X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6cb61f7923a69400792c8d6a7f9b73445ad342d3..a8c94673f3e4f51c47ece03204e624e68beafc38:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 286abd7d80..c0a46149d8 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,94 +20,358 @@
-
How to add extra storage servers in Debian Edu / Skolelinux
-
12th March 2014
-

On larger sites, it is useful to use a dedicated storage server for -storing user home directories and data. The design for handling this -in Debian Edu / Skolelinux, is -to update the automount rules in LDAP and let the automount daemon on -the clients take care of the rest. I was reminded about the need to -document this better when one of the customers of -Skolelinux Drift AS, where I am -on the board of directors, asked about how to do this. The steps to -get this working are the following:

- -

    - -
  1. Add new storage server in DNS. I use nas-server.intern as the -example host here.
    2. - -
  2. Add automoun LDAP information about this server in LDAP, to allow -all clients to automatically mount it on reqeust.
    3. - -
  3. Add the relevant entries in tjener.intern:/etc/fstab, because -tjener.intern do not use automount to avoid mounting loops.
    4. - -

- -

DNS entries are added in GOsa², and not described here. Follow the -instructions -in the manual (Machine Management with GOsa² in section Getting -started).

- -

Ensure that the NFS export points on the server are exported to the -relevant subnets or machines:

- -

-root@tjener:~# showmount -e nas-server
-Export list for nas-server:
-/storage         10.0.0.0/8
-root@tjener:~#
-

- -

Here everything on the backbone network is granted access to the -/storage export. With NFSv3 it is slightly better to limit it to -netgroup membership or single IP addresses to have some limits on the -NFS access.

- -

The next step is to update LDAP. This can not be done using GOsa², -because it lack a module for automount. Instead, use ldapvi and add -the required LDAP objects using an editor.

- -

-ldapvi --ldap-conf -ZD '(cn=admin)' -b ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-

- -

When the editor show up, add the following LDAP objects at the -bottom of the document. The "/&" part in the last LDAP object is a -wild card matching everything the nas-server exports, removing the -need to list individual mount points in LDAP.

- -

-add cn=nas-server,ou=auto.skole,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-objectClass: automount
-cn: nas-server
-automountInformation: -fstype=autofs --timeout=60 ldap:ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-
-add ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-objectClass: top
-objectClass: automountMap
-ou: auto.nas-server
-
-add cn=/,ou=auto.nas-server,ou=automount,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no
-objectClass: automount
-cn: /
-automountInformation: -fstype=nfs,tcp,rsize=32768,wsize=32768,rw,intr,hard,nodev,nosuid,noatime nas-server.intern:/&
-

- -

The last step to remember is to mount the relevant mount points in -tjener.intern by adding them to /etc/fstab, creating the mount -directories using mkdir and running "mount -a" to mount them.

- -

When this is done, your users should be able to access the files on -the storage server directly by just visiting the -/tjener/nas-server/storage/ directory using any application on any -workstation, LTSP client or LTSP server.

+
Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
+
9th December 2016
+

Når jeg bruker Ghostery, +uBlock, +uMatrix, +ScriptSafe og andre +nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan +nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det +veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle +informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg +merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og +praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte +spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:

+ +
+ +

«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og +personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i +personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer +jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til +nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og +slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som +personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte +data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt +IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke +lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google +Analytics)

+ +

Et eksempel er Nettavisen digi.no. +Deres +personvernpolicy sier følgende:

+ +
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun + anonymiserte data.» +
+ +

Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, +Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om +besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har +uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be +nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av +dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme +eier. I tillegg ber nettsidene ikke +Google +Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, +dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte +Google Analytics.

+ +

Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er +ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det +gjelder flere).»

+ +
+ +

Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen +hos Datatilsynet fortelle det følgende:

+ +
+«Hei, og takk for din e-post.

+ +

Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere +i saken din, men gi deg råd og veiledning.

+ +

Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i +personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy +sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som +faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten +i personopplysingsloven §§ 18 og +19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> +dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan +også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av +personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av +personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert +behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se +personopplysingsloven § 11, jf. +8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>» +

+ + + +

Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med +Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine +personvernpolicysider:

+ +

+ +

«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer +på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt +bakgrunnsinformasjon. +Dagbladets +personvernpolicy forteller følgende:

+ +
+

«3. Automatisk innhentet informasjon

+ +

For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt + statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var + innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre + tjenesten best mulig.»

+ +
+ + +

Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, +f.eks. forsiden, så er nettsidene +satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til +både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken +artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges +ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick +med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 +nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse +oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge +Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».

+ +

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8.

+ +

Mitt spørsmål er dermed som følger:

+ +
+ +

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke + er synlig for andre?»

+ +
+ +
+ +

Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt +spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er +interessert i å se på saken.

