It annoys me when the computer fail to do automatically what it is -perfectly capable of, and I have to do it manually to get things -working. One such task is to find out what firmware packages are -needed to get the hardware on my computer working. Most often this -affect the wifi card, but some times it even affect the RAID -controller or the ethernet card. Today I pushed version 0.4 of the -Isenkram package -including a new script isenkram-autoinstall-firmware handling the -process of asking all the loaded kernel modules what firmware files -they want, find debian packages providing these files and install the -debian packages. Here is a test run on my laptop:
- --# isenkram-autoinstall-firmware -info: kernel drivers requested extra firmware: ipw2200-bss.fw ipw2200-ibss.fw ipw2200-sniffer.fw -info: fetching http://http.debian.net/debian/dists/squeeze/Contents-i386.gz -info: locating packages with the requested firmware files -info: Updating APT sources after adding non-free APT source -info: trying to install firmware-ipw2x00 -firmware-ipw2x00 -firmware-ipw2x00 -Preconfiguring packages ... -Selecting previously deselected package firmware-ipw2x00. -(Reading database ... 259727 files and directories currently installed.) -Unpacking firmware-ipw2x00 (from .../firmware-ipw2x00_0.28+squeeze1_all.deb) ... -Setting up firmware-ipw2x00 (0.28+squeeze1) ... -# -- -
When all the requested firmware is present, a simple message is -printed instead:
- --# isenkram-autoinstall-firmware -info: did not find any firmware files requested by loaded kernel modules. exiting -# -- -
It could use some polish, but it is already working well and saving -me some time when setting up new machines. :)
- -So, how does it work? It look at the set of currently loaded -kernel modules, and look up each one of them using modinfo, to find -the firmware files listed in the module meta-information. Next, it -download the Contents file from a nearby APT mirror, and search for -the firmware files in this file to locate the package with the -requested firmware file. If the package is in the non-free section, a -non-free APT source is added and the package is installed using -apt-get install. The end result is a slightly better working -machine.
- -I hope someone find time to implement a more polished version of -this script as part of the hw-detect debian-installer module, to -finally fix BTS report -#655507. There really is no need to insert USB sticks with -firmware during a PXE install when the packages already are available -from the nearby Debian mirror.
+ +Når jeg bruker Ghostery, +uBlock, +uMatrix, +ScriptSafe og andre +nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan +nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det +veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle +informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg +merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og +praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte +spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
+ ++ ++ +«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og +personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i +personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer +jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til +nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og +slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som +personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte +data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt +IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke +lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google +Analytics)
+ +Et eksempel er Nettavisen digi.no. +Deres +personvernpolicy sier følgende:
+ ++ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun + anonymiserte data.» ++ +Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, +Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om +besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har +uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be +nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av +dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme +eier. I tillegg ber nettsidene ikke +Google +Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, +dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte +Google Analytics.
+ +Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er +ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det +gjelder flere).»
+ +
Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen +hos Datatilsynet fortelle det følgende:
+ ++«Hei, og takk for din e-post. + ++ + + +Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere +i saken din, men gi deg råd og veiledning.
+ +Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i +personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy +sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som +faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten +i personopplysingsloven §§ 18 og +19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> +dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan +også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av +personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av +personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert +behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se +personopplysingsloven § 11, jf. +8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>» +
Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med +Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine +personvernpolicysider:
+ +
+ ++ +«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer +på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt +bakgrunnsinformasjon. +Dagbladets +personvernpolicy forteller følgende:
+ +++ + +«3. Automatisk innhentet informasjon
+ +For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt + statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var + innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre + tjenesten best mulig.»
+ +Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, +f.eks. forsiden, så er nettsidene +satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til +både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken +artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges +ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick +med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 +nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse +oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge +Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
+ +Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8.
+ +Mitt spørsmål er dermed som følger:
+ ++ ++ +Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke + er synlig for andre?»
+ +
Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt +spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er +interessert i å se på saken.
