X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/947dcce9b5ede7c7cf61cd4c258beb15c0a06397..525c8f4d5fe33e5fec2c764cf123c4b2fffeba52:/blog/index.html

diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html
index ba8c18ed99..054a99d9db 100644
--- a/blog/index.html
+++ b/blog/index.html
@@ -20,53 +20,50 @@
 
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
-      <div class="date"> 4th July 2012</div>
-      <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
-spørmål om hvorfor <ahref="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
-er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Tips_for___bli_med_i_Skolelinux_prosjektet__som_faktisk_er_aktivt_.html">Tips for å bli med i Skolelinux-prosjektet (som faktisk er aktivt)</a></div>
+      <div class="date">19th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>Jeg fikk nettopp spørsmål på epost om Skolelinux-prosjektet lever
+fra en som var interessert i å bidra, og måtte jo konstatere at i og
+med at spørsmålet ble stilt har prosjektet ikke lyktes med å formidle
+sin aktivitet.  Her er det jeg svarte:</p>
 
 <p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
-<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
-   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
-<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
-
-<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
-Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
-1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
-
-<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
-tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
-opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
-pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
-kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
-uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
-NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
-konsesjonen.</p>
-
-<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
-administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
-NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
-spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
-
-<p>Mvh</p>
-
-<p>Arve Lindboe</p>
-
-<p>rådgiver,
-<br>Medietilsynet</p>
+<p>Jada, <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux-prosjektet</a>
+lever, men det meste av utvikling foregår nå under paraplyen
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu/">Debian Edu</a> som er det
+internasjonale navnet på prosjektet.  Dugnaden i Norge organiseres av
+medlemsforeningen
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/">Fri programvare i
+Skolen</a>, og det finnes minst ett selskap som selger kommersiell
+support på løsningen (<a href="http://www.slxdrift.no/">Skolelinux
+Drift AS</a>, der jeg er styremedlem).  Anbefaler at du melder deg på
+epostlisten
+<a href="http://lists.debian.org/debian-edu/">debian-edu@lists.debian.org</a>
+(og debian-edu-announce) og
+<a href="http://medlem.friprogramvareiskolen.no/">melder deg inn i
+foreningen</a> for å få beskjed om aktivitet som planlegges.  Det
+planlegges
+<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no/Gathering">utviklersamlinger
+i august</a> og utover høsten.</p>
+
+<p>Bidra gjerne med å spre ordet om Skolelinux.  Det er alt for få som
+bidrar til pressedekning, bloggposter, twittermeldinger, etc. :)</p>
+
+<p>Jeg antar du har funnet
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju/">bloggserien
+min med intervjuer</a>.  Det er antagelig også interessant for deg å
+følge med på <a href="http://planet.skolelinux.org/">Planet
+Skolelinux</a>.</p>
+
+<p>Hm, jeg burde vel blogge alle disse lenkene slik at de blir enklere
+Ã¥ finne...</p>
 </blockquote></p>
-
-<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
-krypteringen av Frikanalen.</p>
+<p>Herved gjort. :)</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
         
         
       </div>
@@ -74,46 +71,33 @@ krypteringen av Frikanalen.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Can_Zimbra_be_told_to_send_autoreplies_to_the_From__address_.html">Can Zimbra be told to send autoreplies to the From: address?</a></div>
-      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>In the NUUG <a href="http://www.fiksgatami.no/">FiksGataMi</a>
-project (Norwegian version of
-<a href="http://www.fixmystreet.com/">FixMyStreet</a> from
-<a href="http://www.mysociety.org/">mySociety</a>), we have discovered
-a problem with the municipalities using
-<a href="http://www.zimbra.com/">Zimbra</a>.  When FiksGataMi send a
-problem report to the government, the email From: address is set to
-the address of the person reporting the problem, while envelope sender
-is set to the FiksGataMi contact address.  The intention is to make
-sure the municipality send any replies to the person reporting the
-problem, while any email delivery problems are sent to us in NUUG.
-This work well in most cases, but not for Karmøy municipality using
-Zimbra.  Karmøy is using the vacation message function in Zimbra to
-send an automatic reply to report that the message has been received,
-and this message is sent to the envelope sender and not the address in
-the From: header.</p>
-
-<p>This causes the automatic message from Karmøy to go to NUUGs
-request-tracker instance instead of to the person reporting the
-problem.  We can not really change the envelope sender address, as
-this would make it impossible for us to discover when there are
-problems with the MTAs receiving problem reports.  We have been in
-contact with the people at Karmøy municipality, and they are willing
-to adjust Zimbra if something can be changed there to get a better
-behaviour.</p>
-
-<p>The default behaviour of Zimbra is as far as I can tell according
-to the specification in RFC 3834, which recommend that vacation
-messages are sent to the envelope sender and not to the From: address.
-But I wonder if it is possible to adjust or configure Zimbra to behave
-differently.  Anyone know?  Please let us know at
-<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/fiksgatami">fiksgatami
-(at) nuug.no</a>.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Call_for_help_from_docbook_expert_to_tag_Free_Culture_by_Lawrence_Lessig.html">Call for help from docbook expert to tag Free Culture by Lawrence Lessig</a></div>
+      <div class="date">16th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>I am currently working on a
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">project
+to translate</a> the book
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> by Lawrence Lessig
+to Norwegian.  And the source we base our translation on is the
+<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/DocBook">docbook</a> version, to
+allow us to use po4a and .po files to handle the translation, and for
+this to work well the docbook source document need to be properly
+tagged.  The source files of this project is available from
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>.</p>
+
+<p>The problem is that the docbook source have flaws, and we have
+no-one involved in the project that is a docbook expert.  Is there a
+docbook expert somewhere that is interested in helping us create a
+well tagged docbook version of the book, and adjust our build process
+for the PDF, EPUB and HTML version of the book?  This will provide a
+well tagged English version (our source document), and make it a lot
+easier for us to create a good Norwegian version.  If you can and want
+to help, please get in touch with me or fork the github project and
+send pull requests with fixes. :)</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
         
         
       </div>
@@ -121,37 +105,36 @@ differently.  Anyone know?  Please let us know at
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Xocai___sjokolade_uten_helse_i_hver_bit.html">Xocai - sjokolade uten helse i hver bit</a></div>
-      <div class="date"> 3rd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>Via Skepsis-bloggen kom jeg i dag over en skremmende og interessant
-historie om hvordan norske selgere av sjokoladen Xoçai legger frem
-helsepåstander de ikke kan støtte opp med beviser, og kommer med
-trusler for å stilne sine kritikere.  Her er et knippe bloggposter som
-forteller historien:</p>
-
-<p><ul>
-
-<li><a href="http://skepsis.no/blog/?p=6522">Ulovlige
-  sjokoladepåstander</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/2012/06/26/xocai-en-stygg-historie-om-norsk-sjokolademafia/">Xocai
-  – en stygg historie om norsk sjokolademafia</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6659">Xocai, en sunn sjokolade? Er
-  det helse i hver bit?</a></li>
-
-<li><a href="http://tjomlid.com/?p=6654">30 punkter du bør undersøke
-  før du starter som Xocai distributør</a></li>
-
-</ul></p>
-
-<p>Historien er så interessant at selgerne fortjener
-Streisand-effekten</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare____fri__som_i__talefrihet___ikke_som_i__fri_bar_.html">Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i "fri bar"</a></div>
+      <div class="date">15th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>Et ofte brukt sitat i fri programvareverden er Stallman-sitatet
+«<a href="http://www.gnu.org/philosophy/free-sw.html.en">Free Software,
+"free" as in "free speech", not as in "free beer"</a>».  Men det er
+ikke direkte overførbart til norsk, da det baserer seg på koblingen
+gratis/fri på engelsk.  En direkte oversettelse ville være «Fri
+programvare, "fri" som i "talefrihet", ikke som "gratis øl"», og det
+går jo glipp av poenget.  I forbindelse med at vi er
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">igang
+med å oversette</a> <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a>
+av Lawrence Lessig, måtte jeg forsøke a finne en bedre
+oversettelse.</p>
+
+<p>Mitt forslag til oversettelse blir dermed å droppe ølet, og heller
+fokusere på det kjente norske uttrykket "fri bar".  Dermed blir
+oversettelsen «Fri programvare - "fri" som i "talefrihet", ikke som i
+"fri bar"».</p>
+
+<p>Noen som har bedre forslag?</p>
+
+<p>Forøvrig bruker jeg fri programvare som et samlebegrep på norsk for
+begge de engelske uttrykkene Free Software og Open Source, jamfør
+<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs
+lille folder om temaet</a>.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>. 
         