+ +

Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de +ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis +dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til +kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye +bedre:

+ +
+ +

«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, +og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. +Digi.nos +personvernpolicy forteller følgende:

+ +
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke + tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i + informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, + TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» +
+ +

Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. +forsiden, så er nettsidene satt opp +til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt +IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser +hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder +både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber +forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 +separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes +IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». +Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

+ +

Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til +Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler +informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), +og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen +er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i +stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt +misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at +fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de +vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som +står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke +ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen +kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber +Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller +ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

+ +

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt +når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til +tredjeparter.

+ +

Mitt spørsmål er dermed som følger:

+ +
+ +

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter + får kun anonymiserte data»?»

+ +
+ +
+ +

Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han +måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. +Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer +fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og +forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:

+ +
+ +

«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse +potensielt kan leses ut av tredjepart.

+ +

Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi +oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som +følger:

+ +
+

3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til +oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for +tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. +Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant +informasjon og bedre tjenester.

+ +

Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne +hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS +er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med +norsk regelverk.

+
+ +

Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics +(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har +mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er +noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»

+ +
+ +

Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i +personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i +stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om +å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å +fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å +dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.

+ +

Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy +spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:

+ +
+ +

«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. +Gjelder endringen også andre nettsteder?

+ +

Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid +med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd +med +personopplysningsforskriften +§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om +at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til +tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun +får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at +personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?

+ +

Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en +mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det +mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne +for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»

+
+ +

Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:

+ +
+

«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.

+ +

Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med +dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig +overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av +tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det +som er normalt for norske kommersielle nettsteder.

+ +

Angående spørsmålet ditt: +
Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, +vi skrur bare av tredjeparts tracking.»

+
+ +

Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle +nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men +som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder +det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og +jeg +skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en +praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og +heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog +fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om +avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost +i går kveld:

+ +
+ +

«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle +tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i +tråd med personvernpolicy?»

+ +
+ +

Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan +Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om +dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når +det kommer.

+ +

Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine +personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg +tok +opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere +forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange +nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å +lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende +meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og +praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje +noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes +personopplysninger med tredjeparter?

+ +

Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at +Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der +lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av +IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy +(tilgjengelig via +github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed +er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google +ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne +metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at +det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å +bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og +identifisering ved hjelp av +nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal +løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som +lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale +lovgivning.

- Tags: debian edu, english, ldap. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
@@ -115,97 +379,209 @@ workstation, LTSP client or LTSP server.

-
Hvordan bør RFC 822-formattert epost lagres i en NOARK5-database?
-
7th March 2014
-

For noen uker siden ble NXCs fri programvarelisenserte -NOARK5-løsning -presentert hos -NUUG (video -på youtube -foreløbig), og det fikk meg til å titte litt mer på NOARK5, -standarden for arkivhåndtering i det offentlige Norge. Jeg lurer på -om denne kjernen kan være nyttig i et par av mine prosjekter, og for ett -av dem er det mest aktuelt å lagre epost. Jeg klarte ikke finne noen -anbefaling om hvordan RFC 822-formattert epost (aka Internett-epost) -burde lagres i NOARK5, selv om jeg vet at noen arkiver tar -PDF-utskrift av eposten med sitt epostprogram og så arkiverer PDF-en -(eller enda værre, tar papirutskrift og lagrer bildet av eposten som -PDF i arkivet).

- -

Det er ikke så mange formater som er akseptert av riksarkivet til -langtidsoppbevaring av offentlige arkiver, og PDF og XML er de mest -aktuelle i så måte. Det slo meg at det måtte da finnes en eller annen -egnet XML-representasjon og at det kanskje var enighet om hvilken som -burde brukes, så jeg tok mot til meg og spurte -SAMDOK, en gruppe tilknyttet -arkivverket som ser ut til å jobbe med NOARK-samhandling, om de hadde -noen anbefalinger: - -

-

Hei.

- -

Usikker på om dette er riktig forum å ta opp mitt spørsmål, men jeg -lurer på om det er definert en anbefaling om hvordan RFC -822-formatterte epost (aka vanlig Internet-epost) bør lages håndteres -i NOARK5, slik at en bevarer all informasjon i eposten -(f.eks. Received-linjer). Finnes det en anbefalt XML-mapping ala den -som beskrives på -<URL: https://www.informit.com/articles/article.aspx?p=32074 >? Mitt -mål er at det skal være mulig å lagre eposten i en NOARK5-kjerne og -kunne få ut en identisk formattert kopi av opprinnelig epost ved -behov.

-

- -

Postmottaker hos SAMDOK mente spørsmålet heller burde stilles -direkte til riksarkivet, og jeg fikk i dag svar derfra formulert av -seniorrådgiver Geir Ivar Tungesvik:

- -

-

Riksarkivet har ingen anbefalinger når det gjelder konvertering fra -e-post til XML. Det står arkivskaper fritt å eventuelt definere/bruke -eget format. Inklusive da - som det spørres om - et format der det er -mulig å re-etablere e-post format ut fra XML-en. XML (e-post) -dokumenter må være referert i arkivstrukturen, og det må vedlegges et -gyldig XML skjema (.xsd) for XML-filene. Arkivskaper står altså fritt -til å gjøre hva de vil, bare det dokumenteres og det kan dannes et -utrekk ved avlevering til depot.

