Here is a call for help from the Debian Edu / Skolelinux project.
-We have two problems blocking the release of the Wheezy version we
-hope to get released soon. The two problems require some with PHP
-skills, and we seem to lack anyone with both time and PHP skills in
-the project:
-
-
-
-
It is impossible to log into the slbackup web interface
- (slbackup-php) using the root user and password. This is
- BTS report #700257.
- This used to work, but stopped working some time since Squeeze.
- Perhaps some obsolete PHP feature was used?
-
-
It is not possible to "mass import" user lists in Gosa, neither
- using ldif nor using CSV files. The feature was disabled after a
- major rewrite of Gosa, and need to be ported to the new system.
- This is BTS report
- #698840.
-
-
-
-
If you can help us, please join us on IRC
-(#debian-edu on
-irc.debian.org) and provide patches via the BTS.
I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant
-professor in probability theory. I spend my daytime teaching
-mathematics at the university and doing fundamental research in
-probability in connexion with combinatorics and statistical physics.
-
-
I have been involved in the Debian project for a couple of years
-and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby
-packaging, publicity and translation.
-
-
How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu
-project?
-
-
I came to the Debian Edu project after a call for translation of
-the
-Debian Edu manual for the release of Debian Edu Squeeze. Since
-then, I have been working on updating the French translation of the
-manual.
-
-
I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a
-virtual machine when I was preparing localised version of some screen
-shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and
-how comprehensive the list of software installed by default was.
-
-
What amazed me was the complete network infrastructure directly
-ready to use, which can and the nice administration interface provided
-by GOsa². What pleased
-me also was the fact that among the software installed by default,
-there were many "traditional" educative software to learn languages,
-to count, to program... but also software to develop creativity and
-artistic skills with music (Ardour,
-Audacity) and
-movies/animation (I was especially thinking of
-Stopmotion).
-
-
I am following the development of Debian Edu and am hanging out on
-#debian-edu.
-Unfortunately, I don't much time to get more involved in this
-beautiful project.
-
-
What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian
-Edu?
-
-
For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its
-community of experts and its precise documentation, as well as the
-fact that it provides a solution ready to use.
NÃ¥r jeg bruker Ghostery,
+uBlock,
+uMatrix,
+ScriptSafe og andre
+nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan
+nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det
+veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle
+informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg
+merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og
+praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte
+spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:
+
+
+
+
«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og
+personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i
+personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer
+jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til
+nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og
+slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som
+personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte
+data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt
+IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke
+lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google
+Analytics)
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun
+ anonymiserte data.»
+
+
+
Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA,
+Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om
+besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har
+uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be
+nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av
+dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme
+eier. I tillegg ber nettsidene ikke
+Google
+Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring,
+dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte
+Google Analytics.
+
+
Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er
+ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det
+gjelder flere).»
+
+
+
+
Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen
+hos Datatilsynet fortelle det følgende:
+
+
+«Hei, og takk for din e-post.
+
+
Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere
+i saken din, men gi deg råd og veiledning.
+
+
Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i
+personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy
+sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som
+faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten
+i personopplysingsloven §§ 18 og
+19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18>
+dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan
+også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av
+personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av
+personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert
+behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se
+personopplysingsloven § 11, jf.
+8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>»
+
+
+
+
+
Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med
+Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine
+personvernpolicysider:
+
+
+
+
«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer
+på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt
+bakgrunnsinformasjon.
+Dagbladets
+personvernpolicy forteller følgende:
+
+
+
«3. Automatisk innhentet informasjon
+
+
For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt
+ statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var
+ innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre
+ tjenesten best mulig.»
+
+
+
+
+
Men når en besøker nettsidene til Dagbladet,
+f.eks. forsiden, så er nettsidene
+satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til
+både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken
+artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges
+ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick
+med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60
+nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse
+oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge
+Datatilsynet er
+«en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
+
+
Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8.