         
       </div>
@@ -159,53 +142,76 @@ Streisand-effekten</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvem_samler_inn_flest_bensinpriser_.html">Hvem samler inn flest bensinpriser?</a></div>
-      <div class="date"> 2nd July 2012</div>
-      <div class="body"><p>For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det
-enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å
-bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet.  Det er tre aktive
-tjenester jeg kjenner til.  NAF Bergens
-<a href="http://www.drivstoffpriser.no/">Drivstoffpriser.no</a>,
-Bitfactorys
-<a href="http://www.bitfactory.no/bensinpris.html">Bensinpris-app</a>,
-og Dinsides
-<a href="http://www.dinside.no/php/oko/bensin/vis_prisliste.php">prisliste</a>.
-Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle
-hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni
-2012:</p>
-
-<p><table border="1">
-<tr><th>Tjeneste</th><th>Antall målinger i juni 2012</th></tr>
-<tr><td>Bitfactorys bensinpris-app</td><td>7687</td></tr>
-<tr><td>Drivstoffpriser.no</td><td>1788</td></tr>
-<tr><td>Dinsides prisliste</td><td>322</td></tr>
-<table></p>
-
-<p>Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de
-andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å
-gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff.  Det er ca. 1600
-bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30
-* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle
-bensinstasjoner i Norge.  Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha
-komplett dekning.  Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør
-prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.</p>
-
-<p>Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har
-historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig
-å se alle prisdata de har samlet inn så langt.  Jeg har laget
-<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/naf-drivstoffpriser/">en
-SQLite-database</a> med alle prisene samlet inn der, som oppdateres
-jevnlig hos Scraperwiki.  Tidligere anbefalte jeg å registrere priser
-hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert
-med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det
-første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens
-drivstoffpriser.no.  Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent
-deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnad_for___sende_norsk_versjon_av_Free_Culture_til_stortingets_representanter_.html">Dugnad for å sende norsk versjon av Free Culture til stortingets representanter!</a></div>
+      <div class="date">11th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>Da opphavsrettsloven ble revidert i forrige runde rundt 2005, var
+det skummelt å se hvor lite stortingsrepresentantene forsto hvordan
+Internet påvirket folks forhold til kulturuttrykk, og min venn Vidar
+og jeg spekulert på at det hadde kanskje vært fornuftig om samtlige
+representanter fikk en norsk utgave av boken
+<a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av Lawrence Lessig
+som forklarte litt om problemstillingene.  Vi endte opp med å
+prioritere utvikling i
+<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-prosjektet i
+stedet, så den oversatte boken så aldri dagens lys.  Men i forrige uke
+ble jeg inspirert til å ta opp tråden og se om det er mulig å få til
+bokprosjektet denne gang, da det er tydelig at kulturdepartementet i
+sitt nye forsøk på å gjøre opphavsrettsloven enda mer ubalansert til
+fordel for forlag og store mediehus fortsatt trenger en annen vinkling
+i debatten.</p>
+
+<p>Planen min er å oversette boka på dugnad, sette den opp for
+trykking med en av de mange
+<a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Trykk_på_forespørsel">trykk på
+forespørsel</a>-tjenestene, skaffe sponsor til å finansiere trykking
+til stortingsrepresentantene og alle som har bidratt med
+oversettelser.  Kanskje vi også kan få en avtale med et forlag om
+publisering når boka er ferdig?  Kommentarene til
+<a href="http://newth.net/eirik/2011/04/01/e-selvpublisering/">Eirik
+Newth</a> og
+<a href="http://www.espen.com/norskblogg/archives/2008/09/erfaringer_med_publishing_on_demand.html">Espen
+Andersen</a> om erfaringene med selvpublisering og trykk på
+forespørsel er interessante og ikke avskrekkende, og jeg mistenker at
+<a href="http://www.lulu.com/">Lulu</a> er en grei leverandør av
+trykketjenester til prosjektet.</p>
+
+<p>Jeg har satt opp
+<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">et
+Github-prosjekt</a> for a lage boken, basert på Docbook-utgaven jeg
+fant fra Hans Schou.  Skolelinux har hatt byggesystem for å lage
+oversatt HTML og PDF-utgave av Docbook-bøker i en årrekke, så jeg har
+kopiert og utvidet dette oppsettet.  Originalteksten er i Docbook, og
+oversettelsen gjøres i .po-filer med hjelp av vanlige
+oversetterverktøy brukt i fri programvareverden.  Dernest tar
+byggesystemet over og lager PDF og EPUB-utgave av den oversatte
+teksten.  Resultatet kan ses i Github-prosjektet.  For å komme raskt
+igang har jeg brukt maskinoversettelse av alle tekstbitene fra engelsk
+til norsk, noe som grovoversatte ca. 1300 av de ca. 1700 tekstbitene
+boken består av.  Jeg håper nå at flere kan bidra med å få
+oversettelsen på plass, slik at teksten kan være klar i løpet av
+høsten.  Når alt er oversatt må teksten gjennomgås for feil og
+konsistent språk.  Totalt er det nok mange timer som trengs for å
+gjennomføre oversettelsen.</p>
+
+<p>Økonomien i dette er ikke avskrekkende.  169
+stortingsrepresentanter og nesten like mange varamedlemmer bør få
+bøker, og estimert produduksjonskostnad for hver bok er rundt 6 EURO i
+følge et raskt estimat fra Lulu.  Jeg vet ennå ikke hvor mange sider
+det blir i størrelsen 5,5" x 8.5" (det er ca. 140 sider i A4-format),
+så jeg gjettet på 400 sider.  Jeg tror originalutgaven har nesten 400
+sider.  For 169*2 eksemplarer snakker vi om en trykkekostnad på
+ca. 2000 EURO, dvs. ca 15 000 NOK.  Det burde være mulig å finne en
+sponsor for å dekke en slik sum.  I tillegg kommer distribusjon og
+porto, som antagelig kommer på like mye.</p>
+
+<p>Kan du bidra med oversettelse og docbook-typesetting?  Ta kontakt
+og send patcher i github.  Jeg legger gjerne inn folk i prosjektet
+slik at du kan oppdatere direkte.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/scraperwiki">scraperwiki</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>. 
         
