X-Git-Url: https://pere.pagekite.me/gitweb/homepage.git/blobdiff_plain/6623ab1de9f44be03db27f1854ef4718382974b0..a8c94673f3e4f51c47ece03204e624e68beafc38:/blog/index.html diff --git a/blog/index.html b/blog/index.html index 66009d34a8..c0a46149d8 100644 --- a/blog/index.html +++ b/blog/index.html @@ -20,131 +20,358 @@
-
Debian Edu interview: Jonathan Carter
-
12th June 2013
-

There is a certain cross-over between the -Debian Edu / Skolelinux -project and the Edubuntu -project, and for example the LTSP packages in Debian are a joint -effort between the projects. One person with a foot in both camps is -Jonathan Carter, which I am now happy to present to you.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I'm a South-African free software geek who lives in Cape Town. My -days vary quite a bit since I'm involved in too many things. As I'm -getting older I'm learning how to focus a bit more :)

- -

I'm also an Edubuntu contributor and I love when there are -opportunities for the Edubuntu and Debian Edu projects to benefit from -each other.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

I've been somewhat familiar with the project before, but I think my -first direct exposure to the project was when I met Petter -[Reinholdtsen] and Knut [Yrvin] at the Edubuntu summit in 2005 in -London. They provided great feedback that helped the bootstrapping of -Edubuntu. Back then Edubuntu (and even Ubuntu) was still very new and -it was great getting input from people who have been around longer. I -was also still very excitable and said yes to everything and to this -day I have a big todo list backlog that I'm catching up with. I think -over the years the relationship between Edubuntu and Debian-Edu has -been gradually improving, although I think there's a lot that we could -still improve on in terms of working together on packages. I'm sure -we'll get there one day.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

Debian itself already has so many advantages. I could go on about -it for pages, but in essence I love that it's a very honest project -that puts its users first with no hidden agendas and also produces -very high quality work.

- -

I think the advantage of Debian Edu is that it makes many common -set-up tasks simpler so that administrators can get up and running -with a lot less effort and frustration. At the same time I think it -helps to standardise installations in schools so that it's easier for -community members and commercial suppliers to support.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

I had to re-type this one a few times because I'm trying to -separate "disadvantages" from "areas that need improvement" (which is -what I originally rambled on about)

- -

The biggest disadvantage I can think of is lack of manpower. The -project could do so much more if there were more good contributors. I -think some of the problems are external too. Free software and free -content in education is a no-brainer but it takes some time to catch -on. When you've been working with the same proprietary eco-system for -years and have gotten used to it, it can be hard to adjust to some -concepts in the free software world. It would be nice if there were -more Debian Edu consultants across the world. I'd love to be one -myself but I'm already so over-committed that it's just not possible -currently.

- -

I think the best short-term solution to that large-scale problem is -for schools to be pro-active and share their experiences and grow -their skills in-house. I'm often saddened to see how much money -educational institutions spend on 3rd party solutions that they don't -have access to after the service has ended and they could've gotten so -much more value otherwise by being more self-sustainable and -autonomous.

- -

Which free software do you use daily?

- -

My main laptop dual-boots between Debian and Windows 7. I was -Windows free for years but started dual-booting again last year for -some games which help me focus and relax (Starcraft II in -particular). Gaming support on Linux is improving in leaps and bounds -so I suppose I'll soon be able to regain that disk space :)

- -

Besides that I rely on Icedove, Chromium, Terminator, Byobu, irssi, -git, Tomboy, KVM, VLC and LibreOffice. Recently I've been torn on -which desktop environment I like and I'm taking some refuge in Xfce -while I figure that out. I like tools that keep things simple. I enjoy -Python and shell scripting. I went to an Arduino workshop recently and -it was awesome seeing how easy and simple the IDE software was to get -up and running in Debian compared to the users running Windows and OS -X.

- -

I also use mc which some people frown upon slightly. I got used to -using Norton Commander in the early 90's and it stuck (I think the -people who sneer at it is just jealous that they don't know how to use -it :p) - -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

I think trying to force it is unproductive. I also think that in -many cases it's appropriate for schools to use non-free systems and I -don't think that there's any particular moral or ethical problem with -that.

- -

I do think though that free software can already solve so so many -problems in educational institutions and it's just a shame not taking -advantage of that.

- -

I also think that some curricula need serious review. For example, -some areas of the world rely heavily on very specific versions of MS -Office, teaching students to parrot menu items instead of learning the -general concepts. I think that's very unproductive because firstly, MS -Office's interface changes drastically every few years and on top of -that it also locks in a generation to a product that might not be the -best solution for them.