+ +Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de +ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis +dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til +kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye +bedre:
+ ++ ++ +«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, +og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. +Digi.nos +personvernpolicy forteller følgende:
+ ++ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke + tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i + informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, + TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» ++ +Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. +forsiden, så er nettsidene satt opp +til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt +IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser +hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder +både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber +forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 +separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes +IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». +Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+ +Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til +Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler +informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), +og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen +er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i +stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt +misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at +fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de +vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som +står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke +ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen +kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber +Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller +ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+ +Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt +når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til +tredjeparter.
+ +Mitt spørsmål er dermed som følger:
+ ++ ++ +Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter + får kun anonymiserte data»?»
+ +
Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han +mÃ¥tte komme tilbake til meg nÃ¥r han hadde med utviklingsavdelingen. +Seks dager senere lurte jeg pÃ¥ hva han fant ut, og etter noen timer +fikk jeg sÃ¥ følgende svar fra direktøren for teknologi og +forretningsutvikling Ãystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
+ ++ ++ +«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse +potensielt kan leses ut av tredjepart.
+ +Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi +oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som +følger:
+ +
+3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til +oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for +tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. +Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant +informasjon og bedre tjenester.
+ +Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne +hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS +er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med +norsk regelverk.
+
+ +Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics +(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har +mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er +noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
+ +
Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i +personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i +stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om +å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å +fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å +dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
+ +Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy +spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
+ ++ ++ +«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. +Gjelder endringen også andre nettsteder?
+ +Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid +med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd +med +personopplysningsforskriften +§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om +at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til +tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun +får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at +personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
+ +Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en +mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det +mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne +for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
+
Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
+ +++ +«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
+ +Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med +dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig +overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av +tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det +som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
+ +Angående spørsmålet ditt: +
+
Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, +vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle +nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men +som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder +det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og +jeg +skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en +praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og +heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog +fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om +avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost +i går kveld:
+ ++ ++ +«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle +tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i +tråd med personvernpolicy?»
+ +
Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan +Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om +dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når +det kommer.
+ +Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine +personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg +tok +opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere +forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange +nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å +lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende +meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og +praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje +noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes +personopplysninger med tredjeparter?
+ +Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at +Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der +lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av +IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy +(tilgjengelig via +github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed +er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google +ikke har tilgang til komplett IP-adresse. à rsaken til at denne +metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at +det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å +bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og +identifisering ved hjelp av +nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal +løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som +lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale +lovgivning.
In the Debian Edu / -Skolelinux project, we include a post-installation test suite, -which check that services are running, working, and return the -expected results. It runs automatically just after the first boot on -test installations (using test ISOs), but not on production -installations (using non-test ISOs). It test that the LDAP service is -operating, Kerberos is responding, DNS is replying, file systems are -online resizable, etc, etc. And it check that the PXE service is -configured, which is the topic of this post.
- -The last week I've fixed the DVD and USB stick ISOs for our Debian -Edu Wheezy release. These ISOs are supposed to be able to install a -complete system without any Internet connection, but for that to -happen all the needed packages need to be on them. Thanks to our test -suite, I discovered that we had forgotten to adjust our PXE setup to -cope with the new names and paths used by the netboot d-i packages. -When Internet connectivity was available, the installer fall back to -using wget to fetch d-i boot images, but when offline it require -working packages to get it working. And ad the packages changed name -from debian-installer-6.0-netboot-$arch to -debian-installer-7.0-netboot-$arch, we no longer pulled in the -packages during installation. Without our test suite, I suspect we -would never have discovered this before release. Now it is fixed -right after we got the ISOs operational.
- -Another by-product of the test suite is that we can ask system -administrators with problems getting Debian Edu to work, to run the -test suite using /usr/sbin/debian-edu-test-install and see if -any errors are detected. This usually pinpoint the subsystem causing -the problem.
- -If you want to help us help kids learn how to share and create, -please join us on -#debian-edu on -irc.debian.org and the -debian-edu@ mailing -list.
+ +Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.
+ +Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken Free Culture av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +ebokutgave +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.
+ +Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er Mimes +brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +en +henvendelse via tjenesten til +spørsmål +fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).
+ +Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz. + + +
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +FreedomBox, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
+ +I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av Håndbok for +Debian-administratorer til bokmål, og flyttet +oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.
