After many years break from the package and a vain hope that -development would be continued by someone else, I finally pulled my -acts together this morning and wrapped up a new release of chrpath, -the command line tool to modify the rpath and runpath of already -compiled ELF programs. The update was triggered by the persistence of -Isha Vishnoi at IBM, which needed a new config.guess file to get -support for the ppc64le architecture (powerpc 64-bit Little Endian) he -is working on. I checked the -Debian, -Ubuntu and -Fedora -packages for interesting patches (failed to find the source from -OpenSUSE and Mandriva packages), and found quite a few nice fixes. -These are the release notes:
- -New in 0.15 released 2013-11-24:
+ +Når jeg bruker Ghostery, +uBlock, +uMatrix, +ScriptSafe og andre +nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan +nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det +veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle +informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg +merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og +praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte +spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
--
+
- Updated config.sub and config.guess from the GNU project to work - with newer architectures. Thanks to isha vishnoi for the heads - up. +
- Updated README with current URLs. +
- Added byteswap fix found in Ubuntu, credited Jeremy Kerr and - Matthias Klose. +
- Added missing help for -k|--keepgoing option, using patch by - Petr Machata found in Fedora. +
- Rewrite removal of RPATH/RUNPATH to make sure the entry in - .dynamic is a NULL terminated string. Based on patch found in - Fedora credited Axel Thimm and Christian Krause. +
--«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og +personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i +personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer +jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til +nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og +slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som +personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte +data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt +IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke +lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google +Analytics)
+ +Et eksempel er Nettavisen digi.no. +Deres +personvernpolicy sier følgende:
-+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun + anonymiserte data.» +-Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, +Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om +besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har +uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be +nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av +dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme +eier. I tillegg ber nettsidene ikke +Google +Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, +dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte +Google Analytics.
+ +Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er +ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det +gjelder flere).»
-
Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen +hos Datatilsynet fortelle det følgende:
-+«Hei, og takk for din e-post. + ++ + + +Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere +i saken din, men gi deg råd og veiledning.
+ +Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i +personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy +sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som +faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten +i personopplysingsloven §§ 18 og +19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> +dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan +også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av +personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av +personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert +behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se +personopplysingsloven § 11, jf. +8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>» +
Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med +Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine +personvernpolicysider:
+ +
+ ++ +«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer +på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt +bakgrunnsinformasjon. +Dagbladets +personvernpolicy forteller følgende:
+ +++ + +«3. Automatisk innhentet informasjon
+ +For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt + statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var + innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre + tjenesten best mulig.»
+ +Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, +f.eks. forsiden, så er nettsidene +satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til +både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken +artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges +ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick +med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 +nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse +oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge +Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
+ +Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8.
+ +Mitt spørsmål er dermed som følger:
+ ++ ++ +Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke + er synlig for andre?»
+ +
Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt +spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er +interessert i å se på saken.
+ +Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de +ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis +dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til +kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye +bedre:
+ ++ ++ +«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, +og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. +Digi.nos +personvernpolicy forteller følgende:
+ ++ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke + tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i + informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, + TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» ++ +Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. +forsiden, så er nettsidene satt opp +til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt +IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser +hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder +både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber +forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 +separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes +IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». +Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+ +Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til +Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler +informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), +og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen +er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i +stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt +misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at +fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de +vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som +står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke +ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen +kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber +Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller +ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+ +Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt +når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til +tredjeparter.
+ +Mitt spørsmål er dermed som følger:
+ ++ ++ +Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter + får kun anonymiserte data»?»
+ +
Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han +mÃ¥tte komme tilbake til meg nÃ¥r han hadde med utviklingsavdelingen. +Seks dager senere lurte jeg pÃ¥ hva han fant ut, og etter noen timer +fikk jeg sÃ¥ følgende svar fra direktøren for teknologi og +forretningsutvikling Ãystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
+ ++ ++ +«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse +potensielt kan leses ut av tredjepart.
-You can -download the -new version 0.15 from alioth. Please let us know via the Alioth -project if something is wrong with the new release. The test suite -did not discover any old errors, so if you find a new one, please also -include a testsuite check.
+Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi +oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som +følger:
+ +
+3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til +oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for +tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. +Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant +informasjon og bedre tjenester.
+ +Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne +hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS +er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med +norsk regelverk.
+
+ +Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics +(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har +mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er +noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
+ +
Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i +personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i +stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om +å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å +fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å +dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
+ +Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy +spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
+ ++ ++ +«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. +Gjelder endringen også andre nettsteder?
+ +Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid +med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd +med +personopplysningsforskriften +§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om +at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til +tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun +får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at +personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
+ +Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en +mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det +mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne +for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
+
Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
+ +++ +«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
+ +Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med +dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig +overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av +tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det +som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
+ +Angående spørsmålet ditt: +
+
Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, +vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle +nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men +som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder +det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og +jeg +skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en +praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og +heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog +fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om +avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost +i går kveld:
+ ++ ++ +«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle +tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i +tråd med personvernpolicy?»
+ +
Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan +Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om +dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når +det kommer.
+ +Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine +personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg +tok +opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere +forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange +nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å +lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende +meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og +praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje +noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes +personopplysninger med tredjeparter?
+ +Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at +Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der +lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av +IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy +(tilgjengelig via +github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed +er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google +ikke har tilgang til komplett IP-adresse. à rsaken til at denne +metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at +det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å +bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og +identifisering ved hjelp av +nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal +løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som +lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale +lovgivning.
I fjor sommer lagde jeg en -offentlig -tilgjengelig SQL-database over offentlig anbud basert på skraping -av HTML-data fra Doffin. Den har stått og gått siden da, og har nå -ca. 28000 oppføringer. Jeg oppdaget da jeg tittet innom at noen -oppføringer var ikke blitt med, antagelig på grunn av at de fikk -tildelt sekvensnummer i Doffin en godt stund før de ble publisert, -slik at min nettsideskraper som fortsatte skrapingen der den slapp -sist ikke fikk dem med seg. Jeg har fikset litt slik at skraperen nå -ser litt tilbake i tid for å se om den har gått glipp av noen -oppføringer, og har skrapet på nytt fra midten av september 2013 og -fremover. Det bør dermed bli en mer komplett database for kommende -måneder. Hvis jeg får tid skal jeg forsøke å skrape "glemte" data fra -før midten av september 2013, men tør ikke garantere at det blir -prioritert med det første.
- -Men målet med denne bloggposten er å vise hvordan denne
-Doffin-databasen kan brukes og integreres med en RSS-leser, slik at en
-kan la datamaskinen holde et øye med Doffin-annonseringer etter
-nøkkelord. En kan lage sitt eget søk ved å besøke
-
-select title, scrapedurl as link, abstract as description, - publishdate as pubDate from 'swdata' - where abstract like '%linux%' or title like '%linux%' - order by seq desc limit 20 -- -
Dette vil søke opp alle anbud med ordet linux i oppsummering eller -tittel. En kan lage mer avanserte søk hvis en ønsker det. URL-en som -dukker opp nederst på siden kan en så gi til sin RSS-leser (jeg bruker -akregator selv), og så automatisk få beskjed hvis det dukker opp anbud -med det aktuelle nøkkelordet i teksten. Merk at kapasiteten og -ytelsen hos Scraperwiki er begrenset, så ikke be RSS-leseren hente ned -oftere enn en gang hver dag.
- -Du lurer kanskje på hva slags informasjon en kan få ut fra denne -databasen. Her er to RSS-kilder, med søkeordet -"linux", -søkeordet -"fri -programvare" -og søkeordet -"odf". -Det er bare å søke på det en er interessert i. Kopier gjerne -datasettet og sett opp din egen tjeneste hvis du vil gjøre mer -avanserte søk. SQLite-filen med Doffin-oppføringer kan lastes med fra -Scraperwiki for de som vil grave dypere.
+ +Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.
+ +Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken Free Culture av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +ebokutgave +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.
+ +Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er Mimes +brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +en +henvendelse via tjenesten til +spørsmål +fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).
+ +Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz. + + +
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +FreedomBox, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
+ +I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av Håndbok for +Debian-administratorer til bokmål, og flyttet +oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.
