X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/9c8673e8e5c53f2772c4a35bca785dc439d46377..a7d6d4c1f0aad7370d0b4f1fc7fdd83811411765:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 260989fe1e..2f94c25031 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,535 +20,912 @@
-
Software updates 2010-10-24
-
2010-10-24 22:45
+
Radiomerking med RFID
+
2011-01-16 11:40
-

Some updates.

- -

My gnash pledge to -raise money for the project is going well. The lower limit of 10 -signers was reached in 24 hours, and so far 13 people have signed it. -More signers and more funding is most welcome, and I am really curious -how far we can get before the time limit of December 24 is reached. -:)

- -

On the #gnash IRC channel on irc.freenode.net, I was just tipped -about what appear to be a great code coverage tool capable of -generating code coverage stats without any changes to the source code. -It is called -kcov, -and can be used using kcov <directory> <binary>. -It is missing in Debian, but the git source built just fine in Squeeze -after I installed libelf-dev, libdwarf-dev, pkg-config and -libglib2.0-dev. Failed to build in Lenny, but suspect that is -solvable. I hope kcov make it into Debian soon.

- -

Finally found time to wrap up the release notes for a -new alpha release of Debian Edu, and just published the second -alpha test release of the Squeeze based Debian Edu / -Skolelinux -release. Give it a try if you need a complete linux solution for your -school, including central infrastructure server, workstations, thin -client servers and diskless workstations. A nice touch added -yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows -clients to get a Linux desktop on request.

+

Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, +studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å +følge med på hvor de beveger seg. +Historien +fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver +drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene +vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker +ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som +rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten +til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å +beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun +overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå +rundt med radiopeilesender på meg.

+ +

RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- +og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som +folk går med er radiomerking av befolkningen.

+ +

For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk +leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling +som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt +at Ruter sitt +Flexus-kort +bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger +typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det +finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av +rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at +Robonor har +endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID +er tilgjengelig fra blant andre Open +Proximity Coupling Devices-prosjektet og +RFDump-prosjektet.

+ +

Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere +kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å +stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av +Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten +metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer +følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters +avstand.

+ +

De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og +kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av +nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge +og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en +massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at +Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. +wikipedia har +mer om de nye biometriske passene.

- Tags: debian, debian edu, english, multimedia. + Tags: norsk, personvern.
-
Pledge for funding to the Gnash project to get AVM2 support
-
2010-10-19 14:45
+
The video format most supported in web browsers?
+
2011-01-16 00:20
-

The Gnash project is the -most promising solution for a Free Software Flash implementation. It -has done great so far, but there is still far to go, and recently its -funding has dried up. I believe AVM2 support in Gnash is vital to the -continued progress of the project, as more and more sites show up with -AVM2 flash files.

- -

To try to get funding for developing such support, I have started -a pledge with the -following text:

- -

- -

"I will pay 100$ to the Gnash project to develop AVM2 support but - only if 10 other people will do the same."

- -

- Petter Reinholdtsen, free software developer

- -

Deadline to sign up by: 24th December 2010

- -

The Gnash project need to get support for the new Flash file - format AVM2 to work with a lot of sites using Flash on the - web. Gnash already work with a lot of Flash sites using the old AVM1 - format, but more and more sites are using the AVM2 format these - days. The project web page is available from - http://www.getgnash.org/ . Gnash is a free software implementation - of Adobe Flash, allowing those of us that do not accept the terms of - the Adobe Flash license to get access to Flash sites.

- -

The project need funding to get developers to put aside enough - time to develop the AVM2 support, and this pledge is my way to try - to get this to happen.

- -

The project accept donations via the OpenMediaNow foundation, - http://www.openmedianow.org/?q=node/32 .

- -

- -

I hope you will support this effort too. I hope more than 10 -people will participate to make this happen. The more money the -project gets, the more features it can develop using these funds. -:)

+

The video format struggle on the web continues, and the three +contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites +seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, +the comments I see give me the feeling that a lot of people believe +H.264 is the most supported video format in browsers, but according to +the Wikipedia article on +HTML5 video, +this is not true. Check out the nice table of supprted formats in +different browsers there. The format supported by most browsers is +Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google +Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and +BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. +The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome +Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla +Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn +Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet +Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and +Safari can install plugins to get it.

+ +

To me, the simple conclusion from this is that to reach most users +without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the +HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser +handling HTML5, one need fallback mechanisms. In +NUUG, we provide first fallback to a +plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support +we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg +Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example +from last week.

+ +

The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is +the least supported is simple. Implementing and using H.264 +require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA +are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 +was without royalties and license terms, check out +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters" by Simon Phipps.

+ +

A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is +available from +the +Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a +similar list for WebM nor H.264.

+ +

Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me +realise that I failed to make it clear enough this text is about the +<video> tag support in browsers and not the video support +provided by external plugins like the Flash plugins.

- Tags: english, multimedia, nuug, video, web. + Tags: english, nuug, standard, video.
-
Standardkrav inn i anbudstekster?
-
2010-10-17 19:30
+
Chrome plan to drop H.264 support for HTML5 <video>
+
2011-01-12 22:10
-

Hvis det å følge standarder skal ha noen effekt overfor -leverandører, så må slike krav og ønsker komme inn i anbudstekster når -systemer kjøpes inn. Har ikke sett noen slike formuleringer i anbud -så langt, men har tenkt litt på hva som bør inn. Her er noen ideer og -forslag. Min drøm er at en kan sette krav til slik støtte i -anbudstekster, men så langt er det nok mer sannsynlig at en må nøye -seg med å skrive at det er en fordel om slik støtte er tilstede i -leveranser.

- -

Som systemadministrator på Universitetet er det typisk to områder -som er problematiske for meg. Det ene er admin-grensesnittene på -tjenermaskiner, som vi ønsker å bruke via ssh. Det andre er nettsider -som vi ønsker å bruke via en nettleser. For begge deler er det viktig -at protokollene og formatene som brukes følger standarder våre verktøy -støtter.

