X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/f6899d9d920c6cf56a4780095fb1614088acf037..33e44ffb5509d9a6da554341cc87897c8e936a70:/blog/index.html?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index e5d1491276..1720ceb403 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,155 +20,24 @@
-
Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
-
5th July 2012
-

I føljetongen om H.264 -forlot -jeg leserne i undring om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om -hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos -MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, -og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:

- -

-

Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the -office, so it will be my pleasure to assist you.

- -

Per your request, attached please find an electronic copy of the -AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -the License is provided as a convenience and for informational -purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -provided by MPEG LA may be used.

- -

To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -according to each program. The lists are in alphabetical order, so it -is very easy to search.

- -

I hope that this was helpful. If we can be of additional -assistance, please let me know.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få -et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et -som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning -fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg -opp med et spørsmål om dette var greit.

- -

-

Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
To: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Thank you for your reply.

- -

[Sidney Wolf] -
> Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC -
> Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of -
> the License is provided as a convenience and for informational -
> purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies -
> provided by MPEG LA may be used.

- -

This is useful for me to learn, but the reason I asked for the -Internet address of the licensing document was to ensure I could -publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here -in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do -the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it -is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for -others to read?

- -

> To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website -
> according to each program. The lists are in alphabetical order, so -
> it is very easy to search.

- -

I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the -list of Licensees. I do not know the name of all companies and -organisations in Norway, and thus do not know how to locate the -Norwegian ones on that list.

- -

> I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, -
> please let me know.

- -

Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.

- -

-- -
Happy hacking -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de -mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til -i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. - -

-

Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 -
From: Sidney Wolf <SWolf (at) mpegla.com> -
To: 'Petter Reinholdtsen' <pere (at) hungry.com> -
Cc: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

- -

Dear Mr. Reinholdtsen,

- -

Thank you for your reply.

- -

We appreciate the additional explanation you have provided and for -asking our permission to publish the electronic copy of the License in -advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the -electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, -please feel free to send interested parties to the AVC portion of our -website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for -their further reference.

- -

As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good -standing on our website according to each program. Due to the large -volume of Licensees, it would be administratively impractical to -provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am -afraid we are not in a position to assist you with your request.

- -

Kind regards,

- -

Sidney A. Wolf -
Manager, Global Licensing -
MPEG LA

-

- -

Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter -setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has -been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC -Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, -og lokalisere en kopi fra 2007 av -lisensavtalen -mellom MPEG-LA og DivX, Inc., slik at mine lesere kan se hvordan -avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe -har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.

- -

Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra -MPEG-LA.

- -

Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få -klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig -interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen -"MPEG-LA -answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

+
Isenkram 0.2 finally in the Debian archive
+
3rd April 2013
+

Today the Isenkram +package finally made it into the archive, after lingering in NEW +for many months. I uploaded it to the Debian experimental suite +2013-01-27, and today it was accepted into the archive.

+ +

Isenkram is a system for suggesting to users what packages to +install to work with a pluggable hardware device. The suggestion pop +up when the device is plugged in. For example if a Lego Mindstorm NXT +is inserted, it will suggest to install the program needed to program +the NXT controller. Give it a go, and report bugs and suggestions to +BTS. :)

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: debian, english, isenkram.
@@ -176,195 +45,106 @@ answers some questions about AVC/H.264 licensing. Anbefales!

-
Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?
-
5th July 2012
-

I forbindelse med NUUG-prosjektet for å -lage -en samlet postjournal, har jeg som tidligere nevnt -samlet -inn leveringstidspunkt for de ulike leverandørene av postjournaler -til DIFIs Offentlig Elektronisk -Postjournal. -Leveringsfrekvensen -ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden -jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14

- - - - - - - - - - - - - -
agency dayfreq count(*) lastdelivery
Norges geologiske undersøkelse 27.0866579862 4 2012-07-02T00:00:00
Kompetansesenter for distriktsutvikling 18.4488773149 3 2012-06-20T00:00:00
Toll- og avgiftsdirektoratet 18.4488773149 3 2012-07-04T00:00:00
Departementenes servicesenter 18.0866579862 4 2012-06-29T00:00:00
Medietilsynet 14.5866579862 4 2012-07-04T00:00:00
Politidirektoratet 14.3366579862 4 2012-06-20T00:00:00
Fredskorpset 12.4693263889 5 2012-06-22T00:00:00
Kunnskapsdepartementet 11.2693263889 5 2012-07-05T00:00:00
Statens legemiddelverk 10.4780902778 7 2012-06-29T00:00:00
Norsk Akkreditering 10.4488773149 3 2012-07-02T00:00:00
- -

Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til -den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, -og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som -et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige -postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.

- -

Norges geologiske undersøkelse

- -

-

Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte -postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig -Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200

- -

Hei

- -

NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med -oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken -og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer -vi til OEP 1 gang i uken.

-

- -

Medietilsynet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet -leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere -til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

- -
-

Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000

- -

Hei!

- -

Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi -tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i -løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens -leveringsfrekvens.