         
       </div>
@@ -213,208 +219,166 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
-      <div class="date"> 1st July 2012</div>
-      <div class="body"><p><a href="http://www.frikanalen.no">Frikanalen</a> er Norges
-landsdekkende <a href="http://no.wikipedia.org/wiki/Åpen_kanal">åpne
-kanal</a>, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på
-TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget.  Det er demokratisk
-TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på
-TV.  NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt
-til å lansere en
-<a href="http://www.nuug.no/pub/video/frikanalen/frontpage.cgi">løsning
-basert på åpne standarder</a> i tillegg til den originale løsningen
-som er basert på Silverlight.</p>
-
-<p>Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men
-RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes
-kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal
-se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til
-RiksTV.  Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid
-med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være
-en åpen kanal på det digitale bakkenettet.  Jeg sendte derfor en epost
-til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp
-problemstillingen.  Her er det som har vært av oppfølging så
-langt.</p>
-
-<p><blockquote>
-
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?
-<br>To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no
-<br>Cc: post (at) frikanalen.no
-<br>Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200</p>
-
-<p>Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale
-bakkenettet?  I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men
-den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert.
-For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som
-koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn.  Dette er jo langt fra
-gratis.</p>
-
-<p>I Stortingsmelding 39 2007 står det:</p>
-
-<p><blockquote>
-  NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på
-  plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle
-  tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor
-  selskapets betal-tv-pakke.  Kanalen vil gå som et gratistilbud til
-  seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at
-  de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i
-  perioden kl. 12 til kl. 17.30.  Tilbudet vil bli sendt kryptert, men
-  RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne),
-  dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte
-  sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke
-  distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene
-  vil gjelde fram til midten av 2010.
-</blockquote></p>
-
-<p>Hva gjelder så etter midten av 2010?  Betyr det som står i
-stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som
-helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV
-velger å distribuere Frikanalen?  Eller var det tillatelsen til å
-sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?</p>
-
-<p>-- 
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn,
-men har fått to svar fra RiksTV.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: post (at) rikstv.no
-<br>Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200</p>
-
-<p>Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV
-dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er
-gjengitt i sin helhet på denne lenken:
-<a href="http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517">http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</a>
-
-<p>Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale
-bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.</p>
-
-<p>Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<a href="https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/">https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</a></p>
-
-<p>For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no </p>
-
-<p>Ha en fin dag.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen 
-<br>Thomas Eikeland 
-<br>RiksTV AS
-<br>Kundeservice
-<br>Telefonnummer: 09595 
-<br>www.rikstv.no</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg
-fulgte opp med en ny epost:</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Petter Reinholdtsen
-<br>Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis<br> du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet
-<br>To: post (at) rikstv.no
-<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200</p>
-
-<p>[Thomas Eikeland]
-<br>&gt; Takk for din henvendelse</p>
-
-<p>Takk for svaret.</p>
-
-<p>&gt; Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker
-<br>&gt; kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt
-<br>&gt; i sin helhet på denne lenken:
-<br>&gt; http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld
-<br>&gt; -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517</p>
-
-<p>Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er
-over.  Er den erstattet med en ny avtale?</p>
-
-<ul>
-
-<li>Kan RiksTV nå kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker å se
-   på Frikanalen, eller var det tillatelsen til å sende Frikanalen
-   kryptert som gikk ut i 2010?</li>
-
-</ul>
-
-<p>&gt; Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet
-<br>&gt; per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent
-<br>&gt; dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne
-<br>&gt; som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.
-<br>&gt;  
-<br>&gt; Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken:
-<br>&gt; https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/</p>
-
-<p>Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags
-reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV
-etter 2010.</p>
-
-<p>-- 
-<br>Vennlig hilsen
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.</p>
-
-<p><blockquote>
-<p>From: Arthur Garnes
-<br>Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV
-<br>To: Petter Reinholdtsen
-<br>Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200</p>
-
-<p>Hei,</p>
-
-<p>Det vises til din henvendelse av 27.5.2012.  Vi beklager at din
-henvendelse har tatt noe tid å besvare.</p>
-
-<p>RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen
-vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At
-signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle
-kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være
-kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og
-Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et
-adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av
-programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse
-kostnadene.</p>
-
-<p>Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta
-kontakt.</p>
-
-<p>Med vennlig hilsen
-<br>Arthur Garnes
-<br>Product Manager</p>
-
-<p>Mobil:     +47 98234224
-<p>E-post:    arthur.garnes (at) rikstv.no
-<br>RiksTV AS
-<br>Besøk:     Økernveien 145, 17. etg, Oslo
-<br>Post:        Postboks 393 Økern, 0513 Oslo</p>
-
-<p>Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv</p>
-
-<p>Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og
-ment kun for den korrekte adressaten.  This e-mail and the information
-it contains is confidential and intended only for the right
-addressee.</p>
-</blockquote></p>
-
-<p>Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge
-opp.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__George_Bredberg.html">Debian Edu interview: George Bredberg</a></div>
+      <div class="date"> 9th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> project have users all over the globe, but until
+recently we have not known about any users in Norway's neighbour
+country Sweden.  This changed when George Bredberg showed up in March
+this year on the mailing list, asking interesting questions about how
+to adjust and scale the just released
+<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Debian Edu
+Wheezy</a> setup to his liking.  He granted me an interview, and I am
+happy to share his answers with you here.</p>
+
+<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p>
+
+<p>I'm a 44 year old country guy that have been working 12 years at
+the same school as 50% IT-manager and 50% Teacher. My educational
+background is fil.kand in history and religious beliefs, an exam as a
+"folkhighschool" teacher, that is, for teaching grownups.  In
+Norwegian I believe it's called "Vuxenupplaring". I also have a master
+in "Technology and social change". So I'm not really a tech guy, I
+just like to study how humans and technology interact and that is my
+perspective when working with IT.</p>
+
+<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu
+project?</strong></p>
+
+I have followed the Skolelinux project for quite some time by
+now. Earlier I tested out the K12-LTSP project, which we used for some
+time, but I really like the idea of having a distribution aimed to be
+a complete solution for schools with necessary tools integrated. When
+K12-LTSP abandoned that idea some years ago, I started to look more
+seriously into Skolelinux instead.
+
+<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+The big point of Skolelinux to me is that it is a complete
+distribution, ready to install. It has LDAP-support, MS Windows
+integration tools and so forth already configured, saving an
+administrator a lot of time and headache. We were using another Linux
+based thin-client system called Thinlinc, that has served us very
+well. But that Skolelinux is based on VNC and LTSP, to me, is better
+when it comes to the kind of multimedia used in schools. That is
+showing videos from Youtube or educational TV. It is also easier to
+mix thin clients with workstations, since the user settings will be the
+same. In our VNC-based solution you had to "beat around the bush" by
+setting up a second, hidden, home-directory for user settings for the
+workstations, because they will be different from the ones used on the
+thin clients. Skolelinux support for diskless workstations are very
+convenient since a school today often need to use a class room
+projector showing videos in full screen. That is easily done with a
+small integrated media computer running as a diskless workstation. You
+have only two installs to update and configure. One for the thin
+clients and one for the workstations. Also saving a lot of time.  Our
+old system was also based on Redhat and CentOS. They are both very
+nice distributions, but they are sometimes painfully slow when it
+comes to updating multimedia support and multimedia programs (even
+such as Gimp), leaving us with a bit "oldish" applications. Debian is
+quicker to update.
+
+<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian
+Edu?</strong></p>
+
+<p>Debian is a bit too quick when it comes to updating. As an example
+we use old HP terminals as thinclients, and two times already this
+year (2012) the updates you get from the repositories has stopped
+sound from working with them.  It's a kernel/ALSA issue. So you have
+to be more careful properly testing the updates before you run them in
+a production environment. This has never happened with CentOS.</p>
+
+<p>I also would like to be able to set my own domain-settings at
+install time.  In Skolelinux they are kind of hard coded into the
+distribution, when it comes to LDAP and at least samba integration.
+That is more a cosmetic/translation issue, and not a real problem.
+Running MS Windows applications within the Skolelinux environment needs
+to be better supported. That is, running them seamlessly via RDP, and
+support for single-sign on.  That will make the transition to free
+software easier, because you can keep the applications you really
+need.  No support will make it impossible if you work in a school where
+some applications can't be open source. As for us we really need to
+run Adobe InDesign in our journalist classes.  We run a journalist
+education, and is one of the very few non university ones that is ok:d
+by Svenska journalistförbundet (Swedish journalist association).  Our
+education gives the pupils the right of membership there, once they
+are done.  This is important if you want to get a job.</p>
+
+<p>Adobe InDesign is the program most commonly used in newspapers and
+magazines.  We used Quark Express before, but they seem to loose there
+market to Adobe. The only "equivalent" to InDesign in the opensource
+world is Scribus, and its not advanced enough. At least not according
+to the teacher. I think it would be possible to use it, because they
+are not supposed to learn a program, they are supposed to learn how to
+edit and compile a newspaper.  But politically at our school we are not
+there yet.  And Scribus lacks a lot of things you find i InDesign.</p>
+
+<p>We used even a windows program for sound editing when it comes to
+the radio-journalist part. The year to come we are going to try
+Audacity. That software has the same kind of limitations compared to
+Adobe Audition, but that teacher is a bit more open minded. We have
+tried Ardour also, but that instead is more like a music studio
+program, not intended for the kind of editing taking place in a radio
+studio. Its way to complex and the GUI is to scattered when you only
+want to cut, make pass-overs, add extra channels and normalise.  Those
+things you can do in Audacity, but its not as easy as in Audition. You
+have to do more things manually with envelopes, and that is a bit old
+fashion and timewasting. Its also harder to cut and move sound from
+one channel to another, which is a thing that you do frequently
+because you often find yourself needing to rearrange parts of the
+sound file.</p>
+
+<p>So, I am not sure we will succeed in replacing even Audition, but we
+will try.  The problem is the students have certain expectations when
+they start an education towards a profession.  So the programs has to
+look and feel professional.  Good thing with radio, there are many
+programs out there, that radio studios use, so its not as standardised
+as Newspaper editing. That means, it does not really matter what
+program they learn, because once they start working they still have to
+learn the program the studio uses, so instead focus has to be to learn
+the editing part without to much focus on a specific software.</p>
+
+<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p>
+
+<p>Myself I'm running Linux Mint, or Ubuntu these days.  I use almost
+only open source software, and preferably Linux based. When it comes
+to most used applications its OpenOffice, and Firefox (of course ;)
+)</p>
+
+<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to
+get schools to use free software?</strong></p>
+
+<p>To get schools to use free software there has to be good open
+source software that are windows based, to ease the transition. But
+it's also very important that the multimedia support is working
+flawlessly.  The problems with Youtube, Twitter, Facebook and whatever
+will create problems when it comes to both teachers and
+students. Economy are also important for schools, so using thin
+clients, as long as they have good multimedia support, is a very good
+idea. It's also important that the open source software works even for
+the administration.  It's hard to convince the teachers to stick with
+open source, if the principal has to run Windows.  It also creates a
+problem if some classes has to use Windows for there tasks, since that
+will create a difference in "status" between classes, so a good
+support for running windows applications via the thin client (Linux)
+desktop is essential.  At least at our school, where we have mixed
+level of educations, from high-school to journalist-school.</p>
+
+<p>Update 2012-07-09 08:30: Paul Wise tipped me on IRC about three
+useful sources related to Free Software for radio stations: the LWN
+article <a href="https://lwn.net/Articles/481607/">Radio station
+management with Airtime</a>,
+<a href="http://www.sourcefabric.org/en/airtime/">Airtime</a> which
+claim to be a Free open source radio automation software and
+<a href="http://www.rivendellaudio.org/">Rivendell</a> which claim to
+be complete radio broadcast automation solution.  All of them seem
+useful to the aspiring radio producer.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>. 
         
