NUUGs Fiksgatami-tjeneste tar sakte form, og den siste uka har vi -betalt mySociety i England for å tilpasse kildekoden til deres -tjeneste slik at den skal fungere for Norge. I løpet av kommende uke -regner jeg at vi skal i gang med testing.
- -For å forberede testing, har jeg tatt en titt på hva slags -informasjon som samles inn av kommuner som har lignende tjeneste for -sin kommune allerede på plass. Jeg har tittet på tjenestene til -Tromsø, -Porsgrunn -og Kongsvinger. Jeg -tittet også på -Askers, -som er litt på siden at det jeg skriver om her
- -Om problemet samles alle tjenestene inn plassering, enten som -adresse eller som kartkoordinat. De samler også inn en -oppsummering/overskrift og en lengre beskrivelse, og noen av dem -tillater bilde og vedlegg lagt ved. Alle problemene tildeles en -kategori, og det er stort overlapp i kategoriseringen:
- -| Tromsø | Porsgrunn | Kongsvinger |
|---|---|---|
| Vei | Hull i veg | Veg/Vegvedlikehold |
| Skilt/Trafikksikkerhet | ||
| Gatelys | Gatelys virker ikke | Gatelys |
| Vann og avløp | Vann og avløp | Vann/Avløp |
| Park | Park | Park/Grønt |
| Friluftsliv | Friluft | |
| Renovasjon | Renovasjon | Renovasjon/Avfall |
| Grafitti-Tagging | Grafitti/Tagging | |
| Forsøpling | ||
| Annet | Annet | Annet |
Om de som rapporterer inn problemet, blir det samlet inn navn, -epostadresse, et eller to telefonnummer og for Asker postadresse. -Noen vil også vite hvordan tilbakemelding ønskes, dvs. epost, telefon -eller via post.
- -Fiksgatami skulle kunne håndtere innsending til disse kommunene -uten større problemer, tror jeg. Kategorier defineres per område, -slik at kommunene kan få meldinger inndelt i de kategoriene de -trenger. Fiksgatami samler i utgangspunktet kun inn navn og -epostadresse for innsender, og det tror jeg vi skal fortsette med.
+ +
+
+I normally cut my hair short, and my tool of choice has been a +common hair/beard cutter, bought in a electrical shop here in Norway. +But the last ones have not really been up to the task. My last +cutter, some model from Braun, could only cut a few of my hairs at the +time, and cutting my head took forever. And the one before that did +not work very well either. We have looked for something better for a +while, but it was not until I ended up visiting a hair dresser that we +discovered that there are indeed better tools available. But these +are not marketed and sold to "regular consumers". The hair saloons +can get them through their suppliers, but their suppliers only sell +companies. The models they sell, are very different from the ones +available from Elkjøp and Lefdal. The main difference is their +efficiency. It would cut my hair in 5 minutes, instead of the 30-40 +minutes required by my impotent Braun. The hair dresser I visited had +a Panasonic ER160, which unfortunately is no longer available from the +producer. But I found it had a successor, the Panasonic ER1611.
+ +The next step was to find somewhere to buy it. This was not +straight forward. The list of suppliers I got from the hair dresser +did not want to sell anything to me. But searching for the model on +the web we found a supplier in Norway willing to sell it to us for +around NOK 4000,-. This was a bit much. We kept searching and +finally found a Danish supplier +selling +it for around NOK 1800,-. We ordered one, and it arrived a few +days ago.
+ +The instructions said it had to charge for 8 hours when we started +to use it, so we left it charging over night. Normally it will only +need one hour to charge. The following evening we successfully tested +it, and I can warmly recommend it to anyone looking for a real hair +cutter. The ones we have used until now have been hair cutter +toys.
Tidlig i januar oppdaget vi i -OpenStreetmap.org-prosjektet -at Oslo kommune har tatt i bruk OpenStreetmap.org for å vise frem -hvor -piggdekkavgiften gjelder, dvs. kommunegrensa. à rsaken til at -denne siden bruker OpenStreetmap.org og ikke kommunens eget -kartgrunnlag, er ganske absurd. Kommunens kart vedlikeholdes og -styres av Plan og Bygningsetaten, mens det er Samferdselsetaten som -styrer med piggdekkavgift og som har laget siden om piggdekkavgiften. -I avtalen mellom Samferdselsetatet og Plan og Bygningsetaten om bruk -av kommunens kart står det at kartet kun kan brukes internt, og dermed -ikke publiseres på Internet. Oslo kommune forbyr altså Oslo kommune å -publisere informasjon om sin kommunegrense på Internet. Ironien er -upåklagelig, og årsaken er som alltid penger.
- -Vi i OpenStreetmap.org-prosjektet synes det er veldig gledelig at -Oslo kommune vil bruke kartet vårt, men det var et lite problem rundt -bruken av kommunegrensen. Den kommer fra kartverkets N5000-kart, som -i følge kartverket har nøyaktighet på 2 km. Et kart over hvor -piggdekkavgiften gjelder bør ha høyere nøyaktighet enn det for å unngå -konflikter, så det var dermed viktig for oss å forbedre nøyaktigheten -for Oslogrensa.
