X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/7deba3445a42f5c3935226aa04212c8f03c7c23a..a8c94673f3e4f51c47ece03204e624e68beafc38:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 314c8040f3..5c61d576d6 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -7,808 +7,1153 @@ - New home and release 1.0 for netgroup and innetgr (aka ng-utils) - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_home_and_release_1_0_for_netgroup_and_innetgr__aka_ng_utils_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_home_and_release_1_0_for_netgroup_and_innetgr__aka_ng_utils_.html - Sat, 22 Feb 2014 21:45:00 +0100 - <p>Many years ago, I wrote a GPL licensed version of the netgroup and -innetgr tools, because I needed them in -<a href="http://www.skolelinux.org/">Skolelinux</a>. I called the project -ng-utils, and it has served me well. I placed the project under the -<a href="http://www.hungry.com/">Hungry Programmer</a> umbrella, and it was maintained in our CVS -repository. But many years ago, the CVS repository was dropped (lost, -not migrated to new hardware, not sure), and the project have lacked a -proper home since then.</p> - -<p>Last summer, I had a look at the package and made a new release -fixing a irritating crash bug, but was unable to store the changes in -a proper source control system. I applied for a project on -<a href="https://alioth.debian.org/">Alioth</a>, but did not have time -to follow up on it. Until today. :)</p> - -<p>After many hours of cleaning and migration, the ng-utils project -now have a new home, and a git repository with the highlight of the -history of the project. I published all release tarballs and imported -them into the git repository. As the project is really stable and not -expected to gain new features any time soon, I decided to make a new -release and call it 1.0. Visit the new project home on -<a href="https://alioth.debian.org/projects/ng-utils/">https://alioth.debian.org/projects/ng-utils/</a> -if you want to check it out. The new version is also uploaded into -<a href="http://packages.qa.debian.org/n/ng-utils.html">Debian Unstable</a>.</p> + Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_lover_brutt_n_r_personvernpolicy_ikke_stemmer_med_praksis_.html + Fri, 9 Dec 2016 14:20:00 +0100 + <p>Når jeg bruker <a href="https://www.ghostery.com/">Ghostery</a>, +<a href="https://www.ublock.org/">uBlock</a>, +<a href="https://github.com/gorhill/uMatrix">uMatrix</a>, +<a href="https://github.com/andryou/scriptsafe">ScriptSafe</a> og andre +nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan +nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det +veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle +informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg +merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og +praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte +spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:</p> + +<blockquote> + +<p>«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og +personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i +personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer +jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til +nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og +slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som +personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte +data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt +IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke +lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google +Analytics)</p> + +<p>Et eksempel er Nettavisen digi.no. +<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Deres +personvernpolicy</a> sier følgende:</p> + +<blockquote> + «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun + anonymiserte data.» +</blockquote> + +<p>Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, +Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om +besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har +uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be +nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av +dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme +eier. I tillegg ber nettsidene ikke +<a href="https://support.google.com/analytics/answer/2763052?hl=no">Google +Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring</a>, +dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte +Google Analytics.</p> + +<p>Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er +ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det +gjelder flere).»</p> + +</blockquote> + +<p>Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen +hos Datatilsynet fortelle det følgende:</p> + +<blockquote> +«Hei, og takk for din e-post.</p> + +<p>Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere +i saken din, men gi deg råd og veiledning.</p> + +<p>Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i +personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy +sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som +faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten +i personopplysingsloven §§ 18 og +19&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18</a>&gt; +dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan +også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av +personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av +personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert +behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se +personopplysingsloven § 11, jf. +8.&lt;<a href="https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11">https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11</a>&gt;» +</blockquote> + +<!-- Her er full URL som digi ba nettleserne bruke for å melde fra til +Google Analytics: +https://www.google-analytics.com/r/collect?v=1&_v=j47&a=666919305&t=pageview&_s=1&dl=http%3A%2F%2Fwww.digi.no%2F&ul=nb-no&de=UTF-8&dt=Digi.no%20-%20IT-bransjens%20nettavis&sd=32-bit&sr=1024x768&vp=400x300&je=0&_u=AEAAAMQAK~&jid=592247632&cid=1641512195.1480086725&tid=UA-54426-28&_r=1&z=328520576 +--> + +<p>Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med +Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine +personvernpolicysider:<p> + +<blockquote> + +<p>«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer +på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt +bakgrunnsinformasjon. +<a href="http://www.dagbladet.no/2009/08/18/nyheter/avtale/brukeravtale/plikter/7706966/">Dagbladets +personvernpolicy</a> forteller følgende:</p> + +<blockquote> + <p>«3. Automatisk innhentet informasjon</p> + + <p>For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt + statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var + innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre + tjenesten best mulig.»</p> + +</blockquote> + + +<p>Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, +f.eks. <a href="http://dagbladet.no/">forsiden</a>, så er nettsidene +satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til +både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken +artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges +ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick +med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 +nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse +oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge +Datatilsynet er +«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>».</p> + +<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8.</p> + +<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p> + + <blockquote> + + <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke + er synlig for andre?»</p> + + </blockquote> + +</blockquote> + +<p>Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt +spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er +interessert i å se på saken.</p> + +<p>Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de +ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis +dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til +kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye +bedre:</p> + +<blockquote> + +<p>«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, +og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. +<a href="http://www.digi.no/artikler/personvernpolicy/208772">Digi.nos +personvernpolicy</a> forteller følgende:</p> + +<blockquote> + «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke + tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i + informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, + TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» +</blockquote> + +<p>Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. +<a href="http://www.digi.no/">forsiden</a>, så er nettsidene satt opp +til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt +IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser +hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder +både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber +forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 +separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes +IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er +«<a href="https://www.datatilsynet.no/Teknologi/Internett/Webanalyse/">en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson</a>». +Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p> + +<p>Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til +Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler +informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), +og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen +er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i +stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt +misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at +fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de +vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som +står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke +ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen +kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber +Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller +ikke å være i tråd med personvernpolicyen.