copies. Not a lot, but enough to +have contributed slightly over $500 to the Creative Commons Corporation +so far. All the profit is sent there. Most books are still sold via +Amazon (83 copies), with Ingram second (49) and Lulu (12) and Machette (7) as +minor channels. Bying directly from Lulu bring the largest cut to +Creative Commons. The English Edition sold 80 copies so far, the +French 59 copies, and Norwegian only 8 copies. Nothing impressive, +but nice to see the work we put down is still being appreciated. The +ebook edition is available for free from +Github.

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
Title / languageQuantity
2016 jan-jun2016 jul-dec2017 jan-jun2017 jul-dec2018 jan-jun2018 jul-dec2019 jan-may
Culture Libre / French361911767
Fri kultur / Norwegian7100000
Free Culture / English1427169373
Total24343520101310
+ +

It is fun to see the French edition being more popular than the +English one.

+ +

If you would like to translate and publish the book in your native +language, I would be happy to help make it happen. Please get in +touch.

+
+
+ + + Tags: docbook, english, freeculture. + + +
+
+
+ +
+
Official MIME type "text/vnd.sosi" for SOSI map data
+
4th June 2019
+

Just 15 days ago, +I +mentioned my submission to IANA to register an official MIME type +for the SOSI vector map format. This morning, just an hour ago, I was +notified that +the +MIME type "text/vnd.sosi" is registered for this format. In +addition to this registration, my +file(1) +patch for a pattern matching rule for SOSI files has been accepted +into the official source of that program (pending a new release), and +I've been told by the team behind +PRONOM that +the SOSI format will be included in the next release of PRONOM, which +they plan to release this summer around July.

+ +

I am very happy to see all of this fall into place, for use by +the +Noark 5 Tjenestegrensesnitt implementations.

+ +

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my +activities, please send Bitcoin donations to my address +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
+
+ + + Tags: english, kart, noark5, standard. + + +
+
+
+
The space rover coquine, or how I ended up on the dark side of the moon
2nd June 2019
@@ -443,398 +923,6 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address
-
-
Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt
-
11th March 2019
-

Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan -finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der -virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å -finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar -vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder, -tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig -informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.

- -

Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den -samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens -kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost, -SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere -vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er -samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at -arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for -informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del -av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre -systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en -nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker -og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et -maskinlesbart grensesnitt.

- -

For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et -standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De -gikk igang med å lage noe de kalte -Noark -5 Tjenestegrensesnitt. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare -grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer. -Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til -leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være -klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at -spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den, -og uavhengig av hvem som tar den i bruk.

- -

For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som -trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se -Digistan-definisjon), -så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel, -der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner, -etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen. -En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et -gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.

- -

For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen -og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne -inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver -se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men -det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan -komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle -registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse -henvendelsene.

- -

I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot -med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt -inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn -endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen -for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i -Nikita-prosjektet, -som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt. -Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at -en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for -å sikre samhandling.

- -

Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et -format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette -gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når, -samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn -endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette -tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke -trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av -spesifikasjonen.

- -

Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som -HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med -ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag -verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til -transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er -Markdown, men det vurderes -å -endre -til formatet RST i fremtiden for bedre styring av utseende på -PDF-utgaven.

- -

Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt, -avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab -som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk -Github i andre sammenhenger.

- -

Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere -direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal -endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille -bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der -en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen -så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved -å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen -trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit -changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det -større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte -til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller -om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en -endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette -er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn -endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den -en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er -en endringsforespørsel, så legges den inn i -listen -over forslag til endringer som venter på korrekturlesing og -godkjenning.

- -

Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer) -gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre -endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er -godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal -"klones" er -https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

- -

For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på -eksisterende utfordringer benyttes nettsiden -https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues. -I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et -forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er -tilgjengelig som utfordring -#14.

- -

For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en -Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når -dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på -kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og -spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av -PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og -MacOSX.

- -

Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av -spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin -tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og -godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle -som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt -bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg -stiller. Blir du med?

- -

Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle -interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med -vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi -laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og -diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen -innom -#nikita -(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.

- -

Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar -den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret -tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av -spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg -opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se -om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette -verktøyet er tilgjengelig fra -https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester, -og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke -introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike -systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at -tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som -lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet, -slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket -spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre -spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.

- -

Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt -utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og -sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den -enda bedre?

-
-
- - - Tags: digistan, noark5, norsk, standard. - - -
-
-
- -
-
DÃ¥rlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo?
-
13th February 2019
-

For -syv år siden oppdaget jeg at billettautomater for -kollektivtrafikken i Oslo kjørte -Windows 2000 -Professional. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra -Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av -operativsystemet var i bruk -for -to og et halvt år siden, og jammen er det ikke også i bruk den dag -i dag:

- -

[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]

- -

Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med -bruksvilkårene til -Creative -Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

- -

Kanskje det hadde vært -bedre -med gratis kollektivtrafikk, slik at vi slapp å stole på -datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde -personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste -måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters -systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter -har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og -RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig -kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed -bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller -historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved -å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.

- -

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til -det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner -til min adresse -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. -Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

-
-
- - - Tags: betalkontant, norsk, ruter. - - -
-
-
- -
-
Stortinget vedtar maskinlesbart register over 20% av selskapseierne i Norge
-
7th February 2019
-

Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har -vedtatt -at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over -reelle rettighetshavere i Norge. Her kan en kanskje få et -register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge -maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som -OpenCorporates. Det liker -jeg.