+ +Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +
Den åpne TV-kanalen +Frikanalen har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
+ +Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.
+ +Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.
+ +Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
+ +En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +pÃ¥ Ã¥ fÃ¥ domstolvurdering av om det er greit for politiet Ã¥ overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Ãkokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med pÃ¥stand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved Ã¥ omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er sÃ¥ søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først Ã¥ protestere pÃ¥ egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pÃ¥gikk lyktes vi Ã¥ fÃ¥ kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Ãkokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi hÃ¥per vi holder ut til saken +har fÃ¥tt prøvd saken.
+ +Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.
+ +Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
+ +I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.
+ +Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +NUUG Foundation for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.
Drones, flying robots, are getting more and more popular. The most -know ones are the killer drones used by some government to murder -people they do not like without giving them the chance of a fair -trial, but the technology have many good uses too, from mapping and -forest maintenance to photography and search and rescue. I am sure it -is just a question of time before "bad drones" are in the hands of -private enterprises and not only state criminals but petty criminals -too. The drone technology is very useful and very dangerous. To have -some control over the use of drones, I agree with Daniel Suarez in his -TED talk -"The kill -decision shouldn't belong to a robot", where he suggested this -little gem to keep the good while limiting the bad use of drones:
- -- -- -Each robot and drone should have a cryptographically signed -I.D. burned in at the factory that can be used to track its movement -through public spaces. We have license plates on cars, tail numbers on -aircraft. This is no different. And every citizen should be able to -download an app that shows the population of drones and autonomous -vehicles moving through public spaces around them, both right now and -historically. And civic leaders should deploy sensors and civic drones -to detect rogue drones, and instead of sending killer drones of their -own up to shoot them down, they should notify humans to their -presence. And in certain very high-security areas, perhaps civic -drones would snare them and drag them off to a bomb disposal facility.
- -But notice, this is more an immune system than a weapons system. It -would allow us to avail ourselves of the use of autonomous vehicles -and drones while still preserving our open, civil society.
- -
The key is that every citizen should be able to read the -radio beacons sent from the drones in the area, to be able to check -both the government and others use of drones. For such control to be -effective, everyone must be able to do it. What should such beacon -contain? At least formal owner, purpose, contact information and GPS -location. Probably also the origin and target position of the current -flight. And perhaps some registration number to be able to look up -the drone in a central database tracking their movement. Robots -should not have privacy. It is people who need privacy.
+ +For +fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters +billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte +Windows 2000 +Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt +beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til +systemet. Støtten fra Microsoft +tok +slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.
+ +For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som +hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows +2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme +med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av +krasjmeldingen på skjermen. + +
+ +Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på +automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
+ +Jeg ser jo fra +en +innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes +brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i +sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at +logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for +sikkerheten i Ruters datasystemer. + +
Det er nå tre og et halvt år siden +Ruter +fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder +forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan +virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok +kontroll.
+ +Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).
+ +Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +digi.no +og +NRK +Beta.
Today NUUG and Hackeriet announced -our -plans to join forces and create a wireless community network in -Oslo. The workshop to help people get started will take place -Thursday 2013-11-28, but we already are collecting the geolocation of -people joining forces to make this happen. We have -9 -locations plotted on the map, but we will need more before we have -a connected mesh spread across Oslo. If this sound interesting to -you, please join us at the workshop. If you are too impatient to wait -15 days, please join us on the IRC channel -#nuug on irc.freenode.net -right away. :)
+ +Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +eatmydata +could speed up the installation quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +
I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +eatmydata, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:
+ ++ ++preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" +
This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not +tested its impact.
+Continuing my research into mesh networking, I was recommended to -use TP-Link 3040 and 3600 access points as mesh nodes, and the pair I -bought arrived on Friday. Here are my notes on how to set up the -MR3040 as a mesh node using -OpenWrt.
- -I started by following the instructions on the OpenWRT wiki for -TL-MR3040, -and downloaded -the -recommended firmware image -(openwrt-ar71xx-generic-tl-mr3040-v2-squashfs-factory.bin) and -uploaded it into the original web interface. The flashing went fine, -and the machine was available via telnet on the ethernet port. After -logging in and setting the root password, ssh was available and I -could start to set it up as a batman-adv mesh node.
