X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/726efaf19596ddf3aaae4a22da7f0412ecdc3a79..a23c322df805e9cce278bfd6f29f01a504dbd6ed:/blog/index.rss diff --git a/blog/index.rss b/blog/index.rss index 6aacbe1b31..e1f9861a6c 100644 --- a/blog/index.rss +++ b/blog/index.rss @@ -6,6 +6,56 @@ + + Using bar codes at a computing center + Using_bar_codes_at_a_computing_center.html + Using_bar_codes_at_a_computing_center.html + Fri, 20 Feb 2009 08:30:00 +0100 + +<p>At work with the University of Oslo, we have several hundred computers +in our computing center. This give us a challenge in tracking the +location and cabling of the computers, when they are added, moved and +removed. Some times the location register is not updated when a +computer is inserted or moved and we then have to search the room for +the "missing" computer.</p> + +<p>In the last issue of Linux Journal, I came across a project +<a href="http://www.libdmtx.org/">libdmtx</a> to write and read bar +code blocks as defined in the +<a href="http://en.wikipedia.org/wiki/Data_Matrix">The Data Matrix +Standard</a>. This is bar codes that can be read with a normal +digital camera, for example that on a cell phone, and several such bar +codes can be read by libdmtx from one picture. The bar code standard +allow up to 2 KiB to be written in the tag. There is another project +with <a href="http://www.terryburton.co.uk/barcodewriter/">a bar code +writer written in postscript</a> capable of creating such bar codes, +but this was the first time I found a tool to read these bar +codes.</p> + +<p>It occurred to me that this could be used to tag and track the +machines in our computing center. If both racks and computers are +tagged this way, we can use a picture of the rack and all its +computers to detect the rack location of any computer in that rack. +If we do this regularly for the entire room, we will find all +locations, and can detect movements and removals.</p> + +<p>I decided to test if this would work in practice, and picked a +random rack and tagged all the machines with their names. Next, I +took pictures with my digital camera, and gave the dmtxread program +these JPEG pictures to see how many tags it could read. This worked +fairly well. If the pictures was well focused and not taken from the +side, all tags in the image could be read. Because of limited space +between the racks, I was unable to get a good picture of the entire +rack, but could without problem read all tags from a picture covering +about half the rack. I had to limit the search time used by dmtxread +to 60000 ms to make sure it terminated in a reasonable time frame.</p> + +<p>My conclusion is that this could work, and we should probably look +at adjusting our computer tagging procedures to use bar codes for +easier automatic tracking of computers.</p> + + + Kart over overvåkningskamera i Norge Kart_over_overv__kningskamera_i_Norge.html @@ -274,110 +324,5 @@ Kjenner kun til ufullstendige løsninger for slikt.</p> - - Det vanskelige Lisensvalget - ikke lag din egen - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Det_vanskelige_Lisensvalget___ikke_lag_din_egen.html - Thu, 22 Jan 2009 22:15:00 +0100 - -<p>Min mormor har intet dypt forhold til opphavsrettsloven. Hun eier -ingen kopimaskin eller datamaskin. Hun kan ikke bruke videoopptaker, -og er generelt sjelden i en situasjon der hun kunne tenkes å kopiere -noe som er opphavsrettslig vernet. Da jeg en gang forklarte at jeg -var involvert i -<a href="http://www.openstreetmap.org/">OpenStreetmap-prosjektet</a> -(hun lurte på hvorfor jeg kjørte rundt i nabolaget med GPS), var -"hvorfor ikke bruke de offisielle kartene fra kartverket " det første -hun spurte om. Jeg er usikker på om svaret ga mening, i og med at -hun aldri har tenkt nøye over bruksrettigheter og slikt. Hva skulle -hun med retten til videredistribusjon av nye kartkopier, som ikke -kopierer kart? Hva skulle hun med retten til å publisere endrede -utgaver som aldri har hatt behov for annet enn å notere litt på en -kartkopi? Det er altså mulig å gå igjennom livet (og det har vært -et langt og innholdsrikt liv for min mormor) uten å forholde seg til -opphavsrettsloven.</p> - -<p>Andre igjen trenger solid kunnskap om konsekvensene av paragrafene -i opphavsrettsloven i sitt daglige virke, men har av ulike årsaker -ikke satt seg nøye inn i lovens konsekvens. Denne teksten er tiltenkt -slike lesere.