X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6a58d21ef026fad6b251d1dec5cab28df9243a9b..2f2d659a8800be9cc0fb9f281a00068a37599d9e:/blog/tags/norsk/index.html diff --git a/blog/tags/norsk/index.html b/blog/tags/norsk/index.html index e632002fdf..dd54201f58 100644 --- a/blog/tags/norsk/index.html +++ b/blog/tags/norsk/index.html @@ -20,6 +20,3649 @@

Entries tagged "norsk".

+
+
+ Hvilke partier støttet datalagringsdirektivet 2 og 3? +
+
+ 10th September 2021 +
+
+

Relativt stille har Stortinget den siste perioden vedtatt +datalagringsdirektivet versjon to og tre, og slik økt +overvåkningstrykket på Internett i Norge betraktelig. Det blir mer og +mer viktig å bruke Tor og +god kryptering for å sikre sin privatsfære på Internett.

+ +

Først ut var +ny +etterretningstjenestelov vedtatt 2020-06-11, der samtlige partier +på stortinget (Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig +Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne, Senterpartiet, Sosialistisk +Venstreparti, Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem) +unntatt Rødt støttet loven i sin helhet da den ble vedtatt. + +

Dernest kom +ny +ekomlov vedtatt 2021-06-08 med støtte fra Arbeiderpartiet, +Fremskrittspartiet, Høyre, Kristelig Folkeparti, Senterpartiet, +Venstre og et forhenværende Fremskrittspartimedlem mot stemmene fra +Sosialistisk Venstreparti, Miljøpartiet De Grønne og Rødt.

+ +

Intet parti som støtter slike inngrep i privatsfæren får min støtte +i valg. Heldigvis er det mange parter også utenfor Stortinget som kan +ha nytte av den økonomiske støtten som følger av hver stemme de får i +stortingsvalget i år, selv om de ikke kommer inn på Stortinget i denne +omgang.

+ +

Som et annet målepunkt på hvor mye vern av privatsfæren betyr for +stortingspartiene kan jeg fortelle at ikke et eneste av partiene på +Stortinget har besvart +brevet +med spørsmål rundt vern av privatsfæren som de fikk i sommer.

+ +

Hvis du lurer på hva som er problemet med datalagringsdirektivet, +anbefaler jeg å lese artiklene +fra Jon Wessel-Aas om temaet.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ + +
+
+ + + Tags: dld, norsk, personvern, stortinget. + + +
+
+
+ +
+
+ Hva mener partiene om vern av privatsfæren og sporing av befolkningen? +
+
+ 31st July 2021 +
+
+

Årsaken til at vi på dugnad oversatte og ga ut boken +«Hvordan knuse +overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow er at vi mener den tar +opp et viktig tema og bør leses av så mange som mulig. Temaene boken +tok opp, og det kommende valget, inspirerte nylig oss som sto bak +utgivelsen til å sende inn spørsmål til partiene sammen med et +eksemplar av boken. Vi er veldig spent på hva de ulike partiene +kommer til å svare. Spørsmålene er sendt til samtlige partier som er +representert på stortinget, men vi tar naturligvis imot svar også fra +andre partier. Det er for mange partier i Norge til å ta kostnaden +med å sende til alle, så vi begrenset oss til de som er representert +på Stortinget.

+ +

Her er brevet som ble postlagt til partiene tidligere i uka:

+ +

OM DIGITALE PLATTFORMER OG STORDATA – MED SEKS KONKRETE +FORSLAG

+ +

Det er en økende grad av mistillit til digitale plattformer fordi +den delen av vårt sam­funn mangler helt grunnleggende demokratiske +kjøreregler. Begrepet «privat­livets fred» er i ferd med å dø som et +resultat av digitaliseringen. Som brukere har vi ikke kontroll over +våre personlige data og er helt frarøvet et digitalt privatliv. Dette +dels fordi samfunnet rundt oss samler inn data om oss og våre +bevegelser, samtidig som noen globale aktører samler data om +alle. Denne utviklingen er preget av kaos og manglende regulering.

+ +

Disse digitale utfordringene kan være vanskelig å formulere enkelt +inn i et parti­program og enda vanskeligere å dekke helhetlig. Vi har +derfor valgt å sette søkelys på noen utvalgte områder som vi mener +partiene burde ta klare standpunkt til.

+ +

Personvern

+ +

I følge tekologirådets direktør Tore Tennøe kan det, når offentlige +virksomheter som Sivil­ombuds­mannen, Likestillings- og +diskrimineringsombudet og Medietilsynet alle deler brukerdata med +Google-tjenestene Analytics, remarketing audiences og an­nonsebørsen +Doubleclick, fort komme i veien for samfunnsoppdraget +deres. Uttalelsen kommer i forbindelse med en rapport fra +Teknologi­rådet som viser at en stor andel av offentlige virksomheter +deler personinformasjon om de som besøker virksomhetenes nettsider med +kommersielle +aktører.1 +Stortinget er i følge rapporten en av disse.

+ +

I forbindelse med Covid 19 har bruken av videokonferanseløsninger +økt dramatisk. Løsninger som Microsoft Teams og Zoom har +åndsverksbruksvilkår som hindrer bruk­erne å undersøke sikker­heten i +systemene ved å forby omvent utvikling. Fri programvareløsninger som +Jitsi og Big Blue Button, har ikke slike begrensinger, kan tas i bruk +uavhengig av utenlandske leverandører og gir brukerne slik bedre +sikkerhet.

+ +

Facebook er ikke offentlig digital infrastruktur

+ +

Leder for det tyske datatilsynet BfDI, Ulrich Kelber, anbefalte sterkt +i et brev til tyske myndigheter nylig at de stengte sine +Facebook-sider og avslutter kobling mellom egne sider og Facebook.2 3 +Bakgrunnen er at bruken av Facebook ikke er i tråd med EU- og +EØS-lovgivingen om vern av privatsfæren, personvernforordningen +GDPR.

+ +

Massiv overvåkning av digitale brukere

+ +

De store globale plattformene samler inn data om oss alle gjennom sine +tjenester. Data akkumuleres og videreselges, med påstand om at +informasjonen er anonymisert. Data om geoposisjon er også noe +teleselskapene samler inn om alle brukere, selv de som har helt enkle +mobiltelefoner.4 5 +EUs personvernmyndighet, har i sitt arbeid med GDPR, presisert at +anonymisering ikke må forveksles med pseudoanonymisering6, som fortsatt er +underlagt personvernlovgivningen, og at mobilers geografiske +plassering (lokasjonsdata) ikke kan anonymiseres.

+ +

En av mange saker som dokumenterer disse utfordringene er NRK som +kjøpte «anonymiserte» lokasjonsdata7, og ved hjelp av enkel analyse kunne +identifi­sere enkeltindivider.

+ +

Grunnskolen i Norge har i stor grad tatt i bruk Internett-baserte +løsninger, og de fleste av disse samler inn personopplysninger om +elever og lærere som lagres på datamaskiner utenfor både Norge og +EU. I tillegg til å rapportere bruk til for eksempel Google +Ana­lytics, så bruker mange av tjenestene datamaskiner eid av Amazon +og Microsoft. Dette fører totalt til en massiv spredning og innsamling +av personopplysninger utenfor skolene om elever i norske skoler.

+

Spørsmålene vi stiller til de politiske partiene er som følger:

+ +
    + +
  1. Er dere enige med det tyske datatilsynet om at offentlige +instanser ikke bør dele informasjon om sine ansatte og lesere med +selskaper i strid med GDPR, og derfor bør stenge sine +Facebook-sider?
    2. + +
  2. Er dere enig med Teknologirådet i at offentlig sektor bør velge +løsninger og verk­tøy som følger personvernprinsippene, og samler inn +minimalt med data til helt spesifikke formål?
    3. + +
  3. Bør det være mulig å bevege seg i Norge med mobiltelefon uten at +ens posisjon sam­les inn og selges videre av teleselskapene?
    4. + +
  4. Bør det offentlige velge videoløsninger som sikrer +brukernes rettigheter når det gjelder sikkerhet, personvern og +innsyn?
    5. + +
  5. Hva tenker deres parti man burde gjøre for å forhindre +massiv overvåkning av bru­kere i Norge?
    6. + +
  6. Er deling av elevenes personopplysninger til aktører utenfor +skolen, potensielt i strid med GDPR, en akseptabel kostnad for å +forenkle kommunenes drift av skoler?8
    7. + +
+ +

Om det er behov for ytterligere avklaringer og +bakgrunnsinformasjon, ta gjerne kontakt! Epostadressen vår er til +Petter Reinholdtsen: pere-valg2021 (at) hungry.com. Spørsmålene samt +svarene vi mottar vil bli publisert.

+ +

Den internasjonale bakgrunnen

+ +

Internasjonalt pågår det en stadig bredere faglig og politisk +drøfting av de viktige bakenforliggende problem­stillingene. Ett +eksempel er vedlagte bok der dr. Cory nettopp drøfter definerende +problem­stillinger fom følger den nasjonale og internasjonale +utviklingen av «stordata». Boken peker også på helt konkrete +innsatsområder.

+ +

Når for eksempel Rand Worldwide viser til at Facebook +«radikaliseres», og når Facebook i sin tur sprer feilinformasjon om +coronaviruset med en forklaring om sine algoritmer, blir det +implisitte bud­skapet at maskinlæring og overvåkning kan endre vår +oppfattelse av hva som er sant. Begrepet «overvåkingskapitalisme» er +nå blitt det vanlig brukte ordet for å kjennetegne både beskivelsene +og debatten på dette vide stor­data-området. Begrepet ble popularisert +i 2018-boken «Overvåkings­kapitalismens tidsalder» av Shoshana Zuboff, +som igjen ledet Cory Doctorow til å skrive sin bok.

+ +

Legger ved boken fordi en gjennomgang er ment å være til hjelp +som nyttig bakgrunns­materiale i det generelle politiske arbeidet på +dette stadig viktigere samfunnsområdet.

+ +

Boken ble oversatt til bokmål på dugnad og utgitt +samtidig med den engelske utgaven. Den kan fritt lastes ned +og også bestilles i trykt format på bokmål direkte fra trykkeriet9. Nærmere +informasjon om utgivelsen frem­går av kolofon-siden.

+ +

Med vennlig hilsen

+

For Oversettergruppen

+ +

Petter Reinholdtsen (prosjektleder) og Ole-Erik Yrvin (gruppekontakt)

+ + +
+
+
    + +

  1. Offentlige nettsteder sporer oss. Teknologirådet 2021-03-26. https://teknologiradet.no/offentlige-nettsteder-sporer-oss/ ↩

    2. + +

  2. Brombach, Harald. Tyske myndigheter må trolig slette Facebook-sidene sine innen nyttår. digi.no 2021-07-02. https://www.digi.no/artikler/tyske-myndigheter-ma-trolig-slette-facebook-sidene-sine-innen-nyttar/511719 ↩

    3. + +

  3. Lomas, Natasha. German government bodies urged to remove their Facebook Pages before next year. TechCrunch 2021-07-01. https://techcrunch.com/2021/07/01/german-government-bodies-urged-to-remove-their-facebook-pages-before-next-year/ ↩

    4. + +

  4. Gundersen, Martin. Telia og Telenor selger analyser av hvor kundene befinner seg. NRK Beta 2019-10-11. https://nrkbeta.no/2019/10/11/telia-og-telenor-selger-analyser-av-hvor-mobilbrukere-befinner-seg/ ↩

    5. + +

  5. de Montjoye, YA., Gambs, S., Blondel, V. med flere. On the privacy-conscientious use of mobile phone data. Sci Data 5, 180286 (2018). https://doi.org/10.1038/sdata.2018.286 ↩

    6. + +

  6. Guidelines 04/2020 on the use of location data and contact tracing tools in the context of the COVID-19 outbreak. The European Data Protection Board 2020-04-21. https://edpb.europa.eu/sites/default/files/files/file1/edpb_guidelines_20200420_contact_tracing_covid_with_annex_en.pdf ↩

    7. + +

  7. Lied, Henrik med flere. 8300 mobiler sporet på sykehus og krisesentre. NRK 2020-05-11. https://www.nrk.no/norge/mobilsporing_-8300-mobiler-sporet-pa-sykehus-og-krisesentre-1.15008085 ↩

    8. + +

  8. Barn, unge og skole. Datatilsynet 2021-07-01. https://www.datatilsynet.no/personvern-pa-ulike-omrader/skole-barn-unge/ ↩

    9. + +

  9. Boken kan leses via http://www.hungry.com/~pere/publisher/. I tillegg er den tilgjengelig som papirbok fra +https://www.lulu.com/en/en/shop/cory-doctorow/hvordan-knuse-overvåkningskapi­talismen/ebook/product-yk8neg.html ↩

    10. +
+
+ +
+ +

Hvordan knuse overvåkningskapitalismen (2021)

+

av Cory Doctorow, se også +https://craphound.com/category/destroy/ +og +http://www.hungry.com/~pere/publisher/.

+ +

I dag er det en utbredt tro at maskinlæring og kommersiell +overvåkning kan gjøre selv en konspirasjonsteoretiker uten talegaver +til en magisk manipulator med evne til å finne de sårbare blant oss og +ved hjelp av argumenter skapt med kunstig intelligens, sette vettet +deres ut av spill og gjøre dem til flat-jord-tilhengere, +vaksineskeptikere eller til og med nynazister. Når RAND beskylder +Facebook for «radikalisering», og når Facebook i sin tur sprer +feilinformasjon om coronaviruset og bortforklarer det ved å henvise +til algoritmene sine, er det implisitte budskapet at maskinlæring og +overvåkning kan endre vår oppfattelse av hva som er sant.

+ +

Men hva om det finnes en annen forklaring? Hva om det er de +materielle forutsetningene som har endret seg til fordel for disse +manipulatorene? Hva om det er opplevelsen av å leve i en verden full +av ekte konspirasjoner, slik de viser seg i samhandlingen mellom rike +mennesker, lobbyistene deres og lovgiverne, der de enes om å begrave +ubehagelige sannheter og bevis på ugjerninger, slikt som gjerne kalles +korrupsjon — hva om det er denne opplevelsen som gjør folk sårbare for +de tåpelige konspirasjonsteoriene?

+ +
+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: norsk, personvern, stortinget. + + +
+
+
+ +
+
+ Kart over Oslo Kommunes eiendomsoversikt fra 2017-06 +
+
+ 4th July 2021 +
+
+ + +

I +følge Ivar Johansen er det ca ti år siden Finanskomiteen i Oslo +kommune vedtok "Byrådet bes legge til rette for at en elektronisk +oversikt over alle kommunale eiendommer er tilgjengelig for oppslag på +kommunens nettsider." Har ikke klart å finne vedtaket i offisielle +nettsider fra kommunen, men i og med at kommunen har +publisert +oversikt over eiendommer de eier selv, desverre sist oppdatert for +fire år siden (juni 2017), så kan det virke som vedtaket i hvert fall +for en periode tok effekt.

+ +

Oversikten fra kommunen er et regneark med tomter og bygg, med +tilhørende metainformasjon om adresse, areal etc. Det er jo et greit +datagrunnlag, men ikke spesielt egnet for å få oversikt. Det +inspirerte meg til å lage +en KML-fil der +informasjon fra kommunens liste kombineres med geografisk posisjon og +utstrekning fra Matrikkelen slik den vises frem på Kartverkets tjeneste +Se Eiendom, og slik få +et interaktivt kart som viser komunens eiendommer. I første omgang +viser den de 6824 tomtene i listen over eiendommer i Oslo kommune (og +ikke utenbys tomter), unntatt de 268 gårds- og bruksnummerene uten +informasjon om geografisk posisjon i Matrikkelen og de 346 gårds- og +bruksnummerene som mangler helt i Matrikkelen. Det er vanskelig å +vite hvilke av de sistenevnte som er feil i datagrunnlaget fra +kommunen og hvilke som er et resultat av utdatert informasjon i et +fire år gammelt datasett. Mer om det senere.

+ +

Hvis du vil se på KML-datasettet, så kan du enten gjøre som meg, +bruke Marble på Linux, eller du +kan laste ned et av de mange andre verktøyene som leser KML-filer, som +Google Earth, +JOSM og +QGis. Har desverre +ikke funnet en nettjeneste som kan vise frem filen i en nettleser, på +grunn av filstørrelsen. Fant en +OpenstreetMap-basert +nettside som håndterte mindre filer, men den ga opp da hele kommunens +areal var inkludert i filen.

