X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/be6166d29a438e86c5cffb6bfdadcc9783ef3bc6..26160b4cc740831d3b48f4a8fd7d0c28a1175588:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 15651822bd..3abe6ead1b 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,818 +7,924 @@ - Litt informasjon om Bitfactorys Bensinpris-API - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Litt_informasjon_om_Bitfactorys_Bensinpris_API.html - Mon, 28 May 2012 23:55:00 +0200 - <p>I fjor siden lanserte Bitfactory en -<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">mobilapp for å få -tilgang til bensinpriser</a> på landets bensinstasjoner ved å samle -inn prisene på dugnad ved hjelp av mobilapp-ens brukere. -Informasjonen app-ens brukere har samlet inn har så langt kun vært -tilgjengelig for brukerne av app-ene, og API for å hente ut -informasjonen fra andre plattformer har ikke vært publisert. Da -løsningen kom spurte jeg utviklerne om de kunne publisere -API-dokumentasjon og de skulle se på saken, men det har ikke skjedd så -langt. Jeg antar de har vært for travelt opptatt til å publisere -API-dokumentasjon.</p> - -<p>Utrolig nok er det i følge -<a href="http://www.dn.no/energi/article2194526.ece">Dagens -Næringsliv</a> og -<a href="http://www.finnmarkdagblad.no/nyheter/article5323140.ece">Finnmark -Dagbladet</a> bensinstasjoner som nekter å oppgi prisene sine på -telefon, slik at det ikke finnes en fornuftig måte å få tak i prisene -på uten å samle dem inn på stedet. Flere har dugnader på gang for å -samle inn prisinformasjon om bensin, men så vidt jeg kan se er det kun -<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">dinside.no</a> -og Bitfactorys App som får regelmessige oppdateringer. Dinsides -oversikt er tilgjengelig på web for de som vil følge med, mens -bitfactorys informasjon ikke er like enkelt tilgjengelig.<p> - -<p>Jeg tok meg derfor litt tid for å revers-utvikle protokollen for -Bitfactorys mobilapp for å gjøre den innsamlede informasjonen mer -tilgjengelig for flere. Protokollen bruker HTTP og normal -forms-notasjon for POST. Jeg lot en telefon koble seg til mitt -trådløsnett, og satte opp tcpdump til å samle all trafikken mot -www.bitfactory.no, og deretter tittet på alle HTTP-kallene ved hjelp -av wireshark. Her er API-kallene jeg har identifisert så langt.</p> - -<p><b>stasjonsDatabaseUpdateStamp</b></p> - -<p><tt>GET http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.stasjonsDatabaseUpdateStamp</tt></p> - -<p>Vet ikke helt hva dette API-kallet gjør, men navnet gjør at jeg -tror den rapporterer når listen over stasjoner sist ble endret. -Returverdien er et tall som pr. 2011-12-09 er 1319145491 og -pr. 2012-05-28 er 1336420693. Mitt gjett er at dette er sekunder -siden 1. januar 1970 ala det en finner på Linux, som kan konverteres -til en leselig dato med <tt>perl -e 'print -scalar(localtime(1319145491)), "\n"'</tt>. Den første verdien -konverterer da til "Thu Oct 20 23:18:11 2011", mens den andre -konverteres til "Mon May 7 21:58:13 2012".</p> - -<p><b>GetXMLDatabase</b></p> - -<p><tt>echo password=X43uP9KS_3ZqR | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php -<p><tt>echo password=XYZXYZXYZXYZX | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/GetXMLDatabase.php - -<p>Henter ned listen med stasjoner på XML-format. Argumentet er -password som muligens følger med i programpakken og eventuelt -genereres av app-en. Nedlasting med samme passord flere ganger ser -ikke ut til å fungere. Innholdet er ca. 1600 stasjoner, men manglet -bensinstasjonen i min hjemkommune Ballangen da jeg sjekket, så den er -ikke komplett. Formatet på selve listen ser slik ut (klippet):</p> - -<pre> -&lt;?xml version="1.0" encoding="UTF-8"?&gt; -&lt;STASJONSDATABASE&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;0&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;0.000000&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;0.000000&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Statoil Best Eidsvoll Verk&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Gamle Trondheimsvei 339 2074 Eidsvoll Verk&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;60.303902&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;11.168100&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Best&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -[...] -&lt;STASJON&gt; -&lt;NAME&gt;Esso Andenes&lt;/NAME&gt; -&lt;ADDRESS&gt;Falcksgate 9, 8480 Andenes&lt;/ADDRESS&gt; -&lt;ID&gt;1822&lt;/ID&gt; -&lt;LATITUDE&gt;69.320999&lt;/LATITUDE&gt; -&lt;LONGITUDE&gt;16.118700&lt;/LONGITUDE&gt; -&lt;COMPANY&gt;Esso&lt;/COMPANY&gt; -&lt;/STASJON&gt; -&lt;/STASJONSDATABASE&gt; -</pre> - -<p><b>GetBanStatus</b></p> - -<p><tt>echo UDID=Android-123456789012345 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.GetBanStatus.php</tt></p> - -<p>Vet heller ikke helt hva dette API-kallet gjør. Navnet gjør at jeg -tror den rapporterer om telefonen med UDID oppgitt som argument er -bannlyst fra tjenesten. Bannlysning gjør antagelig at telefonen ikke -kan brukes til å registrere bensinpriser, men det er også mulig det -blokkerer for å se på priser. Eneste POST-argument er UDID, som ser -ut til å være den unike ID-en til en mobil-enhet. Returnverdi er 'NO' -for alle UDID-verdier jeg har testet. Gjetter på at alternativ -returverdi er 'YES', men har ikke sett en slik verdi så langt.</p> - -<p><b>PriserVedStasjoner</b></p> - -<p><tt>echo 'stasjoner=810,364&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjoner.php</tt></p> - -<p>Dette kallet henter ut priser registrert på en eller flere -bensinstasjoner. Den tar to POST-argumenter, "stasjoner" som er -kommaseparert liste over stasjons-IDer (numeriske), og "day" som bør -settes til "0" for å få ut informasjon om priser. Usikker på hva -day-tallet betyr, men mistenker det har med hvor langt tilbake i tid -det skal hentes ut informasjon.</p> - -<p>Resultatet som kommer tilbake er en kommaseparert liste for hver -enkelt stasjon, med &lt;br&gt; som skillemarkør mellom hver stasjon. -Ikke helt sikker på hva alle feltene er. Her er mine gjett:</p> - -<table> -<tr><ht>Felt</ht><ht>Beskrivelse</ht></tr> -<tr><td>1</td><td>Bensinstasjons-ID</td></tr> -<tr><td>2</td><td>Pris for blyfri 95 oktan, flyttall med punktum som desimalskille.</td></tr> -<tr><td>3</td><td>Klokkeslett da prisen ble oppdatert, format HH:MM. </td></tr> -<tr><td>4</td><td>Telefon-ID på formen Android-123456789012345 eller hex-kodet streng/MD5-sum</td></tr> -<tr><td>5</td><td>tall, uviss betydning. muligens relatert til day-verdien.</td></tr> -<tr><td>6</td><td>Pris for blyfri 98-oktan?</td></tr> -<tr><td>7</td><td>samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>8</td><td>samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>9</td><td>samme som felt 5</td></tr> -<tr><td>10</td><td>Pris for disel</td></tr> -<tr><td>11</td><td>Samme som felt 3</td></tr> -<tr><td>12</td><td>Samme som felt 4</td></tr> -<tr><td>13</td><td>Samme som felt 5</td></tr> -</table> - -<p>En stasjonsoppføring består dermed av av bensinstasjons-ID og -deretter tre blokker for 95-oktan bensin, 98-oktan bensin og -disel.</p> - -<p><b>PriserVedStasjon</b></p> - -<p><tt>echo 'id=736&day=0' | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.PriserVedStasjon.php</tt></p> - -<p>Ser ut til å returnere informasjon for en enkelt bensinstasjon. -Formatet er dato på formen "08_12_2011" for 2011-12-08, og noe som ser -ut som samme format som fra PriserVedStasjoner. For stasjoner der -intet er registrert returnerer den "NO RESULTS".</p> - -<p><b>AllePriser</b></p> - -<p><tt>echo day=0 | POST http://www.bitfactory.no/Bensin/ver1.1.AllePriser.php</tt></p> - -<p>Returnere liste med av alle stasjoner det er registrert oppdaterte -priser på siste 24 timer (eller er det fra ca. midnatt dagen før?). -Returnerer "NO RESULTS" når listen er tom. Ellers returnerer den en -dato på formen "Thursday_09_12_2011" fulgt av &lt;br&gt; og deretter -en liste med stasjoner på samme format som PriserVedStasjoner.</p> + Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html + Mon, 16 Jul 2012 22:50:00 +0200 + <p>I am currently working on a +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project +to translate</a> the book +<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig +to Norwegian. And the source we base our translation on is the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to +allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for +this to work well the docbook source document need to be properly +tagged. The source files of this project is available from +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p> + +<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have +no-one involved in the project that is a docbook expert. Is there a +docbook expert somewhere that is interested in helping us create a +well tagged docbook version of the book, and adjust our build process +for the PDF, EPUB and HTML version of the book? This will provide a +well tagged English version (our source document), and make it a lot +easier for us to create a good Norwegian version. If you can and want +to help, please get in touch with me or fork the github project and +send pull requests with fixes. :)</p> + + + + + Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar" + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html + Sun, 15 Jul 2012 21:20:00 +0200 + <p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet +«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software, +"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>». Men det er +ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen +gratis/fri på engelsk. En direkte oversettelse ville være «Fri +programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det +går jo glipp av poenget. I forbindelse med at vi er +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang +med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> +av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre +oversettelse.