X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/8fcc308888c4630e9f42df1b3506317c8269db48..0a43daee75a2dc23223a300c6ca7f9c80ef47e96:/blog/index.html?ds=inline diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 72e944774a..5a22f205b9 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,53 +20,100 @@
-
Hvem samler inn flest bensinpriser?
-
2nd July 2012
-

For ca. en måned siden så jeg på tjenester som forsøker å gjøre det -enklere å ta informerte valg om hvor en skal kjøpe drivstoff, for å -bedre konkurransesituasjonen i drivstoffmarkedet. Det er tre aktive -tjenester jeg kjenner til. NAF Bergens -Drivstoffpriser.no, -Bitfactorys -Bensinpris-app, -og Dinsides -prisliste. -Nå har jeg holdt øye med alle disse i over en måned, og kan fortelle -hvor mange priser for 95-oktan bensin de har klart å samle inn i juni -2012:

- -

- - - - -
TjenesteAntall målinger i juni 2012
Bitfactorys bensinpris-app7687
Drivstoffpriser.no1788
Dinsides prisliste322

- -

Det er dermed åpenbart at Dinsides tjeneste henger langt etter de -andre to, og at Bitfactorys løsning er den som har størst sjanse for å -gi bileiere gode råd ved kjøp av drivstoff. Det er ca. 1600 -bensinstasjoner i Norge, så optimalt sett burde det vært samlet inn 30 -* 1600 = 48 000 priser for å ha maksimalt en dag gamle priser for alle -bensinstasjoner i Norge. Ingen av tjenestene er i nærheten av å ha -komplett dekning. Og kun Dinside og NAF Bergens Drivstoffpriser gjør -prisinformasjonen tilgjengelig for alle på Internet.

- -

Den store fordelen med Drivstoffpriser.no er at de også har -historiske priser liggende ute på åpne nettsider, slik at det er mulig -å se alle prisdata de har samlet inn så langt. Jeg har laget -en -SQLite-database med alle prisene samlet inn der, som oppdateres -jevnlig hos Scraperwiki. Tidligere anbefalte jeg å registrere priser -hos Dinside, men etter å ha utvekslet noen epost med dem og konkludert -med at der kommer det neppe til å skje noen videreutvikling med det -første, anbefaler jeg nå å registrere prisene hos NAF Bergens -drivstoffpriser.no. Jeg foretrekker å bidra til tjenester som åpent -deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

+
BankID skal ikke gi tilgang til min personsensitive informasjon
+
16th November 2012
+

Onsdag i denne uka annonserte +Fornyingsdepartementet at de har +inngÃ¥tt kontrakt med BankID Norge om bruk av BankID for Ã¥ la borgerne +logge inn pÃ¥ offentlige nettsider der en kan fÃ¥ tilgang til +personsensitiv informasjon. Jeg skrev i 2009 litt om +hvorfor +jeg ikke vil ha BankID — jeg stoler ikke nok pÃ¥ en bank til +Ã¥ gi dem mulighet til Ã¥ inngÃ¥ avtaler pÃ¥ mine vegne. Jeg forlanger at +jeg skal være involvert nÃ¥r det skal inngÃ¥s avtaler pÃ¥ mine vegne.

+ +

Jeg har derfor valgt å bruke +Skandiabanken (det er flere +banker som ikke krever BankID, se +Wikipedia for en +liste) på grunn av at de ikke tvinger sine kunder til å bruke +BankID. I motsetning til Postbanken, som løy til meg i 2009 da +kundestøtten der sa at det var blitt et krav fra Kreditttilsynet og +BBS om at norske banker måtte innføre BankID, har ikke Skandiabanken +forsøkt å tvinge meg til å ta i bruk BankID. Jeg fikk nylig endelig +spurt Finanstilsynet (de har byttet navn siden 2009), og fikk beskjed +fra Frank Robert Berg hos Finanstilsynet i epost 2012-09-17 at +Finanstilsynet ikke har fremsatt slike krav. Med andre ord snakket +ikke Postbankens kundestøtte sant i 2009.

+ +

Når en i tillegg fra +oppslag +i Aftenposten vet at de som jobber i alle bankene som bruker +BankID i dag, det være seg utro tjenere, eller de som lar seg lure av +falsk legitimasjon, kan lage og dele ut en BankID som gir tilgang til +mine kontoer og rett til å inngå avtaler på mine vegne, blir det +viktigere enn noen gang å få reservert seg mot BankID. Det holder +ikke å la være å bruke det selv. Jeg sendte derfor følgende +epost-brev til Fornyingsdepartementet i går:

+ +

+

Date: Thu, 15 Nov 2012 11:08:31 +0100 +
From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> +
To: postmottak (at) fad.dep.no +
Subject: Forespørsel om reservasjon mot bruk av BankID i ID-porten

+ +

Jeg viser til nyheten om at staten har tildelt kontrakt for å +levere elektronisk ID for offentlige digitale tjenester til BankID +Norge, referert til blant annet i Digi[1] og i FADs +pressemelding[2].

+ +

1) <URL: http://www.digi.no/906093/staten-gaar-for-bankid > +
2) <URL: http://www.regjeringen.no/nb/dep/fad/pressesenter/pressemeldinger/2012/staten-inngar-avtale-med-bankid.html >

+ +

Gitt BankIDs utforming, der BankID-utsteder har både privat og +offentlig del av kundens nøkkel hos seg, er jeg ikke villig til å gi +tilgang til informasjon som hører til min min privatsfære ved hjelp av +innlogging med BankID.

+ +

Jeg ber derfor herved om at løsningen settes opp slik at ingen kan +logge inn som meg på offentlige digitale tjenester ved hjelp av +BankID, det vil si at jeg reserverer meg mot enhver bruk av BankID for +å logge meg inn på slike tjenester som kan inneholde personsensitiv +informasjon om meg.

+ +

Jeg har ikke BankID i dag, men som en kan se i oppslag i Aftenposten +2012-09-13[3] er det ikke til hindrer for at andre kan bruke BankID på +mine vegne for å få tilgang. Det sikkerhetsproblemet kommer i tillegg +til utformingsproblemet omtalt over, og forsterker bare mitt syn på at +BankID ikke er aktuelt for meg til noe annet enn å logge inn i en +nettbank der banken i større grad bærer risikoen ved misbruk.

+ +

3) <URL: http://www.aftenposten.no/nyheter/iriks/Tyver-kan-tappe-kontoen-din---selv-uten-passord-og-pinkode--6989793.html >

+ +

Jeg ber om rask tilbakemelding med saksnummer for min henvendelse. +Jeg ber videre om bekreftelse på at BankID-innlogging er blokkert når +det gjelder tilgang til "min" informasjon hos det offentlige, i +forkant av BankID-integrasjon mot ID-porten som i følge +pressemeldingen skal komme på plass i løpet av et par uker.

+ +

-- +
Vennlig hilsen +
Petter Reinholdtsen

+
+ +

Jeg venter spent på svaret. Jeg mistenker jeg må sende tilsvarende +beskjed til mine bankforbindelser for å sikre mine bankkontoer.

+ +

Hvis det skal brukes offentlig nøkkel-teknologi til å inngå avtaler +på mine vegne og skaffe seg personsensitiv informasjon om meg, så er +mitt krav at det kun er jeg som har tilgang på min private nøkkel. +Alt annet blir å gi for mye tillit til andre. Med BankID sitter andre +på både "min" offentlige og private nøkkel.

- Tags: drivstoffpriser, norsk, scraperwiki. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet.
@@ -74,208 +121,148 @@ deler data med andre, og det gjør ikke Bitfactory.

-
Frikanalen bør være ukryptert på det digitale bakkenettet
-
1st July 2012
-

Frikanalen er Norges -landsdekkende åpne -kanal, der alle innbyggerne kan sende sine innslag ut på -TV-mediet, slik at alle kan se det de har laget. Det er demokratisk -TV i sin mest ekstreme form, og en kan nesten si at det er Youtube på -TV. NUUG har vært involvert i Frikanalen i mange år, og har bidratt -til å lansere en -løsning -basert på åpne standarder i tillegg til den originale løsningen -som er basert på Silverlight.

- -

Frikanalen skal være tilgjengelig for alle uten hindringer, men -RiksTV har av en eller annen grunn tvunget kanalen til å sendes -kryptert ut på det digitale bakkenettet, og dermed tvinges de som skal -se på kanalen via dette nettet å skaffe seg et kundeforhold til -RiksTV. Det synes jeg er svært urimelig, og mistenker det er i strid -med Stortingets intensjon fra da Stortinget vedtok at det skulle være -en åpen kanal på det digitale bakkenettet. Jeg sendte derfor en epost -til RiksTV, Samferdselsdepartementet og Medietilsynet, og tok opp -problemstillingen. Her er det som har vært av oppfølging så -langt.