+ +

KML-datasettet +kan lastes ned her fra min blogg. Tomter med bygninger i følge +matrikkelen er markert i rødt, mens tomter uten bygninger er markert i +blått. De få tomtene med posisjon men uten utstrekning (tror alle er +under bakken) har kun fått posisjonsmarkører. Jeg har i denne omgang +begrenset meg til tomter og ikke tegnet inn hus, da jeg ikke fant noen +enkel måte å hente ut geografisk utstrekning for husene basert på +informasjonen i kommunens datasett. Konkret mangler jeg sikker måte å +identifisere enkeltbygninger basert på kommunens oversikt. Vedlagt er et +skjermbilde fra Marble som viser hvordan det kan se ut.

+ +

På grunn av oppløsningen viser ikke bildet alle gatene og mindre +eiendommer i sentrum som er eid av kommunen. Dette vises når en +dykker ned i materialet med en KML-fremviser. Jeg har ikke regnet på +det, men visuelt ser det ut som om kommunen eier 25-30% av alt arealet +i kommunen, hvilket jeg fant overraskende. Lurer på hvor stor del av +arealet i Oslo totalt som er eid av ulike offentlige aktører. Vet jo +at ulike departementer, direktorater, fylkeskommuner, kommunale +pensjonskasser, og offentlig majoritetseide selskaper også eier en god +del av eiendommene i Oslo. Det hadde vært interessant å vise frem, +men mistenker innsynsforespørslene for å få tak i det datasettet +kommer til å være en kamp i motbakke, både hvis en forsøker hver +enkelt offentlig instans eller Matrikkelen.

+ +

Fra kartet kan en se at endel tomtearealer er markert flere ganger. +Det skjer hvis kommunens oversikt henviser til matrikkel-tomter med +overlappende areal. Hvis det finnes to ulike arealer med og uten +bygninger så blir fargen lilla, ellers blir fargen sterkere enn hvis +det bare et gårds- og bruksnummer for et gitt areal. Jeg antar dette +kommer av utdatert informasjon i oversikten fra kommunen kombinert med +tilgang på geografisk informasjon om ikke lenger gjeldende tomter i +Matrikkelen, for eksempel ved at en eiendom er delt i flere biter, og +kommunens oversikt inneholder oppføring av gårds- og bruksnummer før +og etter oppdeling. Hver av disse bør undersøkes og korrigeres +individuelt, men i og med at jeg ikke har mulighet til å fikse feil +hos hverken kommunen eller kartverket har jeg ikke brukt tid på +dette.

+ +

Det norske eiendomsregisteret, Matrikkelen, endres hele tiden. Det +skjer blant annet ved ved fradeling og sammenslåing. Fire år er lang +tid i så måte. Jeg antar det kan forklare noen av eiendommene +kommunen hevder å eie som mangler informasjon i Matrikkelen, men neppe +alle. Noen av dem er nok også feil i kommunens datasett. +Utfordringen er å finne hvilke det gjelder. Hvis du har lyst til å se +på detaljene, så er lenker til aktuelle gårds- og bruksnummer for de +to problematiske kategoriene samlet under.

+ +

Et eksempel i så måte er +0301-999/11, +som kommunens oversikt forteller er "GULLKROKEN 4M IKKE TINGLYST VEI" +med Bymiljøetaten som ansvarlig etat, og kartverket sier er 0 +kvadratmeter og uten registrerte teiger. Mitt gjett her er at +kommunen ikke har registrert det jeg mistenker kan være veien til +husene i lokalområdet i Matrikkelen, det vil si veien er fradelt fra +0301-31/244, +og at kommunen så langt ikke har registrert teigen i Matrikkelen, men +kan ikke vite sikkert. Det virker litt rart at det ikke er gjort på de fire årene som har gått siden oversikten fra kommunen ble publisert.

+ +

Dette er de 268 gårds- og bruksnummerene uten informasjon om +geografisk posisjon i Matrikkelen: +2/173, +2/174, +2/384, +2/58, +3/133, +3/164, +3/346, +3/347, +3/348, +3/349, +3/368, +3/635, +5/14, +5/64, +5/78, +6/187, +6/219, +6/25, +6/56, +6/59, +9/147, +9/149, +9/155, +9/156, +9/158, +9/159, +10/385, +10/445, +27/2382, +27/677, +27/716, +27/75, +28/430, +30/47, +31/194, +31/195, +33/1083, +33/11, +33/1194, +33/1195, +33/1196, +33/1197, +33/1198, +33/1199, +33/1239, +33/330, +33/345, +33/346, +33/347, +33/348, +33/458, +33/512, +34/3, +35/435, +35/675, +36/185, +36/38, +37/101, +37/25, +38/203, +38/234, +38/235, +41/193, +41/381, +41/406, +47/19, +47/2, +47/75, +47/76, +49/3, +50/10, +50/11, +50/12, +50/13, +50/233, +50/9, +52/1143, +53/253, +53/35, +54/264, +54/265, +57/279, +57/297, +58/173, +58/196, +58/197, +59/239, +59/66, +64/9, +65/20, +66/15, +66/22, +69/15, +69/20, +69/38, +69/39, +69/40, +69/41, +69/42, +69/43, +70/3, +70/4, +70/6, +72/182, +72/25, +72/26, +72/27, +73/313, +73/638, +73/673, +73/719, +74/8, +77/153, +77/154, +77/155, +77/156, +77/157, +77/22, +79/25, +79/74, +86/50, +86/513, +86/515, +88/209, +88/210, +88/211, +90/536, +93/158, +93/200, +93/204, +93/205, +93/207, +93/208, +93/217, +93/218, +93/351, +93/5, +93/603, +94/531, +94/81, +95/16, +96/180, +97/44, +98/12, +98/13, +98/14, +98/19, +102/424, +102/447, +104/6, +105/188, +105/189, +107/167, +109/3, +112/24, +112/27, +114/23, +120/13, +122/19, +122/25, +122/369, +126/95, +126/96, +126/97, +127/11, +127/67, +131/31, +137/121, +138/16, +140/120, +141/26, +144/692, +146/200, +146/201, +146/202, +146/203, +146/204, +146/205, +146/206, +146/207, +146/208, +146/209, +146/210, +146/211, +146/557, +147/54, +148/503, +149/429, +149/958, +150/107, +151/281, +151/6, +152/162, +152/20, +154/24, +157/214, +162/286, +166/3, +168/31, +168/5, +171/31, +171/6, +174/4, +177/5, +182/109, +182/114, +182/147, +182/344, +182/652, +182/725, +182/727, +182/728, +182/729, +182/744, +182/936, +191/171, +194/49, +196/66, +197/216, +197/218, +197/305, +197/358, +198/16, +208/439, +209/321, +209/322, +209/377, +212/21, +213/33, +213/74, +214/468, +215/248, +215/44, +216/166, +216/82, +219/200, +219/300, +221/276, +221/58, +222/124, +222/6, +224/185, +224/346, +224/93, +225/231, +225/306, +225/32, +225/400, +225/414, +228/22, +228/47, +230/310, +231/142, +231/144, +231/23, +231/521, +233/169, +233/176, +233/178, +233/301, +234/52, +234/53, +236/76, +236/9, +441/1, +480/1, +999/11 og +999/134

+ +

Dette er de 346 gårds- og bruksnummerene som mangler i Matrikkelen +(Matrikkelen sier "eiendommen er utgått"): +2/559, +2/563, +2/641, +2/642, +3/555, +5/111, +11/598, +11/608, +27/2113, +27/2261, +27/326, +27/405, +27/644, +28/363, +28/446, +28/447, +28/491, +28/492, +28/493, +28/494, +28/495, +28/496, +28/497, +31/218, +31/352, +31/353, +31/356, +31/359, +31/383, +31/384, +31/420, +31/425, +31/427, +31/434, +31/437, +32/433, +32/434, +32/435, +32/436, +32/815, +33/1088, +33/1224, +33/1237, +33/1238, +33/1258, +33/1339, +33/1340, +33/1341, +33/1342, +33/203, +33/302, +33/4, +33/7, +33/8, +33/809, +33/810, +33/813, +33/870, +34/7, +35/469, +35/470, +36/189, +36/191, +36/192, +36/193, +36/194, +44/0, +52/1109, +52/1197, +53/484, +54/181, +54/185, +54/200, +54/201, +54/202, +54/203, +73/135, +73/159, +73/466, +73/614, +73/615, +73/616, +73/617, +73/618, +73/619, +73/620, +73/621, +73/633, +73/672, +73/674, +73/675, +73/676, +73/678, +73/679, +73/687, +73/794, +75/598, +75/599, +75/600, +75/601, +75/602, +75/603, +75/604, +75/605, +75/607, +75/608, +75/610, +75/611, +75/613, +75/616, +75/617, +75/618, +75/619, +75/620, +75/622, +75/734, +75/763, +75/764, +75/765, +75/766, +75/767, +75/768, +75/769, +75/770, +75/771, +75/772, +75/773, +75/774, +75/775, +75/776, +75/777, +75/778, +75/779, +75/780, +75/781, +75/782, +75/783, +76/145, +76/146, +76/147, +76/148, +76/149, +76/150, +76/151, +76/152, +76/153, +76/154, +76/155, +76/156, +76/157, +76/158, +85/23, +86/541, +86/922, +88/222, +91/143, +92/121, +92/171, +92/90, +93/283, +93/284, +93/285, +94/11, +94/436, +94/503, +94/504, +94/6, +95/307, +95/50, +105/380, +105/476, +106/263, +122/103, +122/110, +122/111, +122/309, +122/337, +123/778, +128/116, +129/87, +130/172, +130/192, +132/59, +132/60, +132/61, +132/62, +132/63, +132/64, +132/65, +132/66, +132/67, +133/11, +138/97, +140/154, +141/47, +143/604, +144/1064, +144/1357, +144/150, +144/1895, +144/314, +144/814, +144/870, +144/871, +144/872, +144/873, +144/874, +144/875, +144/876, +144/877, +144/878, +144/969, +146/349, +148/179, +148/180, +148/181, +148/528, +149/986, +150/103, +151/237, +151/240, +151/255, +151/256, +151/268, +151/269, +151/270, +151/273, +151/274, +151/275, +151/277, +151/280, +151/291, +151/293, +151/299, +151/304, +151/338, +157/35, +159/245, +159/323, +159/338, +160/163, +164/247, +164/249, +167/313, +175/6, +176/25, +176/31, +177/7, +180/7, +190/222, +190/223, +190/225, +190/226, +190/227, +190/228, +190/229, +190/230, +190/231, +190/232, +191/69, +197/101, +197/117, +197/138, +197/145, +197/158, +197/159, +197/160, +197/167, +197/183, +197/22, +197/318, +197/68, +207/462, +207/75, +212/0, +223/38, +224/376, +225/178, +225/424, +225/425, +225/47, +229/152, +230/280, +230/282, +230/475, +230/476, +230/477, +230/478, +230/479, +230/94, +230/95, +230/96, +230/98, +232/62, +233/272, +233/273, +233/274, +233/502, +234/48, +235/53, +236/195, +250/41, +385/0, +485/0, +507/0, +509/0, +516/0, +517/0, +518/0, +999/109, +999/170, +999/221, +999/245, +999/25, +999/273, +999/283, +999/317, +999/338, +999/339, +999/349, +999/38, +999/394, +999/417, +999/471, +999/492, +999/58, +999/581, +999/601, +999/612, +999/636, +999/643, +999/646, +999/654, +999/655, +999/676, +999/76, +999/786, +999/788, +999/819, +999/822, +999/825, +999/849, +999/857, +999/862, +999/866 og +999/884

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +

Oppdatering 2020-07-05: Ble tipset om offisielle +kilder fra kommunens behandling. Vedtaket var del av sak 133 i +protokoll +fra finanskomiteens møte onsdag 19. oktober 2011 kl. 16:30, og kom +som resultat av følgende utveksling med +spørsmål +og +svar.

+ +
+
+ + + Tags: kart, norsk, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
+ Boken «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» lanseres på norsk +
+
+ 26th January 2021 +
+
+

Etter intenst arbeid over mange måneder er endelig den norske +utgaven av «Hvordan knuse overvåkningskapitalismen» av Cory Doctorow +ferdig og klar til å glede millioner av lesere over hele verden. +Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut til norske redaksjoner: + +

+ +

Hva gjør stordata med oss, og hvordan gjør algoritmene +«fake news» til realiter?

+ +

Nå foreligger en viktig bok om temaet også på norsk. Boken klargjør +og foreslår hvordan vi selv som enkeltpersoner, men også nasjonalt og +internasjonalt kan bekjempe stordatakonsentrasjonene; +«overvåkingskapitalismen». Boken er «Hvordan knuse +overvåkingskapitalismen» av dr. Cory Doctorow. Den engelske +bokutgivelsen kom for noen dager siden og lanseres med et Webinar +torsdag 2021-01-28. Doctorow besøkte Norge og NUUG i desember med sin +presentasjon Monopoly, Not Mind Control: What's Really Happening With +"Surveillance Capitalism".

+ +

I funn etter funn, eksempel etter eksempel, gjennomgår og +analyserer dr. Doctorow de utfordringer vi møter i større og større +omfang. Ikke bare i USA, men også her hjemme.

+ +

Cory Doctorow er en britisk-kanadisk forfatter, journalist og +aktivist, kjent for sine science fiction-romaner, for arbeidet for +Creative Commons-bevegelsen, og for sine bidrag til reform av +opphavsretten. Han er både æresdoktor og gjesteforeleser i +datavitenskap ved Open University i UK, konsulent for Electronic +Frontier Foundation, og godt kjent for innsiktsfullt å kommentere og +skrive om digital utvikling.

+ +

Boken lanseres nå på norsk, både som ebok og på papir, oversatt av +en dugnadsgjeng ledet av Petter Reinholdtsen.

+ +

Boken reiser noen helt grunnleggende og samfunnskritiske spørsmål: +Hva fører det til når store deler av Internettet domineres av få store +aktører og deres styringsverktøy og algoritmer?

+ +

Som individer bør vi være opptatt at grenser blir satt og håndhevet +- grenser for overvåkning av individet, for utøvelse av kommersiell +og politisk påvirkning, og for monopoldannelser i +dataverdenen. Slik grensesetting styrker personvernet.

+ +

Konkurransetilsynet har ansvaret for at konkurranselovens § 11 skal +forby «et dominerende foretak for utilbørlig å utnytte og misbruke +sin dominerende stilling». Et tilsvarende forbud omfattes også av +EØS-avtalens artikkel 54. Boken går i detalj om serien av +innskrenkninger vi møter i valgfriheten, innskrenkninger som denne +lovgivningen nettopp skal forhindre. Håndhevelse av en slik lovgivning +er også til fordel for mindre næringsdrivende som uten dette får +begrenset sine faktiske eller potensielle muligheter for vekst og +etablering. «Slik atferd kan utgjøre et misbruk og kan ta ulike +former», skriver Konkurransetilsynet.

+ +

Cory Doctorow går i sin bok lengre enn det med sine mange eksempler +på forhold det burde vært grepet inn mot.

+ +

«Boken bør bidra til et sterkere engasjemen fra voktere av +Inter­nettet nasjonalt og internasjonalt - EU medregnet» sier +oversetter Ole-Erik Yrvin og fortsetter: «Vi har derfor +allerede +tatt opp bokens forslag direkte med Distrikts- og +digitaliseringsminister Linda Hofstad Helleland (H) og +Konkurransetilsynet slik at de kan følges opp.»

+ +

«Også Norge bør innta en pådriverrolle i denne utviklingen», sier +Petter Reinholdtsen. «Tiden er knapp, og tilsynsmyndighetene må få +de verktøy og de ressurser de trenger for at vi her hjemme skal oppnå +nødvendige resultater. Dette gjelder ikke bare vår egen generasjon; +det gjelder alle generasjoner fremover», avslutter Petter +Reinholdsen.

+ +

Kontaktinformasjon:

+ +
    + +
  • Ole-Erik Yrvin, oeyrvin (at) gmail.com, +47 46500450
    • + +
  • Petter Reinholdtsen, pere (at) hungry.com
    • + +
+ +

Relevante lenker:

+ +

+ +
+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: docbook, norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk +
+
+ 15th November 2020 +
+
+

Endelig er den norske utgaven av «Made with Creative Commons» +ferdig og publisert. Følgende pressemelding ble nettopp sendt ut: + +

+ +

Boken «Made with Creative Commons» lanseres på norsk

+ +

«Gjort med Creative Commons» er en bok om gjenbruk, deling og den +digitale allmenningen. Boken omhandler å bygge en forretningsmodell på +åpne verdier, endringene i tankesett og filosofi, og fordelene og +praksisen som kommer med å være «åpen».

