X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/99780ab80e8390d2d9d9d35b10cbf2cb7e797d39..7a80a942bb560286420f54a8fc79e36ba11ae3b5:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 189dd5be2f..c51562e80c 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,53 +20,29 @@
-
Lovlig piratkopiering av den Østeriske landsbyen Hallstatt
-
23rd June 2012
-

Det er gledelig å se at store norske redaksjoner nå omtaler lovlig -virksomhet som piratkopiering, og slik bidrar til å ufarliggjøre -uttrykket. Det kan bidra til at de som omtaler kundene sine som -pirater og presser penger ut av dem får mindre støtte i befolkningen. -De siste dagene har -VG -(16. juni), -Aftenposten -Utenriks (11. juni), -Aftenposten -Reise (22. juni), -Adressseavisa -(22. juni) og -Bergens -Tidene (22. juni) fortalt om hvordan en utbygger i Kina har bygget -en kopi av den Østeriske -landsbyen -Hallstatt i Guangdong-provinsen rundt 60 kilometer nordøst for -Hong Kong (i følge VG). Til og med -Slashdot -har hatt en sak i dag i tillegg til en -for -to uker siden der de ikke brukte ordet piratkopiering.

- -

Jeg kjenner ikke opphavsrettslovene i Østerike og Kina, men for -Norges del er hus i en by beskyttet i -åndsverkloven -som "bygningskunst, så vel tegninger og modeller som selve byggverket" -(§ 1 punkt 9). Vernetiden er hele opphavsmannens (dvs. arkitektens) -levetid og 70 år etter utløpet av hans dødsår. Det betyr at kun hus -tegnet av arkitekter som døde etter 1942 er vernet av -åndsverkloven.

- -

Hallstatt står på -UNESCOs -verdensarvliste pga. gamle hus og lang historie. Jeg har ikke -klart å finne kilde til hvem som har tegnet husene, men gitt at de ble -bygget før midten av 1800-tallet, er de ikke lenger beskyttet av -åndsverkloven og enhver kan lovlig lage kopier av husene hvor de -vil.

+
Git repository for song book for Computer Scientists
+
7th September 2012
+

As I +mentioned +this summer, I have created a Computer Science song book a few +years ago, and today I finally found time to create a public +Gitorious +repository for the project.

+ +

If you want to help out, please clone the source and submit patches +to the HTML version. To generate the PDF and PostScript version, +please use prince XML, or let me know about a useful free software +processor capable of creating a good looking PDF from the HTML.

+ +

Want to sing? You can still find the song book in HTML, PDF and +PostScript formats at +Petter's Computer +Science Songbook.

- Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: debian, english, multimedia.
@@ -74,112 +50,46 @@ vil.

-
Trenger en avtale med MPEG-LA for å publisere og kringkaste H.264-video?
-
21st June 2012
-

Trengs det avtale med MPEG-LA for å ha lovlig rett til å -distribuere og kringkaste video i MPEG4 eller med videokodingen H.264? -H.264 og MPEG4 er jo ikke en -fri og åpen standard i henhold til -definisjonen -til Digistan, så i enkelte land er det ingen tvil om at du må ha -en slik avtale, men jeg må innrømme at jeg ikke vet om det også -gjelder Norge. Det ser uansett ut til å være en juridisk interessant -problemstilling. Men jeg tenkte her om dagen som så, at hvis det er -nødvendig, så har store aktører som -NRK og -regjeringen skaffet seg en -slik avtale. Jeg har derfor sendt forespørsel til begge (for -regjeringen sin del er det Departementenes Servicesenter som gjør -jobben), og bedt om kopi av eventuelle avtaler de har om bruk av MPEG -og/eller H.264 med MPEG-LA eller andre aktører som opererer på vegne -av MPEG-LA. Her er kopi av eposten jeg har sendt til -Departementenes Servicesenter. -Forespørselen til NRK er veldig lik.

- -

- -

Date: Tue, 19 Jun 2012 15:18:33 +0200 -
From: Petter Reinholdtsen -
To: postmottak@dss.dep.no -
Subject: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler - -

Hei. Jeg ber herved om innsyn og kopi av dokumenter i DSS relatert -til avtaler rundt bruk av videoformatene MPEG og H.264. Jeg er -spesielt interessert i å vite om DSS har lisensavtale med MPEG-LA -eller noen som representerer MPEG-LA i Norge.

- -

MPEG og H.264 er videoformater som brukes både til kringkasting -(f.eks. i bakkenett og kabel-TV) og videopublisering på web, deriblant -via Adobe Flash. MPEG-LA, <URL: -http://www.mpeg-la.com/ >, er -en organisasjon som har fått oppgaven, av de kjente rettighetshavere -av immaterielle rettigheter knyttet til MPEG og H.264, å selge -bruksrett for MPEG og H.264.

- -

Via regjeringen.no kringkastes med MPEG og H.264-baserte -videoformater, og dette ser ut til å være organisert av DSS. Jeg -antar dermed at DSS har avtale med en eller annen aktør om dette.

- -

F.eks. har Adobe Premiere Pro har følgende klausul i følge <URL: -http://news.cnet.com/8301-30685_3-20000101-264.html ->:

- -

- -

6.17. AVC DISTRIBUTION. The following notice applies to software - containing AVC import and export functionality: THIS PRODUCT IS - LICENSED UNDER THE AVC PATENT PORTFOLIO LICENSE FOR THE PERSONAL AND - NON-COMMERCIAL USE OF A CONSUMER TO (a) ENCODE VIDEO IN COMPLIANCE - WITH THE AVC STANDARD ("AVC VIDEO") AND/OR (b) DECODE AVC VIDEO THAT - WAS ENCODED BY A CONSUMER ENGAGED IN A PERSONAL AND NON-COMMERCIAL - ACTIVITY AND/OR AVC VIDEO THAT WAS OBTAINED FROM A VIDEO PROVIDER - LICENSED TO PROVIDE AVC VIDEO. NO LICENSE IS GRANTED OR SHALL BE - IMPLIED FOR ANY OTHER USE. ADDITIONAL INFORMATION MAY BE OBTAINED - FROM MPEG LA L.L.C. SEE - http://www.mpegla.com.