- -For litt over 2 uker siden ringte jeg derfor til Kartverket, for å -høre om de kunne bidra. Jeg lurte på om de enten hadde noen -datakilder med kommunegrensen i Oslo som vi ikke kjente til, eller om -de kunne forklare hvordan vi kunne gjenskape kommunegrensen på bakken -ved å følge en beskrivelse av grensen eller finne grensepunkter -etc.
- -For å ta det siste først, så var det beste forslaget der å bruke -kartet tilgjengelig fra -norgeskart.no til å slå opp -gårds- og bruksnummer for eiendommer som grenset til kommunegrensa, og -så be om innsyn i matrikkelen for hver av disse eiendommene og gå opp -grensen basert på informasjon fra matrikkelen. Det fantes antagelig -også noen grensesteiner som var merket på bakken, men de kjente ikke -til noen offentlig kilde med informasjon om hvor disse steinene sto. -Dette er en ganske arbeidskrevende oppgave, som får vente til en annen -gang.
- -
For alternative datakilder vi ikke kjente til, så var det ingen som -hadde gode forslag når det gjaldt datakilder fra kartverket. Men en -nevnte at det kunne være enklere å få ut data fra veidatabasen til -vegvesenet, f.eks. de punktene der veier inn og ut av Oslo byttet -kommune. Dette ble jeg forklart var trivielt å hente ut (mindre enn 1 -minutts jobb), men vedkommende jeg snakket med kunne ikke avgjøre om -vi kunne få disse punktene uten bruksbegrensninger.
- -Og tilgang uten bruksbegrensninger er viktig for OpenStreetmap.org, -da det skal være tillatt å bruke OpenStreetmap.org-data til å lage -kommersielle tjenester og kopiere, endre og distribuere -OpenStreetmap.org-data uten begrensninger. Jeg gjorde det derfor -klart for de jeg snakket med hos Kartverket at jeg kun var interessert -i å motta data som kunne legges inn i OpenStreetmap.org uten -bindinger. Fikk f.eks. tilbud om å få "test-data" av kommunegrensen -for Oslo til internt bruk og måtte takke nei.
- -Ideen om veidatabasen var interessant, og jeg fulgte den opp -videre. Ble satt videre til noen som kanskje kunne avgjøre om jeg -fikk disse punktene uten bruksbegresninger, og etter en kort og -interessant samtale fikk jeg ja til å få kopi av punktene der -Oslogrensa krysser vei. De ble -sendt -til kart-listen i SOSI-format, og i løpet av noen dager brukt til -å justere kommunegrensa for Oslo slik at den nå har nøyaktighet på -noen meter der den krysser vei. Har fått tilbakemelding fra noen som -har tilgang til Oslo kommunes kart at nøyaktigheten var blitt mye -bedre. :)
- -Det burde ikke være nødvendig å gjøre en slik innsats for å få vite -hvor kommunegrensene går. En skulle jo tro dette var offentlig -informasjon uten bruksbegrensing, og Gustav Fosseid og Magne Mæhre har -et prosjekt gående for å be om innsyn i nettopp denne informasjonen. -De har bedt om elektronisk kopi av kartkoordinatene for -kommunegrensene i endel kommuner på østlandet i sitt Fri Geo Norge-prosjekt, og har -fått avslag i første instans og klagesvar fra fylkesmannen i sin klage -på avslaget. Er spent på fortsettelsen, og gir dem all min hjelp og -støtte i arbeidet med å få frigjort det som burde vært offentlig -informasjon.
+ +NUUG-styremedlem Hans-Petter Fjeld +meldte +nettopp at han har sendt inn NUUGs +høringsuttalelse angående Difi sin standardkatalog v3.1. Jeg er veldig +glad for at så mange bidro og sikret at vår stemme blir hørt i denne +høringen. Anbefaler alle å lese våre +to +sider med innspill.
The last few days I have looked at ways to track open security -issues here at my work with the University of Oslo. My idea is that -it should be possible to use the information about security issues -available on the Internet, and check our locally -maintained/distributed software against this information. It should -allow us to verify that no known security issues are forgotten. The -CVE database listing vulnerabilities seem like a great central point, -and by using the package lists from Debian mapped to CVEs provided by -the testing security team, I believed it should be possible to figure -out which security holes were present in our free software -collection.
- -After reading up on the topic, it became obvious that the first -building block is to be able to name software packages in a unique and -consistent way across data sources. I considered several ways to do -this, for example coming up with my own naming scheme like using URLs -to project home pages or URLs to the Freshmeat entries, or using some -existing naming scheme. And it seem like I am not the first one to -come across this problem, as MITRE already proposed and implemented a -solution. Enter the Common -Platform Enumeration dictionary, a vocabulary for referring to -software, hardware and other platform components. The CPE ids are -mapped to CVEs in the National -Vulnerability Database, allowing me to look up know security -issues for any CPE name. With this in place, all I need to do is to -locate the CPE id for the software packages we use at the university. -This is fairly trivial (I google for 'cve cpe $package' and check the -NVD entry if a CVE for the package exist).