+
+
Mitt spørsmål er dermed som følger:
+
+
+
+
Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke
+ er synlig for andre?»
-
I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian
-distribution, which ensures stability and provides a huge collection
-of educational free software.
+
+
+
+
+
Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt
+spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er
+interessert i å se på saken.
+
+
Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de
+ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis
+dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til
+kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye
+bedre:
+
+
+
+
«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på,
+og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon.
+Digi.nos
+personvernpolicy forteller følgende:
+
+
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke
+ tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i
+ informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense,
+ TNS Gallup) får kun anonymiserte data.»
+
+
+
Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks.
+forsiden, så er nettsidene satt opp
+til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt
+IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser
+hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder
+både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber
+forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44
+separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes
+IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er
+«en
+IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores
+tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».
+Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+
+
Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til
+Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler
+informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js),
+og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen
+er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i
+stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt
+misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at
+fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de
+vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som
+står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke
+ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen
+kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber
+Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller
+ikke å være i tråd med personvernpolicyen.
+
+
Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18
+og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av
+personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel
+grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til
+tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som
+henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt
+når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til
+tredjeparter.
+
+
Mitt spørsmål er dermed som følger:
+
+
+
+
Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter
+ får kun anonymiserte data»?»
-
What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian
-Edu?
-
-
Maybe the lack of manpower to do lobbying on the
-project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do
-not have all the elements to evaluate properly free software
-solutions. The fact that support by a company may be difficult to find
-is probably a problem if the school does not have IT personnel.
-
-
One can find support from a company by looking at
-the
-wiki dokumentation, where some countries already have a number of
-companies providing support for Debian Edu, like Germany or
-Norway. This list is easy to find readily from the manual. However,
-for other countries, like France, the list is empty. I guess that
-consultants proposing support for Debian would be able to provide some
-support for Debian Edu as well.
-
-
Which free software do you use daily?
-
-
I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use
-most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for
-scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice. I am
-also using the mathematical software
-Scilab and
-Sage (built from
-source as not completely packaged for Debian, yet).
-
-
Do you have any suggestions for teachers interested in
-using the free software in Debian to teach mathematics and
-statistics?
-
-
I do not have any "nice" recommendations for statistics. At our
-university, we use both R and
-Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For
-geometry, there are nice programs:
-
-
-
-
drgeo and
-kig to do
-constructions in planar geometry
-
-
kali
-to discover symmetry groups (the so-called wallpapers and frieze
-groups), although the interface looks a bit old.
-
-
-
-
I like also
-cantor, which
-provides a uniform interface to SciLab, Sage,
-Octave, etc...
-
-
Which strategy do you believe is the right one to use to
-get schools to use free software?
-
-
My suggestions would be to
-
-
-
-
advertise the reduction of costs when free software is used.
-
-
communicate about the quality of free software projects, using
- well known examples like Firefox, ThunderBird and
- OpenOffice.org/LibreOffice.
-
-
advertise the living and strong community around the project.
-
-
show that it is not more difficult to use than any other
- system.
-
-
+
+
+
+
+
Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han
+måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen.
+Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer
+fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og
+forretningsutvikling Ãystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:
+
+
+
+
«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse
+potensielt kan leses ut av tredjepart.
+
+
Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi
+oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som
+følger:
+
+
+
3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til
+oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for
+tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler.
+Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant
+informasjon og bedre tjenester.
+
+
Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne
+hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS
+er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med
+norsk regelverk.
+
+
+
Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics
+(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har
+mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er
+noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»
+
+
+
+
Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i
+personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i
+stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om
+å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å
+fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å
+dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.
+
+
Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy
+spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:
+
+
+
+
«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no.
+Gjelder endringen også andre nettsteder?
+
+
Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid
+med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd
+med
+personopplysningsforskriften
+§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om
+at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til
+tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun
+får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at
+personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?
+
+
Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en
+mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det
+mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne
+for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»
+
+
+
Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:
+
+
+
«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.