</p> + +<p>Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt +når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til +tredjeparter.</p> + +<p>Mitt spørsmål er dermed som følger:</p> + +<blockquote> + + <p>Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter + får kun anonymiserte data»?»</p> + +</blockquote> + +</blockquote> + +<p>Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han +måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. +Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer +fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og +forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:</p> + +<blockquote> + +<p>«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse +potensielt kan leses ut av tredjepart.</p> + +<p>Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi +oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som +følger:</p> + +<hr> +<p>3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til +oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for +tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. +Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant +informasjon og bedre tjenester.</p> + +<p>Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne +hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS +er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med +norsk regelverk.</p> +<hr> + +<p>Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics +(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har +mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er +noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»</p> + +</blockquote> + +<p>Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i +personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i +stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om +å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å +fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å +dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.</p> + +<p>Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy +spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:</p> + +<blockquote> + +<p>«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. +Gjelder endringen også andre nettsteder?</p> + +<p>Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid +med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd +med +<a href="https://lovdata.no/forskrift/2000-12-15-1265/§2-6">personopplysningsforskriften +§ 2-6</a>? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om +at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til +tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun +får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at +personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?</p> + +<p>Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en +mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det +mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne +for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»</p> +</blockquote> + +<p>Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:</p> + +<blockquote> +<p>«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.</p> + +<p>Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med +dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig +overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av +tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det +som er normalt for norske kommersielle nettsteder.</p> + +<p>Angående spørsmålet ditt: +<br>Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, +vi skrur bare av tredjeparts tracking.»</p> +</blockquote> + +<p>Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle +nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men +som en kan lese fra <a href="https://www.nrk.no/norge/kommunen-deler-informasjon-om-deg-med-facebook-og-google-1.13248945">gårdagens oppslag fra NRK</a> gjelder +det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Snurpenot_overv_kning_av_sensitiv_personinformasjon.html">jeg +skrev om omfanget av problemet i fjor</a>. Det er uansett ikke en +praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og +heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog +fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om +avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost +i går kveld:</p> + +<blockquote> + +<p>«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle +tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i +tråd med personvernpolicy?»</p> + +</blockquote> + +<p>Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan +Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om +dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når +det kommer.</p> + +<p>Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine +personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/opplysninger_samlet_inn_av_mobil">tok +opp med NRK i fjor</a>. De to eksemplene jeg nevner er som dere +forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange +nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å +lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende +meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og +praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje +noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes +personopplysninger med tredjeparter?</p> + +<p>Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at +Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der +lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av +IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy +(<a href="https://github.com/unioslo/ipproxy">tilgjengelig via +github</a>) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed +er det mulig for ansvarlige for nettstedet å <em>vite</em> at Google +ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne +metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at +det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å +bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og +<a href="https://panopticlick.eff.org/">identifisering ved hjelp av +nettleserinformasjon</a> er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal +løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som +lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale +lovgivning.</p> - Testing sysvinit from experimental in Debian Hurd - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_sysvinit_from_experimental_in_Debian_Hurd.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Testing_sysvinit_from_experimental_in_Debian_Hurd.html - Mon, 3 Feb 2014 13:40:00 +0100 - <p>A few days ago I decided to try to help the Hurd people to get -their changes into sysvinit, to allow them to use the normal sysvinit -boot system instead of their old one. This follow up on the -<a href="https://teythoon.cryptobitch.de//categories/gsoc.html">great -Google Summer of Code work</a> done last summer by Justus Winter to -get Debian on Hurd working more like Debian on Linux. To get started, -I downloaded a prebuilt hard disk image from -<a href="http://ftp.debian-ports.org/debian-cd/hurd-i386/current/debian-hurd.img.tar.gz">http://ftp.debian-ports.org/debian-cd/hurd-i386/current/debian-hurd.img.tar.gz</a>, -and started it using virt-manager.</p> - -<p>The first think I had to do after logging in (root without any -password) was to get the network operational. I followed -<a href="https://www.debian.org/ports/hurd/hurd-install">the -instructions on the Debian GNU/Hurd ports page</a> and ran these -commands as root to get the machine to accept a IP address from the -kvm internal DHCP server:</p> - -<p><blockquote><pre> -settrans -fgap /dev/netdde /hurd/netdde -kill $(ps -ef|awk '/[p]finet/ { print $2}') -kill $(ps -ef|awk '/[d]evnode/ { print $2}') -dhclient /dev/eth0 -</pre></blockquote></p> - -<p>After this, the machine had internet connectivity, and I could -upgrade it and install the sysvinit packages from experimental and -enable it as the default boot system in Hurd.</p> - -<p>But before I did that, I set a password on the root user, as ssh is -running on the machine it for ssh login to work a password need to be -set. Also, note that a bug somewhere in openssh on Hurd block -compression from working. Remember to turn that off on the client -side.</p> - -<p>Run these commands as root to upgrade and test the new sysvinit -stuff:</p> - -<p><blockquote><pre> -cat > /etc/apt/sources.list.d/experimental.list &lt;&lt;EOF -deb http://http.debian.net/debian/ experimental main -EOF -apt-get update -apt-get dist-upgrade -apt-get install -t experimental initscripts sysv-rc sysvinit \ - sysvinit-core sysvinit-utils -update-alternatives --config runsystem -</pre></blockquote></p> - -<p>To reboot after switching boot system, you have to use -<tt>reboot-hurd</tt> instead of just <tt>reboot</tt>, as there is not -yet a sysvinit process able to receive the signals from the normal -'reboot' command. After switching to sysvinit as the boot system, -upgrading every package and rebooting, the network come up with DHCP -after boot as it should, and the settrans/pkill hack mentioned at the -start is no longer needed. But for some strange reason, there are no -longer any login prompt in the virtual console, so I logged in using -ssh instead. - -<p>Note that there are some race conditions in Hurd making the boot -fail some times. No idea what the cause is, but hope the Hurd porters -figure it out. At least Justus said on IRC (#debian-hurd on -irc.debian.org) that they are aware of the problem. A way to reduce -the impact is to upgrade to the Hurd packages built by Justus by -adding this repository to the machine:</p> - -<p><blockquote><pre> -cat > /etc/apt/sources.list.d/hurd-ci.list &lt;&lt;EOF -deb http://darnassus.sceen.net/~teythoon/hurd-ci/ sid main -EOF -</pre></blockquote></p> - -<p>At the moment the prebuilt virtual machine get some packages from -http://ftp.debian-ports.org/debian, because some of the packages in -unstable do not yet include the required patches that are lingering in -BTS. This is the completely list of "unofficial" packages installed:</p> - -<p><blockquote><pre> -# aptitude search '?narrow(?version(CURRENT),?origin(Debian Ports))' -i emacs - GNU Emacs editor (metapackage) -i gdb - GNU Debugger -i hurd-recommended - Miscellaneous translators -i isc-dhcp-client - ISC DHCP client -i isc-dhcp-common - common files used by all the isc-dhcp* packages -i libc-bin - Embedded GNU C Library: Binaries -i libc-dev-bin - Embedded GNU C Library: Development binaries -i libc0.3 - Embedded GNU C Library: Shared libraries -i A libc0.3-dbg - Embedded GNU C Library: detached debugging symbols -i libc0.3-dev - Embedded GNU C Library: Development Libraries and Hea -i multiarch-support - Transitional package to ensure multiarch compatibilit -i A x11-common - X Window System (X.Org) infrastructure -i xorg - X.Org X Window System -i A xserver-xorg - X.Org X server -i A xserver-xorg-input-all - X.Org X server -- input driver metapackage -# -</pre></blockquote></p> - -<p>All in all, testing hurd has been an interesting experience. :) -X.org did not work out of the box and I never took the time to follow -the porters instructions to fix it. This time I was interested in the -command line stuff.