- -I started off by reading the instructions from -Wireless -Africa, which had quite a lot of useful information, but -eventually I followed the recipe from the Open Mesh wiki for -using -batman-adv on OpenWrt. A small snag was the fact that the -opkg install kmod-batman-adv command did not work as it -should. The batman-adv kernel module would fail to load because its -dependency crc16 was not already loaded. I -reported the bug to -the openwrt project and hope it will be fixed soon. But the problem -only seem to affect initial testing of batman-adv, as configuration -seem to work when booting from scratch.
- -The setup is done using files in /etc/config/. I did not bridge -the Ethernet and mesh interfaces this time, to be able to hook up the -box on my local network and log into it for configuration updates. -The following files were changed and look like this after modifying -them:
- -/etc/config/network
- -- -config interface 'loopback' - option ifname 'lo' - option proto 'static' - option ipaddr '127.0.0.1' - option netmask '255.0.0.0' - -config globals 'globals' - option ula_prefix 'fdbf:4c12:3fed::/48' - -config interface 'lan' - option ifname 'eth0' - option type 'bridge' - option proto 'dhcp' - option ipaddr '192.168.1.1' - option netmask '255.255.255.0' - option hostname 'tl-mr3040' - option ip6assign '60' - -config interface 'mesh' - option ifname 'adhoc0' - option mtu '1528' - option proto 'batadv' - option mesh 'bat0' -- -
/etc/config/wireless
-- -config wifi-device 'radio0' - option type 'mac80211' - option channel '11' - option hwmode '11ng' - option path 'platform/ar933x_wmac' - option htmode 'HT20' - list ht_capab 'SHORT-GI-20' - list ht_capab 'SHORT-GI-40' - list ht_capab 'RX-STBC1' - list ht_capab 'DSSS_CCK-40' - option disabled '0' - -config wifi-iface 'wmesh' - option device 'radio0' - option ifname 'adhoc0' - option network 'mesh' - option encryption 'none' - option mode 'adhoc' - option bssid '02:BA:00:00:00:01' - option ssid 'meshfx@hackeriet' --
/etc/config/batman-adv
-- -config 'mesh' 'bat0' - option interfaces 'adhoc0' - option 'aggregated_ogms' - option 'ap_isolation' - option 'bonding' - option 'fragmentation' - option 'gw_bandwidth' - option 'gw_mode' - option 'gw_sel_class' - option 'log_level' - option 'orig_interval' - option 'vis_mode' - option 'bridge_loop_avoidance' - option 'distributed_arp_table' - option 'network_coding' - option 'hop_penalty' - -# yet another batX instance -# config 'mesh' 'bat5' -# option 'interfaces' 'second_mesh' -- -
The mesh node is now operational. I have yet to test its range, -but I hope it is good. I have not yet tested the TP-Link 3600 box -still wrapped up in plastic.
+ +I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +Google Translate og +Bing Translator ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +Apertium.org og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +
Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +apertium-nno-nob +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +API-dokumentasjonen +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.
+ ++ +
I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +Google *Translate og +Bing *Translator ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall *Apertium.org og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +
Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +*apertium-*nno-*nob +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +*API-dokumentasjonen +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.
If one of the points of switching to a new init system in Debian is -to get rid of huge -init.d scripts, I doubt we need to switch away from sysvinit and -init.d scripts at all. Here is an example init.d script, ie a rewrite -of /etc/init.d/rsyslog:
- --#!/lib/init/init-d-script -### BEGIN INIT INFO -# Provides: rsyslog -# Required-Start: $remote_fs $time -# Required-Stop: umountnfs $time -# X-Stop-After: sendsigs -# Default-Start: 2 3 4 5 -# Default-Stop: 0 1 6 -# Short-Description: enhanced syslogd -# Description: Rsyslog is an enhanced multi-threaded syslogd. -# It is quite compatible to stock sysklogd and can be -# used as a drop-in replacement. -### END INIT INFO -DESC="enhanced syslogd" -DAEMON=/usr/sbin/rsyslogd -- -
Pretty minimalistic to me... For the record, the original sysv-rc -script was 137 lines, and the above is just 15 lines, most of it meta -info/comments.