+ +Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +
Den åpne TV-kanalen +Frikanalen har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
+ +Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.
+ +Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.
+ +Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
+ +En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ domstolvurdering av om det er greit for politiet Ã¥ overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Ãkokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med pÃ¥stand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved Ã¥ omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er sÃ¥ søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først Ã¥ protestere pÃ¥ egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pÃ¥gikk lyktes vi Ã¥ fÃ¥ kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Ãkokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi hÃ¥per vi holder ut til saken +har fÃ¥tt prøvd saken.
+ +Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.
+ +Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
+ +I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.
+ +Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +NUUG Foundation for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.
The Debian Edu and -Skolelinux distribution have users and contributors all around the -globe. And a while back, an enterprising young man showed up on -our IRC channel -#debian-edu and started asking questions about how Debian Edu -worked. We answered as good as we could, and even convinced him to -help us with translations. And today I managed to get an interview -with him, to learn more about him.
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I'm a 25 year old free software enthusiast, living in Romania,
-which is also my country of origin. Back in 2009, at a New Year's Eve
-party, I had a very nice beer discussion with a
-friend, when we realized we have no organised Debian community in our
-country. A few days later, we put together the infrastructure for such
-community and even gathered a nice Debian-ish crowd. Since then, I
-began my quest as a free software hacker and activist and I am
-constantly trying to cover as much ground as possible on that
-field.
A few years ago I founded a small web development company, which -provided me the flexible schedule I needed so much for my -activities. For the last 13 months, I have been the Technical Director -of FundaÈia Ceata, which is a free -software activist organisation endorsed by the FSF and the FSFE, and -the only one we have in our country.
- -How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?
- -The idea of participating in the Debian Edu project was a surprise -even to me, since I never used it before I began getting involved in -it. This year I had a great opportunity to deliver a talk on -educational software, and I knew immediately where to look. It was a -love at first sight, since I was previously involved with some of the -technologies the project incorporates, and I rapidly found a lot of -ways to contribute.
- -My first contributions consisted in translating the installer and -configuration dialogs, then I found some bugs to squash (I still -haven't fixed them yet though), and I even got my eyes on some other -areas where I can prove myself helpful. Since the appetite for free -software in my country is pretty low, I'll be happy to be the first -one around here advocating for the project's adoption in educational -environments, and maybe even get my hands dirty in creating a flavour -for our own needs. I am not used to make very advanced plannings, so -from now on, time will tell what I'll be doing next, but I think I -have a pretty consistent starting point.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -Not a long time ago, I was in the position of configuring and -maintaining a LDAP server on some Debian derivative, and I must say it -took me a while. A long time ago, I was maintaining a bigger -Samba-powered infrastructure, and I must say I spent quite a lot of -time on it. I have similar stories about many of the services included -with Skolelinux, and the main advantage I see about it is the -out-of-the box availability of them, making it quite competitive when -it comes to managing a school's network, for example.
- -Of course, there is more to say about Skolelinux than the -availability of the software included, its flexibility in various -scenarios is something I can't wait to experiment "into the wild" (I -only played with virtual machines so far). And I am sure there is a -lot more I haven't discovered yet about it, being so new within the -project.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?
- -As usual, when it comes to Debian Blends, I see as the biggest -disadvantage the lack of a numerous team dedicated to the -project. Every day I see the same names in the changelogs, and I have -a constantly fear of the bus factor in this story. I'd like to see -Debian Edu advertised more as an entry point into the Debian -ecosystem, especially amongst newcomers and students. IMHO there are a -lot low-hanging fruits in terms of bug squashing, and enough -opportunities to get the feeling of the Debian Project's dynamics. Not -to mention it's a very fun blend to work on!
- -Derived from the previous statement, is the delay in catching up -with the main Debian release and documentation. This is common though -to all blends and derivatives, but it's an issue we can all work -on.
- -Which free software do you use daily?
- -I can hardly imagine myself spending a day without Vim, since my -daily routine covers writing code and hacking configuration files. I -am a fan of the Awesome window manager (but I also like the -Enlightenment project a lot!), -Claws Mail due to its ease of -use and very configurable behaviour. Recently I fell in love with -Redshift, which helps me -get through the night without headaches. Of course, there is much more -stuff in this bag, but I'll need a blog on my own for doing this!