<p> + Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016 + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_programvare_tilbakeblikk_for_2015_og_2016.html + Thu, 1 Dec 2016 15:30:00 +0100 + <p>Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.</p> + +<p>Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken <a href="http://free-culture.cc/">Free Culture</a> av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22406445.html">Norsk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/culture-libre/paperback/product-22645082.html">Fransk</a>, +<a href="http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/free-culture/paperback/product-22402863.html">Engelsk</a>), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">ebokutgave</a> +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.</p> + +<p>Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er <a href="https://www.mimesbronn.no/">Mimes +brønn</a>, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/forhandlinger_om_bv">en +henvendelse via tjenesten</a> til +<a href="https://www.stortinget.no/no/Saker-og-publikasjoner/Sporsmal/Skriftlige-sporsmal-og-svar/Skriftlig-sporsmal/?qid=65047">spørsmål +fra Stortinget til regjeringen</a>. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).</p> + +<p>Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +<a href="http://www.xiph.org">Xiph.org-stiftelsen</a> (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/sonic-pi">Sonic Pi</A>, +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/openalpr">OpenALPR</A> og +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">Coz</A>. + + +<p>Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +<a href="https://www.freedombox.org/">FreedomBox</a>, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.</p> + +<p>I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av <a href="http://debian-handbook.info/">Håndbok for +Debian-administratorer</a> til bokmål, og flyttet +<a href="https://hosted.weblate.org/projects/debian-edu-documentation/">oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken</a> fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.</p> + +<p>Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +<p>Den åpne TV-kanalen +<a href="http://www.frikanalen.no/">Frikanalen</a> har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.</p> + +<p>Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/tags/h264/">forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge</a>. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.</p> + +<p>Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +<a href="https://www.youtube.com/watch?v=8ftM5fdKgZk">dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge</a>. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.</p> + +<p>Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.</p> + +<p>En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken +har fått prøvd saken.</p> + +<p>Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.</p> + +<p>Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er <a +href="https://brage.bibsys.no/xmlui//browse?value=Jakobsen%2C+Tor+%C3%98yvind&type=author">publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage</a>.</p> + +<p>I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.</p> + +<p>Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +<a href="http://www.nuugfoundation.no/">NUUG Foundation</a> for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.</p> - A fist full of non-anonymous Bitcoins - http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_fist_full_of_non_anonymous_Bitcoins.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/A_fist_full_of_non_anonymous_Bitcoins.html - Wed, 29 Jan 2014 14:10:00 +0100 - <p>Bitcoin is a incredible use of peer to peer communication and -encryption, allowing direct and immediate money transfer without any -central control. It is sometimes claimed to be ideal for illegal -activity, which I believe is quite a long way from the truth. At least -I would not conduct illegal money transfers using a system where the -details of every transaction are kept forever. This point is -investigated in -<a href="https://www.usenix.org/publications/login">USENIX ;login:</a> -from December 2013, in the article -"<a href="https://www.usenix.org/system/files/login/articles/03_meiklejohn-online.pdf">A -Fistful of Bitcoins - Characterizing Payments Among Men with No -Names</a>" by Sarah Meiklejohn, Marjori Pomarole,Grant Jordan, Kirill -Levchenko, Damon McCoy, Geoffrey M. Voelker, and Stefan Savage. They -analyse the transaction log in the Bitcoin system, using it to find -addresses belong to individuals and organisations and follow the flow -of money from both Bitcoin theft and trades on Silk Road to where the -money end up. This is how they wrap up their article:</p> - -<p><blockquote> -<p>"To demonstrate the usefulness of this type of analysis, we turned -our attention to criminal activity. In the Bitcoin economy, criminal -activity can appear in a number of forms, such as dealing drugs on -Silk Road or simply stealing someone else’s bitcoins. We followed the -flow of bitcoins out of Silk Road (in particular, from one notorious -address) and from a number of highly publicized thefts to see whether -we could track the bitcoins to known services. Although some of the -thieves attempted to use sophisticated mixing techniques (or possibly -mix services) to obscure the flow of bitcoins, for the most part -tracking the bitcoins was quite straightforward, and we ultimately saw -large quantities of bitcoins flow to a variety of exchanges directly -from the point of theft (or the withdrawal from Silk Road).</p> - -<p>As acknowledged above, following stolen bitcoins to the point at -which they are deposited into an exchange does not in itself identify -the thief; however, it does enable further de-anonymization in the -case in which certain agencies can determine (through, for example, -subpoena power) the real-world owner of the account into which the -stolen bitcoins were deposited. Because such exchanges seem to serve -as chokepoints into and out of the Bitcoin economy (i.e., there are -few alternative ways to cash out), we conclude that using Bitcoin for -money laundering or other illicit purposes does not (at least at -present) seem to be particularly attractive."</p> -</blockquote><p> - -<p>These researches are not the first to analyse the Bitcoin -transaction log. The 2011 paper -"<a href="http://arxiv.org/abs/1107.4524">An Analysis of Anonymity in -the Bitcoin System</A>" by Fergal Reid and Martin Harrigan is -summarized like this:</p> - -<p><blockquote> -"Anonymity in Bitcoin, a peer-to-peer electronic currency system, is a -complicated issue. Within the system, users are identified by -public-keys only. An attacker wishing to de-anonymize its users will -attempt to construct the one-to-many mapping between users and -public-keys and associate information external to the system with the -users. Bitcoin tries to prevent this attack by storing the mapping of -a user to his or her public-keys on that user's node only and by -allowing each user to generate as many public-keys as required. In -this chapter we consider the topological structure of two networks -derived from Bitcoin's public transaction history. We show that the -two networks have a non-trivial topological structure, provide -complementary views of the Bitcoin system and have implications for -anonymity. We combine these structures with external information and -techniques such as context discovery and flow analysis to investigate -an alleged theft of Bitcoins, which, at the time of the theft, had a -market value of approximately half a million U.S. dollars." -</blockquote></p> - -<p>I hope these references can help kill the urban myth that Bitcoin -is anonymous. It isn't really a good fit for illegal activites. Use -cash if you need to stay anonymous, at least until regular DNA -sampling of notes and coins become the norm. :)</p> - -<p>As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -<b><a href="bitcoin:15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b&label=PetterReinholdtsenBlog">15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b</a></b>.</p> + Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo? + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fortsatt_ingen_sikkerhetsoppdateringer_for_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_.html + Tue, 29 Nov 2016 09:05:00 +0100 + <p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Er_billettautomatene_til_kollektivtrafikken_i_Oslo_uten_sikkerhetsoppdateringer_.html">For +fire og et halvt år siden</a> lot jeg meg overraske over at Ruters +billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Windows_2000">Windows 2000 +Professional</a>, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt +beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til +systemet. Støtten fra Microsoft +<a href="http://support.microsoft.com/lifecycle/search/?sort=PN&alpha=Windows+2000&Filter=FilterNO">tok +slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv</a>.