- -

De obligatoriske kravene i Noark 5 standarden må altså oppfylles - -etter dialog med Riksarkivet i forbindelse med godkjenning. For -offentlige arkiv er det særlig viktig med filene loependeJournal.xml -og offentligJournal.xml. Private arkiv som vil forholde seg til Noark -5 standarden er selvsagt frie til å bruke det som er relevant for dem -av obligatoriske krav.

-

- -

Det ser dermed ut for meg som om det er et lite behov for å -standardisere XML-lagring av RFC-822-formatterte meldinger. Noen som -vet om god spesifikasjon i så måte? I tillegg til den omtalt over, -har jeg kommet over flere aktuelle beskrivelser (søk på "rfc 822 -xml", så finner du aktuelle alternativer).

- - - -

Finnes det andre og bedre spesifikasjoner for slik lagring? Send -meg en epost hvis du har innspill.

+
Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016
+
1st December 2016
+

Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.

+ +

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken Free Culture av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +ebokutgave +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.

+ +

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er Mimes +brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +en +henvendelse via tjenesten til +spørsmål +fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).

+ +

Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz. + + +

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +FreedomBox, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.

+ +

I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av Håndbok for +Debian-administratorer til bokmål, og flyttet +oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.

+ +

Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +

Den åpne TV-kanalen +Frikanalen har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

+ +

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.

+ +

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.

+ +

Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.

+ +

En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken +har fått prøvd saken.

+ +

Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.

+ +

Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.

+ +

I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.

+ +

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +NUUG Foundation for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.

- Tags: norsk, offentlig innsyn. + Tags: norsk.
@@ -213,110 +589,111 @@ meg en epost hvis du har innspill.

-
Lenker for 2014-02-28
-
28th February 2014
-

Her er noen lenker til tekster jeg har satt pris på å lese de siste -månedene. Det er mye om varsleren Edward Snowden, som burde få all -hjelp, støtte og beskyttelse Norge kan stille opp med for å ha satt -totalitær overvåkning på sakskartet, men også endel annet -tankevekkende og interessant.

- -
+
+ +
+
Quicker Debian installations using eatmydata
+
25th November 2016
+

Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +eatmydata +could speed up the installation quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +

I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +eatmydata, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:

+ +
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+
+ +

This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not +tested its impact.

-
- Tags: lenker, norsk, personvern. + Tags: debian, debian edu, english.
@@ -324,37 +701,74 @@ på hasjbrukere - aftenposten.no
-
New home and release 1.0 for netgroup and innetgr (aka ng-utils)
-
22nd February 2014
-

Many years ago, I wrote a GPL licensed version of the netgroup and -innetgr tools, because I needed them in -Skolelinux. I called the project -ng-utils, and it has served me well. I placed the project under the -Hungry Programmer umbrella, and it was maintained in our CVS -repository. But many years ago, the CVS repository was dropped (lost, -not migrated to new hardware, not sure), and the project have lacked a -proper home since then.

- -

Last summer, I had a look at the package and made a new release -fixing a irritating crash bug, but was unable to store the changes in -a proper source control system. I applied for a project on -Alioth, but did not have time -to follow up on it. Until today. :)

- -

After many hours of cleaning and migration, the ng-utils project -now have a new home, and a git repository with the highlight of the -history of the project. I published all release tarballs and imported -them into the git repository. As the project is really stable and not -expected to gain new features any time soon, I decided to make a new -release and call it 1.0. Visit the new project home on -https://alioth.debian.org/projects/ng-utils/ -if you want to check it out. The new version is also uploaded into -Debian Unstable.

+
Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
+
24th November 2016
+

I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +Google Translate og +Bing Translator ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +Apertium.org og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +

Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +apertium-nno-nob +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +API-dokumentasjonen +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.

+ +
+ +

I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +Google *Translate og +Bing *Translator ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall *Apertium.org og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +

Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +*apertium-*nno-*nob +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +*API-dokumentasjonen +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.

- Tags: debian, english. + Tags: debian, norsk, stavekontroll.
@@ -362,113 +776,153 @@ if you want to check it out. The new version is also uploaded into
-
Testing sysvinit from experimental in Debian Hurd
-
3rd February 2014
-

A few days ago I decided to try to help the Hurd people to get -their changes into sysvinit, to allow them to use the normal sysvinit -boot system instead of their old one. This follow up on the -great -Google Summer of Code work done last summer by Justus Winter to -get Debian on Hurd working more like Debian on Linux. To get started, -I downloaded a prebuilt hard disk image from -http://ftp.debian-ports.org/debian-cd/hurd-i386/current/debian-hurd.img.tar.gz, -and started it using virt-manager.

- -

The first think I had to do after logging in (root without any -password) was to get the network operational. I followed -the -instructions on the Debian GNU/Hurd ports page and ran these -commands as root to get the machine to accept a IP address from the -kvm internal DHCP server:

- -

-settrans -fgap /dev/netdde /hurd/netdde
-kill $(ps -ef|awk '/[p]finet/ { print $2}')
-kill $(ps -ef|awk '/[d]evnode/ { print $2}')
-dhclient /dev/eth0
-

- -

After this, the machine had internet connectivity, and I could -upgrade it and install the sysvinit packages from experimental and -enable it as the default boot system in Hurd.