- -

- -

Her er det kun "non-commercial" og "personal and non-commercial" -aktivitet som er tillatt uten ekstra avtale med MPEG-LA.

- -

Et annet tilsvarende eksempel er Apple Final Cut Pro, som har -følgende klausul i følge <URL: -http://images.apple.com/legal/sla/docs/finalcutstudio2.pdf ->:

- -

- -

15. Merknad om H.264/AVC. Hvis Apple-programvaren inneholder - funksjonalitet for AVC-koding og/eller AVC-dekoding, krever - kommersiell bruk ekstra lisensiering og følgende gjelder: - AVC-FUNKSJONALITETEN I DETTE PRODUKTET KAN KUN ANVENDES AV - FORBRUKERE OG KUN FOR PERSONLIG OG IKKE- KOMMERSIELL BRUK TIL (i) - KODING AV VIDEO I OVERENSSTEMMELSE MED AVC-STANDARDEN ("AVC-VIDEO") - OG/ELLER (ii) DEKODING AV AVC-VIDEO SOM ER KODET AV EN FORBRUKER TIL - PERSONLIG OG IKKE-KOMMERSIELL BRUK OG/ELLER DEKODING AV AVC-VIDEO - FRA EN VIDEOLEVERANDØR SOM HAR LISENS TIL Å TILBY - AVC-VIDEO. INFORMASJON OM ANNEN BRUK OG LISENSIERING KAN INNHENTES - FRA MPEG LA L.L.C. SE HTTP://WWW.MPEGLA.COM.

-

- -

Tilsvarende gjelder for andre programvarepakker, kamera, etc som -bruker MPEG og H.264, at en må ha en avtale med MPEG-LA for å ha lov -til å bruke programmet/utstyret hvis en skal lage noe annet enn -private filmer og i ikke-kommersiell virksomhet.

- -

Jeg er altså interessert i kopi av avtaler DSS har som gjør at en -ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som gjelder for -utstyr som bruker MPEG og/eller H.264.

-

- -

Nå venter jeg spent på svaret. Jeg planlegger å blogge om svaret -her.

+
Da er det norske piratpartiet i gang med å samle underskrifter
+
24th August 2012
+

I dag har Digi en artikkel om at initiativet for å få et norsk +Piratparti er +i +gang med å samle inn sine 5000 underskrifter for å få registrert +seg som parti til neste års stortingsvalg. Initiativet ble +annonsert +i sommer, og har nå kommet så langt at det er på tide å signere +(på papir, med penn og frimerke for innsending. :).

+ +

Dagens partier har i stor grad spilt fallitt på det digitale +området, så jeg er positiv til at det kommer en ny aktør på området +som kan ruske opp litt i gamle strukturer og holdninger, og +forhåpentligvis få gjennomslag for noen av sine saker. Piratpartiet +har laget og publisert +et +kjerneprogram som inneholder mange punkter en kan si seg enig +i.

+ +

Jeg er ikke sikker på om jeg kommer til å stemme på dem, men jeg +stiller meg helt klart bak at de bør få lov til å stille til valg, og +har selv begynt å samle inn underskrifter. Jeg oppfordrer herved alle +mine lesere til å gjøre det samme. Det trengs 5000 underskrifter før +nyttår, hvilket betyr at det må samles inn minst 40 underskrifter hver +eneste dag frem til 31. desember. Her er det mye arbeide som det +haster med å få gjort.

+ +

Min venn Håkon Wium Lie fronter initiativet, og +skjema for +individuell signering finnes på hans websider. Hvis en vil få +andre til å signere er det +et +egen skjema i PDF-format en kan skrive ut og sende inn. Her er det +bare å sette igang!

- Tags: digistan, multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: norsk, opphavsrett.
@@ -187,54 +97,20 @@ her.

-
Gatemagasinet =Oslo får konkurrent fra Folk er Folk
-
19th June 2012
-

Aftenposten melder i dag at selgerne av -gatemagasinet =Oslo er -irritert -på at det er kommet en konkurrent på banen fra organisasjonen -Folk er Folk, -som støtter “rumenerne”, de mest uglesette av tiggerne i Norge. Min -første tanke da jeg leste nyheten er at slik må =Oslo-selgerne tåle -når de nekter "rumenerne" og andre utenlandske tiggere å selge -gatemagasinet sitt. Det ble rapportert for noen år siden at -utenlandske -tiggere ikke var velkomne som selgere, og å opprette en konkurrent -virker da for meg som et rasjonelt alternativ. Og at "rumerene" -utelukkes gjelder visst ikke bare i Oslo. I Adresseavisen fant jeg en -artikkel om at selgerne av -gateavisen -Sorgenfri i Trondheim også -utelukker -utenlandske selgere.

- -

Men situasjonen er visst ikke så rett frem som opprinnelige -artikler kunne tyde på. Mens jeg søkte opp gamle artikler og -referanser om temaet, fant jeg et -leserbrev -fra en av stifterne av =Oslo, som protesterte på -påstander -fra likestillingsombudet om diskriminering og forteller at =Oslo -krever at de som selger magasinet skal kunne kommunisere med kundene -for å kunne representere magasinet utad, og at "rumererne" ikke -ekskluderes for å være utlendinger men pga. at de ikke kan snakke -norsk. Det er jo ikke urimelig å kreve at en selger skal kunne -kommunisere med kundene, men som kjøper har jeg ikke snakket så mye -med =Oslo-selgerne at det ville vært et problem for meg om selgeren -ikke kunne snakke norsk. Jeg er dermed i tvil om hvorvidt -argumentasjonen holder når effekten er at de mest uglesette tiggerne i -Norge ekskluderes.