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -Well, on this field, I cannot do much more than experiment right -now. So, being far from having a recipe for success, I can only assume -that:
- --
-
-
- schools would like to get rid of proprietary software - -
- students will love the openness of the system, and will want to - experiment with it - maybe we need to harvest the native curiosity - of teenagers more? - -
- there is no "right one" when it comes to strategies, but it would - be useful to have some success stories published somewhere, so - other can get some inspiration from them (I know I'd promote - them!) - -
- more active promotion - talks, conferences, even small school - lectures can do magical things if they encounter at least one - person interested. Who knows who that person might be? ;-) - -
For +fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters +billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte +Windows 2000 +Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt +beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til +systemet. Støtten fra Microsoft +tok +slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.
+ +For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som +hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows +2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme +med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av +krasjmeldingen på skjermen. + +
+ +Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på +automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
+ +Jeg ser jo fra +en +innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes +brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i +sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at +logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for +sikkerheten i Ruters datasystemer. + +
Det er nå tre og et halvt år siden +Ruter +fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder +forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan +virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok +kontroll.
+ +Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).
+ +Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +digi.no +og +NRK +Beta.
+Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +eatmydata +could speed up the installation quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +
I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +eatmydata, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:
+ ++ ++preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" +
This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not +tested its impact.
-I also see some problems in getting Skolelinux into schools; for -example, in our country we have a great deal of corruption issues, so -it might be hard(er) to fight against proprietary solutions. Also, -people who relied on commercial software for all their lives, would be -very hard to convert against their will.
I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +Google Translate og +Bing Translator ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +Apertium.org og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +
Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +apertium-nno-nob +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +API-dokumentasjonen +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.
+ ++ +
I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +Google *Translate og +Bing *Translator ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall *Apertium.org og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +
Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +*apertium-*nno-*nob +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +*API-dokumentasjonen +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.
+There is a certain cross-over between the -Debian Edu / Skolelinux -project and the Edubuntu -project, and for example the LTSP packages in Debian are a joint -effort between the projects. One person with a foot in both camps is -Jonathan Carter, which I am now happy to present to you.
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I'm a South-African free software geek who lives in Cape Town. My -days vary quite a bit since I'm involved in too many things. As I'm -getting older I'm learning how to focus a bit more :)
- -I'm also an Edubuntu contributor and I love when there are -opportunities for the Edubuntu and Debian Edu projects to benefit from -each other.
- -How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?
- -I've been somewhat familiar with the project before, but I think my -first direct exposure to the project was when I met Petter -[Reinholdtsen] and Knut [Yrvin] at the Edubuntu summit in 2005 in -London. They provided great feedback that helped the bootstrapping of -Edubuntu. Back then Edubuntu (and even Ubuntu) was still very new and -it was great getting input from people who have been around longer. I -was also still very excitable and said yes to everything and to this -day I have a big todo list backlog that I'm catching up with. I think -over the years the relationship between Edubuntu and Debian-Edu has -been gradually improving, although I think there's a lot that we could -still improve on in terms of working together on packages. I'm sure -we'll get there one day.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?
- -Debian itself already has so many advantages. I could go on about -it for pages, but in essence I love that it's a very honest project -that puts its users first with no hidden agendas and also produces -very high quality work.
- -I think the advantage of Debian Edu is that it makes many common -set-up tasks simpler so that administrators can get up and running -with a lot less effort and frustration. At the same time I think it -helps to standardise installations in schools so that it's easier for -community members and commercial suppliers to support.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?
- -I had to re-type this one a few times because I'm trying to -separate "disadvantages" from "areas that need improvement" (which is -what I originally rambled on about)
- -The biggest disadvantage I can think of is lack of manpower. The -project could do so much more if there were more good contributors. I -think some of the problems are external too. Free software and free -content in education is a no-brainer but it takes some time to catch -on. When you've been working with the same proprietary eco-system for -years and have gotten used to it, it can be hard to adjust to some -concepts in the free software world. It would be nice if there were -more Debian Edu consultants across the world. I'd love to be one -myself but I'm already so over-committed that it's just not possible -currently.
