+
For noen dager siden
+annonserte
+Nasjonalbiblioteket gladnyheten om at de i sine arkiver hadde
+funnet et nitratfilm-eksemplar av en 87 år gammel Disney-film ved navn
+Empty Socks, en film som tidligere var antatt tapt og der det i følge
+nyhetsmeldinger var kun ca. 25 sekunder bevart for ettertiden.
+Nasjonalbiblioteket hadde 5 minutter og 30 sekunder av filmen i sitt
+magasin. Dette er flott for bevaringen av verdens kulturarv. 5,5
+minutter mindre tapt enn vi trodde av vår felles historie.
+
+
Men hvordan kunne filmen gå tapt, når arkivlovene i USA krevde at
+publiserte filmer på den tiden ble deponert i bibliotek? Forklaringen
+har jeg fra Lawrence Lessig og boken
+Free Culture, som jeg holder på
+Ã¥
+oversette til norsk:
+
+
+Dette er delvis på grunn av loven. Opphavsrettseiere var tidlig i
+ amerikansk opphavsrettslov nødt til å deponere kopier av sine verk i
+ biblioteker. Disse kopiene skulle både sikre spredning av kunnskap,
+ og sikre at det fantes en kopi av verket tilgjengelig når vernetiden
+ utløp, slik at andre kunne få tilgang til og kopiere verket.
+
+Disse reglene gjaldt også for filmer. Men i 1915 gjorde
+ kongressbiblioteket et unntak for film. Filmer kunne bli
+ opphavsrettsbeskyttet så lenge det ble gjort slik deponering. Men
+ filmskaperne fikk så lov til å låne tilbake de deponerte filmene -
+ så lenge de ville uten noe kostnad. Bare i 1915 var det mer enn 5475
+ filmer deponert og âlÃ¥nt tilbakeâ. Dermed var det ikke noe eksemplar
+ i noe bibliotek når vernetiden til filmen utløp. Eksemplaret
+ eksisterer - hvis den finnes i det hele tatt - i arkivbiblioteket
+ til filmselskapet.
+
+
+
Nyheten gjorde meg nysgjerrig på om filmen kunne være falt i det
+fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av
+allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår
+felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde
+det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de
+sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme
+meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske
+vernetiden på
+Lovdata
+og Wikipedia. Her er et relevant utsnitt fra
+siden om opphavsrett i den norske Wikipedia:
+
+
+ Ifølge åndsverkloven §§ 40-41 utløper vernetiden for et åndsverk 70
+ år etter utløpet av opphavspersonens dødsår. [...] For filmverk
+ gjelder særlige regler: Her kommer ikke alle mulige opphavspersoner
+ i betraktning, men kun hovedregissøren, manusforfatteren,
+ dialogforfatteren og komponisten av filmmusikken. Vernetiden
+ begynner å løpe etter utgangen av dødsåret til den lengstlevende av
+ disse. [...] Der opphavspersonen er ukjent, utløper opphavsretten 70
+ år etter første kjente offentliggjørelse av verket. Det er kun de
+ økonomiske rettighetene som faller bort i det vernetiden er
+ utløpt. De ideelle rettighetene må fortsatt respekteres, noe som
+ blant annet innebærer at man plikter å navngi opphavspersonen ved
+ tilgjengeliggjøring.
+
+
+
I følge nettstedet
+The
+Encyclopedia of Disney Animated Shorts er følgende personer gitt
+æren for denne kortfilmen:
+
+
+
+- Regissør
+- Walt Disney (1901-12-05 â 1966-12-15) +70 Ã¥r = 2037
+
+- Animasjon
+
- Ub Iwerks (1901-03-24 â 1971-07-07) +70 Ã¥r = 2042
+
Rollin "Ham" Hamilton (1898-10-28 - 1951-06-03) +70 år = 2022
+
Hugh Harman (1903-08-31 â 1982-11-25) +70 Ã¥r = 2053
+
+- Kamera
+
- Mike Marcus (?-?)
+
+
+
+
Alle fødsels- og dødsdatoene er fra engelske Wikipedia. Det er
+ikke oppgitt navn på manusforfatter, dialogforfatter og komponist, men
+jeg mistenker at tegnerne vil få opphavsrettigheter på tegnefilmer her
+i Norge, og tar derfor med disse. Kameramannen vil ikke få noen
+rettigheter så vidt jeg forstår, og er derfor ignorert her.
+
+
Slik jeg forstår den norske opphavsretten vil dermed dette
+filmverket bli allemannseie (også kalt å falle i det fri) i 2053, 126
+år etter at det ble utgitt. Hvis kun regissørens rettigheter er
+relevante, vil det skje i 2037, 110 år etter at det ble utgitt. Etter
+det vil enhver kunne dele det med alle de har lyst til, fremføre det
+offentlig eller klippe og lime i det for å lage sin egen film basert
+på det - helt uten å måtte spørre noen om lov.
+
+
Måtte så Nasjonalbiblioteket spørre om lov før de kunne kopiere
+sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis.
+Ã
ndsverklovens § 16 sier at arkiv, bibliotek, museer og undervisnings-
+og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk
+for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.
+
+