Handspåleggere og andre tilhengere av ikke-etterprøvbar medisin, -samt de som mener at verden ikke utviklet seg i henhold til -evolusjonsteorien, hevder ofte at vitenskapen er dogmatisk og at -vitenskapsfolk velger å ignorere alt vitenskapsfolk ikke kan -forklare. Intet kunne være lenger fra sannheten. En interessant -observasjon dog, er hvilke "dogmer" som ligger til grunn for -vitenskapen. Her er et forsøk på å nevne noen av de grunnleggende -antagelsene som legges til grunn.
- -Først og fremst ligger det til grunn en tro om at verden, -verdensrommet og universet har de samme egenskapene overalt. Dvs. at -en ikke tror at virkeligheten oppfører seg forskjellig f.eks. på -jorden og i verdensrommet. Dette er ingen selvfølgelig antagelse, da -f.eks. de gamle grekerne antok at virkeligheten var forskjellig på -jorden og i himmelen. Antagelsen om at virkeligheten oppfører seg -etter de samme "reglene" overalt skjøt først fart etter -middelalderen.
- -Når en så har begynt å tro at virkeligheten oppfører seg likt -overalt, så kan en begynne å tro at det er mulig å observere -virkeligheten, og ut fra observasjoner kunne finne en forklaring, et -sett med "regler", som kan brukes til å forutse hva som kommer til å -skje i fremtiden basert på observasjoner gjort i fortiden. Eksempler -på dette er at en kan beregne hvor lang tid en sten som er sluppet -ned fra et hus vil bruke før den treffer bakken (og ikke tror at den -i noen tilfeller vil fly oppover i stedet for nedover). En kan altså -lage en mental modell over sammenhenger i virkeligheten, og bruke -denne modellen til å, enten ved hjelp av logiske argumentasjonsrekker -eller matematiske beregninger, forklare hva som kommer til å skje. -Hvis modellen viser seg å fungere bra for observasjoner i dag, så -kan en på tilsvarende vis beregne eller logisk sette sammen hva som -har foregått i fortiden som ledet frem til det vi kan observere i -dag.
- -Sist, men ikke minst, så tror vitenskapsfolk på at det er mulig -å observere virkeligheten, og å tro på disse observasjonene -(innenfor rimelig feilmargin som følger av måten observasjonen er -gjort på). En tror altså ikke på at noen bakenfor virkeligheten -forsøker å lure oss til å observere noe som ikke eksisterer. Det -er naturligvis umulig (eller kanskje til nød svært vanskelig) å -motbevise at vi lever i Matrix-aktige omgivelser, der vi observerer -noe som eksisterer kun som en simulering i datamaskiner. Det at noe -er umulig å motbevise gjør dog ikke at det blir spesielt interessant -å ta utgangspunkt i. Det er antagelig ikke grenser for hvor mange -måter det er mulig å tenke seg at vi blir lurt til å oppleve en -virkelighet som "egentlig" ikke eksisterer, men i og med at den -eksisterer for oss, så er det i hovedsak et filosofisk spørsmål om -hva det betyr å eksistere. Det er ikke spesielt relevant for -vitenskapen, som altså tar utgangspunkt i at den virkeligheten vi -observerer eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk -og matematikk.
- -Det kan virke som om de som hevder at vitenskapen er ute av stand -til å ta inn over seg Snåsamannens evner, homeopatiske -forklaringsmodeller og en skapende gud, ikke tror på det samme som -vitenskapsfolk. De kan ikke tro at den virkeligheten vi observerer -eksisterer, virker likt overalt, og kan forstås med logikk og -matematikk. Mitt problem med å tro på på det samme, er at hvis -disse forutsetningene ikke ligger til grunn, så er det ingen grenser -for hva en kan komme opp med av ideer til hvordan virkeligheten -fungerer. Både Harry Potters magi, kreasjonistenes allmektige -skaper, det flygende spagettimonsteret, Snåsamannens helbredelser, -Haitis voodo, samenes ganding og middelalderens hekserier blir like -gyldige. Jeg tror ikke noen av disse er spesielt sannsynlige, og -velger derfor å ta utgangspunkt i vitenskapens rammer for hvordan -virkeligheten skal forstås. For å sitere en reklamekampanje fra -England: Vitenskap sender deg til månen. Religion sender deg inn i -skyskrapere. Takke meg til en tur til månen.
+This evening I made my first Perl GUI application. The last few +days I have worked on a Perl module for controlling my recently +aquired Spykee robots, and the module is now getting complete enought +that it is possible to use it to control the robot driving at least. +It was now time to figure out how to use it to create some GUI to +allow me to drive the robot around. I picked PerlQt as I have had +positive experiences with the Qt API before, and spent a few minutes +browsing the web for examples. Using Qt Designer seemed like a short +cut, so I ended up writing the perl GUI using Qt Designer and +compiling it into a perl program using the puic program from +libqt-perl. Nothing fancy yet, but it got buttons to connect and +drive around.
+ +The perl module I have written provide a object oriented API for +controlling the robot. Here is an small example on how to use it:
+ +
+use Spykee;
+Spykee::discover(sub {$robot{$_[0]} = $_[1]});
+my $host = (keys %robot)[0];
+my $spykee = Spykee->new();
+$spykee->contact($host, "admin", "admin");
+$spykee->left();
+sleep 2;
+$spykee->right();
+sleep 2;
+$spykee->forward();
+sleep 2;
+$spykee->back();
+sleep 2;
+$spykee->stop();
+
+
+Thanks to the release of the source of the robot firmware, I could +peek into the implementation at the other end to figure out how to +implement the protocol used by the robot. I've implemented several of +the commands the robot understand, but is still missing the camera +support to make it possible to control the robot from remote. First I +want to implement support for uploading new firmware and configuring +the wireless network, to make it possible to bootstrap a Spykee robot +without the producers Windows and MacOSX software (I only have Linux, +so I had to ask a friend to come over to get the robot testing +going. :).
+ +Will release the source to the public soon, but need to figure out +where to make it available first. I will add a link to +the NUUG wiki for +those that want to check back later to find it.