- -I think the best short-term solution to that large-scale problem is -for schools to be pro-active and share their experiences and grow -their skills in-house. I'm often saddened to see how much money -educational institutions spend on 3rd party solutions that they don't -have access to after the service has ended and they could've gotten so -much more value otherwise by being more self-sustainable and -autonomous.
- -Which free software do you use daily?
- -My main laptop dual-boots between Debian and Windows 7. I was -Windows free for years but started dual-booting again last year for -some games which help me focus and relax (Starcraft II in -particular). Gaming support on Linux is improving in leaps and bounds -so I suppose I'll soon be able to regain that disk space :)
- -Besides that I rely on Icedove, Chromium, Terminator, Byobu, irssi, -git, Tomboy, KVM, VLC and LibreOffice. Recently I've been torn on -which desktop environment I like and I'm taking some refuge in Xfce -while I figure that out. I like tools that keep things simple. I enjoy -Python and shell scripting. I went to an Arduino workshop recently and -it was awesome seeing how easy and simple the IDE software was to get -up and running in Debian compared to the users running Windows and OS -X.
- -I also use mc which some people frown upon slightly. I got used to -using Norton Commander in the early 90's and it stuck (I think the -people who sneer at it is just jealous that they don't know how to use -it :p) - -
Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- -I think trying to force it is unproductive. I also think that in -many cases it's appropriate for schools to use non-free systems and I -don't think that there's any particular moral or ethical problem with -that.
- -I do think though that free software can already solve so so many -problems in educational institutions and it's just a shame not taking -advantage of that.
- -I also think that some curricula need serious review. For example, -some areas of the world rely heavily on very specific versions of MS -Office, teaching students to parrot menu items instead of learning the -general concepts. I think that's very unproductive because firstly, MS -Office's interface changes drastically every few years and on top of -that it also locks in a generation to a product that might not be the -best solution for them.
- -To answer your question, I believe that the right strategy is to -educate and inform, giving someone the information they require to -make a decision that would work for them.
+ +For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas +Aanerud om at magasinet +Pegasus skulle ta i bruk +Creative +Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den +direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese +boken +Fri kultur +(github) +og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre +dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den +norske oversettelsen av +Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde +fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
+ +Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til +The Gathering, og jeg er veldig +glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var +bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg +villig til å la seg intervjue til bloggen min.
+ ++ ++ +Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første +gang?
+ +Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i +2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en +fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en +kan vel si at boken er veldig relevant!
+ +Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. +Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg +så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine +egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske +filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i +filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
+ +Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
+ +Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at +Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via +RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp +med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, +boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte +gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor +teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom +«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden +går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ +og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. +Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre +advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i +ferd med å ende opp i.
+ +Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på +med?
+ +The Gathering sin moderforening er +KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom +sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine +medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en +av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om +å publisere alt under de forskjellige Creative Commons +retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene +til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få +sine rettigheter dekket.
+ +Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, +nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus +sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil +hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
+ +Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av +Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik +policy?
+ +Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme +Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, +hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var +trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk +en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet +mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
+ +Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er +et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske +kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper +en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større +og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere +det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
+ +Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av +Creative Commons.
+ +Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri +kultur?
+ +Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt +om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av +utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være +med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- +og materielle interesser.
+ +Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og +sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt +spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var +veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet +bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
+ +Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative +Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at +NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi +betaler for innholdet deres.
+ +Kommer du til å anbefale boken til noen du +kjenner?
+ +Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, +til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og +tanker om fri kultur.
+ +Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om + vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs + Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at + du mener boken er relevant for den norske debatten?
+ +En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal +ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører +eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en +software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook +Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg +mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et +«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
+ +
Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å +ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at +bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens +åndsverksvern.