+
+
Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med
+dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig
+overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av
+tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det
+som er normalt for norske kommersielle nettsteder.
+
+
Angående spørsmålet ditt:
+ Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker,
+vi skrur bare av tredjeparts tracking.»
+
+
+
Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle
+nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men
+som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder
+det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og
+jeg
+skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en
+praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og
+heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog
+fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om
+avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost
+i går kveld:
+
+
+
+
«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle
+tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i
+tråd med personvernpolicy?»
+
+
+
+
Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan
+Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om
+dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når
+det kommer.
+
+
Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine
+personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg
+tok
+opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere
+forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange
+nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å
+lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende
+meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og
+praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje
+noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes
+personopplysninger med tredjeparter?
+
+
Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at
+Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der
+lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av
+IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy
+(tilgjengelig via
+github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed
+er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google
+ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Ã rsaken til at denne
+metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at
+det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å
+bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og
+identifisering ved hjelp av
+nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal
+løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som
+lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale
+lovgivning.
Jeg jobber til daglig ved Universitetet
-i Oslo, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne
-standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en
-liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet
-basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og
-at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke
-eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere
-protester og en
-underskriftskampanje, initiert av Diana Santos, der så langt 253
-personer har signert. Prosjektet
-NIKE (Ny integrert
-kalender/e-post) ble initiert for å se på mulige løsninger med
-utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og
-prosjektet
-NIKE-implementasjon
-er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.
-
-
For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte
-med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:
Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror
-valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et
-heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer
-tjent med å selv
-beholde
-kontrollen over egen infrastruktur.
-
-
Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har
-fått med meg:
Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri
+kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på
+tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært
+involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten
+gjennomgang av de jeg kom på i farten.
+
+
Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5
+år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den
+klassiske boken Free Culture av
+Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri
+kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og
+skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som
+samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp
+har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i
+nettbokhandler i USA som Lulu
+(Norsk,
+Fransk,
+Engelsk),
+Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen
+lulu.com og
+ebokutgave
+samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra
+github.
+
+
Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i
+lanseringen av, er Mimes
+brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i
+offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte
+besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen
+måneders drift førte
+en
+henvendelse via tjenesten til
+spørsmål
+fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har
+NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak
+tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. SÃ¥ langt har en liten
+håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi
+fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen
+(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal
+sikkerhet).
+
+
Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i
+Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort
+nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i
+slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt
+skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til
+å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg
+motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at
+pakker relatert til lyd- og videokodekene fra
+Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg,
+Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt
+til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette
+forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet
+litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å
+håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår
+hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har
+også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker,
+spesielt fornøyd med
+Sonic Pi,
+OpenALPR og
+Coz.
+
+
+
Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er
+FreedomBox, som tar sikte på
+å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst
+kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å
+dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter,
+Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av
+prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av
+Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at
+pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som
+kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat
+ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til
+Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og
+pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.
+
+
I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg
+vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der
+har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant
+annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og
+Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk
+oversettelse av HÃ¥ndbok for
+Debian-administratorer til bokmål, og flyttet
+oversetterarbeidet
+av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene
+er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å
+gjøre dem tilgjengelig på papir.
+
+
Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet
+FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold,
+men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i
+retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg
+bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får
+stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære
+mer om hvordan FiksGataMi fungerer.
+
+
Den åpne TV-kanalen
+Frikanalen har fått en god del
+av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på
+RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette
+har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og
+Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp
+mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og
+NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på
+multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på
+plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på
+Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og
+dette håper vi skal være klart i starten av 2017.
+
+
Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid
+forsøkt å
+få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er
+fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å
+kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår
+ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å
+forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli
+klok.
+
+
Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots
+dokumentarprosjekt
+om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de
+mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og
+severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo
+dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp
+samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på
+Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på
+plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet
+NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er
+besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok
+mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte
+vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo
+og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen.
+Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er
+Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele
+døgnet, hele uka.
+
+
Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under
+navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk
+masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom
+likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes.
+Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke
+vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.
+
+
En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk
+på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et
+DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Ãkokrim tok beslag
+i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til
+opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time
+og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne
+laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør
+involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener
+vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første
+omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble
+avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens
+dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører
+som fikk ble raidet av seks stykker fra Ãkokrim, og i gjeldende runde
+er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG
+og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken
+har fått prøvd saken.
+
+
Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som
+jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som
+er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk
+som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven
+blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med
+20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget
+musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av
+utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra
+Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske
+Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ
+for autorativ database over verk tar form.
+
+
Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund,
+og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra
+ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok
+kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til
+hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg
+bidro med glede, og resultatet er publisert
+i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse
+av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.
+
+
I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en
+rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet
+Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig
+fri programvare og få det inn i Debian.
+
+
Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur
+har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min
+på Universitetet i Oslo fra
+NUUG Foundation for å jobbe
+med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig
+til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten
+dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble
+større.
Included in Debian Edu /
-Skolelinux, there are quite a lot of educational software.
-Created to help teachers teach, and pupils learn. We have tried to
-tag them all using debtags use::learning and role::program, and using
-the debtags I was happy to be able to create a collage of the
-educational software packages installed by default, sorted by the
-debtag field. Here it is. Click on a image to learn more about the
-program.
For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som
+hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows
+2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme
+med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av
+krasjmeldingen på skjermen.
+
+
+
+
Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på
+automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?
I never found out if the cause of my problems were the use of UEFI
-secure booting or fast boot. I suspect fast boot was the problem,
-causing the firmware to boot directly from HD without considering any
-key presses and alternative devices, but do not know UEFI settings
-enough to tell.
-
-
There is no way to install Linux on the machine in question without
-opening the box and disconnecting the hard drive! This is as far as I
-can tell, the only way to get access to the firmware setup menu
-without accepting the Windows 8 license agreement. I am told (and
-found description on how to) that it is possible to configure the
-firmware setup once booted into Windows 8. But as I believe the terms
-of that agreement are completely unacceptable, accepting the license
-was never an alternative. I do not enter agreements I do not intend
-to follow.
-
-
I feared I had to return the laptops and ask for a refund, and
-waste many hours on this, but luckily there was a way to get it to
-work. But I would not recommend it to anyone planning to run Linux on
-it, and I have become sceptical to Windows 8 certified laptops. Is
-this the way Linux will be forced out of the market place, by making
-it close to impossible for "normal" users to install Linux without
-accepting the Microsoft Windows license terms? Or at least not
-without risking to loose the warranty?
Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian
+installation system, observing how using
+eatmydata
+could speed up the installation quite a bit. My testing measured
+speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around
+1000 packages from within the installer. The eatmydata package
+provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit
+risky in the general case, as files that should be stored on disk will
+stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a
+machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if
+the machine crashes during installation the process is normally
+restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed
+up the process make perfect sense.
+
+
I added code in the Debian Edu specific installation code to enable
+eatmydata,
+but did not have time to push it any further. But a few months ago I
+picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer
+Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation
+speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an
+eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply
+enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the
+quicker installations. It can be enabled using preseeding. The
+following untested kernel argument should do the trick:
This should ask d-i to install the package inside the d-i
+environment early in the installation sequence. Having it installed
+in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just
+after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian
+system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to
+speed up the installation process. There is a proposal to
+extend the idea a bit further
+by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not
+tested its impact.
I've run into quite a problem the last few days. I bought three
-new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell
-Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I
-am completely unable to figure out how to install Linux on it. The
-computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI
-instead of a BIOS to boot.
-
-
The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable
-to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet
-to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on
-the computer, there is no information on what buttons to press to get
-the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or
-USB stick booting. When booting, it first ask for the language to
-use, then for some regional settings, and finally if I will accept the
-Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to
-me, I have no other choice but to turn off the computer and try again
-to get it to boot the Linux installer.