- -

Uansett tror jeg ikke markedet for gatemagasiner i Oslo er mettet. -Personlig kunne jeg godt tenkte meg å kjøpe flere, men gidder ikke -kjøpe den samme utgaven av =Oslo flere ganger. En konkurrent som Folk -er Folk kan dermed ende opp med å gjøre markedet større i stedet for å -spise av markedsandelene til =Oslo.

+
Free software forced Microsoft to open Office (and don't forget Officeshots)
+
23rd August 2012
+

I came across a great comment from Simon Phipps today, about how +Microsoft +have been forced to open Office, and it made me remember and +revisit the great site +officeshots which allow you +to check out how different programs present the ODF file format. I +recommend both to those of my readers interested in ODF. :)

- Tags: norsk. + Tags: english, standard.
@@ -242,52 +118,62 @@ spise av markedsandelene til =Oslo.

-
SQL-database med anbud publisert på Doffin
-
15th June 2012
-

Doffin er det offentlige Norges -portal for annonsering av anbudsutlysninger. Nettstedet er mye brukt, -men rådataene er ikke enkelt tilgjengelig for almenheten. For å bøte -på det har jeg som et NUUG-prosjekt -laget en Scraperwiki-skraper som -lager en -SQL-database -med nøkkelinformasjonen fra Doffin, slik at det er mulig å søke og -analysere Doffin-oppføringene. Det publiseres mellom 900-1500 anbud -hver måned via Doffin. Jeg har ingen konkrete planer for analyse, men -håper enklere tilgjengelighet gjør at flere griper sjansen. På sikt -håper jeg å bruke denne databasen som grunnlag for å lage en database -over anbudsdokumenter, som i dag ikke er tilgjengelig fra doffin, men -må bestilles fra hver enkelt utlyser.

- -

Jeg var litt usikker på om det var rettighetsproblemer knyttet til -skraping av informasjon fra Doffin, men ser i -vilkårene til -Doffin følgende:

- -

- -

Opphavsrett mv

- -

Ved innleggig av kunngjøringer på Doffin aksepterer Oppdragsgiver -at opphavsrett og andre rettigheter til materialet overføres til -Fornyings- og administrasjonsdepartementet, eller den departementet -utnevner. Oppdragsgiver har imidlertid bruksrett til materialet, og -kan benytte det til de formål de måtte ønske.

- -

- -

Hvis informasjonen er vernet av opphavsrettsloven (hvilket jeg -tviler på, gitt lovens begrensninger om informasjon fra det -offentlige), så er det FAD som har de immaterielle rettighetene. FAD -er en del av staten, som opererer på vegne av folket, og enhver borger -skulle dermed ha rett til å videreformidle informasjonen. Ingen av -offentlighetslovens unntak kommer til anvendelse, i og med at -informasjonen allerede er publisert.

+
Half way there with translated docbook version of Free Culture
+
17th August 2012
+

In my spare time, I currently work on a Norwegian +docbook version of the 2004 book +Free Culture by Lawrence Lessig, +to get a Norwegian text explaining the problems with the copyright law +I can give to my parents and others that are reluctant to read an +English book. It is a marvellous set of examples on how the ever +expanding copyright regulations hurt culture and society. When the +translation is done, I hope to find funding to print and ship a copy +to all the members of the Norwegian parliament, before they sit down +to debate the latest revisions to the Norwegian copyright law. This +summer I +called +for volunteers to help me, and I have been able to secure the +valuable contribution from at least one other Norwegian.

+ +

Two days ago, we finally broke the 50% mark. Then more than 50% of +the number of strings to translate (normally paragraphs, but also +titles and index entries are also counted). All parts from the +beginning up to and including chapter four is translated. So is +chapters six, seven and the conclusion. I created a graph to show the +progress:

+ + + +

The number of strings to translate increase as I insert the index +entries into the docbook. They were missing with the docbook version +I initially started with. There are still quite a few index entries +missing, but everyone starting with A, B, O, Z and Y are done. I +currently focus on completing the index entries, to get a complete +english version of the docbook source.

+ +

There is still need for translators and people with docbook +knowledge, to be able to get a good looking book (I still struggle +with dblatex, xmlto and docbook-xsl) as well as to do the draft +translation and proof reading. And I would like the figures to be +redrawn as SVGs to make it easy to translate them. Any SVG master +around? I am sure there are some legal terms that are unfamiliar to +me. If you want to help, please get in touch, and check out the +project files currently available from github.

+ +

If you are curious what the translated book currently look like, +the updated +PDF +and +EPUB +are published on github. The HTML version is published as well, but +github hand it out with MIME type text/plain, confusing browsers, so I +saw no point in linking to that version.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -295,153 +181,17 @@ informasjonen allerede er publisert.

-
Debian Edu - some ideas for the future versions
-
11th June 2012
-

During my work on -Debian Edu -based on Squeeze, I came across some issues that should be -addressed in the Wheezy release. I finally found time to wrap up my -notes and provide quick summary of what I found, with a bit -explanation.

