X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9d8c4b213b28ab3ee1b4f2706bbb1eee4499ba06..4f92c7de23d1bee2aa23b07cddb14259fc99bfc8:/blog/index.html?ds=sidebyside diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index db3154e63c..a5ce6322ae 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -19,6 +19,109 @@ +
+
Holder de ord og NUUG lanserer testtjeneste med stortingsinformasjon
+
22nd April 2012
+

I +januar +i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på Stortinget +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen Holder de ord +som arbeidet mot et lignende mål.

+ +

Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig via +git.

+ +

På +Go Open i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord en +test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.

+
+
+ + + Tags: norsk, nuug, stortinget. + + +
+
+
+ +
+
RAND terms - non-reasonable and discriminatory
+
19th April 2012
+

Here in Norway, the + Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs is behind +a directory of +standards that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.

+ +

But recently, some standards with RAND +(Reasonable +And Non-Discriminatory) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.

+ +

Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.

+ +

You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(RAND: +Not So Reasonable?).

+ +

Update 2012-04-21: Just came across a +blog +post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +the +hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.

+
+
+ + + Tags: english, multimedia, nuug, standard, video. + + +
+
+
+
Forskning: "GPL gir lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling av makt fra produsent til bruker"
15th April 2012
@@ -110,7 +213,7 @@ til DUO...

Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of setting together all the pieces. This time I present to you Andreas Mundt, who have been part of the technical development team several -years. We was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set +years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set up in the recently released Debian Edu Squeeze version.

@@ -472,251 +575,6 @@ FiksGataMi.

-
-
Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn landsgjennomsnittet - pressemelding fra FRiSK
-
30th March 2012
-

I dag har FRiSK -sendt ut følgende pressemelding basert på mine beregninger av -PC-tetthet på Linux-skoler:

- -

Linux-skoler har høyere PC-tetthet enn -landsgjennomsnittet

- -

Oslo, 30 Mars 2012

- -

Det er store forskjeller på skolenes digitale tilstand, viser -undersøkelsen Monitor 2011 som er laget på oppdrag fra -Kunnskapsdepartementet. Dette har ført til debatt om PC-tilgangen i -skolen, og om de med Linux i skolen gjør det bedre bedre eller -dårligere enn snittet i landet.

- -

Nå har vi tallene. Skoler med Linux har 36% større PC-tetthet en -landsgjennomsnittet. På spørsmål hvorfor skoler med Linux har større -PC-tetthet, observerer Paul Reidar Løsnesløkken som er IKT-konsulent i -Nord-Odal:

- -

"Vi erfarer at klienter med Skolelinux har god funksjon -til de er 8 til 10 år gamle. Dette er omtrent dobbelt så lenge som -andre løsninger, og skolene får mer datautstyr for -pengene."

- -

Undersøkelsen baserer seg på 56 skoler som har gjort det offentlig -at de kjører Skolelinux eller annen Linux-utgave. De kan også ha PC-er -med Windows i skolenettet. Når en sammenligner PC-tetthetene på -skolene i kommunene Flora, Harstad, Kongsvinger, Narvik, Nittedal, -Nord-Odal og Randaberg, er det i snitt 2,28 elev pr. PC på skolene med -Linux. På landsbasis er det 3.11 elev per PC i grunnskolen, i følge -side 95 i Monitor-rapporten for 2011. Målingen viser dermed 36% større -PC-tetthet i skoler med Linux.

- -

Om Skolelinux/Debian Edu

- -

Skolelinux har til hensikt å gi alle barn full tilgang til -skoleaktuelle dataprogram på sitt eget morsmål. Derfor følger det med -godt over 100 skoleaktuelle programmene laget for læring. De fleste -programmene er oversatt til over 50 språk. Elevene skal også kunne -studere alle sider av dataprogrammene. Derfor følger også kildekode -med. Elever med interesse kan lære av eksperter som har laget -systemet. Dette med enkelt programmering i læreprogram som KTurtle, -til profesjonelle verktøy som Qt Creator eller Java.