- -How to do this, you ask? Well, one create a new script -/lib/init/init-d-script looking something like this: - -
-#!/bin/sh - -# Define LSB log_* functions. -# Depend on lsb-base (>= 3.2-14) to ensure that this file is present -# and status_of_proc is working. -. /lib/lsb/init-functions - -# -# Function that starts the daemon/service - -# -do_start() -{ - # Return - # 0 if daemon has been started - # 1 if daemon was already running - # 2 if daemon could not be started - start-stop-daemon --start --quiet --pidfile $PIDFILE --exec $DAEMON --test > /dev/null \ - || return 1 - start-stop-daemon --start --quiet --pidfile $PIDFILE --exec $DAEMON -- \ - $DAEMON_ARGS \ - || return 2 - # Add code here, if necessary, that waits for the process to be ready - # to handle requests from services started subsequently which depend - # on this one. As a last resort, sleep for some time. -} - -# -# Function that stops the daemon/service -# -do_stop() -{ - # Return - # 0 if daemon has been stopped - # 1 if daemon was already stopped - # 2 if daemon could not be stopped - # other if a failure occurred - start-stop-daemon --stop --quiet --retry=TERM/30/KILL/5 --pidfile $PIDFILE --name $NAME - RETVAL="$?" - [ "$RETVAL" = 2 ] && return 2 - # Wait for children to finish too if this is a daemon that forks - # and if the daemon is only ever run from this initscript. - # If the above conditions are not satisfied then add some other code - # that waits for the process to drop all resources that could be - # needed by services started subsequently. A last resort is to - # sleep for some time. - start-stop-daemon --stop --quiet --oknodo --retry=0/30/KILL/5 --exec $DAEMON - [ "$?" = 2 ] && return 2 - # Many daemons don't delete their pidfiles when they exit. - rm -f $PIDFILE - return "$RETVAL" -} - -# -# Function that sends a SIGHUP to the daemon/service -# -do_reload() { - # - # If the daemon can reload its configuration without - # restarting (for example, when it is sent a SIGHUP), - # then implement that here. - # - start-stop-daemon --stop --signal 1 --quiet --pidfile $PIDFILE --name $NAME - return 0 -} - -SCRIPTNAME=$1 -scriptbasename="$(basename $1)" -echo "SN: $scriptbasename" -if [ "$scriptbasename" != "init-d-library" ] ; then - script="$1" - shift - . $script -else - exit 0 -fi - -NAME=$(basename $DAEMON) -PIDFILE=/var/run/$NAME.pid - -# Exit if the package is not installed -#[ -x "$DAEMON" ] || exit 0 - -# Read configuration variable file if it is present -[ -r /etc/default/$NAME ] && . /etc/default/$NAME - -# Load the VERBOSE setting and other rcS variables -. /lib/init/vars.sh - -case "$1" in - start) - [ "$VERBOSE" != no ] && log_daemon_msg "Starting $DESC" "$NAME" - do_start - case "$?" in - 0|1) [ "$VERBOSE" != no ] && log_end_msg 0 ;; - 2) [ "$VERBOSE" != no ] && log_end_msg 1 ;; - esac - ;; - stop) - [ "$VERBOSE" != no ] && log_daemon_msg "Stopping $DESC" "$NAME" - do_stop - case "$?" in - 0|1) [ "$VERBOSE" != no ] && log_end_msg 0 ;; - 2) [ "$VERBOSE" != no ] && log_end_msg 1 ;; - esac - ;; - status) - status_of_proc "$DAEMON" "$NAME" && exit 0 || exit $? - ;; - #reload|force-reload) - # - # If do_reload() is not implemented then leave this commented out - # and leave 'force-reload' as an alias for 'restart'. - # - #log_daemon_msg "Reloading $DESC" "$NAME" - #do_reload - #log_end_msg $? - #;; - restart|force-reload) - # - # If the "reload" option is implemented then remove the - # 'force-reload' alias - # - log_daemon_msg "Restarting $DESC" "$NAME" - do_stop - case "$?" in - 0|1) - do_start - case "$?" in - 0) log_end_msg 0 ;; - 1) log_end_msg 1 ;; # Old process is still running - *) log_end_msg 1 ;; # Failed to start - esac - ;; - *) - # Failed to stop - log_end_msg 1 - ;; - esac - ;; - *) - echo "Usage: $SCRIPTNAME {start|stop|status|restart|force-reload}" >&2 - exit 3 - ;; -esac - -: -- -
It is based on /etc/init.d/skeleton, and could be improved quite a -lot. I did not really polish the approach, so it might not always -work out of the box, but you get the idea. I did not try very hard to -optimize it nor make it more robust either.
