På onsdag rakk jeg såvidt innom -Oslo Open Data Forums -møte, og fikk lagt hendene mine på DIFIs helt nye veileder -"à pne data. Del og skap -verdier. Veileder i tilgjengeliggjøring av offentlig data" (også -tilgjengelig -som PDF fra DIFI).
- -Veilederen er veldig bra, og nevner viktige problemstillinger og -skisserer f.eks. både verdiskapningspotensialet og formatmulighetene -som en bør ha i bakhodet når en publiserer offentlig informasjon på -maskinlesbart format. Kildekoden til veilederen er -tilgjengelig via -github, og en kan rapportere tilbakemeldinger og forslag til -forbedringer der (eller via epost og twitter for de som ønsker -det).
- -Det eneste jeg virkelig savnet i veilederen var omtale av w3cs -stjerneklassifisering av åpne datakilder, som jeg tror ville være -nyttige mentale knagger for de som vurderer å publisere sin -informasjon på som åpne data. Jeg har -rapportert -en github-bug om dette, så får vi se hvordan den blir behandlet.
- -Det slo meg at det var veldig lite konkret i veilederen om valg av -bruksvilkår ved publisering (aka lisens), men jeg er ikke sikker på om -det hører hjemme der, da det er et vanskelig tema som kanskje heller -hører hjemme i sin egen veileder. Uansett, anbefaler alle å ta en -titt på veilederen og sikre at alle offentlige etater en har kontakt -med får en kopi.
+ +As I +mentioned +this summer, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +Gitorious +repository for the project.
+ +If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.
+ +Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +Petter's Computer +Science Songbook.
A few days ago my color calibration gadget -ColorHug arrived in the -mail, and I've had a few days to test it. As all my machines are -running Debian Squeeze, where -the -calibration software is missing (it is present in Wheezy and Sid), -I ran the calibration using the Fedora based live CD. This worked -just fine. So far I have only done the quick calibration. It was -slow enough for me, so I will leave the more extensive calibration for -another day.
- -After calibration, I get a -ICC color -profile file that can be passed to programs understanding such -tools. KDE do not seem to understand it out of the box, so I searched -for command line tools to use to load the color profile into X. -xcalib was the first one I found, and it seem to work fine for single -monitor setups. But for my video player, a laptop with a flat screen -attached, it was unable to load the color profile for the correct -monitor. After searching a bit, I -discovered -that the dispwin tool from the argyll package would do what I wanted, -and a simple
- --dispwin -d 1 profile.icc -- -
later I had the color profile loaded for the correct monitor. The -result was a bit more pink than I expected. I guess I picked the -wrong monitor type for the "led" monitor I got, but the result is good -enough for now.
+ +I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk +Piratparti er +i +gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert +seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble +annonsert +i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere +(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).
+ +Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale +området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området +som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og +forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet +har laget og publisert +et +kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig +i.
+ +Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg +stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og +har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle +mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før +nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver +eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det +haster med å få gjort.
+ +Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og +skjema for +individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få +andre til å signere er det +et +egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det +bare å sette igang!
Det finnes i følge de som har talt ca. 1600 bensinstasjoner i -Norge. Daglig innsamling av informasjon fra alle disse vil antagelig -kreve noen tusen frivillige. Dugnadsbasert innsamling av bensinpriser -for å gjøre det enklere å sammenligne priser og dermed bedre -konkurransen i bensinmarkedet er en idé som mange har gjennomført de -siste årene. Her er et forsøk på en oversikt over de som finnes i -dag.