- -To give you an example. The GNU gzip source package have the CPE -name cpe:/a:gnu:gzip. If the old version 1.3.3 was the package to -check out, one could look up -cpe:/a:gnu:gzip:1.3.3 -in NVD and get a list of 6 security holes with public CVE entries. -The most recent one is -CVE-2010-0001, -and at the bottom of the NVD page for this vulnerability the complete -list of affected versions is provided.
- -The NVD database of CVEs is also available as a XML dump, allowing -for offline processing of issues. Using this dump, I've written a -small script taking a list of CPEs as input and list all CVEs -affecting the packages represented by these CPEs. One give it CPEs -with version numbers as specified above and get a list of open -security issues out.
- -Of course for this approach to be useful, the quality of the NVD -information need to be high. For that to happen, I believe as many as -possible need to use and contribute to the NVD database. I notice -RHEL is providing -a -map from CVE to CPE, indicating that they are using the CPE -information. I'm not aware of Debian and Ubuntu doing the same.
- -To get an idea about the quality for free software, I spent some -time making it possible to compare the CVE database from Debian with -the CVE database in NVD. The result look fairly good, but there are -some inconsistencies in NVD (same software package having several -CPEs), and some inaccuracies (NVD not mentioning buggy packages that -Debian believe are affected by a CVE). Hope to find time to improve -the quality of NVD, but that require being able to get in touch with -someone maintaining it. So far my three emails with questions and -corrections have not seen any reply, but I hope contact can be -established soon.
- -An interesting application for CPEs is cross platform package -mapping. It would be useful to know which packages in for example -RHEL, OpenSuSe and Mandriva are missing from Debian and Ubuntu, and -this would be trivial if all linux distributions provided CPE entries -for their packages.
+ +In an +article today published by Computerworld Norway, the photographer +Eirik Helland Urke reports +that the video editor application included with +HTC One +X have some quite surprising terms of use. The article is mostly +based on the twitter message from mister Urke, stating: + +
+"Drøy +brukeravtale: HTC kan bruke MINE redigerte videoer kommersielt. Selv +kan jeg KUN bruke dem privat." ++ +
I quickly translated it to this English message:
+ ++"Arrogant user agreement: HTC can use MY edited videos +commercially. Although I can ONLY use them privately." ++ +
I've been unable to find the text of the license term myself, but +suspect it is a variation of the MPEG-LA terms I +discovered +with my Canon IXUS 130. The HTC One X specification specifies that +the recording format of the phone is .amr for audio and .mp3 for +video. AMR is +Adaptive +Multi-Rate audio codec with patents which according to the +Wikipedia article require an license agreement with +VoiceAge. MP4 is +MPEG4 with +H.264, which according to Wikipedia require a licence agreement +with MPEG-LA.
+ +I know why I prefer +free and open +standards also for video.
Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt -styremedlem i foreningen -FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med -Skolelinux-folk.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Jeg heter Morten Amundsen og jobber i -Friprog.no, men er for tiden leid -ut til Bredbåndsfylket -Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter -"Skolefjøla" -Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete -løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere -en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom -entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
- -Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at -Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler -kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og -skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. - -
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder -osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen -elevene skal jobbe.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt -fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi -alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og -de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og -glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned -hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med -litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt -og det er synd.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa -og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste -som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i -skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er -jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt -av maskinvaren.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Tror en blanding av krav og informasjon er veien Ã¥ gÃ¥. Krav om -sikkerhet, oppetid og Ã¥pne standarder. Informasjon om muligheter og -alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei -Ã¥ gÃ¥ sammen. Det er til slutt LÃRING det dreier seg om, og da mÃ¥ man -fÃ¥ mest mulig læring for pengene man har.
+ +I +januar +i fjor startet vi i NUUG arbeid med å gjøre informasjon om hvem +som har stemt hva på Stortinget +enklere tilgjengelig. I løpet av få måneder fant vi sammen med +organisasjonen Holder de ord +som arbeidet mot et lignende mål.
+ +Siden den gang har vi fått tak i maskinelt lesbart informasjon om +hvem som stemte hva mellom 1990 og våren 2010, og tilgang til +stortingets nye datatjeneste som har informasjon fra høsten 2011 til i +dag. Det gjenstår litt arbeid med det første datasettet, men +datasettet fra høsten 2011 er klart til bruk. Begge datasettene er +tilgjengelig via +git.
+ +På +Go Open i morgen lanserer +NUUG sammen med Holder de ord en +test-tjeneste som viser hva som er og blir behandlet på Stortinget og +hvem som har stemt hva siden oktober i fjor. Du får herved mulighet +til å ta en sniktitt.