- -

To answer your question, I believe that the right strategy is to -educate and inform, giving someone the information they require to -make a decision that would work for them.

+
Er lover brutt når personvernpolicy ikke stemmer med praksis?
+
9th December 2016
+

Når jeg bruker Ghostery, +uBlock, +uMatrix, +ScriptSafe og andre +nettleserverktøy (de passer på hverandre) for å holde styr på hvordan +nettsteder sprer informasjon om hvilke nettsider jeg leser blir det +veldig synlig hvilke nettsteder som er satt opp til å utveksle +informasjon med utlandet og tredjeparter. For en stund siden la jeg +merke til at det virker å være avvik mellom personvernpolicy og +praksis endel steder, og tok tak i et par konkrete eksempler og sendte +spørsmål til Datatilsynets kontaktpunkt for veiledning:

+ +
+ +

«Jeg har et spørsmål når det gjelder bruken av Google Analytics og +personvernpolicy. Er det lovlig for et nettsted å si en ting i +personvernpolicy og gjøre noe annet i virkeligheten? Spesifikt lurer +jeg på hvilket lov som er brutt hvis nettstedet i HTML-koden til +nettsidene ber lesernes nettleser om å kontakte Google Analytics og +slik overleverer sitt IP-nummer til Google, samtidig som +personvernpolicien hevder at Google Analytics kun får anonymiserte +data. Google får jo i slike tilfeller alltid overført fullt +IP-nummer, og nettstedet kan i URL-en som brukes be Google om å ikke +lagre deler av IP-adressen (omtalt som anonymisering av Google +Analytics)

+ +

Et eksempel er Nettavisen digi.no. +Deres +personvernpolicy sier følgende:

+ +
+ «Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) får kun + anonymiserte data.» +
+ +

Men når en leser artikler der så blir maskiner i Norge, USA, +Tyskland, Danmark, Storbritannia, Irland og Nederland varslet om +besøket og får dermed overlevert full IP-adresse, som datatilsynet har +uttalt er en personopplysning. Nettsidene er satt opp til be +nettleseren å kontakte 29 ulike maskiner rundt om i verden. Fire av +dem er er under DNS-domenene digi.no og tek.no som tilhører samme +eier. I tillegg ber nettsidene ikke +Google +Analytics om å fjerne siste oktett i IP-adressen ved lagring, +dvs. flagget «aip=1» er ikke satt i URL-en som brukes for å kontakte +Google Analytics.

+ +

Tilsvarende er også tilfelle for andre nettsteder, så digi.no er +ikke spesiell i så måte (dagbladet.no er et annet eksempel, det +gjelder flere).»

+ +
+ +

Etter noen dager kunne juridisk rådgiver Elisabeth Krauss Amundsen +hos Datatilsynet fortelle det følgende:

+ +
+«Hei, og takk for din e-post.

+ +

Vår svartjeneste gir deg kortfattet rådgivning. Vi vil derfor ikke konkludere +i saken din, men gi deg råd og veiledning.

+ +

Ut ifra det du skriver er det antakelig flere bestemmelser i +personopplysingsloven som brytes dersom virksomhetens personvernpolicy +sier noe annet om behandlingen av personopplysninger enn det som +faktisk skjer. Antakelig vil det være et brudd på informasjonsplikten +i personopplysingsloven §§ 18 og +19<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§18> +dersom det gis feilinformasjon om at opplysningene utleveres. Det kan +også stilles spørsmål om grunnkravene for behandling av +personopplysninger vil være oppfylt ved en utlevering av +personopplysninger til en tredjepart, dersom dette ikke er inkludert +behandlingsgrunnlaget og formålet med behandlingen, se +personopplysingsloven § 11, jf. +8.<https://lovdata.no/dokument/NL/lov/2000-04-14-31/KAPITTEL_2#§11>» +

+ + + +

Oppdatert med kunnskap om lover og regler tok jeg så kontakt med +Dagbladet på epostadressen de annonserer på sine +personvernpolicysider:

+ +

+ +

«Jeg lurte litt i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, og lurer +på om dere hjelpe meg med å finne ut av følgende. Først litt +bakgrunnsinformasjon. +Dagbladets +personvernpolicy forteller følgende:

+ +
+

«3. Automatisk innhentet informasjon

+ +

For eksempel IP-adressen din (ikke synlig for andre) samt + statistisk, automatisk produsert informasjon, som når du sist var + innlogget på tjenesten. Dette er informasjon vi samler for å gjøre + tjenesten best mulig.»