</p> + +<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller +fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar". Dermed blir +oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i +"fri bar"».</p> + +<p>Noen som har bedre forslag?</p> + +<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for +begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør +<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs +lille folder om temaet</a>.</p> + + + + + Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter! + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html + Wed, 11 Jul 2012 09:00:00 +0200 + <p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var +det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan +Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar +og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige +representanter fikk en norsk utgave av boken +<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig +som forklarte litt om problemstillingene. Vi endte opp med å +prioritere utvikling i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i +stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys. Men i forrige uke +ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til +bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i +sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til +fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling +i debatten.</p> + +<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for +trykking med en av de mange +<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på +forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking +til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med +oversettelser. Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om +publisering når boka er ferdig? Kommentarene til +<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik +Newth</a> og +<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen +Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på +forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at +<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av +trykketjenester til prosjektet.</p> + +<p>Jeg har satt opp +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et +Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg +fant fra Hans Schou. Skolelinux har hatt byggesystem for å lage +oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har +kopiert og utvidet dette oppsettet. Originalteksten er i Docbook, og +oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige +oversetterverktøy brukt i fri programvareverden. Dernest tar +byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte +teksten. Resultatet kan ses i Github-prosjektet. For å komme raskt +igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk +til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene +boken består av. Jeg håper nå at flere kan bidra med å få +oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av +høsten. Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og +konsistent språk. Totalt er det nok mange timer som trengs for å +gjennomføre oversettelsen.</p> + +<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende. 169 +stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få +bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i +følge et raskt estimat fra Lulu. Jeg vet ennå ikke hvor mange sider +det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format), +så jeg gjettet på 400 sider. Jeg tror originalutgaven har nesten 400 +sider. For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på +ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK. Det burde være mulig å finne en +sponsor for å dekke en slik sum. I tillegg kommer distribusjon og +porto, som antagelig kommer på like mye.</p> + +<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting? Ta kontakt +og send patcher i github. Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet +slik at du kan oppdatere direkte.</p> - Debian Edu interview: Ralf Gesellensetter - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Ralf_Gesellensetter.html - Sun, 27 May 2012 17:15:00 +0200 - <p>In 2003, a German teacher showed up on the -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a> -mailing list with interesting problems and reports proving he setting -up Linux for a (for us at the time) lot of pupiles. His name was Ralf -Gesellensetter, and he have been an important tester and contributor -since then, helping to make sure the + Debian Edu interview: George Bredberg + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html + Mon, 9 Jul 2012 00:30:00 +0200 + <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until +recently we have not known about any users in Norway's neighbour +country Sweden. This changed when George Bredberg showed up in March +this year on the mailing list, asking interesting questions about how +to adjust and scale the just released <a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu -Squeeze</a> release became as good as it is..</p> +Wheezy</a> setup to his liking. He granted me an interview, and I am +happy to share his answers with you here.</p> <p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> -<p>I am a teacher from Germany, and my subjects are Geography, -Mathematics, and Computer Science ("Informatik"). During the past 12 -years (since 2000), I have been working for a comprehensive (and soon, -also inclusive) school leading to all kind of general levels, such as -O- or A-level ("Abitur"). For quite as long, I've been taking care of -our computer network.</p> - -<p>Now, in my early 40s, I enjoy the privilege of spending a lot of my -spare time together with my wife, our son (3 years) and our daughter -(4 months).</p> +<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at +the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational +background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a +"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups. In +Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master +in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I +just like to study how humans and technology interact and that is my +perspective when working with IT.</p> <p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu project?</strong></p> -<p>We had tried different Linux based school servers, when members of -my local Linux User Group (LUG OWL) detected Skolelinux. I remember -very well, being part of a party celebrating the Linux New Media Award -("Best Newcomer Distribution", also nominated: Ubuntu) that was given -to Skolelinux at Linux World Exposition in Frankfurt, 2005 (IIRC). Few -months later, I had the chance to join a developer meeting in Ulsrud -(Oslo) and to hand out the award to Knut Yrvin and others. For more -than 7 years, Skolelinux is part of our schools infrastructure, namely -our main server (tjener), one LTSP (today without thin clients), and -approximately 50 work stations. Most of these have the option to boot a -locally installed Skolelinux image. As a consequence, I joined quite -a few events dealing with free software or Linux, and met many Debian -(Edu) developers. All of them seemed quite nice and competent to me, -one more reason to stick to Skolelinux.</p> +I have followed the Skolelinux project for quite some time by +now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some +time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be +a complete solution for schools with necessary tools integrated. When +K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more +seriously into Skolelinux instead. <p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>Debian driven, you are given all the advantages of a community -project including well maintained updates. Once, you are familiar with -the network layout, you can easily roll out an entire educational -computer infrastructure, from just one installation media. As only -free software (FOSS) is used, that supports even elderly hardware, -up-sizing your IT equipment is only limited by space (i.e. available -labs). Especially if you run a LTSP thin client server, your -administration costs tend towards zero.