- -

- -

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV? -
To: post (at) rikstv.no, postmottak (at) sd.dep.no, post (at) medietilsynet.no -
Cc: post (at) frikanalen.no -
Date: Sun, 27 May 2012 00:28:10 +0200

- -

Hvorfor er det så dyrt a motta Frikanalen i det digitale -bakkenettet? I følge nettsidene til Frikanalen er kanalen gratis, men -den sendes kryptert ut på RiksTV, mens f.eks. NRK ikke er kryptert. -For å få tilgang til de krypterte sendingene må en ha programkort som -koster flere hundre kroner for hvert fjernsyn. Dette er jo langt fra -gratis.

- -

I Stortingsmelding 39 2007 står det:

+
Debian Edu interview: Angela Fuß
+
14th November 2012
+

Here is another interview with one of the people in the Debian Edu and Skolelinux +community. I am running short on people willing to be interviewed, so +if you know about someone I should interview, Please send me an email. +After asking for many months, I finally managed to lure another one of +the people behind the German +"IT-Zukunft Schule" +project out from maternity leave to conduct an interview. Give a warm +welcome to Angela Fuß. :)

-

- NTVs søsterselskap RiksTV skal stå for betal-tv-operasjonen på - plattformen. RiksTV har lagt opp til at det ikke-kommersielle - tilbudet i bakkenettet skal distribueres som en enkeltkanal utenfor - selskapets betal-tv-pakke. Kanalen vil gå som et gratistilbud til - seerne og vil dele sendeflate med lokal-tv. Det er lagt opp til at - de ikke-kommersielle aktørene i første omgang skal ha sendetid i - perioden kl. 12 til kl. 17.30. Tilbudet vil bli sendt kryptert, men - RiksTV vil påta seg å dekke alle utgifter for kundene (seerne), - dvs. at programkortet seerne må ha for å kunne ta inn de krypterte - sendingene vil være gratis i dette tilfellet. RiksTV vil også dekke - distribusjonskostnadene for den åpne kanalen. Alle disse avtalene - vil gjelde fram til midten av 2010. -

- -

Hva gjelder så etter midten av 2010? Betyr det som står i -stortingsmeldingen at RiksTV fra midten av 2010 kan kreve hvilken som -helst pris fra folk som ønsker å se på Frikanalen, derfor RiksTV -velger å distribuere Frikanalen? Eller var det tillatelsen til å -sende Frikanalen kryptert som gikk ut i 2010?

- -

-- -
Vennlig hilsen -
Petter Reinholdtsen

-

- -

Jeg har ikke fått svar hverken fra departement eller medietilsyn, -men har fått to svar fra RiksTV.

- -

-

From: post (at) rikstv.no -
Subject: RE:Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: Petter Reinholdtsen -
Date: Mon, 28 May 2012 14:30:27 +0200

- -

Takk for din henvendelse

+

Who are you, and how do you spend your days?

-

Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV -dekker kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er -gjengitt i sin helhet på denne lenken: -http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld-nr-39-2007-/28/4.html?id=478517 +

I am a 39-year-old woman living in the very north of Germany near +Denmark. I live in a patchwork family with "my man" Mike Gabriel, my +two daughters, Mikes daughter and Mikes and my rather newborn son. + +

At the moment - because of our little baby - I am spending most of +the day by being a caring and organising mom for all the kids. +Besides that I am really involved into and occupied with several inner +growth processes: New born souls always bring the whole familiar +system into movement and that needs time and focus ;-). We are also +in the middle of buying a house and moving to it.

+ +

In 2013 I will work again in my job in a German foundation for +nature conservation. I am doing public relation work there. Besides +that - and that is the connection to Skolelinux / Debian Edu - I am +working in our own school project "IT-Zukunft Schule" in North +Germany. I am responsible for the quality assurance, the customer +relationship management and the communication processes in the +project.

+ +

Since 2001 I constantly have been training myself in communication +and leadership. Besides that I am a forester, a landscaping gardener +and a yoga teacher.

+ +

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu +project?

-

Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale -bakkenettet per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler.

+

I fell in love with Mike ;-).

+ +

Very soon after getting to know him I was completely enrolled into +Free Software. At this time Mike did IT-services for one newly +founded school in Kiel. Other schools in Kiel needed concepts for +their IT environment. Often when Mike came home from working at the +newly founded school I found myself listening to his complaints about +several points where the communication with the schools head or the +teachers did not work. So we were clear that he would not work for +one more school if we did not set up a structure for communication +between him, the schools head, the teachers, the students and the +parents.

+ +

Together with our friend and hardware supplier Andreas Buchholz we +started to get an overview of free software solutions suitable for +schools. One day before Christmas 2010 Mike and I had a date with Kurt +Gramlich in Gütersloh. As Kurt and I are really interested in building +networks of people and in being in communication we dived into +Skolelinux and brought it to the first grammar schools in Northern +Germany.

+ +

For information about our school project you can read +the +interview with Mike Gabriel.

+ +

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian +Edu?

-

Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

+

First I have to say: I cannot answer this question technically. My +answer comes rather from a social point of view.

-

For mer informasjon om våre produkter og priser se, www.rikstv.no

+

The biggest advantage of Skolelinux / Debian Edu I see is the large +and strong international community of Debian Developers in the +background which is very alive and connected over mailinglists, blogs +and meetings. My constant feeling for the Debian Community is: If +something does not work they will somehow fix it. All is well +;-). This is of course a user experience. What I also get as a big +advantage of Skolelinux / Debian Edu is that everybody who uses it and +works with it can also contribute to it - that includes students, +teachers, parents...

-

Ha en fin dag.

+

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian +Edu?

-

Med vennlig hilsen -
Thomas Eikeland -
RiksTV AS -
Kundeservice -
Telefonnummer: 09595 -
www.rikstv.no

-

+

I will answer this question relating to the internal structure of +Skolelinux / Debian Edu.

-

Meldingen fra RiksTV svarte ikke helt på det jeg spurte om, så jeg -fulgte opp med en ny epost:

+

What I see as a major disadvantage is that there is a gap between +the group of developers for Debian Edu and the people who make the +marketing, that means the people that bring Skolelinux to the +schools. There is a lack of communication between these two groups and +I think that does not really work for Skolelinux / Debian Edu.

-

-

From: Petter Reinholdtsen -
Subject: Re: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV?--ActionID:[92641] Hvis
du svarer på denne henvendelsen, ikke forandre subjektet -
To: post (at) rikstv.no -
Date: Fri, 08 Jun 2012 10:14:49 +0200

+

Further I appreciate that Skolelinux / Debian Edu is known as a +do-ocracy. Nevertheless I keep asking myself if at some points a +democracy or some kind of hierarchical project structure would be good +and helpful. I am also missing some kind of contact between the +Skolelinux / Debian Edu communities in Europe or on an international +level. I think it would be good if there was more sharing between the +different countries using Skolelinux / Debian Edu.

-

[Thomas Eikeland] -
> Takk for din henvendelse

+

Which free software do you use daily?

-

Takk for svaret.

+

On my laptop I am still using an Ubuntu 10.04 with a Gnome Desktop +on. As applications I use Openoffice.org, Gedit, Firefox, Pidgin, +LaTeX and GnuCash. For mails I am using Horde. And I am really fond of +my N900 running with Maemo.

-

> Som det fremgår i Stortingsmeldingen gjelder avtalen om at RiksTV dekker -
> kostnadene for Programkort frem til midten av 2010. Avtalen er gjengitt -
> i sin helhet på denne lenken: -
> http://www.regjeringen.no/nb/dep/kud/dok/regpubl/stmeld/2006-2007/Stmeld -
> -nr-39-2007-/28/4.html?id=478517

+

Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?

-

Jeg lurer altså på hva som gjelder etter at denne avtaleperioden er -over. Er den erstattet med en ny avtale?

+

I am really convinced that in our school project "IT-Zukunft +Schule" we have developed (and keep developing) a great way to get +schools to use Free Software. We have written a detailed concept for +that so I cannot explain the whole thing here. But in a nutshell the +strategy has three crucial pillars:

    -
  • Kan RiksTV nÃ¥ kreve hvilken som helst pris fra folk som ønsker Ã¥ se - pÃ¥ Frikanalen, eller var det tillatelsen til Ã¥ sende Frikanalen - kryptert som gikk ut i 2010?
    • - -
+
  • We really take time to get what sort of stories, questions and +concerns the schools head and the teachers have about using different +kinds of IT and we take time to enrol them into Free Software.
    • -

    > Dersom du ønsker tilgang til Frikanalen via det digitale bakkenettet -
    > per idag trenger du et Programkort og RiksTV godkjent -
    > dekoder. Programkortet har en engangsavgift på kr 225,- og er å regne -
    > som en del av utstyret du trenger for å motta krypterte signaler. -
    > -
    > Vennligst se mer informasjon om Programkort på denne lenken: -
    > https://www.rikstv.no/kundeservice/Utstyr/programkort/

    +
  • Our solution for schools is never just technical. In the centre +are always the people who are going to use the software. From the very +beginning of the planning for a school, we tell the schools head that +they are paying us not only for a technical solution for their school, +they also pay us for leading all the communication processes +needed. If they do not want that, we are not working with them because +we cannot give a guarantee for the quality of our work then.
    • -

    Dette er litt på siden av det jeg lurte på, som er hva slags -reguleringer departementet har gitt når det gjelder Frikanalen og RiksTV -etter 2010.

