X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9f57bf69ec9686623ec17522a2457d1e7da71520..32116cb59bfaf514c3fb347cf2b05abcdd06fb0c:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index de7f328874..4b2767ba55 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,87 @@ http://people.skolelinux.org/pere/blog/ + + Skolelinux-intervju: Axel Bojer + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Axel_Bojer.html + Tue, 7 Feb 2012 14:50:00 +0100 + <p>I serien med intervjuer av folk i +<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.</p> + +<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.</p> + +<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> + +<p>Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.</p> + +<p>Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu</p> + +<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.</p> + +<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> + +<p>Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.</p> + +<p>Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.</p> + +<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> + +<p>Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, <a href="http://comix.sourceforge.net/">Comix</a> og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)</p> + +<p>Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +<a href="http://mcomix.sourceforge.net/">MComix</a> siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.</p> + +<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> + +<p>Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.</p> + +<p>Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.</p> + + + Saving power with Debian Edu / Skolelinux using shutdown-at-night http://people.skolelinux.org/pere/blog/Saving_power_with_Debian_Edu___Skolelinux_using_shutdown_at_night.html @@ -462,92 +543,5 @@ developers</a>. We plan to release beta2 this weekend.</p> - - Skolelinux-intervju: Peter Hansteen - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Peter_Hansteen.html - Sun, 11 Dec 2011 23:10:00 +0100 - <p>Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med -intervjuer av -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-relaterte personer. - -Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i -<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">FRISK</a>, og en mann -som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.</p> - -<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p> - -<p>Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent -i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på -Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris -er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har -generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.</p> - -<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p> - -<p>Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var -gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og -etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par -Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et -par Skolelinux-utviklersamlinger her.</p> - -<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner -prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri -programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det -ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel -og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et -fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter -og foreldre.</p> - -<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p> - -<p>Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer -kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre -føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn -til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.</p> - -<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p> - -<p>Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da -helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det -OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en -avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er -standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som -LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, -for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og -forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med -på -<a href="http://bsdly.blogspot.com">http://bsdly.blogspot.com</a>.</p> - -<p>Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når -vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en -mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt -via en slik for å få oppdateringene sine.</p> - -<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p> - -<p>Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi -gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)</p> - -<p>Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt -sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de -demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for -mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig -'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er -forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet -som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall -to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best -mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og -holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige -aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier -eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og -mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer -organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.</p> - - -