- -

    - -
  • We need to rewrite our package installation framework, as tasksel -changed from using tasksel tasks to using meta packages (aka packages -with dependencies like our education-* packages), and our installation -system depend on tasksel tasks in -/usr/share/tasksel/debian-edu-tasks.desc for package -installation.
    • - -
  • Enable Kerberos login for more services. Now with the Kerberos -foundation in place, we should use it to get single sign on with more -services, and avoiding unneeded password / login questions. We should -at least try to enable it for these services: -
      - -
    • CUPS for admins to add/configure printers and users when using - quotas.
      • -
    • Nagios for admins checking the system status.
      • -
    • GOsa for admins updating LDAP and users changing their passwords.
      • -
    • LDAP for admins updating LDAP.
      • -
    • Squid for users when exam mode / filtering is active.
      • -
    • ssh for admins and users to save a password prompt.
      • - -
    • - -
  • When we move GOsa to use Kerberos instead of LDAP bind to -authenticate users, we should try to block or at least limit access to -use LDAP bind for authentication, to ensure Kerberos is used when it -is intended, and nothing fall back to using the less safe LDAP bind
    • - -
  • Merge debian-edu-config and debian-edu-install. The split made -sense when d-e-install did a lot more, but these days it is just an -inconvenience when we update the debconf preseeding values.
    • - -
  • Fix partman-auto to allow us to abort the installation before -touching the disk if the disk is too small. This is -BTS report #653305 and the -d-i developers are fine with the patch and someone just need to apply -it and upload. After this is done we need to adjust -debian-edu-install to use this new hook.
    • - -
  • Adjust to new LTSP framework (boot time config instead of install -time config). LTSP changed its design, and our hooks to install -packages and update the configuration is most likely not going to work -in Wheezy. - -
  • Consider switching to NBD instead of NFS for LTSP root, to allow -the Kernel to cache files in its normal file cache, possibly speeding -up KDE login on slow networks.
    • - -
  • Make it possible to create expired user passwords that need to -change on first login. This is useful when handing out password on -paper, to make sure only the user know the password. This require -fixes to the PAM handling of kdm and gdm.
    • - -
  • Make GUI for adding new machines automatically from sitesummary. -The current command line script is not very friendly to people most -familiar with GUIs. This should probably be integrated into GOsa to -have it available where the admin will be looking for it..
    • - -
  • We should find way for Nagios to check that the DHCP service -actually is working (as in handling out IP addresses). None of the -Nagios checks I have found so far have been working for me.
    • - -
  • We should switch from libpam-nss-ldapd to sssd for all profiles -using LDAP, and not only on for roaming workstations, to have less -packages to configure and consistent setup across all profiles.
    • - -
  • We should configure Kerberos to update LDAP and Samba password -when changing password using the Kerberos protocol. The hook was -requested in BTS report -#588968 and is now available in Wheezy. We might need to write a -MIT Kerberos plugin in C to get this.
    • - -
  • We should clean up the set of applications installed by default. -
      - -
    • reduce the number of chemistry visualisers
      • -
    • consider dropping xpaint
      • -
    • and probably more?
      • -
    • - -
  • Some hardware need external firmware to work properly. This is -mostly the case for WiFi network cards, but there are some other -examples too. For popular laptops to work out of the box, such -firmware need to be installed from non-free, and we should provide -some GUI to do this. Ubuntu already have this implemented, and we -could consider using their packages. At the moment we have some -command line script to do this (one for the running system, another -for the LTSP chroot).
    • - - -
  • In Squeeze, we provide KDE, Gnome and LXDE as desktop options. We -should extend the list to Xfce and Sugar, and preferably find a way to -install several and allow the admin or the user to select which one to -use.
    • - -
  • The golearn tool from the goplay package make it easy to check out -interesting educational packages. We should work on the package -tagging in Debian to ensure it represent all the useful educational -packages, and extend the tool to allow it to use packagekit to install -new applications with a simple mouse click.
    • - -
  • The Squeeze version got half a exam solution already in place, -with the introduction of iptable based network blocking, but for it to -be a complete exam solution the Squid proxy need to enable -filtering/blocking as well when the exam mode is enabled. We should -implement a way to easily enable this for the schools that want it, -instead of the "it is documented" method of today.
    • - -
  • A feature used in several schools is the ability for a teacher to -"take over" the desktop of individual or all computers in the room. -There are at least three implementations, -italc, -controlaula og -epoptes and we should pick one of -them and make it trivial to set it up in a school. The challenges is -how to distribute crypto keys and how to group computers in one room -and how to set up which machine/user can control the machines in a -given room.
    • - -
  • Tablets and surf boards are getting more and more popular, and we -should look into providing a good solution for integrating these into -the Debian Edu network. Not quite sure how. Perhaps we should -provide a installation profile with better touch screen support for -them, or add some sync services to allow them to exchange -configuration and data with the central server. This should be -investigated.
    • - -

- -

I guess we will discover more as we continue to work on the Wheezy -version.

+
Gratulerer med 19-Ã¥rsdagen, Debian!
+
16th August 2012
+

I dag fyller +Debian-prosjektet 19 +år. Jeg har fulgt det de siste 12 årene, og er veldig glad for å kunne +si gratulerer med dagen, Debian!

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian, norsk.
@@ -449,82 +199,67 @@ version.

-
Litt statistikk fra Offentlig Elektronisk postjournal
-
10th June 2012
-

De siste månedene har jeg sammen med andre i NUUG jobbet med å -gjøre det enklere å få innsyn i offentlige dokumenter, og dette -inkluderer å gjøre postjournaler enklere tilgjengelig for maskinell -analyse og søk. I den forbindelse tok jeg i dag å tittet litt på -Offentlig Elektronisk Postjournal -(OEP), FAD/DIFIs fellesløsning for departementer og statlige -etater.

- -

Her er antall oppføringer pr. måned det siste året, -summert -opp ved hjelp av -en -Scraperwiki-database. Merk at denne Scraperwikien har -ytelsesproblemer pga. mengden data.