    +
  • Another focus lies in the training of teachers and students in +co-administrating the IT-System at their school. They start getting in +contact with the Skolelinux / Debian Edu community and they get the +offer to become more and more independent from us.
    • -

    -- -
    Vennlig hilsen -
    Petter Reinholdtsen

    -

    - -

    Etter mange uker fikk jeg så på fredag følgende tilbakemelding.

    - -

    -

    From: Arthur Garnes -
    Subject: RE: Når blir Frikanalen ukryptert på RiksTV -
    To: Petter Reinholdtsen -
    Date: Fri, 29 Jun 2012 13:02:38 +0200

    - -

    Hei,

    - -

    Det vises til din henvendelse av 27.5.2012. Vi beklager at din -henvendelse har tatt noe tid å besvare.

    - -

    RiksTV har en distribusjonsavtale med Frikanalen, hvor Frikanalen -vederlagsfritt får distribusjon i det digitale bakkenettet. At -signalet er kryptert bygger på RiksTVs avtale med Frikanalen. At alle -kanalene som RiksTV distribuerer som en del av sitt tilbud skal være -kryptert har også vært forutsetningen for NTV, RiksTV, myndighetene og -Frikanalen hele tiden. RiksTV og NTV har kostnader knyttet til å ha et -adgangskontrollsystem og utstedelse, distribusjon og administrasjon av -programkort og trenger som en kommersiell aktør å få dekket disse -kostnadene.

    - -

    Skulle du ha noen ytterligere spørsmål så er det selvsagt bare å ta -kontakt.

    - -

    Med vennlig hilsen -
    Arthur Garnes -
    Product Manager

    - -

    Mobil: +47 98234224 -

    E-post: arthur.garnes (at) rikstv.no -
    RiksTV AS -
    Besøk: Økernveien 145, 17. etg, Oslo -
    Post: Postboks 393 Økern, 0513 Oslo

    - -

    Web: rikstv.no rikstvbloggen.no facebook.com/rikstv twitter:@rikstv

    - -

    Denne e-post og informasjonen den inneholder er konfidensiell og -ment kun for den korrekte adressaten. This e-mail and the information -it contains is confidential and intended only for the right -addressee.

    -

    - -

    Her var det mye å ta tak i, men jeg vet ikke når jeg rekker følge -opp.

    +
    - Tags: frikanalen, norsk, nuug, video. + Tags: debian edu, english, intervju.
    @@ -283,97 +270,50 @@ opp.

    -
    Skolelinux-intervju: Markus Gamenius
    -
    30th June 2012
    -

    Tidligere leder av -foreningen som -organiserer Skolelinux-dugnaden, Markus Gamenius , har i vår vært -i media og -debattert -skattepolitikk, og det fikk meg til å høre om han kunne lokkes til -å fortelle om hans inntrykk nå, etter at han ble lokket bort fra -Linux- og Skolelinux-verden -for å overta familiebedriften. Her har vi hans betraktninger i dag, -noen måneder etter at -Skolelinux -Squeeze-utgaven ble gitt ut.

    - -

    Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

    - -

    Jeg heter Markus Gamenius og er 40 år. Utdannet biolog med ymse -fag på siden. Har jobbet som lærer der jeg var driftsansvarlig på -Ulsrud VGS i Oslo. Senere eide og jobbet jeg flere år i Linuxlabs AS, -som jeg solgte til Redpill Linpro AS (den gangen Linpro AS). I dag -jobber jeg med ulike investeringer, hovedsaklig i eiendom, men også i -en del ulike IT-relaterte bedrifter.

    - -

    Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

    - -

    Fruen og jeg dro på en lengre seiltur i 2000, der jeg måtte ha "noe -å gjøre" under hjemturen over Atlanteren. Jeg kjøpte et par bøker om -Linux i en bokhandel i New York og ble veldig fascinert. Etter -hjemkomsten begynte jeg å jobbe på Ulsrud VGS, som naturfagslærer, men -som IT-interessert ble jeg fort en del av den nye IT-satsningen som -skulle løfte Ulsrud og gi skolen en bedre rykte. Vi hadde ganske -mange maskiner, som gikk på Win98 og to servere som ble oppgradert til -Win2000. Systemene var ustabil og dårlige. På leting etter noe -bedre, uten å knekke ryggen økonomisk, kom jeg over "Linux i Skolen" -og Skolelinux. Jeg tok kontakt med miljøet og en gjeng møtte opp på -skolen, der vi gjorde en liten testinstallasjon. Etter et par år var -ryggraden på skolen Linux (Skolelinux) og vi hadde flere hundre -maskiner, både tynne klienter (gamle og nye), bærbare (Debian) og noen -stasjonære (Win2000). På et tidspunkt var Ulsrud den råeste IT-skolen -og det irriterte skolesjefen i Oslo, da de satset hardt på -Windows.

    - -

    Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

    - -

    Det som gjorde at vi fikk inn Skolelinux var ene og alene -økonomiske. Det faktum at vi slapp å kjøpe masse nye lisenser og at -vi kunne bruke gammel hardware. Alt i alt gjorde dette at vi sparte -mye, men i stede for å bruke mindre på IT brukte vi det vi sparte på å -skaffe mer hardware og på den måten gi det beste tilbudet i landet til -våre elever. For oss som driftet var det himmel å ha et system som -gikk å administrere sentralt og effektivt. Det var heller ikke så -dumt at vi kunne "låse" maskinene mer effektivt enn vi kunne med -Microsoft Windows, slik at vi slapp mye feil og problemer som ble -forårsaket av "kreative" elever.

    - -

    Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

    - -

    Det vi slet med var mangelen av en del programmer lærerne ville ha. -Husker ikke alle, men det var et knippe med pedagogiske programmer de -ikke fikk. I dag tror jeg det problemet er langt mindre da det meste -av disse kjøres gjennom nettleseren.

    - -

    Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

    - -

    Jeg bruker mye Apple i dag og er ikke så stolt av det, men jeg har -både OpenOffice, Firefox og en del andre programmer på den bærbare. -Firefox brukes mest av disse. På Apple-serveren hjemme bruker jeg -HandBrake mye, og jeg har installert OpenWRT på flere av -basestasjonene både hjemme og på jobben. I tillegg til det har jeg i -flere år finansiert et prosjekt som heter -Found IT. Dette er et prosjekt der -vi lager et rammeverk for søk, der alt vi bruker fri programvare. Det -er Alex Brasetvik som er daglig leder i Found IT.

    - -

    Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

    - -

    Når det gjelder IT og skole er fortsatt økonomi veldig viktig. Så -man må oppfylle minimumskravene (ikke være best, men bra nok) og selge -seg inn på hvor mye man sparer. Det betyr selvsagt at man sparer på -lisenser, men også på driftsinnsats. Men nå når jeg ikke er en aktiv -del av miljøet lenger hører jeg nesten ingen ting om fri programvare. -Jeg stiller meg da spørsmålet om det har blitt stille rundt miljøet, -eller om jeg kun så det tydeligere før når jeg var aktiv? Uansett er -det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

    +
    RFID-pass deler bilder av fingeravtrykkene dine ved enhver grensepassering
    +
    11th November 2012
    +

    Leste nettopp +Digiartikkel om +Idex, som stolt fortalte at de hadde fått en stor ny kunde av +fingeravtrykksløsningen de lager: + +

    +Kunden skal utvikle sikkerhetslåser til bruk på kofferter som skal +produseres av markedsledende produsenter. Idexs fingeravtrykksensor og +tilhørende programvare vil bli en del av den elektroniske låsen, som +erstatning for nøkkel eller kode. Brukeren «innrullerer» fingeravtrykk +direkte på låsen og mekanismen vil låses opp bare dersom brukeren +sveiper en innrullert finger over sensoren. +
    + +

    Det fascinerer meg at noen i Norge tror fingeravtrykk kan brukes +til å sikre noe som helst, gitt at elektroniske pass har bilder av +fingeravtrykkene elektronisk lesbart via RFID, og en må anta bildene +blir lest og arkivert ved enhver grensepassering en foretar seg. I +tillegg kan RFID-pass leses på betydelig avstand (10-20 meter sier de +som har testet, f.eks. +Chris +Paget), slik at en ikke lenger trenger å invitere noen på et glass +eller en kaffe for å kunne få tak i vedkommendes fingeravtrykk. Det +holder å ta med seg en RFID-leser til utenfor huset til vedkommende +eller kontrollere en passkontroll. F.eks. skryter +De forente +Arabiske Emirater av at +de +har verdens største biometriske database, der databasen inneholder +103 millioner digitale fingeravtrykk. Med en befolkning i følge +Wikipedia estimert i 2010 til 8.3 millioner har jeg vanskelig for å +tro at det kun er landets innbyggere de har fingeravtrykkene til. +Innbyggerne har neppe mer enn 10 fingre hver...