In the -discover-data -package in Debian, there is a script to report useful information -about the running hardware for use when people report missing -information. One part of this script that I find very useful when -debugging hardware problems, is the part mapping loaded kernel module -to the PCI device it claims. It allow me to quickly see if the kernel -module I expect is driving the hardware I am struggling with. To see -the output, make sure discover-data is installed and run -/usr/share/bug/discover-data 3>&1. The relevant output on -one of my machines like this:
- --loaded modules: -10de:03eb i2c_nforce2 -10de:03f1 ohci_hcd -10de:03f2 ehci_hcd -10de:03f0 snd_hda_intel -10de:03ec pata_amd -10de:03f6 sata_nv -1022:1103 k8temp -109e:036e bttv -109e:0878 snd_bt87x -11ab:4364 sky2 -- -
The code in question look like this, slightly modified for -readability and to drop the output to file descriptor 3:
- -
-if [ -d /sys/bus/pci/devices/ ] ; then
- echo loaded pci modules:
- (
- cd /sys/bus/pci/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=`lspci -n -s $address | tail -n 1 | awk '{print $3}'`
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-
-
-Similar code could be used to extract USB device module -mappings:
- -
-if [ -d /sys/bus/usb/devices/ ] ; then
- echo loaded usb modules:
- (
- cd /sys/bus/usb/devices/
- for address in * ; do
- if [ -d "$address/driver/module" ] ; then
- module=`cd $address/driver/module ; pwd -P | xargs basename`
- if grep -q "^$module " /proc/modules ; then
- address=$(echo $address |sed s/0000://)
- id=$(lsusb -s $address | tail -n 1 | awk '{print $6}')
- if [ "$id" ] ; then
- echo "$id $module"
- fi
- fi
- fi
- done
- )
- echo
-fi
-
-
-This might perhaps be something to include in other tools as -well.
+ +Here in Norway, the + Ministry of +Government Administration, Reform and Church Affairs is behind +a directory of +standards that are recommended or mandatory for use by the +government. When the directory was created, the people behind it made +an effort to ensure that everyone would be able to implement the +standards and compete on equal terms to supply software and solutions +to the government. Free software and non-free software could compete +on the same level.
+ +But recently, some standards with RAND +(Reasonable +And Non-Discriminatory) terms have made their way into the +directory. And while this might not sound too bad, the fact is that +standard specifications with RAND terms often block free software from +implementing them. The reasonable part of RAND mean that the cost per +user/unit is low,and the non-discriminatory part mean that everyone +willing to pay will get a license. Both sound great in theory. In +practice, to get such license one need to be able to count users, and +be able to pay a small amount of money per unit or user. By +definition, users of free software do not need to register their use. +So counting users or units is not possible for free software projects. +And given that people will use the software without handing any money +to the author, it is not really economically possible for a free +software author to pay a small amount of money to license the rights +to implement a standard when the income available is zero. The result +in these situations is that free software are locked out from +implementing standards with RAND terms.
+ +Because of this, when I see someone claiming the terms of a +standard is reasonable and non-discriminatory, all I can think of is +how this really is non-reasonable and discriminatory. Because free +software developers are working in a global market, it does not really +help to know that software patents are not supposed to be enforceable +in Norway. The patent regimes in other countries affect us even here. +I really hope the people behind the standard directory will pay more +attention to these issues in the future.
+ +You can find more on the issues with RAND, FRAND and RAND-Z terms +from Simon Phipps +(RAND: +Not So Reasonable?).
+ +Update 2012-04-21: Just came across a +blog +post from Glyn Moody over at Computer World UK warning about the +same issue, and urging people to speak out to the UK government. I +can only urge Norwegian users to do the same for +the +hearing taking place at the moment (respond before 2012-04-27). +It proposes to require video conferencing standards including +specifications with RAND terms.
Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter -mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har -flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere -Skolelinux-oppsettet i -Florø.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, -vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved -skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med -Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med -unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved -Universitetet i Oslo.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i -alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var -først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for -Skulelinux for alvor.
- -Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, -levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere -ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger -tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei -fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i -kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt -Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan -fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar -utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt -justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var -den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. -Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar -framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre -fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi -skulle få levert med Skulelinux.
- -Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå -januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier -dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
- -Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe -på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare -og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux -kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner -samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje -på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+ +Da jeg googlet etter noe annet kom jeg tilfeldigvis over +en +hovedfagsoppgave ved Universitetet i Oslo som diskuterer verdien +av GPLs fire friheter for brukerne av IT-systemer. Jeg ble fascinert +over det som presenteres der. Her er sammendraget:
+ ++ ++ +Motivasjonen til å skrive denne oppgaven er en personlig undring +over hvorfor det primært, og ofte eksklusivt, fokuseres på det +økonomiske aspektet ved utredninger om fri programvare er et godt valg +for det offentlige. Fri og produsenteid programvare bygger på +fundamentalt forskjellige ideologier som kan ha implikasjoner utover +økonomiske kostnader. Kunnskapskulturen som er med på å definere fri +programvare er basert på åpenhet, og er en verdi i seg selv.
+ +Oppgavens tema er programvarelisensen GPL og frihet. GPL-lisensiert +programvare gir visse friheter i forhold til produsenteid +programvare. Mitt spørsmål er om, og eventuelt i hvilken utstrekning, +disse frihetene blir benyttet av ulike brukere og hvordan de +manifesterer seg for disse brukerne. Sentrale spørsmål i oppgaven +er:
- -
-- Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge -tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar -og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, -og det er lett å utvide med fleire. - -
- Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt -nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert -lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode -halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er -heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje -krav til kraftigare tenar heller. - -
- Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er -der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med -elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å -øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. - +
- Hvordan fordeles handlekraft gjennom lisensieringen av programvaren?