- -

De fleste har nå støtte for SSH som overføringsprotkoll for -admin-grensesnittet, men det er ikke tilstrekkelig for å kunne stille -inn f.eks BIOS og RAID-kontroller via ssh-forbindelsen. Det er flere -aktuelle protokoller for fremvisning av BIOS-oppsett og -oppstartmeldinger, og min anbefaling ville være å kreve -VT100-kompatibel protokoll, for å sikre at flest mulig -terminalemulatorer kan forstå hva som kommer fra admin-grensesnittet -via ssh. Andre aktuelle alternativer er ANSI-terminalemulering og -VT220. Kanskje en formulering ala dette i anbudsutlysninger vil -fungere:

- -

-BIOS og oppstartmeldinger i administrasjonsgrensesnittet til maskinen -bør/skal være tilgjengelig via SSH-protokollen som definert av IETF -(RFC 4251 mfl.) og følge terminalfremvisningprotokollen VT100 (ref?) -når en kobler seg til oppstart via ssh. -

- -

Har ikke lykkes med å finne en god referanse for -VT100-spesifikasjonen.

- -

Når det gjelder nettsider, så er det det HTML, CSS og -JavaScript-spesifikasjonen til W3C som gjelder.

- -

-Alle systemets nettider bør/skal være i henhold til statens -standardkatalogs krav om nettsider og følge HTML-standarden som -definert av W3C, og validere uten feil hos W3Cs HTML-validator -(http://validator.w3.org). Hvis det brukes CSS så bør/skal denne -validere uten feil hos W3Cs CSS-validator -(http://jigsaw.w3.org/css-validator/). Eventuelle JavaScript skal -være i henhold til EcmaScript-standarden. I tillegg til å følge de -overnevnte standardene skal websidene fungere i nettleserne (fyll inn -relevant liste for organisasjonen) Firefox 3.5, Internet Explorer 8, -Opera 9, etc. -

- -

Vil et slikt avsnitt være konkret nok til å få leverandørene til å -lage nettsider som følger standardene og fungerer i flere -nettlesere?

- -

Tar svært gjerne imot innspill på dette temaet til aktive (at) -nuug.no, og er spesielt interessert i hva andre skriver i sine anbud -for å oppmuntre leverandører til å følge standardene. Kanskje NUUG -burde lage et dokument med forslag til standardformuleringer å ta med -i anbudsutlysninger?

+

Today I discovered +via +digi.no that the Chrome developers, in a surprising announcement, +yesterday +announced plans to drop H.264 support for HTML5 <video> in +the browser. The argument used is that H.264 is not a "completely +open" codec technology. If you believe H.264 was free for everyone +to use, I recommend having a look at the essay +"H.264 – Not The Kind Of +Free That Matters". It is not free of cost for creators of video +tools, nor those of us that want to publish on the Internet, and the +terms provided by MPEG-LA excludes free software projects from +licensing the patents needed for H.264. Some background information +on the Google announcement is available from +OSnews. +A good read. :)

+ +

Personally, I believe it is great that Google is taking a stand to +promote equal terms for everyone when it comes to video publishing on +the Internet. This can only be done by publishing using free and open +standards, which is only possible if the web browsers provide support +for these free and open standards. At the moment there seem to be two +camps in the web browser world when it come to video support. Some +browsers support H.264, and others support +Ogg Theora and +WebM +(Dirac is not really an option +yet), forcing those of us that want to publish video on the Internet +and which can not accept the terms of use presented by MPEG-LA for +H.264 to not reach all potential viewers. +Wikipedia keep an +updated summary of the current browser support.

+ +

Not surprising, several people would prefer Google to keep +promoting H.264, and John Gruber +presents +the mind set of these people quite well. His rhetorical questions +provoked a reply from Thom Holwerda with another set of questions +presenting +the issues with H.264. Both are worth a read.

+ +

Some argue that if Google is dropping H.264 because it isn't free, +they should also drop support for the Adobe Flash plugin. This +argument was covered by Simon Phipps in +todays +blog post, which I find to put the issue in context. To me it +make perfect sense to drop native H.264 support for HTML5 in the +browser while still allowing plugins.

+ +

I suspect the reason this announcement make so many people protest, +is that all the users and promoters of H.264 suddenly get an uneasy +feeling that they might be backing the wrong horse. A lot of TV +broadcasters have been moving to H.264 the last few years, and a lot +of money has been invested in hardware based on the belief that they +could use the same video format for both broadcasting and web +publishing. Suddenly this belief is shaken.

+ +

An interesting question is why Google is doing this. While the +presented argument might be true enough, I believe Google would only +present the argument if the change make sense from a business +perspective. One reason might be that they are currently negotiating +with MPEG-LA over royalties or usage terms, and giving MPEG-LA the +feeling that dropping H.264 completely from Chroome, Youtube and +Google Video would improve the negotiation position of Google. +Another reason might be that Google want to save money by not having +to pay the video tax to MPEG-LA at all, and thus want to move to a +video format not requiring royalties at all. A third reason might be +that the Chrome development team simply want to avoid the +Chrome/Chromium split to get more help with the development of Chrome. +I guess time will tell.

+ +

Update 2011-01-15: The Google Chrome team provided +more +background and information on the move it a blog post yesterday.

- Tags: norsk, nuug, standard, web. + Tags: english, standard, video.
-
Datatilsynet svarer om Bilkollektivets ønske om GPS-sporing
-
2010-10-14 15:00
+
Skolelinux-intervju: Viggo Fedreheim
+
2011-01-12 12:00
-

I forbindelse med Bilkollektivets plan om å skaffe seg mulighet til -å GPS-spore sine medlemmers bevegelser -(omtalt -tidligere), sendte jeg avgårde et spørsmål til Datatilsynet for å gjøre dem -oppmerksom på saken og høre hva de hadde å si. Her er korrespondansen -så langt.