+ +
+ + +

Men når en besøker nettsidene til Dagbladet, +f.eks. forsiden, så er nettsidene +satt opp til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til +både fullt IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken +artikkel en leser hos Dagbladet ved at Referer-feltet fylles og legges +ved. Dette gjelder Google Analytics, Cxense, INS Gallup, Doubleclick +med flere. Totalt ber forsiden nettleseren om å koble seg opp til 60 +nettsteder med 149 separate oppkoblinger. I hver av disse +oppkoblingene oversendes IP-adressen til leseren, og i følge +Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson».

+ +

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8.

+ +

Mitt spørsmål er dermed som følger:

+ +
+ +

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at IP-adressen ikke + er synlig for andre?»

+ +
+ +
+ +

Etter en uke har jeg fortsatt ikke fått svar fra Dagbladet på mitt +spørsmål, så neste steg er antagelig å høre om Datatilsynet er +interessert i å se på saken.

+ +

Men Dagbladet er ikke det eneste nettstedet som forteller at de +ikke deler personopplysninger med andre mens observerbar praksis +dokumenterer noe annet. Jeg sendte derfor også et spørsmål til +kontaktadressen til nettavisen Digi.no, og der var responsen mye +bedre:

+ +
+ +

«Jeg lurte på en ting i forbindelse med en bloggpost jeg skriver på, +og lurer på om dere hjelpe meg. Først litt bakgrunnsinformasjon. +Digi.nos +personvernpolicy forteller følgende:

+ +
+ «All personlig informasjon blir lagret i våre systemer, disse er ikke + tilgjengelig for tredjeparter, og blir ikke lagret i + informasjonskapsler. Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, + TNS Gallup) får kun anonymiserte data.» +
+ +

Men når en besøker nettsidene til nettavisen, f.eks. +forsiden, så er nettsidene satt opp +til å kontakte mange tredjeparter som slik får tilgang til både fullt +IP-nummer og i de fleste tilfeller nøyaktig hvilken artikkel en leser +hos Digi.no ved at Referer-feltet fylles og legges ved. Dette gjelder +både Google Analytics, Cxense blant og INS Gallum. Totalt ber +forsiden nettleseren om å koble seg opp til 29 nettsteder med 44 +separate oppkoblinger. I hver av disse oppkoblingene sendes +IP-adressen til leseren over, og i følge Datatilsynet er +«en +IP-adresse definert som en personopplysning fordi den kan spores +tilbake til en bestemt maskinvare og dermed til en enkeltperson». +Det jeg ser virker ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

+ +

Når en besøker Digi.nos nettsider gjøres det to oppkoblinger til +Google Analytics, en for å hente ned programkoden som samler +informasjon fra nettleseren og sender over til Google (analytics.js), +og en for å overføre det som ble samlet inn. I den siste oppkoblingen +er det mulig å be Google om å ikke ta vare på hele IP-adressen, men i +stedet fjerne siste oktett i IP-adressen. Dette omtales ofte litt +misvisende for «anonymisert» bruk av Google Analytics, i og med at +fullt IP-nummer blir sendt til Google og det er opp til Google om de +vil bry seg om ønsket fra de som har laget nettsiden. Ut fra det som +står i personvernpolicyen ville jeg tro at Digi.no ba google om å ikke +ta vare på hele IP-nummeret, men når en ser på den andre oppkoblingen +kan en se at flagget «aio=1» ikke er satt, og at Digi.no ikke ber +Google om å la være å lagre hele IP-adressen. Dette virker heller +ikke å være i tråd med personvernpolicyen.

+ +

Datatilsynet har fortalt meg at i følge personopplysingsloven §§ 18 +og 19 skal informasjonen som gis om bruk og utlevering av +personopplysninger være korrekt. De forteller videre at det er endel +grunnkrav som må være oppfylt ved utlevering av personopplysninger til +tredjeparter, nærmere forklart i personopplysingsloven § 11 som +henviser til § 8. Det er uklart for meg om disse kravene er oppfylt +når IP-adresse og informasjon om hvilke websider som besøkes til +tredjeparter.

+ +

Mitt spørsmål er dermed som følger:

+ +
+ +

Hva mener dere i personpolicyen når dere skriver at «Tredjeparter + får kun anonymiserte data»?»

+ +
+ +
+ +

Redaksjonssjef Kurt Lekanger svarte samme dag og forklarte at han +måtte komme tilbake til meg når han hadde med utviklingsavdelingen. +Seks dager senere lurte jeg på hva han fant ut, og etter noen timer +fikk jeg så følgende svar fra direktøren for teknologi og +forretningsutvikling Øystein W. Høie i Teknisk Ukeblad Media:

+ +
+ +

«Takk for godt tips! Det er helt riktig at IP og referrer-adresse +potensielt kan leses ut av tredjepart.