- -

But before I did that, I set a password on the root user, as ssh is -running on the machine it for ssh login to work a password need to be -set. Also, note that a bug somewhere in openssh on Hurd block -compression from working. Remember to turn that off on the client -side.

- -

Run these commands as root to upgrade and test the new sysvinit -stuff:

- -

-cat > /etc/apt/sources.list.d/experimental.list <<EOF
-deb http://http.debian.net/debian/ experimental main
-EOF
-apt-get update
-apt-get dist-upgrade
-apt-get install -t experimental initscripts sysv-rc sysvinit \
-    sysvinit-core sysvinit-utils
-update-alternatives --config runsystem
-

- -

To reboot after switching boot system, you have to use -reboot-hurd instead of just reboot, as there is not -yet a sysvinit process able to receive the signals from the normal -'reboot' command. After switching to sysvinit as the boot system, -upgrading every package and rebooting, the network come up with DHCP -after boot as it should, and the settrans/pkill hack mentioned at the -start is no longer needed. But for some strange reason, there are no -longer any login prompt in the virtual console, so I logged in using -ssh instead. - -

Note that there are some race conditions in Hurd making the boot -fail some times. No idea what the cause is, but hope the Hurd porters -figure it out. At least Justus said on IRC (#debian-hurd on -irc.debian.org) that they are aware of the problem. A way to reduce -the impact is to upgrade to the Hurd packages built by Justus by -adding this repository to the machine:

- -

-cat > /etc/apt/sources.list.d/hurd-ci.list <<EOF
-deb http://darnassus.sceen.net/~teythoon/hurd-ci/ sid main
-EOF
-

- -

At the moment the prebuilt virtual machine get some packages from -http://ftp.debian-ports.org/debian, because some of the packages in -unstable do not yet include the required patches that are lingering in -BTS. This is the completely list of "unofficial" packages installed:

- -

-# aptitude search '?narrow(?version(CURRENT),?origin(Debian Ports))'
-i   emacs                   - GNU Emacs editor (metapackage)
-i   gdb                     - GNU Debugger
-i   hurd-recommended        - Miscellaneous translators
-i   isc-dhcp-client         - ISC DHCP client
-i   isc-dhcp-common         - common files used by all the isc-dhcp* packages
-i   libc-bin                - Embedded GNU C Library: Binaries
-i   libc-dev-bin            - Embedded GNU C Library: Development binaries
-i   libc0.3                 - Embedded GNU C Library: Shared libraries
-i A libc0.3-dbg             - Embedded GNU C Library: detached debugging symbols
-i   libc0.3-dev             - Embedded GNU C Library: Development Libraries and Hea
-i   multiarch-support       - Transitional package to ensure multiarch compatibilit
-i A x11-common              - X Window System (X.Org) infrastructure
-i   xorg                    - X.Org X Window System
-i A xserver-xorg            - X.Org X server
-i A xserver-xorg-input-all  - X.Org X server -- input driver metapackage
-#
-

- -

All in all, testing hurd has been an interesting experience. :) -X.org did not work out of the box and I never took the time to follow -the porters instructions to fix it. This time I was interested in the -command line stuff.

+

Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
+
22nd November 2016
+

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas +Aanerud om at magasinet +Pegasus skulle ta i bruk +Creative +Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den +direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese +boken +Fri kultur +(github) +og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre +dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den +norske oversettelsen av +Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde +fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

+ +

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til +The Gathering, og jeg er veldig +glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var +bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg +villig til å la seg intervjue til bloggen min.

+ +
+ +

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første +gang?

+ +

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i +2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en +fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en +kan vel si at boken er veldig relevant!

+ +

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. +Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg +så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine +egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske +filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i +filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

+ +

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

+ +

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at +Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via +RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp +med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, +boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte +gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor +teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom +«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden +går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ +og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. +Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre +advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i +ferd med å ende opp i.

+ +

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på +med?

+ +

The Gathering sin moderforening er +KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom +sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine +medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en +av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om +å publisere alt under de forskjellige Creative Commons +retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene +til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få +sine rettigheter dekket.

+ +

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, +nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus +sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil +hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

+ +

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av +Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik +policy?

+ +

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme +Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, +hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var +trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk +en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet +mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

+ +

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er +et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske +kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper +en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større +og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere +det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

+ +

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av +Creative Commons.

+ +

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri +kultur?

+ +

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt +om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av +utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være +med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- +og materielle interesser.

+ +

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og +sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt +spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var +veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet +bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

+ +

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative +Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at +NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi +betaler for innholdet deres.

+ +

Kommer du til å anbefale boken til noen du +kjenner?

+ +

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, +til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og +tanker om fri kultur.

+ +

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om + vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs + Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at + du mener boken er relevant for den norske debatten?