</p> + +<p>For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som +hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows +2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme +med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av +krasjmeldingen på skjermen. + +<p><a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg"><img width="40%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg" alt="[foto av billettautomat]"></a></p> + +<p>Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på +automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?</p> + +<p>Jeg ser jo fra +<a href="https://www.mimesbronn.no/request/ruterbillett_app">en +innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes +brønn</a> at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i +sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at +logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for +sikkerheten i Ruters datasystemer. + +<p>Det er nå tre og et halvt år siden +<a href="http://www.aftenposten.no/osloby/Ingen-nye-Ruter-automater-for-sommeren-118460b.html">Ruter +fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder +forsinket</a>, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan +virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok +kontroll.</p> + +<p>Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +<a href="http://creativecommons.org/licenses/by/3.0/no/">Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0)</a>.</p> + +<p>Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +<a href="http://www.digi.no/artikler/petter-advarte-selskapet-allerede-i-2012-da-systemkraesjen-dukket-opp-igjen-pa-tirsdag-ble-han-svaert-overrasket/365613">digi.no</a> +og +<a href="https://nrkbeta.no/2016/12/01/mener-oslos-billettsystem-er-en-tikkende-bombe/">NRK +Beta</a>.</p> - New chrpath release 0.16 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_16.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_16.html - Tue, 14 Jan 2014 11:00:00 +0100 - <p><a href="http://www.coverity.com/">Coverity</a> is a nice tool to -find problems in C, C++ and Java code using static source code -analysis. It can detect a lot of different problems, and is very -useful to find memory and locking bugs in the error handling part of -the source. The company behind it provide -<a href="https://scan.coverity.com/">check of free software projects as -a community service</a>, and many hundred free software projects are -already checked. A few days ago I decided to have a closer look at -the Coverity system, and discovered that the -<a href="http://www.gnu.org/software/gnash/">gnash</a> and -<a href="http://sourceforge.net/projects/ipmitool/">ipmitool</a> -projects I am involved with was already registered. But these are -fairly big, and I would also like to have a small and easy project to -check, and decided to <a href="http://scan.coverity.com/projects/1179">request -checking of the chrpath project</a>. It was -added to the checker and discovered seven potential defects. Six of -these were real, mostly resource "leak" when the program detected an -error. Nothing serious, as the resources would be released a fraction -of a second later when the program exited because of the error, but it -is nice to do it right in case the source of the program some time in -the future end up in a library. Having fixed all defects and added -<a href="https://lists.alioth.debian.org/mailman/listinfo/chrpath-devel">a -mailing list for the chrpath developers</a>, I decided it was time to -publish a new release. These are the release notes:</p> - -<p>New in 0.16 released 2014-01-14:</p> + Quicker Debian installations using eatmydata + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Quicker_Debian_installations_using_eatmydata.html + Fri, 25 Nov 2016 14:50:00 +0100 + <p>Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Speeding_up_the_Debian_installer_using_eatmydata_and_dpkg_divert.html">eatmydata +could speed up the installation</a> quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +<p>I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/libeatmydata">eatmydata</a>, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:</p> + +<blockquote><pre> +preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb" +</pre></blockquote> + +<p>This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +<a href="https://bugs.debian.org/841153">extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf</a>, but I have not +tested its impact.</p> -<ul> - - <li>Fixed all minor bugs discovered by Coverity.</li> - <li>Updated config.sub and config.guess from the GNU project.</li> - <li>Mention new project mailing list in the documentation.</li> - -</ul> - -<p>You can -<a href="https://alioth.debian.org/frs/?group_id=31052">download the -new version 0.16 from alioth</a>. Please let us know via the Alioth -project if something is wrong with the new release. The test suite -did not discover any old errors, so if you find a new one, please also -include a test suite check.</p> - Debian Edu interview: Dominik George - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Dominik_George.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Dominik_George.html - Wed, 25 Dec 2013 13:40:00 +0100 - <p>The <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / Skolelinux -project</a> consist of both newcomers and old timers, and this time I -was able to get an interview with a newcomer in the project who showed -up on the IRC channel a few weeks ago to let us know about his -successful installation of Debian Edu Wheezy in his School. Say hello -to <a href="https://www.ohloh.net/accounts/Natureshadow">Dominik -George</a>.</p> - -<!-- http://www.dominik-george.de/images/foto.jpg --> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I am a 23 year-old student from Germany who has spent half of his -life with open source. In "real life", I am, as already mentioned, a -student in the fields of Computer Science, Electrical Engineering, -Information Technologies and Anglistics. Due to my (only partially -voluntary) huge engagement in the open source world, these things are -a bit vacant right now however.</p> - -<p>I also have been working as a project teacher at a Gymasnium -(public school) for various years now. I took up that work some time -around 2005 when still attending that school myself and have continued -it until today. I also had been running the (kind of very advanced) -network of that school together with a team of very interested and -talented students in the age of 11 to 15 years, who took the chance to -learn a lot about open source and networking before I left the school -to help building another school's informational education concept from -scratch.</p> - -<p>That said, one might see me as a kind of "glue" between school kids -and the elderly of teachers as well as between the open source -ecosystem and the (even more complex) educational ecosystem.</p> - -<p>When I am not busy with open source or education, I like Geocaching -and cycling.</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>I think that happened some time around 2009 when I first attended -<a href="http://www.froscon.org">FrOSCon</a> and visited the project -booth. I think I wasn't too interested back then because I used to -have an attitude of disliking software that does too much stuff on its -own. Maybe I was too inexperienced to realise the upsides of an -"out-of-the-box" solution ;).</p> - -<p>The first time I actively talked to Skolelinux people was at -<a href="http://www.openrheinruhr.de">OpenRheinRuhr</a> 2011 when the -BiscuIT project, a home-grewn software used by my school for various -really cool things from timetables and class contact lists to lunch -ordering, student ID card printing and project elections first got to -a stage where it could have been published. I asked the Skolelinux -guys running the booth if the project were interested in it and gave a -small demonstration, but there wasn't any real feedback and the guys -seemed rather uninterested.</p> - -<p>After I left the school where I developed the software, it got -mostly lost, but I am now reimplementing it for my new school. I have -reusability and compatibility in mind, and I hop there will be a new -basis for contributing it to the Skolelinux project ;)!</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?</strong></p> - -<p>The most important advantage seems to be that it "just -works". After overcoming some minor (but still very annoying) glitches -in the installer, I got a fully functional, working school network, -without the month-long hassle I experienced when setting all that up -from scratch in earlier years. And above that, it rocked - I didn't -have any real hardware at hand, because the school was just founded -and has no money whatsoever, so I installed a combined server (main -server, terminal services and workstation) in a VM on my personal -notebook, bridging the LTSP network interface to the ethernet port, -and then PXE-booted the Windows notebooks that were lying around from -it. I could use 8 clients without any performance issues, by using a -tiny little VM on a tiny little notebook. I think that's enough to say -that it rocks!</p> - -<p>Secondly, there are marketing reasons. Life's bad, and so no -politician will ever permit a setup described as "Debian, an universal -operating system, with some really cool educational tools" while they -will be jsut fine with "Skolelinux, a single-purpose solution for your -school network", even if both turn out to be the very same thing (yes, -this is unfair towards the Skolelinux project, and must not be taken -too seriously - you get the idea, anyway).</p> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?</strong></p> - -<p>I have not been involved with Skolelinux long enough to really -answer this question in a fair way. Thus, please allow me to put it in -other words: "What do you expect from Skolelinux to keep liking it?" I -can list a few points about that:</p> - -<ul> - - <li>always strive to get all things integrated into Debian upstream - <li>be open to discussion about changes and the like, even with newcomers - <li>be helpful at being helpful ;) - -</ul> - -<p>I'm really sorry I cannot say much more about that :(!