-

- -

Kunnskapsdepartementet

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig -Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert -postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor -ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk -Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200

+
EFN nyutgir novellen Kodémus av Tor Åge Bringsværd
+
27th March 2013
+

For noen dager siden nevnte jeg at vi jobbet med å typesette en +novelle med DocBook. I dag ble +utgivelsen annonsert med følgende pressemelding fra Elektronisk +Forpost Norge), som jeg gjengir i sin helhet:

-

Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre -institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en -dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen -gikk tapt.

- -

[... kopi av opprinnelig epost ...]

- -
-

Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? -
Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000

- -

Hei!

- -

Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers -forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere -OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den -etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på -journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor -offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker -tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere -offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi -gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på -plass de manglende journalene.

- -

- - -

Norsk Akkreditering

-

-

Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk -Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere -fornøyd med dagens leveringfrekvens?

- -
- -

Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? -
Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200

- -

Hei,

- -

Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i -uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.

-

- -

Toll- og avgiftsdirektoratet

-

Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 -
Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- -

Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til -Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang -Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at -siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og -avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens -leveringfrekvens?

+

EFN nyutgir Kodémus:

+ +

Tor Åge Bringsværd-novelle om IT og overvåkning fra +informasjonsteknologiens spedbarndom får nytt liv

+ +

Elektronisk Forpost Norge (EFN) er veldig glad for anledningen til +å nyutgi Tor Åge Bringsværds novelle Kodémus i digitalt format for nye +(og gamle) generasjoner. Novellen ble skrevet så tidlig som vinteren +1968, og første gang trykt i novellesamlingen Probok på Gyldendal +samme år.

+ +

Informasjonsteknologi spiller en sentral rolle i Kodémus, og det er +spennende å sammenligne beskrivelsen av IT fra 1968 med dagens IT i +2013. Forskjellene er mange -- men det er jammen likhetene også. Ikke +minst det at idag går jo nesten alle rundt med lillebrødre på seg!

+ +

"Riktignok er det ikke påbudt å ha mobil," sier Thomas Gramstad, +leder i EFN. "Men vi holder på å lage et samfunn der det blir så +upraktisk eller tungvint å ikke ha det, at man i praksis ikke slipper +unna. Og disse lillebrødrene sladrer hele tiden til staten (og til +mange andre) om hvor vi er, hva vi gjør, hva vi bryr oss om, hva vi +liker..."

+ +

Det at Kodémus åpenbart er skrevet i en annen tid med en annen type +IT og likevel virker så relevant idag, er i seg selv et hardtslående +tankekors.

+ +

Tross sitt IT-tema fantes ikke Kodémus i elektronisk form, og +frivillige i EFN har skannet inn, OCR-tolket og korrekturlest +novellen, og deretter kodet den i en rekke digitale formater.

+ +

Forfatteren har gitt tillatelse til publisering av Kodémus under ny +lisens, og novellen utgis av EFN med en Creative Commons (CC) +fribrukslisens (nærmere bestemt lisensen CC-BY-NC-ND). For leserne +eller brukerne innebærer dette at de får en klar og standardisert +beskjed om hvilke rettigheter de har til å dele novellen videre med +andre. For forfatteren innebærer dette økt synlighet og +tilgjengelighet for verket, slik at det ikke blir glemt, da +søkemotorer og nettlesere inneholder egne søkevalg for CC-lisenser, og +mange brukere søker etter verk som de vet de kan dele og bruke på +lovlig vis.

+ +

EFN oppfordrer andre forfattere om å gi ut sine gamle tekster med +en fribrukslisens, slik at tekstene ikke blir glemt og for å stimulere +lovlig deling på nettet. EFN kan være behjelpelig med digitalisering +og utlegging på nett, i den grad det finnes kapasitet blant EFNs +medlemmer til dette. Vi mener at nyutgivelser av tekster under frie +lisenser kan øke interessen rundt forfatterskapet, og vil gjerne bidra +til dette.

+ +

EFN utgir og deler med dette en novelle fra den digitale +informasjonsteknologiens tidligste barndom. En novelle som fortsatt er +full av vitalitet og aktualitet, og som derfor kan bidra til, og gi +ettertanke i dagens debatter om IT, personvern, overvåkning og +individets frihet og integritet.

+ +

Du finner novellen her: +
http://efn.no/kodemus/

+ +

i flere forskjellige formater, for ulike plattformer. Per idag +finnes novellen i disse formatene: EPUB, MOBI, XML, HTML, PDF og +txt. Det kan bli flere formater senere, og evt. frivillige +bidragsytere til dette er velkommen.

+ +

Kontaktperson for denne pressemeldingen,

+ +

Thomas Gramstad +
thomas@efn.no +
4817 6875

-

Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 -
Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?

- -

Til: Petter Reinholdtsen

- -

Det vises til din e-post av 3. juli 2012.

- -

Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke -(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har -stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.

