X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/ea33f71639e9d8c75cefdf12aa412d05c9e8c1ac..0997966b52492bd01b3c2252c6fc86a833167528:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 52b91bcc0f..cf83d5db2e 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,126 +20,50 @@
-
NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
-
25th June 2012
-

Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

- -

- -

Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler

- -

Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».

- -

I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:

- -

«Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»

- -

Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

- -

«Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»

- -

I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

- -

«Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»

- -

NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

- -

På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

- -

Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.

- -

NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn@nrk.no.

- -

Med hilsen -
Dokumentarkivet i NRK -
v/ Elin Brandsrud -
Tel. direkte: 23 04 29 29 -
Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
innsyn@nrk.no

- -

- -

Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...

- -

Oppdatering 2012-06-20 20:05: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders. Jeg er usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.

+
RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
+
11th November 2012
+

Leste nettopp +Digiartikkel om +Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +

+Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +
+ +

Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +Chris +Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +De forente +Arabiske Emirater av at +de +har verdens største biometriske database, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

+ +

RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

- Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: norsk, personvern.
@@ -147,32 +71,38 @@ forespørsel.

-
Song book for Computer Scientists
-
24th June 2012
-

Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.

- -

I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. +

59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
+
5th November 2012
+

+ +

For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +FiksGataMi. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

+ +

Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

+ +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: debian, english, multimedia. + Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
@@ -180,53 +110,35 @@ Computer Science Songbook.
-
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
-
23rd June 2012
-

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

- -

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -åndsverkloven -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.

- -

Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.

+
The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
+
4th November 2012
+

Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +releasing +a report (PDF) about virtual currencies and +bitcoin. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +receive +the report. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +Wörgl experiment with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.

+ +

While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.

- Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
@@ -234,112 +146,104 @@ vil.

-
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
-
21st June 2012
-

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.

- -

- -

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postmottak@dss.dep.no -
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

- -

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.

- -

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

- -

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:

- -

- -

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.

- -

- -

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

- -

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:

- -

- -

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

-

- -

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

- -

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

-

- -

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.

+
Ode til Frikanalen...
+
2nd November 2012
+

I 2009 bidro vi i NUUG til at +Frikanalen ble +tilgjengelig +i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at +vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få +mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i +Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der +alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle +muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant +annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri +programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår +fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en +webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. +Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær +programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at +Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte +Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens +produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør +kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å +sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av +kanalens begrensede midler.

+ +

Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte +til Frikanalen. Mens det i +statsbudsjettet +for 2012 sto følgende (side 55):

+ +
+ +Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til +Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og +driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen +i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen +tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister +i forbindelse med valg. + +
+ +

Så har kulturdepartementet +kuttet +all støtte for 2013:

+ +
+ +

Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

+

Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

+ +

Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i +2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen +skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

+ +

TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg +betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels +erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er +ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

+ +
+ +

Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så +vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er +det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

+ +

Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok +innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over +det Stortinget +skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant +annet om «åpne kanaler»:

+ +
+ +Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil +også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, +må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til +TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom +egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører +å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle +organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne +kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i +et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten +bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye +distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. +
+ +

Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt +av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel +«Hvor +åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å +forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om +Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

- Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: frikanalen, norsk, nuug.
@@ -347,54 +251,94 @@ her.

-
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
-
19th June 2012
-

Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -gateavisen -Sorgenfri i Trondheim også -utelukker -utenlandske selgere.

- -

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.

- -

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.

+
12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
+
26th October 2012
+

I work at the University of Oslo +looking after the computers, mostly on the unix side, but in general +all over the place. I am also a member (and currently leader) of +the NUUG association, which in turn +make me a member of USENIX. NUUG +is an member organisation for us in Norway interested in free +software, open standards and unix like operating systems, and USENIX +is a US based member organisation with similar targets. And thanks to +these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine +;login: in the +mail several times a year. The magazine is great, and I read most of +it every time.

+ +

In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an +article by Stuart Kendrick from +Fred Hutchinson Cancer Research Center titled +"What +Takes Us Down" (longer version also +available +from his own site), where he report what he found when he +processed the outage reports (both planned and unplanned) from the +last twelve years and classified them according to cause, time of day, +etc etc. The article is a good read to get some empirical data on +what kind of problems affect a data centre, but what really inspired +me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

+ +

The centre set up a mailing list, and started to send fairly +standardised messages to this list when a outage was planned or when +it already occurred, to announce the plan and get feedback on the +assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the +article: First the unplanned outage: + +

+Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity:    Critical (Unplanned)
+Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration:    40 minutes
+Scope:	     Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+             a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician:  [xxx]
+
+ +Next the planned outage: + +
+Subject:     H Building Switch Upgrades
+Severity:    Major (Planned)
+Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration:    10 hours
+Scope:	     H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+	     stations. We will replace these with newer Catalyst
+	     4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+     	     this work. Afterward, they will have gigabit
+     	     connectivity.
+Technician:  [xxx]
+
+ +

He notes in his article that the date formats and other fields have +been a bit too free form to make it easy to automatically process them +into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 +dates myself to make it easier to process (in other words I would ask +people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time +format listed above). There are also other issues with the format +that could be improved, read the article for the details.