+ +

Forfatterne Paul Stacey og Sarah Hinchliff Pearson tar oss med inn +i samtaler med 24 mennesker, prosjekter og organisasjoner som på ulike +måter generere inntekter gjennom deling av sine verk. Som leser får +man innsikt i hvordan alt fra forskere, forfattere, kunstnere og +filmskapere tjener penger basert på åpne forretningsmodeller. En av +referansestudiene i denne boken viser hvordan Blender Animation Studio +lager vakre animasjonsfilmer som de publiserer under en fri lisens, +basert på en plattform som er fri programvare.

+ +

Utover praktiske eksempler på forskjellige forretningsmodeller berører +også boken forskjellen mellom tradisjonelle kommersielle virksomheter og +de som tar utgangspunkt i den globale delingskulturen.

+ +

«Hvis du ønsker å lære mer om digital delingskultur og Creative Commons +er dette en bok som både vil inspirere og gi grunnleggende innsikt» sier +leder av Creative Commons Norge, Christer Solheim Gundersen. «De siste +årene har denne globale bevegelsen sett en betydelig vekst med totalt +over 1,6 milliarder verk med CC-lisens tilgjengelig på nett.» + +Nå er den tilgjengelig på norsk takket være liten gruppe frivillige +entusiaster ledet av Petter Reinholdtsen. «På vegne av Creative Commons +Norge vil jeg takke hver enkelt bidragsyter. Dette prosjektet er i seg +selv et inspirerende eksempel på at delingskulturen også har godt +fotfeste her i Norge.», avslutter Gundersen.

+ +

Boken er selvsagt fritt tilgjengelig under en Creative Commons lisens, +og kan også kjøpes som ebok og papirutgave på blant annet Lulu.com og +Amazon.

+ +

Lenker og kontaktinformasjon

+ + + +
+ +

Nå håper jeg bare den får mange lesere, og finner veien under mange +juletrær.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: docbook, norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Bompenge-Norge, med noen tall fra bompengekalkulator +
+
+ 1st June 2020 +
+
+

Det er tett med sensorstasjoner langs veinettet i Norge, som +registrerer hvilke kjøretøy som passerer eller tar bilde av de som +drar forbi. I følge +Vegvesenets nasjonale +veidatabank (NVDB), er det 353 bomstasjoner langs det norske +veinettet. 21 i nordnorge, 48 i trøndelagsområdet, 13 på +nordvestlandet, 91 i bergenstraktene og 180 på østlandsområdet. I +tillegg finnes det et utall overvåkningskamera og noen titalls +RFID-avlesere for bompengebrikker som samler inn informasjon om hvilke +biler som befinner seg hvor i landet. For ikke å glemme alle +mobilbasestasjoner som registrerer hvor brukere av mobilnettverket +befinner seg. De er ikke tema i dag.

+ +

De som kjører mye har interesse av å vite hvor mye bompenger det vil +koste å kjøre fra et sted til et annet, og dette behovet har aktørene +bak Bompengekalkulatoren +tatt sikte på å tilby i markedet. Fornuftig nok har de også en +gratistjeneste, slik at de får frivillige til å gi innspill om feil i +datagrunnlaget. Jeg ble nylig nysgjerring på hvor mye det til koste å +kjøre på kryss og tvers i Norge, og valgte meg ut en teststrekning fra +Oslo til Tromsø for å se hvilke beløp som gjelder.

+ +

Bompengekalkulatoren viser frem flere rutealternativer for et gitt +reisesøk, og i dette tilfellet, for reise fra Oslo Sentralstasjon til +Tromsø sentrum, viser den tre alternativ. Merk, disse tallene gjelder +bensindrevet personbil. En kan velge takstkategori i +webgrensesnittet. Det ene rutealternativet er E6 gjennom Norge, de to +andre er E45 og E4 gjennom sverige. E45 er innlandsruten i Sverige, +motorvei gjennom store skoger som i følge kalkulatoren skal ta 22 +timer og 26 minutter med norsk bompengebeløp på 164 kroner. Jeg har +mine tvil til om datasettet til Bompengekalkulatoren har svenske +bomstasjoner, så ta dette beløpet med en klype salt. E4 er veien +langs Bottenviken og mer befolket område, og skal ta 22 timer og 50 +minutter til en norsk bompengebeløp på 71 kroner. Den norske ruten +langs E6 skal derimot ta 23 timer og 16 minutter og beløpe seg til 664 +kroner. Beløpene er uten autopass-brikke, slik at en slipper å få +bilens posisjon registrert i alle bompengebrikkeavleserne som ikke +også er bomstasjoner. For trailere er bompengekostnaden 2-3 ganger så +høy som for personbil. I tillegg til pengebeløpet, som faktureres +etterskuddsvis og de siste årene har blitt umulig å gjøre opp kontant +på stedet, så kommer kostnaden med å få sine personopplysninger samlet +inn, lagret og gjort tilgjengelig for fremmede på ubestemt tid. Jeg +ser på den kostnaden som mye høyere en pengebeløpet som +faktureres.

+ +

For en tilsvarende tur fra Oslo til Bergen, så forteller +kalkulatoren at raskeste vei er riksvei 7 på 7 timer 4 minutter med +bompengebeløp 409 kroner. Alternativene listet opp er E134 på 8 timer +37 minutter med bompengebeløp 318 kroner og fylkesivei 40 på 7 timer +30 minutter med beløp 331. Det kan kanskje være greit å sjekke ut før +en setter seg i bilen hvor ens personopplysninger vil bli samlet inn +og lagret 5 fem år, når en velger hvilken rute en går for.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: betalkontant, norsk, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
+ Totalovervåkning av innbyggernes bevegelser - nei takk! +
+
+ 16th April 2020 +
+
+

Jeg er blitt spurt hva jeg synes om lansering av smittestopp-appen, +overvåkningsløsningen lansert av Folkehelseinstituttet, +Simula-senteret og Regjeringen i dag, fulgt av klare trusler fra +regjeringen om konsekvenser hvis befolkningen ikke tar den i bruk. +Rekker ikke skrive noe fyldig om temaet, men det er klart for meg at +den utraderer retten til privatliv samt utgjør en personlig +sikkerhetsrisiko for alle som tar den i bruk. Bare det er nok til at +det fremstår som en svært dårlig ide å bli med på denne "dugnaden". +Det finnes andre og bedre tilnærminger enn den valgt av FHI. Har de +valgt sin tilnærming for å sikre seg nok et datasett i den fremtidige +ehelse-portalen? Potensialet for misbruk av informasjon samlet inn av +appen er for stort, effekten på neste krise for klar og gevinsten for +liten.

+ +

For å si det med forhenværende leder i Datatilsynet, Georg Apenes, +som skrev i en kronikk den gang Datatilsynet vernet +privatsfæren at +«SENTRALT +I en liberal forestillingsverden finner vi aksept av borgerens rett +til å kunne velge å være i fred; å være u-iakttatt, uregistrert og +anonym». Det er ikke uten grunn han startet kronikken med +«Personvern et fremmedord i enkelte av de statsorganene som samler +inn, oppbevarer og bruker personopplysninger». Der har nok +statsorganene bare blitt dårligere på 13 år.

+ +

Det er jo også verdt å merke seg at personvernrådet i EU (EDPB) +mener smittestopp-appen +opererer +i strid med prinsippet om dataminimering. Også de ser at det +finnes mye bedre måter å gjøre dette på.

+ + +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: norsk, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
+ Ny URL til den frie norske stavekontrollen +
+
+ 21st March 2020 +
+
+

Det er lenge siden jeg har sett på den norske stavekontrollen, sist +jeg skrev om temaet var i 2016, og i mellomtiden har nettstedet +no.speling.org forsvunnet, og både git-depotet på Alioth og +mailman-tjenesten som hadde epostlistene for oversettelser blitt lagt +ned. Men bokmål og nynorsk trenger fortsatt stavekontroll, så etter +et par purringer fra en som har lyst til å forbedre stavekontrollen +har jeg endelig fått lagt ut ny offentlig kopi av git-depotet. Jeg +valgte gitlab foran github.. Siste utgave av stavekontrollen kan +hentes ned fra +https://gitlab.com/norwegian-language-tools/spell-norwegian. +Ingen ny versjon i denne omgang altså, bare et nytt sted å samle +forbedringer til den frie norske stavekontrollen. :) + +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: norsk, stavekontroll. + + +
+
+
+ +
+
+ Redaksjon på plass for Noark 5 tjenestegrensesnitt +
+
+ 5th February 2020 +
+
+

Arbeidet med å lage et godt, fritt og åpent standardisert maskinelt +grensesnitt for arkivering, med tilhørende fri +programvareimplementasjon fortsetter. Jeg snakker om +Noark +5 Tjenestegrensesnitt og +Nikita. +Siste nytt etter +seminaret +for noen dager siden, er vi i Nikita-prosjektet har fått beskjed +fra Arkivverket at det blir satt ned en redaksjon for å videreutvikle +spesifikasjonen. Redaksjonen består av Mona Danielsen og Anne Sofie +Knutsen ved arkivverket, Thomas Sødring ved OsloMet, og meg selv fra +NUUG. De to sistenevnte tar seg av de åpenbare forbedringene, mens +hele redaksjonen diskuterer tvilstilfeller. Jeg håper dette vil bidra +til at vi lykkes i å gjøre denne protokollspesifikasjonen så entydig +og klar at den vil bidra til et velfungerende marked for +arkivsystemer, og sikre at programmer som trenger å snakke med +arkivsystemet kan snakke med enhver implementasjon av +API-spesifikasjonen. Nikita er den første implementasjonen, men det +bør blir flere.

+ +

Det gjenstår riktig nok endel før vi er i mål, selv om svært mye +allerede er på plass. Med innspill og forslag til forbedringer fra +alle som vil ha et leverandøruavhengig og fullstendig +datamaskinlesbart grensesnitt til arkivet, så tror jeg vi vil +lykkes.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ Artikkel om Noark 5 Tjenestegrensesnitt og Nikita i Arkivråd nummer 3 for 2019 +
+
+ 26th December 2019 +
+
+

Like før julaften ble en artikkel jeg har skrevet om vedlikehold av +Noark +5 Tjenestegrensesnitt og Nikita publisert i tidsskriftet Arkivråd. +Det er basert på +min bloggpost +om samme tema som ble publisert 2019-03-11. Jeg oppdaget nettopp +at nettsiden til tidsskriftet Arkivråd er oppdatert med siste utgave, +og artikkelen dermed er tilgjengelig for alle. Du finner den i +PDF-en +til nummer 2019/3 på side 30-33. Jeg håper leserne av +tidsskriftet får lyst til å sjekke ut tjenestegrensesnittet og at +artikkelen vil gjøre det enklere for flere å bidra til en enda bedre, +klarere og mer entydig API-spesifikasjon. Det kan gjøre at +arkivsystemet +Nikita kan bli enda bedre når spesifikasjonen forbedres.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ Meningsløst, men for hvem... +
+
+ 25th December 2019 +
+
+

En historie som har betydd endel for meg, og som jeg av og til +tenker på når hverdagen tynger, ble så vidt jeg har klart å finne ut, +skrevet av Loren +Eiseley i +flere ulike varianter. På norsk tror jeg den går under navnet +«Gutten og sjøstjernen», og jeg fant en oversettelse av en utgave av den +hos +Quora. +Fant også en +filmatisering, men den versjonen jeg liker best fant jeg +hos +Goodreads. Jeg oversatte den utgaven til norsk i går, og har lyst +til å dele den med deg: + +

Mens jeg tok en pause fra skrivingen og vandret på en +øde strand ved daggry, så jeg en gutt i det fjerne bøye seg ned og +kaste noe mens han vandret mot meg over den endeløse stranden. Da han +kom nærmere, kunne jeg se at han kastet sjøstjerner, som var etterlatt +i sanden av tidevannet, tilbake i havet. Da han var nær nok spurte jeg +ham hvorfor han jobbet så hardt på denne merkelige oppgaven. Han sa at +solen snart ville stå opp og tørke sjøstjernene slik at de ville +dø.

+ +

Jeg sa til ham at dette var helt meningsløst. Det var kilometer på +kilometer med strand, og det lå sjøstjerner hele veien. En person +alene kunne ikke gjøre noen forskjell. Han smilte da han plukket opp +neste sjøstjerne. Mens han kastet den så langt ut i havet som han +klarte sa han, «for denne gjør det en forskjell». Jeg droppet +skrivingen og tilbrakte resten av morgenen med å kaste +sjøstjerner.

+ +

- Loren Eiseley

+
+ +

Kanskje noe du også kan ha glede av å tenke på når ting virker +håpløst?

+ +

Teksten er gjengitt og oversatt basert på utgaven på Good Read, +uten tillatelse fra noen andre enn meg selv. Jeg håper på tilgivelse, +hvis det er et problem for noen, da det er gjort i beste mening. Hvis +eventuell rettighetshaver tar kontakt vil jeg fjerne teksten og i +stedet legge ut henvendelsen der teksten kreves fjernet.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Artikkel om Nikita i Arkheion nummer 2019/2 +
+
+ 9th December 2019 +
+
+

Jeg hadde i dag gleden av å oppdage at en artikkel om +arkivsystemet +Nikita som vi skrev i sommer, nå er publisert i +Arkheion, fagtidsskrift for kommunial +arkivsektor. Du finner artikkelen på side 30-33 i nummer 2019/2, +PDF kan lastes ned fra nettstedet til tidsskriftet. Kanskje +publiseringen kan føre til at noen flere får øynene opp for verdien av +et åpent standardisert API for arkivering og søk i arkivet.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ Oppdatert Noark 5 Tjenestegrenesnitt versjon 1.0 for Noark 5.5.0 +
+
+ 5th July 2019 +
+
+

Jeg er veldig glad for å kunne fortelle at i går ble ny versjon av +API-spesifikasjonen +for Noark 5 Tjenestegrensesnitt gitt ut. Det så lenge mørkt ut +for sjansene for å få inn nødvendige korreksjoner i +spesifikasjonsteksten innen rimelig tid, men takket være intens og god +innsats fra Mona og Anne Sofie hos Arkivverket de siste ukene, så ble +resultatet som ble gitt ut på USAs uavhengighetsdag mye bedre enn jeg +fryktet.

+ +

Spesifikasjonen er +tilgjengelig +som markdown-filer i Arkivverkets github-prosjekt for dette, og de +aller fleste av forslagene til forbedringer fra oss som holder på med +Nikita-prosjektet +kom med i denne nye og oppdaterte spesifikasjonsteksten. Det er +fortsatt mye som gjenstår før den er entydig, klar og sikrer samvirke +på tvers av leverandører, men utgangspunktet er veldig mye bedre enn +forrige versjon fra 2016. Ta gjerne en titt.

+ +

Ellers må jeg jo si at det var hyggelig å se at min forrige +bloggpost om tjenestegrensesnittet fikk en +lenke +fra Arkivverket Beta.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ Nikita og Noark 5 tjenestegrensesnittet tilbyr ny måte å tenke arkivering +
+
+ 21st June 2019 +
+
+

av Thomas Sødring (OsloMet) og Petter Reinholdtsen (foreningen +NUUG)

+ +

Nikita Noark 5-kjerne er et fri programvareprosjekt som tar i bruk +Arkivverkets spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt og tilbyr +et maskinlesbart grensesnitt (arkiv-API) til datasystemer som trenger å +arkivere dokumenter og informasjon. I tillegg tilbyr Nikita et +nettleserbasert brukergrensesnitt for brukere av arkivet. Dette +brukergrensesnittet benytter det maskinlesbare grensesnittet. Noark 5 +Tjenestegrensesnitt er en ny måte å tenke arkivering, med fokus på +automatisering og maskinell behandling av arkivmateriale, i stedet for +å fokusere på brukergrensesnitt. En kan tenke på +tjenestegrensesnittet som arkivet uten brukergrensesnitt, der flere +aktører kan koble til ulike brukergrensesnitt, tilpasset ulike +behov.

+ +

Historisk sett gjorde Noark standarden en veldig bra jobb med +overgangen fra +papir til digital saksbehandling, men det har kommet til kort på andre +områder. Den teknologiske utviklingen har brakt oss ditt at vi kan og +skal forvente langt mer fra en arkivkjerne enn før, men det offentlig +er ofte konservativ når det gjelder nytenking. For lengst skulle +begreper som samvirke mellom datasystemer, metadata, prosess og +tjenestegrensesnitt (API) vært dominerende når systemer kjøpes +inn. Dessverre er det slik at ikke alle ønsker samvirke mellom +datasystemer velkommen, og det kan være trygt å kjøpe «svarte bokser» +der du slipper å ta stilling til hvordan man skal få flere systemer +til å virke sammen. Men IT-arkitektur er et begrep arkivfolk også +begynner å ta inn over seg.