+

EFN arbeider for dine borgerrettigheter i IT-samfunnet, for +nettverks- og delingskultur, personvern og frihet fra overvåkning, +åpne standarder, brukerstyrt programvare, retten til å kopiere, og +styrking av det digitale sivilsamfunnet m.m. +
www.efn.no

-

Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene -ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi -har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal -kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil -bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.

- -

Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.

-

Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra -alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at -det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser -at det er interesse for leveringen til OEP.

+

Jeg håper flere forfattere ser verdien av å gjøre kulturen +tilgjengelig for flere, og slår følge med Hr. Bringsværd i å gi ut +sine verker med bruksvilkår med færre bruksbegrensinger enn +opphavsretten legger opp til. Selv om jeg gjerne skulle sett at han +hadde brukt en Creative Commons-lisens som tillot avledede verker og +kommersiell bruk.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: docbook, norsk, opphavsrett.
@@ -372,53 +152,44 @@ at det er interesse for leveringen til OEP.

-
Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
4th July 2012
-
I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med -spørmål om hvorfor Frikanalen -er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: - -

-

Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 -
From: Arve Lindboe <Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no> -
To: Petter Reinholdtsen -
CC: Arthur Garnes <Arthur.Garnes (at) rikstv.no>, - postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no -
Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn

- -

Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, -Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av -1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.

- -

For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse -tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for -opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av -pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs -kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig -uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor -NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i -konsesjonen.

- -

Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og -administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for -NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de -spørsmålene De reiser i tilknytning til det.

- -

Mvh

- -

Arve Lindboe

- -

rådgiver, -
Medietilsynet

-

- -

Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt -krypteringen av Frikanalen.

+
Change the font, save the world (and save some money in the process)
+
26th March 2013
+

Would you like to help the environment and save money at the same +time, without much sacrifice? A small step could be to change the +font you use when printing.

+ +

Three years ago, +Ars +Technica reported how the University of Wisconsin-Green Bay +changed their default front from +Arial to +Century +Gothic to save money. The Century Gothic font uses 30% less toner +than Arial to print the same text. In other word, you could cut your +toner costs by 30% (or actually, increase your toner supply life time +by more than 30%), by simply changing the default font used in your +prints.

+ +

But it is not quite obvious how much one will safe by switching. +The University of Wisconsin-Green Bay said it used $100,000 per year +on ink and toner cartridges, according to +a report from +TwinCities.com, and expected to save between $5,000 and $10,000 +per year by asking staff and students to use a different font. Not +all PDFs and documents are created internally, and those from external +sources will most likely still use a different font. Also, the +Century Gothic font is slightly wider than Arial, and thus might use +more sheets of paper to print the same text, so the total saving +depend on the documents printed.

+ +

But it is definitely something to consider, if you want to reduce +the amount of trash, decrease the amount of toner used in the world, +and save some money in the process.

- Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: english.
@@ -426,46 +197,129 @@ krypteringen av Frikanalen.

-
Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?
-
3rd July 2012
-

In the NUUG FiksGataMi -project (Norwegian version of -FixMyStreet from -mySociety), we have discovered -a problem with the municipalities using -Zimbra. When FiksGataMi send a -problem report to the government, the email From: address is set to -the address of the person reporting the problem, while envelope sender -is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make -sure the municipality send any replies to the person reporting the -problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. -This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using -Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to -send an automatic reply to report that the message has been received, -and this message is sent to the envelope sender and not the address in -the From: header.

- -

This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs -request-tracker instance instead of to the person reporting the -problem. We can not really change the envelope sender address, as -this would make it impossible for us to discover when there are -problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in -contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing -to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better -behaviour.

- -

The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according -to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation -messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. -But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave -differently. Anyone know? Please let us know at -fiksgatami -(at) nuug.no.

+
Typesetting a short story using docbook for PDF, HTML and EPUB
+
24th March 2013
+

A few days ago, during a discussion in +EFN about interesting books to read +about copyright and the data retention directive, a suggestion to read +the 1968 short story Kodémus by +Tore Åge Bringsværd +came up. The text was only available in old paper books, and thus not +easily available for current and future generations. Some of the +people participating in the discussion contacted the author, and +reported back 2013-03-19 that the author was OK with releasing the +short story using a Creative +Commons license. The text was quickly scanned and OCR-ed, and we +were ready to start on the editing and typesetting.

+ +

As I already had some experience formatting text in my project to +provide a Norwegian version of the Free Culture book by Lawrence +Lessig, I chipped in and set up a +DocBook processing framework to +generate PDF, HTML and EPUB version of the short story. The tools to +transform DocBook to different formats are already in my Linux +distribution of choice, Debian, so +all I had to do was to use the +dblatex, +dbtoepub +and xmlto tools to do the +conversion. After a few days, we decided to replace dblatex with +xsltproc/fop (aka +docbook-xsl), +to get the copyright information to show up in the PDF and to get a +nicer <variablelist> typesetting, but that is just a minor +technical detail.

+ +

There were a few challenges, of course. We want to typeset the +short story to look like the original, and that require fairly good +control over the layout. The original short story have three +parts/scenes separated by a single horizontally centred star (*), and +the paragraphs do not contain only flowing text, but dialogs and text +that started on a new line in the middle of the paragraph.

