I dag la jeg inn en kommentar på en sak hos NRKBeta -om -hvordan TV-serien Blindpassasjer ble laget i forbindelse med at -filmene NRK la ut ikke var tilgjengelig i et -fritt og -åpent format. Dette var det jeg skrev publiserte der 07:39.
- --- -"Vi fikk en kommentar rundt måten streamet innhold er beskyttet fra -nedlasting. Mange av oss som kan mer enn gjennomsnittet om systemer -som dette, vet at det stort sett er mulig å lure ut ting med den -nødvendige forkunnskapen."
- -Haha. à streame innhold er det samme som å laste ned innhold, så å -beskytte en stream mot nedlasting er ikke mulig. à skrive noe slikt -er å forlede leseren.
- -Med den bakgrunn blir forklaringen om at noen rettighetshavere kun -vil tillate streaming men ikke nedlasting meningsløs.
- -Anbefaler forresten å lese -http://blogs.computerworlduk.com/simon-says/2010/10/drm-is-toxic-to-culture/index.htm -om hva som ville være konsekvensen hvis digitale avspillingssperrer -(DRM) fungerte. Det gjør de naturligvis ikke teknisk - det er jo -derfor de må ha totalitære juridiske beskyttelsesmekanismer på plass, -men det er skremmende hva samfunnet tillater og NRK er med på å bygge -opp under.
-
Ca. 20 minutter senere får jeg følgende epost fra Anders Hofseth i -NRKBeta:
- --- -From: Anders Hofseth <XXX@gmail.com> -
- -
To: "pere@hungry.com" <pere@hungry.com> -
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, Henrik Lied <XXX@gmail.com> -
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1" -
Date: Sat, 30 Oct 2010 07:58:44 +0200Hei Petter. -
- -
Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, -men om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt -om å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er -fjernet og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...
- -Med hilsen, -
- -
-andersRing meg om noe er uklart: 95XXXXXXX
-
Ble så fascinert over denne holdningen, at jeg forfattet og sendte -over følgende svar. I og med at debatten er fjernet fra NRK Betas -kommentarfelt, så velger jeg å publisere her på bloggen min i stedet. -Har fjernet epostadresser og telefonnummer til de involverte, for å -unngå at de tiltrekker seg uønskede direkte kontaktforsøk.
- --From: Petter Reinholdtsen <pere@hungry.com> -
-
To: Anders Hofseth <XXX@gmail.com> -
Cc: Eirik Solheim <XXX@gmail.com>, -
Jon Ståle Carlsen <XXX@gmail.com>, -
Henrik Lied <XXX@gmail.com> -
Subject: Re: [NRKbeta] Kommentar: "Bakom Blindpassasjer: del 1"
Date: Sat, 30 Oct 2010 08:24:34 +0200 - -[Anders Hofseth] -
- -
> Hei Petter.Hei.
- -> Det du forsøker dra igang er egentlig en interessant diskusjon, men -
- -
> om vi skal kjøre den i kommentarfeltet her, vil vi kunne bli bedt om -
> å fjerne blindpassasjer fra nett- tv og det vil heller ikke bli -
> særlig lett å klarere ut noe annet arkivmateriale på lang tid.Godt å se at du er enig i at dette er en interessant diskusjon. Den -vil nok fortsette en stund til. :)
- -Må innrømme at jeg synes det er merkelig å lese at dere i NRK med -vitende og vilje ønsker å forlede rettighetshaverne for å kunne -fortsette å legge ut arkivmateriale.
- -Kommentarer og diskusjoner i bloggene til NRK Beta påvirker jo ikke -faktum, som er at streaming er det samme som nedlasting, og at innhold -som er lagt ut på nett kan lagres lokalt for avspilling når en ønsker -det.
- -Det du sier er jo at klarering av arkivmateriale for publisering på -web krever at en holder faktum skjult fra debattfeltet på NRKBeta. -Det er ikke et argument som holder vann. :)
- -> Dette er en situasjon NRKbeta ikke ønsker, så kommentaren er fjernet -
- -
> og den delen av diskusjonen er avsluttet på nrkbeta, vi antar -
> konsekvensene vi beskriver ikke er noe du ønsker heller...Personlig ønsker jeg at NRK skal slutte å stikke hodet i sanden og -heller være åpne på hvordan virkeligheten fungerer, samt ta opp kampen -mot de som vil låse kulturen inne. Jeg synes det er en skam at NRK -godtar å forlede publikum. Ville heller at NRK krever at innhold som -skal sendes skal være uten bruksbegresninger og kan publiseres i -formater som heller ikke har bruksbegresninger (bruksbegresningene til -H.264 burde få varselbjellene i NRK til å ringe).
- -At NRK er med på DRM-tåkeleggingen og at det kommer feilaktive -påstander om at "streaming beskytter mot nedlasting" som bare er egnet -til å bygge opp om en myte som er skadelig for samfunnet som helhet.
- -Anbefaler <URL:http://webmink.com/2010/09/03/h-264-and-foss/> og en -titt på -<URL: http://people.skolelinux.org/pere/blog/Terms_of_use_for_video_produced_by_a_Canon_IXUS_130_digital_camera.html >. -for å se hva slags bruksbegresninger H.264 innebærer.
- -Hvis dette innebærer at NRK må være åpne med at arkivmaterialet ikke -kan brukes før rettighetshaverene også innser at de er med på å skade -samfunnets kultur og kollektive hukommelse, så får en i hvert fall -synliggjort konsekvensene og antagelig mer flammer på en debatt som er -langt på overtid.
- -> Ring meg om noe er uklart: XXX
- -Intet uklart, men ikke imponert over måten dere håndterer debatten på. -Hadde du i stedet kommet med et tilsvar i kommentarfeltet der en -gjorde det klart at blindpassasjer-blogpostingen ikke var riktig sted -for videre diskusjon hadde dere i mine øyne kommet fra det med -ryggraden på plass.
- -PS: Interessant å se at NRK-ansatte ikke bruker NRK-epostadresser.
- -Som en liten avslutning, her er noen litt morsomme innslag om temaet. -<URL: http://www.archive.org/details/CopyingIsNotTheft > og -<URL: http://patentabsurdity.com/ > hadde vært noe å kringkaste på -NRK1. :)
- -Vennlig hilsen, -
+
-- -
Petter ReinholdtsenNeste ut i min intervjuserie med folk i +Skolelinuxprosjektet er +lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere +Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som +lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har +jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med +Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er +40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt +IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre +på skolen.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en +skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til +meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, +fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i +PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 +pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det +tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne +skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å +tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge +klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette +tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen +er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via +skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en +"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å +spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur +osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i +skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn +før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det +problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for +mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror +Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. +Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik +de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en +datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske +programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge +osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av +elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som +lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som +videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i +undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine +favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå +bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn +Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i +tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon +installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av +datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer +jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: +recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX +(no-machine), Kino, Rythmbox...
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. +Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det +er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være +kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få +like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å +få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike +samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger +som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke +firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux +går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et +alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å +foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos +brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går +tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til +Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. +Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
+ +Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste +spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.