+ +

Slike systemer for å organisere metadata bør ha nettbaserte +tjenestegrensesnitt der brukergrensesnitt er tydelig adskilt fra +bakenforliggende system. Det finnes mange rapporter som snakker om å +bryte ned siloer i forvaltningen og standardiserte tjenestegrensesnitt +er det viktigste virkemiddel mot datasiloer og legger til rette for +økt samvirke mellom systemer. Et standardisert tjenestegrensesnitt er +et viktig middel for å få systemer til å samhandle da det sikrer at +ulike produsenters systemer kan snakke sammen på tvers. Samfunnet +fungerer ikke uten standardisering. Vi har alle samme strømstyrke og +kontakter i veggene og kjører alle på høyre side av veien i Norge. Det er i en slik +sammenheng at prosjektet «Noark 5 Tjenestegrensesnitt» er veldig +viktig. Hvis alle leverandører av arkivsystemer forholdt seg til et +standardisert tjenestegrensesnitt kunne kostnadene for arkivering +reduseres. Tenk deg at du er en kommune som ønsker et fagsystem integrert +med arkivløsningen din. I dag må fagsystemleverandøren vite og +tilpasse seg den spesifikke versjonen og varianten av arkivløsningen +du har. Hvis vi antar at alle leverandører av arkivkjerner har solgt +inn enten SOAP eller REST-grensesnitt til kunder de siste 10 årene og +det kommer endret versjon av grensesnittet innimellom, så gir det +veldig mange forskjellige tjenestegrensesnitt en fagsystemleverandør +må forholde seg til. Med 12 leverandører og kvartalsvise oppdateringer +kan det potensielt bli 96 ulike varianter hvert eneste år. Det sier +seg selv at det blir dyrt. Men det blir faktisk verre. Hvis du senere +ønsker å bytte ut arkivsystemet med et annet så er du avhengig å få +alle integrasjonene dine laget på nytt. Dette kan gjøre at du velger å +forbli hos en dårlig leverandør framfor å skaffe nytt system, fordi +det blir for vanskelig og dyrt å bytte. Dermed etableres det «små» +monopolsituasjoner som er vanskelig å bryte ut av. Dårlige valg i dag +kan ha uante kostander på sikt. I Nikita-prosjektet har vi kun jobbet +opp mot Noark 5 Tjenestegrensesnittet. Det har tatt en god del +ressurser å sette seg inn i spesifikasjonen og ta den i bruk, spesielt +på grunn av uklarheter i spesifikasjonen. Hvis vi måtte gjøre det +samme for alle versjoner og varianter av de forskjellige +tjenestegrensesnittene ville det blitt veldig tidkrevende og +kostbart.

+ +

For deg som arkivar er digitalisering og systemer som skal virke +sammen en del av den nye hverdagen. Du har kanskje blitt skånet for +det ved å kjøpe svarte bokser, men du risikerer at du gjør deg selv en +bjørnetjeneste. Det kan oppleves som kjedelig å fortelle kolleger at +du skal sette deg inn i et tjenestegrensesnitt, men dette er faktisk +veldig spennende. Tjenestegrensesnittet er på en måte blitt levende og +det er spesielt et begrep du bør merke deg: OData. Å trekke inn deler +av OData-standarden som en måte å filtrere entitetsøk i et arkivsystem +var et nyttig trekk i prosjektet. Følgende eksempel er en +OData-spørring det går an å sende inn til en standardisert +arkivkjerne:

+ +

+.../sakarkiv/journalpost?filter=contains(tittel, 'nabovarsel') +

+ +

Spørringen over vil hente en liste av alle dine journalposter der +tittelen til journalposten inneholder ordet 'nabovarsel'. Alle +leverandører som implementerer tjenestegrensesnittet vil måtte tilby +dette. Det betyr at hvis du lærer dette språket for et system, vil det +være gjeldende for alle. Dette er egentlig en ny måte å søke i +arkivdatabasen på og vil være svært nyttig, for eksempel kan søk i +tjenestegrensesnittet antagelig brukes til å hente ut offentlig +postjournal. I arkivverden pleier vi å like teknologier som er +menneskelesbart, da vet vi det er enkelt og nyttig! OData er også +viktig fordi det kan bli en ny måte å svare innsynsforespørsler på i +tråd med offentlighetsloven § 9, der retten til å kreve innsyn i +sammenstilling fra databaser er nedfelt. I dag ser vi +forvaltningsorganer som avviser slike krav fordi det «ikke kan gjøres +med enkle framgangsmåter». Bruken av OData i tjenestegrensesnittet, +sammen med maskinlesbar markeringsformater kan være et viktig bidrag +til å åpne arkivene i tråd med prinsippene om en åpen og transparent +forvaltning.

+ +

Standardisering er viktig fordi det kan sikre samvirke. +Men den effekten kommer kun hvis standardiseringen sikrer at alle +forstår standarden på samme måte, dvs. at den er entydig og klar. En +god måte å sikre en entydig og klar spesifikasjon er ved å kreve at +det finnes minst to ulike implementasjoner som følger spesifikasjonen +og som kan snakke sammen, det vil si at de snakker samme språk, slik +IETF krever for alle sine standarder, før spesifikasjonen anses å være +ferdig. Tilbakemelding fra miljøet forteller at både leverandører og +kunder har et avslappet forhold til Noark 5 Tjenestegrensesnitt og det +er så langt kun Evry som har visst offentlig at de har en +implementasjon av tjenestegrensesnittet. Evry, HK Data og Fredrikstad +kommune er igang med et pilotprosjekt på Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. For å redusere kostnadene for samvirkende +datasystemer betraktelig, er det veldig viktig at vi kommer i en +situasjon der alle leverandører har sine egne implementasjoner av +tjenestegrensesnittet, og at disse oppfører seg likt og i tråd med det +som er beskrevet i spesifikasjonen.

+ +

Det er her fri programvare spiller en viktig rolle. Med en uklar +standard blir det som en polsk riksdag, der ingenting fungerer. Nikita +er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnitt og kan +fungere som teknisk referanse slik at leverandører enklere kan se og +forstå hvordan standarden skal tolkes. Vi har i Nikitaprosjektet +erfart å ende opp med vidt forskjellige tolkninger når +prosjektmedlemmene leser spesifikasjonsteksten, en effekt av en uklar +spesifikasjon. Men Nikitaprosjektet har også utviklet et test-program +som sjekker om et tjenestegrensesnitt er i samsvar med standarden, og +prosjektet bruker det hele tiden for å sikre at endringer og +forbedringer fungerer. Egenerklæringsskjemaenes dager kan være talte! +Snart vil du selv kunne teste hver oppdatering av arkivsystemet med en +uavhengig sjekk.

+ +

Fri programvare representerer en demokratisering av kunnskap der +tolkning- og innlåsingsmakt flyttes fra leverandør til allmenheten. +Med fri programvare har du en litt annerledes verdikjede, der selve +produktet ikke holdes hemmelig for å tjene penger, slik en gjør med +ufri programvare og skytjenester som ikke bruker fri programvare, men +du kan tjene penger på andre deler av verdikjeden. Med fri programvare +kan samfunnet betale for å videreutvikle nyttig +fellesfunksjonalitet.

+ +

Nikita er en fri programvareimplementasjon av tjenestegrensesnittet og +kan fungere som en referanseimplementasjon dersom det er ønskelig. +Alle har lik tilgang til koden og det koster ingenting å ta den i bruk +og utforske det. Nikitaprosjektet ønsker tjenestegrensesnittet +velkommen og stiller veldig gjerne opp i diskusjoner om tolkning av +tjenestegrensesnittet. Nikita er bygget på moderne +programmeringsrammeverk og utviklet i full åpenhet. Men Nikita er ikke +noe du kan kjøpe. Nikita er først og fremst et verktøy for forsking og +utvikling laget for å fremme forskning på arkivfeltet. Systemer som +virker sammen har alltid vært hovedfokus og vil være det fremover. +Det brukes som undervisningsverktøy der studentene ved OsloMet lærer +om administrativt oppsett, saksbehandling, uttrekk og samvirkende +datasystemer. Det brukes også som forskningsobjekt der vi ser på +import av dokumentsamlinger, bruk av blokkjede og andre nyskapende +måter å tenke arkiv på. Det er dog helt greit om andre tar Nikita og +pakker det for å selge det som produkt. Forvaltningsorganer med +sterke drift- og utviklingsmiljøer kan også se på Nikita og utforske +hva som er mulig. Dette kan de gjøre uten å måtte betale for +bruksrettigheter eller tilgang til konsulenter. Men arkivering blir +ikke gratis på grunn av Nikita. Det trengs fortsatt folk med +kompetanse og tid til å ta i bruk Nikita.

+ +

Nikita har nylig kommet med en ny utgave, den sjette i rekken. +Systemet er ikke ferdig, mest på grunn av at API-spesifikasjonen for +Noark 5 Tjenestegrensesnitt ikke er ferdig, men allerede i dag kan en +bruke Nikita som arkiv. Vi har laget eksempelsystem for å importere +data fra deponi-XML og slik gjøre eksisterende arkivdata tilgjengelig +via et API. Vi har også laget en testklient som importerer epost inn +i arkivet med vedlegg der epostenes trådinformasjon brukes til å legge +eposttråder i samme arkivmappe, og en annen testklient som henter +epost ut av en arkivmappe på mbox-format slik at en vanlig epostklient +kan brukes til å lese igjennom og svare på epostene i en +arkivmappe. De som vil ta en titt på Nikita kan besøke +https://nikita.oslomet.no og +logge inn med brukernavn «admin@example.com» og passord «password». +Dette gir tilgang til det forenklede brukergrensesnittet som brukes +til undervisning. De som heller vil ta en titt under panseret kan +besøke +https://nikita.oslomet.no/browse.html +og der se hvordan API-et fungerer mer i detalj. Innloggingsdetaljer +her er det samme som for brukergrensesnittet.

+ +

Fremover er fokuset på forbedring av spesifikasjonen Noark 5 +Tjenestegrensesnitt. De som skrev tjenestegrensesnittet gjorde et +interessant og framtidsrettet grep, de skilte sak fra arkiv. +Tjenestegrensesnittet består av flere "pakker", der noen er +grunnleggende mens andre bygger på de grunnleggende pakkene. Pakkene +som er beskrevet så langt heter «arkivstruktur», «sakarkiv», +«administrasjon», «loggogsporing» og «moeter» (dessverre +planlagt +fjernet i første utgave). Etter hvert håper vi å utforske +prosses- og metadatabeskrivelser til flere fagområder og bidra til at +tjenestegrensesnittet kan legge til flere pakker som «byggarkiv», +«barnevern», «personal», «barnehage», der arkivfaglig metadata- og +dokumentasjonsbehov er kartlagt og standardisert.

+ +

Nikita utvikles av en liten prosjektgruppe, og vi er alltid +interessert å bli flere. Hvis en åpen, fri og standardisert tilnærming +til arkivering høres interessant ut, bli med oss på veien videre. Vi +er tilstede på IRC-kanalen #nikita hos FreeNode (tilgjengelig via +nettleser på +https://webchat.freenode.net?channels=#nikita), +og har en e-postliste nikita-noark@nuug.no hos NUUG (tilgjengelig for +påmelding og arkiv på +https://lists.nuug.no/mailman/listinfo/nikita-noark) +der en kan følge med eller være med oss på den spennende veien videre. +Spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt vedlikeholdes på +github, +https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+ +
+
+ + + Tags: noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ Åpen og gjennomsiktig vedlikehold av spesifikasjonen for Noark 5 Tjenestegrensesnitt +
+
+ 11th March 2019 +
+
+

Et virksomhetsarkiv for meg, er et arbeidsverktøy der en enkelt kan +finne informasjonen en trenger når en trenger det, og der +virksomhetens samlede kunnskap er tilgjengelig. Det må være greit å +finne frem i, litt som en bibliotek. Men der et bibliotek gjerne tar +vare på offentliggjort informasjon som er tilgjengelig flere steder, +tar et arkiv vare på virksomhetsintern og til tider personlig +informasjon som ofte kun er tilgjengelig fra et sted.

+ +

Jeg mistenker den eneste måten å sikre at arkivet inneholder den +samlede kunnskapen i en virksomhet, er å bruke det som virksomhetens +kunnskapslager. Det innebærer å automatisk kopiere (brev, epost, +SMS-er etc) inn i arkivet når de sendes og mottas, og der filtrere +vekk det en ikke vil ta vare på, og legge på metadata om det som er +samlet inn for enkel gjenfinning. En slik bruk av arkivet innebærer at +arkivet er en del av daglig virke, ikke at det er siste hvilested for +informasjon ingen lenger har daglig bruk for. For å kunne være en del +av det daglige virket må arkivet enkelt kunne integreres med andre +systemer. I disse dager betyr det å tilby arkivet som en +nett-tjeneste til hele virksomheten, tilgjengelig for både mennesker +og datamaskiner. Det betyr i tur å både tilby nettsider og et +maskinlesbart grensesnitt.

+ +

For noen år siden erkjente visjonære arkivarer fordelene med et +standardisert maskinlesbart grensesnitt til organisasjonens arkiv. De +gikk igang med å lage noe de kalte +Noark +5 Tjenestegrensesnitt. Gjort riktig, så åpner slike maskinlesbare +grensesnitt for samvirke på tvers av uavhengige programvaresystemer. +Gjort feil, vil det blokkere for samvirke og bidra til +leverandørinnlåsing. For å gjøre det riktig så må grensesnittet være +klart og entydig beskrevet i en spesifikasjon som gjør at +spesifikasjonen tolkes på samme måte uavhengig av hvem som leser den, +og uavhengig av hvem som tar den i bruk.

+ +

For å oppnå klare og entydige beskrivelser i en spesifikasjon, som +trengs for å kunne få en fri og åpen standard (se +Digistan-definisjon), +så trengs det en åpen og gjennomsiktig inngangsport med lav terskel, +der de som forsøker å ta den i bruk enkelt kan få inn korreksjoner, +etterlyse klargjøringer og rapportere uklarheter i spesifikasjonen. +En trenger også automatiserte datasystemer som måler og sjekker at et +gitt grensesnitt fungerer i tråd med spesifikasjonen.

+ +

For Noark 5 Tjenestegrensesnittet er det nå etablert en slik åpen +og gjennomsiktig inngangsport på prosjekttjenesten github. Denne +inngangsporten består først og fremst av en åpen portal som lar enhver +se hva som er gjort av endringer i spesifikasjonsteksten over tid, men +det hører også med et åpent "diskusjonsforum" der en kan +komme med endringsforslag og forespørsler om klargjøringer. Alle +registrerte brukere på github kan bidra med innspill til disse +henvendelsene.

+ +

I samarbeide med Arkivverket har jeg fått opprettet et git-depot +med spesifikasjonsteksten for tjenestegrensesnittet, der det er lagt +inn historikk for endringer i teksten de siste årene, samt lagt inn +endringsforslag og forespørsler om klargjøring av teksten. Bakgrunnen +for at jeg bidro med dette er at jeg er involvert i +Nikita-prosjektet, +som lager en fri programvare-utgave av Noark 5 Tjenestegrensesnitt. +Det er først når en forsøker å lage noe i tråd med en spesifikasjon at +en oppdager hvor mange detaljer som må beskrives i spesifikasjonen for +å sikre samhandling.

+ +

Spesifikasjonen vedlikeholdes i et rent tekstformat, for å ha et +format egnet for versjonskontroll via versjontrollsystemet git. Dette +gjør det både enkelt å se konkret hvilke endringer som er gjort når, +samt gjør det praktisk mulig for enhver med github-konto å sende inn +endringsforslag med formuleringer til spesifikasjonsteksten. Dette +tekstformatet vises frem som nettsider på github, slik at en ikke +trenger spesielle verktøy for å se på siste utgave av +spesifikasjonen.

+ +

Fra dette rene tekstformatet kan det så avledes ulike formater, som +HTML for websider, PDF for utskrift på papir og ePub for lesing med +ebokleser. Avlednings-systemet (byggesystemet) bruker i dag +verktøyene pandoc, latex, docbook-xsl og GNU make til +transformasjonen. Tekstformatet som brukes dag er +Markdown, men det vurderes +å +endre +til formatet RST i fremtiden for bedre styring av utseende på +PDF-utgaven.