</p> +The big point of Skolelinux to me is that it is a complete +distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows +integration tools and so forth already configured, saving an +administrator a lot of time and headache. We were using another Linux +based thin-client system called Thinlinc, that has served us very +well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better +when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is +showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to +mix thin clients with workstations, since the user settings will be the +same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by +setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the +workstations, because they will be different from the ones used on the +thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very +convenient since a school today often need to use a class room +projector showing videos in full screen. That is easily done with a +small integrated media computer running as a diskless workstation. You +have only two installs to update and configure. One for the thin +clients and one for the workstations. Also saving a lot of time. Our +old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very +nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it +comes to updating multimedia support and multimedia programs (even +such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is +quicker to update. <p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian Edu?</strong></p> -<p>While Debian's stability has loads of advantages for servers, this -might be different in some cases for clients: Schools with unlimited -budget might buy new hardware with components that are not yet -supported by Debian stable, or wish to use more recent versions of -office packages or desktop environments. These schools have the -option to run Debian testing or other distributions - if they have the -capacity to do so. Another issue is that Debian release cycles -include a wide range of changes; therefor a high percentage of human -power seems to be absorbed by just keeping the features of Skolelinux -within the new setting of the version to come. During this process, -the cogs of Debian Edu are getting more and more professional, -i.e. harder to understand for novices.</p> +<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example +we use old HP terminals as thinclients, and two times already this +year (2012) the updates you get from the repositories has stopped +sound from working with them. It's a kernel/ALSA issue. So you have +to be more careful properly testing the updates before you run them in +a production environment. This has never happened with CentOS.</p> + +<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at +install time. In Skolelinux they are kind of hard coded into the +distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration. +That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem. +Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs +to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and +support for single-sign on. That will make the transition to free +software easier, because you can keep the applications you really +need. No support will make it impossible if you work in a school where +some applications can't be open source. As for us we really need to +run Adobe InDesign in our journalist classes. We run a journalist +education, and is one of the very few non university ones that is ok:d +by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association). Our +education gives the pupils the right of membership there, once they +are done. This is important if you want to get a job.</p> + +<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and +magazines. We used Quark Express before, but they seem to loose there +market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource +world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according +to the teacher. I think it would be possible to use it, because they +are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to +edit and compile a newspaper. But politically at our school we are not +there yet. And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p> + +<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to +the radio-journalist part. The year to come we are going to try +Audacity. That software has the same kind of limitations compared to +Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have +tried Ardour also, but that instead is more like a music studio +program, not intended for the kind of editing taking place in a radio +studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only +want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise. Those +things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You +have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old +fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from +one channel to another, which is a thing that you do frequently +because you often find yourself needing to rearrange parts of the +sound file.</p> + +<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we +will try. The problem is the students have certain expectations when +they start an education towards a profession. So the programs has to +look and feel professional. Good thing with radio, there are many +programs out there, that radio studios use, so its not as standardised +as Newspaper editing. That means, it does not really matter what +program they learn, because once they start working they still have to +learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn +the editing part without to much focus on a specific software.</p> <p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> -<p>LibreOffice, Wikipedia, Openstreetmap, Iceweasel (Mozilla Firefox), -KMail, Gimp, Inkscape - and of course the Linux Kernel (not only on -PC, Laptop, Mobile, but also our SAT receiver)</p> +<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days. I use almost +only open source software, and preferably Linux based. When it comes +to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;) +)</p> <p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to get schools to use free software?</strong></p> -<p><ol> - -<li>Support computer science as regular subject in schools to make -people really "own" their hardware, to make them understand the -difference between proprietary software products, and free software -developing.</li> - -<li>Make budget baskets corresponding: In Germany's public schools -there are more or less fixed budgets for IT equipment (including -licenses), so schools won't benefit from any savings here. This -privilege is left to private schools which have consequently a large -share among German Skolelinux schools.</li> - -<li>Get free software in the seminars where would-be teachers are -trained. In many cases, teachers' software customs are respected by -decision makers rather than the expertise of any IT experts.</li> - -<li>Don't stick to free software as to be run natively. Everybody uses -free software or free licenses (for instance Wikipedia), and this -general concept should get expanded to free educational content to be -shared world wide (school books e.g.).</li> - -<li>Make clear where ever you can that the market share of free (libre) -office suites is much above 20 p.c. today, and that you pupils don't -need to know the "ribbon menu" in order to get employed.</li> - -<li>Talk about the difference between freeware and free software.</li> - -<li>Spread free software, or even collections of portable free apps -for USB pen drives. Endorse students to get a legal copy of -Libreoffice rather than accepting them to use illegal serials. And -keep sending documents in ODF formats.</li> - -</ol></p> +<p>To get schools to use free software there has to be good open +source software that are windows based, to ease the transition. But +it's also very important that the multimedia support is working +flawlessly. The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever +will create problems when it comes to both teachers and +students. Economy are also important for schools, so using thin +clients, as long as they have good multimedia support, is a very good +idea. It's also important that the open source software works even for +the administration. It's hard to convince the teachers to stick with +open source, if the principal has to run Windows. It also creates a +problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that +will create a difference in "status" between classes, so a good +support for running windows applications via the thin client (Linux) +desktop is essential. At least at our school, where we have mixed +level of educations, from high-school to journalist-school.</p> + +<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three +useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN +article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station +management with Airtime</a>, +<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which +claim to be a Free open source radio automation software and +<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to +be complete radio broadcast automation solution. All of them seem +useful to the aspiring radio producer.