+ +

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal +ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører +eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en +software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook +Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg +mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et +«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

+ +
+ +

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å +ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at +bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens +åndsverksvern.

- Tags: bootsystem, debian, english. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -476,90 +930,45 @@ command line stuff.

-
A fist full of non-anonymous Bitcoins
-
29th January 2014
-

Bitcoin is a incredible use of peer to peer communication and -encryption, allowing direct and immediate money transfer without any -central control. It is sometimes claimed to be ideal for illegal -activity, which I believe is quite a long way from the truth. At least -I would not conduct illegal money transfers using a system where the -details of every transaction are kept forever. This point is -investigated in -USENIX ;login: -from December 2013, in the article -"A -Fistful of Bitcoins - Characterizing Payments Among Men with No -Names" by Sarah Meiklejohn, Marjori Pomarole,Grant Jordan, Kirill -Levchenko, Damon McCoy, Geoffrey M. Voelker, and Stefan Savage. They -analyse the transaction log in the Bitcoin system, using it to find -addresses belong to individuals and organisations and follow the flow -of money from both Bitcoin theft and trades on Silk Road to where the -money end up. This is how they wrap up their article:

+
Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian
+
13th November 2016
+

The Coz profiler, a nice +profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented +multi-threaded program, finally +made it into +Debian unstable yesterday. Lluís Vilanova and I have spent many +months since +I +blogged about the coz tool in August working with upstream to make +it suitable for Debian. There are still issues with clang +compatibility, inline assembly only working x86 and minimized +JavaScript libraries.

+ +

To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:

-

"To demonstrate the usefulness of this type of analysis, we turned -our attention to criminal activity. In the Bitcoin economy, criminal -activity can appear in a number of forms, such as dealing drugs on -Silk Road or simply stealing someone else’s bitcoins. We followed the -flow of bitcoins out of Silk Road (in particular, from one notorious -address) and from a number of highly publicized thefts to see whether -we could track the bitcoins to known services. Although some of the -thieves attempted to use sophisticated mixing techniques (or possibly -mix services) to obscure the flow of bitcoins, for the most part -tracking the bitcoins was quite straightforward, and we ultimately saw -large quantities of bitcoins flow to a variety of exchanges directly -from the point of theft (or the withdrawal from Silk Road).

- -

As acknowledged above, following stolen bitcoins to the point at -which they are deposited into an exchange does not in itself identify -the thief; however, it does enable further de-anonymization in the -case in which certain agencies can determine (through, for example, -subpoena power) the real-world owner of the account into which the -stolen bitcoins were deposited. Because such exchanges seem to serve -as chokepoints into and out of the Bitcoin economy (i.e., there are -few alternative ways to cash out), we conclude that using Bitcoin for -money laundering or other illicit purposes does not (at least at -present) seem to be particularly attractive."

-

- -

These researches are not the first to analyse the Bitcoin -transaction log. The 2011 paper -"An Analysis of Anonymity in -the Bitcoin System" by Fergal Reid and Martin Harrigan is -summarized like this:

+coz run --- /path/to/binary-with-debug-info +

+ +

This will produce a profile.coz file in the current working +directory with the profiling information. This is then given to a +JavaScript application provided in the package and available from +a project web page. +To start the local copy, invoke it in a browser like this:

-"Anonymity in Bitcoin, a peer-to-peer electronic currency system, is a -complicated issue. Within the system, users are identified by -public-keys only. An attacker wishing to de-anonymize its users will -attempt to construct the one-to-many mapping between users and -public-keys and associate information external to the system with the -users. Bitcoin tries to prevent this attack by storing the mapping of -a user to his or her public-keys on that user's node only and by -allowing each user to generate as many public-keys as required. In -this chapter we consider the topological structure of two networks -derived from Bitcoin's public transaction history. We show that the -two networks have a non-trivial topological structure, provide -complementary views of the Bitcoin system and have implications for -anonymity. We combine these structures with external information and -techniques such as context discovery and flow analysis to investigate -an alleged theft of Bitcoins, which, at the time of the theft, had a -market value of approximately half a million U.S. dollars." +sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm

-

I hope these references can help kill the urban myth that Bitcoin -is anonymous. It isn't really a good fit for illegal activites. Use -cash if you need to stay anonymous, at least until regular DNA -sampling of notes and coins become the norm. :)

- -

As usual, if you use Bitcoin and want to show your support of my -activities, please send Bitcoin donations to my address -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+

See the project home page and the +USENIX +;login: article on Coz for more information on how it is +working.