+ +

I find the idea of standardising outage messages seem to be such a +good idea that I would like to get it implemented here at the +university too. We do register +planned +changes and outages in a calendar, and report the to a mailing +list, but we do not do so in a structured format and there is not a +report to the same location for unplanned outages. Perhaps something +for other sites to consider too?

- Tags: norsk. + Tags: english, nuug, standard.
@@ -402,52 +346,65 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

-
SQL-database med anbud publisert på Doffin
-
15th June 2012
-

Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.

- -

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:

- -

- -

Opphavsrett mv

- -

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.

- -

- -

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.

+
Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation
+
22nd October 2012
+

A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of +how +Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account +and refuse to tell the customer why. If a real book store did +this to a customer, it would be called breaking into private property +and theft. The story has spread around the net today. A bit more +background information is available in Norwegian from +digi.no. +It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used +this way, as it has been warned about such abuse since DRM was +introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was +willing to + +break into customers equipment and remove the books people had +bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the +customers who had bought it. From the official comments, it even +sounded like +Amazon +would never do that again. And here we are, three years +later.

+ +

And thought this action is +against +Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use +as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to +Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms +of use on the web, and how they are used to remove customer +rights.

+ +

Luckily for electronic books, there are alternatives without +unacceptable terms. For example +Project Gutenberg (about 40,000 +books), Project Runenberg (1,652 +books) and The Internet +Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which +can read by anyone and shared with anyone.

+ +

Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In +the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon +restored the account of the user, as reported by +digi.no +and NRK. +Apparently public pressure work. The story from Martin have seen +several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite +a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the +account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend +reading two opinions from +Simon +Phipps and +Glen +Moody if you want to learn more about the fundamentals and more +details about the original story.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: english, opphavsrett, personvern.
@@ -455,153 +412,34 @@ informasjonen allerede er publisert.

-
Debian Edu - some ideas for the future versions
-
11th June 2012
-

During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

- -

    - -
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
    • - -
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
      - -
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
      • -
    • Nagios for admins checking the system status.
      • -
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • -
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • -
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • -
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • - -
    • - -
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • - -
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • - -
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
    • - -
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
    • - -
  • Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • - -
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
    • - -
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • - -
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • - -
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • - -
  • We should clean up the set of applications installed by default. -
      - -
    • reduce the number of chemistry visualisers
      • -
    • consider dropping xpaint
      • -
    • and probably more?
      • -
    • - -
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
    • - - -
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
    • - -
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
    • - -
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
    • - -
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
    • - -
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
    • - -

- -

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

+
The fight for freedom and privacy
+
18th October 2012
+

Civil liberties and privacy in the western world are going down the +drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but +time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came +across a marvellous drawing by +Clay Bennett +visualising some of what is going on. + +

+

+ +
+«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary +safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin +
+ +

Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when +you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you +leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I +just remember the +Panopticom, and can not help help to think that we are slowly +transforming our society to a huge Panopticom on our own.

- Tags: debian edu, english. + Tags: english, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -609,82 +447,33 @@ version.

-
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
-
10th June 2012
-

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

- -

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

- -

- - - - - - - - - - - - -
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

- -

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - -
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

- -

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

- -

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

+
57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
+
17th October 2012
+

+ +

For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 57 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår +følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, +Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, +Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, +Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, +Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, +Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, +Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, +Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert +liste og kart er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. + +

I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: fiksgatami, norsk.
@@ -692,28 +481,72 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

-
TV with face recognition, for improved viewer experience
-
9th June 2012
-

Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

- -

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

+
Netflix krever at du frasier deg dine forbrukerrettigheter...
+
17th October 2012
+

Filmtjenesten Netflix lanseres i Norge, med en jublende presse på +sidelinjen. Men har journalistene lest bruksvilkårene? Synes de +avsnitt nummer to i +«Vilkår +for bruk» høres greit ut for en forbrukertjeneste i Norge? +Avsnittet lyder slik: + +

+ +«Disse vilkårene for bruk innebærer at alle tvister mellom deg og +Netflix vil bli løst ved BINDENDE VOLDGIFT. DU SAMTYKKER I AT DU +FRASIER DEG ENHVER RETT TIL RETTSLIGE SKRITT for å hevde eller +forsvare rettighetene dine under denne kontrakten (med unntak for +mindre saker som kan avgjøres i forliksretten). Rettighetene dine vil +bli bestemt av en NØYTRAL VOLDGIFTSMANN/MEKLER og IKKE en dommer eller +jury, og krav kan ikke framstilles i form av gruppesøksmål. Les +gjennom voldgiftsavtalen nedenfor for å finne alle detaljer vedrørende +avtalen, slik at du kan se hvordan en eventuell konflikt med Netflix +skal håndteres og vil avgjøres.» + +
+ +

Ikke nok med det, men må akseptere at det er USAs lov som skal +regulere bruken, og dermed akseptere å miste norsk forbruker- og +personvernlovgiving (hvilket så vidt jeg vet ikke kan gjøres i +Norge).