</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>First of all, all software I use is free and open. I have abandoned -all non-free software (except for firmware on my darned phone) this -year.</p> - -<p>I run Debian GNU/Linux on all PC systems I use. On that, I mostly -run text tools. I use -<a href="https://www.mirbsd.org/mksh.htm">mksh</a> as shell, -<a href="https://www.mirbsd.org/jupp.htm">jupp</a> as very advanced -text editor (I even got the developer to help me write a script/macro -based full-featured student management software with the two), -<a href="http://mcabber.com/">mcabber</a> for XMPP and -<a href="http://www.irssi.org/">irssi</a> for IRC. For that overly -coloured world called the WWW, I use -<a href="https://www.mozilla.org/en-US/firefox/new/">Iceweasel -(Firefox)</a>. Oh, and <a href="http://www.mutt.org/">mutt</a> for -e-mail.</p> - -<p>However, while I am personally aware of the fact that text tools -are more efficient and powerful than anything else, I also use (or at -least operate) some tools that are suitable to bring open source to -kids. One of these things is <a href="http://jappix.org/">Jappix</a>, -which I already introduced to some kids even before they got aware of -Facebook, making them see for themselves that they do not need -Facebook now ;).</p> - -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p>Well, that's a two-sided thing. One side is what I believe, and one -side is what I have experienced.</p> - -<p>I believe that the right strategy is showing them the benefits. But -that won't work out as long as the acceptance of free alternatives -grows globally. What I mean is that if all the kids are almost forced -to use Windows, Facebook, Skype, you name it at home, they will not -see why they would want to use alternatives at school. I have seen -students take seat in front of a fully-functional, modern Debian -desktop that could do anything their Windows at home could do, and -they jsut refused to use it because "Linux sucks". It is something -that makes the council of our city spend around 600000 € to buy -software - not including hardware, mind you - for operating school -networks, and for installing a system that, as has been proved, does -not work. For those of you readers who are good at maths, have you -already found out how many lives could have been saved with that money -if we had instead used it to bring education to parts of the world -that need it? I have, and found it to be nothing less dramatic than -plain criminal.</p> - -<p>That said, the only feasible way appears to be the bottom up -method. We have to bring free software to kids and parents. I have -founded an association named -<a href="https://www.teckids.org">Teckids</a> here in Germany that does -just that. We organise several events for kids and adolescents in the -area of free and open source software, for example the -<a href="http://kids.froscon.org">FrogLabs</a>, which share staff with -Teckids and are the youth programme of -<a href="http://www.froscon.org">the Free and Open Source Software -Conference (FrOSCon)</a>. We do a lot more than most other conferences -- this year, we first offered the FrogLabs as a holiday camp for kids -aged 10 to 16. It was a huge success, with approx. 30 kids taking part -and learning with and about free software through a whole weekend. All -of us had a lot of fun, and the results were really exciting.</p> - -<p>Apart from that, we are preparing a campaign that is supposed to bring -the message of free alternatives to stuff kids use every day to them and -their parents, e.g. the use of Jabber / Jappix instead of Facebook and -Skype. To make that possible, we are planning to get together a team of -clever kids who understand very well what their peers need and can bring -it across to them. So we will have a peer-driven network of adolescents -who teach each other and collect feedback from the community of minors. -We then take that feedback and our own experience to work closely with -open source projects, such as Skolelinux or Jappix, at improving their -software in a way that makes it more and more attractive for the target -group. At least I hope that we will have good cooperation with -Skolelinux in the future ;)!</p> - -<p>So in conclusion, what I believe is that, if it weren't for the world -being so bad, it should be very clear to the political decision makers -that the only way to go nowadays is free software for various reasons, -but I have learnt that the only way that seems to work is bottom up.</p> - -<!-- - -> * Who should be interviewed with this questions in the future? - -That's probably the hardest question of them all, as I do not know the -community. However, I would be willing to do the following: - - <li>Run an interview with a German headteacher who is very open to - free software, and also prefers it, but cannot really use it because - of the decision makers above; - <li>Run interviews with some kids, both with and without previous - knowledge about free software - -If that is wanted, just let me know ;). - ---> + Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Oversette_bokm_l_til_nynorsk__enklere_enn_du_tror_takket_v_re_Apertium.html + Thu, 24 Nov 2016 10:50:00 +0100 + <p>I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +<a href="https://translate.google.com/">Google Translate</a> og +<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing Translator</a> ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +<a href="https://www.apertium.org/">Apertium.org</a> og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +<p>Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">apertium-nno-nob</a> +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">API-dokumentasjonen</a> +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.</p> + +<hr/> + +<p>I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +<a href="https://translate.google.com/">Google *Translate</a> og +<a href="https://www.bing.com/translator/">Bing *Translator</a> ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall <a href="https://www.apertium.org/">*Apertium.org</a> og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +<p>Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +<a href="https://tracker.debian.org/apertium-nno-nob">*apertium-*nno-*nob</a> +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +<a href="http://wiki.apertium.org/wiki/Apertium-apy">*API-dokumentasjonen</a> +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.</p> - Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle_stiller_p__Oslo_Maker_Faire_i_januar_2014.html - Tue, 10 Dec 2013 19:20:00 +0100 - <p>Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres -<a href="http://makerfaireoslo.no/no/program/dugnadsnett">Oslo Maker -Faire</a>, og <a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnadsnett for -alle</a> har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi -forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted -der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node. -Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.</p> - -<p>Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett -for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt -mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner -og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre -det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å -kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen -<a href="http://www.servalproject.org/">Serval project</a> mellom -deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake -kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive -massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.</p> - -<p>Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss -hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i -nærheten kan finne hverandre ved hjelp av -<a href="http://flynor.net/mesh/mesh.php">kartet over planlagte og -eksisterende radio-repeatere</A>), bli med på epostlisten -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett -(at) nuug.no</a> og stikk innom -<a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">IRC-kanalen -#dugnadsnett.no</a>. Så langt er det planlagt over 40 -radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene -av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre -likevel.</p> + Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hyperions_magasin_Pegasus_g_r_for_Creative_Commons.html + Tue, 22 Nov 2016 20:10:00 +0100 + <p>For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas +Aanerud om at <a href="http://magasinetpegasus.no">magasinet +Pegasus</a> skulle ta i bruk +<a href="https://creativecommons.org/">Creative +Commons</a>-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den +direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese +<a href=" http://www.lulu.com/shop/http://www.lulu.com/shop/lawrence-lessig/fri-kultur/paperback/product-22441576.html">boken +Fri kultur</a> +(<a href="https://github.com/petterreinholdtsen/free-culture-lessig">github</a>) +og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre +dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den +norske oversettelsen av <a href="http://www.free-culture.cc/"> +Lawrence Lessigs bok Free Culture</a> som jeg ga ut i fjor høst hadde +fått noen til å ta i bruk Creative Commons.</p> + +<p>Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til +<a href="http://www.gathering.org/">The Gathering</a>, og jeg er veldig +glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var +bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg +villig til å la seg intervjue til bloggen min. </p> + +<blockquote> + +<p><strong>Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første +gang?</strong></p> + +<p>Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i +2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en +fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en +kan vel si at boken er veldig relevant!