         
       </div>
@@ -422,97 +386,30 @@ opp.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Skolelinux_intervju__Markus_Gamenius.html">Skolelinux-intervju: Markus Gamenius</a></div>
-      <div class="date">30th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Tidligere leder av
-<a href="http://www.friprogramvareiskolen.no">foreningen som
-organiserer Skolelinux-dugnaden</a>, Markus Gamenius , har i vår vært
-i media og
-<a href="http://www.dn.no/privatokonomi/article2345489.ece">debattert
-skattepolitikk</a>, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til
-å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra
-Linux- og <a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>-verden
-for å overta familiebedriften.  Her har vi hans betraktninger i dag,
-noen måneder etter at
-<a href="http://www.debian.org/News/2012/20120311.html">Skolelinux
-Squeeze</a>-utgaven ble gitt ut.</p>
-
-<p><strong>Hvem er du, og hva driver du med til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år.  Utdannet biolog med ymse
-fag på siden.  Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på
-Ulsrud VGS i Oslo.  Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS,
-som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS).  I dag
-jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i
-en del ulike IT-relaterte bedrifter.</p>
-
-<p><strong>Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?</strong></p>
-
-<p>Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe
-å gjøre" under hjemturen over Atlanteren.  Jeg kjøpte et par bøker om
-Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert.  Etter
-hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men
-som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som
-skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte.  Vi hadde ganske
-mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til
-Win2000.  Systemene var ustabil og dårlige.  På leting etter noe
-bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen"
-og Skolelinux.  Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på
-skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon.  Etter et par år var
-ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre
-maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen
-stasjonære (Win2000).  På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen
-og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på
-Windows.</p>
-
-<p><strong>Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene
-økonomiske.  Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at
-vi kunne bruke gammel hardware.  Alt i alt gjorde dette at vi sparte
-mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å
-skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til
-våre elever.  For oss som driftet var det himmel å ha et system som
-gikk å administrere sentralt og effektivt.  Det var heller ikke så
-dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med
-Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble
-forårsaket av "kreative" elever.</p>
-
-<p><strong>Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?</strong></p>
-
-<p>Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha.
-Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de
-ikke fikk.  I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste
-av disse kjøres gjennom nettleseren.</p>
-
-<p><strong>Hvilken fri programvare bruker du til daglig?</strong></p>
-
-<p>Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har
-både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare.
-Firefox brukes mest av disse.  PÃ¥ Apple-serveren hjemme bruker jeg
-HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av
-basestasjonene både hjemme og på jobben.  I tillegg til det har jeg i
-flere år finansiert et prosjekt som heter
-<a href="http://www.found.no/">Found IT</a>.  Dette er et prosjekt der
-vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare.  Det
-er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.</p>
-
-<p><strong>Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?</strong></p>
-
-<p>Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig.  Så
-man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge
-seg inn på hvor mye man sparer.  Det betyr selvsagt at man sparer på
-lisenser, men også på driftsinnsats.  Men nå når jeg ikke er en aktiv
-del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare.
-Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet,
-eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er
-det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Why_do_schools_waste_money_on_IT_.html">Why do schools waste money on IT?</a></div>
+      <div class="date"> 8th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>In the Debian Edu / Skolelinux project, we have realised that one
+of the major blockers for the project success is the purchasing skills
+in schools and municipalities.  We provide what the happy users of
+Debian Edu / Skolelinux say they need and to a lower cost than the
+alternatives, and yet so few schools decide to use our solution.  I
+was pleased to discover the same observation done by mySociety and Tom
+Steinberg in his blog post
+"<a href="http://www.mysociety.org/2012/06/19/can-you-recognize-the-million-pound-chair/">Can
+you recognize the million pound chair?</a>".  Read it and weep for the
+spending of your tax money.</p>
+
+<p>Of course there are other factors involved as well, like our
+projects bad marketing skills and the Linux community fragmentation
+causing worry with the people on the outside, so we as a project need
+to keep working hard to gain users, but it is a up-hill battle when
+public decision makers are unable to understand computer system
+purchases.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
         
         
       </div>
@@ -520,75 +417,182 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/DIFI_foresl_r___kaste_ut_ODF_og_ta_inn_OOXML_fra_statens_standardkatalog.html">DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog</a></div>
-      <div class="date">29th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av
-<a href="http://www.standard.difi.no/forvaltningsstandarder">standardkatalogen</a>,
-og endelig har Microsoft fått viljen sin.  Se
-<a href="http://www.standard.difi.no/hoyring/forslag-om-endring-av-forskrift-om-it-standarder-i-offentlig-forvaltning">høringssiden</a>
-for hele teksten.</p>
-
-<p>Her er forslaget i sin helhet:</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Free_Timetabling_Software___nice_free_software.html">Free Timetabling Software - nice free software</a></div>
+      <div class="date"> 7th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>Included in <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu /
+Skolelinux</a> is a large collection of end user and school specific
+software.  It is one of the packages not installed by default but
+provided in the Debian archive for schools to install if they want to,
+is a system to automatically plan the school time table using
+information about available teachers, classes and rooms, combined with
+the list of required courses and how many hours each topic should
+receive.  The software is
+
+<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/">named FET</a>, and it provide a
+graphical user interface to input the required information, save the
+result in a fairly simple XML format, and generate time tables for
+both teachers and students.  It is available both for
+<a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/download.html">Linux, MacOSX and
+Windows</a>.</p>
+
+<p>This is <a href="http://lalescu.ro/liviu/fet/features.html">the
+feature list</a>, liftet from the project web site:</p>
 
-<p><blockquote>
-<p>3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter</p>
-
-<p>I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om
-Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for
-redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt
-anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for
-hele offentlig sektor i
-<a href="http://www.lovdata.no/for/sf/fa/xa-20090925-1222.html">forskrift
-om IT-standarder i forvaltningen</a>. Anvendelsesområdet for kravet
-har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides
-videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet
-til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som
-vedlegg til e-post (§4 nr.  2).</p>
-
-<p>Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat
-opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde
-som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av
-kontorstøtteprogamvaren MS Office.  Difi har foretatt en
-<a href="http://www.standard.difi.no/filearchive/revisjonsvurdering-standarder-for-redigerbare-dokumenter-v1-0.pdf">revisjonsvurdering</a>
-av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om
-IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF
-fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater
-for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters
-nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra
-offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige
-virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende
-redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov
-best.</p>
-
-<p>Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og
-§ 4 nr. 2 første ledd</p>
-
-<P>Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater
-offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi
-mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter
-som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette
-medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av
-programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter
-tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder
-utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er
-foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd</p>
-</blockquote></p>
-
-<P>De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de
-fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble
-jukset igjennom som ISO-standard.  Jeg håper mine lesere sender inn
-høringsuttalelser til høringen.</p>
+<p><ul>
 