+- Hvilke konsekvenser har programvarelisensen for de ulike brukere?
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut -av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei -god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og -kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg -viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse -Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre -installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det -heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular -med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, -samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal -og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både -Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet -som passar best til kvar del av jobben.
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som -manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje -har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å -gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det -enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med -lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for -desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
- -Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre -profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert -innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. -Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både -regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er -vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje -Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei -store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? -Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både -dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i -ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til -ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med -nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: -«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for -det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å -hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. -Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
+Fri programvare gir blant annet brukeren mulighet til å studere og +modifisere kildekoden. Denne formen for frihet erverves gjennom +kunnskap og krever at brukeren også er en ekspert. Hva skjer med +frihetene til GPL når sluttbrukeren er en annen? Dette diskuteres i +dialog med informantene.
+ +Jeg har i denne oppgaven samlet inn intervjudata fra IKT-ansvarlige +ved grunnskolene i Nittedal kommune, driftsansvarlig og IKT-veilederen +for skolene i kommunen, samt IKT-koordinator for utdanning i Akershus +fylkeskommune og bokmåloversettere av OpenOffice.org. Den empiriske +delen av oppgaven er delt inn i to seksjoner; den første omhandler +operativsystemet Skolelinux, den andre kontorprogrampakken +OpenOffice.org.
+ +Som vi vil se gir GPL lokal frihet og kontroll gjennom omfordeling +av makt fra produsent til bruker. Brukerens makt analyseres gjennom +begrepene brukermedvirkning og handlingsfrihet. Det blir også lagt +vekt på strukturelle forhold rundt bruken av teknologi, og spesielt de +økonomiske begrepene nettverkseksternaliteter, innlåsing og +stiavhengighet. Dette er begreper av spesiell nytte når objektet som +omsettes eller distribueres er et kommunikasjonsprodukt, fordi verdien +til et slikt gode for en potensiell bruker avhenger av antall +eksisterende brukere av godet. I tilknytning til denne problematikken +inneholder oppgaven også en diskusjon rundt åpne standarder og +formater.
+ +Oppgaven konkluderer med at de «fire frihetene» som GPL-lisensen er +laget for å beskytte er av avgjørende betydning for bruken av +OpenOffice.org og Skolelinux, i Akershus fylkeskommune såvel som i +skolene i Nittedal. Distribusjonen av handlekraft er ikke helt +symmetrisk. Det er først og fremst de profesjonelle utviklerne i +Skolelinux som direkte kan nyttiggjøre seg friheten til å endre kode, +mens en sluttbruker som Nittedal kommune nyttiggjør seg den økonomiske +friheten til å kunne distribuere programmene. Det er imidlertid også +slik at ingen aktør klarer seg uten alle disse «frihetene».
+
Jeg fant også en masteroppgave fra 2006, men der ligger ikke +komplett oppgave tilgjengelig. På tide å holde et øye med +Skolelinux-søket +til DUO...
+Mens jeg forsetter famlingen rundt i RFID-verden, kom jeg over en -masteroppgave fra Institutt for Informatikk ved Universitetet i Oslo -med tittelen -"Investigation -of security features in Near-field communication (NFC)" og følgende -oppsummering:
- --- -With the increasing use of NFC and RFID technology it is important -to look at the security, both for the user and for the system owner to -see that the system is reliable. NFC is a standard inheriting some of -the RFID standards and it is important to see how the old standards -have handled security and how it is handled in NFC. There are certain -RFID systems that are already in use, which is especially close to -NFC. For example is -Mifare a system used -in many public transportation systems as ticket and in contactless -access cards. Another example is -electronic -passports which uses a standard which is included in -NFC. Examining the security in these and also investigate the use of -NFC tags to make secure use of them is the focus in this thesis.
-
Rapportens analyse av MiFare Classic, som tilfeldigvis er systemet -som brukes Universitetet i Oslos nye student- og ansattkort, er -spesielt interessant for meg som jobber her. Sikkerheten i MiFare -Classic ble reversutviklet og problemene i sikkerheten presentert for -CCC -i 2007. Det er i dag mulig å klone slike kort.
+ +Behind Debian Edu and +Skolelinux there are a lot of people doing the hard work of +setting together all the pieces. This time I present to you Andreas +Mundt, who have been part of the technical development team several +years. He was also a key contributor in getting GOsa and Kerberos set +up in the recently released +Debian +Edu Squeeze version.
+ +Who are you, and how do you spend your days?
+ +My name is Andreas Mundt, I grew up in south Germany. After +studying Physics I spent several years at university doing research in +Quantum Optics. After that I worked some years in an optics company. +Finally I decided to turn over a new leaf in my life and started +teaching 10 to 19 years old kids at school. I teach math, physics, +information technology and science/technology.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +Already before I switched to teaching, I followed the Debian Edu +project because of my interest in education and Debian. Within the +qualification/training period for the teaching, I started +contributing.
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +The advantages of Debian Edu are the well known name, the +out-of-the-box philosophy and of course the great free software of the +Debian Project!