+ +

I initially solved the first challenge by using a paragraph with a +single star in it, ie <para>*</para>, but it made sure a +placeholder indicated where the scene shifted. This did not look too +good without the centring. The next approach was to create a new +preprocessor directive <?newscene?>, mapping to "<hr/>" +for HTML and "<fo:block text-align="center"><fo:leader +leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/></fo:block>" +for FO/PDF output (did not try to implement this in dblatex, as we had +switched at this time). The HTML XSL file looked like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
+  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
+    <hr/>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

And the FO/PDF XSL file looked like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
+  <xsl:template match="processing-instruction('newscene')">
+    <fo:block text-align="center">
+      <fo:leader leader-pattern="rule" rule-thickness="0.5pt"/>
+    </fo:block>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

Finally, I came across the <bridgehead> tag, which seem to be +a good fit for the task at hand, and I replaced <?newscene?> +with <bridgehead>*</bridgehead>. It isn't centred, but we +can fix it with some XSL rule if the current visual layout isn't +enough.

+ +

I did not find a good DocBook compliant way to solve the +linebreak/paragraph challenge, so I ended up creating a new processor +directive <?linebreak?>, mapping to <br/> in HTML, and +<fo:block/> in FO/PDF. I suspect there are better ways to do +this, and welcome ideas and patches on github. The HTML XSL file now +look like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'>
+  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">
+    <br/>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

And the FO/PDF XSL file looked like this:

+ +

+<?xml version='1.0'?> 
+<xsl:stylesheet xmlns:xsl="http://www.w3.org/1999/XSL/Transform" version='1.0'
+  xmlns:fo="http://www.w3.org/1999/XSL/Format">
+  <xsl:template match="processing-instruction('linebreak)">
+    <fo:block/>
+  </xsl:template>
+</xsl:stylesheet> 
+

+ +

One unsolved challenge is our wish to expose different ISBN numbers +per publication format, while keeping all of them in some conditional +structure in the DocBook source. No idea how to do this, so we ended +up listing all the ISBN numbers next to their format in the colophon +page.

+ +

If you want to check out the finished result, check out the +source repository at +github +(future/new/official +repository). We expect it to be ready and announced in a few +days.

- Tags: english, fiksgatami, nuug. + Tags: docbook, english, freeculture, opphavsrett.
@@ -473,37 +327,72 @@ differently. Anyone know? Please let us know at
-
Xocai - sjokolade uten helse i hver bit
-
3rd July 2012
-

Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant -historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem -helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med -trusler for å stilne sine kritikere. Her er et knippe bloggposter som -forteller historien:

- -

+

+Det kom noen innvendinger på forslaget om å fjerne ODF som +obligatorisk standard for redigerbare dokumenter. Innvendingene har +ikke blitt ilagt avgjørende vekt. +

-

Historien er så interessant at selgerne fortjener -Streisand-effekten

+

Ved å fjerne ODF som obligatorisk format ved publisering av +redigerbare dokumenter setter en Norge tiår tilbake. Det som vil skje +er at offentlige etater går tilbake til kun å publisere dokumenter på +et av de mange formatene til Microsoft Office, og alle som ikke +aksepterer bruksvilkårene til Microsoft eller ikke har råd til å bruke +penger på å få tilgang til Microsoft Office må igjen basere seg på +verktøy fra utviklerne som er avhengig av å reversutvikle disse +formatene. I og med at ISO-spesifikasjonen for OOXML ikke komplett og +korrekt spesifiserer formatene til MS Office (men er nyttige å titte i +når en reversutvikler), er en tilbake til en situasjon der en ikke har +en +fri og åpen standard å forholde seg til, men i stedet må springe +etter Microsoft. Alle andre leverandører enn Microsoft vil dermed ha +en seriøs ulempe. Det er som å fjerne krav om bruk av meter som +måleenhet, og heretter aksepterer alle måleenheter som like gyldige, +når en vet at den mest brukte enheten vil være armlengden til Steve +Ballmer slik Microsoft måler den.

+ +

Jeg er ikke sikker på om forslaget er vedtatt av regjeringen ennå. +Kristian Bergem hos DIFI nevnte på et møte forrige tirsdag at han +trodde det var vedtatt i statsråd 8. mars, men jeg har ikke klart å +finne en skriftlig kilde på regjeringen.no som bekrefter dette. +Kanskje det ennå ikke er for sent...

+ +

Jeg ba i forrige uke om innsyn i dokument 6, 7 og 8 i FAD-saken, og +har i dag fått innsyn i dokument 7 og 8. Ble nektet innsyn i +dokumentet med tittelen «Oppsummering av høring om endringer i +forskrift om IT-standarder i offentlig forvaltning» med hjemmel i +off. lovens §15.1, så det er vanskelig å vite hvordan argumentene fra +høringen ble mottatt og forstått av saksbehandleren hos DIFI. Lurer +på hvordan jeg kan klage på at jeg ikke fikk se oppsummeringen. Fikk +tre PDFer tilsendt fra FAD, +Endring av underversjon i EHF, +Bakgrunnsnotat knyttet til versjon av EHF standarden i Forskrift om IT-standarder i offentlig sektor og +Utkast til endring av standardiseringsforskriften, hvis du vil ta en titt.