- -

- - - - - - - - - - - - -
MÃ¥nedAntall
2011-07164355
2011-08153662
2011-09173134
2011-10170665
2011-11198409
2011-12175908
2012-01206875
2012-02202862
2012-03204225
2012-04207931
2012-05223754

- -

Det er også interessant å se hvor ofte ulike etater sender inn sine -journaloppføringer til OEP. OEP inneholder en liste med sist -innrapporteringsdato for alle som sender til OEP, og ved å se når og -hvor ofte det blir sendt inn fra etatene kan -frekvensen -beregnes. Her er bunnlista, dvs. de som leverer sjeldnere enn hver 10. -dag beregnet fra -en -Scraperwiki-database:

- -

- - - - - - - - - - - - - - - - - -
Etat Frekvens Leveringer
Norges geologiske undersøkelse 83.7527546296 1
Medietilsynet 33.7527546296 1
Departementenes servicesenter 23.8763773148 2
Kunnskapsdepartementet 15.8763773148 2
Kompetansesenter for distriktsutvikling 15.3763773148 2
Toll- og avgiftsdirektoratet 15.3763773148 2
Fredskorpset 12.5842515432 3
Statens legemiddelverk 12.1881886574 4
Utlendingsnemnda 11.5842515432 3
Politidirektoratet 10.9175848765 3
Skattedirektoratet 10.9175848765 3
Statens innkrevingssentral 10.5842515432 3
Barne-, ungdoms- og familiedirektoratet 10.2509182099 3
Kunst i offentlige rom 10.2509182099 3

- -

En kan beregne lignende frekvenser ved å sammenligne -journalføringsdato med publiseringsdato for hver enkelt oppføring i -OEP, men den lenken legger jeg ikke ved her for å unngå at -søkemotorroboter begynner å overbelaste Scraperwiki-databasen.

- -

Jeg har spurt Norges geologiske undersøkelse om hvorfor de leverer -så sjelden, og det kommer av at de har problemer etter oppgradering av -arkivsystemet sitt og jobber med å fikse det slik at de kan gå tilbake -til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

+
Gladoppslag om Skolelinux i avisen Fremover
+
15th August 2012
+

I sommer hadde avisen Fremover +et flott oppslag om bruken av +Skolelinux på alle skolene +der. Artikkelen var på trykk på side 4 og 5 i papirutgaven +2012-07-23, men mangler dessverre i nettutgaven av avisen. Mine +henvendelser til avisen for å få artikkelen på nett har så langt ikke +vært vellykket.

+ +

Artikkelen med tittelen "Narvik kommune bruker gratisprogram i +skolen - Har spart millioner", forteller om hvordan bruken av +Skolelinux er en stor suksess i Narvik siden det ble tatt i bruk i +2004. Her er noen fine sitater:

+ +
+"- Skolelinux har spart kommunen for store pengesummer, millionbeløp, + som de heller kan bruke på andre ting, sier IKT-konsulent Viggo + Fedreheim." +
+ +

Avisen forteller at de har fått tilgang til beregninger som viser +at Narvik kommune har spart noe mellom 10 og 20 millioner kroner de +siste 8 årene på å bruke Skolelinux, og fortsetter:

+ +
+ +"Regnestykket tar høyde for sparte kostnader til lisenser som medfølger +de alternative operativsystemene, lavere driftskostnader og lengre +levetid på datautstyret. Totalt har Narvikskolen en maskinpark på +1600 maskiner fordelt på de 11 skolene fra Skjomen i sør til Bjerkvik +i nord." + +
+ +

Viggo Fedreheim sier dette om hvor noe av gevinsten kommer fra:

+ +
+"- Vi kan gjenbruke gamle maskiner i skolen som er for dårlig andre + steder i kommunen der de ikke bruker Skolelinux. Levetiden på en + datamaskin blir 3-5 år lenger med Skolelinux. Vi kaller det for + grønn IT, miljøvennlig IT." +
+ +

Her er det mulighet for flere kommuner å få et godt IT-system på +skolene, hvis de er villige til å forsøke. De som ikke har kompetanse +innomhus kan kjøpe det fra en av de kommersielle leverandørene av +Skolelinux-tjenester, som Skolelinux +Drift AS (der jeg er styremedlem). Komplett liste er tilgjengelig +via +wikien.

+ +

Update 2012-08-16: Today I was allowed by Fremover to put the PDF I +received from them with a copy of the article on the Internet. It is +now +available in the Skolelinux press archive.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: debian edu, norsk.
@@ -532,28 +267,56 @@ til å levere hver uke. Har ikke undersøkt noen av de andre.

-
TV with face recognition, for improved viewer experience
-
9th June 2012
-

Slashdot got a story about Intel planning a -TV -with face recognition to recognise the viewer, and it occurred to -me that it would be more interesting to turn it around, and do face -recognition on the TV image itself. It could let the viewer know who -is present on the screen, and perhaps look up their credibility, -company affiliation, previous appearances etc for the viewer to better -evaluate what is being said and done. That would be a feature I would -be willing to pay for.

- -

I would not be willing to pay for a TV that point a camera on my -household, like the big brother feature apparently proposed by Intel. -It is the telescreen idea fetched straight out of the book -1984 by George -Orwell.

+
Notes on language codes for Norwegian docbook processing...
+
10th August 2012
+

In docbook one can specify +the language used at the top, and the processing pipeline will use +this information to pick the correct translations for 'chapter', 'see +also', 'index' etc. And for most languages used with docbook, I guess +this work just fine. For example a German user can start the document +with <book lang="de">, and the document will show up with the +correct content with any of the docbook processors. This is not the +case for the language +I +am working with at the moment, Norwegian Bokmål.

+ +

For a while, I was confused about which language code to use, +because I was unable to find any language code that would work across +all tools. I am currently testing dblatex, xmlto, docbook-xsl, and +dbtoepub, and they do not handle Norwegian Bokmål the same way. Some +of them do not handle it at all.