- Tags: bitcoin, english, personvern, sikkerhet. + Tags: debian, english.
@@ -567,54 +976,118 @@ activities, please send Bitcoin donations to my address
-
New chrpath release 0.16
-
14th January 2014
-

Coverity is a nice tool to -find problems in C, C++ and Java code using static source code -analysis. It can detect a lot of different problems, and is very -useful to find memory and locking bugs in the error handling part of -the source. The company behind it provide -check of free software projects as -a community service, and many hundred free software projects are -already checked. A few days ago I decided to have a closer look at -the Coverity system, and discovered that the -gnash and -ipmitool -projects I am involved with was already registered. But these are -fairly big, and I would also like to have a small and easy project to -check, and decided to request -checking of the chrpath project. It was -added to the checker and discovered seven potential defects. Six of -these were real, mostly resource "leak" when the program detected an -error. Nothing serious, as the resources would be released a fraction -of a second later when the program exited because of the error, but it -is nice to do it right in case the source of the program some time in -the future end up in a library. Having fixed all defects and added -a -mailing list for the chrpath developers, I decided it was time to -publish a new release. These are the release notes:

- -

New in 0.16 released 2014-01-14:

+
How to talk with your loved ones in private
+
7th November 2016
+

A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an +idea about what options are being used to communicate with end to end +encryption with friends and family. I explicitly asked people not to +list options only used in a work setting. The background is the +uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as +a blog post from Sander Venima about +why +he do not recommend Signal anymore (with +feedback from +the Signal author available from ycombinator). I wanted an +overview of the options being used, and hope to include those options +in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to +look into the individual proposed systems. They range from text +sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging, +VOIP and video conferencing. For those considering which system to +use, it is also useful to have a look at +the EFF Secure +messaging scorecard which is slightly out of date but still +provide valuable information.

+ +

So, on to the list. There were some used by many, some used by a +few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone +claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random +given the biased self selected set of participants. First the ones +used by many:

+ + + +

Then the ones used by a few.

+ + + +

Then the ones used by even fewer people

-

You can -download the -new version 0.16 from alioth. Please let us know via the Alioth -project if something is wrong with the new release. The test suite -did not discover any old errors, so if you find a new one, please also -include a test suite check.

+

And finally the ones mentioned by not marked as used by +anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry +forgot to flag it as used?

+ + + +

Given the network effect it seem obvious to me that we as a society +have been divided and conquered by those interested in keeping +encrypted and secure communication away from the masses. The +finishing remarks from Aral Balkan +in his talk "Free is a lie" about the usability of free software +really come into effect when you want to communicate in private with +your friends and family. We can not expect them to allow the +usability of communication tool to block their ability to talk to +their loved ones.

+ +

Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not +have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if +you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to +have a IRC client with OTR. For private communication to really be +available, most people to talk to must have the option in their +currently used client. I can not simply ask my family to install an +IRC client. I need to guide them through a technical multi-step +process of adding extensions to the client to get them going. This is +a non-starter for most.

+ +

I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls, +exchange instant messages and share files with my loved ones, without +being forced to share with people I do not know. I do not want to +share the content of the conversations, and I do not want to share who +I communicate with or the fact that I communicate with someone. +Without all these factors in place, my private life is being more or +less invaded.

- Tags: chrpath, debian, english. + Tags: english, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -622,216 +1095,65 @@ include a test suite check.

-
Debian Edu interview: Dominik George
-
25th December 2013
-

The Debian Edu / Skolelinux -project consist of both newcomers and old timers, and this time I -was able to get an interview with a newcomer in the project who showed -up on the IRC channel a few weeks ago to let us know about his -successful installation of Debian Edu Wheezy in his School. Say hello -to Dominik -George.

- - - -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am a 23 year-old student from Germany who has spent half of his -life with open source. In "real life", I am, as already mentioned, a -student in the fields of Computer Science, Electrical Engineering, -Information Technologies and Anglistics. Due to my (only partially -voluntary) huge engagement in the open source world, these things are -a bit vacant right now however.

- -

I also have been working as a project teacher at a Gymasnium -(public school) for various years now. I took up that work some time -around 2005 when still attending that school myself and have continued -it until today. I also had been running the (kind of very advanced) -network of that school together with a team of very interested and -talented students in the age of 11 to 15 years, who took the chance to -learn a lot about open source and networking before I left the school -to help building another school's informational education concept from -scratch.

- -

That said, one might see me as a kind of "glue" between school kids -and the elderly of teachers as well as between the open source -ecosystem and the (even more complex) educational ecosystem.

- -

When I am not busy with open source or education, I like Geocaching -and cycling.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

I think that happened some time around 2009 when I first attended -FrOSCon and visited the project -booth. I think I wasn't too interested back then because I used to -have an attitude of disliking software that does too much stuff on its -own. Maybe I was too inexperienced to realise the upsides of an -"out-of-the-box" solution ;).

- -

The first time I actively talked to Skolelinux people was at -OpenRheinRuhr 2011 when the -BiscuIT project, a home-grewn software used by my school for various -really cool things from timetables and class contact lists to lunch -ordering, student ID card printing and project elections first got to -a stage where it could have been published. I asked the Skolelinux -guys running the booth if the project were interested in it and gave a -small demonstration, but there wasn't any real feedback and the guys -seemed rather uninterested.

- -

After I left the school where I developed the software, it got -mostly lost, but I am now reimplementing it for my new school. I have -reusability and compatibility in mind, and I hop there will be a new -basis for contributing it to the Skolelinux project ;)!