    + +

    RFID-pass med fingeravtrykk betyr at bilder av ens fingeravtrykk er +på vidvanke, og en kan dermed ikke i god tro anta at fingeravtrykk kun +befinner seg hos fingerens eier. Jeg vil ikke ha et slikt pass.

    - Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, personvern.
    @@ -381,75 +321,38 @@ det for stille rundt Skolelinux-prosjektet nå.

    -
    DIFI foreslår å kaste ut ODF og ta inn OOXML fra statens standardkatalog
    -
    29th June 2012
    -

    DIFI har nettopp annonsert høring om revisjon av -standardkatalogen, -og endelig har Microsoft fått viljen sin. Se -høringssiden -for hele teksten.

    - -

    Her er forslaget i sin helhet:

    - -

    -

    3.2 Revisjon av krav til redigerbare dokumenter

    - -

    I første versjon av referansekatalogen i 2007 ble det satt krav om -Open Document Format (ODF), versjon 1.1 (OASIS, 1.2.2007) for -redigerbare dokumenter. Kravet var obligatorisk for stat og sterkt -anbefalt for kommunal sektor. I 2009 ble kravet gjort obligatorisk for -hele offentlig sektor i -forskrift -om IT-standarder i forvaltningen. Anvendelsesområdet for kravet -har vært begrenset til publisering av dokumenter som skal bearbeides -videre (§ 4 nr. 1 andre ledd). I 2011 ble anvendelsesområdet utvidet -til å omfatte utveksling av dokumenter beregnet for redigering som -vedlegg til e-post (§4 nr. 2).

    - -

    Office Open XML ISO/IEC 29500:2011 (OOXML) er et dokumentformat -opprinnelig utviklet av Microsoft med tilsvarende anvendelsesområde -som ODF. Formatet er blant annet tatt i bruk i nyere versjoner av -kontorstøtteprogamvaren MS Office. Difi har foretatt en -revisjonsvurdering -av krav som stilles til redigerbare dokumenter i Forskrift om -IT-standarder i forvaltningen, og anbefaler at kravet til ODF -fjernes. Dette innebærer at det ikke stilles krav til dokumentformater -for redigerbare dokumenter ved publisering på offentlige virksomheters -nettsider og for redigerbare vedlegg til e-post som sendes fra -offentlige virksomheter til innbyggere og næringsliv. Offentlige -virksomheter vil dermed stå fritt til å publisere eller sende -redigerbare dokumenter i det format som ivaretar brukernes behov -best.

    - -

    Forslaget innebærer at krav til ODF utgår § 4 nr. 1 tredje ledd og -§ 4 nr. 2 første ledd

    - -

    Imidlertid bør det stilles strengere krav til hvilke formater -offentlige virksomheter plikter å motta redigerbare dokumenter. Vi -mener at det ikke bør skilles mellom mottak av redigerbare dokumenter -som sendes i ODF eller OOXML3, som begge er åpne standarder. Dette -medfører at innbyggere og næringsliv skal kunne basere sitt valg av -programvare på egne behov og ikke på de valg offentlige virksomheter -tar. Kravet vil omfatte hele offentlig sektor, herunder -utdanningssektoren, hvor det kanskje er størst bruk av ODF. Kravet er -foreslått som ny § 4 nr.2 andre ledd

    -

    - -

    De satser vel på at det hele blir glemt over sommeren, og at de -fleste har glemt Standard Norge og ISOs fallitt fra da OOXML ble -jukset igjennom som ISO-standard. Jeg håper mine lesere sender inn -høringsuttalelser til høringen.

    - -

    Anbefaler alle å friske opp sine argumenter ved å lese -svaret -fra senator Edgar Villanueva til Microsoft i Peru. Det er en -klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

    - +
    59 kommuner omfavner nå FiksGataMi
    +
    5th November 2012
    +

    + +

    For noen dager siden omfavnet to nye kommuner NUUGs +FiksGataMi. Med 59 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13,8 % (av 429 kommuner). Sist ut er Stange og Utsira kommune, som +slår følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, +Bærum, Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, +Halden, Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, +Kongsberg, Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, +Luster, Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, +Nordreisa, Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, +Spydeberg, Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, +Tysvær, Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå, Våler og +Åseral. Oppdatert liste er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. Kartet er dog ikke oppdatert med de siste kommunene.

    + +

    Kanskje du bør høre med din kommune om de vil bli mer aktive +brukere av FiksGataMi? Se +en +tidligere bloggpost med tips om hvordan det kan gjøres.

    + +

    I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 100 meldinger i uka fra +innbyggerne om feil på offentlig infrastruktur.

    - Tags: norsk, nuug, standard. + Tags: fiksgatami, norsk, nuug.
    @@ -457,57 +360,35 @@ klassisk tekst som er like gyldig i dag som da det ble skrevet.

    -
    Departementenes servicesenter har ingen avtale om bruk av H.264 med MPEG-LA
    -
    29th June 2012
    -

    Da fikk jeg nettopp svar fra -Departementenes servicesenter -(DSS) på -mitt -spørsmål om avtale rundt bruk av H.264. De har ingen avtale med -MPEG LA eller dets representanter. Her er svaret. - -

    - -

    Date: Fri, 29 Jun 2012 07:04:42 +0000 -
    From: Nielsen Mette Haga <Mette-Haga.Nielsen (at) dss.dep.no> -
    To: Petter Reinholdtsen <petter.reinholdtsen (at) ...> -
    CC: Postmottak <Postmottak (at) dss.dep.no> -
    Subject: SV: Innsynsbegjæring om MPEG/H.264-relaterte avtaler

    - -

    DSS har ikke inngått noen egen lisensavtale med MPEG-LA eller noen som -representerer MPEG-LA i Norge. Videoløsningen på regjeringen.no er -levert av Smartcom:tv. Lisensforholdet rundt H.264 er ikke omtalt i -vår avtale med Smartcom.

    - -

    Vennlig hilsen

    - -

    Mette Haga Nielsen -
    Fung. seksjonssjef

    - -

    Departementenes servicesenter

    - -

    Informasjonsforvaltning - -

    Mobil 93 09 83 51 -
    E-post mette-haga.nielsen (at) dss.dep.no

    -

    - -

    Hvis den norske regjeringen representert ved DSS ikke har slik -avtale, så kan en kanskje konkludere med at det ikke trengs? Jeg er -ikke trygg på at det er god juridisk grunn å stå på, men det er i det -minste interessant å vite at hverken NRK eller DSS har funnet det -nødvendig å ha avtale om bruk av H.264.

    - -

    Det forklarer ikke hvordan de kan ignorere bruksvilkårene knyttet -til bruk av opphavsrettsbeskyttet materiale de bruker til -videoproduksjon, med mindre slike vilkår kan ignoreres av selskaper og -privatpersoner i Norge. Har de lov til å bryte vilkårene, eller har -de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

    +
    The European Central Bank (ECB) take a look at bitcoin
    +
    4th November 2012
    +

    Slashdot just ran a story about the European Central Bank (ECB) +releasing +a report (PDF) about virtual currencies and +bitcoin. It is interesting to +see how a member of the bitcoin community +receive +the report. As for the future, I suspect the central banks and +the governments will outlaw bitcoin if it gain any popularity, to avoid +competition. My thoughts go to the +Wörgl experiment with +negative inflation on cash which was such a success that it was +terminated by the Austrian National Bank in 1933. A successful +alternative would be a threat to the current money system and gain +powerful forces to work against it.

    + +

    While checking out the current status of bitcoin, I also discovered +that the community already seem to have +experienced +its first pyramid game / Ponzi scheme. Not very surprising, given +how members of "small" communities tend to trust each other. I guess +enterprising crocks will try again and again, as they do anywhere +wealth is available.

    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet.
    @@ -515,213 +396,104 @@ de brutt dem og så langt sluppet unna med det? Jeg aner ikke.

    -
    MPEG-LA mener NRK må ha avtale med dem for å kringkaste og publisere H.264-video
    -
    28th June 2012
    -

    Etter at NRK -nektet -å spore opp eventuell avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG/H.264-video etter at jeg ba -om innsyn i slike avtaler, tenkte jeg at i stedet for å forsøke å -få NRK til å finne en slik avtale, så burde det være like enkelt å -spørre MPEG-LA om de hadde avtale med NRK. Spørsmålet ble sendt før -jeg fikk tips fra Kieran Kunhya om hvor listen over lisensinnehavere -"in Good Standing" befant seg. MPEG-LA svarte meg i dag, og kan -fortelle at NRK ikke har noen avtale med dem, så da er i det minste det -slått fast. Ikke overraskende mener MPEG-LA at det trengs en avtale -med MPEG-LA for å streame H.264, men deres rammer er jo -rettstilstanden i USA og ikke Norge. Jeg tar dermed den delen av -svaret med en klype salt. Jeg er dermed fortsatt ikke klok på om det -trengs en avtale, og hvis det trengs en avtale her i Norge, heller -ikke sikker på om NRK har en avtale med noen andre enn MPEG-LA som -gjør at de ikke trenger avtale direkte med MPEG-LA. Jeg håper NRKs -jurister har vurdert dette, og at det er mulig å få tilgang til -vurderingen uansett om de trenger en avtale eller ikke.