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +As every coin has two sides, the out-of-the-box philosophy has its +downside, too. In my opinion, it is hard to modify and tweak the +setup, if you need or want that. Further more, it is not easily +possible to upgrade the system to a new release. It takes much too +long after a Debian release to prepare the -Edu release, perhaps +because the number of developers working on the core of the code is +rather small and often busy elsewhere.
+ +The Debian LAN +project might fill the use case of a more flexible system.
+ +Which free software do you use daily?
+ +I am only using non-free software if I am forced to and run Debian +on all my machines. For documents I prefer LaTeX and PGF/TikZ, then +mutt and iceweasel for email respectively web browsing. At school I +have Arduino and Fritzing in use for a micro controller project.
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +One of the major problems is the vendor lock-in from top to bottom: +Especially in combination with ignorant government employees and +politicians, this works out great for the "market-leader". The school +administration here in Baden-Wuerttemberg is occupied by that vendor. +Documents have to be prepared in non-free, proprietary formats. Even +free browsers do not work for the school administration. Publishers +of school books provide software only for proprietary platforms.
+ +To change this, political work is very important. Parts of the +political spectrum have become aware of the problem in the last years. +However it takes quite some time and courageous politicians to 'free' +the system. There is currently some discussion about "Open Data" and +"Free/Open Standards". I am not sure if all the involved parties have +a clue about the potential of these ideas, and probably only a +fraction takes them seriously. However it might slowly make free +software and the philosophy behind it more known and popular.
Neste ut i min intervjuserie med folk i -Skolelinuxprosjektet er -lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere -Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
- -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
- -Embrik Kaslegard, 1964-modell, fire barn (7-20 år). Begynte som -lærer i 1989 - har hatt IKT-ansvar siden første året i jobb. Har -jobbet som lærer/IKT-ansvarlig uavbrutt siden 1989. Jobbet med -Skolelinux fra 2004 til 2010. Nå har jeg fått ny arbeidsplass og er -40% lærer og 60% IKT med Windows XP, Win2003 server og et regionalt -IKT-regime som legger premissene og begrensingene for hva vi kan gjøre -på skolen.
- -Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
- -Jeg leste en artikkel om en dugnadsinstallasjon av Skolelinux på en -skole på Jæren et sted. Tanken om dugnad og frihet appellerte til -meg. Da vi skulle bygge ny skole var det en del vi måtte spare på, -fordi vi beveget oss mot en kostnadssprekk. Kabling og investering i -PC-er var en av tingene vi sparte på. Derfor kjøpe vi 72 pc-er for 390 -pr stk. En filtjener og en applikasjonsserver.
- -Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
- -Fordelen er at så mye er satt opp fra starten. I tillegg er det -tydelig at pakka er laga for skoleverket. Brukerne har egne -skrivebord, tilgang på mange gode verktøyprogrammer. Vi slipper å -tenke på virus. Brukerne har ikke mulighet til å ødelegge -klientoppsett, men har gode muligheter til å endre eget oppsett. Dette -tror jeg er inspirerende og kjekt for mange brukere. Mappestrukturen -er ferdig og det er "enkelt" å designe lokale mappestrukturer via -skeleton. Noen av oss i skoleverket mener skolen skal være en -"mot-kultur". Da er Skolelinux et av valgene man kan ta. Et annet er å -spise på indisk restaurant i stedet for Mc Donald's når vi er på bytur -osv.. Ordene deling, frihet, dugnad osv er positive ord i -skoleverket. Det er viktig at elevene blir bevisst dette.
- -Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
- -Kompabiliteten er selvsagt et problem, selv om det er mindre nå enn -før. For IKT-personer på skolene som skal drifte dette er det -problematisk med kommandoer i terminalen. I tillegg er det alt for -mange programmer i Skolelinux som ikke blir brukt. Jeg tror -Skolelinux er tjent med å tone ned begrepet pedagogisk programvare. -Slik jeg ser det finnes ikke denne kategorien programmer lengre slik -de gjorde før, som frittsående programmer som installeres på en -datamaskin eller på serveren. Det finnes en del spesialpedagogiske -programmer, som Textpilot, LingDys, LingRight, AskiRaski, Ny i Norge -osv. Men dette er programmer for enkelt-elever eller små grupper av -elever. Det som bør være fokus er at alle undervisningsressurser som -lages for nettet skal være nettleseruavhengig.
- -Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
- -OpenOffice bruker jeg til vanlig kontorarbeide. VLC bruker jeg som -videoavspiller og av og til streaming av film. Gimp bruker jeg i -undervisningen til bildemanipulering. Firefox og Chrome er mine -favoritt-nettlesere. Firefox har lenge vært førstevalget mitt, nå -bruker jeg mest Chrome. Opplever den som raskere og smidigere enn -Firefox. Ubuntu bruker jeg som dualboot på jobb-maskinen min i -tillegg til at alle PCer hjemme har en eller annen Ubuntu-distribusjon -installert. Jeg bruker Clonezilla på Ubuntu 10.04 til kloning av -datamaskiner på jobb. Det er selvsagt en haug andre frie programmer -jeg bruker men jeg bruker dem ikke daglig. Jeg kan ramse opp: -recordmydesktop, cinelerra, acidrip, soundjuicer, audacity, NX -(no-machine), Kino, Rythmbox...