+ +

A bit of background information is probably needed to understand +this mess. Norwegian is not one, but two written variants. The +variants are Norwegian Nynorsk and Norwegian Bokmål. There are three +two letter language codes associated with these languages, Norwegian +is 'no', Norwegian Nynorsk is 'nn' and Norwegian Bokmål is 'nb'. +Historically the 'no' language code was used for Norwegian Bokmål, but +many years ago this was found to be å bad idea, and the recommendation +is to use the most specific language code instead, to avoid confusion. +In the transition period it is a good idea to make sure 'no' was an +alias for 'nb'.

+ +

Back to docbook processing tools in Debian. The dblatex tool only +understand 'nn'. There are translations for 'no', but not 'nb' (BTS +#684391), but due to a bug +(BTS #682936) the 'no' +language code is not recognised. The docbook-xsl tool chain only +recognise 'nn' and 'nb', but not 'no'. The xmlto tool only recognise +'nn' and 'nb', but not 'no'. The end result that there is no language +code I can use to get the docbook file working with all of these tools +at the same time. :(

+ +

The correct solution is to use <book lang="nb">, but it will +take time before that will work with all the free software docbook +processors. :(

+ +

Oh, the joy of well integrated tools. :/

- Tags: english, surveillance. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -561,38 +324,73 @@ Orwell.

-
Web service to look up HP and Dell computer hardware support status
-
6th June 2012
-

A few days ago -I -reported how to get the support status out of Dell using an -unofficial and undocumented SOAP API, which I since have found out was -discovered -by Daniel De Marco in february. Combined with my web scraping -code for HP, Dell and IBM -from -2009, I got inspired and wrote -a -web service based on Scraperwiki to make it easy to look up the -support status and get a machine readable result back.

- -

This is what it look like at the moment when asking for the JSON -output: - -

-% GET https://views.scraperwiki.com/run/computer-hardware-support-status/?format=json&vendor=Dell&servicetag=2v1xwn1
-supportstatus({"servicetag": "2v1xwn1", "warrantyend": "2013-11-24", "shipped": "2010-11-24", "scrapestamputc": "2012-06-06T20:26:56.965847", "scrapedurl": "http://143.166.84.118/services/assetservice.asmx?WSDL", "vendor": "Dell", "productid": ""})
-%
-
- -

It currently support Dell and HP, and I am hoping for help to add -support for other vendors. The python source is available on -Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

+
Best way to create a docbook book?
+
31st July 2012
+

I tried to send this text to the +docbook-apps +mailing list at lists.oasis-open.org, but it only accept messages +from subscribers and rejected my post, and I completely lack the +bandwidth required to subscribe to another mailing list, so instead I +try to post my message here and hope my blog readers can help me +out.

+ +

I am quite new to docbook processing, and am climbing a steep +learning curve at the moment.

+ +

To give you some background, I am working on a Norwegian +translation of the book Free Culture by Lawrence Lessig, and I use +docbook to handle the process. The files to build the book are +available from +github. +The book got around 400 pages with parts, images, footnotes, tables, +index entries etc, which has proven to be a challenge for the free +software docbook processors. My build platform is Debian GNU/Linux +Squeeze.

+ +

I want to build PDF, EPUB and HTML version of the book, and have +tried different tool chains to do the conversion from docbook to these +formats. I am currently focusing on the PDF version, and have a few +problems.

+ +
    + +
  • Using dblatex, the <part> handling is not the way I want to, + as </part> do not really end the <part>. (See + BTS report #683166), the + xetex backend (needed to process UTF-8) give incorrect hyphens in + index references spanning several pages (See + BTS report #682901), and + I am unable to get the norwegian template texts (See + BTS report #682936).
    • + +
  • Using straight xmlto fail with some latex error (See + BTS report + #683163).
    • + +
  • Using xmlto with the fop backend fail to handle images (do not + show up in the PDF), fail to handle a long footnote (overlap + footnote and text body, see + BTS report #683197), and + fail to create a correct index (some lack page ref, and the page + refs listed are not right).
    • + +
  • Using xmlto with the dblatex backend behave like dblatex.
    • + +
  • Using docbook-xls with xsltproc + fop have the same footnote and + index problems the xmlto + fop processing.
    • + +
+ +

So I wonder, what would be the best way to create the PDF version +of this book? Are some of the bugs found above solved in new or +experimental versions of some docbook tool chain?

+ +

What about HTML and EPUB versions?

- Tags: english, nuug. + Tags: docbook, english, freeculture.
@@ -600,57 +398,48 @@ Scraperwiki and I welcome help with adding more features.

-
Kommentar til artikkel i Adresseavisa som omtaler FiksGataMi
-
2nd June 2012
-

Jeg oppdaget nylig en -artikkel -i Adresseavisa i Trondheim som nevner FiksGataMi, og der Trondheim -kommune ser ut til å fortelle at de ikke følger forvaltningslovens -krav ved mottak av meldinger sendt inn via FiksGataMi. La derfor -nettopp inn denne kommentaren til artikkelen:

- -

- -

Her er en liten faktaoppdatering om FiksGataMi-tjenesten, da noen -ser ut til å ha misforstått hvordan den fungerer.

- -

FiksGataMi er et privat initiativ opprettet og drevet av -medlemsforeningen NUUG. FiksGataMi tar imot meldinger om feil i -offentlig infrastruktur, og sender meldingen skriftlig videre på vegne -av innmelder til aktuell aktør i det offentlige, det være seg kommune, -fylke eller vegvesenregion. Offentlig etat blir valgt ut fra -geografisk plassering og kategori valgt av innsender. Offentlige -etater er i følge forvaltningsloven pliktig å følge opp og besvare -skriftlige henvendelser, og hvis noen av mottakerne ikke gjør dette -kan en klage på lovbrudd i det offentlige. FiksGataMi fungerer dermed -som en slags epostklient for innbyggerne der kopi av innsendte -meldinger gjøres tilgjengelig og knyttes til kartplassering for enkel -gjenfinning. Å sende inn nye problemrapporter via FiksGataMi er -dermed ikke avhengig av at kommunen aktivt må følge med på meldinger -hos FiksGataMi, da de får dem tilsendt på sine offisielle -epostmottakspunkter. Hvorvidt noe blir fikset og om innbyggerne er -opp til mottaker av meldingene. For Trondheim kommune er -mottaksadressen bydrift.vegdrift@trondheim.kommune.no, en adresse jeg -inntil jeg leste denne artikkelen trodde ble håndtert i henhold til -forvaltningslovens krav.