- -A better argument for switching init system in Debian than reducing -the size of init scripts (which is a good thing to do anyway), is to -get boot system that is able to handle the kernel events sensibly and -robustly, and do not depend on the boot to run sequentially. The boot -and the kernel have not behaved sequentially in years.
+ +For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas +Aanerud om at magasinet +Pegasus skulle ta i bruk +Creative +Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den +direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese +boken +Fri kultur +(github) +og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre +dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den +norske oversettelsen av +Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde +fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
+ +Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til +The Gathering, og jeg er veldig +glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var +bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg +villig til å la seg intervjue til bloggen min.
+ ++ ++ +Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første +gang?
+ +Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i +2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en +fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en +kan vel si at boken er veldig relevant!
+ +Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. +Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg +så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine +egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske +filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i +filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
+ +Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
+ +Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at +Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via +RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp +med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, +boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte +gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor +teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom +«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden +går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ +og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. +Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre +advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i +ferd med å ende opp i.
+ +Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på +med?
+ +The Gathering sin moderforening er +KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom +sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine +medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en +av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om +å publisere alt under de forskjellige Creative Commons +retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene +til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få +sine rettigheter dekket.
+ +Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, +nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus +sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil +hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
+ +Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av +Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik +policy?
+ +Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme +Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, +hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var +trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk +en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet +mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
+ +Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er +et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske +kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper +en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større +og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere +det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
+ +Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av +Creative Commons.
+ +Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri +kultur?
+ +Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt +om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av +utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være +med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- +og materielle interesser.
+ +Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og +sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt +spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var +veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet +bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
+ +Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative +Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at +NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi +betaler for innholdet deres.
+ +Kommer du til å anbefale boken til noen du +kjenner?
+ +Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, +til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og +tanker om fri kultur.
+ +Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om + vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs + Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at + du mener boken er relevant for den norske debatten?
+ +En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal +ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører +eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en +software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook +Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg +mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et +«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
+ +
Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å +ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at +bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens +åndsverksvern.
The SPICE protocol for -remote display access is the preferred solution with oVirt and RedHat -Enterprise Virtualization, and I was sad to discover the other day -that the browser plugin needed to use these systems seamlessly was -missing in Debian. The request -for a package was from 2012-04-10 with no progress since -2013-04-01, so I decided to wrap up a package based on the great work -from Cajus Pollmeier and put it in a collab-maint maintained git -repository to get a package I could use. I would very much like -others to help me maintain the package (or just take over, I do not -mind), but as no-one had volunteered so far, I just uploaded it to -NEW. I hope it will be available in Debian in a few days.
- -The source is now available from -http://anonscm.debian.org/gitweb/?p=collab-maint/spice-xpi.git;a=summary.
+ +The Coz profiler, a nice +profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented +multi-threaded program, finally +made it into +Debian unstable yesterday. LluÃs Vilanova and I have spent many +months since +I +blogged about the coz tool in August working with upstream to make +it suitable for Debian. There are still issues with clang +compatibility, inline assembly only working x86 and minimized +JavaScript libraries.
+ +To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:
+ ++coz run --- /path/to/binary-with-debug-info ++ +
This will produce a profile.coz file in the current working +directory with the profiling information. This is then given to a +JavaScript application provided in the package and available from +a project web page. +To start the local copy, invoke it in a browser like this:
+ ++sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm ++ +
See the project home page and the +USENIX +;login: article on Coz for more information on how it is +working.