- -

-Date: Thu, 23 Sep 2010 13:38:55 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postkasse@datatilsynet.no -
Subject: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Hei. Jeg er med i Bilkollektivet[1] her i Oslo, og ble i dag -orientert om at de har tenkt å innføre GPS-sporing av bilene og krever -at en for fremtidig bruk skal godkjenne følgende klausul i -bruksvilkårene[2]:

- -

- Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er utstyrt med - sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å spore biler - som brukes utenfor gyldig reservasjon. -

- -

Er slik sporing meldepliktig til datatilsynet? Har Bilkollektivet -meldt dette til Datatilsynet? Forsøkte å søke på orgnr. 874 538 892 -på søkesiden for meldinger[3], men fant intet der.

- -

Hva er datatilsynets syn på slik sporing av privatpersoners bruk av -bil?

- -

Jeg må innrømme at jeg forventer å kunne ferdes anonymt og uten -radiomerking i Norge, og synes GPS-sporing av bilen jeg ønsker å bruke -i så måte er et overgrep mot privatlivets fred. For meg er det et -prinsipielt spørsmål og det er underordnet hvem og med hvilket formål -som i første omgang sies å skulle ha tilgang til -sporingsinformasjonen. Jeg vil ikke ha mulighet til å sjekke eller -kontrollere når bruksområdene utvides, og erfaring viser jo at -bruksområder utvides når informasjon først er samlet inn.

- -

1 <URL: http://www.bilkollektivet.no/ > -
2 <URL: http://www.bilkollektivet.no/bilbruksregler.26256.no.html > -
3 <URL: http://hetti.datatilsynet.no/melding/report_search.pl > - -

Vennlig hilsen, -
-- -
Petter Reinholdtsen -

- -

Svaret fra Datatilsynet kom dagen etter:

- -

-Date: Fri, 24 Sep 2010 11:24:17 +0200 -
From: Henok Tesfazghi -
To: Petter Reinholdtsen -
Subject: VS: GPS-sporing av privatpersoners bruk av bil? - -

Viser til e-post av 23. september 2010.

- -

Datatilsynet er det forvaltningsorganet som skal kontrollere at -personopplysningsloven blir fulgt. Formålet med loven er å verne -enkeltpersoner mot krenking av personvernet gjennom behandling av -personopplysninger. Vi gjør oppmerksom på at vår e-post svartjeneste -er ment å være en kortfattet rådgivningstjeneste, slik at vi av den -grunn ikke kan konkludere i din sak, men gi deg innledende råd og -veiledning. Vårt syn er basert på din fremstilling av saksforholdet, -andre opplysninger vi eventuelt ikke kjenner til og som kan være -relevante, vil kunne medføre et annet resultat.

- -

Det er uklart for Datatilsynet hva slags GPS-sporing Bilkollektivet -her legger opp til. Dette skyldes blant annet manglende informasjon i -forhold til hvilket formål GPS-sporingen har, hvordan det er ment å -fungere, hvilket behandlingsgrunnlag som ligger til grunn, samt om -opplysningene skal lagres eller ikke.

- -

Behandlingen vil i utgangspunket være meldepliktig etter -personopplysningslovens § 31. Det finnes en rekke unntak fra -meldeplikten som er hjemlet i personopplysningsforskriftens kapittel -7. Da dette er et andelslag, og andelseiere i en utstrekning også kan -karakteriseres som kunder, vil unntak etter -personopplysningsforskriftens § 7-7 kunne komme til anvendelse, se -lenke: http://lovdata.no/for/sf/fa/ta-20001215-1265-009.html#7-7

- -

Datatilsynet har til orientering en rekke artikler som omhandler -henholdsvis sporing og lokalisering, samt trafikanter og passasjerer, -se lenke: -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1730.aspx og -
http://www.datatilsynet.no/templates/article____1098.aspx

- - -

Vennlig hilsen -
Henok Tesfazghi -
RÃ¥dgiver, Datatilsynet -

- -

Vet ennå ikke om jeg har overskudd til å ta opp kampen i -Bilkollektivet, mellom barnepass og alt det andre som spiser opp -dagene, eller om jeg bare finner et annet alternativ.

+

Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet. Denne +gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i +bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. +Han er styremedlem i +foreningen +FRISK.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Viggo Fedreheim, og jeg er pedagogisk og teknisk +IKT-veileder for alle skoler i Narvik kommune. Jeg drifter totalt 17 +servere basert på Skolelinux og Debian. Jeg holder i tillegg noen kurs +mellom all driftingen. For tiden arbeider jeg med en sentral +LDAP-tjener for alle skoleservere samt våre Moodle- og +Joomla-installasjoner.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Gjennom en eller annen nettavis i 2001 der var det skrevet om +Skolelinux. Artikkelen ga meg lyst til å prøve ut systemet.

+ +

Det startet i 2002 ved at jeg installerte en av de første utgavene +av Skolelinux på en standard pc på Solneset skole i Tromsø. Denne var +oppe fram til desember 2003 da jeg sluttet på den skolen og begynte i +ny jobb i Narvik kommune.

+ +

I Narvik kommune var det i 2004 kun 2 servere på da totalt 15 +skoler. Disse var Windows NT baserte. På disse to skolene var det lite +med maskiner. Jobben med å få Narvik Kommune opp på akseptabelt nivå +virket å være formidabel. Men med hjelp av gode kollegaer og leder +skrev jeg en IKT plan for Narvik kommune som ble vedtatt av politikere +i august 2004. I denne planen ble det bestemt at Narvik kommune skulle +bruke Skolelinux. Her ble det også satt av midler til kabling av god +infrastruktur på alle skoler samt innkjøp av nye datamaskiner. Så i +dag har vi 17 servere hvorav 13 er på Skolelinux, med ca 1500 klienter +basert på tynne, "halvtykke" og et stort antall bærbare pcer basert på +Kubuntu.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Lisenskostnader, driftkostnader og hardwarekrav som er mye lavere +enn for andre systemer.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Pedagogiske programvare som ikke fungerer mot Linux. En Stoooor +flaskehals og som gjør at Linux kanskje ikke blir valgt andre +plasser.