</p> - The cost of ODF and OOXML - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_cost_of_ODF_and_OOXML.html - Sat, 26 May 2012 18:00:00 +0200 - <p>I just come across a blog post from Glyn Moody reporting the -claimed cost from Microsoft on requiring ODF to be used by the UK -government. I just sent him an email to let him know that his -assumption are most likely wrong. Sharing it here in case some of my -blog readers have seem the same numbers float around in the UK.</p> - -<p><blockquote> <p>Hi. I just noted your -<a href="http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm">http://blogs.computerworlduk.com/open-enterprise/2012/04/does-microsoft-office-lock-in-cost-the-uk-government-500-million/index.htm</a> -comment:</p> - -<p><blockquote>"They're all in Danish, not unreasonably, but even -with the help of Google Translate I can't find any figures about the -savings of "moving to a flexible two standard" as claimed by the -Microsoft email. But I assume it is backed up somewhere, so let's take -it, and the £500 million figure for the UK, on trust." -</blockquote></p> - -<p>I can tell you that the Danish reports are inflated. I believe it is -the same reports that were used in the Norwegian debate around 2007, -and Gisle Hannemyr (a well known IT commentator in Norway) had a look -at the content. In short, the reason it is claimed that using ODF -will be so costly, is based on the assumption that this mean every -existing document need to be converted from one of the MS Office -formats to ODF, transferred to the receiver, and converted back from -ODF to one of the MS Office formats, and that the conversion will cost -10 minutes of work time for both the sender and the receiver. In -reality the sender would have a tool capable of saving to ODF, and the -receiver would have a tool capable of reading it, and the time spent -would at most be a few seconds for saving and loading, not 20 minutes -of wasted effort.</p> - -<p>Microsoft claimed all these costs were saved by allowing people to -transfer the original files from MS Office instead of spending 10 -minutes converting to ODF. :)</p> - -<p>See -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php">http://hannemyr.com/no/ms12_vl02.php</a> -and -<a href="http://hannemyr.com/no/ms12.php">http://hannemyr.com/no/ms12.php</a> -for background information. Norwegian only, sorry. :)</p> -</blockquote></p> + Why do schools waste money on IT? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html + Sun, 8 Jul 2012 09:40:00 +0200 + <p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one +of the major blockers for the project success is the purchasing skills +in schools and municipalities. We provide what the happy users of +Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the +alternatives, and yet so few schools decide to use our solution. I +was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom +Steinberg in his blog post +"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can +you recognize the million pound chair?</a>". Read it and weep for the +spending of your tax money.</p> + +<p>Of course there are other factors involved as well, like our +projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation +causing worry with the people on the outside, so we as a project need +to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when +public decision makers are unable to understand computer system +purchases.</p> - OpenOffice.org fungerer da fint for blinde? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/OpenOffice_org_fungerer_da_fint_for_blinde_.html - Mon, 21 May 2012 23:20:00 +0200 - <p>De siste dagene har høringsuttalelsene om DIFIs forslag til -standardkatalog v3.1 blitt -<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/hoyring-om-nye-anbefalte-it-standarder?tab=comments">publisert -på DIFIs nettside</a>, og jeg kunne der glede meg over at -<a href="http://wiki.nuug.no/uttalelser/201204-standardkatalog-v3.1">NUUGs</a> -uttalelse er kommet med. En uttalelse som overrasker og forvirrer meg -er -<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/norges-blindeforbund.pdf">den -fra Norges Blindeforbund</a>, som 5 år etter at Klaus Knopper sammen -med sin blinde kone blant annet -<a href="http://www.nuug.no/aktiviteter/20071211-accessibility/">demonstrerte -høyttalende OpenOffice.org på nynorsk for blinde</a> på et NUUG-møte.</p> - -<p><a href="https://www.blindeforbundet.no/">Norges Blindeforbund</a> -skriver følgende, som for meg virker å være formulert på sviktende -grunnlag:</p> - -<p><blockquote> -<p>Bruk av fri programvare - -<p>I FRIPROGSENTERET, RAPPORT 2009-02: Universell utforming -<a href="http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf">http://www.kunnskapsbazaren.no/filer/Friprogsenteret-Rapport-Universell_utforming.pdf</a> -sies det "Det finnes i dag ikke mange fri programvare-rammeverk eller -generelle løsninger som støtter tilgjengelighet eller som er -universelt utformet."</p> - -<p>Til tross for at det gjennom prinsippene i fri programvare åpnes -for større frihet til selv å påvirke programvareløsninger i retning av -universell utforming viser praksis at virkeligheten er en annen. -Mange av de mest alminnelige frie programvarepakkene mangler delvis -eller fullstendig tilgjengelighet for mennesker med nedsatt -syn. Eksempler på dette er OpenOffice og LibreOffice m.fl.</p> - -<p>En annen utfordring ved bruk av fri programvare kan være manglende -kundestøtte og muligheter til opplæring i bruk av løsningen. Svaksynte -og blinde har et høyere behov for denne typen støtte enn andre brukere -ettersom mange av dem har behov for tilleggsprogramvare som skal -fungere sammen med den opprinnelige programvaren, og ettersom man ikke -har de samme muligheter for overblikk over grensesnittet som en seende -bruker. I tillegg til dette kommer de mer tilgjengelighetstekniske -utfordringene som ofte må løses i samarbeid med -programvareleverandør/produsent.</p> - -<p>Fri programvare er ikke på samme måte underlagt lovgivning gjennom -for eksempel diskriminerings og tilgjengelighetsloven ettersom det -ikke alltid finnes en produsent/tilbyder av tjenesten eller produktet.</p> - -<p>Norges Blindeforbund krever at universell utforming og -brukskvalitet tas med som viktige hensyn i utredninger som ligger til -grunn for valg av standarder som primært leder brukeren mot fri -programvare. Et eksempel på dette er bruk av dokumentformatet ODF som -leder brukeren i retning av OpenOffice, som er helt eller delvis -utilgjengelig for svaksynte og blinde – noe avhengig av plattform og -hjelpemiddelprogramvare.</p> + Free Timetabling Software - nice free software + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html + Sat, 7 Jul 2012 09:50:00 +0200 + <p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / +Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific +software. It is one of the packages not installed by default but +provided in the Debian archive for schools to install if they want to, +is a system to automatically plan the school time table using +information about available teachers, classes and rooms, combined with +the list of required courses and how many hours each topic should +receive. The software is + +<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a +graphical user interface to input the required information, save the +result in a fairly simple XML format, and generate time tables for +both teachers and students. It is available both for +<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and +Windows</a>.</p> + +<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the +feature list</a>, liftet from the project web site:</p> -</blockquote></p> - -<p>Jeg håper noen involvert i OpenOffice.org og/eller LibreOffice tar -kontakt med Norges Blindeforbund og oppklarer det som for meg virker å -være en misforståelse, i og med at OpenOffice.org så vidt jeg vet -fungerer fint også for blinde.</p> +<p><ul> -<p>Jeg ble minnet på problemstillingen da jeg leste Slashdot-saken om -"<a href="http://linux.slashdot.org/story/12/05/21/1417221/the-state-of-linux-accessibility">The -State of Linux Accessibility</a>", som også hevder at Linux fungerer -utmerket for blinde.</p> - - + <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later. + You can freely use, copy, modify and redistribute it </li> - - Skolelinux-intervju: Alf Tonny Bätz - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Alf_Tonny_B_tz.html - Sun, 20 May 2012 11:50:00 +0200 - <p><a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektets</a> -musiker og mannen bak -<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/Documentation/Manuals/Rosegarden/">opplæringsdokumentene -i Rosegarden</a> -(<a href="http://maintainer.skolelinux.org/debian-edu-doc/nb/rosegarden-manual.html">norsk -utgave</a>) for musikklærere, Alf Tonny Bätz, er neste mann ut i min -intervjurunde av folkene bak Skolelinux-løsningen. Jeg har kjent Alf -Tonny siden vi møttes som barn på påskefjellet i Ofoten, og ble -gledelig overrasket da han dukket opp i Skolelinux-prosjektet etter å -ikke ha sett noe til ham på mange år.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg er utdannet kokk av yrke, og har utøvet yrket i 12 år. Men -etter at ryggen sa takk før seg, studerte jeg nettverksadministrasjon -ved Næringsakademiet i Bergen årene 2008-2009 slik at jeg kunne -forfølge en av mine største interesser - data. Til daglig jobber jeg -ved <a href="http://www.narvikskolen.no/parken/">Parken -ungdomsskole</a> med å drifte skolens PC-er. Har også litt -musikkundervisning.