-<p>Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/The_reply_from_Edgar_Villanueva_to_Microsoft_in_Peru.html">svaret
-fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru</a>.  Det er en
-klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
+  <li>FET is free software, licensed under the GNU GPL v2 or later.
+    You can freely use, copy, modify and redistribute it </li>
+	
+  <li>Localized to en_US (US English, default), ar (Arabic), ca
+    (Catalan), da (Danish), de (German), el (Greek), es (Spanish), fa
+    (Persian), fr (French), gl (Galician), he (Hebrew), hu
+    (Hungarian), id (Indonesian), it (Italian), lt (Lithuanian), mk
+    (Macedonian), ms (Malay), nl (Dutch), pl (Polish), pt_BR
+    (Brazilian Portuguese), ro (Romanian), ru (Russian), si (Sinhala),
+    sk (Slovak), sr (Serbian), tr (Turkish), uk (Ukrainian), uz
+    (Uzbek) and vi (Vietnamese) (incompletely for some languages)
+    </li>
+	
+  <li>Fully automatic generation algorithm, allowing also
+    semi-automatic or manual allocation</li>
+	
+  <li>Platform independent implementation, allowing running on
+    GNU/Linux, Windows, Mac and any system that Qt supports </li>
+	
+  <li>Flexible modular XML format for the input file, allowing editing
+    with an XML editor or by hand (besides FET interface)</li>
+	
+  <li>Import/export from CSV format</li>
+	
+  <li>The resulted timetables are exported into HTML, XML and CSV
+    formats </li>
+	
+  <li>Flexible students structure, organized into sets: years, groups
+    and subgroups. FET allows overlapping years and groups and
+    non-overlapping subgroups. You can even define individual students
+    (as separate sets)</li>
+	
+  <li>Each constraint has a weight percentage, from 0.0% to 100.0%
+    (but some special constraints are allowed to have only 100% weight
+    percentage)</li>
+	
+  <li>Limits for the algorithm (all these limits can be increased on
+    demand, as a custom version, because this would require a bit more
+    memory):
+    <ul>
+      <li>Maximum total number of hours (periods) per day: 60</li>
+      <li>Maximum number of working days per week: 35</li>
+      <li>Maximum total number of teachers: 6000</li>
+      <li>Maximum total number of sets of students: 30000</li>
+      <li>Maximum total number of subjects: 6000</li>
+      <li>Virtually unlimited number of activity tags</li>
+      <li>Maximum number of activities: 30000</li>
+      <li>Maximum number of rooms: 6000</li>
+      <li>Maximum number of buildings: 6000</li>
+      <li>Possibility of adding multiple teachers and
+          students sets for each activity.  (it is possible
+          also to have no teachers or no students sets for an
+          activity)</li>
+      <li>Virtually unlimited number of time constraints</li>
+      <li>Virtually unlimited number of space constraints</li>
+    </ul></li>
+
+  <li>A large and flexible palette of time constraints:
+    <ul>
+      <li>Break periods</li>
+      <li>For teacher(s):
+        <ul>
+    	  <li>Not available periods</li>
+	  <li>Max/min days per week</li>
+	  <li>Max gaps per day/week</li>
+	  <li>Max hours daily/continuously</li>
+	  <li>Min hours daily</li>
+	  <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
+
+	  <li>Respect working in an hourly interval a max number of
+ 	    days per week</li>
+	</ul></li>
+      <li>For students (sets):
+	<ul>
+	  <li>Not available periods</li>
+	  <li>Begins early (specify max allowed beginnings at second hour)</li>
+	  <li>Max gaps per day/week</li>
+	  <li>Max hours daily/continuously</li>
+	  <li>Min hours daily</li>
+	  <li>Max hours daily/continuously with an activity tag</li>
+
+	  <li>Respect working in an hourly interval a max number of
+	    days per week</li>
+	</ul></li>
+      <li>For an activity or a set of activities/subactivities:
+        <ul>
+	  <li>A single preferred starting time</li>
+	  <li>A set of preferred starting times</li>
+	  <li>A set of preferred time slots</li>
+	  <li>Min/max days between them</li>
+	  <li>End(s) students day</li>
+	  <li>Same starting time/day/hour</li>
+	  <li>Occupy max time slots from selection (a complex and
+	    flexible constraint, useful in many situations)</li>
+  	  <li>Consecutive, ordered, grouped (for 2 or 3 (sub)activities)</li>
+	  <li>Not overlapping</li>
+	  <li>Max simultaneous in selected time slots</li>
+	  <li>Min gaps between a set of (sub)activities</li>
+	</ul></li>
+    </ul></li>
+
+  <li>A large and flexible palette of space constraints:
+    <ul>
+      <li>Room not available periods</li>
+      <li>For teacher(s):
+        <ul>
+	  <li>Home room(s)</li>
+	  <li>Max building changes per day/week</li>
+	  <li>Min gaps between building changes</li>
+	</ul>
+      </li>
+		
+      <li>For students (sets):
+        <ul>
+	  <li>Home room(s)</li>
+	  <li>Max building changes per day/week</li>
+	  <li>Min gaps between building changes</li>
+	</ul>
+      </li>
+      <li>Preferred room(s):
+        <ul>
+	  <li>For a subject</li>
+	  <li>For an activity tag</li>
+	  <li>For a subject and an activity tag</li>
+	  <li>Individually for a (sub)activity</li>
+	</ul>
+      </li>
+
+      <li>For a set of activities:
+        <ul>
+	  <li>Occupy a maximum number of different rooms</li>
+	</ul>
+      </li>
+    </ul>
+  </li>
+</ul></p>
 
+<p>I have not used it myself, as I am not involved in time table
+planning at a school, but it seem to work fine when I test it.  If you
+need to set up your schools time table, and is tired of doing it
+manually, check it out. 
+
+A quick summary on how to use it can be found in
+<a href="http://marvelsoft.co.in/wp/2012/03/generate-timetable-for-state-cbse-icse-igcse-schools-free/">a
+blog post from MarvelSoft</a>.  If you find FET useful, please provide
+a recipe for the Debian Edu project in the
+<a href="http://wiki.debian.org/DebianEdu#Howtos">Debian Edu HowTo
+section</a>.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english</a>. 
         
         
       </div>
@@ -596,52 +600,150 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Departementenes_servicesenter_har_ingen_avtale_om_bruk_av_H_264_med_MPEG_LA.html">Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA</a></div>
-      <div class="date">29th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Da fikk jeg nettopp svar fra
-<a href="http://www.dss.dep.no/">Departementenes servicesenter</a>
-(DSS) på
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">mitt
-spørsmål om avtale rundt bruk av H.264</a>.  De har ingen avtale med
-MPEG LA eller dets representanter.  Her er svaret.
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Mer_oppf_lging_fra_MPEG_LA_om_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">Mer oppfølging fra MPEG-LA om avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
+      <div class="date"> 5th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>I føljetongen om H.264
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">forlot
+jeg leserne i undring</a> om hvor pakken fra MPEG-LA tok veien, og om
+hvilke selskaper i Norge som har avtale med MPEG-LA.  Da Ryan hos
+MPEG-LA dro på ferie sendte jeg min melding videre til hans kollega,
+og dagen etter fikk jeg følgende svar derfra:</p>
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 18:32:34 +0000
+<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+
+<p>Thank you for your message. As you know, Ryan is currently our of the
+office, so it will be my pleasure to assist you.</p>
+
+<p>Per your request, attached please find an electronic copy of the
+AVC Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
+the License is provided as a convenience and for informational
+purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
+provided by MPEG LA may be used.</p>
+
+<p>To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
+according to each program.  The lists are in alphabetical order, so it
+is very easy to search.</p>
+
+<p>I hope that this was helpful. If we can be of additional
+assistance, please let me know.</p>
+
+<p>Kind regards,</p>
+
+<p>Sidney A. Wolf
+<br>Manager, Global Licensing
+<br>MPEG LA</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Selv om et epostvedlegg er nyttig for mottakeren, så håpet jeg å få
+et dokument jeg kunne dele med alle leserne av bloggen min, og ikke et
+som må deles på individuell basis.  Opphavsretten krever godkjenning
+fra rettighetsinnehaver før en kan gjøre slikt, så dermed fulgte jeg
+opp med et spørsmål om dette var greit.</p>
 
 <p><blockquote>
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 20:25:06 +0200
+<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>To: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
+<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Thank you for your reply.</p>
+
+<p>[Sidney Wolf]
+<br>&gt; Per your request, attached please find an electronic copy of the AVC
+<br>&gt; Patent Portfolio License. Please note that the electronic copy of
+<br>&gt; the License is provided as a convenience and for informational
+<br>&gt; purposes only. When concluding the Licenses, only the hard copies
+<br>&gt; provided by MPEG LA may be used.</p>
+
+<p>This is useful for me to learn, but the reason I asked for the
+Internet address of the licensing document was to ensure I could
+publish a link to it when I discuss the topic of H.264 licensing here
+in Norway, and allow others to verify my observations.  I can not do
+the same with an email attachment.  Thus I would like to ask you if it
+is OK with MPEG LA that I publish this document on the Internet for
+others to read?</p>
+
+<p>&gt; To your question, MPEG LA lists our Licensees on our website
+<br>&gt; according to each program. The lists are in alphabetical order, so
+<br>&gt; it is very easy to search.</p>
+
+<p>I am afraid this do not help me locate Norwegian companies in the
+list of Licensees.  I do not know the name of all companies and
+organisations in Norway, and thus do not know how to locate the
+Norwegian ones on that list.</p>
+
+<p>&gt; I hope that this was helpful. If we can be of additional assistance,
+<br>&gt; please let me know.</p>
+
+<p>Absoutely helpful to learn more about how MPEG LA handle licensing.</p>
+
+<p>--
+<br>Happy hacking
+<br>Petter Reinholdtsen</p>
+</blockquote></p>
 
-<p>Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000
-<br>From: Nielsen Mette Haga &lt;Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;petter.reinholdtsen (at) ...&gt;
-<br>CC: Postmottak &lt;Postmottak (at) dss.dep.no&gt;
-<br>Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler</p>
+<p>Jeg håpet også at det skulle være mulig å få vite hvilke av de
+mange hundre som har avtale med MPEG-LA om bruk av H.264 som holdt til
+i Norge.  Begge mine håp falt i grus med svaret fra MPEG-LA.
 