+ +

Retningslinjene våre har vært uklare på dette tidspunktet, og vi +oppdaterer nå disse så dette kommer tydeligere frem. Ny tekst blir som +følger:

+ +
+

3. Dette bruker vi ikke informasjonen til Informasjon du oppgir til +oss blir lagret i våre systemer, er ikke tilgjengelig for +tredjeparter, og blir ikke lagret i informasjonskapsler. +Informasjonen vil kun benyttes til å gi deg som bruker mer relevant +informasjon og bedre tjenester.

+ +

Tredjeparter (som Google Analytics, Cxense, TNS Gallup) vil kunne +hente ut IP-adresse og data basert på dine surfemønstre. TU Media AS +er pliktig å påse at disse tredjepartene behandler data i tråd med +norsk regelverk.

+
+ +

Ellers har vi nå aktivert anonymisering i Google Analytics +(aip=1). Kan også nevne at Tek.no-brukere som har kjøpt Tek Ekstra har +mulighet til å skru av all tracking i kontrollpanelet sitt. Dette er +noe vi vurderer å rulle ut på alle sidene i vårt nettverk.»

+ +
+ +

Det var nyttig å vite at vi er enige om at formuleringen i +personvernpolicyen er misvisende. Derimot var det nedslående at i +stedet for å endre praksis for å følge det personvernpolicyen sier om +å ikke dele personinformasjon med tredjeparter, så velger Digi.no å +fortsette praksis og i stedet endre personvernpolicyen slik at den å +dokumentere dagens praksis med spredning av personopplysninger.

+ +

Med bakgrunn i at Digi.no ikke har fulgt sin egen personvernpolicy +spurte jeg hvordan Digi.no kom til å håndtere endringen:

+ +
+ +

«Tusen takk for beskjed om endring av personvernpolicy for digi.no. +Gjelder endringen også andre nettsteder?

+ +

Vil tidligere håndteringen av IP-adresser og lesemønster i strid +med dokumentert personvernpolicy bli varslet til Datatilsynet i tråd +med +personopplysningsforskriften +§ 2-6? Vil leserne bli varslet på en prominent og synlig måte om +at lesernes IP-adresser og lesemønster har vært utlevert til +tredjeparter i stid med tidligere formulering om at tredjeparter kun +får anonymiserte data, og at utleveringen fortsetter etter at +personvernpolicy er endret for å dokumentere praksis?

+ +

Appropos ekstra tilbud til betalende lesere, tilbyr dere en +mulighet for å betale for å lese som ikke innebærer at en må gjøre det +mulig å la sine lesevaner blir registeret av tek.no? Betaler gjerne +for å lese nyheter, men ikke med en bit av privatlivet mitt. :)»

+
+ +

Jeg fikk raskt svar tilbake fra direktøren Høie:

+ +
+

«Tydeliggjøringen i personvernpolicy gjelder alle våre nettsteder.

+ +

Vi kommer til å ta en runde og gå over vår policy i forbindelse med +dette, og vil i de tilfeller det er påkrevd selvsagt være tydelig +overfor brukere og tilsyn. Vil samtidig understreke at vår bruk av +tredjeparts analyseverktøy og annonsetracking er helt på linje med det +som er normalt for norske kommersielle nettsteder.

+ +

Angående spørsmålet ditt: +
Du vil fortsatt vise i våre interne systemer om du blir Ekstra-bruker, +vi skrur bare av tredjeparts tracking.»

+
+ +

Det høres jo ikke bra ut at det er normalt for norske kommersielle +nettsteder å utlevere lesernes personopplysninger til utlandet. Men +som en kan lese fra gårdagens oppslag fra NRK gjelder +det også norske kommuner og andre offentlige aktører, og +jeg +skrev om omfanget av problemet i fjor. Det er uansett ikke en +praksis jeg tror er i tråd med kravene i personopplysningsloven, og +heller ikke en praksis jeg som leser synes er greit. Jeg manglet dog +fortsatt svar på om Digi.no kom til å varsle lesere og Datatilsynet om +avviket mellom praksis og policy, så jeg forsøkte meg med en ny epost +i går kveld:

+ +
+ +

«Kan du fortelle meg om dere anser det å være påkrevd å varsle +tilsyn og brukere nå, når dere har oppdaget at praksis ikke har vært i +tråd med personvernpolicy?»

+ +
+ +

Det spørsmålet vet jeg så langt ikke svaret på, men antagelig kan +Datatilsynet svare på om det er påkrevd å varsle tilsyn og lesere om +dette. Jeg planlegger å oppdatere denne bloggposten med svaret når +det kommer.

