-
Jeg overvar i dag FADs pressepresentasjon av arbeidet med ny
-programvare for skriving av
-reiseregninger, som de gir ut som fri programvare. Den gode
-nyheten er at FAD med dette prosjektet demonstrerer vilje til å gå
-foran i å etablere en delingskultur i offentlig sektor, og denne gang
-har hatt fokus på å lage en løsning som fungerer på flere platformer,
-konkret Linux, MacOS X og Windows. Løsningen er utviklet av
-Making Waves på oppdrag fra FAD, og
-kildekoden er tilgjengelig fra
-CodeResort.
-En får lesetilgang til kode og dokumentasjon uten å registrere seg,
-men må registrere seg for f.eks. å melde inn feil og skrive i wikien.
-FAD håper å få erfaring med fri programvareprosjekter vha. dette
-prosjektet, som er første gang de gir ut kildekode fra et
-"egenutviklet" prosjekt.
-
-
Løsningen er BSD-lisensiert, og basert på Adobe Flash, konkret
-Adobe Flex. Den bruker Flash 9, og fungerer ikke med Gnash. I
-tillegg til at selve flash-binæren ikke fungerer med Gnash, så er det
-lagt JavaScript-kode foran web-programmet som nekter å starte
-flash-programmet hvis ikke Adobe Flash 9 er installert. Det var
-irriterende, og jeg måtte hente ut URL til Flash-binæren fra
-HTML-siden og lage min egen testside for å sjekke om den fungerte med
-gnash. Fikk bare en blank flate der programmet skulle startet. Laget
-en side med følgende HTML-snutt for å laste programmet
-
<object
- data="http://213.225.125.209/kunder/dss/Reiseregningen.swf"
- width="100%"
- height="100%"
->
-
-
Bruken av Adobe Flash er spesielt problematisk da Adobes
-Flash-utgave har en lisens som ikke tillater andre en Adobe å
-distribuere deres programpakke. Det gjør det umulig for
-linux-distribusjoner som Debian, Ubuntu og RedHat å legge ved Adobes
-Flash i sine distribusjoner. Adobe Flash er ikke fri programvare.
-Det finnes noen ikke-komplette Flash-implementasjoner som er fri
-programvare, som Gnash og
-swfdec. Jeg spurte
-utviklerne om de hadde testet med alternative utgaver av Flash som
-Gnash og swfdec, men utviklerne hadde ikke hørt om alternativer og
-heller ikke testet løsningen mot disse.
-
-
Videreutvikling av reiseregningsprogrammet vil kreve aksept for
-lisensen til Adobe Flex. I følge Adobe finnes Adobe Flax som
-Eclipse-utvidelse i
-en
-betautgave for Linux, men jeg vet ikke om denne er tilstrekkelig
-for å bygge reiseregningsprogrammet. Jeg mistenker at valg av
-teknologi gjør at svært få fri programvareutviklere ser det som
-interessant å involvere seg i videreutvikling av dette prosjektet.
-Personlig begrenser jeg meg til å jobbe med prosjekter som kan bygges
-og videreutvikles ved hjelp av fri programvare. Andre utviklere av
-fri programvare ser det åpenbart annerledes, da det jo finnes fri
-programvare på Windows. Vi får se om det er tilstrekkelig mange av
-dem til at FAD får bidragsytere utenfra. Prosjektet bærer litt preg
-av "kast det over gjerdet"-metoden for deling, der en legger ut koden
-men det ikke er klart hvem som skal skape fellesskapet som trengs for
-å få et fungerende fri programvareutviklingsmiljø.
-
-
Systemet viser fram et dynamisk skjema som fylles ut fortløpende,
-og der tidligere svar styrer hvilke alternativer en må fylle ut
-senere. Det henter informasjon om takster og regler fra FADs sider,
-der informasjonen skal være lagt ut i maskinlesbart format. Når en er
-ferdig med å fylle ut kan en hente ut en PDF og en XML-fil for
-utskrift eller videre lagring/behandling. Skjemaet er kun
-klientbiten, og eventuell integrering mot økonomisystemer følger ikke
-med. FAD lovte at de skulle bidra til at takster og regelfilene
-skulle holdes oppdatert. Konvertering til PDF var visst .NET-basert.
-Utviklerne hadde ingen idé om dette fungerte med fri
-programvareutgaver som Mono. .NET-utgaven skulle være en begrenset
-del av løsningen, og visstnok ble .NET valgt for å integreres med FADs
-eksisterende tjenerløsning. Løsningen kunne gjenbruke
-personinformasjon vha. XML-filer lagret lokalt på brukerens maskin,
-slik at en slapp å skrive inn samme informasjon hver gang. Sentralt
-lagring var ikke ønsket for å unngå personvernspørsmål, selv om dette
-gjorde det litt vanskeligere for brukeren.
+
One of the new features in the next Debian/Lenny based release of
+Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few
+days, is automatic configuration of the service monitoring system
+Nagios. The previous release had automatic configuration of trend
+analysis using Munin, and this Lenny based release take that a step
+further.
+
+
When installing a Debian Edu Main-server, it is automatically
+configured as a Munin and Nagios server. In addition, it is
+configured to be a server for the
+SiteSummary
+system I have written for use in Debian Edu. The SiteSummary
+system is inspired by a system used by the University of Oslo where I
+work. In short, the system provide a centralised collector of
+information about the computers on the network, and a client on each
+computer submitting information to this collector. This allow for
+automatic information on which packages are installed on each machine,
+which kernel the machines are using, what kind of configuration the
+packages got etc. This also allow us to automatically generate Munin
+and Nagios configuration.
+
+
All computers reporting to the sitesummary collector with the
+munin-node package installed is automatically enabled as a Munin
+client and graphs from the statistics collected from that machine show
+up automatically on http://www/munin/ on the Main-server.
+
+
All non-laptop computers reporting to the sitesummary collector are
+automatically monitored for network presence (ping and any network
+services detected). In addition, all computers (also laptops) with
+the nagios-nrpe-server package installed and configured the way
+sitesummary would configure it, are monitored for full disks, software
+raid status, swap free and other checks that need to run locally on
+the machine.
+
+
The result is that the administrator on a school using Debian Edu
+based on Lenny will be able to check the health of his installation
+with one look at the Nagios settings, without having to spend any time
+keeping the Nagios configuration up-to-date.
+
+
The only configuration one need to do to get Nagios up and running
+is to set the password used to get access via HTTP. The system
+administrator need to run "htpasswd /etc/nagios3/htpasswd.users
+nagiosadmin" to create a nagiosadmin user and set a password for
+it to be able to log into the Nagios web pages. After that,
+everything is taken care of.