-
-
I have gathered my findings so far on a Linlap page about the
-Packard Bell
-EasyNote LV model. If you have any idea how to get Linux
-installed on this machine, please get in touch or update that wiki
-page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return
-the laptop to the seller and find another machine for my parents.
-
-
I wonder, is this the way Linux will be forced out of the market
-using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux
-on new Laptops?
I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster
+der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som
+elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke
+vet er at selv om de kommersielle alternativene
+Google Translate og
+Bing Translator ikke kan
+bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et
+utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet
+Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være
+den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan
+en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til
+er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet
+f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp
+Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall
+Apertium.org og fyll inn
+teksten din i webskjemaet der.
+
+
Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende
+teknologien kan du enten installere pakken
+apertium-nno-nob
+på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra
+api.apertium.org. Se
+API-dokumentasjonen
+for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for
+denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til
+nynorsk.
+
+
+
+
I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk.
+Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der
+det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som
+elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje
+veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa
+Google *Translate og
+Bing *Translator ikkje
+kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit
+utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet
+*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera
+den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan
+ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller
+nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket.
+Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og
+til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit
+t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp
+*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så
+fall *Apertium.org og fyll inn
+teksta di i *webskjemaet der.
+
+
Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende
+teknologien kan du anten installera pakken
+*apertium-*nno-*nob
+på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå
+*api.*apertium.org. Sjå
+*API-dokumentasjonen
+for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert
+for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til
+nynorsk.
En ting
-Skolelinux-prosjektet har
-hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er
-stillbildeanimasjonssystemet
-Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste
-månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i
-FRiSK testet hva en
-kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med
-skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han
-om et intervju.
-
-
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-
-
Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer
-dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for
-data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid
-vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er
-det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært
-interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør
-studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling
-av store systemer.
-
-
Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
-
-
Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først
-når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for
-prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine
-hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og
-jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en
-Raspberry PI. Altså en
-ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med
-vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye
-forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan
-operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe
-problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en
-vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var
-altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble
-videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk
-diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig
-løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere
-Raspian. Dette er et
-operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin
-maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det
-å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et
-fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første
-omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter
-Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i
-gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det,
-alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med
-resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak
-maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på
-den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og
-kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at
-datamaskinen er egnet for enkle oppgaver.
-
-
Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik
-løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn
-Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å
-installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest
-sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.
-
-
Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi
-fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse
-med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og
-3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt
-BerryTerminal for å få til
-dette.
-
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor
-fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og
-vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet
-med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen
-så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet
-hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de
-nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i
-tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en
-så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri
-og det er svært enkelt å installere og komme i gang.
-
-
Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
-
-
Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv
-om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i
-like stor grad som for eksempel
-Ubuntu sine sider. Deres side
-tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert
-emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser
-det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med
-Skolelinux-prosjektet.
-
-
Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
-
-
Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media
-sentersystemet XBMC. Det enorme
-samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som
-dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med
-tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller
-scripts.
-
-
Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få
-skoler til å ta i bruk fri programvare?
-
-
Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er
-markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn
-i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe
-annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr
-en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer
-eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk
-ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det
-i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere
-prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket
-betraktelig.
For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas
+Aanerud om at magasinet
+Pegasus skulle ta i bruk
+Creative
+Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den
+direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese
+boken
+Fri kultur
+(github)
+og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre
+dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den
+norske oversettelsen av
+Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde
+fått noen til å ta i bruk Creative Commons.
+
+
Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til
+The Gathering, og jeg er veldig
+glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var
+bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg
+villig til å la seg intervjue til bloggen min.
+
+
+
+
Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første
+gang?
+
+
Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i
+2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en
+fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en
+kan vel si at boken er veldig relevant!
+
+
Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft.
+Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg
+så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine
+egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske
+filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i
+filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.
+
+
Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?
+
+
Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at
+Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via
+RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp
+med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja,
+boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte
+gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor
+teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom
+«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden
+går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+
+og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag.
+Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre
+advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i
+ferd med å ende opp i.
+
+
Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på
+med?
+
+
The Gathering sin moderforening er
+KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom
+sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine
+medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en
+av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om
+Ã¥ publisere alt under de forskjellige Creative Commons
+retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene
+til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få
+sine rettigheter dekket.
+
+
Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser,
+nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus
+sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil
+hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.
+
+
Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av
+Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik
+policy?
+
+
Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme
+Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta,
+hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var
+trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk
+en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet
+mener at dette vedtaket har drept Pegasus.
+
+
Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er
+et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske
+kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper
+en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større
+og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere
+det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.
+
+
Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av
+Creative Commons.
+
+
Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri
+kultur?
+
+
Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt
+om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av
+utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være
+med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge-
+og materielle interesser.
+
+
Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og
+sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt
+spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var
+veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet
+bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.
+
+
Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative
+Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at
+NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi
+betaler for innholdet deres.
+
+
Kommer du til å anbefale boken til noen du
+kjenner?
+
+
Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok,
+til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og
+tanker om fri kultur.
+
+
Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om
+ vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs
+ Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at
+ du mener boken er relevant for den norske debatten?
+
+
En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal
+ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører
+eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en
+software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook
+Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg
+mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et
+«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.
+
+
+
+
Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å
+ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at
+bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens
+Ã¥ndsverksvern.
Debian Edu / Skolelinux is
-an operating system based on Debian intended for use in schools. It
-contain a turn-key solution for the computer network provided to
-pupils in the primary schools. It provide both the central server,
-network boot servers and desktop environments with heaps of
-educational software. The project was founded almost 12 years ago,
-2001-07-02. If you want to support the project, which is in need for
-cash to fund developer gatherings and other project related activity,
-please
-donate some money.
-
-
A topic that come up again and again on the Debian Edu mailing
-lists and elsewhere, is the question on how to transform a Debian or
-Ubuntu installation into a Debian Edu installation. It isn't very
-hard, and last week I wrote a script to replicate the steps done by
-the Debian Edu installer.
-
-
The script,
-debian-edu-bless
-in the debian-edu-config package, will go through these six steps and
-transform an existing Debian Wheezy or Ubuntu (untested) installation
-into a Debian Edu Workstation:
-
-
-
-
Add skolelinux related APT sources.
-
Create /etc/debian-edu/config with the wanted configuration.
-
Install debian-edu-install to load preseeding values and pull in
- our configuration.
-
Preseed debconf database with profile setup in
- /etc/debian-edu/config, and run tasksel to install packages
- according to the profile specified in the config above,
- overriding some of the Debian automation machinery.
-
Run debian-edu-cfengine-D installation to configure everything
- that could not be done using preseeding.
-
Ask for a reboot to enable all the configuration changes.
-
-
-
-
There are some steps in the Debian Edu installation that can not be
-replicated like this. Disk partitioning and LVM setup, for example.
-So this script just assume there is enough disk space to install all
-the needed packages.
-
-
The script was created to help a Debian Edu student working on
-setting up Raspberry Pi as a
-Debian Edu client, and using it he can take the existing
-Raspbian installation and
-transform it into a fully functioning Debian Edu Workstation (or
-Roaming Workstation, or whatever :).
-
-
The default setting in the script is to create a KDE Workstation.
-If a LXDE based Roaming workstation is wanted instead, modify the
-PROFILE and DESKTOP values at the top to look like this instead:
-
-
-PROFILE="Roaming-Workstation"
-DESKTOP="lxde"
-
-
-
The script could even become useful to set up Debian Edu servers in
-the cloud, by starting with a virtual Debian installation at some
-virtual hosting service and setting up all the services on first
-boot.