+ +

Eksempler er Relemo, Lindys (lingit sine programmer), 5plus +(matematikk). Disse er programmer som ikke lar seg kjøre i Linux.

+ +

Men det ser ut for at mange leverandører går over til mer +nettbaserte programmer istedet for å installere lokalt. Dette med +enkelte leverandører som ikke kan levere programmer til Linux er et +lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Kjører Kubuntu på laptoper, Debian squeeze på stasjonær +kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre +servere.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Links for 2010-10-14
-
2010-10-14 14:45
+
Hva har mine representanter stemt i Storinget?
+
2011-01-11 14:25
-

Personvernet et under kontinuerlig og kraftig angrep. Her er noen -stemmer i debatten.

- -

+

I England har MySociety +laget en genial tjeneste for å holde øye med parlamentet. Tjenesten +They Work For You lar +borgerne få direkte og sanntidsoppdatert innsyn i sine representanters +gjøren og laden i parlamentet. En kan kan få kopi av det en gitt +representant har sagt på talerstolen, og få vite hva hver enkelt +representant har stemt i hver enkelt sak som er tatt opp. Jeg skulle +gjerne hatt en slik tjeneste for Stortinget i Norge.

+ +

Endel statistikk +over representantenes stemmegivning er tilgjengelig fra Norsk +sammfunnsvitenskaplig datatjeneste, men ingenting av dette er +detaljert nok til at en han holde hver enkelt stortingsrepresentant +ansvarlig.

+ +

For å få en idé om det finnes en datakilde fra Stortinget som kan +brukes til å få oversikt over hvordan hver enkelt representant har +stemt, sendte jeg et spørsmål til Stortinget:

+ +

+Fra: Petter Reinholdtsen
+Sendt: 11. januar 2011 10:42
+Til: info (at) stortinget.no
+Emne: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+
+Hei.  Er det informasjon tilgjengelig på web om hvilke
+stortingsrepresentanter som stemte hva i sakene som er til votering i
+Stortinget?
+
+Vennlig hilsen,
+--
+Petter Reinholdtsen
+

+ +

Svaret kom noen timer senere:

+ +

+From: Postmottak Informasjonshjornet
+To: Petter Reinholdtsen
+Subject: RE: Hvem stemte hva i de ulike sakene?
+Date: Tue, 11 Jan 2011 12:46:25 +0000
+
+Hei.
+Takk for henvendelsen.
+
+Sommeren 2010 fikk vi nytt voteringsanlegg i stortingssalen som
+muliggjør publisering av voteringsresultat på nett. dette er et
+pågående prosjekt 1. halvår 2011.  Kan ikke si nøyaktig når det er i
+funksjon.
+http://www.stortinget.no/no/Stortinget-og-demokratiet/Historikk/Nytt-konferanseanlegg-i-stortingssalen/
+
+Foreløpig må du finne voteringsresultatet i referatet etter at saken
+har vært behandlet i Stortinget.
+
+Ønsker du å vite hvem som stemte hva i en bestemt sak,(og hvem som
+ikke var til stede), kan du kontakte oss og vi kan sende deg en
+utskrift.
+
+Med vennlig hilsen
+Elin B. Relander Tømte
+Stortingets Informasjonsseksjon
+tlf 23313596
+
+www.stortinget.no
+www.tinget.no
+

+ +

Det ser dermed ut at det i fjor ble mulig å hente ut informasjonen +fra Stortinget, men at Stortinget ikke legger denne informasjonen ut +på web ennå. En liten brikke er dermed på plass, men mye +gjenstår. Kanskje jeg får tid til å se på en norsk utgave etter +at vi i NUUG har fått operativ en norsk utgave av +FixMyStreet.

- Tags: fildeling, lenker, norsk, nuug, opphavsrett, personvern. + Tags: norsk, nuug.
-
First version of a Perl library to control the Spykee robot
-
2010-10-09 14:00
+
Skolelinux-intervju: Arnt Ove Gregersen
+
2011-01-09 12:00
-

This summer I got the chance to buy cheap Spykee robots, and since -then I have worked on getting Linux software in place to control them. -The firmware for the robot is available from the producer, and using -that source it was trivial to figure out the protocol specification. -I've started on a perl library to control it, and made some demo -programs using this perl library to allow one to control the -robots.

- -

The library is quite functional already, and capable of controlling -the driving, fetching video, uploading MP3s and play them. There are -a few less important features too.

- -

Since a few weeks ago, I ran out of time to spend on this project, -but I never got around to releasing the current source. I decided -today that it was time to do something about it, and uploaded the -source to my Debian package store at people.skolelinux.org.

- -

Because it was simpler for me, I made a Debian package and -published the source and deb. If you got a spykee robot, grab the -source or binary package:

- -

- -

If you are interested in helping out with developing this library, -please let me know.

+

Inspirert av +intervjurunden +som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg +lyst til å gjøre det samme med folk i +Skolelinuxprosjektet. Håpet +er at de som til daglig bidrar til å fremme fri programvare i +skoleverket og utvikler en linux-distribusjon spesiallaget for +skolebruk kan bli bedre kjent og kanskje inspirere flere til å bidra +til Skolelinux-prosjektet.

+ +

Først ut er nyvalgt leder i +foreningen FRISK som +organiserer utviklingen av Skolelinux-distribusjonen. FRISK trenger +alltid flere medlemmer, så +meld +deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.

+ +

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

+ +

Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som +for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +som heter Geomatikk IKT AS, +hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På +fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og +bidrar til bl.a. Skolelinux-prosjektet når jeg får tid til det. Det er +primært hjemmesiden til Skolelinux-prosjektet og +Linux-veiviseren jeg har +jobbet med her, men jeg har også gjort en del arbeid i forhold til +FRISK sin hjemmeside.

