X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/c2396cebc896b75737c015f00f5d8a4ecafdd5f4..e23b526a75745fe1985e9ed1434fef0e1c8ba61b:/blog/archive/2019/06/06.rss diff --git a/blog/archive/2019/06/06.rss b/blog/archive/2019/06/06.rss index c0560222cc..46e1ff50fa 100644 --- a/blog/archive/2019/06/06.rss +++ b/blog/archive/2019/06/06.rss @@ -6,6 +6,226 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Nikita_og_Noark_5_tjenestegrensesnittet_tilbyr_ny_m_te___tenke_arkivering.html + Fri, 21 Jun 2019 11:30:00 +0200 + <p><em>av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen +NUUG)</em></p> + +<p>Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk +Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr +et maskinlesbar grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å +arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et +nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette +brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 +Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på +automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for +å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på +tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere +aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike +behov.</p> + +<p>Historisk sett gjorde Noark en veldig bra jobb med overgangen fra +papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre +områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt av vi kan og +skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig +er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle +begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og +tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes +inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom +datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe svarte bokser +der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer +til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også +begynner å ta inn over seg.</p> + +<p>Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte +tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra +bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å +bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt +er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for +økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er +et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at +ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet +fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og +kontakter i veggene og kjører alle på høyre side. Det er i en slik +sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig +viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et +standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering +reduseres. Tenk at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert +med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og +tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen +du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt +inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og +det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom så gir det +veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør +må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer +kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier +seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere +ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få +alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å +forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi +det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det små +monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag +kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet +opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del +ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt +på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det +samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige +tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig dyrt.</p> + +<p>For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke +sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for +det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en +bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at +du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk +veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og +det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler +av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem +var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en +OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert +arkivkjerne:</p> + +<p><blockquote> +.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel') +</blockquote></p> + +<p>Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der +tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle +leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby +dette. Det betyr at hvis du lærer dete språket for et system, vil det +være gjeldende for alle. Dette er egentlig en nye måte å søke i +arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i +tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig +postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er +menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også +viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i +tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i +sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi +forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres +med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, +sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag +til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent +forvaltning.</p> + +<p>Standardisering er viktig fordi det <em>kan</em> sikre +samvirke. Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer +at alle forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og +klar. En god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å +kreve at det finnes minst to ulike implementasjoner som følger +spesifikasjonen og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker +samme språk, slik IETF krever for alle sine standarder, før +spesifikasjonen anses å være ferdig. Tilbakemelding fra miljøet +forteller at både leverandører og kunder har et avslappet forhold til +Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det er så langt kun Evry som har visst +offentlig at de har en implementasjon av tjenestegrensesnittet. For å +redusere kostnadene for samvirkende datasystemer betraktelig, er det +veldig viktig at vi kommer i en situasjon der alle leverandører har +sine egne implementasjoner av tjenestegrensesnittet, og at disse +oppfører seg likt og i tråd med det som er beskrevet i +spesifikasjonen.</p> + +<p>Det er er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar +standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita +er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan +fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og +forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet +erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når +prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar +spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program +som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og +prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og +forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan væræ talte! +Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en +uavhengig sjekk.</p> + +<p>Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der +tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til almenheten. +Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve +produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med +ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men +du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare +kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig +fellesfunksjonalitet.</p. + +<p>Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og +kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. +Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk +og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet +velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av +tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne +programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men nikita er ikke +noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og +utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som +virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. +Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer +om administrativ oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende +datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på +import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende +måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og +pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med +sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske +hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for +bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir +ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med +kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.</p> + +<p>Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. +Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for +Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en +bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere +data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig +via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn +i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge +eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter +epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient +kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en +arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke +<a href="https://nikita.oslomet.no">https://nikita.oslomet.no</a> og +logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». +Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes +til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan +besøke +<a href="https://nikita.oslomet.no/browse.html">https://nikita.oslomet.no/browse.html</a> +og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer +her er det samme som for brukergrensesnittet.</p> + +<p>Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et +interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. +Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er +grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene +som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», +«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre +<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/pull/120">planlagt +fjernet</a> i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske +prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at +tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», +«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og +dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.</p> + +<p>Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid +interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming +til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi +er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via +nettleser på +<a href="https://webchat.freenode.net?channels=#nikita">https://webchat.freenode.net?channels=#nikita</a>), +og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for +påmelding og arkiv på +<a href="https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark">https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark</a>) +der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. +Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på +github, +<a href="https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/">https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/</a>.</p> + +<p>Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> + + + Jami/Ring, finally functioning peer to peer communication client http://people.skolelinux.org/pere/blog/Jami_Ring__finally_functioning_peer_to_peer_communication_client.html