</p> - -<p>Mitt mål er å bevisstgjøre musikklærene mulighetene med de frie -programmene som finnes i Skolelinux, blant annet Rosegarden.</p> - -<p>Har i mange år drevet med musikk og en av grunnen til at Rosegarden -falt i smak for min del, var fordi denne fungere og ligner mest på -Windows-programmet (cubase) jeg jobbet mye med da jeg i mine yngre -dager var «Windows fanatiker». Ble introdusert til Linux av en kompis -av meg for omtrent 14 år siden, og har bare blitt mer og mer glad i -dette operativsystemet.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Da jeg ble sykemeldt fra min gamle jobb, og måtte omskoleres, -havnet jeg i 2007 sammen med Viggo Fedreheim på IKT-avdelingen i -Narvik kommune, der ble jeg for første gang introdusert til -Skolelinuxprosjektet.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Skolelinux er enkelt å holde i drift og masse flotte programmer som -geogebra, ktouch og kgeografi følger med pakken. Man kan ta i bruk -gamle PC-er igjen, slik at skoler med dårlig råd får opp en brukbar -PC-park. PC-er som er ca 6-9 år gamle fungere tilfredstillende, bare -de har 512 MB RAM eller mer.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Ulempene er at noen av de pedagogiske programmene som lærene ønsker -å bruke fungere dårlig med Linux. Mye pga. av at disse programmene -blir ikke laget til Linuxbaserte operativsystemer.</p> - -<p>Video- og bilde-redigering har dessverre en del mangler, mange av -programmene har en tendens til og krasje. Det gjelder blant annet -<a href="http://www.kdenlive.org/">kdenlive</a> og -<a href="http://www.openshotvideo.com/">openshot</a>, for å nevne -noen. De er ikke stabile nok. Når elevene kommer med filmsnutter de -ønsker og jobbe med, så godtar ikke programmene filene, og når elevene -jobber med redigering bare krasjer programmene uten forvarsel. Det er -for vanskelig å få noe som bare fungerer ut av boksen her. Når en elev -plugger inn et videokamera eller fotoapparat så er det alltid noe som -ikke vil fungere. Programmene godtar ikke format, godtar ikke -kameraet, osv., osv. Det er dessverre med på og dra ned en positiv -opplevelse av bruk av fri programvare.</p> - -<p>Man må ofte bruke flere en et video redigerings program før og få -fullført en ønsket oppgave.</p> - -<p>Eksempel:</p> - -<p>Hvis det ene programmet ikke vil ta i mot videofilen klarer et -annet det, men det programmet som klarer det kan ikke gjøre de samme -oppgavene som det programmet som ikke ville ta i mot filen, -Tilsvarende er det med foto, man må bruke flere programmer for å få -et ferdig resultat. Til dags dato har jeg enda ikke funnet et video- -og fotoprogram som kan tilfredstillende fullføre en oppgave.</p> - -<p>Så man kan klare og fullføre en oppgave, men i verste fall må man -innom 3-4 programmer for å få det til. Så jeg har enda ikke til dags -dato sett at et program fungere 100% til alt.</p> - -<p>Det programmet jeg har best erfaring til er -<a href="http://cinelerra.org/">cinelerra</a>, men dessverre har det -også tendenser og krasje av og til uten grunn.</p> - -Lydsystemet kan også være et mareritt. Konkret snakker jeg om når du -bruker for eksempel et smartboard, så følger det med USB-lydkort på -disse. Problemet ligger her i at systemet ikke vil velge rett -lydkort, så man må inn med padevchooser for å sette opp PulseAudio -til og velge at USB-lydkortet skal brukes. Det blir for tungvindt for -lærene, de ønsker at ting skal fungere med en gang. (min løsning på -det problemet ble at jeg måtte deaktivere lydkortet som fantes på -maskinen) men da må man bestandig slå på smartboard-tavla. - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -Programmene jeg bruker mest av er: Rosegarden, jack, qsynth, audacity, -k3b, openttd og libreoffice. - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -Jeg tror det må bevisstgjøring av Skolene til, dvs. reklamere høylytt -og fortelle og vise de andre skolene at frie programvarer faktisk -fungere. Jeg trur faktisk mange ikke vet at det finnes frie -alternativer. - - + <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca + (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa + (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu + (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk + (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR + (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala), + sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz + (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages) + </li> - - ColorHug - USB and free software based screen color calibration - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/ColorHug___USB_and_free_software_based_screen_color_calibration.html - Fri, 18 May 2012 10:00:00 +0200 - <p>In january, I -<a href="http://blog.cihar.com/archives/2012/01/17/colorhug-has-arrived/">discovered -the ColorHug</a>, a USB dongle from -<a href="http://www.hughski.com/index.html">Hughski</a> to calibrate -the color on a computer screen. The software required is -<a href="http://packages.qa.debian.org/c/colorhug-client.html">included -in Debian</a>, and I decided back then to preorder from the next -batch. Yesterday I finally heard back from them, and got the -opportunity to order. Today I ordered mine, and eagerly await the -delivery. I hope it arrive next week, as I got a confirmation that it -should go in the mail on monday. :)</p> - -<p>If you want to ensure the colors on the screen match the intended -colors, I suggest you check out this cheap tool with free software -drivers. :)</p> + <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also + semi-automatic or manual allocation</li> + + <li>Platform independent implementation, allowing running on + GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li> + + <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing + with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li> + + <li>Import/export from CSV format</li> + + <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV + formats </li> + + <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups + and subgroups. FET allows overlapping years and groups and + non-overlapping subgroups. You can even define individual students + (as separate sets)</li> + + <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0% + (but some special constraints are allowed to have only 100% weight + percentage)</li> + + <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on + demand, as a custom version, because this would require a bit more + memory): + <ul> + <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li> + <li>Maximum number of working days per week: 35</li> + <li>Maximum total number of teachers: 6000</li> + <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li> + <li>Maximum total number of subjects: 6000</li> + <li>Virtually unlimited number of activity tags</li> + <li>Maximum number of activities: 30000</li> + <li>Maximum number of rooms: 6000</li> + <li>Maximum number of buildings: 6000</li> + <li>Possibility of adding multiple teachers and + students sets for each activity. (it is possible + also to have no teachers or no students sets for an + activity)</li> + <li>Virtually unlimited number of time constraints</li> + <li>Virtually unlimited number of space constraints</li> + </ul></li> + + <li>A large and flexible palette of time constraints: + <ul> + <li>Break periods</li> + <li>For teacher(s): + <ul> + <li>Not available periods</li> + <li>Max/min days per week</li> + <li>Max gaps per day/week</li> + <li>Max hours daily/continuously</li> + <li>Min hours daily</li> + <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li> + + <li>Respect working in an hourly interval a max number of + days per week</li> + </ul></li> + <li>For students (sets): + <ul> + <li>Not available periods</li> + <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li> + <li>Max gaps per day/week</li> + <li>Max hours daily/continuously</li> + <li>Min hours daily</li> + <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li> + + <li>Respect working in an hourly interval a max number of + days per week</li> + </ul></li> + <li>For an activity or a set of activities/subactivities: + <ul> + <li>A single preferred starting time</li> + <li>A set of preferred starting times</li> + <li>A set of preferred time slots</li> + <li>Min/max days between them</li> + <li>End(s) students day</li> + <li>Same starting time/day/hour</li> + <li>Occupy max time slots from selection (a complex and + flexible constraint, useful in many situations)</li> + <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li> + <li>Not overlapping</li> + <li>Max simultaneous in selected time slots</li> + <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li> + </ul></li> + </ul></li> + + <li>A large and flexible palette of space constraints: + <ul> + <li>Room not available periods</li> + <li>For teacher(s): + <ul> + <li>Home room(s)</li> + <li>Max building changes per day/week</li> + <li>Min gaps between building changes</li> + </ul> + </li> + + <li>For students (sets): + <ul> + <li>Home room(s)</li> + <li>Max building changes per day/week</li> + <li>Min gaps between building changes</li> + </ul> + </li> + <li>Preferred room(s): + <ul> + <li>For a subject</li> + <li>For an activity tag</li> + <li>For a subject and an activity tag</li> + <li>Individually for a (sub)activity</li> + </ul> + </li> + + <li>For a set of activities: + <ul> + <li>Occupy a maximum number of different rooms</li> + </ul> + </li> + </ul> + </li> +</ul></p> + +<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table +planning at a school, but it seem to work fine when I test it. If you +need to set up your schools time table, and is tired of doing it +manually, check it out. + +A quick summary on how to use it can be found in +<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a +blog post from MarvelSoft</a>. If you find FET useful, please provide +a recipe for the Debian Edu project in the +<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo +section</a>.