</p> + +<p>Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. +Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg +så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine +egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske +filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i +filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.</p> + +<p><strong>Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?</strong></p> + +<p>Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at +Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via +RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp +med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, +boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte +gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor +teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom +«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden +går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ +og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. +Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre +advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i +ferd med å ende opp i.</p> + +<p><strong>Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på +med?</strong></p> + +<p>The Gathering sin moderforening er +<a href="http://www.kandu.no/">KANDU</a>, som er et stolt medlem av <a +href="http://n4f.no/">Hyperion</a>. Hyperion har et mandat igjennom +sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine +medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en +av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om +å publisere alt under de forskjellige Creative Commons +retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene +til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få +sine rettigheter dekket.</p> + +<p>Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, +nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus +sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil +hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.</p> + +<p><strong>Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av +Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik +policy?</strong></p> + +<p>Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme +Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, +hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var +trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk +en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet +mener at dette vedtaket har drept Pegasus.</p> + +<p>Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er +et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske +kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper +en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større +og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere +det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.</p> + +<p>Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av +Creative Commons.</p> + +<p><strong>Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri +kultur?</strong></p> + +<p>Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt +om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av +utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være +med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- +og materielle interesser.</p> + +<p>Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og +sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt +spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var +veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet +bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.</p> + +<p>Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative +Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at +NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi +betaler for innholdet deres.</p> + +<p><strong>Kommer du til å anbefale boken til noen du +kjenner?</strong></p> + +<p>Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, +til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og +tanker om fri kultur.</p> + +<p><strong>Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om + vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs + Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at + du mener boken er relevant for den norske debatten?</strong></p> + +<p>En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal +ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører +eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en +software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook +Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg +mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et +«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.</p> + +</blockquote> + +<p>Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å +ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at +bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens +åndsverksvern.</p> - Debian Edu interview: Klaus Knopper - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Klaus_Knopper.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Debian_Edu_interview__Klaus_Knopper.html - Fri, 6 Dec 2013 09:50:00 +0100 - <p>It has been a while since I managed to publish the last interview, -but the <a href="http://www.skolelinux.org/">Debian Edu / -Skolelinux</a> community is still going strong, and yesterday we even -had a new school administrator show up on -<a href="irc://irc.debian.org/#debian-edu">#debian-edu</a> to share -his success story with installing Debian Edu at their school. This -time I have been able to get some helpful comments from the creator of -Knoppix, Klaus Knopper, who was involved in a Skolelinux project in -Germany a few years ago.</p> - -<p><strong>Who are you, and how do you spend your days?</strong></p> - -<p>I am Klaus Knopper. I have a master degree in electrical -engineering, and is currently professor in information management at -the university of applied sciences Kaiserslautern / Germany and -freelance Open Source software developer and consultant.</p> - -<p>All of this is pretty much of the work I spend my days with. Apart -from teaching, I'm also conducting some more or less experimental -projects like the <a href="http://www.knoppix.org">Knoppix GNU/Linux live -system</a> (Debian-based like Skolelinux), -<a href="http://www.knopper.net/knoppix-adriane/index-en.html">ADRIANE</a> -(a blind-friendly talking desktop system) and -<a href="http://www.knopper.net/linbo/index-en.html">LINBO</a> -(Linux-based network boot console, a fast remote install and repair -system supporting various operating systems).</p> - -<p><strong>How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?</strong></p> - -<p>The credit for this have to go to Kurt Gramlich, who is the German -coordinator for Skolelinux. We were looking for an all-in-one open -source community-supported distribution for schools, and Kurt -introduced us to Skolelinux for this purpose.</p> - -<p><strong>What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?</strong></p> - -<ul> - <li>Quick installation,</li> - <li>works (almost) out of the box,</li> - <li>contains many useful software packages for teaching and learning,</li> - <li>is a purely community-based distro and not controlled by a - single company,</li> - <li>has a large number of supporters and teachers who share their - experience and problem solutions.</li> -</ul> - -<p><strong>What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?</strong></p> - -<ul> - <li>Skolelinux is - as we had to learn - not easily upgradable to - the next version. Opposed to its genuine Debian base, upgrading to - a new version means a full new installation from scratch to get it - working again reliably. - - <li>Skolelinux is based on Debian/stable, and therefore always a - little outdated in terms of program versions compared to Edubuntu or - similar educational Linux distros, which rather use Debian/testing - as their base. - - <li>Skolelinux has some very self-opinionated and stubborn default - configuration which in my opinion adds unnecessary complexity and is - not always suitable for a schools needs, the preset network - configuration is actually a core definition feature of Skolelinux - and not easy to change, so schools sometimes have to change their - network configuration to make it "Skolelinux-compatible". - - <li>Some proposed extensions, which were made available as - contribution, like secure examination mode and lecture material - distribution and collection, were not accepted into the mainline - Skolelinux development and are now not easy to maintain in the - future because of Skolelinux somewhat undeterministic update - schemes.</li> - - <li>Skolelinux has only a very tiny number of base developers - compared to Debian.</li> - -</ul> - -<p>For these reasons and experience from our project, I would now -rather consider using plain Debian for schools next time, until -Skolelinux is more closely integrated into Debian and becomes -upgradeable without reinstallation.</p> - -<p><strong>Which free software do you use daily?</strong></p> - -<p>GNU/Linux with LXDE desktop, bash for interactive dialog and -programming, texlive for documentation and correspondence, -occasionally LibreOffice for document format conversion. Various -programming languages for teaching.</p> + Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_profiler_for_multi_threaded_software_is_now_in_Debian.html + Sun, 13 Nov 2016 12:30:00 +0100 + <p><a href="http://coz-profiler.org/">The Coz profiler</a>, a nice +profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented +multi-threaded program, finally +<a href="https://tracker.debian.org/pkg/coz-profiler">made it into +Debian unstable yesterday</A>. Lluís Vilanova and I have spent many +months since +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Coz_can_help_you_find_bottlenecks_in_multi_threaded_software___nice_free_software.html">I +blogged about the coz tool</a> in August working with upstream to make +it suitable for Debian. There are still issues with clang +compatibility, inline assembly only working x86 and minimized +JavaScript libraries.