- Tags: norsk, skepsis. + Tags: digistan, norsk, standard.
@@ -511,53 +400,64 @@ Streisand-effekten

-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
Skolelinux 6 got a video review from Pcwizz
+
17th March 2013
+

Via +twitter +I just discovered that Pcwizz have +done a video +review on Youtube of Skolelinux +/ Debian Edu version 6. He installed the standalone profile and +the video show a walk-through of of the menu content, demonstration of +a few programs and his view of our distribution.

+ +

There is also some really nice quotes (transcribed by me, might +have heard wrong). While looking thought the Graphics menu:

+ +
+"Basically everything you ever need in a school environment." +
+ +

And as a general evaluation of the entire distribution:

+ +
+"So, yeah, a bit bloated. It kept all the Debian stuff in there, just +to keep it nice and GNU. So, I do not want to go on about it, but +lets give it 7 out of 10. I am not going to use it. That is because +I am not deploying a school network. There may be some mythical +feature to help you deploy Skolelinux on a school network." +
+ +

To bad he did not test the server profile, and discovered the PXE +installation option. It make it possible to install only the main +server from CD, and the rest of the machines via the net, and might be +considered the mythical feature he talk about. :)

+ +

While looking through the menus, there is also this funny comment +about the part of the K menu generated from the Debian menu subsystem: + +

+"[The K menu] have a special Debian section for software that no-one +is going to look at, because it contain lots of junky stuff that you +actually don't need in the education distribution, but have just been +included because it isn't stripped out for some reason." +
+ +

I guess it is yet another argument for merging the Debian menu and +Gnome/KDE desktop menu entries into +one +consistent menu system instead of two incomplete and partly +inconsistent menu systems.

+ +

The entire video is available below for those accepting iframe +embedding:

+ +
- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: debian edu, english, video.
@@ -565,203 +465,165 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

- -

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

- -

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 - -

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

- -

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

- -

Ha en fin dag.

- -

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

- -

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

- -

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

- -

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

- -

Takk for svaret.

- -

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

- -

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

- -
    - -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • - -
- -

> Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
> per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
> dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
> som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
> -
> Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
> https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

- -

Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

+
Til frikanalens støttespillere - fra styret i Frikanalen
+
13th March 2013
+

Min venn Erik Vold har på vegne av styret i +Frikanalen sendt ut +følgende +epost til alle kanalens medlemmer og støttespillere, i et forsøk +på å redde kanalen etter at kulturdepartementet kuttet all +finansiering i fjor høst. Jeg fikk meldingen som +NUUG-styremedlem, og mener den +trenger et større publikum. Jeg gjengir den derfor i sin helhet, +inkludert lenken til budsjett og regnskapsutkast, etter +avtale +med Erik.

-

From: Arthur Garnes -
Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

- -

Hei,

- -

Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

- -

RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

- -

Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

+

Til Frikanalens støttespillere

+ +

Frivillighetens TV kanal har med minimal støtte avviklet daglige +sendinger siden 2009 og til tross for at statsstøtten uteble i år, er +vi nå i full gang med å utvikle et nytt TV system som foreningen selv +vil eie. Departementet fikk dessverre ikke med seg at nettet vil +berike TV sendingen fremfor å gjøre den overflødig. De har nå overlatt +finansieringen av videre drift til frivilligheten og vi håper derfor +på deres hjelp til å søke om midler. På kjøpet får dere langt flere +muligheter til å nå ut med deres budskap og med utbyggingen av Hybrid +TV (nett på TV) kan vi sammen motbevise departementets påstand.

+ +

Kostnaden med denne utviklingen er svært lav ettersom de fleste +programmererne jobber gratis og alt er basert på åpen kildekode der +man deler hverandres bidrag til kringkastingsorienterte systemer. I +samarbeid med flere europeiske kanaler i EBU (SVT, BBC, NRK, ZDF, ARD, +France Televisions etc) ønsker vi å bygge opp et nettverk for delt +support og åpen kildekode der Frikanalen er den eneste sandkassen hvor +ny teknologi kan testes på luft. Riks TV åpner for annonsering av +nettinnhold relatert til det du ser på TV (streamevents i HbbTV) +allerede i sommer. Med støtte fra Media Netwerk som drifter Frikanalen +samt Sofia Digital som stiller med Hybrid TV server er vi & NRK sikret +en sentral rolle i utprøvingen. Det vil da bli mulig og streame +direkte til Riks TV sine nye mottakere (og nye IDTV'er) i HD samt at +TV'n kan annonsere en link til deres organisasjonssider, med +oppdaterte nyheter (RSS feeds), relaterte videoer etc., under +avviklingen av deres innslag.