- -

Skolelinux er laget for sentralisert drift, der alt teknisk -administrasjon av alle skolene kan gjøres sentralt fra kommunehuset -eller sentralt i en region. F.eks. drifter to-tre personer 70.000 -skoledatamaskiner på 200 skoler i delstaten Extremadura i -Spania. Etter velykket bruk av Debian Edu i skolen, legger delstaten -over til Debian på 40.000 datamaskiner i administrasjonen. Det er idag -mange selskap som tilbyr profesjonell støtte til innføring og drift i -Norge og verden.

- -

Om FRiSK

- -

Medlemsforeningen Fri Programvare i Skolen organiserer -dugnadsprosjektet som står bak Skolelinux.

- -

Kontaktperson

- -

Knut Yrvin

- -

Leder av Fri Programvare i Skolen (FRISK)

- -

Epost: knuty at skolelinux.no -
Mobil: +47 93 479 561

- -

Referanser

- -

-
-
- - - Tags: debian edu, norsk. - - -
-
-
- -
-
Skolelinux-intervju: Roy-Arne Myhre
-
28th March 2012
-

I serien med intervjuer av folk i -Skolelinux-miljøet, får vi -denne gangen høre fra en IKT-ansvarlig som har brukt Skolelinux i -mange år, og vært storfornøyd med erfaringene så langt.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Mitt navn er Roy-Arne Myhre og jeg er 42 år. Jeg er ansatt hos -Sand skole (Balsfjord kommune) -og har stort sett vært det siden 1990. Jeg er IKT ansvarlig ved -skolen i 40% stilling – 10% undervisning – musikk.

- -

Ved skolen er det ca 100 elever og ca 18 lærere + 4 assistenter i -hele og delte stillinger. Alle lærerne har bærbar PC (dessverre med -Win Vista) – assistenter har tilgang til egne. Vi benytter Fronter i -det daglige arbeidet. Vi har ca 90 elevmaskiner som fungerer til -daglig opp mot Linux server (XFCE) som driftes av -BzzWare AS via nett. Maskinparken -består kun av brukt utstyr for elevene – og noe av dette begynner å -bli vel gammelt selv som halvtykke klienter.

- -

Hvordan kom du i kontakt med -Skolelinux-prosjektet?

- -

Vi kom første gang i kontakt med Skolelinux rundt 1997. Den gang -var det oppstart-disketter i hver maskin, ikke mulighet for lyd og -video, gamle nettverkskort og mye plundring. Vi hadde en ihuga -forelder med som pådriver, forsker og inspirator for hele opplegget. -Selv ante jeg knapt at Skolelinux fantes, men han var av den -utforskende typen, og fikk både meg og skolelederen i trua på at dette -var ting som kunne fungere. Etter dette har det gått gradvis -framover; flere maskiner er hentet inn gjennom bl.a -Greentech og utrangert utstyr -fra høgskole / Avinor og private givere. Når maskinene ble for trege -for nye Windows-versjoner, sto vi klare til å putte dem i nettverket -vårt. Dette betyr at vi i dag har 1:1 dekning av maskiner på -ungdomstrinnet og bedre enn 1:2 på barnetrinnet. Dette er vi veldig -fornøyd med, og vi kan ikke se for oss hverdagen som ville vært -alternativet ved bruk av Windows med sine lisenser pr. Bruker/maskin. -Da ville vi nok vært tilbake til 1-2 maskiner pr klasserom med de -negative konsekvenser det ville hatt for undervisningsformene våre. Vi -kan ha en hel klasse i prosjektjobbing eller individuell jobbing -samtidig – vi kan avholde tentamen og eksamen uten -logistikkproblemer.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -Hvor skal jeg begynne... Stabiliteten er et nøkkelord - det bare -virker. Har du først fått en server med Skolelinux opp og gå, så må -det en maskinarefeil eller sabotasje til for å stoppe den. Det at man -kan bruke eldre maskiner som normalt sett ville gått på dynga, er også -glimrende - billig for skoler med dårlig økonomi og bra for miljøet -siden vi gjenbruker utstyr i stedet for å skaffe nytt. Vi ville aldri -hatt mulighet til å operere med det maskinantallet vi har pr i dag -hvis det ikke var for Skolelinux - så tilgjengelighet er et annet -nøkkelord. Et tredje moment er sikkerhet og brukertilgang. Alle -brukerer opererer med egne brukernavn og passord, samt egne -brukerområder som kan tilpasses for både enbrukertilgang og for -samarbeid med andre. - -Elever har godt av å se at det finnes andre alternativer enn de som -storindustrien selger på lisensbasis - på den måten trenes de opp til -å se flere muligheter og å foreta valg ut fra flere opsjoner. - -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene med Skolelinux er nok utbredelsen og mangelen på kjennskap -til dette i skolenorge. De som skal ta økonomiske avgjørelser rynker -på nesen og vil gå for det kjente og «sikre» selv om det koster mye -mer. Man får rett og slett litt hetta av å ikke kunne noe – og unngår -dette for enhver pris.