    - -

    Her er epostutvekslingen med MPEG-LA så langt. Håper ikke -utvekslingen fører til NRK plutselig får en litt uventet pakke fra -MPEG-LA.

    - -

    -

    Date: Mon, 25 Jun 2012 15:29:37 +0200 -
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    To: licensing-web (at) mpegla.com -
    Subject: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    Hi. I have a small question for you, that I hope it is OK that I -ask.

    - -

    Is there any license agreements between MPEG-LA and NRK, <URL: -http://www.nrk.no/ >, the -Norwegian national broadcasting cooperation? I am not sure if they -need one, and am just curious if such agreeement exist.

    - -

    The postal address is

    - -

    - NRK -
    Postbox 8500, Majorstuen -
    0340 Oslo -
    Norway -

    - -

    if it make it easier for you to locate such agreement.

    - -

    Can you tell me how many entities in Norway have an agreement with -MPEG-LA, and the name of these entities?

    - -

    -- -
    Happy hacking -
    Petter Reinholdtsen -

    - -

    I dag, to dager senere, fikk jeg følgende svar:

    - -

    -

    Date: Thu, 28 Jun 2012 14:11:17 +0000 -
    From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
    To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    CC: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
    Subject: RE: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    Dear Mr. Reinholdtsen,

    - -

    Thank you for your message and for your interest in MPEG LA. We -appreciate hearing from you and I will be happy to assist you.

    - -

    To begin, I will assume that you are referring to AVC/H.264 -technology in your message below, as this technology is commonly used -in the transmission of video content. In that case, please allow me -to briefly summarize the coverage provided by our AVC Patent Portfolio -License.

    - -

    Our AVC License provides coverage for end products and video -services that make use of AVC/H.264 technology. Accordingly, the -party offering such end products and video to End Users concludes the -AVC License and is responsible for paying the applicable royalties -associated with the end products/video they offer.

    - -

    While the Norwegian Broadcast Corporation (NRK) is not currently a -Licensee to MPEG LA's AVC License (or any other Portfolio License -offered by MPEG LA), if NRK offers AVC Video to End Users for -remuneration (for example, Title-by-Title, Subscription, Free -Television, or Internet Broadcast AVC Video), then NRK will need to -conclude the AVC License and may be responsible for paying applicable -royalties associated with the AVC Video it distributes.

    - -

    Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -License for your review. You should receive the License document -within the next few days.

    - -

    Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that -can be found under the "Licensees" header within the respective -portion of our website. For example, you may find our list of -Licensees in Good Standing to our AVC License in the AVC portion of -our website, -http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

    - -

    I hope the above information is helpful. If you have additional -questions or need further assistance with the AVC License, please feel -free to contact me directly. I look forward to hearing from you again -soon.

    - -

    Best regards,

    - -

    Ryan

    - -

    Ryan M. Rodriguez -
    Licensing Associate -
    MPEG LA -
    5425 Wisconsin Avenue -
    Suite 801 -
    Chevy Chase, MD 20815 -
    U.S.A. -
    Phone: +1 (301) 986-6660 x211 -
    Fax: +1 (301) 986-8575 -
    Email: rrodriguez (at) mpegla.com

    - -

    - -

    Meldingen om utsendt FedEx-pakke var så merkelig at jeg -øyeblikkelig sendte svar tilbake og spurte hva i alle dager han mente, -da han jo ikke hadde fått noen postadresse som nådde meg.

    - -

    - -

    Date: Thu, 28 Jun 2012 16:36:15 +0200 -
    From: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    To: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
    Cc: MD Administration <MDAdministration (at) mpegla.com> -
    Subject: Re: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    [Ryan Rodriguez] -
    > Dear Mr. Reinholdtsen,

    - -

    Thank you for your quick reply.

    - -

    > Today I will send you a FedEx package containing a copy of our AVC -
    > License for your review. You should receive the License document -
    > within the next few days.

    - -

    The part about sending a FedEx package confused me, though. I did not -
    give you my address, nor am I associated with NRK in any way, so I hope -
    you did not try to send me a package using the address of NRK. If you -
    would send me the Internet address of to the document, it would be more -
    useful to me to be able to download it as an electronic document.

    - -

    > Meanwhile, MPEG LA currently has several Norwegian Licensees that can -
    > be found under the "Licensees" header within the respective portion -
    > of our website. For example, you may find our list of Licensees in -
    > Good Standing to our AVC License in the AVC portion of our website, -
    > http://www.mpegla.com/main/programs/AVC/Pages/Licensees.aspx

    - -

    How can I recognize the Norwegian licensees?

    - -

    -- -
    Happy hacking -
    Petter Reinholdtsen

    -

    - -

    Selv om jeg svarte kun noen minutter etter at jeg fikk eposten fra -MPEG-LA, fikk jeg eposten under som automatisk var beskjed på min -siste epost. Får håpe noen likevel følger opp "FedEx-pakken". For å -øke sjansen for at noen revurderer utsending av pakke uten mottaker, -videresendte jeg min epost til swolf (at) mpegla.com, så får vi se. -Har ikke hørt noe mer 3 timer senere, så jeg mistenker at ingen leste -min epost tidsnok.

    - -

    - -

    Date: Thu, 28 Jun 2012 14:36:20 +0000 -
    From: Ryan Rodriguez <RRodriguez (at) mpegla.com> -
    To: Petter Reinholdtsen <pere (at) hungry.com> -
    Subject: Automatic reply: Do NRK have a license agreement with MPEG-LA?

    - -

    Thank you for your message.

    - -

    I will be out of the office until Thursday, July 5 and will respond -to all messages upon my return. If this is a matter that requires -immediate attention, please contact Sidney Wolf (swolf (at) -mpegla.com)

    - -

    Best regards,

    - -

    Ryan

    - -

    Ryan M. Rodriguez -
    Licensing Associate -
    MPEG LA

    - -

    - -

    Litt klokere, men fortsatt ikke klok på mitt opprinnelige spørsmål, -som er om en trenger avtale med MPEG-LA for å publisere eller -kringkaste H.264-video i Norge.

    +
    Ode til Frikanalen...
    +
    2nd November 2012
    +

    I 2009 bidro vi i NUUG til at +Frikanalen ble +tilgjengelig +i et fritt og åpent standardisert videoformat. Bakgrunnen var at +vi i NUUG likte tanken på «Youtube på TV», der enhver borger kunne få +mulighet til å kringkaste sin video på TV, og NUUG ble medlem i +Frikanalen for å støtte dette arbeidet. Frikanalen er borger-TV, der +alle kan være sin egen redaktør og lage TV uten solid finansielle +muskler. Siden den gang har vi bistått kanalen på ulikt vis, blant +annet med å hjelpe til med å utvikle en løsning basert på fri +programvare for drift av TV-kanalen. Dette utviklingsarbeidet pågår +fortsatt, men det er god fremgang og godt håp om å få på plass en +webbasert løsning for styring av TV-kanalen basert på fri programvare. +Dagens produksjonsløsning er basert på Windows og proprietær +programvare, et resultat av at kulturdepartementet krevde at +Frikanalen kom på lufta veldig raskt da departementet overtalte +Frivillighet Norge til å snappe opp konseptet. Dagens +produksjonsløsning er dyr i drift, og en fri programvareløsning bør +kutte kostnadene litt. Men det er fortsatt dyrt å kjøpe tilgang til å +sende ut på RiksTV og andre TV-distributører, noe som spiser av +kanalens begrensede midler.

    + +

    Nytt for 2013 er dessverre at kulturdepartementet kutter all støtte +til Frikanalen. Mens det i +statsbudsjettet +for 2012 sto følgende (side 55):

    + +
    + +Det foreslås et driftstilskudd på 1 mill. kroner i 2012 til +Frikanalen. Kulturdepartementet har inngått avtale om investerings- og +driftsstøtte til Frikanalen som gir et økonomisk grunnlag for kanalen +i oppstartsårene. En forutsetning for støtten er bl.a. at Frikanalen +tilstreber å være en reell ytringskanal for samtlige partier og lister +i forbindelse med valg. + +
    + +

    Så har kulturdepartementet +kuttet +all støtte for 2013:

    + +
    + +

    Statsbudsjettet 2013: Frikanalen

    +

    Det er ikke satt av penger i statsbudsjettet for 2013 til Frikanalen.

    + +

    Frivillighet Norge var fødselshjelper for foreningen Frikanalen i +2007. Kanalen har fått 1 mill kr i altfor lav bevilgning hvis kanalen +skulle klare å realisere målet om å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk.