+ +

Vi tror sendingene på den nye nettstyrte TV-kanalen vil bli rikere enn +på den kommersielle plattformen vi har vært på så langt. Brukerne vil +nå få en tettere integrasjon med sosiale medier samt at innholdet +etterhvert kommer ut på Hybrid TV og mobile enheter. Teknisk ansvarlig +i Frikanalen, Erik Vold, er sentral i utviklingen av streamingdelen +for tv.nrk.no (årets produkt i PC World) og erfaringen NRK har gjort +på mobile enheter kan videreføres til oss. Det er heller ingen tvil om +at Hybrid TV vil bli en suksess også i Norge. Erik sitter i Nordig som +har vedtatt en felles standard for de nordiske kringkasterne basert på +HbbTV. Denne standarden bruker web-protokoller som gjør det like +enkelt og billig å utvikle tjenester for Hybrid TV som å lage en +nettside. Samtlige nye TV apparater solgt i Norden vil ha støtte for +HbbTV og med det tror vi oppslutningen vil bli like stor som ellers i +Europa (Tyskland og Frankrike tredoblet antall HbbTV-brukere i +fjor). Vi forventer også mye d rahjelp fra disse foregangslandene. Vår +utvikler Tore Sinding Bekkedal er i skriv ende stund på en HbbTV +workshop med EBU-medlemmer hos IRT i München der han på vegne av NRK +tester og utvikler ny stremingteknologi (MPEG- DASH) for +mobile enheter og hybrid TV.

+ +

Frikanalen har forøvrig flyttet inn i nye kostnadsfrie lokaler på +Chateau Neuf. Med massiv hjelp fra frivillige får vi der en +flerkameraregi i egnede lokaler. Dette åpner for debatter, konserter, +events og mye spennende innhold i samarbeid med Student TV'ene.

+ +

Med hjelp fra NUUG har også streamingdelen av systemet fått plass på +Uninett (Forskningsparken) og dermed er vi på Norges beste +internettlinjer. Vi åpner med dette for live mottak fra samtlige +medlemmer og på sikt kan vi tilby HD på hybrid TV og PC / MAC / mobil.

+ +

Avvikling på luft skjer allerede med egenutviklede løsninger i åpen +kildekode (playout og live-koding). Det er også mulig å se første +byggetrinn med programoversikt og videoer på nett, men foreløpig kun +for nettleserne Opera, Chrome og Firefox: +http://beta.frikanalen.tv/guide/ +og +http://beta.frikanalen.tv/video/. Kom +gjerne med ønsker og tilbakemeldinger til vår hovedutvikler Benjamin +Bruheim: grolgh (at) gmail.com

+ +

Med en tettere tilknytning til Akademia og NRK, er det god grunn til å +tro at utviklingen vil skyte fart og at vi raskere kommer ut med +dagsaktuelt innhold.

+ +

Vi sender i dag på Riks TV og Altibox, men ikke lenger på TV8. Det er +viktig for våre brukere igjen å komme ut på Get og Canal Digital, +dermed er det svært heldig at vi nå har formidlingsplikt på kabel. Til +tross for at det tar noe tid å få nye avtaler på plass, med frivillig +juridisk bistand, vil vi sannsynligvis komme bedre ut i andre enden +også her. Formidlingsplikten gjelder samtlige kabeldistribusjoner i +Norge, ikke bare de regionene TV8 hadde avtale med.

+ +

Om alt dette skal se dagens lys er vi avhengig av en +grunnfinansiering. Deres medlemsavgifter er i så måte et svært viktig +bidrag som vi er veldig takknemlige for. Vi ser oss likevel nødt til +å be dere om å delta i arbeidet med å dekke de resterende +driftskostnader. Frikanalen sin arbeidskapasitet er betydelig redusert +etter at foreningen ikke lenger kunne finansiere en daglig leder, men +allmøtet kan åpne for at flere bidrar til inntjening (Ekstraordinær +generalforsamling foreslo å tillate sponsorplakater på sendeflaten og +deler av disse inntektene kan tilfalle kanalen). Håper alle +medlemmene kan hjelpe oss med å skrive søknader og skaffe sponsorer, +eller i det minste komme med gode forslag til inntjening. Det er ikke +mye som skal til for å klare videre drift, kun 0,5 mill. pr år.

+ +

Med en støtte som tilsvarer en norsk kortfilm vil vi kunne redde +sendearkivet for flere tusen videoer bygget opp av frivilligheten +gjennom 5 år og vi dobler kapasiteten for å ta imot nye (De som +leverer HD vil for øvrig kunne få HD på nett, mobil og hybrid TV).

+ +

Vi vil også kunne videreføre konsesjonen på Riks TV og realisere en +formidlingsplikt på kabel som har en årlig verdi på ca. 5 millioner +kroner (når over 2/3 av Norges befolkning).