+ +
+«Gjennom å godta disse vilkår for bruk samtykker du i at tolkingen og +håndhevelsen av denne voldgiftsavtalen er underlagt den føderale +voldgiftsloven i USA, U.S. Federal Arbitration Act, og at både du og +Netflix frasier dere retten til en juryprosess eller deltakelse i +gruppesøksmål. Denne voldgiftsbetingelsen gjelder selv etter at denne +avtalen er oppsagt og Netflix-medlemskapet ditt har opphørt.» +
+ +

En må altså si ja til å frasi seg de vanlige forbrukerrettighetene +i Norge for å bruke Netflix. Vilkårene til Netflix vil neppe stå seg +i norsk rett, men det er usedvanlig frekt å bare foreslå det, da de +aller fleste som leser dem vil anta at vilkårene gjelder med mindre de +er svært godt kjent med norsk forbrukerrett. Skal en frasi seg +muligheten til å hevde sin rett hvis Netflix lekker personopplysninger +(USAs lovgiving er svært mangelfull i forhold til den norske +personvernlovgivingen) eller leverer en tjeneste som ikke holder mål? +Nei takk. Med slike bruksvilkår takker jeg høflig nei til tilbudet, +og de får ikke meg som kunde før de har en helt annen tilnærming mot +sine kunder.

+ +

Oppdatering 2012-10-18: Både +Aftenposten, +NRK og +Teknofil +har snappet opp saken (dog nevner ikke NRK kilde, så de kan jo ha +oppdaget det selv). Veldig bra at flere blir oppmerksom på slike +ting. «- Helt hinsides, mener Forbrukerrådet om Netflix' +brukervilkår», siterer Aftenposten. Og +Aftenposten +melder videre at Forbrukerrådet vil granske TV-bransjen med bakgrunn i +dette.

- Tags: english, surveillance. + Tags: norsk, opphavsrett, personvern, video, web.
@@ -721,38 +554,172 @@ Orwell.

-
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
-
6th June 2012
-

A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

- -

This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: +

Alternativindustrien og NRKs Folkeopplysningen - debatten så langt
+
16th October 2012
+

NRKs program +Folkeopplysningen +har tatt en vitenskapelig titt på alternativindustrien, og dette har +skapt debatt. Merkelig nok liten debatt om hva alternativindustiren +driver med, og mer debatt om hva NRKs program driver med, men slik er +det vel i et land som flyter av melk og honning. Jeg har lest +artikler og innlegg relatert til programmene med interesse, og har +forsøkt å samle alle debattinnleggene her.

-
-% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
+ + +

Jeg har forsøkt å begrense meg til kronikker og leserinnlegg, men +endel artikler og bloggposter klarte jeg ikke la være å ta med. Vet +du om noen flere, ta kontakt, så skal jeg oppdatere listen.

+ +

Jeg er en stor takk skylding til +Mylder og +Twitter +for å ha hjulpet meg å følge debatten.

+ +

Bonuslenke til deg som lurer på om det er så farlig med alternativ +behandling. Sjekk «What's the +harm» for informasjon om hva som kan gå galt. + +

Oppdatering 2012-10-30: Lagt inn to nye debattinnlegg publisert +etter 2012-10-16.

- Tags: english, nuug. + Tags: norsk, skepsis, vitenskap.
@@ -780,7 +747,17 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

  • May (12)
    • -
  • June (14)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (17)
    • + +
  • November (4)
    • @@ -893,29 +870,35 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

  • aros (1)
    • -
  • bitcoin (2)
    • +
  • bitcoin (3)
  • bootsystem (12)
  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (115)
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • docbook (7)
    • -
  • english (136)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • english (158)
    • + +
  • fiksgatami (20)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • freeculture (8)
    • + +
  • frikanalen (9)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • intervju (31)
    • + +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -923,19 +906,19 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (19)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (175)
    • +
  • norsk (212)
    • -
  • nuug (131)
    • +
  • nuug (148)
    • -
  • offentlig innsyn (2)
    • +
  • offentlig innsyn (6)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (28)
    • +
  • opphavsrett (37)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (56)
  • raid (1)
    • @@ -949,27 +932,29 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
    • -
  • sikkerhet (23)
    • +
  • sikkerhet (25)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (31)
    • +
  • skepsis (4)
    • + +
  • standard (39)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (3)
    • -
  • stortinget (4)
    • +
  • stortinget (5)
    • -
  • surveillance (10)
    • +
  • surveillance (11)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (27)
    • +
  • video (35)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (22)
    • +
  • web (26)