I serien med intervjuer av folk i
-Skolelinux-miljøet, får vi
-denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i
-mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos
-Sand skole (Balsfjord kommune)
-og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved
-skolen i 40% stilling â 10% undervisning â musikk.
-
-
Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i
-hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med
-Win Vista) â assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i
-det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til
-daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av
-BzzWare AS via nett. Maskinparken
-bestÃ¥r kun av brukt utstyr for elevene â og noe av dette begynner Ã¥
-bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med
-Skolelinux-prosjektet?
-
-
Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang
-var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og
-video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga
-forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget.
-Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den
-utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette
-var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis
-framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a
-Greentech og utrangert utstyr
-fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege
-for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket
-vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på
-ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig
-fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært
-alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin.
-Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de
-negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi
-kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing
-samtidig â vi kan avholde tentamen og eksamen uten
-logistikkproblemer.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare
-virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må
-det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man
-kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også
-glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet
-siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri
-hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag
-hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet
-nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle
-brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne
-brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for
-samarbeid med andre.
-
-Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som
-storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til
-å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap
-til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker
-på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye
-mer. Man fÃ¥r rett og slett litt hetta av Ã¥ ikke kunne noe â og unngÃ¥r
-dette for enhver pris.
-
-
I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer
-og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i»
-kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som
-utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på
-skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og
-utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer
-sliter med uansett OS.
-
-
Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i
-drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting
-av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av
-skrivere og annen daglig drift.
-
-
Elevene mestrer Skolelinux helt fint. SÃ¥ lenge Internett
-(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av
-skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den
-pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi,
-men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er
-mer som krydder å regne.
-
-
Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt
-mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller
-fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT
-ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så
-fÃ¥r resten være slike man kan legge til ved behov â det kan lett bli
-en jungel å bevege seg i.
-
-
Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av
-Lwat hvor man kan krysse
-ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga
-eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan
-stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt
-Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet pÃ¥ eleven â
-men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært
-koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og
-ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange
-lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice,
-Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til
-bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som
-jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel
-innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva
-som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i
-villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER
-Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å
-diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange
-IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er
-Bill G sine produkter.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer
-fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette
-valget vil være â samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og
-gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge
-igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med
-forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med
-konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et
-par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å
-skinne â kanskje flere enn oss følger etter pÃ¥ veien.
-