+ +

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

+ +

Jeg var på en presentasjon av prosjektet i regi av Knut Yrvin på +Gløshaugen i Trondheim, hvor jeg fattet stor interesse for prosjektet +og ville hjelpe til så godt jeg kunne. Dette var vel i 2002 eller +2003.

+ +

Jeg hadde fra før hørt om prosjektet fra før og syntes tanken bak var +ganske fin, men hadde ikke noen interesse av bruke min egen fritid på +det selv.

+ +

I etterkant av presentasjonen startet jeg og noen andre fra +Trondheim "Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag" . Hvor vi var med å +bidra til at Trondheim kommune satte igang Selsbakk ungdomskole som et +pilotprosjekt med Skolelinux, som egentlig var og er en stor suksess, +men det virker ut som det ikke skjer noe mer på. I tillegg var vi med +på dugnad på Brundalen videregående skole hvor vi installerte +Skolelinux som såvidt jeg vet fortsatt kjører på Skolelinux.

+ +

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Det bygger på fri programvare og har lav kostnad i forhold til +nytteverdien. Dette fordi det har forholdsvis lav inngangsum og bruker +en arkitektur med sentral-drift som gir mange driftfordeler. I +tillegg vil det kunne frigjøre kostnader for skolene slik at de kan +bruke dem til å ansette f,eks flere lærere om det er ønskelig.

+ +

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

+ +

Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig der, som f.eks +Drillpro om jeg ikke husker feil.

+ +

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

+ +

Til utvikling av Java-applikasjoner og Android bruker jeg Eclipse og +Quanta til web-utvikling via php. For all bildebehandling bruker jeg +GIMP og Blender til 3d-modellering . Dessverre har Blender en bratt +læringskurve i starten, men det er absolutt verdt det. + +

Til musikk bruker jeg stort Rhytmbox. Firefox til surfing på nettet og +Thunderbird og Evolution til e-post, + +

PÃ¥ database-siden bruker jeg PostgreSQL, Postgis og av og til Mysql. + +

Når jeg får tid til å spille bruker jeg som regel et strategi-spill +som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et +veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett +å bli hektet :)

- Tags: english, nuug, robot. + Tags: debian edu, intervju, norsk.
-
Links for 2010-10-03
-
2010-10-03 22:30
+
Noen lenker om Datalagringsdirektivet
+
2011-01-09 01:10
-

- Tags: english, lenker, nuug. + Tags: norsk, personvern.
-
TED talks på norsk og NUUG-foredrag - frivillige trengs til teksting
-
2010-10-01 11:00
+
Hvordan kringkaster T-banen i Oslo sine overvåkningskamerasignaler?
+
2011-01-05 18:30
-

Frikanalen og NUUG jobber for å få TED -talks kringkastet på -Frikanalen, for å gi et mer -variert innhold på kanalen som i dag sendes på RiksTV, Lyse og -Uninett. Før innslagene kan sendes må det lages norske undertekster, -og dette her trengs det frivillige. Det er hundrevis av innslag, men -mine favoritter er -James Randi og -Michael -Specter. Hvis du har litt tid til overs, bli med på å oversette -TED-foredragene til norsk og få på plass undertekster. TED har -allerede opplegg på plass for å håndtere oversettelser og -undertekster. Registrer deg på -sidene til TED i -dag!

- -

NUUG holder også på å få alle opptakene fra NUUG-presentasjonene -publisert -på Frikanalen. Foredrag på engelsk må også her tekstes og -oversettes. Ta kontakt med video@nuug.no hvis du vil bidra med -teksting og oversetting. Arbeidet koordineres på epostlisten og på -IRC (#nuug-video på irc.oftc.org), og en wikiside -brukes som notatblokk for arbeidet. Mest lovende verktøy for dette -ser i dag ut til å være -Universal Subtitles, som -lar en bidra med teksting via en nettleser.

+

Jeg er den fornøyde eier av en håndholdt trådløs kamerascanner, +dvs. en radioscanner som automatisk scanner frekvensområdet 900 - 2500 +MHz og snapper opp radiokilder med PAL eller NTCS TV-signal og viser +signalet frem på en liten skjerm. Veldig morsom å ha med seg for å se +hva som finnes av trådløse overvåkningskamera. En får se bildet som +kameraet tar opp. :)

+ +

Men en kilde har den ikke klart å snappe opp: Sporveiens +overvåkningskamera på T-banestasjonene. Bildet sendes åpenbart +trådløst til T-baneføreren, men min scanner har ikke klart å ta inn +signalet. For å forsøke å finne ut av dette tok jeg i dag en nærmere +titt på en av boksene som sto på Forskningsparken T-banestasjon for å +se hva det er som sendes ut.

+ +

Boksen hadde følgende tekst:

+ +
+SupraLink
+Outdoor Transmitter 5.8 GHz
+
+default channel [ ]
+  identity code [ ]
+
+VTQ Videotronik
+06268 Querfurt
+www.vtq.de
+Made in Germany
+
+AC 230V   [strekkode]
+max 10W   84230936
+
+ +

Det var hyggelig av produsenten å legge inn lenke til nettsiden +sin. Der hadde de mye stilig elektronikk. Og forklaringen på hvorfor +min scanner ikke tar inn signalet er åpenbar ut fra merkelappen. 5.8 +GHz er langt over min scanners grense på 2.5 GHz. Trenger visst en +kraftigere scanner. :)

- Tags: norsk, nuug, video. + Tags: norsk, surveillance.
-
Bilkollektivet vil ha retten til å se hvor jeg kjører...
-
2010-09-23 11:55
+
Inspirerende fra en ukjent Skolelinux-skole
+
2011-01-04 07:50
-

Jeg er med i -Bilkollektivet her i Oslo, -og har inntil i dag vært fornøyd med opplegget. I dag kom det brev -fra bilkollektivet, der de forteller om nytt webopplegg og nye -rutiner, og at de har tenkt å angripe min rett til å ferdes anonymt -som bruker av Bilkollektivet. Det gjorde meg virkelig trist å -lese.

