X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/d54129b9970d5819b6e85971d83bd6d7b2237356..6665b38dbd7d5422783e3da70d03dd7ad30a02d6:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 293feda557..3382a1486d 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,210 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html + Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100 + <p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> + +<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken <ahref="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, +<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, +<ahref="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +<ahref="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.</p> + +<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er <ahref="https://www.mimesbronn.no/">Mimes +brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +<ahref="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en +henvendelse via tjenesten</a> til +<ahref="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål +fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).</p> + +<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +<ahref="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, +<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og +<ahref="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. + + +<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +<ahref="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p> + +<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av <ahref="http://debian-handbook.info/">Håndbok for +Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet +<ahref="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> + +<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +<p>Den åpne TV-kanalen +<ahref="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> + +<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +<ahref="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.</p> + +<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +<ahref="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.</p> + +<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p> + +<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken +har fått prøvd saken.</p> + +<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.</p> + +<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er <a +href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p> + +<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.</p> + +<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +<ahref="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.</p> + + + Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo? http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html @@ -784,129 +988,5 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address - - NRKs kildevern når NRK-epost deles med utenlands etterretning? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRKs_kildevern_n_r_NRK_epost_deles_med_utenlands_etterretning_.html - Sat, 8 Oct 2016 08:15:00 +0200 - <p>NRK -<a href="https://nrkbeta.no/2016/09/02/securing-whistleblowers/">lanserte -for noen uker siden</a> en ny -<a href="https://www.nrk.no/varsle/">varslerportal som bruker -SecureDrop til å ta imot tips</a> der det er vesentlig at ingen -utenforstående får vite at NRK er tipset. Det er et langt steg -fremover for NRK, og når en leser bloggposten om hva de har tenkt på -og hvordan løsningen er satt opp virker det som om de har gjort en -grundig jobb der. Men det er ganske mye ekstra jobb å motta tips via -SecureDrop, så varslersiden skriver "Nyhetstips som ikke krever denne -typen ekstra vern vil vi gjerne ha på nrk.no/03030", og 03030-siden -foreslår i tillegg til et webskjema å bruke epost, SMS, telefon, -personlig oppmøte og brevpost. Denne artikkelen handler disse andre -metodene.</p> - -<p>Når en sender epost til en @nrk.no-adresse så vil eposten sendes ut -av landet til datamaskiner kontrollert av Microsoft. En kan sjekke -dette selv ved å slå opp epostleveringsadresse (MX) i DNS. For NRK er -dette i dag "nrk-no.mail.protection.outlook.com". NRK har som en ser -valgt å sette bort epostmottaket sitt til de som står bak outlook.com, -dvs. Microsoft. En kan sjekke hvor nettverkstrafikken tar veien -gjennom Internett til epostmottaket vha. programmet -<tt>traceroute</tt>, og finne ut hvem som eier en Internett-adresse -vha. whois-systemet. Når en gjør dette for epost-trafikk til @nrk.no -ser en at trafikken fra Norge mot nrk-no.mail.protection.outlook.com -går via Sverige mot enten Irland eller Tyskland (det varierer fra gang -til gang og kan endre seg over tid).