- -Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?
- -Jeg tror oppsøkende virksomhet er den rette strategien. -Ressurspersoner gjør avtaler med rådmenn, skolesjefer, rektorer. Det -er slik konkurrentene gjør det. Fokuset i slike samtaler bør være -kost-nytte. Dersom personer med økonomisk ansvar ser at de kan få -like godt tilbud til mindre utgifter, tror jeg det er mulighet til å -få innpass. Dersom de også kan få konkrete tilbud på drift i slike -samtaler, vil de kanskje bli litt mer interesserte i hvor mye penger -som faktisk går til IKT i skolene. Det er også viktig at vi ikke -firer for mye på krav til datamaskiner. Det er flott at Skolelinux -går på "utrangert" utstyr, men dette bør bare presenteres som et -alternativ. Skolelinux-installasjoner med utrangert utstyr er ikke å -foretrekke dersom man kan unngå det. Det skaper ikke entusiasme hos -brukerne (elever og lærere) når de bruker gamle datamaskiner som går -tregt. Det er kjempefint med skoler som har kommet seg frem til -Skolelinux og fri programvare av seg selv, men de lever på nåde. -Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.
- -Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste -spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
+ +Jeg har tenkt meg på konferansen Go +Open 2012 i Oslo 23. april. +Medlemsforeningen NUUG deler ut +prisen for fremme av fri +programvare i Norge der i år. Kommer du?
Bruken av RFID brer om seg. Klær, matvarer, borgere, elever, -studenter og ansatte blir radiomerket på en måte som gjør det enkelt å -følge med på hvor de beveger seg. -Historien -fra Enterprise Charter School i Buffalo, New York beskriver -drømmen om massiv overvåkning av bevegelsesmønsteret til elevene -vha. RFID. For de fleste får jeg inntrykk av at overgangen virker -ganske liten, da de allerede er radiomerket med GSM-telefoner som -rapporterer hvor de er til enhver tid. Personlig ser jeg på retten -til å ferdes anonymt og uten å bli overvåket som fundamental for å -beholde et demokratisk og fritt samfunn, og tror denne retten kun -overlever hvis den blir brukt av borgerne, og velger derfor å ikke gå -rundt med radiopeilesender på meg.
- -RFID-merking av folk, det være seg med busskort fra Ruter, student- -og ansattkort for Universitetet i Oslo, nyere pass eller i klær som -folk går med er radiomerking av befolkningen.
- -For å kunne sette meg inn i RFID-teknologi ser jeg etter en norsk -leverandør som kan selge meg en RFID leser/skriver med USB-tilkobling -som kan brukes til å se hva som er RFID-merket i dag. Jeg er fortalt -at Ruter sitt -Flexus-kort -bruker 13,56 MHz som kan leses og skrives til, mens andre dinger -typisk bruker 125 kHz som i utgangspunktet kun kan leses fra. Det -finnes også andre frekvenser i bruk. Vet ikke hva som finnes av -rimelig utstyr for lesing og skriving, men ble tipset om at -Robonor har -endel slike deler. Programvare på Linux for å lese og skrive mot RFID -er tilgjengelig fra blant andre Open -Proximity Coupling Devices-prosjektet og -RFDump-prosjektet.
- -Blokkering av RFID-signaler ser ut til å være mulig ved å plassere -kort med RFID i en metallboks. Min kortmappe med metall-plate for å -stive av, lot i hvert fall til å blokkere for Ruters avlesning av -Flexus-kort. Er også blitt fortalt at det fungerer å bruke en liten -metall-boks. Er ikke sikker på om dette også blokkerer for mer -følsomme lesere som kan lese av RFID-signaler på mange meters -avstand.
- -De nye norske biometriske passene kan enkelt leses av på avstand og -kopieres med RFID, slik at de som ønsker det kan å se bilde av -nordmenn i nærheten, og informasjon om fingeravtrykk, høyde, hårfarge -og det meste av informasjon om innehaveren. For meg virker det som en -massiv sikkerhetsrisko, og det er meg et komplett mysterium at -Stortinget og regjeringen har gått med på RFID-merking av pass. -wikipedia har -mer om de nye biometriske passene.
+ +It take all kind of contributions to create a Linux distribution +like Debian Edu / Skolelinux, +and this time I lend the ear to Justin B. Rye, who is listed as a big +contributor to the +Debian +Edu Squeeze release manual. + +
Who are you, and how do you spend your days?
+ +I'm a 44-year-old linguistics graduate living in Edinburgh who has +occasionally been employed as a sysadmin.
+ +How did you get in contact with the Skolelinux/Debian Edu +project?
+ +I'm neither a developer nor a Skolelinux/Debian Edu user! The only +reason my name's in the credits for the documentation is that I hang +around on debian-l10n-english waiting for people to mention things +they'd like a native English speaker to proofread... So I did a sweep +through the wiki for typos and Norglish and inconsistent spellings of +"localisation".
+ +What do you see as the advantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +What do you see as the disadvantages of Skolelinux/Debian +Edu?