The Coz profiler, a nice
+profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented
+multi-threaded program, finally
+made it into
+Debian unstable yesterday. LluÃs Vilanova and I have spent many
+months since
+I
+blogged about the coz tool in August working with upstream to make
+it suitable for Debian. There are still issues with clang
+compatibility, inline assembly only working x86 and minimized
+JavaScript libraries.
+
+
To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:
+
+
+coz run --- /path/to/binary-with-debug-info
+
+
+
This will produce a profile.coz file in the current working
+directory with the profiling information. This is then given to a
+JavaScript application provided in the package and available from
+a project web page.
+To start the local copy, invoke it in a browser like this:
The Debian Edu / Skolelinux
-project is making great progress and made its second Wheezy based
-release today. This is the release announcement:
-
-
New features for Debian Edu 7.0.0 alpha1 released
-2013-05-14
-
-
This is the release notes for for Debian Edu / Skolelinux 7.0.0 edu
-alpha1, based on Debian with
-codename "Wheezy".
-
-
About Debian Edu and Skolelinux
-
-
Debian Edu, also known as Skolelinux, is a Linux distribution based
-on Debian providing an out-of-the box environment of a completely
-configured school network. Immediatly after installation a school
-server running all services needed for a school network is set up just
-waiting for users and machines being added via GOsa², a comfortable
-Web-UI. A netbooting environment is prepared using PXE, so after
-initial installation of the main server from CD, DVD or USB stick all
-other machines can be installed via the network.
-
-
This is the first test release based on Wheezy (which currently is
-not released yet). Basically this is an updated and slightly improved
-version compared to the Squeeze release.
-
-
Software updates
-
-
Install freemind (0.9.0) by default, and stop installing vym by
- default.
-
Install chromium (26.0.1410.43) by default.
-
Install goplay (0.5-1.1) to make golearn available by default.
-
Updated support for Japanese input methods, now based on
- ibus-anthy.
A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an
+idea about what options are being used to communicate with end to end
+encryption with friends and family. I explicitly asked people not to
+list options only used in a work setting. The background is the
+uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as
+a blog post from Sander Venima about
+why
+he do not recommend Signal anymore (with
+feedback from
+the Signal author available from ycombinator). I wanted an
+overview of the options being used, and hope to include those options
+in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to
+look into the individual proposed systems. They range from text
+sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging,
+VOIP and video conferencing. For those considering which system to
+use, it is also useful to have a look at
+the EFF Secure
+messaging scorecard which is slightly out of date but still
+provide valuable information.
+
+
So, on to the list. There were some used by many, some used by a
+few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone
+claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random
+given the biased self selected set of participants. First the ones
+used by many:
-
Other changes
-
Switched default file system from ext3 to ext4 for speed and
- reliability improvements.
-
Got rid of unwanted winbind daemon and PAM setup activated because
- of 706434.
-
Extended and improved the testsuite tests to detect more possible
- problems.
-
Corrected proxy handling to not set http_proxy to a bogus
- direct:// URL.
-
Corrected proxy setup for diskless workstations.
-
Corrected PXE setup to use our updated udebs during installation.
-
Made installation handling of low entropy level more robust.
-
Create larger partitions for Roaming workstations and Thin client
- servers, to make room for all the software installed.
-
Fix bug in Roaming workstation PAM setup, making it impossible to
- log in (706753).
The MD5SUM of this image is: 685ed76c1aa8e44b12d3fde21faf450b
+
And finally the ones mentioned by not marked as used by
+anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry
+forgot to flag it as used?
-
The SHA1SUM of this image is: 6c874de157024da13e115bab29c068080a11ec4c
Given the network effect it seem obvious to me that we as a society
+have been divided and conquered by those interested in keeping
+encrypted and secure communication away from the masses. The
+finishing remarks from Aral Balkan
+in his talk "Free is a lie" about the usability of free software
+really come into effect when you want to communicate in private with
+your friends and family. We can not expect them to allow the
+usability of communication tool to block their ability to talk to
+their loved ones.