- -

Brevet datert 2010-09-16 forteller at Bilkollektivet har tenkt å gå -over til biler med "bilcomputer" og innebygget sporings-GPS som lar -administrasjonen i bilkollektivet se hvor bilene er til en hver tid, -noe som betyr at de også kan se hvor jeg kjører når jeg bruker -Bilkollektivet. -Retten -til å ferdes anonymt er som tidligere nevnt viktig for meg, og jeg -finner det uakseptabelt å måtte godta å bli radiomerket for å kunne -bruke bil. Har ikke satt meg inn i hva som er historien for denne -endringen, så jeg vet ikke om det er godkjent av -f.eks. andelseiermøtet. Ser at -nye -bilbruksregler med følgende klausul ble vedtatt av styret -2010-08-26:

- -

Andelseier er med dette gjort kjent med at bilene er -utstyrt med sporingsutstyr, som kan benyttes av Bilkollektivet til å -spore biler som brukes utenfor gyldig reservasjon.

- -

For meg er det prinsipielt uakseptabelt av Bilkollektivet å skaffe -seg muligheten til å se hvor jeg befinner meg, og det er underordnet -når informasjonen blir brukt og hvem som får tilgang til den. Får se -om jeg har energi til å forsøke å endre planene til Bilkollektivet -eller bare ser meg om etter alternativer.

+

Følgende inspirerende historie fant jeg i +kommentarfeltet +hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan +skolen +i Hemsedal har fått ødelagt sin Skolelinux-installasjon. Jeg har +fikset endel åpenbare skrivefeil for lesbarhetens skyld.

+ +
+

Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av Inspektør Siri (gjest) + +

Kommunen min har to omtrent jevnstore tettsteder, og en +ungdomsskole i hvert av tettstedene. Den minste av disse har ca 300 +elever og til denne sogner det 3 barneskoler. Den største har ca 350 +elever og til denne sogner det 4 barneskoler.

+ +
    + +
  • Kommunen har i veldig lang tid forsømt IKT i skolen, og det har +bare blitt gitt smuler i ny og ne. Det er kun den største av +ungdomsskolene som har hatt en skikkelig datapark, og dette takket +være en naturfaglærer som ble lei av Ã¥ vente pÃ¥ kommunen. Det gjorde +at vi bestemte oss for Ã¥ ta ting i egne hender, og da vha +skolelinux. En testinstallasjon med 10 gamle PCer ble gjort, og vi sÃ¥ +raskt at dette var veldig lovende. Neste etappe var Ã¥ gi alle lærere +egen PC pÃ¥ arbeidsplassene sine (2004), og sÃ¥ sette opp 16 PCer pÃ¥ to +datarom. Vi har kun basert oss pÃ¥ Ã¥ kjøpe inn brukte maskiner, og +aldri dyrere enn 1000 kr pr klient. For to Ã¥r siden sÃ¥ hadde vi +klienter i alle klasserom, og totalt hadde vi da rundt 250 stk. Rundt +40 klienter brukes av lærerne og kjører pÃ¥ en egen server. Elvene har +resten, og kjører ogsÃ¥ en egen server. Servere har vi ogsÃ¥ kjøpt +brukt, 2 Ã¥r gamle servere koster 6-7000 kroner.
  • + +
  • Skolen vÃ¥r er et relativt gammelt bygg, men en meget dyktig +vaktmester har sammen med IKT-ansvarlig/Naturfaglærer lagt kabler til alle +rom. Gradvis har vi byttet ut billige svitsjer med mer solide saker +som er mulig Ã¥ fjernstyre.
  • + +
  • Vi har i all hovedsak greid Ã¥ fÃ¥ dette til over eget budsjett, men +vi har ogsÃ¥ passet pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ penger nÃ¥r de andre skolene har fÃ¥tt +bærbare PCer til lærere osv.
  • + +
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har gjort (og gjør) en fenomenal jobb, og vi har +en maskinpark som de andre av kommunens skoler bare kan drømme +om.
  • + +
+ +

Så skjer det som ofte skjer. Det kommer en eller annen +selger/blåruss og skal fikse ALT. I vårt tilfelle betyr dette også +sentralisering av drift. Den ny-ansatte på kommunens IT-avdelingen +skal også ha jobb, og ser for seg å ta over skoledriften. Kommunen +kjøper inn eksterne driftstjenester, og nekter i samme slengen å ta +hensyn til skolen vår. Dette til tross for at vi alene har like mange +datamaskiner som de andre til sammen.

+ +
    + +
  • Det blir krevd at vi skal innlemmes i de kommunale systemet, og +det er VI som fÃ¥r ansvar for at dette kommer pÃ¥ plass. Og det er her +de horrible tingene begynner Ã¥ skje.
  • + +
  • Det settes opp en lukket Exchange server som gjør av vi ikke kan +hente epost for vÃ¥re ansatte. Og det kreves at vi finner løsning pÃ¥ +dette.
  • + +
  • Det velges sak arkivsystem som vi pÃ¥legges Ã¥ bruke, noe som gjør +at vi mÃ¥ bruke en terminalløsning mot kommunal server. Ikke i seg selv +et problem i følge IKT-ansvarlig hos oss. Men kommunens IT-avd nektet +faktisk Ã¥ Ã¥pne de porter OSV som vi mÃ¥tte bruke.
  • + +
  • Vi blir pÃ¥lagt Ã¥ flytte pÃ¥ innsiden av det kommunale +nettverket. Dette gjorde at vi mistet hjemmekontor for lærere og +elever. Å fÃ¥ Ã¥pnet porter i kommunal brannmur var ikke +aktuelt. Mulighet for fjerndrift ble ogsÃ¥ vekk i samme slengen.
  • + +
  • VÃ¥r LMS Moodle er ikke mulig Ã¥ nÃ¥ for elevene og lærerne. + +
+ +

Den andre ungdomsskolen i kommunen begynner så å kreve at de skal +få bedre datatetthet, og komme opp på et nivå som ligner det vi +har. De ser at vi kan avholde eksamen hvor alle 10. klassingene får +sitte ved hver sin PC. Og de har fått tilbakemelding (klager) fra VGS +om manglende datakompetanse på elevene som kommer fra dem. Dette fører +videre til at kommunen endelig innser at de må ta grep.