- --
-
-
- Dinside.no nettside - -
- Nettavisen dinside startet for noen år siden en dugnad for å -samle -inn drivstoffpriser. Tjenesten samler inn med et nettsideskjema -der en må registrere seg for å delta. En SMS-tjeneste har visst -eksistert tidligere, men er ute av drift 2012-05-31. Listen over -bensinstasjoner er kun tilgjengelig for registrerte brukere, og -mangler geografiske koordinater for fremvisning på kart. Listen over -innsamlede bensinpriser er tilgjengelig som nettside i litt over 24 -timer etter registrering. Antall innsamlede priser pr. dag ligger i -området 10-35, og jeg har startet på -en -database over de publiserte prisene hos Scraperwiki. - -
- Bitfactorys mobilapp - -
- I fjor lanserte -selskapet Bitfactory -sin landsdekkende mobilapp (først for iphone, siden også for -Android) for å samle inn drivstoffpriser og gjøre det enkelt å finne -billigste stasjon i nærområdet ved hjelp av smarttelefon. Den -innsamlede informasjonen er ikke publisert på web, men dagens priser -kan hentes ut ved hjelp av et -web-API -som jeg har dokumentert med reversutvikling. Stasjonslisten -inneholder geografiske koordinater for fremvisning på kart. Antall -innsamlede priser pr. dag ser ut til å ligge rundt 200. - - - -
- NAF Bergens nettside og iphone-app - -
- I år lanserte NAF Bergen en -landsdekkende iphone-app koblet til NAF Bergens tjeneste for å -samle inn og varsle brukerne om bensinpriser. Nettstedet har -publisert listen over bensinstasjoner, men ikke en komplett oversikt -over innsamlede priser. De har interessant statistikk over -prisutviklingen som går tilbake til 2009. - -
- bensinpris.net - -
- Nettside med prisinformasjon for Trondheimsområdet. Informasjonen -registreres via web og SMS, og krever ikke registrering. Nettsiden -viser de tre siste prisene registret for bensin og disel. Har liste -over kjente stasjoner tilgjengelig. Svært lite oppdatert for -tiden. - -
I tillegg er jeg kjent med drivstoffguiden.no som ser ut til å være -nedlagt, og at SSB som del av beregningen av konsumprisindeksen samler -inn driftstoffpriser hver måned og -legger dem ut i -PDF-format.
- -Det jeg ikke forstår er hvorfor det stadig opprettes nye nett- og -mobiltjenester for å samle inn bensinpriser, i stedet for å samarbeide -med de eksisterende løsninger for å gjøre de gode nok til nye -bruksområder. Jobben med å samle inn priser er formidabel, og hvis -målet er bedre konkurranse på bensinmarkedet ville jeg tro det beste -var om kundene samlet seg om _ett_ nettsted og samlet alle prisene -der, i stedet for å spre innsatsen på mange nettsteder. Jeg mistenker -årsaken ligger i at de aktørene som har satt opp tjenester så langt -ikke har lagt opp til deling og samarbeid på like vilkår med andre -aktører, og dermed gjort det vanskelig å legge til funksjonalitet som -presentasjon på kart, statistisk analyse eller kvalitetssikring av -bensinstasjonslisten og prisinformasjonen.
- -Tjeneste | -Offentlig stasjons-liste | -Publisert stasjons-geopunkt | -Publisert API for inn-legging | -Publisert API for ut-henting | -Publisert alle priser | -Publisert database | -Lands-dekkende | -
---|---|---|---|---|---|---|---|
Dinside | -(ja) | -nei | -nei | -nei | -ja | -(ja) | -ja | -
Bitfactorys mobilapp | -nei | -ja | -(ja) | -(ja) | -nei | -nei | -ja | -
drivstoffpriser.no | -ja | -ja | -nei | -nei | -nei | -nei | -ja | -
bensinpris.net | -ja | -nei | -nei | -nei | -nei | -nei | -nei | -
Dinside mangler dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista, -georeferert informasjon og API for innlegging og uthenting av -informasjon. Bitfactory mangler publisering av all innsamlet -informasjon, dugnadsbasert kvalitetssikring av stasjonslista og -dokumentert API for innlegging og uthenting av informasjon. NAFs -løsning mangler publisering av all innsamlet informasjon og API for -innlegging og uthenting av informasjon.
- -Jeg har nylig spurt folkene bak dinside.nos oversikt og -drivstoffpriser.no om de er villige til å gi ut sine innsamlede data -uten bruksbegresninger og tilby et dokumentert og publisert API for å -legge inn og hente ut informasjon. Så får vi se hva de sier.
+ +I came across a great comment from Simon Phipps today, about how +Microsoft +have been forced to open Office, and it made me remember and +revisit the great site +officeshots which allow you +to check out how different programs present the ODF file format. I +recommend both to those of my readers interested in ODF. :)
En god og offentlig kilde til bensinpriser i Norge er -dinside.no -sin prisoversikt samlet inn på dugnad fra frivillige over hele -landet. Den har ikke like mange priser rapportert inn som Bitfactorys -mobil-app, men informasjonen som samles inn er enkelt offentlig -tilgjengelig på web. Dessverre forsvinner prisene fra web etter noen -dager, så for å kunne lage analyser og se trender må en lage en -database ved å hente ut informasjon fra dinside.no sine nettsider over -en lengre periode. Jeg startet for litt over en uke siden en -innsamlingstjeneste som gjør nettopp dette. Jeg har de siste ukene -lært meg å bruke Scraperwiki, -et nytt og nyttig verktøy for å hente ut og strukturere informasjon -tilgjengelig fra nettsider, PDF-er og andre kilder og som trenger -strukturering. Hvis du vil se hvordan prisene har utviklet seg, ta en -titt på -scraperwiki-siden -med databasen over bensinpriser. Den henter ned priser fra -dinside.no hver time. Hvis du vil bidra til å bedre oversikt over -bensinprisene i Norge -registrer -deg hos dinside.no og legg inn prisene fra dine lokale -bensinstasjoner.