</p> - Dør Unix, eller lever den videre som Linux? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/D_r_Unix__eller_lever_den_videre_som_Linux_.html - Tue, 15 May 2012 10:20:00 +0200 - <p>Peter Hidas fra Gartner melder i Computerworld at -<a href="http://www.idg.no/computerworld/article245011.ece">Unix -nedkjempes av Linux og Windows</a>. For meg er påstanden meningsløs, -da Linux er en variant av Unix, og hele diskusjonen om Linux er Unix -eller ikke er utdatert og uinteressant. Jeg ser at Helge Skrivervik -deler mitt syn på saken i sin kommentar fra i går om at -"<a href="http://www.mymayday.com/blogs/2012/unix-linux">Unix vs. Linux -= uinteressant"</a>.</p> - -<p>I <a href="http://www.nuug.no/">NUUG</a>-sammenheng møter jeg av og -til folk som tror NUUG er for avdankede folk som driver med den samme -Unix-varianten som Peter Hidas skriver om i sin kommentar, og dermed -er en foreningen for avdankede teknologer interessert i døende -teknologi. Intet kunne være lengre fra sannheten.</p> - -<p>NUUG er en forening for oss som har sans for fri programvare, åpne -standarder og Unix-lignende operativsystemer, som Ubuntu, FreeBSD, -Debian, Mint, Gentoo, Android, Gnome, KDE, LXDE, Firefox, LibreOffice, -ODF, HTML, C++, ECMA-Script, etc. Kort sagt der nyskapning skjer på -IT-fronten i dag. Det innebærer selvfølgelig også de som er -interessert i de "gamle" Unix-ene som Solaris og HP-UX, men de er bare -et lite mindretall blant NUUGs medlemmer. De aller fleste medlemmene -har i dag fokus på Linux.</p> + Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html + Thu, 5 Jul 2012 23:50:00 +0200 + <p>I føljetongen om H.264 +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot +jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om +hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA. Da Ryan hos +MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega, +og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000 +<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the +office, so it will be my pleasure to assist you.</p> + +<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the +AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of +the License is provided as a convenience and for informational +purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies +provided by MPEG LA may be used.</p> + +<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website +according to each program. The lists are in alphabetical order, so it +is very easy to search.</p> + +<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional +assistance, please let me know.</p> + +<p>Kind regards,</p> + +<p>Sidney A. Wolf +<br>Manager, Global Licensing +<br>MPEG LA</p> +</blockquote></p> + +<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få +et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et +som må deles på individuell basis. Opphavsretten krever godkjenning +fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg +opp med et spørsmål om dette var greit.</p> + +<p><blockquote> +<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200 +<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; +<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Thank you for your reply.</p> + +<p>[Sidney Wolf] +<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC +<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of +<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational +<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies +<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p> + +<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the +Internet address of the licensing document was to ensure I could +publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here +in Norway, and allow others to verify my observations. I can not do +the same with an email attachment. Thus I would like to ask you if it +is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for +others to read?</p> + +<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website +<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so +<br>&gt; it is very easy to search.</p> + +<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the +list of Licensees. I do not know the name of all companies and +organisations in Norway, and thus do not know how to locate the +Norwegian ones on that list.</p> + +<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance, +<br>&gt; please let me know.</p> + +<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p> + +<p>-- +<br>Happy hacking +<br>Petter Reinholdtsen</p> +</blockquote></p> + +<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de +mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til +i Norge. Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA. + +<p><blockquote> +<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000 +<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt; +<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt; +<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt; +<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p> + +<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p> + +<p>Thank you for your reply.</p> + +<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for +asking our permission to publish the electronic copy of the License in +advance of doing so. Typically, MPEG LA prefers to distribute the +electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore, +please feel free to send interested parties to the AVC portion of our +website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for +their further reference.</p> + +<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good +standing on our website according to each program. Due to the large +volume of Licensees, it would be administratively impractical to +provide this level of detail to interested parties. Therefore, I am +afraid we are not in a position to assist you with your request.</p> + +<p>Kind regards,</p> + +<p>Sidney A. Wolf +<br>Manager, Global Licensing +<br>MPEG LA</p> +</blockquote></p> + +<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter +setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has +been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC +Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen, +og lokalisere en kopi fra 2007 av +<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen +mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan +avtalen så ut da. Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe +har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p> + +<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra +MPEG-LA.</p> + +<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få +klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig +interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen +"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA +answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>. Anbefales!</p> - Debian Edu interview: Jürgen Leibner - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__J_rgen_Leibner.html - Sun, 13 May 2012 20:30:00 +0200 - <p>It has been a few busy weeks for me, but I am finally back to -publish another interview with the people behind -<a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu and Skolelinux</a>. -This time it is one of our German developers, who have helped out over the -years to make sure both a lot of major but also a lot of the minor -details get right before release. + Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html + Thu, 5 Jul 2012 10:40:00 +0200 + <p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage +en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt +<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet +inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler +til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk +Postjournal</a>. +<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a> +ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden +jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p> + +<table border="1"> +<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr> +<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr> +<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr> +</table> -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> +<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til +den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens, +og spurt dem hva som skjer. Her er svarene jeg har fått så langt, som +et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige +postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p> -<p>My name is Jürgen Leibner, I'm 49 years old and living in -Bielefeld, a town in northern Germany. I worked nearly 20 years as -certified engineer in the department for plant design and layout of an -international company for machinery and equipment. Since 2011 I'm a -certified technical writer (tekom e.V.) and doing technical -documentations for a steam turbine manufacturer. From April this year -I will manage the department of technical documentation at a -manufacturer of automation and assembly line engineering.