+ +

Grepet betyr sentralisering, og farvel til vår plattform får vi +høre. Det blir gjort en rekke bestemmelser og vedtak som vi ikke får +være en del av. Det blir helt klart at vi må redusere antall maskiner, +og det skal satses på bærbare maskiner. Siden vi ikke har fått tatt +del i prosessene som angår oss, så bruker vi fagforening. Vi har ikke +blitt hørt i forbindelse med endringer som er betydelig for vår +hverdag, og greier å stoppe omlegging. I tillegg så har vi et politisk +vedtak i kommunen på at vi skal kjøre Linux på elevnett, og dette +vedtaket kan ikke administrasjonen i kommunene helt uten videre +tilsidesette.

+ +

I sum har dette gjort at vi har fått jobbe videre i fred. Og en del +runder i kommunens kontrollutvalg har gjort det tydelig at vi har blitt +systematisk motarbeidet.

+ +

I dag har de andre skolene fått sine bærbare maskiner til elever og +lærere, men etter 2 år med innkjøring er det fremdeles problemer +her.

+ +
    + +
  • Ungdomsskolen med windows kan ikke kjøre eksamen med sine bærbare, +det er for mye arbeid Ã¥ renske disse for innhold slik at juks ikke er +mulig.
  • + +
  • Utskrift er et mareritt, etter sigende pga at utskrift først +sendes til sentral server, og sÃ¥ sendes ut til rett skriver. I snitt +sÃ¥ tar det 7-8 minutter før utskrift starter pÃ¥ enkelte av +skolene.
  • + +
  • TrÃ¥dløst skaper store problemer, og det er i perioder helt umulig +Ã¥ komme seg pÃ¥ nett. Og lagring pÃ¥ felles server er bare Ã¥ glemme i +perioder.
  • + +
+ +

Vi har slitt mye, kranglet og sloss. Ikke med tekniske problemer, +men med omgivelsene rundt som vil oss til livs. Men det har vært verdt +hver dråpe med svette, og timer med irritasjon. Men vi har begynt å få +rutine her nå.

+ +
    + +
  • Vi har fremdeles et system som vi styrer helt selv.
  • +
  • Vi har vist at argumentet med at vÃ¥r IKT-ansvarlig kan finne seg annen jobb ikke holder mÃ¥l. Vi har kjøpt driftskonto hos et firma i tilfelle krise, og vi har kjørt opplæring pÃ¥ flere av de yngre lærerne.
  • +
  • Vi har til enhver tid en lærling IKT driftsfag, og velger selvsagt ut dem som satser pÃ¥ Linux. Vi har nÃ¥ begynt Ã¥ fÃ¥ tilbake av vÃ¥re tidligere elever som vil til oss nettopp fordi vi har Linux.
  • +
  • Vi har vist at vi greier Ã¥ opprettholde en dobbelt sÃ¥ stor datapark som naboskolen, og det til en billigere penge.
  • +
  • Vi har datastøtte og support pÃ¥ huset, ALLTID tilgjengelig. De andre skolene mÃ¥ vente flere dager hvis det ikke er noe kritisk.
  • +
  • VÃ¥r IKT-ansvarlig har 50% stilling som lærer og 50% som IKT-ansvarlig.
  • +
  • Vi har en lærer pÃ¥ hvert trinn som har 3 timer i uka til Ã¥ drive support/støtte til de andre lærerne.
  • +
  • Vi opplever at de yngste lærerne ved den andre ungdomsskolen ønsker seg over til oss.
  • + +
+ +

Vi skal i løpet av året starte prosess med å planlegge ny skole, og vi har fått gjennomslag for at jeg (inspektør) og IKT-ansvarlig skal ha det fulle og hele ansvar for IKT/Infrastruktur. Begrunnelsen vår som ble avgjørende her, var at IT-avd i kommunen ikke kan noe om data i skolen.

+ +

Beklager hvis dette ble litt usammenhengende, men det ble tastet i +fei, og jeg har ikke lest gjennom

+
+ +

Det kom raskt et lite svar:

+ +
+

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av captain_obvious

+ +

Inspirerende å lese. Har dere gjort noe for å fortelle denne +historien videre?

+ +

Hadde vært svært interessant om dere tok kontakt med dokument 2 eller +lignende for å fortelle hvordan det egentlig står til med +IT-satsningen i kommune-Norge. Om ikke annet kan du begynner med å +raffinere innlegget ditt og få en gjesteartikkel på digi.no

+
+ +

Og deretter en lengre oppfølging.

+ +
+

SV: Lignende situasjon i annen kommune, se bare her: +
av Inspektør Siri (gjest) + +

Joda, vi har lekt med tanken, og vi har t.o.m skrevet flere lengre +leserinnlegg myntet på aviser. Disse er ikke sendt til aviser, men +brukt internt i forbindelse med møter med kommune. Vår IKT-ansvarlig +har også truet med å si opp jobben sin hvis det ikke ble tatt hensyn i +større grad enn hva som har vært tilfelle. VI kan også dokumentere +flere brudd på anbudsregler, og vi kjenner til at relativt store +IT-leverandører som ikke har fått tatt del i disse anbudene, rett og +slett ikke tør melde fra av redsel for å få et dårlig rykte.

+ +

Alt ser ut til å roe seg ned, og vi har fått opp øynene på +politikerne. I sum gjør dette at vi ikke ønsker for mye publisitet nå, +det vil bare rote til igjen.