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

The most important advantage seems to be that it "just -works". After overcoming some minor (but still very annoying) glitches -in the installer, I got a fully functional, working school network, -without the month-long hassle I experienced when setting all that up -from scratch in earlier years. And above that, it rocked - I didn't -have any real hardware at hand, because the school was just founded -and has no money whatsoever, so I installed a combined server (main -server, terminal services and workstation) in a VM on my personal -notebook, bridging the LTSP network interface to the ethernet port, -and then PXE-booted the Windows notebooks that were lying around from -it. I could use 8 clients without any performance issues, by using a -tiny little VM on a tiny little notebook. I think that's enough to say -that it rocks!

- -

Secondly, there are marketing reasons. Life's bad, and so no -politician will ever permit a setup described as "Debian, an universal -operating system, with some really cool educational tools" while they -will be jsut fine with "Skolelinux, a single-purpose solution for your -school network", even if both turn out to be the very same thing (yes, -this is unfair towards the Skolelinux project, and must not be taken -too seriously - you get the idea, anyway).

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

I have not been involved with Skolelinux long enough to really -answer this question in a fair way. Thus, please allow me to put it in -other words: "What do you expect from Skolelinux to keep liking it?" I -can list a few points about that:

- -
    - -
  • always strive to get all things integrated into Debian upstream -
  • be open to discussion about changes and the like, even with newcomers -
  • be helpful at being helpful ;) - -
- -

I'm really sorry I cannot say much more about that :(!

- -

Which free software do you use daily?

- -

First of all, all software I use is free and open. I have abandoned -all non-free software (except for firmware on my darned phone) this -year.

- -

I run Debian GNU/Linux on all PC systems I use. On that, I mostly -run text tools. I use -mksh as shell, -jupp as very advanced -text editor (I even got the developer to help me write a script/macro -based full-featured student management software with the two), -mcabber for XMPP and -irssi for IRC. For that overly -coloured world called the WWW, I use -Iceweasel -(Firefox). Oh, and mutt for -e-mail.

- -

However, while I am personally aware of the fact that text tools -are more efficient and powerful than anything else, I also use (or at -least operate) some tools that are suitable to bring open source to -kids. One of these things is Jappix, -which I already introduced to some kids even before they got aware of -Facebook, making them see for themselves that they do not need -Facebook now ;).

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

Well, that's a two-sided thing. One side is what I believe, and one -side is what I have experienced.

- -

I believe that the right strategy is showing them the benefits. But -that won't work out as long as the acceptance of free alternatives -grows globally. What I mean is that if all the kids are almost forced -to use Windows, Facebook, Skype, you name it at home, they will not -see why they would want to use alternatives at school. I have seen -students take seat in front of a fully-functional, modern Debian -desktop that could do anything their Windows at home could do, and -they jsut refused to use it because "Linux sucks". It is something -that makes the council of our city spend around 600000 € to buy -software - not including hardware, mind you - for operating school -networks, and for installing a system that, as has been proved, does -not work. For those of you readers who are good at maths, have you -already found out how many lives could have been saved with that money -if we had instead used it to bring education to parts of the world -that need it? I have, and found it to be nothing less dramatic than -plain criminal.

- -

That said, the only feasible way appears to be the bottom up -method. We have to bring free software to kids and parents. I have -founded an association named -Teckids here in Germany that does -just that. We organise several events for kids and adolescents in the -area of free and open source software, for example the -FrogLabs, which share staff with -Teckids and are the youth programme of -the Free and Open Source Software -Conference (FrOSCon). We do a lot more than most other conferences -- this year, we first offered the FrogLabs as a holiday camp for kids -aged 10 to 16. It was a huge success, with approx. 30 kids taking part -and learning with and about free software through a whole weekend. All -of us had a lot of fun, and the results were really exciting.

- -

Apart from that, we are preparing a campaign that is supposed to bring -the message of free alternatives to stuff kids use every day to them and -their parents, e.g. the use of Jabber / Jappix instead of Facebook and -Skype. To make that possible, we are planning to get together a team of -clever kids who understand very well what their peers need and can bring -it across to them. So we will have a peer-driven network of adolescents -who teach each other and collect feedback from the community of minors. -We then take that feedback and our own experience to work closely with -open source projects, such as Skolelinux or Jappix, at improving their -software in a way that makes it more and more attractive for the target -group. At least I hope that we will have good cooperation with -Skolelinux in the future ;)!

- -

So in conclusion, what I believe is that, if it weren't for the world -being so bad, it should be very clear to the political decision makers -that the only way to go nowadays is free software for various reasons, -but I have learnt that the only way that seems to work is bottom up.