</p> - -<p>Når en publiserer programvare eller annet opphavsrettsbeskyttet -materiale (eller "verk" som loven kaller det), så er det endel ting -som er lurt å tenke på. Hvis en ikke sier noe spesifikt om vilkårene -for publiseringen, så er det opphavsrettens grunnregler som gjelder. -De sier blant annet at ingen andre enn rettighetshaver kan publisere, -kopiere og endre verket. Hvis en ønsker å publisere noe uten -bruksbegrensninger for mottaker (f.eks. fri programvare eller fritt -tilgjengelige data), så må en altså eksplisitt gi tillatelse for andre -til å gjøre disse tingene. Slike eksplisitte tillatelser kalles -gjerne lisenser. Det er en god del å tenke på når en lager lisenser, -og det er enkelt å gjøre feil, slik at lisensen ikke uttrykker -intensjonen med publiseringen. Det er derfor lurt å gjenbruke en -eksisterende lisenstekst hvis det er mulig.</p> - -<p>Av flere årsaker er det lurt å ikke finne på sin egen lisenstekst. -For det første gir det jobb for de som ønsker å bruke verket å sette -seg inn i, forstå og vurdere hver enkelt lisens, for å finne ut om den -dekker bruksbehovet. Hver ny lisensvariant gir dermed ekstra arbeide -for de organisasjoner og individer som vurderer å ta i bruk et -opphavsrettsbeskyttet verk. Gjenbruk forutsetter gjerne bruk sammen -med andre verk, f.eks. programmer og biblioteker skal settes sammen -til et hele, eller datafiler skal brukes sammen med programmer. Det -er fort gjort å lage en hjemmesnekret lisens som ikke tillater bruk -sammen med andre komponenter hvis en ikke er påpasselig med -utformingen av lisensen (såkalte inkompatible lisenser), spesielt hvis -det ikke er intensjonen ved publisering. Og for det andre, så er det -fort gjort å glemme noe når en lager lisensteksten, slik at -rettigheter en ønsket å gi til brukerne ikke blir nevnt og lovens -begresninger gjelder.. <strong>Første regel ved lisensvalg er derfor -å unngå å lage sin egen, men forsøke så langt som mulig å bruke en av -de utallige eksisterende lisensene.</strong></p> - -<p>Et lite eksempel på problemer som kan oppstå er -<a href="http://api.met.no/lisens.html">betingelsene som Meteorologisk -institutt har gjort sine data tilgjengelig under</a>. De ser pr. i -dag slik ut (kopiert hit for å sikre at framtidige lesere kjenner -innholdet hvis de endres):</p> - -<blockquote><p>Betingelser for bruk av data -<br/>Meteorologisk institutt innehar immaterielle- og -eiendomsrettigheter til data og produkter produsert av instituttet -(heretter omtalt som PRODUKTER/PRODUKTENE). Selv om et utvalg -PRODUKTER er tilgjengelige her for nedlasting og bruk, medfører ikke -dette på noen måte overdragelse av disse rettighetene. PRODUKTENE kan -brukes til ethvert formål som ikke er i strid med norsk lov. Dersom -PRODUKTENE videreformidles i opprinnelig form eller i en form hvor de -opprinnelige PRODUKTENE utgjør en vesentlig og/eller en lett -gjenkjennelig del, skal Meteorologisk institutt oppgies som -kilde. Dette må gjøres på en godt synlig måte. Meteorologisk institutt -kan ikke holdes ansvarlig for eventuelle konsekvenser av bruken av -PRODUKTENE. Meteorologisk institutt garanterer ikke regelmessighet i -oppdateringen av PRODUKTENE, og endringer i PRODUKTENE kan forekomme -uten varsel. For direkte leveranse av spesifisert produktsett, -vennligst kontakt Meteorologisk institutt.</p></blockquote> - -<p>Meteorologisk institutt hevder at dette skal gjøre dem "fritt -tilgjengelige", og det gjør at jeg mistenker at betingelsene ikke -reflekterer intensjonen bak publiseringen. I lisensen står det ikke -at en har rett til å endre dataene og publisere det endrede -resultatet. Det står heller ingenting om hvorvidt en har rett til -videredistribusjon. Mangelen på tillatelse til slik bruk gjør at jeg -ikke ville omtale datagrunnlaget som fritt tilgjengelig. Det er i -strid med kriteriene for Free Software -<a href="http://www.fsf.org/licensing/essays/free-sw.html">publisert -av FSF</a>, -<a href="http://www.debian.org/social_contract#guidelines">Debian Free -Software Guidelines</a> og NUUGs beskrivelse av fri programvare -publisert i -<a href="http://www.nuug.no/dokumenter/folder-friprogramvare.pdf">NUUGs -folder om dette</a>. Jeg lurer på hvorfor Meteorologisk institutt -ikke valgte noen kjent lisens? Skulle tro at en Creative -Commons-lisens eller en av de mest brukte fri programvarelisensene som -GPL og BSD kunne duge. Jeg håper Meteorologisk institutt revurderer -og endrer på betingelsene.</p> - - -