+ +

Jeg glemte å nevne at vi nå nesten ikke bruker tid på å drifte +systemet vårt, noe som gjør at det aller meste av tid blir brukt til å +støtte lærerne og elevene. F.eks så bruker vår IKT-ansvarlig den +første timen på jobb, 0730-0830 kun til å gå ute på arbeidsplassene +til læreren. Dette for å kunne svare på små og store problem, gi tips +og råd, eller bare for å plukke opp hva som er behovet ute i +undervisningsarealene. Det er dessverre ikke slik at alle lærerne har +nok digital kompetanse til å kunne formulere alle spørsmålene de har, +men ved å kunne få vise eller lufte tanker med IKT-ansvarlig så er det +utrolig hva som kommer fram.

+ +
    + +
  • Jeg ser at mange bruker økonomi som argument i forhold til Ã¥ bruke +SkoleLinux, og jeg skal ikke legge skjul pÃ¥ at det var dette som i +utgangspunktet var Ã¥rsaken til vÃ¥rt valg. Men diskusjonene og kampen +med kommunens IT-avdeling har gjort at vi har fÃ¥tt et noe annet +fokus. Fordelene med drift og stabilitet, gjør at vi ville ha valgt +samme løsning selv om den var dyrere. At vi slipper langt billigere +unna, som følge av 0,- lisenskostnader og lave maskinvarekostnader, er +bare en bonus.
  • + +
  • Etter Ã¥ ha kranglet oss til Ã¥ fÃ¥ skikkelig oversikt over hva de +andre skolene i kommunen bruker pÃ¥ IT, sÃ¥ har vi fÃ¥tt gehør for Ã¥ fÃ¥ +samme midler til innkjøp. Dette har gjort at vi nÃ¥ kan kjøpe inn +utstyr som de andre skolene bare kan se langt etter. Vi har nettopp +kjøpt inn 3 videokamera i semiproff-klassen for Ã¥ kunne lage film, +samt sende live fra skoleteater/konserter. Vi har kjøpt inn digitale +kompaktkamera til alle klassene. Vi har et team av lærere som skal i +gang med Ã¥ teste ut tablets pÃ¥ svake elever. HÃ¥pet et at teknologien +kan være med pÃ¥ Ã¥ gi noen av elevene litt mer motivasjon. Vi har kjøpt +inn et halvt klassesett med pulsklokker, noe som har vist seg Ã¥ være +overraskende inspirerende for en del av elevene. Vi har ogsÃ¥ oss pÃ¥ +fag pÃ¥ en høyskole litt lengre sør for oss, slik at 3 av oss nÃ¥ skal +ta faget "Linux tjenestedrift". Som inspektør og en del av skolens +administrasjon er det veldig praktisk Ã¥ kunne trÃ¥ til hvis det +kniper. Men IKT-ansvarlig har vært UTROLIG flink til Ã¥ lage rene +smørbrødlister for hvordan de mest vanlige driftsproblem løses, sÃ¥ det +er lett for flere av oss Ã¥ ta del i den daglige driften. Vi har svært +stor nytte av lærling (som ogsÃ¥ hjelper to av naboskolene), men det er +nesten blitt slik at det er om Ã¥ gjøre Ã¥ komme til først for Ã¥ fÃ¥ løse +problem. Det Ã¥ fÃ¥ fingrene pÃ¥ problem og utfordringer er den aller +beste læremester.
  • + +
+ +

Når vi nå tar til med planlegging av ny skole, så vil det være med +tanke på at det skal være mulig med datautstyr på alle plasser. Vi +kommer i all hovedsak til å legge kabel til alle tenkelige og +utenkelige plasser. WiFi koster tilnærmet NULL å sette opp i +ettertid.

+ +

Vi har ikke vært noe flink til å bidra til SkoleLinux-prosjektet, +vi har rett og slett vært for opptatt med vår egen kamp. Vi har hentet +mye inspirasjon fra diskusjoner som har gått i det miljøet, og vi +håper at vi nå framover kan få tid til å bidra. Vi er i ferd med å +bytte ut en av serverne våre, og da vil denne trolig bli satt opp som +testserver for neste versjon av Skolelinux. På den måten vil vi i alle +fall kunne gi tilbakemeldinger og rapportere feil. I tillegg så vil +det kanskje gi oss noen nye utfordringer, for som lærlingen vår sier: +"Skolelinux er noe herk, det skjer jo ikke noe galt og hvordan skal +jeg da lære?"

+ +
+ +

Det er veldig hyggelig å høre at +Skolelinux fungerer så bra i +skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år.

- Tags: norsk, personvern, sikkerhet. + Tags: debian edu, norsk.
-
Oppdatert kart over overvåkningskamera i Norge
-
2010-09-22 20:50
+
Støtte for forskjellige kamera-ikoner på overvåkningskamerakartet
+
2011-01-02 11:05
-

For ca. et og et halvt år siden -startet -jeg på et kart over overvåkningskamera i Norge, i regi av -personvernforeningen. Det har -blitt oppdatert regelmessing, og jeg oppdaterte det nettopp. Fra den -spede start med 22 kamera registrert er det nå registrert 54 kamera. -Det er bare en brøkdel av de kamera som finnes i Norge, men det går -sakte men sikkert i riktig retning.

- -

Informasjonen registreres fortsatt direkte inn i -OpenStreetmap, og hentes -automatisk over i -spesialkartet -når jeg kjører et script for å filtrere ut overvåkningskamera fra -OSM-dumpen for Norge.

+

I dag har jeg justert litt på kartet over overvåkningskamera, og +laget støtte for å gi fotobokser (automatisk trafikk-kontroll) og +andre overvåkningskamera forskjellige symboler på kartet, slik at det +er enklere å se forskjell på kamera som vegvesenet kontrollerer og +andre kamera. Resultatet er lagt ut på +kartet +over overvåkningskamera i Norge. Det er nå 93 fotobokser av 380 +totalt +i +følge vegvesenet og 80 andre kamera på kartet, totalt 173 kamera. +Takk til de 26 stykkene som har bidratt til kamerainformasjonen så +langt.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
@@ -565,6 +942,13 @@ OSM-dumpen for Norge.

Archive