- -Jeg har kun gjort dette med informasjonen fra dinside.no og ikke -informasjonen fra Bitfactory pga. bekymring rundt opphavsrettslige -problemstillinger. Faktainformasjonen samlet inn av brukerene av -dinside.no nettsider er åpenbart publisert offentlig, mens jeg -mistenker det er en juridisk gråsone om det samme gjelder -informasjonen samlet inn av brukerne av bitfactorys mobilapp. Derfor -bidrar jeg med å samle inn priser hos dinside.no, og anbefaler andre å -gjøre det samme. Jeg prioriterer å bidra hos de som forstår verdien -av å dele informasjon med andre uten bruksbegresninger.
+ +In my spare time, I currently work on a Norwegian +docbook version of the 2004 book +Free Culture by Lawrence Lessig, +to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law +I can give to my parents and others that are reluctant to read an +English book. It is a marvellous set of examples on how the ever +expanding copyright regulations hurt culture and society. When the +translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy +to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down +to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This +summer I +called +for volunteers to help me, and I have been able to secure the +valuable contribution from at least one other Norwegian.
+ +Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of +the number of strings to translate (normally paragraphs, but also +titles and index entries are also counted). All parts from the +beginning up to and including chapter four is translated. So is +chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the +progress:
+ +
The number of strings to translate increase as I insert the index +entries into the docbook. They were missing with the docbook version +I initially started with. There are still quite a few index entries +missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I +currently focus on completing the index entries, to get a complete +english version of the docbook source.
+ +There is still need for translators and people with docbook +knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle +with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft +translation and proof reading. And I would like the figures to be +redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master +around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to +me. If you want to help, please get in touch, and check out the +project files currently available from github.
+ +If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.
I fjor lanserte Bitfactory en -mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.
- -Utrolig nok er det i følge -Dagens -Næringsliv og -Finnmark -Dagblad bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -dinside.no -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.
- -
Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.
- -stasjonsDatabaseUpdateStamp
- -GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp
- -Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".
- -GetXMLDatabase
- -echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php
- -Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):
- --<?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?> -<STASJONSDATABASE> -<STASJON> -<NAME></NAME> -<ADDRESS></ADDRESS> -<ID>0</ID> -<LATITUDE>0.000000</LATITUDE> -<LONGITUDE>0.000000</LONGITUDE> -<COMPANY></COMPANY> -</STASJON> -<STASJON> -<NAME>Statoil Best Eidsvoll Verk</NAME> -<ADDRESS>Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk</ADDRESS> -<ID>1</ID> -<LATITUDE>60.303902</LATITUDE> -<LONGITUDE>11.168100</LONGITUDE> -<COMPANY>Best</COMPANY> -</STASJON> -[...] -<STASJON> -<NAME>Esso Andenes</NAME> -<ADDRESS>Falcksgate 9, 8480 Andenes</ADDRESS> -<ID>1822</ID> -<LATITUDE>69.320999</LATITUDE> -<LONGITUDE>16.118700</LONGITUDE> -<COMPANY>Esso</COMPANY> -</STASJON> -</STASJONSDATABASE> -- -
GetBanStatus
- -echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php
- -Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.
- -PriserVedStasjoner
- -echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php
- -Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.
- -Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med <br> som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:
- -1 | Bensinstasjons-ID |
2 | Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille. |
3 | Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. |
4 | Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum |
5 | tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien. |
6 | Pris for blyfri 98-oktan? |
7 | samme som felt 3 |
8 | samme som felt 4 |
9 | samme som felt 5 |
10 | Pris for disel |
11 | Samme som felt 3 |
12 | Samme som felt 4 |
13 | Samme som felt 5 |
En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.
- -PriserVedStasjon
- -echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php
- -Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".
- -AllePriser
- -echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php
- -Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av <br> og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.
+ +I dag fyller +Debian-prosjektet 19 +år. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne +si gratulerer med dagen, Debian!