</p> +<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p> -<p>My first contact with linux was around 1993. Since that time I used -it at work and at home repeatedly but not exclusively as I do now at -home since 2006.</p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p> -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?</strong></p> +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte +postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig +Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> -<p>Once a day in the early year of 2001 when I wanted to fetch my -daughter from primary school, there was a teacher sitting in the -middle of 20 old computers trying to boot them and he failed. I helped -him to get them booting. That was seen by the school director and she -asked me if I would like to manage that the school gets all that old -computers in use. I answered: "Yes".</p> - -<p>Some weeks later every of the 10 classrooms had one computer -running Windows98. I began to collect old computers and equipment as -gifts and installed the first computer room with a peer-to-peer -network. I did my work at school without being payed in my spare time -and with a lot of fun. About one year later the school was connected -to Internet and a local area network was installed in the school -building. That was the time to have a server and I knew it must be a -Linux server to be able to fulfil all the wishes of the teachers and -being able to do this in a transparent and economic way, without extra -costs for things like licence and software. So I searched for a -school server system running under Linux and I found a couple of -people nearby who founded 'skolelinux.de'. It was the Skolelinux -prerelease 32 I first tried out for being used at the school. I -managed the IT of that school until the municipal authority took over -the IT management and centralised the services for all schools in -Bielefeld in December of 2006.</p> +<hr/> -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p> -<p>When I'm looking back to the beginning, there were other advantages -for me as today.</p> +<p>Hei</p> -<p>In the past there were advantages like:</p> +<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med +oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken +og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer +vi til OEP 1 gang i uken.</p> +</blockquote></p> -<p><ul> +<p><strong>Medietilsynet</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p> -<li>I don't need to buy it so it generates no costs to the school as -they had little money to spent for computers and software.</li> +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet +leverte postjournalen sin sist. Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere +til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?</p> -<li>It has a licence which grands all rights to use it without -cost.</li> +<hr> +<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p> -<li>It was more able to fit all requirements of a server system for -schools than a Microsoft server system, even if there are only Windows -clients because of it's preconfigured overall concept of being a -infrastructure solution and community for schools, not only a -server</li> +<p>Hei!</p> -<li>I was able to configure the server to the needs of the -school.</li> +<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka. Nå har vi +tekniske problemer, derfor er vi forsinket. Vi regner med å levere i +løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens +leveringsfrekvens.</p> +</blockquote></p> -</ul></p> +<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p> -<p>Today some of the advantages has been lost, changed or new ones -came up in this way:</p> +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til Offentlig +Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert +postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16. Hvor +ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk +Postjournal? Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> -<p><ul> +<hr/> -<li>Most schools here do have money to buy hardware and software -now.</li> +<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p> -<li>They are today mostly managed from central IT departments which -have own concepts which often do not fit to Debian Edu concepts -because they are to close to Microsoft ideology.</li> +<p>Hei. Kom denne eposten frem? Har ikke sett noe svar, og andre +institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en +dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen +gikk tapt.</p> -<li>With the Squeeze version of Debian Edu which now uses GOsa² for -management I feel more able to manage the daily tasks than with the -interfaces used in the past.</li> +<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p> -<li>It is more modular than in the past and fits even better to the -different needs.</li> +<hr/> +<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal? +<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p> -<li>The documentation is usable and gets better every day.</li> +<p>Hei!</p> -<li>More people than ever before are using Debian Edu all over the -world and so the community, which is an very important part I think, -is sharing knowledge and minds.</li> +<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers +forsinkelse. Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere +OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai. Den +etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på +journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor +offentlig journal. Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker +tatt noe tid. Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere +offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke. Vi +gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på +plass de manglende journalene.</p> -<li>Most, maybe all, of the technical requirements for schools are -solved today by Debian Edu. </li> +</blockquote></p> -</ul></p> -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?</strong></p> +<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p> -<p><ul> +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin. Hvor ofte pleier Norsk +Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal? Er dere +fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p> -<li>There are too few IT companies able to integrate Debian Edu into -their product portfolio for serving schools with concepts or even -whole municipality areas.</li> +<hr/> -<li>Debian Edu has beside other free and open software projects not -enough lobbyists which promote free and open software to -politicians.</li> +<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal? +<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p> -<li>Technically there are no disadvantages I'm aware of.</li> +<p>Hei,</p> -</ul></p> +<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i +uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p> +</blockquote></p> -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> +<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p> +<p><blockquote> +<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200 +<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> -<p>I use Debian stable on my home server and on my little desktop -computer. On my laptop I use Debian testing/sid. The applications I -use on my laptop and my desktop are Open/Libre-office, Iceweasel, -KMail, DigiKam, Amarok, Dolphin, okular and all the other programs I -need from the KDE environment. On console I use newsbeuter, mutt, -screen, irssi and all the other famous and useful tools.</p> -<p>My home server provides mail services with exim, dovecot, roundcube -and mutt over ssh on the console, file services with samba, NFS, -rsync, web services with apache, moinmoin-wiki, multimedia services -with gallery2 and mediatomb and database services with MySQL for me -and the whole family. I probably forgot something.</p> +<p>Hei. Jeg har et lite spørsmål til dere. Fra statistikken til +Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang +Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at +siste levering var 2012-06-06. Hvor ofte pleier Toll- og +avgiftsdirektoratet å levere til OEP? Er dere fornøyd med dagens +leveringfrekvens?