    + +

    TV-mediets posisjon som kommunikasjonskanal har endret seg +betydelig siden Frikanalen ble etablert. Det er supplert og til dels +erstattet av andre kommunikasjonskanaler, som det også er +ressurskrevende for organisasjonene å ta i bruk.

    + +
    + +

    Når en ser bort fra den merkelige begrunnelsen, da Frikanalen så +vidt jeg vet aldri har tatt mål av seg «å være en opplæringsarena for +frivillige organisasjoner som ville lære å bruke billedspråk», så er +det veldig trist at kulturdepartementet kutter støtten.

    + +

    Fundamentet for Frikanalen ble lagt da Stortinget vedtok +innføringen av det digitale bakkenettet. En oversikt over +det Stortinget +skrev da finnes på nettsidene til åpen kanal. Der het det blant +annet om «åpne kanaler»:

    + +
    + +Et annet flertall, alle unntatt medlemmene fra Fremskrittspartiet, vil +også peke på at man ut fra ønsket om en bredt anlagt offentlig debatt, +må se på den faktiske tilgjengelighet allmennheten har til +TV-mediet. I mange land har man ønsket å sikre denne tilgangen gjennom +egen lovgivning som forplikter allmennkringkastere eller distributører +å holde av en del av sendekapasiteten til livssynskanaler, ideelle +organisasjoner og lignende. I Norden betegnes dette gjerne som åpne +kanaler. Dette flertallet mener dette er et interessant område sett i +et ytringsfrihetsperspektiv. Dette flertallet mener derfor at staten +bør legge til rette for dette når man ved innføring av nye +distribusjonskanaler skal utarbeide regelverk og gi konsesjoner. +
    + +

    Veien frem har gått over svært ulendt terreng, noe en kan se litt +av konturene av i en artikkel hos Vox Publica med tittel +«Hvor +åpen blir “Frikanalen”?». Begge tekstene er nyttig lesning for å +forstå mer om hva Frikanalen er. Jeg anbefaler alle å støtte opp om +Frikanalen, bli medlem, lage og sende programmer der.

    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: frikanalen, norsk, nuug.
    @@ -729,93 +501,94 @@ kringkaste H.264-video i Norge.

    -
    Postjournaler i det offentlige - vanskelig med vilje?
    -
    27th June 2012
    -

    Den norske -offentlighetsloven -er ganske bra, og inneholder rettigheter som sikrer at borgerne (og -journalister) i stor grad kan holde øye med hva fellesskapets -representanter i det offentlige holder på med. En kan be om kopi av -alle dokumenter som finnes i offentlige etater, kommuner, -departementer etc, og det kreves en konkret lovhjemmel for å nekte å -levere ut en kopi. Men for å vite hva en skal be om, må en vite hva -som finnes, og det er der de offentlige postjournalene kommer inn. -Alle underlagt offentlighetsloven, som er alle offentlige kontorer -samt selskaper som er kontrollert av det offentlige, er pliktig å føre -postjournal og utlevere den på forespørsel. Underlig nok forteller -Uninett AS meg at de som aksjeselskap ikke er underlagt krav om å -publisere postjournalen på web når jeg spurte hvor postjournalen kan -finnes, så det virker å være et hull i denne plikten hvis målet er at -innbyggerne skal ha enkel mulighet til å kontrollere våre -representanter. Men de må føre journal og utlevere den på -forespørsel.

    - -

    Men tema for denne bloggposten er hvordan en får tak i de -offentlige postjournaler som finnes, og her er det mye som kunne vært -bedre. Det finnes en felles portal for -postjournaler til alle departementer, nasjonale direktorater, -fylkesmenn etc (ca. 100 kilder), men for alle kommuner, -fylkeskommuner, helseregioner, universiteter og høgskoler, offentlig -styret stiftelser og selskaper, må en innom hver enkelt organisasjons -nettsider og se etter postjournalen. Noen har laget fine -søketjenester, andre har laget dårlige søketjenester. De fleste har -kun lagt ut datobaserte lister over journaloppføringer, av og til -HTML-basert, men ofte PDF-basert. Noen har kun innskannede bilder av -dokumenter (f.eks i PDF-innpakning). Alt dette gjør det veldig -vanskelig å holde et øye med det som skjer over hele Norge. En er -nødt til å besøke flere hundre nettsteder, og lese mange tusen sider -hver dag for å holde rede på hva som skjer, og resultatet er at det i -stor grad ikke skjer.

    - -

    Men datakildene ligger der, de er bare knot å bruke. En naturlig -løsning på det problemet som det er utrolig og trist at presse-Norge -ikke allerede har gjennomført, er å lage automatiske systemer for å -samle inn og strukturere den tilgjengelige informasjonen og lage en -innbygger og journalist-vennlig portal. I en slik portal bør en kunne -søke etter nøkkelord, saker og andre egenskaper (f.eks. dokumenter som -det tok lang tid å journalføre). Når informasjonen er samlet inn kan -en analysere og finne ut hvilke organisasjoner som er trege til å -publisere journalen sin, og hvilke som er mer flinke. En kan også -koble saker på tvers av organisasjoner, når et brev i en sak sendes -mellom organisasjonene, og dermed få en mer komplett oversikt over hva -som blir gjort på vegne av oss alle i det offentlige. Det hadde vært -morsomt å vite om alle brev som blir sendt mellom departementer eller -kommuner blir journalført begge steder, og om det hender at sender og -mottaker er uenige om et dokument kan unndras offentligheten. En -slipper også å måtte forholde seg til når den journalførende enhet -velger å fjerne journalen fra web. Her er praksis sprikende, og noen -er flinke og har journalen liggende ute fra første dag publiseringen -på web startet, mens andre fjerner den etter noen få dager.

    - -

    Det er personvernutfordringer rundt tilgjengeliggjøring av -postjournaler, da den offentlige informasjonen som er tilgjengelig i -postjournalene kan gi ganske mye informasjon om enkeltpersoners -kontakt med det offentlige Norge. En kan se når det bygges, søkes, -klages og sertifiseres, blant mange andre aktiviteter en tvinges til å -kontakte det offentlige Norge for å få gjort. Men det må veies opp -mot behovet til å holde "makta" i Norge under oppsikt, og der må jeg -innrømme at jeg tror behovet i Norge er enormt.

    - -

    Uansett, dette er bakgrunnen for at vi i NUUG-regi har startet et -prosjekt for å gjøre postjournalene tilgjengelig som åpne data på -strukturert format, og bidra til at pressen og innbyggerne får en -portal som gjør det mulig å bruke den innsynsmakten offentlighetsloven -gir oss. Hvis du er interessert i å bidra, stikk innom IRC (#nuug på -irc.freenode.net) og meld deg. :) Det innebærer å lage skrapere for -flere hundre kilder. Noen er enkle og tar 10-20 minutter (hvis de -f.eks. bruker ePhortes PDF-eksport), mens andre tar mer tid. Her -trengs det programører. :)

    - -

    PS: Hvis du vil lære litt mer om hva vi har mulighet til å få -innsyn i hos det offentlige Norge, ta en titt på -offentlighet.no, et -samarbeidsprosjekt mellom Norsk Presseforbund, Norsk Redaktørforening, -Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

    +
    12 years of outages - summarised by Stuart Kendrick
    +
    26th October 2012
    +

    I work at the University of Oslo +looking after the computers, mostly on the unix side, but in general +all over the place. I am also a member (and currently leader) of +the NUUG association, which in turn +make me a member of USENIX. NUUG +is an member organisation for us in Norway interested in free +software, open standards and unix like operating systems, and USENIX +is a US based member organisation with similar targets. And thanks to +these memberships, I get all issues of the great USENIX magazine +;login: in the +mail several times a year. The magazine is great, and I read most of +it every time.

    + +

    In the last issue of the USENIX magazine ;login:, there is an +article by Stuart Kendrick from +Fred Hutchinson Cancer Research Center titled +"What +Takes Us Down" (longer version also +available +from his own site), where he report what he found when he +processed the outage reports (both planned and unplanned) from the +last twelve years and classified them according to cause, time of day, +etc etc. The article is a good read to get some empirical data on +what kind of problems affect a data centre, but what really inspired +me was the kind of reporting they had put in place since 2000.