In 2003, a German teacher showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupils. His name was Ralf -Gesellensetter, and he has been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the -Debian Edu -Squeeze release became as good as it is..
- -Who are you, and how do you spend your days?
- -I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.
- -Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).
- -How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?
- -We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.
- -What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.
- -What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?
- -While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.
- -Which free software do you use daily?
- -LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)
- -Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?
- --
-
-
- Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing. - -
- Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools. - -
- Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts. - -
- Don't limit ourself to free software run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.). - -
- Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed. - -
- Talk about the difference between freeware and free software. - -
- Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats. - -
I sommer hadde avisen Fremover +et flott oppslag om bruken av +Skolelinux på alle skolene +der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven +2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine +henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke +vært vellykket.
+ +Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i +skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av +Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i +2004. Her er noen fine sitater:
+ ++"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, + som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo + Fedreheim." ++ +
Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser +at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de +siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:
+ ++ +"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger +de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre +levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på +1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik +i nord." + ++ +
Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:
+ ++"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre + steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en + datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for + grønn IT, miljøvennlig IT." ++ +
Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på +skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse +innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av +Skolelinux-tjenester, som Skolelinux +Drift AS (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig +via +wikien.
+ +Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I +received from them with a copy of the article on the Internet. It is +now +available in the Skolelinux press archive.
I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.
- -+ +Hi. I just noted your -http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm -comment:
- -"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -- -I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.
- -Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)
- -See -http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php -and -http://hannemyr.com/no/ms12.php -for background information. Norwegian only, sorry. :)
-
In docbook one can specify +the language used at the top, and the processing pipeline will use +this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see +also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess +this work just fine. For example a German user can start the document +with <book lang="de">, and the document will show up with the +correct content with any of the docbook processors. This is not the +case for the language +I +am working with at the moment, Norwegian Bokmål.
+ +For a while, I was confused about which language code to use, +because I was unable to find any language code that would work across +all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and +dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some +of them do not handle it at all.
+ +A bit of background information is probably needed to understand +this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The +variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three +two letter language codes associated with these languages, Norwegian +is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. +Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but +many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation +is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. +In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an +alias for 'nb'.
+ +Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only +understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS +#684391), but due to a bug +(BTS #682936) the 'no' +language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only +recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise +'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language +code I can use to get the docbook file working with all of these tools +at the same time. :(
+ +The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will +take time before that will work with all the free software docbook +processors. :(
+ +Oh, the joy of well integrated tools. :/
De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -publisert -på DIFIs nettside, og jeg kunne der glede meg over at -NUUGs -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -den -fra Norges Blindeforbund, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde på et NUUG-møte.
- -Norges Blindeforbund -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:
- --- -Bruk av fri programvare - -
I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."
- -Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.
- -En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.
- -Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.
- -Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel pÃ¥ dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde â noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.
- -
Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.
- -Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"The -State of Linux Accessibility", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.
+ +I tried to send this text to the +docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.
+ +I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.
+ +To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +github. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.
+ +I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.
+ +-
+
+
- Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, + as </part> do not really end the <part>. (See + BTS report #683166), the + xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in + index references spanning several pages (See + BTS report #682901), and + I am unable to get the norwegian template texts (See + BTS report #682936). + +
- Using straight xmlto fail with some latex error (See + BTS report + #683163). + +
- Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not + show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap + footnote and text body, see + BTS report #683197), and + fail to create a correct index (some lack page ref, and the page + refs listed are not right). + +
- Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex. + +
- Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and + index problems the xmlto + fop processing. + +
So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?
+ +What about HTML and EPUB versions?
Skolelinux-prosjektets -musiker og mannen bak -opplæringsdokumentene -i Rosegarden -(norsk -utgave) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved Parken -ungdomsskole med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.
- -Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.
- -Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.
- -Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -kdenlive og -openshot, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.
- -Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.
- -Eksempel:
- -Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.
- -Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.
- -Det programmet jeg har best erfaring til er -cinelerra, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.
- -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. + +DIFI har +en +høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +notatet +FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.
+ +Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.
+ +ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +Inigo +Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +Microsoft +har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +Office-O-Tron som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.
In january, I -discovered -the ColorHug, a USB dongle from -Hughski to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -included -in Debian, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)
- -If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)
+ +I reported earlier that I am working on +a +norwegian version of the book +Free Culture by Lawrence Lessig. +Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders +Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a +PDF and EPUB version of this book are available from +github.
+ +I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)
+ +The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.