</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> +<hr> + +<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000 +<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p> + +<p>Til: Petter Reinholdtsen</p> -<p>I believe, we should provide concepts for IT companies to integrate -Debian Edu into their product portfolio with use cases for different -countries and areas all over the world.</p> +<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p> + +<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke +(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har +stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p> + +<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene +ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi +har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal +kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil +bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p> + +<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p> +</blockquote></p> + +<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra +alle disse etatene. Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at +det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser +at det er interesse for leveringen til OEP.</p> - Intervju med digi.no om Norge Digitalt og Openstreetmap - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Intervju_med_digi_no_om_Norge_Digitalt_og_Openstreetmap.html - Fri, 11 May 2012 23:40:00 +0200 - <p>I går ble jeg kontaktet på epost av -<a href="http://www.digi.no">digi.no</a>s Eirik Rossen som lurte på om -jeg hadde noen kommentarer til -<a href="http://www.statkart.no/statkart.ny.no/nor/Statens_kartverk/Om_Statens_kartverk/Pressesenter/Nyhetsarkiv/Nyheter_2012/mai/Norge+i+tet+på+digitale+kartdata.d25-SwZLMWg.ips">kartverkets -pressemelding</a> om Norges tetplassering når det gjelder -kart-tilgjengelighet. Jeg svarte følgende, som resulterte i noen -sitater i -<a href="http://www.digi.no/895420/norge-i-tet-paa-digitale-kartdata#debatt">Digis -dekning</a> av kartverkets pressemelding.</p> + Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html + Wed, 4 Jul 2012 14:20:00 +0200 + I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med +spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> +er kryptert på RiksTV. De toer sine hender: <p><blockquote> -<p>Takk for muligheten til å kommentere.</p> - -<p>Pressemeldingen omhandler tilgjengeligheten av kart for aktører som er -medlem i kartellet Norge Digitalt. Det er ingen overraskelse for meg -at tilgjengeligheten til kart hos disse medlemmene er god. Men for -oss på utsiden av kartellet er tilgjengelighet av det som burde være -felleskapets og innbyggernes kart dårlig.</p> - -<p>Bruksvilkårene til kartene fra medlemmene i Norge Digital hindrer -nyskapning og selv om en er villig til å betale den ublu prisen som -forlanges får en fortsatt ikke tilgang til kartdata uten -bruksbegresninger. Derfor bruker jeg heller tid på å gjøre -fribrukskartet OpenStreetmap bedre. Der fremmer bruksvilkårene -nyskapning og lar meg skape nye tjenester uten å måtte søke om -tillatelse fra det offentlige.</p> - -<p>En annen problemstilling er jo sikkerhet til fjells og til sjøs. -Mon tro hvor mange ulykker på sjøen som kunne vært unngått hvis -sjøkartdata var tilgjengelig uten bruksbegrensninger, slik at enhver -med GPS eller kartplotter tilnærmet kostnadsfritt kunne sikre seg mest -mulig oppdaterte sjøkart? Det hjelper jo ikke at offentlige etater -har enkel tilgang til sjøkartene når det samme ikke gjelder hver -båtkaptein og småbåtfører. Jeg tror samfunnet som helhet hadde tjent -på å unngå kostnadene ved disse ulykkene ved å tvinge sjøkartverket -til å publisere sine kartdata på Internet uten bruksbegresninger.</p> +<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000 +<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt; +<br>To: Petter Reinholdtsen +<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;, + postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no +<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p> + +<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV, +Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av +1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p> + +<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse +tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for +opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av +pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs +kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig +uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor +NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i +konsesjonen.</p> + +<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og +administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for +NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de +spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p> + +<p>Mvh</p> + +<p>Arve Lindboe</p> + +<p>rådgiver, +<br>Medietilsynet</p> </blockquote></p> + +<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt +krypteringen av Frikanalen.</p> - Cutting it short - and picking the right tool for the job - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Cutting_it_short___and_picking_the_right_tool_for_the_job.html - Mon, 30 Apr 2012 23:30:00 +0200 - <p><!-- IMG_5869.JPG --> -<img src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/panasonic-er-1611.jpeg"></p> - -<p>I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a -common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. -But the last ones have not really been up to the task. My last -cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the -time, and cutting my head took forever. And the one before that did -not work very well either. We have looked for something better for a -while, but it was not until I ended up visiting a hairdresser that we -discovered that there are indeed better tools available. But these -are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons -can get them through their suppliers, but their suppliers only sell -companies. The models they sell, are very different from the ones -available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their -efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 -minutes required by my impotent Braun. The hairdresser I visited had -a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the -producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.</p> - -<p>The next step was to find somewhere to buy it. This was not -straight forward. The list of suppliers I got from the hairdresser -did not want to sell anything to me. But searching for the model on -the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for -around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and -finally found a Danish supplier -<a href="http://nicehair.dk/panasonic-er-1611-professionel-hartrimmer.html">selling -it for around NOK 1800,-</a>. We ordered one, and it arrived a few -days ago.</p> - -<p>The instructions said it had to charge for 8 hours when we started -to use it, so we left it charging over night. Normally it will only -need one hour to charge. The following evening we successfully tested -it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair -cutter. The ones we have used until now have been hair cutter -toys.</p> + Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html + Tue, 3 Jul 2012 23:30:00 +0200 + <p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a> +project (Norwegian version of +<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from +<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered +a problem with the municipalities using +<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>. When FiksGataMi send a +problem report to the government, the email From: address is set to +the address of the person reporting the problem, while envelope sender +is set to the FiksGataMi contact address. The intention is to make +sure the municipality send any replies to the person reporting the +problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG. +This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using +Zimbra. Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to +send an automatic reply to report that the message has been received, +and this message is sent to the envelope sender and not the address in +the From: header.</p> + +<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs +request-tracker instance instead of to the person reporting the +problem. We can not really change the envelope sender address, as +this would make it impossible for us to discover when there are +problems with the MTAs receiving problem reports. We have been in +contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing +to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better +behaviour.</p> + +<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according +to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation +messages are sent to the envelope sender and not to the From: address. +But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave +differently. Anyone know? Please let us know at +<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami +(at) nuug.no</a>.</p>