- -

I tillegg er mye av linux-systemet administrert av tekstkommandoer -og er lite intuitiv/visuell for oss som ikke er «inne i» -kildekodene». Så problemet er nok mye godt at de som -utarbeider/drifter Skolelinux ikke helt klarer å sette seg ned på -skoleadministratorens nivå når det gjelder problemer og -utfordringer. Men dette er nok en utfordring alle administratorer -sliter med uansett OS.

- -

Derfor har vi valgt å støtte oss til BzzWare AS for assistanse i -drifta slik at jeg har kunnet konsentrere meg mer om kabling, skifting -av komponenter, veiledning av lærere og elever, vedlikehold av -skrivere og annen daglig drift.

- -

Elevene mestrer Skolelinux helt fint. Så lenge Internett -(Iceweasel) og Libreoffice (Openoffice) fungerer er 90% av -skolehverdagen velfungerende. I tillegg brukes jo en del av den -pedagogiske programpakken bla. i forhold til matematikk og geografi, -men det er såpass mye bra på nett om dagen, så disse programmene er -mer som krydder å regne.

- -

Jeg skulle ønske neste versjon av Skolelinux kunne komme litt -mindre stappet med programmer, for halvparten blir aldri brukt, eller -fungerer ikke uansett. Hva med et pedagogisk panel av lærere/IKT -ansvarlige som kunne sagt: disse programmene skal være standard, så -får resten være slike man kan legge til ved behov – det kan lett bli -en jungel å bevege seg i.

- -

Jeg ønsker meg også en mer grafisk versjon av -Lwat hvor man kan krysse -ut de som f.eks ikke skal ha internett-tilgang en dag pga -eksamen/tentamen, samt en noe enklere brannmurløsning hvor man kan -stenge for en del (få) sider på en enkel måte. Jeg liker godt -Skolelinux sin ideologi om at filteret skal trenes i hodet på eleven – -men av og til skulle jeg ønske at f.eks Facebook og Youtube kunne vært -koblet vekk en periode for å få bedre utnyttelse av tid og -ressurser. Disse to nettstedene er nok mye av årsaken til at mange -lærere holder igjen databruken noe mer enn man kunne ønske.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -Jeg benytter nesten bare fri programvare til daglig. LibreOffice, -Iceweasel (Firefox), Thunderbird til e-post og Gimp til -bildebehandling. Vi har PHP-Nuke-oppsatt hjemmeside. Det eneste som -jeg ikke har fått helt til enda er videoredigering - her må man vel -innrømme at Mac er hakket over, men da er vi igjen over på å se hva -som egner seg best, og ta valg ut fra det. Folk flest lever i -villfarelsen om at regneark HETER Excel og tekstbehandling HETER -Word. Dette er en misforståelse som jeg bruker mye energi på å -diskutere og "åpne sinn" på Microsoft-slaver. Dessverre er det mange -IKT-ansvarlige som også har låst seg på at det eneste saliggjørende er -Bill G sine produkter. - -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

For å komme lenger i utbredelsen av Skolelinux tror jeg det må mer -fram i nasjonale medier, samt komme bedre fram hva økonomien i dette -valget vil være – samt mulighetene. Fri programvare er en berikelse og -gjør oss i stand til å utføre arbeidet i skolen uten å måtte legge -igjen tusener på tusener i Bill Gates lomme.. Få ETT nettsted med -forståelig veiledning av installasjon/oppgradering og ETT forum med -konkrete feilrettinger og problemer, så tror jeg vi kunne kommet et -par skritt framover. Ellers tror jeg bare at ildsjelene må fortsette å -skinne – kanskje flere enn oss følger etter på veien.

-
-
- - - Tags: debian edu, intervju, norsk. - - -
-
-
-

RSS feed