+ +

Versjonskontrollsystemet git ble valgt da det er både fleksibelt, +avansert og enkelt å ta i bruk. Github ble valgt (foran f.eks. Gitlab +som vi bruker i Nikita), da Arkivverket allerede hadde tatt i bruk +Github i andre sammenhenger.

+ +

Enkle endringer i teksten kan gjøres av priviligerte brukere +direkte i nettsidene til Github, ved å finne aktuell fil som skal +endres (f.eks. kapitler/03-konformitet.md), klikke på den lille +bokstaven i høyre hjørne over teksten. Det kommer opp en nettside der +en kan endre teksten slik en ønsker. Når en er fornøyd med endringen +så må endringen "sjekkes inn" i historikken. Det gjøres ved +å gi en kort beskrivelse av endringen (beskriv helst hvorfor endringen +trengs, ikke hva som er endret), under overskriften "Commit +changes". En kan og bør legge inn en lengre forklaring i det +større skrivefeltet, før en velger om endringen skal sendes direkte +til 'master'-grenen (dvs. autorativ utgave av spesifikasjonen) eller +om en skal lage en ny gren for denne endringen og opprette en +endringsforespørsel (aka "Pull Request"/PR). Når alt dette +er gjort kan en velge "Commit changes" for å sende inn +endringen. Hvis den er lagt inn i "master"-grenen så er den +en offisiell del av spesifikasjonen med en gang. Hvis den derimot er +en endringsforespørsel, så legges den inn i +listen +over forslag til endringer som venter på korrekturlesing og +godkjenning.

+ +

Større endringer (for eksempel samtidig endringer i flere filer) +gjøres enklest ved å hente ned en kopi av git-depoet lokalt og gjøre +endringene der før endringsforslaget sendes inn. Denne prosessen er +godt beskrivet i dokumentasjon fra github. Git-prosjektet som skal +"klones" er +https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/.

+ +

For å registrere nye utfordringer (issues) eller kommentere på +eksisterende utfordringer benyttes nettsiden +https://github.com/arkivverket/noark5-tjenestegrensesnitt-standard/issues. +I skrivende stund er det 48 åpne og 11 avsluttede utfordringer. Et +forslag til hva som bør være med når en beskriver en utfordring er +tilgjengelig som utfordring +#14.

+ +

For å bygge en PDF-utgave av spesifikasjonen så bruker jeg i dag en +Debian GNU/Linux-maskin med en rekke programpakker installert. Når +dette er på plass, så holder det å kjøre kommandoen 'make pdf html' på +kommandolinjen, vente ca. 20 sekunder, før spesifikasjon.pdf og +spesifikasjon.html ligger klar på disken. Verktøyene for bygging av +PDF, HTML og ePub-utgave er også tilgjengelig på Windows og +MacOSX.

+ +

Github bidrar med rammeverket. Men for at åpent vedlikehold av +spesifikasjonen skal fungere, så trengs det folk som bidrar med sin +tid og kunnskap. Arkivverket har sagt de skal bidra med innspill og +godkjenne forslag til endringer, men det blir størst suksess hvis alle +som bruker og lager systemer basert på Noark 5 Tjenestegrensesnitt +bidrar med sin kunnskap og kommer med forslag til forebedringer. Jeg +stiller. Blir du med?

+ +

Det er viktig å legge til rette for åpen diskusjon blant alle +interesserte, som ikke krever at en må godta lange kontrakter med +vilkår for deltagelse. Inntil Arkivverket dukker opp på IRC har vi +laget en IRC-kanal der interesserte enkelt kan orientere seg og +diskutere tjenestegrensesnittet. Alle er velkommen til å ta turen +innom +#nikita +(f.eks. via irc.freenode.net) for å møte likesinnede.

+ +

Det holder dog ikke å ha en god spesifikasjon, hvis ikke de som tar +den i bruk gjør en like god jobb. For å automatisk teste om et konkret +tjenestegrensesnitt følger (min) forståelse av +spesifikasjonsdokumentet, har jeg skrevet et program som kobler seg +opp til et Noark 5v4 REST-tjeneste og tester alt den finner for å se +om det er i henhold til min tolkning av spesifikasjonen. Dette +verktøyet er tilgjengelig fra +https://github.com/petterreinholdtsen/noark5-tester, +og brukes daglig mens vi utvikler Nikita for å sikre at vi ikke +introduserer nye feil. Hvis en skal sikre samvirke på tvers av ulike +systemer er det helt essensielt å kunne raskt og automatisk sjekke at +tjenestegrensesnittet oppfører seg som forventet. Jeg håper andre som +lager sin utgave av tjenestegrensesnittet vi bruke dette verktøyet, +slik at vi tidlig og raskt kan oppdage hvor vi har tolket +spesifikasjonen ulikt, og dermed få et godt grunnlag for å gjøre +spesifikasjonsteksten enda klarere og bedre.

+ +

Dagens beskrivelse av Noark 5 Tjenestegrensesnitt er et svært godt +utgangspunkt for å gjøre virksomhetens arkiv til et dynamisk og +sentralt arbeidsverktøy i organisasjonen. Blir du med å gjøre den +enda bedre?

+ +
+
+ + + Tags: digistan, noark5, norsk, standard. + + +
+
+
+ +
+
+ DÃ¥rlig med sikkerhetsoppdateringer for Ruters billettautomater i Oslo? +
+
+ 13th February 2019 +
+
+

For +syv år siden oppdaget jeg at billettautomater for +kollektivtrafikken i Oslo kjørte +Windows 2000 +Professional. Operativsystemet har ikke fått sikkerhetsfikser fra +Microsoft siden 2010-07-13 i følge dem selv. Den samme versjonen av +operativsystemet var i bruk +for +to og et halvt år siden, og jammen er det ikke også i bruk den dag +i dag:

+ +

[Bilde av Ruters billettautomat med Windows 2000-feilmelding]

+ +

Bildet er tatt i dag av Kirill Miazine og tilgjengelig for bruk med +bruksvilkårene til +Creative +Commons Attribution 4.0 International (CC BY 4.0).

+ +

Kanskje det hadde vært +bedre +med gratis kollektivtrafikk, slik at vi slapp å stole på +datakompetansen til Ruter for å verne våre privatliv samt holde +personopplysninger og betalingsinformasjon unna uvedkommende. Eneste +måten å sikre at hvor en befinner seg ikke kan hentes ut fra Ruters +systemer er å betale enkeltbilletter med kontanter. Jeg vet at Ruter +har en god historie om hvor personvernvennlige mobil-app og +RFID-kortene er, men den historien er ikke mulig å uavhengig +kontrollere uten priviligert tilgang til interne system og blir dermed +bare nok en god historie basert på tillit til de som forteller +historien. Det er ikke slik en sikrer privatsfæren. Det gjør en ved +å sikre at det ikke (kan) registreres informasjon om ens person.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: betalkontant, norsk, ruter. + + +
+
+
+ +
+
+ Stortinget vedtar maskinlesbart register over 20% av selskapseierne i Norge +
+
+ 7th February 2019 +
+
+

Jeg registrerer med glede at Stortinget i dag har +vedtatt +at det skal vedlikeholdes et åpent og maskinlesbart register over +reelle rettighetshavere i Norge. Her kan en kanskje få et +register som kan brukes til å analysere eierskap og kontroll i Norge +maskinelt og knytte det til internasjonale databaser som +OpenCorporates. Det liker +jeg.

+ +

Den vedtatte grense på 25 prosents eierandel fikk stor +oppmerksomhet i debatten. Jeg ser fra enkel analyse av skatteetatens +eierskapsregister at 80.4% av alle selskapseiere i registeret har +mindre enn 25% eierandel, mot 73.8% som har mindre enn 5% eierandel. +En grense på 25% vil altså utelukke 80.4% av selskapseierne fra det +vedtatte registeret, og en grense på 5% vil skjule 73.8%. En må helt +ned i registrering av eierandeler over circa 0.002% for å få mer enn +halvparten av selskapseierne i Norge. Mon tro hvor langt ned en må i +eierprosent for å få med alle eierskapene til politisk valgte +representanter?

+ +

Jeg biter meg også merke i at Sivert Bjørnstad fra FrP +tilsynelatende tror at aksjonærregisteret er et eksisterende åpent +register, på tross av at det så vidt jeg vet kun deles ved personlig +oppmøte hos skatteetaten og ikke er tilgjengelig i maskinlesbart +format for enhver, og dermed så langt ikke er importert inn i +OpenCorporates. Det anser jeg ikke for et spesielt åpent register. +Debatten ga ellers lite håp om at situasjonen bedrer seg, da +finansministeren bare henviste til en fraværende næringsministeren og +ikke ville uttale seg om et skikkelig aksjonærregister snart dukker +opp.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: norsk, offentlig innsyn. + + +
+
+
+ +
+
+ Strategispillet Unknown Horizons nå tilgjengelig på bokmål +
+
+ 23rd January 2019 +
+
+

I høst ble jeg inspirert til å bidra til oversettelsen av +strategispillet Unknown +Horizons, og oversatte de nesten 200 strengene i prosjektet til +bokmål. Deretter har jeg gått å ventet på at det kom en ny utgave som +inneholdt disse oversettelsene. Nå er endelig ventetiden over. Den +nye versjonen kom på nyåret, og ble +lastet opp i +Debian for noen få dager siden. I går kveld fikk jeg testet det ut, og +må innrømme at oversettelsene fungerer fint. Fant noen få tekster som +måtte justeres, men ikke noe alvorlig. Har oppdatert +oversettelsen på +Weblate, slik at neste utgave vil være enda bedre. :)

+ +

Spillet er et ressursstyringsspill ala Civilization, og er morsomt +Ã¥ spille for oss som liker slikt. :)

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: debian, norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time +
+
+ 16th January 2019 +
+
+

I forrige uke var jeg i Borgarting lagmannsrett som partshjelper og + sakkyndig vitne og presenterte mine oppdaterte undersøkelser rundt + telling + av filmverk i det fri, relatert til + foreningen NUUGs involvering i saken om + Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet + popcorn-time.no. I forkant hadde jeg oppdatert mitt notat med + kommentarer til et av aktors bevis, som forsøkte å måle hvor stor + andel ulovligheter som var tilgjengelig via Popcorn Time-avspillere. + Jeg mistenker flere kan ha glede av å lese dette notatet, som jeg + publiserte en tidligere versjon av i fjor, så her er det. Legger + også ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale dokumentet + jeg kommenterer.

+ +

Oppdaterte kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for +Popcorn Time

+ +

Oppsummering

+ +

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av + filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har svakheter + som gjør resultatet upålitelig.

+ +

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles er + ikke i stand til å identifisere filmer som kan deles lovlig eller er + falt i det fri og har tilsynelatende antatt at kun veldig gamle + filmer kan deles lovlig. Økokrim legger til grunn at det bare finnes + èn film, Charlie Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles + fritt blant de som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn + Time-varianter. Med min begrensede og ufullstendige oversikt finner + jeg tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That Wouldn't + Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a Yellow + Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det finnes + dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles på + Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås at + mindre enn 1 % kan deles lovlig.

+ +

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra + ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte + filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom + filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I + tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et + avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk + i det fri i søkeresultatet.

+ +

Til sist er det viktig å merke seg at det som måles er ikke + (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn Time, + men (u)lovligheten til innholdet i ulike bittorrent-filmkataloger + som vedlikeholdes av ulike miljøer uavhengig av Popcorn Time, og som + ulike Popcorn Time-varianter har benyttet seg av.

+ +

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, + 09,18, 09,19, 09,20.

+ +

Utfyllende kommentarer

+ +

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er + tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på + Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette + tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen + Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på + saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange + kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan + lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en + hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

+ +

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar + mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike + Popcorn Time-varianter er.

+ +

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at fordi det ikke + er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler tilgjengelig + via Popcorn Time, så lages noe som skal være et representativt + utvalg ved å velge 50 tilfeldige søkeord større enn tre tegn fra en + ordliste kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og de + første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike + filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å + nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt + til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut + og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike + filmtitler var identifisert.

+ +

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var + rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på + om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, + utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt + hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min + oversettelse).

+ +

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og + 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert + 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion + Picture Association EMEA.

+ +

Metoden virker å ha flere svakheter som gir resultatene en + slagside. Den starter med å slå fast at det ikke er mulig å hente ut + en komplett liste over alle filmtitler som er tilgjengelig, og at + dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne forutsetningen er ikke i + tråd med det som står i dokument 09,12, som ikke heller har oppgitt + forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller hvordan hele + kataloginnholdet i en bittorrent-katalog ble lasted ned og talt + opp. Dokument 09,12 er muligens samme rapport som det ble referert + til i dom fra Oslo Tingrett 2017-11-03 + (sak + 17-093347TVI-OTIR/05) under navnet rapport av 1. juni 2017 av + Alexander Kind Petersen. De ligner, men jeg har ikke sammenlignet + dokumentene ord for ord for å kontrollere om de er identiske.

+ +

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er + allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det + lovlig for alle å dele dem på Internett. Jeg har det siste året + forsøkt å samle og krysskoble disse listene ved hjelp av tittel-ID i + IMDB for å forsøke å telle antall filmer i det fri. Ved å ta + utgangspunkt i slike lister (og publiserte filmer for + Internett-arkivets del), har jeg så langt klart å identifisere over + 14 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. Noen filmer er gått tapt + ved at de eneste kjente eksemplarene er blitt ødelagt. Jeg har ikke + forsøkt å finne ut hvilke filmer som er gått tapt, ut over å se + hvilke filmer som er tilgjengelig på filmdelings-nettsteder.

+ +

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en + anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både + filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og + endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, samt + informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og + få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om + opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film, men + frivillige har lagt ut på IMDB-tjenesten lister med filmer som antas + å være verk i det fri. Disse listene er en liten del av kildene for + min telling av verk som kan lovlig deles på Internett.

+ +

De aller fleste oppføringene over verk i det fri er hentet fra IMDB + selv, basert på det faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er + falt i det fri. Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er + 1912-07-01, men dette utgjør bare veldig liten del av spillefilmene + i IMDB (19 totalt). En annen stor andel kommer fra + Internett-arkivet, der jeg har identifisert filmer som har referanse + til IMDB. Internett-arkivet, som holder til i USA, har + som policy å kun + publisere filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under + arbeidet kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra + Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene + som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til kun å + ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av + frivillige. Internett-arkivet har publisert 4.6 millioner + videofilmer som samtlige er tilgjengelig også med + Bittorrent-protokollen. En annen stor liste med filmer kommer fra + det kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger + allemannseide filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet + meg av lister over filmer som hevdes å være allemannseie, det være + seg Public Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain + Movies (to ulike tjenester med samme navn, på .net og .info), samt + lister over filmer med Creative Commons-lisensiering fra Wikipedia, + VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel stikkontroll ved å + vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der jeg har funnet feil + som har gjort meg i tvil om vurderingen til de som har laget listen + har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder for eksemel en av + listene fra IMDB).

+ +

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på + Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain + Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte + dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere + over 14 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro + kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er + det brukt lister over filmer som antas/påstås å være + allemannseie. Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å + gjøre tilgjengelig for almennheten alle verk som er falt i det fri + eller har bruksvilkår som tillater deling.

+ +

I tillegg til de over 14 000 filmene der tittel-ID i IMDB er + identifisert, har jeg funnet mer enn 26 000 oppføringer der jeg ennå + ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Jeg har + sett at noen av disse er duplikater av de IMDB-oppføringene som er + identifisert så langt, men de fleste jeg har hatt tid til å + undersøke så langt har vist seg å ikke være duplikater. Retro Film + Vault hevder å ha 44 000 filmverk i det fri i sin katalog, så det er + mulig at det reelle tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart + å identifisere så langt. Konklusjonen en kan trekke fra dette er at + tallet 14 000 er nedre grense for hvor mange filmer i IMDB som kan + lovlig deles på Internett. I + følge statistikk fra IMDB + er det 4.6 millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er + TV-serieepisoder.

+ +

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å deles + lovlig på Internett, får en følgende histogram:

+ +

histogram over frie filmer per år

+ +

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering + eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før + 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere + filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, + muligens på grunn av fremveksten + av Creative + Commons-bevegelsen.

+ +

IMDB har lagt ut en + maskinlesbare liste over alle registreringene i sin database, og + ved hjelp av denne har jeg oppsummert antall titler per år i + kategoriene «movies» og «short», som er det jeg fokuserer på i min + telling. Inn i oversikten er det tegnet hvor stor prosentandel + antallet filmer som hevdes å kunne deles lovlig på Internett utgjør + av IMDB-totalen. Ut fra oversikten får man en ide om hvor stor andel + av totalen som kan mangle i min telling, for eksempel ved å merke + seg at få prosenter av filmene utgitt tidlig på 1900-tallet er med i + min telling.