</p> + +<p>To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:</p> -<p><strong>Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?</strong></p> - -<p>Strong arguments are</p> - -<ul> - - <li>Knowledge is free, and so should be methods and tools for - teaching and learning.</li> - - <li>Students can learn with and use the same software at school, at - home, and at their working place without running into license or - conversion problems.</li> +<p><blockquote> +<tt>coz run --- /path/to/binary-with-debug-info</tt> +</blockquote></p> - <li>Closed source or proprietary software hides knowledge rather - than exposing it, and proprietary software vendors try to bind - customers to certain products. But teachers need to teach - science, not products.</li> +<p>This will produce a profile.coz file in the current working +directory with the profiling information. This is then given to a +JavaScript application provided in the package and available from +<a href="http://plasma-umass.github.io/coz/">a project web page</a>. +To start the local copy, invoke it in a browser like this:</p> - <li>If you have everything you for daily work as open source, what - would you need proprietary software for?</li> +<p><blockquote> +<tt>sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm</tt> +</blockquote></p> -</ul> - - - - - Dugnadsnett for alle, a wireless community network in Oslo, take shape - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Dugnadsnett_for_alle__a_wireless_community_network_in_Oslo__take_shape.html - Sat, 30 Nov 2013 10:10:00 +0100 - <p>If you want the ability to electronically communicate directly with -your neighbors and friends using a network controlled by your peers in -stead of centrally controlled by a few corporations, or would like to -experiment with interesting network technology, the -<a href="http://www.dugnadsnett.no/">Dugnasnett for alle i Oslo</a> -might be project for you. 39 mesh nodes are currently being planned, -in the freshly started initiative from NUUG and Hackeriet to create a -wireless community network. The work is inspired by -<a href="http://freifunk.net/">Freifunk</a>, -<a href="http://www.awmn.net/">Athens Wireless Metropolitan -Network</a>, <a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Roofnet">Roofnet</a> -and other successful mesh networks around the globe. Two days ago we -held a workshop to try to get people started on setting up their own -mesh node, and there we decided to create a new mailing list -<a href="http://lists.nuug.no/mailman/listinfo/dugnadsnett">dugnadsnett -(at) nuug.no</a> and IRC channel -<a href="irc://irc.freenode.net/#dugnadsnett.no">#dugnadsnett.no</a> to -coordinate the work. See also the NUUG blog post -<a href="http://www.nuug.no/news/E_postliste_og_IRC_kanal_for_Dugnadsnett_for_alle_i_Oslo.shtml">announcing -the mailing list and IRC channel</a>.</p> +<p>See the project home page and the +<a href="https://www.usenix.org/publications/login/summer2016/curtsinger">USENIX +;login: article on Coz</a> for more information on how it is +working.</p> - Hvor godt fungerer Linux-klienter mot MS Exchange? - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/Hvor_godt_fungerer_Linux_klienter_mot_MS_Exchange_.html - Tue, 26 Nov 2013 18:50:00 +0100 - <p>Jeg -<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/_pent_m_te_p__onsdag_om_bruken_av_Microsoft_Exchange_ved_Universitetet_i_Oslo.html">skrev -i juni om protestene</a> på planene til min arbeidsplass, -<a href="http://www.uio.no/">Universitetet i Oslo</a>, om å gå bort fra -fri programvare- og åpne standardløsninger for å håndtere epost, -vekk fra IETF-standarden SIEVE for filtrering av epost og over til -godseide spesifikasjoner og epostsystemet Microsoft Exchange. -Protestene har fått litt ny omtale i media de siste dagene, i tillegg -til de oppslagene som kom i mai.</p> + How to talk with your loved ones in private + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/How_to_talk_with_your_loved_ones_in_private.html + Mon, 7 Nov 2016 10:25:00 +0100 + <p>A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an +idea about what options are being used to communicate with end to end +encryption with friends and family. I explicitly asked people not to +list options only used in a work setting. The background is the +uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as +a blog post from Sander Venima about +<a href="https://sandervenema.ch/2016/11/why-i-wont-recommend-signal-anymore/">why +he do not recommend Signal anymore</a> (with +<a href="https://news.ycombinator.com/item?id=12883410">feedback from +the Signal author available from ycombinator</a>). I wanted an +overview of the options being used, and hope to include those options +in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to +look into the individual proposed systems. They range from text +sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging, +VOIP and video conferencing. For those considering which system to +use, it is also useful to have a look at +<a href="https://www.eff.org/secure-messaging-scorecard">the EFF Secure +messaging scorecard</a> which is slightly out of date but still +provide valuable information.</p> + +<p>So, on to the list. There were some used by many, some used by a +few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone +claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random +given the biased self selected set of participants. First the ones +used by many:</p> <ul> -<li>2013-11-26 <a href="http://www.version2.dk/artikel/gigantisk-outlook-konvertering-moeder-protester-paa-universitet-55147">Gigantisk Outlook-konvertering møder protester på universitet</a> - versjon2.dk</li> - -<li>2013-11-25 - <a href="http://www.idg.no/computerworld/article279407.ece">Microsoft-protest - på Universitetet</a> - Computerworld</li> - -<li>2013-11-25 - <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-bor-bruke-apen-programvare.html">Kjemper - mot innføring av Microsoft Exchange på UiO</a> - Uniforum</li> - -<li>2013-11-25 - <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/11/uio-utsetter-innforing-av-nytt-e-postsystem.html">Utsetter - innføring av nytt e-postsystem</a> - Uniforum</li> +<li><a href="https://whispersystems.org/">Signal</a></li> +<li>Email w/<a href="http://openpgp.org/">OpenPGP</a> (Enigmail, GPGSuite,etc)</li> +<li><a href="https://www.whatsapp.com/">Whatsapp</a></li> +<li>IRC w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li> +<li>XMPP w/<a href="https://otr.cypherpunks.ca/">OTR</a></li> -<li>2013-05-29 - <a href="http://universitas.no/nyhet/58462/forsvarer-nytt-it-system">Forsvarer - nytt IT-system</a> - Universitas</li> +</ul> -<li>2013-05-23 - <a href="http://www.uniforum.uio.no/nyheter/2013/05/uio-innforer-nytt-epost-og-kalendersystem.html">UiO - innfører nytt epost- og kalenderverktøy</a> - Uniforum</li> +<p>Then the ones used by a few.</p> -<li>2013-05-22 - <a href="http://universitas.no/nyhet/58424/protestgruppe-vil-stanse-it-system">Protestgruppe - vil stanse IT-system</a> - Universitas</li> +<ul> -<li>2013-05-15 - <a href="http://www.uniforum.uio.no/leserbrev/2013/uio-ma-ha-kontroll-over-sitt-eget-epostsystem.html">UiO - må ha kontroll over sitt eget epostsystem</a> - Uniforum</li> +<li><a href="https://wiki.mumble.info/wiki/Main_Page">Mumble</a></li> +<li>iMessage (included in iOS from Apple)</li> +<li><a href="https://telegram.org/">Telegram</a></li> +<li><a href="https://jitsi.org/">Jitsi</a></li> +<li><a href="https://keybase.io/download">Keybase file</a></li> </ul> -<p>Prosjektledelsen har fortalt at dette skal fungere like godt for -Linux-brukere som for brukere av Microsoft Windows og Apple MacOSX, -men jeg lurer på hva slags erfaringer Linux-brukere i eksisterende -miljøer som bruker MS Exchange har gjort. Hvis du har slik erfaring -hadet det vært veldig fint om du kan send et leserbrev til -<a href="http://www.uniforum.uio.no/">Uniforum</a> og fortelle om hvor -greit det er å bruke Exchange i kryss-platform-miljøer? De jeg har -snakket med sier en greit får lest e-posten sin hvis Exchange har -slått på IMAP-funksjonalitet, men at kalender og møtebooking ikke -fungerer godt for Linux-klienter. Jeg har ingen personlig erfaring å -komme med, så jeg er nysgjerrig på hva andre kan dele av erfaringer -med universitetet.</p> - -<p>Mitt ankerpunkt mot å bytte ut fri programvare som fungerer godt -med godseid programvare er at en mister kontroll over egen -infrastruktur, låser seg inn i en løsning det vil bli dyrt å komme ut -av, uten at en får funksjonalitet en ikke kunne skaffet seg med fri -programvare, eventuelt videreutviklet med de pengene som brukes på -overgangen til MS Exchange. Personlig planlegger jeg å fortsette å -laste ned all eposten min til lokal maskin for indeksering og lesing -med <a href=="http://notmuchmail.org">notmuch</a>, så jeg håper jeg -ikke blir veldig skadelidende av overgangen.</p> - -<p><a href="http://dinis.linguateca.pt/Diana/ImotMSUiO.html">Underskriftslista -for oss som er mot endringen</a>, som omtales i artiklene, er fortsatt -åpen for de som vil signere på oppropet. Akkurat nå er det 298 -personer som har signert.</p> - - - - - New chrpath release 0.15 - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_15.html - http://people.skolelinux.org/pere/blog/New_chrpath_release_0_15.html - Sun, 24 Nov 2013 09:30:00 +0100 - <p>After many years break from the package and a vain hope that -development would be continued by someone else, I finally pulled my -acts together this morning and wrapped up a new release of chrpath, -the command line tool to modify the rpath and runpath of already -compiled ELF programs. The update was triggered by the persistence of -Isha Vishnoi at IBM, which needed a new config.guess file to get -support for the ppc64le architecture (powerpc 64-bit Little Endian) he -is working on. I checked the -<a href="http://packages.qa.debian.org/chrpath">Debian</a>, -<a href="https://launchpad.net/ubuntu/+source/chrpath">Ubuntu</a> and -<a href="https://admin.fedoraproject.org/pkgdb/acls/name/chrpath">Fedora</a> -packages for interesting patches (failed to find the source from -OpenSUSE and Mandriva packages), and found quite a few nice fixes. -These are the release notes:</p> - -<p>New in 0.15 released 2013-11-24:</p> +<p>Then the ones used by even fewer people</p> <ul> - <li>Updated config.sub and config.guess from the GNU project to work - with newer architectures. Thanks to isha vishnoi for the heads - up.