-<p>DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som
-representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er
-levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i
-vår avtale med Smartcom.</p>
+<p><blockquote>
+<p>Date: Thu, 5 Jul 2012 17:42:39 +0000
+<br>From: Sidney Wolf &lt;SWolf (at) mpegla.com&gt;
+<br>To: 'Petter Reinholdtsen' &lt;pere (at) hungry.com&gt;
+<br>Cc: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
+<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+
+<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
 
-<p>Vennlig hilsen</p>
+<p>Thank you for your reply.</p>
 
-<p>Mette Haga Nielsen
-<br>Fung. seksjonssjef</p>
+<p>We appreciate the additional explanation you have provided and for
+asking our permission to publish the electronic copy of the License in
+advance of doing so.  Typically, MPEG LA prefers to distribute the
+electronic copies of our Licenses to interested parties. Therefore,
+please feel free to send interested parties to the AVC portion of our
+website, http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Intro.aspx for
+their further reference.</p>
 
-<p>Departementenes servicesenter</p>
+<p>As previously mentioned, MPEG LA maintains a list of Licensees in good
+standing on our website according to each program. Due to the large
+volume of Licensees, it would be administratively impractical to
+provide this level of detail to interested parties.  Therefore, I am
+afraid we are not in a position to assist you with your request.</p>
 
-<p>Informasjonsforvaltning
+<p>Kind regards,</p>
 
-<p>Mobil 93 09 83 51
-<br>E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no</p>
+<p>Sidney A. Wolf
+<br>Manager, Global Licensing
+<br>MPEG LA</p>
 </blockquote></p>
 
-<p>Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik
-avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs?  Jeg er
-ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det
-minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det
-nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.</p>
-
-<p>Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet
-til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til
-videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og
-privatpersoner i Norge.  Har de lov til å bryte vilkårene, eller har
-de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
+<p>Men takket være epostvedlegget kunne jeg søke på Google etter
+setningen "WHEREAS, a video standard commonly referred to as AVC has
+been defined and is referred to in this Agreement as the “AVC
+Standard” (as more fully defined herein below)" som finnes i avtalen,
+og lokalisere en kopi fra 2007 av
+<a href="http://www.sec.gov/Archives/edgar/data/1342960/000119312509050004/dex1024.htm">lisensavtalen
+mellom MPEG-LA og DivX, Inc.</a>, slik at mine lesere kan se hvordan
+avtalen så ut da.  Jeg har ikke sammenlignet tekstene for å se om noe
+har endret seg siden den tid, men satser på at teksten er representativ.</p>
+
+<p>Jeg aner fortsatt ikke hvor FedEx tok veien med pakken fra
+MPEG-LA.</p>
+
+<p>Update 2012-07-06: Jeg er visst ikke den første som forsøker å få
+klarhet i problemstillinger rundt H.264, og kom nettopp over en veldig
+interessant bloggpost fra 2010 hos LibreVideo med tittelen
+"<a href="http://www.librevideo.org/blog/2010/06/14/mpeg-la-answers-some-questions-about-avch-264-licensing/">MPEG-LA
+answers some questions about AVC/H.264 licensing</a>.  Anbefales!</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
@@ -654,213 +756,195 @@ de brutt dem og så langt sluppet unna med det?  Jeg aner ikke.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/MPEG_LA_mener_NRK_m__ha_avtale_med_dem_for___kringkaste_og_publisere_H_264_video.html">MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video</a></div>
-      <div class="date">28th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Etter at NRK
-<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/NRK_nekter___finne_og_utlevere_eventuell_avtale_med_MPEG_LA.html">nektet
-Ã¥ spore opp eventuell avtale med MPEG-LA</a> eller andre om bruk av
-MPEG/H.264-video etter at jeg <a
-href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Trenger_en_avtale_med_MPEG_LA_for___publisere_og_kringkaste_H_264_video_.html">ba
-om innsyn i slike avtaler</a>, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å
-få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å
-spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK.  Spørsmålet ble sendt før
-jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere
-"in Good Standing" befant seg.  MPEG-LA svarte meg i dag, og kan
-fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det
-slått fast.  Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale
-med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo
-rettstilstanden i USA og ikke Norge.  Jeg tar dermed den delen av
-svaret med en klype salt.  Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det
-trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller
-ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som
-gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA.  Jeg håper NRKs
-jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til
-vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.</p>
-
-<p>Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt.  Håper ikke
-utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra
-MPEG-LA.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvorfor_leverer_noen_sent_til_Offentlig_Elektronisk_postjournal_.html">Hvorfor leverer noen sent til Offentlig Elektronisk postjournal?</a></div>
+      <div class="date"> 5th July 2012</div>
+      <div class="body"><p>I forbindelse med NUUG-prosjektet for å
+<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">lage
+en samlet postjournal</a>, har jeg som tidligere nevnt
+<a href="https://scraperwiki.com/scrapers/postliste-oep-deliverydates/">samlet
+inn leveringstidspunkt</a> for de ulike leverandørene av postjournaler
+til DIFIs <a href="http://www.oep.no/">Offentlig Elektronisk
+Postjournal</a>.
+<a href="https://api.scraperwiki.com/api/1.0/datastore/sqlite?format=htmltable&name=postliste-oep-deliverydates&query=select%20agency%2C%0A(julianday(datetime('now'))%20-%20%0A%20julianday(min(%60deliverydate%60)))%2Fcount(*)%20as%20dayfreq%2C%0A%20count(*),max(deliverydate)%20as%20lastdelivery%0Afrom%20%60swdata%60%20group%20by%20agency%20order%20by%20dayfreq%20desc">Leveringsfrekvensen</a>
+ser i dag slik ut for de som har brukt mer enn 10 dager i snitt siden
+jeg startet innsamling av leveringsdato 2012-05-14</p>
+
+<table border="1">
+<tr> <th>agency</th> <th>dayfreq</th> <th>count(*)</th> <th>lastdelivery</th> </tr>
+<tr> <td>Norges geologiske undersøkelse</td> <td>27.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kompetansesenter for distriktsutvikling</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Toll- og avgiftsdirektoratet</td> <td>18.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Departementenes servicesenter</td> <td>18.0866579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Medietilsynet</td> <td>14.5866579862</td> <td>4</td> <td>2012-07-04T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Politidirektoratet</td> <td>14.3366579862</td> <td>4</td> <td>2012-06-20T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Fredskorpset</td> <td>12.4693263889</td> <td>5</td> <td>2012-06-22T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Kunnskapsdepartementet</td> <td>11.2693263889</td> <td>5</td> <td>2012-07-05T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Statens legemiddelverk</td> <td>10.4780902778</td> <td>7</td> <td>2012-06-29T00:00:00</td> </tr>
+<tr> <td>Norsk Akkreditering</td> <td>10.4488773149</td> <td>3</td> <td>2012-07-02T00:00:00</td> </tr>
+</table>
+
+<p>Basert på innsamlet leveringsfrekvens har jeg så sendt spørsmål til
+den offisielle epostadressen til de som har lavest leveringsfrekvens,
+og spurt dem hva som skjer.  Her er svarene jeg har fått så langt, som
+et knippe forklaringer til hvorfor det kan gå lang tid før offentlige
+postjournaler blir tilgjengelig for innbyggerne og pressen.</p>
+
+<p><strong>Norges geologiske undersøkelse</strong></p>
 
 <p><blockquote>
-<p>Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>To: licensing-web (at) mpegla.com
-<br>Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 08 Jun 2012 09:20:57 +0200</p>
 