+ +

Uten støtte står verdens eneste nasjonale nettstyrte åpne TV kanal i +fare for å forsvinne. En konkursbegjæring vil gjøre at utstyrsparken +går til advokatsalærer i behandling av boet og kreditorene vil ikke +kunne få dekket sine krav. Det mener vi ikke bare er urett ovenfor +långiverne, men det er urett mot alle de som har bidratt med å bygge +opp frivillighetens eneste sendearkiv og ikke minst alle de som i dag +jobber frivillig med å videreutvikle TV-systemet.

+ +

Håper dere i likhet med styret ser verdien i videre drift og kan melde +tilbake innen årsmøtet (Kontaktinformasjon til styret og frivillige +utviklere er i kopifeltet).

+ +

Vennligst fyll ut det blå feltet i regnearket under med det dere tror +er mulig å få inn. Det dere skriver her er ikke bindende, men gir +styret en indikasjon på om videre drift er mulig. Det blir tatt +stilling til av generalforsamlingen medio mars. Setter derfor pris på +om alle kan bidra med forslag til støtte eller antatte verdier fra +søknad/spons innen det.

+ +

Forhåpentligvis når vi også ønsket budsjett på 1 mill. pr år. Med det +kan vi nedbetale gjelden raskere og sørge for en bedre +tilgjengelighet, samt raskere utvikling:

+ +

https://docs.google.com/spreadsheet/ccc?key=0AouVL_e9_H1QdDgyX01kbElvcWI0UjFQbVNGbFIyUmc&usp=sharing#gid=0

Med vennlig hilsen -
Arthur Garnes -
Product Manager

- -

Mobil: +47 98234224 -

E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
RiksTV AS -
Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

- -

Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

- -

Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

+
Styret i Frikanalen

-

Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

+

Jeg håper noen av mine lesere med dette ser verdien av Frikanalen +og melder seg inn for å sende sine videoer ut på TV til RiksTV og +Altibox-seerne. Det haster. Årsmøtet i foreningen Frikanalen skal +straks avholdes, og innen den tid må en redningsplan være på plass. +NUUG bidrar allerede litt ved å organisere utviklersamlinger og +finansiere litt mat og drikke til de frivillige som stiller opp på +dugnadsbasis for å utvikle den tekniske løsningen. Det er ikke nok +til å redde kanalen, men gir et lite steg i riktig retning.

+ +

Update 2013-03-13 13:00: Epostlistelenkene +fungerer ikke lenger, da epostarkivet nå ikke lenger er tilgjengelig +for ikke-abonnenter. Korrigerte teksten fra styret litt etter +oppfordring fra Frikanalen-styret.

@@ -774,97 +636,40 @@ opp.

-
Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
-
30th June 2012
-

Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

+
Osloskolen bryter loven når de sender politihunder inn i klasserom med elever
+
10th March 2013
+

Om noen år skal mine barn antagelig begynne på skolen i Oslo. Der +skal de blant annet lære seg å verdsette og håndheve sine egne grenser +og beskytte sin personlige integritet og privatsfære. Det blir ikke +enkelt når ledelsen i Osloskolen med vitende og vilje legger opp til å +krenke elevenes privatsfære ved å la politiet ransake elevene med +narkohund i klasserommet. Jon Wessel-Aas har publisert noen +interessante kommentarer om hvorfor dette er ulovlig. + +

+ +

Jeg er veldig glad for at han bidrar med argumenter og forklaringer +vi foreldre kan ta med oss når vi skal protestere på og få en slutt på +denne forkastelige praksisen. Narkotikaproblemet må adresseres på +andre måter som ikke krenker barn og ungdoms integritet. Jeg ønsker +ikke at mine barn skal læres opp til å akseptere radering av +privatlivets fred, men heller at de skal læres opp til å sloss imot +den innføringen av stadig mer totalitær overvåkning som har pågått +over mange år i Norge.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, personvern.
@@ -872,75 +677,102 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

-
DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
-
29th June 2012
-

DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

- -

Her er forslaget i sin helhet:

+
First Skolelinux / Debian Edu Squeeze update released
+
8th March 2013
+

Last Sunday, 2013-03-03,, Holger Levsen announced the first update +of Skolelinux / Debian Edu +based on Debian Squeeze. This is the first update since +the +initial release 2012-03-11. This is the +release +announcement email from Holger:

+ +

Hi,

+ +

it's my pleasure to announce the immediate availability of Debian +Edu 6.0.7+r1 ("Debian Edu Squeeze").

+ +

Debian Edu 6.0.7+r1 is an incremental update to Debian Edu +6.0.4+r0, containing all the changes between Debian 6.0.4 and 6.0.7 as +well Debian Edu specific bugfixes and enhancements. See below (in this +mail) for the full list of (edu) changes. Please see +http://www.debian.org/News/2012/20120311 +for more information on "Debian Edu Squeeze".