- -

Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor -oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens -eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har -mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel. -En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det -vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt -ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn -halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i -eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte -representanter?

- -

Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP -tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent -register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig -oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart -format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i -OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register. -Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da -finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og -ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker -opp.

- -

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til -det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner -til min adresse -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. -Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

-
-
- - - Tags: norsk, offentlig innsyn. - - -
-
-
- -
-
Websocket from Kraken in Valutakrambod
-
1st February 2019
-

Yesterday, the Kraken virtual currency exchange announced -their -Websocket service, providing a stream of exchange updates to its -clients. Getting updated rates quickly is a good idea, so I used -their API -documentation and added Websocket support to the Kraken service in -Valutakrambod today. The python library can now get updates -from Kraken several times per second, instead of every time the -information is polled from the REST API.

- -

If this sound interesting to you, the code for valutakrambod is -available from -github. -Here is example output from the example client displaying rates in a -curses view:

- -

-           Name Pair   Bid         Ask         Spr    Ftcd    Age
- BitcoinsNorway BTCEUR   2959.2800   3021.0500   2.0%   36    nan    nan
-       Bitfinex BTCEUR   3087.9000   3088.0000   0.0%   36     37    nan
-        Bitmynt BTCEUR   3001.8700   3135.4600   4.3%   36     52    nan
-         Bitpay BTCEUR   3003.8659         nan   nan%   35    nan    nan
-       Bitstamp BTCEUR   3008.0000   3010.2300   0.1%    0      1      1
-           Bl3p BTCEUR   3000.6700   3010.9300   0.3%    1    nan    nan
-       Coinbase BTCEUR   2992.1800   3023.2500   1.0%   34    nan    nan
-         Kraken+BTCEUR   3005.7000   3006.6000   0.0%    0      1      0
-        Paymium BTCEUR   2940.0100   2993.4400   1.8%    0   2688    nan
- BitcoinsNorway BTCNOK  29000.0000  29360.7400   1.2%   36    nan    nan
-        Bitmynt BTCNOK  29115.6400  29720.7500   2.0%   36     52    nan
-         Bitpay BTCNOK  29029.2512         nan   nan%   36    nan    nan
-       Coinbase BTCNOK  28927.6000  29218.5900   1.0%   35    nan    nan
-        MiraiEx BTCNOK  29097.7000  29741.4200   2.2%   36    nan    nan
- BitcoinsNorway BTCUSD   3385.4200   3456.0900   2.0%   36    nan    nan
-       Bitfinex BTCUSD   3538.5000   3538.6000   0.0%   36     45    nan
-         Bitpay BTCUSD   3443.4600         nan   nan%   34    nan    nan
-       Bitstamp BTCUSD   3443.0100   3445.0500   0.1%    0      2      1
-       Coinbase BTCUSD   3428.1600   3462.6300   1.0%   33    nan    nan
-         Gemini BTCUSD   3445.8800   3445.8900   0.0%   36    326    nan
-         Hitbtc BTCUSD   3473.4700   3473.0700  -0.0%    0      0      0
-         Kraken+BTCUSD   3444.4000   3445.6000   0.0%    0      1      0
-  Exchangerates EURNOK      9.6685      9.6685   0.0%   36  22226    nan
-     Norgesbank EURNOK      9.6685      9.6685   0.0%   36  22226    nan
-       Bitstamp EURUSD      1.1440      1.1462   0.2%    0      1      2
-  Exchangerates EURUSD      1.1471      1.1471   0.0%   36  22226    nan
- BitcoinsNorway LTCEUR      1.0009     22.6538  95.6%   35    nan    nan
- BitcoinsNorway LTCNOK    259.0900    264.9300   2.2%   35    nan    nan
- BitcoinsNorway LTCUSD      0.0000     29.0000 100.0%   35    nan    nan
-     Norgesbank USDNOK      8.4286      8.4286   0.0%   36  22226    nan
-

- -

Yes, I notice the strange negative spread on Hitbtc. I've seen the -same on Kraken. Another strange observation is that Kraken some times -announce trade orders a fraction of a second in the future. I really -wonder what is going on there.

- -

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

-
-
- - - Tags: bitcoin, english. - - -
-
-
- -
-
Strategispillet Unknown Horizons nå tilgjengelig på bokmål
-
23rd January 2019
-

I høst ble jeg inspirert til å bidra til oversettelsen av -strategispillet Unknown -Horizons, og oversatte de nesten 200 strengene i prosjektet til -bokmål. Deretter har jeg gått å ventet på at det kom en ny utgave som -inneholdt disse oversettelsene. Nå er endelig ventetiden over. Den -nye versjonen kom på nyåret, og ble -lastet opp i -Debian for noen få dager siden. I går kveld fikk jeg testet det ut, og -må innrømme at oversettelsene fungerer fint. Fant noen få tekster som -måtte justeres, men ikke noe alvorlig. Har oppdatert -oversettelsen på -Weblate, slik at neste utgave vil være enda bedre. :)

- -

Spillet er et ressursstyringsspill ala Civilization, og er morsomt -Ã¥ spille for oss som liker slikt. :)

- -

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til -det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner -til min adresse -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. -Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

-
-
- - - Tags: debian, norsk. - - -
-
-
-

RSS feed