-<p>Hi.  I have a small question for you, that I hope it is OK that I
-ask.</p>
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden NGU leverte
+postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier NGU å levere til Offentlig
+Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 
-<p>Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, &lt;URL:
-<a href="http://www.nrk.no/">http://www.nrk.no/</a> &gt;, the
-Norwegian national broadcasting cooperation?  I am not sure if they
-need one, and am just curious if such agreeement exist.</p>
+<hr/>
 
-<p>The postal address is</p>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norges geologiske undersøkelse til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Fri, 8 Jun 2012 12:49:35 +0200</p>
 
-<p><blockquote>
-  NRK
-  <br>Postbox 8500, Majorstuen
-  <br>0340 Oslo
-  <br>Norway
+<p>Hei</p>
+
+<p>NGUS fravær på OEP skyldes problemer vi har i forbindelse med
+oppgradering til ny versjon i vårt arkivsystem. Det jobbes med saken
+og jeg tror og håper at det snart skal være i orden. Normalt leverer
+vi til OEP 1 gang i uken.</p>
 </blockquote></p>
 
-<p>if it make it easier for you to locate such agreement.</p>
+<p><strong>Medietilsynet</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 11 Jun 2012 13:29:23 +0200</p>
 
-<p>Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with
-MPEG-LA, and the name of these entities?</p>
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det er lenge siden Medietilsynet
+leverte postjournalen sin sist.  Hvor ofte pleier Medietilsynet å levere
+til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
 
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen
-</blockquote></p>
+<hr>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Medietilsynet til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Tue, 12 Jun 2012 04:55:42 +0000</p>
+
+<p>Hei!</p>
 
-<p>I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:</p>
+<p>Medietilsynet leverer normalt postlister en gang i uka.  NÃ¥ har vi
+tekniske problemer, derfor er vi forsinket.  Vi regner med å levere i
+løpet av denne uken. Ellers er vi fornøyd med dagens
+leveringsfrekvens.</p>
+</blockquote></p>
 
+<p><strong>Kunnskapsdepartementet</strong></p>
 <p><blockquote>
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com>
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com>
-<br>CC: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com>
-<br>Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Fri, 22 Jun 2012 21:03:01 +0200</p>
 
-<p>Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til Offentlig
+Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg at Kunnskapsdepartementet har levert
+postjournalen sin to ganger siden 2012-05-10, og sist 2012-05-16.  Hvor
+ofte pleier Kunnskapsdepartementet å levere til Offentlig Eletronisk
+Postjournal?  Er dere fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 
-<p>Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We
-appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.</p>
-
-<p>To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264
-technology in your message below, as this technology is commonly used
-in the transmission of video content.  In that case, please allow me
-to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio
-License.</p>
-
-<P>Our AVC License provides coverage for end products and video
-services that make use of AVC/H.264 technology.  Accordingly, the
-party offering such end products and video to End Users concludes the
-AVC License and is responsible for paying the applicable royalties
-associated with the end products/video they offer.</p>
-
-<p>While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a
-Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License
-offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for
-remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free
-Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to
-conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable
-royalties associated with the AVC Video it distributes.</p>
-
-<p>Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-License for your review.  You should receive the License document
-within the next few days.</p>
-
-<p>Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that
-can be found under the "Licensees" header within the respective
-portion of our website.  For example, you may find our list of
-Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of
-our website,
-<a href="http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx">http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</a></p>
-
-<p>I hope the above information is helpful.  If you have additional
-questions or need further assistance with the AVC License, please feel
-free to contact me directly.  I look forward to hearing from you again
-soon.</p>
-
-<p>Best regards,</p>
-
-<p>Ryan</p>
-
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA
-<br>5425 Wisconsin Avenue
-<br>Suite 801
-<br>Chevy Chase, MD 20815
-<br>U.S.A.
-<br>Phone:  +1 (301) 986-6660 x211
-<br>Fax:    +1 (301) 986-8575
-<br>Email: rrodriguez (at) mpegla.com</p>
+<hr/>
 
-</blockquote></p>
+<p>Subject: Re: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:42:23 +0200</p>
 
-<p>Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg
-øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente,
-da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.</p>
+<p>Hei.  Kom denne eposten frem?  Har ikke sett noe svar, og andre
+institusjoner jeg har spurt om tilsvarende har svart i løpet av under en
+dag på tilsvarende spørsmål, så jeg begynner å lurer på om meldingen
+gikk tapt.</p>
 
-<p><blockquote>
+<p>[... kopi av opprinnelig epost ...]</p>
 
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200
-<br>From: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>To: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>Cc: MD Administration &lt;MDAdministration (at) mpegla.com&gt;
-<br>Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
+<hr/>
+<p>Subject: Re: VS: Hvor ofte leverer Kunnskapsdepartementet til Offentlig Elektronisk Postjournal?
+<br>Date: Wed, 27 Jun 2012 14:33:20 +0000</p>
 
-<p>[Ryan Rodriguez]
-<br>&gt; Dear Mr. Reinholdtsen,</p>
+<p>Hei!</p>
 
-<p>Thank you for your quick reply.</p>
+<p>Normalt leverer vi hver virkedag til OEP, med fem virkedagers
+forsinkelse.  Kunnskapsdepartementet har imidlertid ikke kunnet levere
+OEP pga innføringen av nytt saksbehandlingssystem 7. Mai.  Den
+etterfølgende streiken medførte så et større etterslep på
+journalføring som har gjort at vi har måttet prioritere dette fremfor
+offentlig journal.  Dette arbeidet har av flere sammenfallende årsaker
+tatt noe tid.  Vi håper imidlertid på at vi kan begynne å publisere
+offentlig journal igjen i løpet av denne uken, senest neste uke.  Vi
+gjenopptar da vår vanlige publiseringsfrekvens i tillegg til å få på
+plass de manglende journalene.</p>
 
-<p>&gt; Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC
-<br>&gt; License for your review.  You should receive the License document
-<br>&gt; within the next few days.</p>
+</blockquote></p>
 
-<p>The part about sending a FedEx package confused me, though.  I did not
-<br>give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope
-<br>you did not try to send me a package using the address of NRK.  If you
-<br>would send me the Internet address of to the document, it would be more
-<br>useful to me to be able to download it as an electronic document.</p>
 
-<p>&gt; Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can
-<br>&gt; be found under the "Licensees" header within the respective portion
-<br>&gt; of our website.  For example, you may find our list of Licensees in
-<br>&gt; Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website,
-<br>&gt; http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx</p>
+<p><strong>Norsk Akkreditering</strong></p>
+<p><blockquote>
+<p>Subject: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Thu, 28 Jun 2012 07:35:43 +0200</p>
 
-<p>How can I recognize the Norwegian licensees?</p>
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Norsk Akkreditering leverer postjournalen sin.  Hvor ofte pleier Norsk
+Akkreditering å levere til Offentlig Eletronisk Postjournal?  Er dere
+fornøyd med dagens leveringfrekvens?</p>
 
-<p>--
-<br>Happy hacking
-<br>Petter Reinholdtsen</p>
-</blockquote></p>
+<hr/>
 
-<p>Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra
-MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min
-siste epost.  Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken".  For å
-øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker,
-videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se.
-Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste
-min epost tidsnok.</p>
+<p>Subject: SV: Hvor ofte leverer Norsk Akkreditering til Offentlig Elektronisk postjournal?
+<br>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:32:06 +0200</p>
+
+<p>Hei,</p>
 
+<p>Norsk Akkreditering har som ambisjon å levere til OEP 2 ganger i
+uken. Pga sykdom har dette vært vanskelig å gjennomføre i juni.</p>
+</blockquote></p>
+
+<p><strong>Toll- og avgiftsdirektoratet</strong></p>
 <p><blockquote>
+<p>Date: Tue, 03 Jul 2012 11:55:07 +0200
+<br>Subject: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 
-<p>Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000
-<br>From: Ryan Rodriguez &lt;RRodriguez (at) mpegla.com&gt;
-<br>To: Petter Reinholdtsen &lt;pere (at) hungry.com&gt;
-<br>Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?</p>
 
-<p>Thank you for your message.</p>
+<p>Hei.  Jeg har et lite spørsmål til dere.  Fra statistikken til
+Offentlig Eletronisk Postjournal (OEP) ser jeg det går lenge hver gang
+Toll- og avgiftsdirektoratet leverer postjournalen sin til OEP, og at
+siste levering var 2012-06-06.  Hvor ofte pleier Toll- og
+avgiftsdirektoratet å levere til OEP?  Er dere fornøyd med dagens
+leveringfrekvens?</p>
 