- -

Kan ellers fortelle at 57 kommuner lenker til FiksGataMi fra sine -nettsider, og at 37 % (4182 av 11266 ) av problemrapportene sendt inn -via FiksGataMi er markert som løst i løsningen. Trondheim kommune har -fått tilbud om å få rapportene levert på datamaskinlesbart format i -stedet for epost, men har ikke takket ja så langt.

- -

Vennlig hilsen Petter Reinholdtsen, en av NUUG-folkene bak FiksGataMi.no

- -

- -

Det høres for meg ut som om innbyggerne i Trondheim burde klage på -kommunens potensielle lovbrudd.

+
OOXML og standardisering
+
25th July 2012
+

DIFI har +en +høring gående om ny versjon av statens standardkatalog, med frist +2012-09-30, der det foreslås å fjerne ODF fra katalogen og ta inn ISO +OOXML. I den anledning minnes jeg +notatet +FAD skrev da versjon 2 av standardkatalogen var under +utarbeidelse, da FAD og DIFI fortsatt forsto poenget med og verdien av +frie og åpne standarder.

+ +

Det er mange som tror at OOXML er ett spesifikt format, men det +brukes ofte som fellesbetegnelse for både formatet spesifisert av +ECMA, ISO, og formatet produsert av Microsoft Office (aka docx), som +dessverre ikke er det samme formatet. Fra en av de som implementerte +støtte for docx-formatet i KDE fikk jeg høre at ISO-spesifikasjonen +var en nyttig referanse, men at det var mange avvik som gjorde at en +ikke kunne gå ut ifra at Microsoft Office produserte dokumenter i +henhold til ISO-spesifikasjonen.

+ +

ISOs OOXML-spesifikasjon har (eller hadde, usikker på om +kommentaren er oppdatert) i følge +Inigo +Surguy feil i mer enn 10% av eksemplene, noe som i tillegg gjør +det vanskelig å bruke spesifikasjonen til å implementere støtte for +ISO OOXML. Jeg har ingen erfaring med å validere OOXML-dokumenter +selv, men ser at +Microsoft +har laget en validator som jeg ikke kan teste da den kun er +tilgjengelig på MS Windows. Finner også en annen kalt +Office-O-Tron som +er oppdatert i fjor. Lurer på om de validerer at dokumenter er i +formatet til Microsoft office, eller om de validerer at de er i +henhold til formatene spesifisert av ECMA og ISO. Det hadde også vært +interessant å se om docx-dokumentene publisert av det offentlige er +gyldige ISO OOXML-dokumenter.

- Tags: fiksgatami, norsk. + Tags: norsk, nuug, standard.
@@ -658,168 +447,35 @@ kommunens potensielle lovbrudd.

-
Debian Edu interview: Mike Gabriel
-
2nd June 2012
-

Back in 2010, Mike Gabriel showed up on the -Debian Edu and Skolelinux -mailing list. He quickly proved to be a valuable developer, and -thanks to his tireless effort we now have Kerberos integrated into the -Debian Edu -Squeeze version.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

My name is Mike Gabriel, I am 38 years old and live near Kiel, -Schleswig-Holstein, Germany. I live together with a wonderful partner -(Angela Fuß) and two own children and two bonus children (contributed -by Angela).

- -

During the day I am part-time employed as a system administrator -and part-time working as an IT consultant. The consultancy work -touches free software topics wherever and whenever possible. During -the nights I am a free software developer. In the gaps I also train in -becoming an osteopath.

- -

Starting in 2010 we (Andreas Buchholz, Angela Fuß, Mike Gabriel) -have set up a free software project in the area of Kiel that aims at -introducing free software into schools. The project's name is -"IT-Zukunft Schule" (IT future for schools). The project links IT -skills with communication skills.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

- -

While preparing our own customised Linux distribution for -"IT-Zukunft Schule" we were repeatedly asked if we really wanted to -reinvent the wheel. What schools really need is already available, -people said. From this impulse we started evaluating other Linux -distributions that target being used for school networks.

- -

At the end we short-listed two approaches and compared them: a -commercial Linux distribution developed by a company in Bremen, -Germany, and Skolelinux / Debian Edu. Between 12/2010 and 03/2011 we -went to several events and met people being responsible for marketing -and development of either of the distributions. Skolelinux / Debian -Edu was by far much more convincing compared to the other product that -got short-listed beforehand--across the full spectrum. What was most -attractive for me personally: the perspective of collaboration within -the developmental branch of the Debian Edu project itself.

- -

In parallel with this, we talked to many local and not-so-local -people. People teaching at schools, headmasters, politicians, data -protection experts, other IT professionals.

- -

We came to two conclusions:

- -

First, a technical conclusion: What schools need is available in -bits and pieces here and there, and none of the solutions really fit -by 100%. Any school we have seen has a very individual IT setup -whereas most of each school's requirements could mapped by a standard -IT solution. The requirement to this IT solution is flexibility and -customisability, so that individual adaptations here and there are -possible. In terms of re-distributing and rolling out such a -standardised IT system for schools (a system that is still to some -degree customisable) there is still a lot of work to do here -locally. Debian Edu / Skolelinux has been our choice as the starting -point.