+
+
Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not
+have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if
+you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to
+have a IRC client with OTR. For private communication to really be
+available, most people to talk to must have the option in their
+currently used client. I can not simply ask my family to install an
+IRC client. I need to guide them through a technical multi-step
+process of adding extensions to the client to get them going. This is
+a non-starter for most.
+
+
I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls,
+exchange instant messages and share files with my loved ones, without
+being forced to share with people I do not know. I do not want to
+share the content of the conversations, and I do not want to share who
+I communicate with or the fact that I communicate with someone.
+Without all these factors in place, my private life is being more or
+less invaded.
In January,
-I
-announced a new IRC
-channel #debian-lego, for those of us in the Debian and Linux
-community interested in LEGO, the
-marvellous construction system from Denmark. We also created
-a wiki page to have
-a place to take notes and write down our plans and hopes. And several
-people showed up to help. I was very happy to see the effect of my
-call. Since the small start, we have a debtags tag
-hardware::hobby:lego
-tag for LEGO related packages, and now count 10 packages related to
-LEGO and Mindstorms:
Some of these are available in Wheezy, and all but one are
-currently available in Jessie/testing. leocad is so far only
-available in experimental.
-
-
If you care about LEGO in Debian, please join us on IRC and help
-adding the rest of the great free software tools available on Linux
-for LEGO designers.
A while back I received a Gyro sensor for the NXT
+Mindstorms controller as a birthday
+present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to
+build a Segway like balancing lego robot. I had already built
+a simple balancing
+robot with the kids, using the light/color sensor included in the
+NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It
+could balance for a while, but was very sensitive to the light
+condition in the room and the reflective properties of the surface and
+would fall over after a short while. I wanted something more robust,
+and had
+the
+gyro sensor from HiTechnic I believed would solve it on my
+wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my
+loved ones. :)
+
+
Unfortunately I have not had time to sit down and play with it
+since then. But that changed some days ago, when I was searching for
+lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for
+building
+the
+HTWay, a segway like balancing robot. Build instructions and
+source
+code was included, so it was just a question of putting it all
+together. And thanks to the great work of many Debian developers, the
+compiler needed to build the source for the NXT is already included in
+Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot
+do not look very impressive in its simplicity:
+
+
+
+
Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the
+design from HiTechnic, I had to comment out the last task
+(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program
+working without that sensor present. Now it balances just fine until
+the battery status run low:
+
+
+
+
Now we would like to teach it how to follow a line and take remote
+control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.
+
+
If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools
+they need to work with LEGO in Debian and all our derivative
+distributions like Ubuntu, check out
+the LEGO designers
+project page and join the Debian LEGO team. Personally I own a
+RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the
+Debian tools needed to program the systems I own work as they
+should.
Jeg ble så imponert over
+dagens
+gladnyhet på NRK, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for
+bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til
+Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til
+forbrukerrådet for å uttrykke min støtte:
+
+
+
+
Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet
+klager
+inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår. Jeg
+har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og
+gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste
+jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende
+inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og
+organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon
+med. Jeg ønsker et alternativ som ikke sender informasjon til
+skyen, men derimot bruker
+en
+fritt og åpent standardisert protokoll (eller i det minste en
+dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige
+bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer.
+Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg
+personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe
+alternativ så langt.
+
+
Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik
+Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik
+f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer
+informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det
+gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som
+sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for
+Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er
+en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av
+sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt
+personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er
+veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte
+National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig
+som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.
+
+
Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet
+dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere
+aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?
+
+
+
+
Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å
+nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som
+har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening
+og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har
+ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene
+endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av
+produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de
+innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å
+dele sine personopplysninger med leverandøren.
![[foto av billettautomat]](http://people.skolelinux.org/pere/blog/images/2016-11-29-ruter-win2000pro.jpeg)