- - +
My own self balancing Lego Segway
+
4th November 2016
+

A while back I received a Gyro sensor for the NXT +Mindstorms controller as a birthday +present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to +build a Segway like balancing lego robot. I had already built +a simple balancing +robot with the kids, using the light/color sensor included in the +NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It +could balance for a while, but was very sensitive to the light +condition in the room and the reflective properties of the surface and +would fall over after a short while. I wanted something more robust, +and had +the +gyro sensor from HiTechnic I believed would solve it on my +wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my +loved ones. :)

+ +

Unfortunately I have not had time to sit down and play with it +since then. But that changed some days ago, when I was searching for +lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for +building +the +HTWay, a segway like balancing robot. Build instructions and +source +code was included, so it was just a question of putting it all +together. And thanks to the great work of many Debian developers, the +compiler needed to build the source for the NXT is already included in +Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot +do not look very impressive in its simplicity:

+ +

+ +

Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the +design from HiTechnic, I had to comment out the last task +(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program +working without that sensor present. Now it balances just fine until +the battery status run low:

+ +

+ +

Now we would like to teach it how to follow a line and take remote +control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.

+ +

If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools +they need to work with LEGO in Debian and all our derivative +distributions like Ubuntu, check out +the LEGO designers +project page and join the Debian LEGO team. Personally I own a +RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the +Debian tools needed to program the systems I own work as they +should.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: debian, english, robot.
@@ -839,188 +1161,141 @@ If that is wanted, just let me know ;).
-
Dugnadsnett for alle stiller på Oslo Maker Faire i januar 2014
-
10th December 2013
-

Helga 18. og 19. januar 2014 arrangeres -Oslo Maker -Faire, og Dugnadsnett for -alle har fått plass! Planen er å ha et bord med en plakat der vi -forteller om hva Dugnadsnett for alle er for noe, og et lite verksted -der vi hjelper folk som er interessert i å få opp sin egen mesh-node. -Jeg gleder meg til å se hvordan prosjektet blir mottatt der.

- -

Målet med dugnadsnett for alle i Oslo er å få på plass et datanett -for kommunikasjon ved hjelp av radio-repeaterstasjoner (kalt -mesh-noder) som gjør at en kan direkte kommunisere med slekt, venner -og bekjente i Oslo via andre som deltar i dugnadsnettet, samt gjøre -det mulig komme ut på internett via dugnadsnettet. Første delmål er å -kunne sende SMS-meldinger vha. IP-telefoni løsningen -Serval project mellom -deltagerne i Dugnadsnett for alle i Oslo. Formålet er å ta tilbake -kontrollen over egen nett-infrastruktur og gjøre det dyrere å bedrive -massiv innsamling av informasjon om borgernes bruk av datanett.

- -

Høres dette interessant ut? Bli med på prosjektet, fortell oss -hvor du kunne tenke deg å sette opp en radio-repeater (slik at folk i -nærheten kan finne hverandre ved hjelp av -kartet over planlagte og -eksisterende radio-repeatere), bli med på epostlisten -dugnadsnett -(at) nuug.no og stikk innom -IRC-kanalen -#dugnadsnett.no. Så langt er det planlagt over 40 -radio-repeatere, med VPN-forbindelser via Internet for å la de delene -av nettet som ikke når hverandre via radio kunne snakke med hverandre -likevel.

+
Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
+
3rd November 2016
+

Jeg ble så imponert over +dagens +gladnyhet på NRK, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for +bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til +Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til +forbrukerrådet for å uttrykke min støtte: + +

+ +

Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet +klager +inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår. Jeg +har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og +gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste +jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende +inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og +organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon +med. Jeg ønsker et alternativ som ikke sender informasjon til +skyen, men derimot bruker +en +fritt og åpent standardisert protokoll (eller i det minste en +dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige +bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. +Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg +personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe +alternativ så langt.

+ +

Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik +Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik +f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer +informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det +gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som +sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for +Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er +en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av +sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt +personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er +veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte +National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig +som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.

+ +

Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet +dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere +aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?

+ +
+ +

Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å +nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som +har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening +og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har +ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene +endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av +produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de +innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å +dele sine personopplysninger med leverandøren.

- Tags: mesh network, norsk, nuug. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
-
-
Debian Edu interview: Klaus Knopper
-
6th December 2013
-

It has been a while since I managed to publish the last interview, -but the Debian Edu / -Skolelinux community is still going strong, and yesterday we even -had a new school administrator show up on -#debian-edu to share -his success story with installing Debian Edu at their school. This -time I have been able to get some helpful comments from the creator of -Knoppix, Klaus Knopper, who was involved in a Skolelinux project in -Germany a few years ago.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am Klaus Knopper. I have a master degree in electrical -engineering, and is currently professor in information management at -the university of applied sciences Kaiserslautern / Germany and -freelance Open Source software developer and consultant.

- -

All of this is pretty much of the work I spend my days with. Apart -from teaching, I'm also conducting some more or less experimental -projects like the Knoppix GNU/Linux live -system (Debian-based like Skolelinux), -ADRIANE -(a blind-friendly talking desktop system) and -LINBO -(Linux-based network boot console, a fast remote install and repair -system supporting various operating systems).

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

The credit for this have to go to Kurt Gramlich, who is the German -coordinator for Skolelinux. We were looking for an all-in-one open -source community-supported distribution for schools, and Kurt -introduced us to Skolelinux for this purpose.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

+

RSS feed

+ -
- - - Tags: debian edu, english, intervju. - - -
-
-
- -

RSS feed

-