- -

Second, a holistic conclusion: What schools need does not exist at -all (or we missed it so far). There are several technical solutions -for handling IT at schools that tend to make a good impression. What -has been missing completely here in Germany, though, is the enrolment -of people into using IT and teaching with IT. "IT-Zukunft Schule" -tries to provide an approach for this.

- -

Only some schools have some sort of a media concept which explains, -defines and gives guidance on how to use IT in class. Most schools in -Northern Germany do not have an IT service provider, the school's IT -equipment is managed by one or (if the school is lucky) two (admin) -teachers, most of the workload these admin teachers get done in there -spare time.

- -

We were surprised that only a very few admin teachers were -networked with colleagues from other schools. Basically, every school -here around has its individual approach of providing IT equipment to -teachers and students and the exchange of ideas has been quasi -non-existent until 2010/2011.

- -

Quite some (non-admin) teachers try to avoid using IT technology in -class as a learning medium completely. Several reasons for this -avoidance do exist.

- -

We discovered that no-one has ever taken a closer look at this -social part of IT management in schools, so far. On our quest journey -for a technical IT solution for schools, we discussed this issue with -several teachers, headmasters, politicians, other IT professionals and -they all confirmed: a holistic approach of considering IT management -at schools, an approach that includes the people in place, will be new -and probably a gain for all.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

There is a list of advantages: international context, openness to -any kind of contributions, do-ocracy policy, the closeness to Debian, -the different installation scenarios possible (from stand-alone -workstation to complex multi-server sites), the transparency within -project communication, honest communication within the group of -developers, etc.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

- -

Every coin has two sides:

- -

Technically: BTS issue -#311188, tricky upgradability of a Debian Edu main server, network -client installations on top of a plain vanilla Debian installation -should become possible sometime in the near future, one could think -about splitting the very complex package debian-edu-config into -several portions (to make it easier for new developers to -contribute).

- -

Another issue I see is that we (as Debian Edu developers) should -find out more about the network of people who do the marketing for -Debian Edu / Skolelinux. There is a very active group in Germany -promoting Skolelinux on the bigger Linux Days within Germany. Are -there other groups like that in other countries? How can we bring -these marketing people together (marketing group A with group B and -all of them with the group of Debian Edu developers)? During the last -meeting of the German Skolelinux group, I got the impression of people -there being rather disconnected from the development department of -Debian Edu / Skolelinux.

- -

Which free software do you use daily?

- -

For my daily business, I do not use commercial software at all.

- -

For normal stuff I use Iceweasel/Firefox, Libreoffice.org. For -serious text writing I prefer LaTeX. I use gimp, inkscape, scribus for -more artistic tasks. I run virtual machines in KVM and Virtualbox.

- -

I am one of the upstream developers of X2Go. In 2010 I started the -development of a Python based X2Go Client, called PyHoca-GUI. -PyHoca-GUI has brought forth a Python X2Go Client API that currently -is being integrated in Ubuntu's software center.

- -

For communications I have my own Kolab server running using Horde -as web-based groupware client. For IRC I love to use irssi, for Jabber -I have several clients that I use, mostly pidgin, though. I am also -the Debian maintainer of Coccinella, a Jabber-based interactive -whiteboard.

- -

My favourite terminal emulator is KDE's Yakuake.

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Communicate, communicate, communicate. Enrol people, enrol people, -enrol people.

+
Free Culture in Norwegian - 5 chapters done, 74 percent left to do
+
21st July 2012
+

I reported earlier that I am working on +a +norwegian version of the book +Free Culture by Lawrence Lessig. +Progress is good, and yesterday I got a major contribution from Anders +Hagen Jarmund completing chapter six. The source files as well as a +PDF and EPUB version of this book are available from +github.

+ +

I am happy to report that the draft for the first two chapters +(preface, introduction) is complete, and three other chapters are also +completely translated. This completes 26 percent of the number of +strings (equivalent to paragraphs) in the book, and there is thus 74 +percent left to translate. A graph of the progress is present at the +bottom of the github project page. There is still room for more +contributors. Get in touch or send github pull requests with fixes if +you got time and are willing to help make this book make it to +print. :)

+ +

The book translation framework could also be a good basis for other +translations, if you want the book to be available in your +language.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: docbook, english, freeculture, nuug, opphavsrett.
@@ -847,7 +503,13 @@ enrol people.

  • May (12)
    • -
  • June (12)
    • +
  • June (20)
    • + +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (1)
    • @@ -966,21 +628,27 @@ enrol people.

  • bsa (2)
    • -
  • debian (54)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (104)
    • +
  • debian edu (111)
  • digistan (9)
    • -
  • drivstoffpriser (3)
    • +
  • docbook (6)
    • + +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (135)
    • +
  • english (148)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (17)
  • fildeling (12)
    • -
  • intervju (27)
    • +
  • freeculture (7)
    • + +
  • frikanalen (6)
    • + +
  • intervju (30)
  • kart (16)
    • @@ -990,19 +658,19 @@ enrol people.

  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (17)
    • +
  • multimedia (23)
    • -
  • norsk (174)
    • +
  • norsk (193)
    • -
  • nuug (131)
    • +
  • nuug (142)
    • -
  • offentlig innsyn (2)
    • +
  • offentlig innsyn (4)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (27)
    • +
  • opphavsrett (35)
    • -
  • personvern (47)
    • +
  • personvern (48)
  • raid (1)
    • @@ -1016,13 +684,15 @@ enrol people.

  • ruter (4)
    • -
  • scraperwiki (1)
    • +
  • scraperwiki (2)
  • sikkerhet (23)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (30)
    • +
  • skepsis (1)
    • + +
  • standard (37)
  • stavekontroll (1)
    • @@ -1032,11 +702,11 @@ enrol people.

  • valg (6)
    • -
  • video (26)
    • +
  • video (32)
  • vitenskap (1)
    • -
  • web (21)
    • +
  • web (25)