    + +

    The centre set up a mailing list, and started to send fairly +standardised messages to this list when a outage was planned or when +it already occurred, to announce the plan and get feedback on the +assumtions on scope and user impact. Here is the two example from the +article: First the unplanned outage: + +

    +Subject:     Exchange 2003 Cluster Issues
+Severity:    Critical (Unplanned)
+Start: 	     Monday, May 7, 2012, 11:58
+End: 	     Monday, May 7, 2012, 12:38
+Duration:    40 minutes
+Scope:	     Exchange 2003
+Description: The HTTPS service on the Exchange cluster crashed, triggering
+             a cluster failover.
+
+User Impact: During this period, all Exchange users were unable to
+             access e-mail. Zimbra users were unaffected.
+Technician:  [xxx]
+
    + +Next the planned outage: + +
    +Subject:     H Building Switch Upgrades
+Severity:    Major (Planned)
+Start:	     Saturday, June 16, 2012, 06:00
+End:	     Saturday, June 16, 2012, 16:00
+Duration:    10 hours
+Scope:	     H2 Transport
+Description: Currently, Catalyst 4006s provide 10/100 Ethernet to end-
+	     stations. We will replace these with newer Catalyst
+	     4510s.
+User Impact: All users on H2 will be isolated from the network during
+     	     this work. Afterward, they will have gigabit
+     	     connectivity.
+Technician:  [xxx]
+
    + +

    He notes in his article that the date formats and other fields have +been a bit too free form to make it easy to automatically process them +into a database for further analysis, and I would have used ISO 8601 +dates myself to make it easier to process (in other words I would ask +people to write '2012-06-16 06:00 +0000' instead of the start time +format listed above). There are also other issues with the format +that could be improved, read the article for the details.

    + +

    I find the idea of standardising outage messages seem to be such a +good idea that I would like to get it implemented here at the +university too. We do register +planned +changes and outages in a calendar, and report the to a mailing +list, but we do not do so in a structured format and there is not a +report to the same location for unplanned outages. Perhaps something +for other sites to consider too?

    - Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn, personvern. + Tags: english, nuug, standard.
    @@ -823,82 +596,65 @@ Norsk Journalistlag og Institutt for Journalistikk.

    -
    Debian Edu interview: José Luis Redrejo Rodríguez
    -
    26th June 2012
    -

    I've been too busy at home, but finally I found time to wrap up -another interview with the people behind -Debian Edu and Skolelinux. -This time we get to know José Luis Redrejo Rodríguez, one of our great -helpers from Spain. His effort was the reason we added support for -several desktop types (KDE, Gnome and most recently LXDE) in Debian -Edu, and have all of these available in the recently published -Debian Edu -Squeeze version.

    - -

    Who are you, and how do you spend your days?

    - -

    I'm a father, teacher and engineer who is working for the Education -ministry of the Region of Extremadura (Spain) in the implementation of -ICT in schools

    - -

    How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu -project?

    - -

    At 2006, I verified that both, we in Extremadura and Skolelinux -project, had been working in parallel for some years, doing very -similar things, using very similar tools and with similar targets, so -I decided it was time to join forces as much as possible.

    - -

    What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    A community of highly skilled experts working together, with a -really open schema of collaboration and work. I really love the -concepts of Do-ocracy and Merit-ocracy and the way these concepts are -been used everyday inside Debian Edu.

    - -

    What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian -Edu?

    - -

    Sometimes the differences in the implementations, laws or -economical and technical resources in the different countries don't -allow us to agree in the same solution for all of us, and several -approaches are needed, what is a waste of effort. Also, there is a -lack of more man power to be able to follow the fast evolution of the -technologies in school.

    - -

    Which free software do you use daily?

    - -

    Debian, of course, and due to my kind of job I am most of my time -between Iceweasel, Geany and -Terminator.

    - -

    Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

    - -

    I think there is not a single strategy because there are very -different scenarios: schools with mixed proprietary and free -environments, schools using only workstations, other schools using -laptops, netbooks, tablets, interactive white-boards, etc.

    - -

    Also the range of ages of the students is very broad and you can -not use the same solutions for primary schools and secondary or even -universities. So different strategies are needed.

    - -

    But, looking at these differences, and looking back to the things -we've done and implemented, and the places were we have spent most of -our forces, I think we should focus as much as possible in free -multi-platform environments, using only standards tools, and moving -more and more to Internet or network solutions that could be deployed -using wireless. I think we'll see more and more personal devices in -the schools, devices the students and teachers will take home with -them, so the solutions must be able to be taken at home and continue -working there.

    +
    Amazon steal books from customer and throw out her out without any explanation
    +
    22nd October 2012
    +

    A blog post from Martin Bekkelund today tell the story of +how +Amazon erased the books from a customer's kindle, locked the account +and refuse to tell the customer why. If a real book store did +this to a customer, it would be called breaking into private property +and theft. The story has spread around the net today. A bit more +background information is available in Norwegian from +digi.no. +It is no surprise that digital restriction mechanisms (DRM) are used +this way, as it has been warned about such abuse since DRM was +introduced many years back. And Amazon proved in 2009 that it was +willing to + +break into customers equipment and remove the books people had +bought, when it removed the book 1984 by George Orwell from all the +customers who had bought it. From the official comments, it even +sounded like +Amazon +would never do that again. And here we are, three years +later.

    + +

    And thought this action is +against +Norwegian regulations and law, it is according to the terms of use +as written by Amazon, and it is hard to hold Amazon accountable to +Norwegian laws. It is just yet another example of unacceptable terms +of use on the web, and how they are used to remove customer +rights.

    + +

    Luckily for electronic books, there are alternatives without +unacceptable terms. For example +Project Gutenberg (about 40,000 +books), Project Runenberg (1,652 +books) and The Internet +Archive (3,641,797 books) have heaps of books without DRM, which +can read by anyone and shared with anyone.

    + +

    Update 2012-10-23: This story broke in the morning on Monday. In +the evening after the story had spread all across the Internet, Amazon +restored the account of the user, as reported by +digi.no +and NRK. +Apparently public pressure work. The story from Martin have seen +several twitter messages per minute the last 24 hours, which is quite +a lot, and is still drawing a lot of attention. But even when the +account is restored, the fundamental problem still exist. I recommend +reading two opinions from +Simon +Phipps and +Glen +Moody if you want to learn more about the fundamentals and more +details about the original story.

    - Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: english, opphavsrett, personvern.
    @@ -906,139 +662,34 @@ working there.

    -
    NRK nekter å finne og utlevere eventuell avtale med MPEG-LA
    -
    25th June 2012
    -

    Jeg fikk nettopp svar fra NRK på -min -forespørsel om kopi av avtale med MPEG-LA eller andre om bruk av -MPEG og/eller H.264. Svaret har fått saksreferanse 2011/371 (mon tro -hva slags sak fra 2011 dette er?) hos NRK og lyder som følger:

    - -

    - -

    Svar på innsynsbegjæring i MPEG / H.264-relaterte -avtaler

    - -

    Viser til innsynsbegjæring av 19. juni 2012. Kravet om innsyn -gjelder avtale som gjør at NRK «ikke er begrenset av de generelle -bruksvilkårene som gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller -H.264».

    - -

    I henhold til offentleglova § 28 annet ledd må innsynskravet gjelde -en bestemt sak eller i rimelig utstrekning saker av en bestemt -sak. Det er på det rene at det aktuelle innsynskravet ikke gjelder en -bestemt sak. Spørsmålet som reiser seg er om identifiseringsgraden er -tilstrekkelig. I Justisdepartementets «Rettleiar til offentleglova» -står følgende:

    - -

    «Kravet om at innsynskravet må gjelde ei bestemt sak er til hinder -for at eit innsynskrav kan gjelde alle saker av ein bestemt art, utan -at den enkelte saka blir identifisert. Ein kan med andre ord i -utgangspunktet ikkje krevje innsyn i til dømes alle saker om -utsleppsløyve hos Statens forureiningstilsyn frå dei siste tre åra, -med mindre ein identifiserer kvar enkelt sak, til dømes med tilvising -til dato, partar eller liknande.»

    - -

    Vedrørende denne begrensningen har Justisdepartementet uttalt -følgende (Lovavdelingens uttalelser JDLOV-2010-3295):

    - -

    «Bakgrunnen for avgrensinga av kva innsynskravet kan gjelde, -er fyrst og fremst at meir generelle innsynskrav, utan noka form for -identifikasjon av kva ein eigentleg ynskjer, ville vere svært -vanskelege å handsame for forvaltninga.»

    - -

    I samme sak uttaler Lovavdelingen følgende:

    - -

    «Det følgjer vidare av offentleglova § 28 andre ledd at det `i -rimeleg utstrekning' kan krevjast innsyn i `saker av ein bestemt -art'. Vilkåret om at eit innsynskrav berre `i rimeleg utstrekning' kan -gjelde saker av ein bestemt art, er i hovudsak knytt til kor -arbeidskrevjande det vil vere å finne fram til dei aktuelle -dokumenta. I tillegg reknar vi med at vilkåret kan gje grunnlag for å -nekte innsyn i tilfelle der innsynskravet er så omfattande (gjeld så -mange dokument) at arbeidsmengda som ville gått med til å handsame -det, er større enn det ein `i rimeleg utstrekning' kan krevje (sjølv -om det nok skal mykje til).»

    - -

    NRK har ikke noen egen sammenstilling over avtaler innenfor -bestemte områder som omtales i innsynsbegjæringen. De måtte søkes på -vanlig måte. I tillegg finnes ikke noen automatisert måte å finne -avtaler som «ikke er begrenset av de generelle bruksvilkårene som -gjelder for utstyr som bruker MPEG og/eller H.264». En slik -gjennomgang av avtaler måtte gjøres manuelt av en person med -spesialistkunnskap. Dette vil kreve at NRK avsetter omfattende -ressurser for å finne frem relevante avtaler og for deretter å vurdere -om de dekkes av det innsynsbegjæringen omfattes.