+ +

histogram over filmer og frie filmer per år

+ +

For maskinell analyse av katalogene laget jeg et lite program som + kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn + Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i + katalogene. Dette bekrefter at det er mulig å hente ut komplett + liste med alle filmtitler som er tilgjengelig i katalogene, i strid + med påstanden i dokumentene 09,13, 09,19 og 09,20. Jeg har sett på + fire bittorrent-kataloger. Den ene ble brukt av klienten + tilgjengelig fra www.popcorntime.sh 2017-12-18 og er navngitt «sh» i + dette dokumentet. Den andre brukes i følge dokument 09,12 av + klienten tilgjengelig fra popcorntime.ag og popcorntime.sh på ukjent + tidspunkt og er navngitt «yts» i dette dokumentet. Den tredje ble + brukt av websidene tilgjengelig fra popcorntime-online.tv 2017-12-18 + og er navngitt «apidomain» i dette dokumentet. Den fjerde ble brukt + av klienten tilgjengelig fra popcorn-time.to i følge dokument 09,12 + på ukjent tidspunkt, og er navngitt «ukrfnlge» i dette + dokumentet. Hvilke kataloger som brukes av ulike Popcorn + Time-klienter endrer seg over tid, da Popcorn Time-klientene i + praksis er nettlesere som viser frem ulike nettsider og disse + nettsidene bytter datakilder når nettsidens eier ønsker det.

+ +

Metoden som Økokrim legger til grunn, skriver i sitt punkt fire at + skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles + på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det + var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For + det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av + copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller + ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår + som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative + Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra + 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er + allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering + eller fornying av registrering selv om både regisør, + produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på + dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living + Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før + 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i + USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende + kraft. Historien + om sangen «Happy birthday», der betaling for bruk har vært krevd + inn i flere tiår selv om sangen ikke var vernet av åndsverksloven, + forteller oss at hvert enkelt verk må vurderes nøye og i detalj før + en kan slå fast om verket er allemannseie eller ikke, det holder + ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere eksempel på verk + i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra dokument 09,18, + som lister opp søkeresultater for pklienten omtalt som + popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The Circus + fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

+ +

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder + skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt + både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som + er tilgjengelig + fra Internett-arkivet og + som i + følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i 1962 + uten «copyright»-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra + 1958 som + er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at sort/hvit-utgaven + er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument 09,18 om filmen + omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av kapasitetsårsaker og på grunn av + at filmoversikten i dokument 09,18 ikke er maskinlesbart har jeg + ikke forsøkt å sjekke alle filmene som listes opp der om mot liste + med filmer som er antatt lovlig kan distribueres på Internet.

+ +

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under + regnearkfanen «Unique titles» i dokument 09.14, fant jeg i tillegg + filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er + feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig + fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker + dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles + på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst + 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere + undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett ikke hvor mange + filmer i listen som er lovlig å dele på Internet, men at metodens + punkt med vurdering av «rimelig å forvente om at verket var vernet + av copyright» gjør metoden upålitelig.

+ +

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra + ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske + ord som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår + ikke hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for + meg om den er egnet til å få et representativt utvalg av + filmer. Mange av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte + tilsvarende søk ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for + enkeltmålinger. Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik + målemetoden beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel + ulovlig innhold i bittorrent-katalogene.

+ +

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre + mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å gjennomføre + 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 tilfeldig + valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig avvik, i + forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

+ +

Målemetoden henter ut de fem øverste i + søkeresultatet. Søkeresultatene er sortert på antall + bittorrent-klienter registrert som delere i katalogene, hvilket kan + gi en slagside mot hvilke filmer som er populære blant de som bruker + bittorrent-katalogene, uten at det forteller noe om hvilket innhold + som er tilgjengelig eller hvilket innhold som deles med Popcorn + Time-klienter. Jeg har forsøkt å måle hvor stor en slik slagside + eventuelt er ved å sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste + i søkeresultatet i stedet. Avviket for disse to metodene for flere + av katalogene er godt synlig på histogramet. Her er histogram over + filmer funnet i den komplette katalogen (grønn strek), og filmer + funnet ved søk etter ord i Dale-Chall. Grafer merket «top» henter + fra de 5 første i søkeresultatet, mens de merket «bottom» henter fra + de 5 siste. En kan her se at resultatene påvirkes betydelig av + hvorvidt en ser på de første eller de siste filmene i et + søketreff.

+ +

+ + +
+ + +
+ + +
+ + +

+ +

Det er viktig å merke seg at de omtalte bittorrent-katalogene ikke + er laget for bruk med Popcorn Time, men for ulike miljøer av + bittorrent-brukere. Eksempelvis tilhører katalogen YTS, som brukes + av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, et selvstendig + fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat + brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke + (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til + innholdet i disse katalogene.

+ +
+ +

Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken + om DNS-beslag.

+ +
+ +

1. Evaluation of (il)legality

+ +

1.1. Methodology + +

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't +allow to make a full list of all titles made available. In order to +evaluate the level of illegal operation of PCT, the following +methodology was applied:

+ +
    + +
  1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was + made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English + words1. The selection was made by using a Random Number + Generator2.
    2. + +
  2. For each keyword, starting with the first randomly selected + keyword, a search query was conducted in the movie section of the + respective Popcorn Time application. For each keyword, the first + five results were added to the title list until the number of 100 + unique titles was reached (duplicates were removed).
    3. + +
  3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this + approach to reach 100 titles. This was solved by adding any + additional query results above five for each of the 50 keywords. + Since this still was not enough, another 42 random keywords were + selected to finally reach 100 titles.
    4. + +
  4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation + that the work is copyrighted by checking if they are available on + IMDb, also verifying the director, the year when the title was + released, the release date for a certain market, the production + company/ies of the title and the distribution company/ies.
    5. + +
+ +

1.2. Results

+ +

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were +investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and +popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in +Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each +respective fork, see Appendix 2-5.

+ +

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to +retrieve data according to the parameters set out above that indicate +that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title +that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie +"The Circus" by and with Charles Chaplin.

+ +

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie +content of each fork is copyright protected and is made available +illegally.

+ +

This exercise was not repeated for TV series, but considering that +besides production companies and distribution companies also +broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that +at least a similar level of infringement will be established.

+ +

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the +content of each fork is copyright protected and are made available +illegally.

+ +
+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: fildeling, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett, verkidetfri, video. + + +
+
+
+ +
+
+ Retten til kontant betaling er en rettighet som må brukes for å beholdes +
+
+ 11th December 2018 +
+
+

FNs +menneskerettighetserklæring artikkel 13 første punkt lyder som +følger:

+ +

+Enhver har rett til å bevege seg fritt og til fritt å velge +oppholdssted innenfor en stats grenser. +

+ +

Det er altsÃ¥ en menneskerett Ã¥ kunne bevege seg fritt i landet. +For Ã¥ bevege seg fritt i landet, sÃ¥ mÃ¥ en kunne bevege seg uten Ã¥ bli +sporet. Det vil i dagens samfunn innebære Ã¥ bevege seg uten Ã¥ legge +igjen digitale spor og uten Ã¥ være radiomerket. Hvis en vet at ens +bevegelser, hvor en befinner seg nÃ¥r, og hvem som befinner seg i +nærheten, blir samlet inn og gjort tilgjengelig for fremmede, det være +seg myndighetene eller private organisasjoner, sÃ¥ kan en ikke lenger +bevege seg fritt. Dette gjør at det er en forutsetning for Ã¥ ha glede +av retten til Ã¥ bevege seg fritt i landet at en motstÃ¥r fristelsen til +Ã¥ legge igjen digitale spor nÃ¥r en betaler for seg. Rettigheter som +ikke blir brukt, blir fjernet. Den eneste mÃ¥ten i dag Ã¥ unngÃ¥ Ã¥ legge +igjen digitale spor nÃ¥r en betaler for seg, er Ã¥ betale med kontanter, +samt takke nei til Ã¥ legge igjen navn og adresse (slik f.eks. Elkjøp +ber om — jeg sier de kan legge inn «anonym anonym» nÃ¥r +datasystemet deres trenger et navn). Personlig anbefaler jeg Ã¥ +konsekvent bruke kontant betaling nÃ¥r man beveger seg rundt, for Ã¥ +bidra til forsvaret av menneskerettighetene i Norge. Kanskje noe ogsÃ¥ +for deg? Merk at det ikke er tilstrekkelig for Ã¥ unngÃ¥ sporing Ã¥ +betale med kontanter, men det er et lite steg i riktig retning.

+ +

Det er flere andre argumenter i tillegg til +menneskerettighetsargumentet for å bruke kontanter. I går hadde +Dagbladet en utmerket kommentar av sin journalist John Olav Egeland om +hvilket +kontantløst +diktatur som venter oss hvis mange nok slutter å insistere på å +betale med kontanter. Jeg anbefaler deg å lese den.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b. +Merk, betaling med bitcoin er ikke anonymt. :)

+ +
+
+ + + Tags: betalkontant, norsk, personvern. + + +
+
+
+ +
+
+ youtube-dl for nedlasting fra NRK med undertekster - nice free software +
+
+ 28th April 2018 +
+
+

I VHS-kassettenes +tid var det rett frem å ta vare på et TV-program en ønsket å kunne se +senere, uten å være avhengig av at programmet ble sendt på nytt. +Kanskje ønsket en å se programmet på hytten der det ikke var +TV-signal, eller av andre grunner ha det tilgjengelig for fremtidig +fornøyelse. Dette er blitt vanskeligere med introduksjon av +digital-TV og webstreaming, der opptak til harddisk er utenfor de +flestes kontroll hvis de bruker ufri programvare og bokser kontrollert +av andre. Men for NRK her i Norge, finnes det heldigvis flere fri +programvare-alternativer, som jeg har +skrevet +om +før. +Så lenge kilden for nedlastingen er lovlig lagt ut på nett (hvilket +jeg antar NRK gjør), så er slik lagring til privat bruk også lovlig i +Norge.

+ +

Sist jeg så på saken, i 2016, nevnte jeg at +youtube-dl ikke kunne +bake undertekster fra NRK inn i videofilene, og at jeg derfor +foretrakk andre alternativer. Nylig oppdaget jeg at dette har endret +seg. Fordelen med youtube-dl er at den er tilgjengelig direkte fra +Linux-distribusjoner som Debian +og Ubuntu, slik at en slipper å +finne ut selv hvordan en skal få dem til å virke.

+ +

For å laste ned et NRK-innslag med undertekster, og få den norske +underteksten pakket inn i videofilen, så kan følgende kommando +brukes:

+ +

+youtube-dl --write-sub --sub-format ttml \
+  --convert-subtitles srt --embed-subs \
+  https://tv.nrk.no/serie/ramm-ferdig-gaa/MUHU11000316/27-04-2018
+

+ +

URL-eksemplet er dagens toppsak på tv.nrk.no. Resultatet er en +MP4-fil med filmen og undertekster som kan spilles av med VLC. Merk +at VLC ikke viser frem undertekster før du aktiverer dem. For å gjøre +det, høyreklikk med musa i fremviservinduet, velg menyvalget for +undertekst og så norsk språk. Jeg testet også '--write-auto-sub', +men det kommandolinjeargumentet ser ikke ut til å fungere, så jeg +endte opp med settet med argumentlisten over, som jeg fant i en +feilrapport i youtube-dl-prosjektets samling over feilrapporter.

+ +

Denne støtten i youtube-dl gjør det svært enkelt å lagre +NRK-innslag, det være seg nyheter, filmer, serier eller dokumentater, +for å ha dem tilgjengelig for fremtidig referanse og bruk, uavhengig +av hvor lenge innslagene ligger tilgjengelig hos NRK. Så får det ikke +hjelpe at NRKs jurister mener at det er +vesensforskjellig +å legge tilgjengelig for nedlasting og for streaming, når det rent +teknisk er samme sak.

+ +

Programmet youtube-dl støtter også en rekke andre nettsteder, se +prosjektoversikten for +en +komplett liste.

+ +
+
+ + + Tags: multimedia, nice free software, norsk, video, web. + + +
+
+
+ +
+
+ Stortingsflertallet går inn for ny IP-basert sensurinfrastruktur i Norge +
+
+ 24th April 2018 +
+
+

VG, +Dagbladet +og +NRK +melder i dag at flertallet i Familie- og kulturkomiteen på Stortinget +har bestemt seg for å introdusere en ny sensurinfrastruktur i Norge. +Fra før har Norge en «frivillig» sensurinfrastruktur basert på +DNS-navn, der de største ISP-ene basert på en liste med DNS-navn +forgifter DNS-svar og omdirigerer til et annet IP-nummer enn det som +ligger i DNS. Nå kommer altså IP-basert omdirigering i tillegg. Når +infrastrukturen er på plass, er sensur av IP-adresser redusert et +spørsmål om hvilke IP-nummer som skal blokkeres. Listen over +IP-adresser vil naturligvis endre seg etter hvert som myndighetene +endrer seg. Det er ingen betryggende tanke.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, sikkerhet. + + +
+
+
+ +
+
+ En grunn til å takke nei til usikker digital post +
+
+ 2nd April 2018 +
+
+

Brevpost er beskyttet av straffelovens bestemmelse som gjør det +kriminelt å åpne andres brev. Dette følger av (ny) straffelovs +§ 205 +(Krenkelse av retten til privat kommunikasjon), som sier at «Med +bot eller fengsel inntil 2 år straffes den som uberettiget ... c) +åpner brev eller annen lukket skriftlig meddelelse som er adressert +til en annen, eller på annen måte skaffer seg uberettiget tilgang til +innholdet.» Dette gjelder såvel postbud som alle andre som har +befatning med brevet etter at avsender har befatning med et lukket +brev. Tilsvarende står også tidligere utgaver av den norske +straffeloven.

+ +

Når en registrerer seg på usikre digitale postkasseløsningene, som +f.eks. Digipost og e-Boks, og slik tar disse i bruk, så gir en de som +står bak løsningene tillatelse til å åpne sine brev. Dette er +nødvendig for at innholdet i digital post skal kunne vises frem til +mottaker via tjenestens websider. Dermed gjelder ikke straffelovens +paragraf om forbud mot å åpne brev, da tilgangen ikke lenger er +uberettiget. En gir altså fremmede tilgang til å lese sin +korrespondanse. I tillegg vil bruk av slike usikre digitale +postbokser føre til at det blir registrert når du leser brevene, hvor +du befinner deg (vha. tilkoblingens IP-adresse), hvilket utstyr du +bruker og en rekke annen personlig informasjon som ikke er +tilgjengelig når papirpost brukes. Jeg foretrekker at det er +lovmessig beskyttelse av min korrespondanse, som jo inneholder privat +og personlig informasjon. Det bidrar til litt bedre vern av personlig +integritet i dagens norske samfunn.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, personvern, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
+ H, Ap, Frp og Venstre går for DNA-innsamling av hele befolkningen +
+
+ 14th March 2018 +
+
+

I går kom det nok et argument for å holde seg unna det norske +helsevesenet. Da annonserte et stortingsflertall, bestående av Høyre, +Arbeiderpartiet, Fremskrittspartiet og Venstre, at de går inn for å +samle inn og lagre DNA-prøver fra hele befolkningen i Norge til evig +tid. Endringen gjelder innsamlede blodprøver fra nyfødte i Norge. +Det vil dermed ta litt tid før en har hele befolkningen, men det er +dit vi havner gitt nok tid. I dag er det nesten hundre prosent +oppslutning om undersøkelsen som gjøres like etter fødselen, på +bakgrunn av blodprøven det er snakk om å lagre, for å oppdage endel +medfødte sykdommer. Blodprøven lagres i dag i inntil seks år. +Stortingets +flertallsinnstilling er at tidsbegrensingen skal fjernes, og mener +at tidsubegrenset lagring ikke vil påvirke oppslutningen om +undersøkelsen.

+ +

Datatilsynet har ikke akkurat applaudert forslaget:

+ +

+ +

«Datatilsynet mener forslaget ikke i tilstrekkelig grad + synliggjør hvilke etiske og personvernmessige utfordringer som må + diskuteres før en etablerer en nasjonal biobank med blodprøver fra + hele befolkningen.»