When installing RedHat, Fedora, Debian and Ubuntu on some machines, -the screen just turn black when Linux boot, either during installation -or on first boot from the hard disk. I've seen it once in a while the -last few years, but only recently understood the cause. I've seen it -on HP laptops, and on my latest acquaintance the Packard Bell laptop. -The reason seem to be in the wiring of some laptops. The system to -control the screen background light is inverted, so when Linux try to -turn the brightness fully on, it end up turning it off instead. I do -not know which Linux drivers are affected, but this post is about the -i915 driver used by the -Packard Bell -EasyNote LV, Thinkpad X40 and many other laptops.
- -The problem can be worked around two ways. Either by adding -i915.invert_brightness=1 as a kernel option, or by adding a file in -/etc/modprobe.d/ to tell modprobe to add the invert_brightness=1 -option when it load the i915 kernel module. On Debian and Ubuntu, it -can be done by running these commands as root:
- --echo options i915 invert_brightness=1 | tee /etc/modprobe.d/i915.conf -update-initramfs -u -k all -- -
Since March 2012 there is -a -mechanism in the Linux kernel to tell the i915 driver which -hardware have this problem, and get the driver to invert the -brightness setting automatically. To use it, one need to add a row in -the -intel_quirks array in the driver source -drivers/gpu/drm/i915/intel_display.c (look for "static -struct intel_quirk intel_quirks"), specifying the PCI device -number (vendor number 8086 is assumed) and subdevice vendor and device -number.
- -My Packard Bell EasyNote LV got this output from lspci --vvnn for the video card in question:
- --00:02.0 VGA compatible controller [0300]: Intel Corporation \ - 3rd Gen Core processor Graphics Controller [8086:0156] \ - (rev 09) (prog-if 00 [VGA controller]) - Subsystem: Acer Incorporated [ALI] Device [1025:0688] - Control: I/O+ Mem+ BusMaster+ SpecCycle- MemWINV- VGASnoop- \ - ParErr- Stepping- SE RR- FastB2B- DisINTx+ - Status: Cap+ 66MHz- UDF- FastB2B+ ParErr- DEVSEL=fast >TAbort- \ -- -SERR- [disabled] - Capabilities: - Kernel driver in use: i915 -
The resulting intel_quirks entry would then look like this:
- --struct intel_quirk intel_quirks[] = { - ... - /* Packard Bell EasyNote LV11HC needs invert brightness quirk */ - { 0x0156, 0x1025, 0x0688, quirk_invert_brightness }, - ... -} -- -
According to the kernel module instructions (as seen using -modinfo i915), information about hardware needing the -invert_brightness flag should be sent to the -dri-devel -(at) lists.freedesktop.org mailing list to reach the kernel -developers. But my email about the laptop sent 2013-06-03 have not -yet shown up in -the -web archive for the mailing list, so I suspect they do not accept -emails from non-subscribers. Because of this, I sent my patch also to -the Debian bug tracking system instead as -BTS report #710938, to make -sure the patch is not lost.
- -Unfortunately, it is not enough to fix the kernel to get Laptops -with this problem working properly with Linux. If you use Gnome, your -worries should be over at this point. But if you use KDE, there is -something in KDE ignoring the invert_brightness setting and turning on -the screen during login. I've reported it to Debian as -BTS report #711237, and -have no idea yet how to figure out exactly what subsystem is doing -this. Perhaps you can help? Perhaps you know what the Gnome -developers did to handle this, and this can give a clue to the KDE -developers? Or you know where in KDE the screen brightness is changed -during login? If so, please update the BTS report (or get in touch if -you do not know how to update BTS).
+ +The Coz profiler, a nice +profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented +multi-threaded program, finally +made it into +Debian unstable yesterday. LluÃs Vilanova and I have spent many +months since +I +blogged about the coz tool in August working with upstream to make +it suitable for Debian. There are still issues with clang +compatibility, inline assembly only working x86 and minimized +JavaScript libraries.
+ +To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:
+ ++coz run --- /path/to/binary-with-debug-info ++ +
This will produce a profile.coz file in the current working +directory with the profiling information. This is then given to a +JavaScript application provided in the package and available from +a project web page. +To start the local copy, invoke it in a browser like this:
+ ++sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm ++ +
See the project home page and the +USENIX +;login: article on Coz for more information on how it is +working.