    - -

    På bakgrunn av dette nekter NRK innsyn, med den begrunnelsen at -innsynskravet er så omfattende at arbeidsmengden for å håndtere kravet -vil være langt større enn det som i rimelig utstrekning kan kreves i -henhold til offentleglova § 28 annet ledd.

    - -

    Avslag på deres innsynsbegjæring kan påklages til Kultur- og -kirkedepartementet innen tre uker fra det tidspunkt avslaget kommer -frem til mottakeren, i henhold til reglene i offentleglova § 32, -jf. forvaltningsloven kapittel VI. Klagen skal stiles til Kultur- og -kirkedepartementet, og sendes til NRK.

    - -

    NRK er imidlertid etter Offentleglova forpliktet å gi ut journaler, -slik at en eventuell søknad om innsyn kan tydeligere identifisere -hvilke dokumenter som det ønskes innsyn i. NRKs offentlige journaler -for inneværende og forrige måned ligger ute på -NRK.no/innsyn. Journaler som går lengre tilbake i tid, kan sendes ut -på forespørsel til innsyn (at) nrk.no.

    - -

    Med hilsen -
    Dokumentarkivet i NRK -
    v/ Elin Brandsrud -
    Tel. direkte: 23 04 29 29 -
    Post: RBM3, Postboks 8500 Majorstuen, 0340 Oslo -
    innsyn (at) nrk.no

    - -

    - -

    Svaret kom -i -PDF-form som vedlegg på epost. Jeg er litt usikker på hvordan jeg -best går videre for å bli klok, men jeg har jo i hvert fall tre uker -på å vurdere om jeg skal klage. Enten må nok forespørselen -reformuleres eller så må jeg vel klage. Synes jo det er merkelig at -NRK ikke har bedre kontroll med hvilke avtaler de har inngått. Det -burde jo være noen i ledelsen som vet om de har signert en avtale med -MPEG-LA eller ikke...

    - -

    Oppdatering 2012-06-25 20:20: Et google-søk på "2011/371 nrk" -sendte meg til postjournalen for -2012-06-19 -og -2012-06-20 -hos NRK som viser mine forespørsler og viser at sakens tittel hos NRK -er "Graphic Systems Regions MA 2378/10E". Videre søk etter "Graphic -Systems Regions" viser at dette er saken til et anbud om -"a graphics -system for 12 or 13 sites broadcasting regional news" hos Mercell -Sourcing Service, også omtalt på -Public -Tenders og -Doffin. -Jeg er dog usikker på hvordan dette er relatert til min -forespørsel.

    - -

    Oppdatering 2012-06-25 22:40: Ble tipset av Kieran Kunhya, fra -miljøet rundt -Open -Broadcast Encoder, at listen over de som har lisensavtale med -MPEG-LA er -tilgjengelig -på web. Veldig fint å oppdage hvor den finnes, da jeg må ha lett -etter feil ting da jeg forsøke å finne den. Der står ikke NRK, men -flere andre "Broadcasting Company"-oppføringer. Lurer på om det betyr -at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

    +
    The fight for freedom and privacy
    +
    18th October 2012
    +

    Civil liberties and privacy in the western world are going down the +drain, and it is hard to fight against it. I try to do my best, but +time is limited. I hope you do your best too. A few years ago I came +across a marvellous drawing by +Clay Bennett +visualising some of what is going on. + +

    +

    + +
    +«They who can give up essential liberty to obtain a little temporary +safety, deserve neither liberty nor safety.» - Benjamin Franklin +
    + +

    Do you feel safe at the airport? I do not. Do you feel safe when +you see a surveillance camera? I do not. Do you feel safe when you +leave electronic traces of your behaviour and opinions? I do not. I +just remember the +Panopticom, and can not help help to think that we are slowly +transforming our society to a huge Panopticom on our own.

    - Tags: multimedia, norsk, opphavsrett, standard, video, web. + Tags: english, personvern, sikkerhet, surveillance.
    @@ -1046,32 +697,33 @@ at NRK ikke trenger avtale, eller noe helt annet?

    -
    Song book for Computer Scientists
    -
    24th June 2012
    -

    Many years ago, while studying Computer Science at the -University of Tromsø, I started -collecting computer related songs for use at parties. The original -version was written in LaTeX, but a few years ago I got help from -Håkon W. Lie, one of the inventors of W3C CSS, to convert it to HTML -while keeping the ability to create a nice book in PDF format. I have -not had time to maintain the book for a while now, and guess I should -put it up on some public version control repository where others can -help me extend and update the book. If anyone is volunteering to help -me with this, send me an email. Also let me know if there are songs -missing in my book.

    - -

    I have not mentioned the book on my blog so far, and it occured to -me today that I really should let all my readers share the joys of -singing out load about programming, computers and computer networks. -Especially now that Debconf -12 is about to start (and I am not going). Want to sing? Check -out Petter's -Computer Science Songbook. +

    57 kommuner omfavner nå FiksGataMi
    +
    17th October 2012
    +

    + +

    For noen dager siden omfavnet nok en kommune NUUGs +FiksGataMi. Med 57 kommuner +som lenker til FiksGataMi fra sine hjemmesider er "markedsandelen" +13% (av 429 kommuner). Sist ut er Våler kommune, som slår +følge med kommunene Askim, Askøy, Audnedal, Aure, Balestrand, Bærum, +Eide, Farsund, Flekkefjord, Folldal, Gran, Grue, Hadsel, Halden, +Halsa, Hamar, Hobøl, Holtålen, Hægebostad, Høyanger, Kongsberg, +Kristiansund, Kvinesdal, Kviteseid, Levanger, Lindesnes, Luster, +Lyngdal, Løten, Mandal, Marnardal, Moss, Namsos, Nissedal, Nordreisa, +Randaberg, Rindal, Sel, Sirdal, Skiptvet, Sortland, Spydeberg, +Stjørdal, Stord, Søgne, Sør-Odal, Tolga, Trysil, Tynset, Tysvær, +Ullensvang Herad, Vennesla, Verdal, Vågan, Vågå og Åseral. Oppdatert +liste og kart er tilgjengelig fra +NUUGs +wiki. + +

    I snitt rapporteres det nå via FiksGataMi ca. 110 meldinger fra +innbyggerne i uka om feil på offentlig infrastruktur.

    - Tags: debian, english, multimedia. + Tags: fiksgatami, norsk.
    @@ -1101,7 +753,15 @@ Computer Science Songbook.
  • June (20)
    • -
  • July (2)
    • +
  • July (17)
    • + +
  • August (6)
    • + +
  • September (9)
    • + +
  • October (17)
    • + +
  • November (6)
    • @@ -1214,31 +874,35 @@ Computer Science Songbook.
  • aros (1)
    • -
  • bitcoin (2)
    • +
  • bitcoin (3)
  • bootsystem (12)
  • bsa (2)
    • -
  • debian (55)
    • +
  • debian (57)
    • -
  • debian edu (106)
    • +
  • debian edu (116)
  • digistan (9)
    • +
  • docbook (7)
    • +
  • drivstoffpriser (4)
    • -
  • english (137)
    • +
  • english (159)
    • -
  • fiksgatami (16)
    • +
  • fiksgatami (20)
  • fildeling (12)
    • -
  • frikanalen (5)
    • +
  • freeculture (8)
    • + +
  • frikanalen (9)
    • -
  • intervju (29)
    • +
  • intervju (32)
    • -
  • kart (16)
    • +
  • kart (17)
  • ldap (8)
    • @@ -1246,19 +910,19 @@ Computer Science Songbook.
  • ltsp (1)
    • -
  • multimedia (21)
    • +
  • multimedia (25)
    • -
  • norsk (182)
    • +
  • norsk (213)
    • -
  • nuug (134)
    • +
  • nuug (147)
    • -
  • offentlig innsyn (3)
    • +
  • offentlig innsyn (6)
  • open311 (2)
    • -
  • opphavsrett (30)
    • +
  • opphavsrett (37)
    • -
  • personvern (48)
    • +
  • personvern (57)
  • raid (1)
    • @@ -1274,25 +938,27 @@ Computer Science Songbook.
  • scraperwiki (2)
    • -
  • sikkerhet (23)
    • +
  • sikkerhet (26)
  • sitesummary (4)
    • -
  • standard (34)
    • +
  • skepsis (4)
    • + +
  • standard (39)
    • -
  • stavekontroll (1)
    • +
  • stavekontroll (3)
    • -
  • stortinget (4)
    • +
  • stortinget (5)
    • -
  • surveillance (10)
    • +
  • surveillance (11)
    • -
  • valg (6)
    • +
  • valg (7)
    • -
  • video (30)
    • +
  • video (35)
    • -
  • vitenskap (1)
    • +
  • vitenskap (4)
    • -
  • web (24)
    • +
  • web (26)