+ +

+ +

Det er flere historier om hvordan innsamlet biologisk materiale har +blitt brukt til andre formål enn de ble innsamlet til, og historien om +folkehelseinstituttets +lagring på vegne av politiet (Kripos) av innsamlet biologisk materiale +og DNA-informasjon i strid med loven viser at en ikke kan være +trygg på at lover og intensjoner beskytter de som blir berørt mot +misbruk av slik privat og personlig informasjon.

+ +

Det er verdt å merke seg at det kan forskes på de innsamlede +blodprøvene uten samtykke fra den det gjelder (eller foreldre når det +gjelder barn), etter en lovendring for en stund tilbake, med mindre +det er sendt inn skjema der en reserverer seg mot forskning uten +samtykke. Skjemaet er tilgjengelig fra +folkehelseinstituttets +websider, og jeg anbefaler, uavhengig av denne saken, varmt alle å +sende inn skjemaet for å dokumentere hvor mange som ikke synes det er +greit å fjerne krav om samtykke.

+ +

I tillegg bør en kreve destruering av alt biologisk materiale som +er samlet inn om en selv, for å redusere eventuelle negative +konsekvenser i fremtiden når materialet kommer på avveie eller blir +brukt uten samtykke, men det er så vidt jeg vet ikke noe system for +dette i dag.

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, personvern, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
+ Overvåkning i Kina vs. Norge +
+
+ 12th February 2018 +
+
+

Jeg lar meg fascinere av en artikkel +i +Dagbladet om Kinas håndtering av Xinjiang, spesielt følgende +utsnitt:

+ +

+ +

«I den sørvestlige byen Kashgar nærmere grensa til +Sentral-Asia meldes det nå at 120.000 uigurer er internert i såkalte +omskoleringsleirer. Samtidig er det innført et omfattende +helsesjekk-program med innsamling og lagring av DNA-prøver fra +absolutt alle innbyggerne. De mest avanserte overvåkingsmetodene +testes ut her. Programmer for å gjenkjenne ansikter og stemmer er på +plass i regionen. Der har de lokale myndighetene begynt å installere +GPS-systemer i alle kjøretøy og egne sporingsapper i +mobiltelefoner.

+ +

Politimetodene griper så dypt inn i folks dagligliv at motstanden +mot Beijing-regimet øker.»

+ +

+ +

Beskrivelsen avviker jo desverre ikke så veldig mye fra tilstanden +her i Norge.

+ + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + + +
DataregistreringKinaNorge
Innsamling og lagring av DNA-prøver fra befolkningenJaDelvis, planlagt for alle nyfødte.
AnsiktsgjenkjenningJaJa
StemmegjenkjenningJaNei
Posisjons-sporing av mobiltelefonerJaJa
Posisjons-sporing av bilerJaJa
+ +

I Norge har jo situasjonen rundt Folkehelseinstituttets lagring av +DNA-informasjon på vegne av politiet, der de nektet å slette +informasjon politiet ikke hadde lov til å ta vare på, gjort det klart +at DNA tar vare på ganske lenge. I tillegg finnes det utallige +biobanker som lagres til evig tid, og det er planer om å innføre +evig +lagring av DNA-materiale fra alle spebarn som fødes (med mulighet +for å be om sletting).

+ +

I Norge er det system på plass for ansiktsgjenkjenning, som +en +NRK-artikkel fra 2015 forteller er aktiv på Gardermoen, samt +brukes +til å analysere bilder innsamlet av myndighetene. Brukes det også +flere plasser? Det er tett med overvåkningskamera kontrollert av +politi og andre myndigheter i for eksempel Oslo sentrum.

+ +

Jeg er ikke kjent med at Norge har noe system for identifisering av +personer ved hjelp av stemmegjenkjenning.

+ +

Posisjons-sporing av mobiltelefoner er ruinemessig tilgjengelig for +blant annet politi, NAV og Finanstilsynet, i tråd med krav i +telefonselskapenes konsesjon. I tillegg rapporterer smarttelefoner +sin posisjon til utviklerne av utallige mobil-apper, der myndigheter +og andre kan hente ut informasjon ved behov. Det er intet behov for +noen egen app for dette.

+ +

Posisjons-sporing av biler er rutinemessig tilgjengelig via et tett +nett av målepunkter på veiene (automatiske bomstasjoner, +køfribrikke-registrering, automatiske fartsmålere og andre veikamera). +Det er i tillegg vedtatt at alle nye biler skal selges med utstyr for +GPS-sporing (eCall).

+ +

Det er jammen godt vi lever i et liberalt demokrati, og ikke en +overvåkningsstat, eller?

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+ +
+
+ + + Tags: norsk, surveillance. + + +
+
+
+ +
+
+ Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn Time +
+
+ 20th December 2017 +
+
+

I går var jeg i Follo tingrett som sakkyndig vitne og presenterte + mine undersøkelser rundt + telling + av filmverk i det fri, relatert til + foreningen NUUGs involvering i + saken om + Økokrims beslag og senere inndragning av DNS-domenet + popcorn-time.no. Jeg snakket om flere ting, men mest om min + vurdering av hvordan filmbransjen har målt hvor ulovlig Popcorn Time + er. Filmbransjens måling er så vidt jeg kan se videreformidlet uten + endringer av norsk politi, og domstolene har lagt målingen til grunn + når de har vurdert Popcorn Time både i Norge og i utlandet (tallet + 99% er referert også i utenlandske domsavgjørelser).

+ +

I forkant av mitt vitnemål skrev jeg et notat, mest til meg selv, + med de punktene jeg ønsket å få frem. Her er en kopi av notatet jeg + skrev og ga til aktoratet. Merkelig nok ville ikke dommerene ha + notatet, så hvis jeg forsto rettsprosessen riktig ble kun + histogram-grafen lagt inn i dokumentasjonen i saken. Dommerne var + visst bare interessert i å forholde seg til det jeg sa i retten, + ikke det jeg hadde skrevet i forkant. Uansett så antar jeg at flere + enn meg kan ha glede av teksten, og publiserer den derfor her. + Legger ved avskrift av dokument 09,13, som er det sentrale + dokumentet jeg kommenterer.

+ +

Kommentarer til «Evaluation of (il)legality» for Popcorn + Time

+ +

Oppsummering

+ +

Målemetoden som Økokrim har lagt til grunn når de påstår at 99% av + filmene tilgjengelig fra Popcorn Time deles ulovlig har + svakheter.

+ +

De eller den som har vurdert hvorvidt filmer kan lovlig deles har + ikke lyktes med å identifisere filmer som kan deles lovlig og har + tilsynelatende antatt at kun veldig gamle filmer kan deles lovlig. + Økokrim legger til grunn at det bare finnes èn film, Charlie + Chaplin-filmen «The Circus» fra 1928, som kan deles fritt blant de + som ble observert tilgjengelig via ulike Popcorn Time-varianter. + Jeg finner tre flere blant de observerte filmene: «The Brain That + Wouldn't Die» fra 1962, «God’s Little Acre» fra 1958 og «She Wore a + Yellow Ribbon» fra 1949. Det er godt mulig det finnes flere. Det + finnes dermed minst fire ganger så mange filmer som lovlig kan deles + på Internett i datasettet Økokrim har lagt til grunn når det påstås + at mindre enn 1 % kan deles lovlig.

+ +

Dernest, utplukket som gjøres ved søk på tilfeldige ord hentet fra + ordlisten til Dale-Chall avviker fra årsfordelingen til de brukte + filmkatalogene som helhet, hvilket påvirker fordelingen mellom + filmer som kan lovlig deles og filmer som ikke kan lovlig deles. I + tillegg gir valg av øvre del (de fem første) av søkeresultatene et + avvik fra riktig årsfordeling, hvilket påvirker fordelingen av verk + i det fri i søkeresultatet.

+ +

Det som måles er ikke (u)lovligheten knyttet til bruken av Popcorn + Time, men (u)lovligheten til innholdet i bittorrent-filmkataloger + som vedlikeholdes uavhengig av Popcorn Time.

+ +

Omtalte dokumenter: 09,12, 09,13, 09,14, +09,18, 09,19, 09,20.

+ +

Utfyllende kommentarer

+ +

Økokrim har forklart domstolene at minst 99% av alt som er + tilgjengelig fra ulike Popcorn Time-varianter deles ulovlig på + Internet. Jeg ble nysgjerrig på hvordan de er kommet frem til dette + tallet, og dette notatet er en samling kommentarer rundt målingen + Økokrim henviser til. Litt av bakgrunnen for at jeg valgte å se på + saken er at jeg er interessert i å identifisere og telle hvor mange + kunstneriske verk som er falt i det fri eller av andre grunner kan + lovlig deles på Internett, og dermed var interessert i hvordan en + hadde funnet den ene prosenten som kanskje deles lovlig.

+ +

Andelen på 99% kommer fra et ukreditert og udatert notatet som tar + mål av seg å dokumentere en metode for å måle hvor (u)lovlig ulike + Popcorn Time-varianter er.

+ +

Raskt oppsummert, så forteller metodedokumentet at på grunn av at + det ikke er mulig å få tak i komplett liste over alle filmtitler + tilgjengelig via Popcorn Time, så lages noe som skal være et + representativt utvalg ved å velge 50 søkeord større enn tre tegn fra + ordlisten kjent som Dale-Chall. For hvert søkeord gjøres et søk og + de første fem filmene i søkeresultatet samles inn inntil 100 unike + filmtitler er funnet. Hvis 50 søkeord ikke var tilstrekkelig for å + nå 100 unike filmtitler ble flere filmer fra hvert søkeresultat lagt + til. Hvis dette heller ikke var tilstrekkelig, så ble det hentet ut + og søkt på flere tilfeldig valgte søkeord inntil 100 unike + filmtitler var identifisert.

+ +

Deretter ble for hver av filmtitlene «vurdert hvorvidt det var + rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright, ved å se på + om filmen var tilgjengelig i IMDB, samt se på regissør, + utgivelsesår, når det var utgitt for bestemte markedsområder samt + hvilke produksjons- og distribusjonsselskap som var registrert» (min + oversettelse).

+ +

Metoden er gjengitt både i de ukrediterte dokumentene 09,13 og + 09,19, samt beskrevet fra side 47 i dokument 09,20, lysark datert + 2017-02-01. Sistnevnte er kreditert Geerart Bourlon fra Motion + Picture Association EMEA. Metoden virker å ha flere svakheter som + gir resultatene en slagside. Den starter med å slå fast at det ikke + er mulig å hente ut en komplett liste over alle filmtitler som er + tilgjengelig, og at dette er bakgrunnen for metodevalget. Denne + forutsetningen er ikke i tråd med det som står i dokument 09,12, som + ikke heller har oppgitt forfatter og dato. Dokument 09,12 forteller + hvordan hele kataloginnholdet ble lasted ned og talt opp. Dokument + 09,12 er muligens samme rapport som ble referert til i dom fra Oslo + Tingrett 2017-11-03 + (sak + 17-093347TVI-OTIR/05) som rapport av 1. juni 2017 av Alexander + Kind Petersen, men jeg har ikke sammenlignet dokumentene ord for ord + for å kontrollere dette.

+ +

IMDB er en forkortelse for The Internet Movie Database, en + anerkjent kommersiell nettjeneste som brukes aktivt av både + filmbransjen og andre til å holde rede på hvilke spillefilmer (og + endel andre filmer) som finnes eller er under produksjon, og + informasjon om disse filmene. Datakvaliteten er høy, med få feil og + få filmer som mangler. IMDB viser ikke informasjon om + opphavsrettslig status for filmene på infosiden for hver film. Som + del av IMDB-tjenesten finnes det lister med filmer laget av + frivillige som lister opp det som antas å være verk i det fri.

+ +

Det finnes flere kilder som kan brukes til å finne filmer som er + allemannseie (public domain) eller har bruksvilkår som gjør det + lovlig for alleå dele dem på Internett. Jeg har de siste ukene + forsøkt å samle og krysskoble disse listene for å forsøke å telle + antall filmer i det fri. Ved å ta utgangspunkt i slike lister (og + publiserte filmer for Internett-arkivets del), har jeg så langt + klart å identifisere over 11 000 filmer, hovedsaklig spillefilmer. + +

De aller fleste oppføringene er hentet fra IMDB selv, basert på det + faktum at alle filmer laget i USA før 1923 er falt i det fri. + Tilsvarende tidsgrense for Storbritannia er 1912-07-01, men dette + utgjør bare veldig liten del av spillefilmene i IMDB (19 totalt). + En annen stor andel kommer fra Internett-arkivet, der jeg har + identifisert filmer med referanse til IMDB. Internett-arkivet, som + holder til i USA, har som + policy å kun publisere + filmer som det er lovlig å distribuere. Jeg har under arbeidet + kommet over flere filmer som har blitt fjernet fra + Internett-arkivet, hvilket gjør at jeg konkluderer med at folkene + som kontrollerer Internett-arkivet har et aktivt forhold til å kun + ha lovlig innhold der, selv om det i stor grad er drevet av + frivillige. En annen stor liste med filmer kommer fra det + kommersielle selskapet Retro Film Vault, som selger allemannseide + filmer til TV- og filmbransjen, Jeg har også benyttet meg av lister + over filmer som hevdes å være allemannseie, det være seg Public + Domain Review, Public Domain Torrents og Public Domain Movies (.net + og .info), samt lister over filmer med Creative Commons-lisensiering + fra Wikipedia, VODO og The Hill Productions. Jeg har gjort endel + stikkontroll ved å vurdere filmer som kun omtales på en liste. Der + jeg har funnet feil som har gjort meg i tvil om vurderingen til de + som har laget listen har jeg forkastet listen fullstendig (gjelder + en liste fra IMDB).

+ +

Ved å ta utgangspunkt i verk som kan antas å være lovlig delt på + Internett (fra blant annet Internett-arkivet, Public Domain + Torrents, Public Domain Reivew og Public Domain Movies), og knytte + dem til oppføringer i IMDB, så har jeg så langt klart å identifisere + over 11 000 filmer (hovedsaklig spillefilmer) det er grunn til å tro + kan lovlig distribueres av alle på Internett. Som ekstra kilder er + det brukt lister over filmer som antas/påstås å være allemannseie. + Disse kildene kommer fra miljøer som jobber for å gjøre tilgjengelig + for almennheten alle verk som er falt i det fri eller har + bruksvilkår som tillater deling.

+ +

I tillegg til de over 11 000 filmene der tittel-ID i IMDB er + identifisert, har jeg funnet mer enn 20 000 oppføringer der jeg ennå + ikke har hatt kapasitet til å spore opp tittel-ID i IMDB. Noen av + disse er nok duplikater av de IMDB-oppføringene som er identifisert + så langt, men neppe alle. Retro Film Vault hevder å ha 44 000 + filmverk i det fri i sin katalog, så det er mulig at det reelle + tallet er betydelig høyere enn de jeg har klart å identifisere så + langt. Konklusjonen er at tallet 11 000 er nedre grense for hvor + mange filmer i IMDB som kan lovlig deles på Internett. I følge statistikk fra IMDB er det 4.6 + millioner titler registrert, hvorav 3 millioner er TV-serieepisoder. + Jeg har ikke funnet ut hvordan de fordeler seg per år.

+ +

Hvis en fordeler på år alle tittel-IDene i IMDB som hevdes å lovlig + kunne deles på Internett, får en følgende histogram:

+ +

+ +

En kan i histogrammet se at effekten av manglende registrering + eller fornying av registrering er at mange filmer gitt ut i USA før + 1978 er allemannseie i dag. I tillegg kan en se at det finnes flere + filmer gitt ut de siste årene med bruksvilkår som tillater deling, + muligens på grunn av fremveksten av + Creative + Commons-bevegelsen..

+ +

For maskinell analyse av katalogene har jeg laget et lite program + som kobler seg til bittorrent-katalogene som brukes av ulike Popcorn + Time-varianter og laster ned komplett liste over filmer i + katalogene, noe som bekrefter at det er mulig å hente ned komplett + liste med alle filmtitler som er tilgjengelig. Jeg har sett på fire + bittorrent-kataloger. Den ene brukes av klienten tilgjengelig fra + www.popcorntime.sh og er navngitt 'sh' i dette dokumentet. Den + andre brukes i følge dokument 09,12 av klienten tilgjengelig fra + popcorntime.ag og popcorntime.sh og er navngitt 'yts' i dette + dokumentet. Den tredje brukes av websidene tilgjengelig fra + popcorntime-online.tv og er navngitt 'apidomain' i dette dokumentet. + Den fjerde brukes av klienten tilgjenglig fra popcorn-time.to i + følge dokument 09,12, og er navngitt 'ukrfnlge' i dette + dokumentet.