</p> - -<p>Vi vet fra -<a href="https://no.wikipedia.org/wiki/FRA-loven">introduksjonen av -FRA-loven</a> at IP-trafikk som passerer grensen til Sverige avlyttes -av Försvarets radioanstalt (FRA). Vi vet videre takket være -Snowden-bekreftelsene at trafikk som passerer grensen til -Storbritannia avlyttes av Government Communications Headquarters -(GCHQ). I tillegg er er det nettopp lansert et forslag i Norge om at -forsvarets E-tjeneste skal få avlytte trafikk som krysser grensen til -Norge. Jeg er ikke kjent med dokumentasjon på at Irland og Tyskland -gjør det samme. Poenget er uansett at utenlandsk etterretning har -mulighet til å snappe opp trafikken når en sender epost til @nrk.no. -I tillegg er det selvsagt tilgjengelig for Microsoft som er underlagt USAs -jurisdiksjon og -<a href="https://www.theguardian.com/world/2013/jul/11/microsoft-nsa-collaboration-user-data">samarbeider -med USAs etterretning på flere områder</a>. De som tipser NRK om -nyheter via epost kan dermed gå ut fra at det blir kjent for mange -andre enn NRK at det er gjort.</p> - -<p>Bruk av SMS og telefon registreres av blant annet telefonselskapene -og er tilgjengelig i følge lov og forskrift for blant annet Politi, -NAV og Finanstilsynet, i tillegg til IT-folkene hos telefonselskapene -og deres overordnede. Hvis innringer eller mottaker bruker -smarttelefon vil slik kontakt også gjøres tilgjengelig for ulike -app-leverandører og de som lytter på trafikken mellom telefon og -app-leverandør, alt etter hva som er installert på telefonene som -brukes.</p> - -<p>Brevpost kan virke trygt, og jeg vet ikke hvor mye som registreres -og lagres av postens datastyrte postsorteringssentraler. Det vil ikke -overraske meg om det lagres hvor i landet hver konvolutt kommer fra og -hvor den er adressert, i hvert fall for en kortere periode. Jeg vet -heller ikke hvem slik informasjon gjøres tilgjengelig for. Det kan -være nok til å ringe inn potensielle kilder når det krysses med hvem -som kjente til aktuell informasjon og hvor de befant seg (tilgjengelig -f.eks. hvis de bærer mobiltelefon eller bor i nærheten).</p> - -<p>Personlig oppmøte hos en NRK-journalist er antagelig det tryggeste, -men en bør passe seg for å bruke NRK-kantina. Der bryter de nemlig -<a href="http://www.lovdata.no/all/hl-19850524-028.html#14">Sentralbanklovens -paragraf 14</a> og nekter folk å betale med kontanter. I stedet -krever de at en varsle sin bankkortutsteder om hvor en befinner seg -ved å bruke bankkort. Banktransaksjoner er tilgjengelig for -bankkortutsteder (det være seg VISA, Mastercard, Nets og/eller en -bank) i tillegg til politiet og i hvert fall tidligere med Se & Hør -(via utro tjenere, slik det ble avslørt etter utgivelsen av boken -«Livet, det forbannede» av Ken B. Rasmussen). Men hvor mange kjenner -en NRK-journalist personlig? Besøk på NRK på Marienlyst krever at en -registrerer sin ankost elektronisk i besøkssystemet. Jeg vet ikke hva -som skjer med det datasettet, men har grunn til å tro at det sendes ut -SMS til den en skal besøke med navnet som er oppgitt. Kanskje greit å -oppgi falskt navn.</p> - -<p>Når så tipset er kommet frem til NRK skal det behandles -redaksjonelt i NRK. Der vet jeg via ulike kilder at de fleste -journalistene bruker lokalt installert programvare, men noen bruker -Google Docs og andre skytjenester i strid med interne retningslinjer -når de skriver. Hvordan vet en hvem det gjelder? Ikke vet jeg, men -det kan være greit å spørre for å sjekke at journalisten har tenkt på -problemstillingen, før en gir et tips. Og hvis tipset omtales internt -på epost, er det jo grunn til å tro at også intern eposten vil deles -med Microsoft og utenlands etterretning, slik tidligere nevnt, men det -kan hende at det holdes internt i NRKs interne MS Exchange-løsning. -Men Microsoft ønsker å få alle Exchange-kunder over "i skyen" (eller -andre folks datamaskiner, som det jo innebærer), så jeg vet ikke hvor -lenge det i så fall vil vare.</p> - -<p>I tillegg vet en jo at -<a href="https://www.nrk.no/ytring/elektronisk-kildevern-i-nrk-1.11941196">NRK -har valgt å gi nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) tilgang til å se på -intern og ekstern Internett-trafikk</a> hos NRK ved oppsett av såkalte -VDI-noder, på tross av -<a href="https://www.nrk.no/ytring/bekymring-for-nrks-kildevern-1.11941584">protester -fra NRKs journalistlag</a>. Jeg vet ikke om den vil kunne snappe opp -dokumenter som lagres på interne filtjenere eller dokumenter som lages -i de interne webbaserte publiseringssystemene, men vet at hva noden -ser etter på nettet kontrolleres av NSM og oppdateres automatisk, slik -at det ikke gir så mye mening å sjekke hva noden ser etter i dag når -det kan endres automatisk i morgen.</p> - -<p>Personlig vet jeg ikke om jeg hadde turt tipse NRK hvis jeg satt på -noe som kunne være en trussel mot den bestående makten i Norge eller -verden. Til det virker det å være for mange åpninger for -utenforstående med andre prioriteter enn NRKs journalistiske fokus. -Og den største truslen for en varsler er jo om metainformasjon kommer -på avveie, dvs. informasjon om at en har vært i kontakt med en -journalist. Det kan være nok til at en kommer i myndighetenes -søkelys, og de færreste har nok operasjonell sikkerhet til at vil tåle -slik flombelysning på sitt privatliv.</p> - - -