+ +These questions are too hard for me - I don't use it! In fact I +had hardly any contact with I.T. until long after I'd got out of the +education system.
+ +I can tell you the advantages of Debian for me though: it soaks up +as much of my free time as I want and no more, and lets me do +everything I want a computer for without ever forcing me to spend +money on the latest hardware.
+ +Which free software do you use daily?
+ +I've been using Debian since Rex; popularity-contest says the +software that I use most is xinit, xterm, and xulrunner (in other +words, I use a distinctly retro sort of desktop).
+ +Which strategy do you believe is the right one to use to +get schools to use free software?
+ +Well, I don't know. I suppose I'd be inclined to try reasoning +with the people who make the decisions, but obviously if that worked +you would hardly need a strategy.
The video format struggle on the web continues, and the three -contenders seem to be Ogg Theora, H.264 and WebM. Most video sites -seem to use H.264, while others use Ogg Theora. Interestingly enough, -the comments I see give me the feeling that a lot of people believe -H.264 is the most supported video format in browsers, but according to -the Wikipedia article on -HTML5 video, -this is not true. Check out the nice table of supprted formats in -different browsers there. The format supported by most browsers is -Ogg Theora, supported by released versions of Mozilla Firefox, Google -Chrome, Chromium, Opera, Konqueror, Epiphany, Origyn Web Browser and -BOLT browser, while not supported by Internet Explorer nor Safari. -The runner up is WebM supported by released versions of Google Chrome -Chromium Opera and Origyn Web Browser, and test versions of Mozilla -Firefox. H.264 is supported by released versions of Safari, Origyn -Web Browser and BOLT browser, and the test version of Internet -Explorer. Those wanting Ogg Theora support in Internet Explorer and -Safari can install plugins to get it.
- -To me, the simple conclusion from this is that to reach most users -without any extra software installed, one uses Ogg Theora with the -HTML5 video tag. Of course to reach all those without a browser -handling HTML5, one need fallback mechanisms. In -NUUG, we provide first fallback to a -plugin capable of playing MPEG1 video, and those without such support -we have a second fallback to the Cortado java applet playing Ogg -Theora. This seem to work quite well, as can be seen in an example -from last week.
- -The reason Ogg Theora is the most supported format, and H.264 is -the least supported is simple. Implementing and using H.264 -require royalty payment to MPEG-LA, and the terms of use from MPEG-LA -are incompatible with free software licensing. If you believed H.264 -was without royalties and license terms, check out -"H.264 â Not The Kind Of -Free That Matters" by Simon Phipps.
- -A incomplete list of sites providing video in Ogg Theora is -available from -the -Xiph.org wiki, if you want to have a look. I'm not aware of a -similar list for WebM nor H.264.
- -Update 2011-01-16 09:40: A question from Tollef on IRC made me -realise that I failed to make it clear enough this text is about the -<video> tag support in browsers and not the video support -provided by external plugins like the Flash plugins.
+ +Recently I have spent time with +Skolelinux Drift AS on speeding +up a Debian Edu / Skolelinux +Lenny installation using LTSP diskless workstations, and in the +process I discovered something very surprising. The reason the KDE +menu was responding slow when using it for the first time, was mostly +due to the way KDE find application icons. I discovered that showing +the Multimedia menu would cause more than 20 000 IP packages to be +passed between the LTSP client and the NFS server. Most of these were + +NFS LOOKUP calls, resulting in a NFS3ERR_NOENT response. Because the +ping times between the client and the server were in the range 2-20 +ms, the menus would be very slow. Looking at the strace of kicker in +Lenny (or plasma-desktop i Squeeze - same problem there), I see that +the source of these NFS calls are access(2) system calls for +non-existing files. KDE can do hundreds of access(2) calls to find +one icon file. In my example, just finding the mplayer icon required +around 230 access(2) calls.
+ +The KDE code seem to search for icons using a list of icon +directories, and the list of possible directories is large. In +(almost) each directory, it look for files ending in .png, .svgz, .svg +and .xpm. The result is a very slow KDE menu when /usr/ is NFS +mounted. Showing a single sub menu may result in thousands of NFS +requests. I am not the first one to discover this. I found a +KDE bug report +from 2009 about this problem, and it is still unsolved.
+ +My solution to speed up the KDE menu was to create a package +kde-icon-cache that upon installation will look at all .desktop files +used to generate the KDE menu, find their icons, search the icon paths +for the file that KDE will end up finding at run time, and copying the +icon file to /var/lib/kde-icon-cache/. Finally, I add symlinks to +these icon files in one of the first directories where KDE will look +for them. This cut down the number of file accesses required to find +one icon from several hundred to less than 5, and make the KDE menu +almost instantaneous. I'm not quite sure where to make the package +publicly available, so for now it is only available on request.
+ +The bug report mention that this do not only affect the KDE menu +and icon handling, but also the login process. Not quite sure how to +speed up that part without replacing NFS with for example NBD, and +that is not really an option at the moment.
+ +If you got feedback on this issue, please let us know on debian-edu +(at) lists.debian.org.
+ Created by Chronicle v4.4
- + +