+ +

Metoden Økokrim legger til grunn skriver i sitt punkt fire at + skjønn er en egnet metode for å finne ut om en film kan lovlig deles + på Internett eller ikke, og sier at det ble «vurdert hvorvidt det + var rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright». For + det første er det ikke nok å slå fast om en film er «vernet av + copyright» for å vite om det er lovlig å dele den på Internett eller + ikke, da det finnes flere filmer med opphavsrettslige bruksvilkår + som tillater deling på Internett. Eksempler på dette er Creative + Commons-lisensierte filmer som Citizenfour fra 2014 og Sintel fra + 2010. I tillegg til slike finnes det flere filmer som nå er + allemannseie (public domain) på grunn av manglende registrering + eller fornying av registrering selv om både regisør, + produksjonsselskap og distributør ønsker seg vern. Eksempler på + dette er Plan 9 from Outer Space fra 1959 og Night of the Living + Dead fra 1968. Alle filmer fra USA som var allemannseie før + 1989-03-01 forble i det fri da Bern-konvensjonen, som tok effekt i + USA på det tidspunktet, ikke ble gitt tilbakevirkende kraft. Hvis + det er noe + historien + om sangen «Happy birthday» forteller oss, der betaling for bruk + har vært krevd inn i flere tiår selv om sangen ikke egentlig var + vernet av åndsverksloven, så er det at hvert enkelt verk må vurderes + nøye og i detalj før en kan slå fast om verket er allemannseie eller + ikke, det holder ikke å tro på selverklærte rettighetshavere. Flere + eksempel på verk i det fri som feilklassifiseres som vernet er fra + dokument 09,18, som lister opp søkeresultater for klienten omtalt + som popcorntime.sh og i følge notatet kun inneholder en film (The + Circus fra 1928) som under tvil kan antas å være allemannseie.

+ +

Ved rask gjennomlesning av dokument 09,18, som inneholder + skjermbilder fra bruk av en Popcorn Time-variant, fant jeg omtalt + både filmen «The Brain That Wouldn't Die» fra 1962 som er + tilgjengelig + fra Internett-arkivet og som + i + følge Wikipedia er allemannseie i USA da den ble gitt ut i + 1962 uten 'copyright'-merking, og filmen «God’s Little Acre» fra + 1958 som + er lagt ut på Wikipedia, der det fortelles at + sort/hvit-utgaven er allemannseie. Det fremgår ikke fra dokument + 09,18 om filmen omtalt der er sort/hvit-utgaven. Av + kapasitetsårsaker og på grunn av at filmoversikten i dokument 09,18 + ikke er maskinlesbart har jeg ikke forsøkt å sjekke alle filmene som + listes opp der om mot liste med filmer som er antatt lovlig kan + distribueres på Internet.

+ +

Ved maskinell gjennomgang av listen med IMDB-referanser under + regnearkfanen 'Unique titles' i dokument 09.14, fant jeg i tillegg + filmen «She Wore a Yellow Ribbon» fra 1949) som nok også er + feilklassifisert. Filmen «She Wore a Yellow Ribbon» er tilgjengelig + fra Internett-arkivet og markert som allemannseie der. Det virker + dermed å være minst fire ganger så mange filmer som kan lovlig deles + på Internett enn det som er lagt til grunn når en påstår at minst + 99% av innholdet er ulovlig. Jeg ser ikke bort fra at nærmere + undersøkelser kan avdekke flere. Poenget er uansett at metodens + punkt om «rimelig å forvente om at verket var vernet av copyright» + gjør metoden upålitelig.

+ +

Den omtalte målemetoden velger ut tilfeldige søketermer fra + ordlisten Dale-Chall. Den ordlisten inneholder 3000 enkle engelske + som fjerdeklassinger i USA er forventet å forstå. Det fremgår ikke + hvorfor akkurat denne ordlisten er valgt, og det er uklart for meg + om den er egnet til å få et representativt utvalg av filmer. Mange + av ordene gir tomt søkeresultat. Ved å simulerte tilsvarende søk + ser jeg store avvik fra fordelingen i katalogen for enkeltmålinger. + Dette antyder at enkeltmålinger av 100 filmer slik målemetoden + beskriver er gjort, ikke er velegnet til å finne andel ulovlig + innhold i bittorrent-katalogene.

+ +

En kan motvirke dette store avviket for enkeltmålinger ved å gjøre + mange søk og slå sammen resultatet. Jeg har testet ved å + gjennomføre 100 enkeltmålinger (dvs. måling av (100x100=) 10 000 + tilfeldig valgte filmer) som gir mindre, men fortsatt betydelig + avvik, i forhold til telling av filmer pr år i hele katalogen.

+ +

Målemetoden henter ut de fem øverste i søkeresultatet. + Søkeresultatene er sortert på antall bittorrent-klienter registrert + som delere i katalogene, hvilket kan gi en slagside mot hvilke + filmer som er populære blant de som bruker bittorrent-katalogene, + uten at det forteller noe om hvilket innhold som er tilgjengelig + eller hvilket innhold som deles med Popcorn Time-klienter. Jeg har + forsøkt å måle hvor stor en slik slagside eventuelt er ved å + sammenligne fordelingen hvis en tar de 5 nederste i søkeresultatet i + stedet. Avviket for disse to metodene for endel kataloger er godt + synlig på histogramet. Her er histogram over filmer funnet i den + komplette katalogen (grønn strek), og filmer funnet ved søk etter + ord i Dale-Chall. Grafer merket 'top' henter fra de 5 første i + søkeresultatet, mens de merket 'bottom' henter fra de 5 siste. En + kan her se at resultatene påvirkes betydelig av hvorvidt en ser på + de første eller de siste filmene i et søketreff.

+ +

+ + +
+ + +
+ + +
+ + +

+ +

Det er verdt å bemerke at de omtalte bittorrent-katalogene ikke er + laget for bruk med Popcorn Time. Eksempelvis tilhører katalogen + YTS, som brukes av klientet som ble lastes ned fra popcorntime.sh, + et selvstendig fildelings-relatert nettsted YTS.AG med et separat + brukermiljø. Målemetoden foreslått av Økokrim måler dermed ikke + (u)lovligheten rundt bruken av Popcorn Time, men (u)lovligheten til + innholdet i disse katalogene.

+ +
+ +

Metoden fra Økokrims dokument 09,13 i straffesaken +om DNS-beslag.

+ +

1. Evaluation of (il)legality

+ +

1.1. Methodology + +

Due to its technical configuration, Popcorn Time applications don't +allow to make a full list of all titles made available. In order to +evaluate the level of illegal operation of PCT, the following +methodology was applied:

+ +
    + +
  1. A random selection of 50 keywords, greater than 3 letters, was + made from the Dale-Chall list that contains 3000 simple English + words1. The selection was made by using a Random Number + Generator2.
    2. + +
  2. For each keyword, starting with the first randomly selected + keyword, a search query was conducted in the movie section of the + respective Popcorn Time application. For each keyword, the first + five results were added to the title list until the number of 100 + unique titles was reached (duplicates were removed).
    3. + +
  3. For one fork, .CH, insufficient titles were generated via this + approach to reach 100 titles. This was solved by adding any + additional query results above five for each of the 50 keywords. + Since this still was not enough, another 42 random keywords were + selected to finally reach 100 titles.
    4. + +
  4. It was verified whether or not there is a reasonable expectation + that the work is copyrighted by checking if they are available on + IMDb, also verifying the director, the year when the title was + released, the release date for a certain market, the production + company/ies of the title and the distribution company/ies.
    5. + +
+ +

1.2. Results

+ +

Between 6 and 9 June 2016, four forks of Popcorn Time were +investigated: popcorn-time.to, popcorntime.ag, popcorntime.sh and +popcorntime.ch. An excel sheet with the results is included in +Appendix 1. Screenshots were secured in separate Appendixes for each +respective fork, see Appendix 2-5.

+ +

For each fork, out of 100, de-duplicated titles it was possible to +retrieve data according to the parameters set out above that indicate +that the title is commercially available. Per fork, there was 1 title +that presumably falls within the public domain, i.e. the 1928 movie +"The Circus" by and with Charles Chaplin.

+ +

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of the movie +content of each fork is copyright protected and is made available +illegally.

+ +

This exercise was not repeated for TV series, but considering that +besides production companies and distribution companies also +broadcasters may have relevant rights, it is reasonable to assume that +at least a similar level of infringement will be established.

+ +

Based on the above it is reasonable to assume that 99% of all the +content of each fork is copyright protected and are made available +illegally.

+ +
+
+ + + Tags: fildeling, freeculture, norsk, nuug, opphavsrett, verkidetfri, video. + + +
+
+
+ +
+
+ Mangler du en skrue, eller har du en skrue løs? +
+
+ 4th October 2017 +
+
+ Når jeg holder på med ulike prosjekter, så trenger jeg stadig ulike +skruer. Det siste prosjektet jeg holder på med er å lage +en boks til en +HDMI-touch-skjerm som skal brukes med Raspberry Pi. Boksen settes +sammen med skruer og bolter, og jeg har vært i tvil om hvor jeg kan +få tak i de riktige skruene. Clas Ohlson og Jernia i nærheten har +sjelden hatt det jeg trenger. Men her om dagen fikk jeg et fantastisk +tips for oss som bor i Oslo. +Zachariassen Jernvare AS i +Hegermannsgate +23A på Torshov har et fantastisk utvalg, og åpent mellom 09:00 og +17:00. De selger skruer, muttere, bolter, skiver etc i løs vekt, og +så langt har jeg fått alt jeg har lett etter. De har i tillegg det +meste av annen jernvare, som verktøy, lamper, ledninger, etc. Jeg +håper de har nok kunder til å holde det gående lenge, da dette er en +butikk jeg kommer til å besøke ofte. Butikken er et funn å ha i +nabolaget for oss som liker å bygge litt selv. :)

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+ +
+
+ + + Tags: norsk. + + +
+
+
+ +
+
+ Datalagringsdirektivet kaster skygger over Høyre og Arbeiderpartiet +
+
+ 7th September 2017 +
+
+

For noen dager siden publiserte Jon Wessel-Aas en bloggpost om +«Konklusjonen om datalagring som +EU-kommisjonen ikke ville at vi skulle få se». Det er en +interessant gjennomgang av EU-domstolens syn på snurpenotovervåkning +av befolkningen, som er klar på at det er i strid med +EU-lovgivingen.

+ +

Valgkampen går for fullt i Norge, og om noen få dager er siste +frist for å avgi stemme. En ting er sikkert, Høyre og Arbeiderpartiet +får ikke min stemme +denne +gangen heller. Jeg har ikke glemt at de tvang igjennom loven som +skulle pålegge alle data- og teletjenesteleverandører å overvåke alle +sine kunder. En lov som er vedtatt, og aldri opphevet igjen.

+ +

Det er tydelig fra diskusjonen rundt grenseløs digital overvåkning +(eller "Digital Grenseforsvar" som det kalles i Orvellisk nytale) at +hverken Høyre og Arbeiderpartiet har noen prinsipielle sperrer mot å +overvåke hele befolkningen, og diskusjonen så langt tyder på at flere +av de andre partiene heller ikke har det. Mange av +de som stemte +for Datalagringsdirektivet i Stortinget (64 fra Arbeiderpartiet, +25 fra Høyre) er fortsatt aktive og argumenterer fortsatt for å radere +vekk mer av innbyggernes privatsfære.

+ +

Når myndighetene demonstrerer sin mistillit til folket, tror jeg +folket selv bør legge litt innsats i å verne sitt privatliv, ved å ta +i bruk ende-til-ende-kryptert kommunikasjon med sine kjente og kjære, +og begrense hvor mye privat informasjon som deles med uvedkommende. +Det er jo ingenting som tyder på at myndighetene kommer til å være vår +privatsfære. +Det +er mange muligheter. Selv har jeg litt sans for +Ring, som er basert på p2p-teknologi +uten sentral kontroll, er fri programvare, og støtter meldinger, tale +og video. Systemet er tilgjengelig ut av boksen fra +Debian og +Ubuntu, og det +finnes pakker for Android, MacOSX og Windows. Foreløpig er det få +brukere med Ring, slik at jeg også bruker +Signal som nettleserutvidelse.

+ +
+
+ + + Tags: dld, norsk, personvern, stortinget, surveillance, valg. + + +
+
+
+
«Rapporten ser ikke på informasjonssikkerhet knyttet til personlig integritet» @@ -212,7 +3855,7 @@ fremdriften på web.

- Tags: norsk, offentlig innsyn, standard. + Tags: noark5, norsk, offentlig innsyn, standard.
@@ -1534,7 +5177,7 @@ slik flombelysning på sitt privatliv.

- Tags: dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance. + Tags: betalkontant, dld, norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -5639,7 +9282,7 @@ to map books to long dead authors.

- Tags: norsk, opphavsrett. + Tags: norsk, opphavsrett, verkidetfri.
@@ -5850,7 +9493,7 @@ andelen upubliserte nummer er ganske lik.

- Tags: norsk, nuug, offentlig innsyn. + Tags: noark5, norsk, nuug, offentlig innsyn.
@@ -6886,7 +10529,7 @@ fri. En 87 år gammel film kunne jo tenkes å ha blitt en del av allemannseiet, slik at vi alle kan bruke den til å bygge videre på vår felles kultur uten å måtte be om tillatelse - slik Walt Disney gjorde det i starten av sin karriere. Jeg spurte nasjonalbiblioteket, og de -sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg besteme +sa nei. Hvordan kan det ha seg med en så gammel film? Jeg bestemte meg for å undersøke nærmere. En kan finne informasjon om den norske vernetiden på Lovdata @@ -6949,11 +10592,23 @@ sitt nitrat-eksemplar over på mer varig format? Nei, heldigvis. og forskningsinstitusjoner har rett til å fremstille eksemplar av verk for konserverings- og sikringsformål og andre særskilte formål.

+

Oppdatering 2017-11-24: I følge +en +lengre post på toonzone.net, så er denne filmen i det fri i USA på +grunn av at åndsverksbeskyttelsen ikke ble fornyet i 1955 (se selv i +Copyright +Registration And Renewal Records).

+ +

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til +det jeg driver med, setter jeg pris på om du sender Bitcoin-donasjoner +til min adresse +15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+
- Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, video. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett, verkidetfri, video.
@@ -7487,7 +11142,7 @@ narkotikamarkedet er mye bedre enn å overlate det til kriminelle.
- Tags: lenker, norsk, opphavsrett, personvern. + Tags: betalkontant, lenker, norsk, opphavsrett, personvern.
@@ -7952,7 +11607,7 @@ meg en epost hvis du har innspill.

- Tags: norsk, offentlig innsyn. + Tags: noark5, norsk, offentlig innsyn.
@@ -9120,7 +12775,7 @@ intet tegn til at en slik minibank er utplassert noe sted.

Som vanlig, hvis du bruker Bitcoin og ønsker å vise din støtte til mine aktiviteter, så setter jeg pris på Bitcoin-donasjoner til min adresse -15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

+15oWEoG9dUPovwmUL9KWAnYRtNJEkP1u1b.

@@ -11796,7 +15451,7 @@ henvendelsen lot vente på seg.

Omtrent på denne tiden var det mye intern uro i administrasjonen i Ballangen Kommune. Rådmannen hadde blitt anklaget for korrupsjon i en sak som ikke var relatert til min henvendelse, og det hele endte opp -med kommunen sto uten rådman. Det gjorde at fremgangen stoppet litt +med kommunen sto uten rådmann. Det gjorde at fremgangen stoppet litt opp. Men til slutt fikk jeg svar fra kommunen:

@@ -11830,7 +15485,7 @@ rutinebeskrivelse som blir godkjent av KomRev Nord.


Kontor- og administrasjonsfaglærling.

-

Dette var dog severre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om, +

Dette var dog desverre fortsatt ikke svar på det jeg hadde spurt om, så jeg fulgte umiddelbart opp med en ny purring.

@@ -12302,7 +15957,7 @@ henvendelsen min, men ikke hatt tid til å følge opp saken videre.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: betalkontant, norsk, personvern.
@@ -22277,7 +25932,7 @@ kollektivtrafikken i Oslo. Jeg synes det er hårreisende.

- Tags: norsk, nuug, personvern, ruter, sikkerhet. + Tags: betalkontant, norsk, nuug, personvern, ruter, sikkerhet.
@@ -22729,7 +26384,7 @@ håndheves strengt.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: betalkontant, norsk, personvern.
@@ -25633,7 +29288,7 @@ kontanter for noen dager siden.

- Tags: norsk, personvern. + Tags: betalkontant, norsk, personvern.
@@ -26071,6 +29726,102 @@ forsøk.

Archive