+ +

Images are available for download at +http://ftp.skolelinux.org/skolelinux-cd/

+ +

md5sums: +
1fe79eb4f0f9ae1c58fc318e26cc1e2e debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso +
a6ddd924a8bd9a1b5ca122e8fe1c34ec debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso +
ac6c72cd7925ccec51bfbf58e2a7c69c debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.iso

+ +

sha1sums: +
a4b58233b672a99c7df8dc24fb6de3327654a5c3 debian-edu-6.0.7+r1-CD.iso +
9b524915e0ff2aa793f13d93123e5bd2bab2dbaa debian-edu-6.0.7+r1-DVD.iso +
43997614893fc5e9e59ad6ce066b05d07fd836fa debian-edu-6.0.7+r1-source-DVD.iso

+ +

These images are suitable for amd64+i386.

+ +

Changes for Debian Edu 6.0.7+r1 Codename "Squeeze", released +2013-03-03:

-

-

3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

- -

I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

- -

Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

- -

Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

- -

Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

-

- -

De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

+
    +
  • sitesummary was updated from 0.1.3 to 0.1.8 +
      +
    • Make Nagios configuration more robust and efficient
      • +
    • Comply with 3.X kernel
      • +
    • +
  • debian-edu-doc from 1.4~20120310~6.0.4+r0 to 1.4~20130228~6.0.7+r1 +
      +
    • Minor updates from the wiki
      • +
    • Danish translation now complete
      • +
    • +
  • debian-edu-config from 1.453 to 1.455 +
      +
    • Fix /etc/hosts for LTSP diskless workstations. Closes: #699880
      • +
    • Make ltsp_local_mount script work for multiple devices.
      • +
    • Correct Kerberos user policy: don't expire password after 2 days. + Closes: #664596
      • +
    • Handle '#' characters in the root or first users password. + Closes: #664976
      • +
    • Fixes for gosa-sync: +
        +
      • Don't fail if password contains "
        • +
      • Don't disclose new password string in syslog
        • +
      • +
    • Fixes for gosa-create: +
        +
      • Invalidate libnss cache before applying changes
        • +
      • Multiple failures during mass user import into GOsa²
        • +
      • gosa-netgroups plugin: don't erase entries of attribute type + "memberNisNetgroup". Closes: #687256
        • +
      • First user now uses the same Kerberos policy as all other users
        • +
      • +
    • Add Danish web page
      • +
    +
  • debian-edu-install from 1.528 to 1.530 +
      +
    • Improve preseeding support and documentation
      • +
    • +
+ +

End-user documentation in English is available at +http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Squeeze/ +- translations to French, Italian, Danish and German are available in +the debian-edu-doc package. (Other languages could use your help!)

-

Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

+

If you want to contribute to Debian Edu, please join our +mailinglist +debian-edu@lists.debian.org! +

+

I am very happy to see the fruits of a year of hard work. :)

- Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: debian edu, english.
@@ -948,57 +780,58 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

-
Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
-
29th June 2012
-

Da fikk jeg nettopp svar fra -Departementenes servicesenter -(DSS) på -mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -

- -

Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -
From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> -
To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> -
CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> -
Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

- -

DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.

- -

Vennlig hilsen

- -

Mette Haga Nielsen -
Fung. seksjonssjef

- -

Departementenes servicesenter

- -

Informasjonsforvaltning - -

Mobil 93 09 83 51 -
E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

-

- -

Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

- -

Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

+
Frikanalen - Complete TV station organised using the web
+
3rd March 2013
+

Do you want to set up your own TV station, schedule videos and +broadcast them on the air? Using free software? With video on demand +support using +free and +open standards? Included a web based video stream as well? And +administrate it all in your web browser from anywhere in the world? A +few years now the Norwegian public access TV-channel +Frikanalen have been building a +system to do just this. The source code for the solution is licensed +using the GNU LGPL, and +available from github.

+ +

The idea is simple. You upload a video file over the web, and +attach meta information to the file. You select a time slot in the +program schedule, and when the time come it is played on the air and +in the web stream. It is also made available in a video on demand +solution for anyone to see it also outside its scheduled time. All +you need to run a TV station - using your web browser.

+ +

There are several parts to this web based solution. I'll mention +the three most important ones. The first part is the database of +videos and the schedule. This is written in Django and include a REST +API. The current database is SQLite, but the plan is to migrate it to +PostgreSQL. At the moment this system can be tested on +beta.frikanalen.tv. The +second part is the video playout, taking the schedule information from +the database and providing a video stream to broadcast. This is done +using CasparCG from SVT and +Media Lovin' Toolkit. Video +signal distribution is handled using +Open Broadcast Encoder. The +third part is the converter, handling the transformation of uploaded +video files to a format useful for broadcasting, streaming and video +on demand. It is still very much work in progress, so it is not yet +decided what it will end up using. Note that the source of the latter +two parts are not yet pushed to github. The lead author want to clean +them up a bit more first.

+ +

The development is coordinated on the +#frikanalen IRC +channel (irc.freenode.net), and discussed on +the +frikanalen mailing list. The lead developer is Benjamin Bruheim +(phed on IRC). Anyone is welcome to participate in the +development.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: english, frikanalen, nuug, video.
@@ -1013,6 +846,19 @@ de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

Archive

- Created by Chronicle v4.4 + Created by Chronicle v4.6