</li> +<li><a href="https://ring.cx/">Ring</a></li> +<li><a href="https://bitmessage.org/">Bitmessage</a></li> +<li><a href="https://wire.com/">Wire</a></li> +<li>VoIP w/<a href="https://en.wikipedia.org/wiki/ZRTP">ZRTP</a> or controlled <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Secure_Real-time_Transport_Protocol">SRTP</a> (e.g using <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/CSipSimple">CSipSimple</a>, <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/Linphone">Linphone</a>)</li> +<li><a href="https://matrix.org/">Matrix</a></li> +<li><a href="https://kontalk.org/">Kontalk</a></li> +<li><a href="https://0bin.net/">0bin</a> (encrypted pastebin)</li> +<li><a href="https://appear.in">Appear.in</a></li> +<li><a href="https://riot.im/">riot</a></li> +<li><a href="https://www.wickr.com/">Wickr Me</a></li> - <li>Updated README with current URLs.</li> +</ul> - <li>Added byteswap fix found in Ubuntu, credited Jeremy Kerr and - Matthias Klose.</li> +<p>And finally the ones mentioned by not marked as used by +anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry +forgot to flag it as used?</p> - <li>Added missing help for -k|--keepgoing option, using patch by - Petr Machata found in Fedora.</li> +<ul> - <li>Rewrite removal of RPATH/RUNPATH to make sure the entry in - .dynamic is a NULL terminated string. Based on patch found in - Fedora credited Axel Thimm and Christian Krause.</li> +<li>Email w/Certificates <a href="https://en.wikipedia.org/wiki/S/MIME">S/MIME</a></li> +<li><a href="https://www.crypho.com/">Crypho</a></li> +<li><a href="https://cryptpad.fr/">CryptPad</a></li> +<li><a href="https://github.com/ricochet-im/ricochet">ricochet</a></li> </ul> -<p>You can -<a href="https://alioth.debian.org/frs/?group_id=31052">download the -new version 0.15 from alioth</a>. Please let us know via the Alioth -project if something is wrong with the new release. The test suite -did not discover any old errors, so if you find a new one, please also -include a testsuite check.</p> +<p>Given the network effect it seem obvious to me that we as a society +have been divided and conquered by those interested in keeping +encrypted and secure communication away from the masses. The +finishing remarks <a href="https://vimeo.com/97505679">from Aral Balkan +in his talk "Free is a lie"</a> about the usability of free software +really come into effect when you want to communicate in private with +your friends and family. We can not expect them to allow the +usability of communication tool to block their ability to talk to +their loved ones.</p> + +<p>Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not +have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if +you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to +have a IRC client with OTR. For private communication to really be +available, most people to talk to must have the option in their +currently used client. I can not simply ask my family to install an +IRC client. I need to guide them through a technical multi-step +process of adding extensions to the client to get them going. This is +a non-starter for most.</p> + +<p>I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls, +exchange instant messages and share files with my loved ones, without +being forced to share with people I do not know. I do not want to +share the content of the conversations, and I do not want to share who +I communicate with or the fact that I communicate with someone. +Without all these factors in place, my private life is being more or +less invaded.</p> + + + + + My own self balancing Lego Segway + http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/My_own_self_balancing_Lego_Segway.html + Fri, 4 Nov 2016 10:15:00 +0100 + <p>A while back I received a Gyro sensor for the NXT +<a href="mindstorms.lego.com">Mindstorms</a> controller as a birthday +present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to +build a Segway like balancing lego robot. I had already built +<a href="http://www.nxtprograms.com/NXT2/segway/">a simple balancing +robot</a> with the kids, using the light/color sensor included in the +NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It +could balance for a while, but was very sensitive to the light +condition in the room and the reflective properties of the surface and +would fall over after a short while. I wanted something more robust, +and had +<a href="https://www.hitechnic.com/cgi-bin/commerce.cgi?preadd=action&key=NGY1044">the +gyro sensor from HiTechnic</a> I believed would solve it on my +wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my +loved ones. :)</p> + +<p>Unfortunately I have not had time to sit down and play with it +since then. But that changed some days ago, when I was searching for +lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for +building +<a href="http://www.hitechnic.com/blog/gyro-sensor/htway/">the +HTWay</a>, a segway like balancing robot. Build instructions and +<a href="https://www.hitechnic.com/upload/786-HTWayC.nxc">source +code</a> was included, so it was just a question of putting it all +together. And thanks to the great work of many Debian developers, the +compiler needed to build the source for the NXT is already included in +Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot +do not look very impressive in its simplicity:</p> + +<p align="center"><img width="70%" src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-robot.jpeg"></p> + +<p>Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the +design from HiTechnic, I had to comment out the last task +(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program +working without that sensor present. Now it balances just fine until +the battery status run low:</p> + +<p align="center"><video width="70%" controls="true"> + <source src="http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-04-lego-htway-balancing.ogv" type="video/ogg"> +</video></p> + +<p>Now we would like to teach it how to follow a line and take remote +control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.</p> + +<p>If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools +they need to work with LEGO in Debian and all our derivative +distributions like Ubuntu, check out +<a href="http://wiki.debian.org/LegoDesigners">the LEGO designers +project page</a> and join the Debian LEGO team. Personally I own a +RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the +Debian tools needed to program the systems I own work as they +should.</p> + + + + + Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html + http://people.skolelinux.org/pere/blog/Aktivitetsb_nd_som_beskytter_privatsf_ren.html + Thu, 3 Nov 2016 09:55:00 +0100 + <p>Jeg ble så imponert over +<a href="https://www.nrk.no/norge/forbrukerradet-mener-aktivitetsarmband-strider-mot-norsk-lov-1.13209079">dagens +gladnyhet på NRK</a>, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for +bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til +Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til +forbrukerrådet for å uttrykke min støtte: + +<blockquote> + +<p>Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet +<a href="http://www.forbrukerradet.no/siste-nytt/klager-inn-aktivitetsarmband-for-brudd-pa-norsk-lov/">klager +inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår</a>. Jeg +har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og +gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste +jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende +inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og +organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon +med. Jeg ønsker et alternativ som <em>ikke</em> sender informasjon til +skyen, men derimot bruker +<a href="http://people.skolelinux.org/pere/blog/Fri_og__pen_standard__slik_Digistan_ser_det.html">en +fritt og åpent standardisert</a> protokoll (eller i det minste en +dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige +bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. +Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg +personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe +alternativ så langt.</p> + +<p>Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik +Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik +f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer +informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det +gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som +sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for +Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er +en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av +sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt +personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er +veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte +National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig +som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.</p> + +<p>Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet +dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere +aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?</p> + +</blockquote> + +<p>Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å +nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som +har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening +og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har +ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene +endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av +produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de +innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å +dele sine personopplysninger med leverandøren.</p>