-<p>I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond
-to all messages upon my return.  If this is a matter that requires
-immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at)
-mpegla.com)</p>
+<hr>
 
-<p>Best regards,</p>
+<p>Date: Wed, 4 Jul 2012 09:33:18 +0000
+<br>Subject: SV: Hvor ofte leverer Toll- og avgiftsdirektoratet til Offentlig Elektronisk postjournal?</p>
 
-<p>Ryan</p>
+<p>Til: Petter Reinholdtsen</p>
 
-<p>Ryan M. Rodriguez
-<br>Licensing Associate
-<br>MPEG LA</p>
+<p>Det vises til din e-post av 3. juli 2012.</p>
+
+<p>Våre rutiner tilsier at vår journal skal publiseres en gang pr. uke
+(hver torsdag). Vi søker så langt det er mulig å få dette til og har
+stort sett publisert iht rutinene siden vi kom opp på OEP.</p>
 
+<p>Pga ekstraordinære forhold ved vårt arkiv har vi i de siste ukene
+ikke hatt kapasitet til å opprettholde den publiseringsfrekvensen vi
+har fastsatt. Det er et begrenset antall medarbeidere som kan og skal
+kunne publisere våre journaler. Vi håper imidlertid at dette raskt vil
+bedres og vi er tilbake til den frekvens vi har satt oss som mål å ha.</p>
+
+<p>Vi beklager hvis dette har skapt vanskeligheter.</p>
 </blockquote></p>
 
-<p>Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål,
-som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller
-kringkaste H.264-video i Norge.</p>
+<p>Like etter at jeg fikk svar ble OEP oppdatert med postjournaler fra
+alle disse etatene.  Antagelig tilfeldig, men jeg ser ikke bort fra at
+det kan ha virket motiverende for å få på plass leveringen at de ser
+at det er interesse for leveringen til OEP.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>. 
         
         
       </div>
@@ -868,93 +952,53 @@ kringkaste H.264-video i Norge.</p>
     <div class="padding"></div>
     
     <div class="entry">
-      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Postjournaler_i_det_offentlige___vanskelig_med_vilje_.html">Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?</a></div>
-      <div class="date">27th June 2012</div>
-      <div class="body"><p>Den norske
-<a href="http://www.lovdata.no/all/nl-20060519-016.html">offentlighetsloven</a>
-er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og
-journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets
-representanter i det offentlige holder på med.  En kan be om kopi av
-alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner,
-departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å
-levere ut en kopi.  Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva
-som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn.
-Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer
-samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre
-postjournal og utlevere den på forespørsel.  Underlig nok forteller
-Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å
-publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan
-finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at
-innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre
-representanter.  Men de må føre journal og utlevere den på
-forespørsel.</p>
-
-<p>Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de
-offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært
-bedre.  Det finnes en <a href="http://www.oep.no/">felles portal for
-postjournaler</a> til alle departementer, nasjonale direktorater,
-fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner,
-fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig
-styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons
-nettsider og se etter postjournalen.  Noen har laget fine
-søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester.  De fleste har
-kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til
-HTML-basert, men ofte PDF-basert.  Noen har kun innskannede bilder av
-dokumenter (f.eks i PDF-innpakning).  Alt dette gjør det veldig
-vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge.  En er
-nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider
-hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i
-stor grad ikke skjer.</p>
-
-<p>Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke.  En naturlig
-løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge
-ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å
-samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en
-innbygger og journalist-vennlig portal.  I en slik portal bør en kunne
-søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som
-det tok lang tid å journalføre).  Når informasjonen er samlet inn kan
-en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å
-publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke.  En kan også
-koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes
-mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva
-som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige.  Det hadde vært
-morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller
-kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og
-mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten.  En
-slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet
-velger å fjerne journalen fra web.  Her er praksis sprikende, og noen
-er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen
-på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.</p>
-
-<p>Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av
-postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i
-postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners
-kontakt med det offentlige Norge.  En kan se når det bygges, søkes,
-klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å
-kontakte det offentlige Norge for å få gjort.  Men det må veies opp
-mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg
-innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.</p>
-
-<p>Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et
-prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på
-strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en
-portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven
-gir oss.  Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på
-irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for
-flere hundre kilder.  Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de
-f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid.  Her
-trengs det programører. :)</p>
-
-<p>PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få
-innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på
-<a href="http://www.offentlighet.no/">offentlighet.no</a>, et
-samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening,
-Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
+      <div class="title"><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Medietilsynets_syn_p__om_Frikanalen_b_r_v_re_ukryptert_p__det_digitale_bakkenettet.html">Medietilsynets syn på om Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet</a></div>
+      <div class="date"> 4th July 2012</div>
+      <div class="body">I forgårs fikk jeg endelig svar fra Medietilsynet på min epost med
+spørmål om hvorfor <a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a>
+er kryptert på RiksTV.  De toer sine hender:
+
+<p><blockquote>
+<p>Date: Mon, 2 Jul 2012 08:15:38 +0000
+<br>From: Arve Lindboe &lt;Arve.Lindboe (at) medietilsynet.no&gt;
+<br>To: Petter Reinholdtsen
+<br>CC: Arthur Garnes &lt;Arthur.Garnes (at) rikstv.no&gt;,
+   postmottak (at) sd.dep.no, post (at) frikanalen.no
+<br>Subject: Spørsmål om kryptering av Frikanalen i det digitale bakkenetttet for fjernsyn</p>
+
+<p>Vi viser til Deres spørsmål av 27. mai i år til RiksTV,
+Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og til RiksTVs svar av
+1. juli til Dem, som vi har mottatt i kopi.</p>
+
+<p>For ordens skyld vil vi orientere om at Medietilsynet har visse
+tilsynsoppgaver knyttet til kapittel 3 i NTVs konsesjon for
+opprettelse og drift av det digitale bakkenettet for fjernsyn. Av
+pkt. 3.5 i denne konsesjonen går det bl.a. fram at NRKs
+kjernetilbud/allmennkringkastingstilbud... «skal være tilgjengelig
+uten betaling og ha lik dekning.» For distribusjon av innhold utenfor
+NRKs tilbud er det ikke tatt inn noen tilsvarende forutsetning i
+konsesjonen.</p>
+
+<p>Medietilsynets mandat omfatter ikke spørsmålet om kryptering og
+administrasjon av engangsavgift knyttet til adgangskontrollsystem for
+NTVs formidling, og tilsynet kan derfor ikke ta stilling til de
+spørsmålene De reiser i tilknytning til det.</p>
+
+<p>Mvh</p>
+
+<p>Arve Lindboe</p>
+
+<p>rådgiver,
+<br>Medietilsynet</p>
+</blockquote></p>
+
+<p>Her må det tydeligvis andre aktører i sving for å bli kvitt
+krypteringen av Frikanalen.</p>
 </div>
       <div class="tags">
         
         
-        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern</a>. 
+        Tags: <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug</a>, <a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video</a>. 
         
         
       </div>
@@ -984,7 +1028,7 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
 
 <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/06/">June (20)</a></li>
 
-<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (5)</a></li>
+<li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/archive/2012/07/">July (14)</a></li>
 
 </ul></li>
 
@@ -1105,13 +1149,13 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian">debian (55)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (106)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/debian edu">debian edu (110)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/digistan">digistan (9)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/drivstoffpriser">drivstoffpriser (4)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (138)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/english">english (142)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/fiksgatami">fiksgatami (17)</a></li>
 
@@ -1119,7 +1163,7 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/frikanalen">frikanalen (6)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (29)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/intervju">intervju (30)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/kart">kart (16)</a></li>
 
@@ -1129,17 +1173,17 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/ltsp">ltsp (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (21)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/multimedia">multimedia (22)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (184)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/norsk">norsk (189)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (136)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/nuug">nuug (140)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (3)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/offentlig innsyn">offentlig innsyn (4)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/open311">open311 (2)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (30)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/opphavsrett">opphavsrett (33)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/personvern">personvern (48)</a></li>
 
@@ -1163,7 +1207,7 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/skepsis">skepsis (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (34)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/standard">standard (35)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/stavekontroll">stavekontroll (1)</a></li>
 
@@ -1173,11 +1217,11 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.</p>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/valg">valg (6)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (31)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/video">video (32)</a></li>
 
  <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/vitenskap">vitenskap (1)</a></li>
 
- <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (24)</a></li>
+ <li><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/web">web (25)</a></li>
 
 </ul>