+ +

Jeg synes jo det er spesielt ille når barn får sine +personopplysninger spredt til utlandet, noe jeg +tok +opp med NRK i fjor. De to eksemplene jeg nevner er som dere +forstår ikke unike, men jeg har ikke full oversikt over hvor mange +nettsteder dette gjelder. Jeg har ikke kapasitet til eller glede av å +lese alle personvernpolicyer i landet. Kanskje mine lesere kan sende +meg tips på epost om andre nettsteder med avvik mellom policy og +praksis? Hvis vi alle går sammen og kontakter de ansvarlige, kanskje +noen til slutt endrer praksis og slutter å dele lesernes +personopplysninger med tredjeparter?

+ +

Apropos bruken av Google Analytics kan jeg forresten nevne at +Universitetet i Oslo også har tatt i bruk Google Analytics, men der +lagres programkoden som overføres til nettleserne lokalt og deler av +IP-adressen fjernes lokalt på universitetet via en mellomtjener/proxy +(tilgjengelig via +github) før informasjon sendes over til Google Analytics. Dermed +er det mulig for ansvarlige for nettstedet å vite at Google +ikke har tilgang til komplett IP-adresse. Årsaken til at denne +metoden brukes er at juristene ved universitetet har konkludert med at +det er eneste måten en kunne vurdere å bruke Google Analytics uten å +bryte loven. Risikoen for gjenidentifisering og +identifisering ved hjelp av +nettleserinformasjon er fortsatt tilstede, så det er ingen optimal +løsning, men det er bedre enn å håpe at f.eks. Google og alle som +lytter på veien skal prioritere norsk lov over sin lokale +lovgivning.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: norsk, personvern, surveillance.
@@ -152,108 +379,209 @@ make a decision that would work for them.

-
Fixing the Linux black screen of death on machines with Intel HD video
-
11th June 2013
-

When installing RedHat, Fedora, Debian and Ubuntu on some machines, -the screen just turn black when Linux boot, either during installation -or on first boot from the hard disk. I've seen it once in a while the -last few years, but only recently understood the cause. I've seen it -on HP laptops, and on my latest acquaintance the Packard Bell laptop. -The reason seem to be in the wiring of some laptops. The system to -control the screen background light is inverted, so when Linux try to -turn the brightness fully on, it end up turning it off instead. I do -not know which Linux drivers are affected, but this post is about the -i915 driver used by the -Packard Bell -EasyNote LV, Thinkpad X40 and many other laptops.

- -

The problem can be worked around two ways. Either by adding -i915.invert_brightness=1 as a kernel option, or by adding a file in -/etc/modprobe.d/ to tell modprobe to add the invert_brightness=1 -option when it load the i915 kernel module. On Debian and Ubuntu, it -can be done by running these commands as root:

- -
-echo options i915 invert_brightness=1 | tee /etc/modprobe.d/i915.conf
-update-initramfs -u -k all
-
- -

Since March 2012 there is -a -mechanism in the Linux kernel to tell the i915 driver which -hardware have this problem, and get the driver to invert the -brightness setting automatically. To use it, one need to add a row in -the -intel_quirks array in the driver source -drivers/gpu/drm/i915/intel_display.c (look for "static -struct intel_quirk intel_quirks"), specifying the PCI device -number (vendor number 8086 is assumed) and subdevice vendor and device -number.

- -

My Packard Bell EasyNote LV got this output from lspci --vvnn for the video card in question:

- -

-00:02.0 VGA compatible controller [0300]: Intel Corporation \
-    3rd Gen Core processor Graphics Controller [8086:0156] \
-    (rev 09) (prog-if 00 [VGA controller])
- Subsystem: Acer Incorporated [ALI] Device [1025:0688]
- Control: I/O+ Mem+ BusMaster+ SpecCycle- MemWINV- VGASnoop- \
-    ParErr- Stepping- SE RR- FastB2B- DisINTx+
- Status: Cap+ 66MHz- UDF- FastB2B+ ParErr- DEVSEL=fast >TAbort- \
-    SERR-  [disabled]
- Capabilities: 
- Kernel driver in use: i915
-

- -

The resulting intel_quirks entry would then look like this:

- -

-struct intel_quirk intel_quirks[] = {
-       ...
-        /* Packard Bell EasyNote LV11HC needs invert brightness quirk */
-	{ 0x0156, 0x1025, 0x0688, quirk_invert_brightness },
-       ...
-}
-

- -

According to the kernel module instructions (as seen using -modinfo i915), information about hardware needing the -invert_brightness flag should be sent to the -dri-devel -(at) lists.freedesktop.org mailing list to reach the kernel -developers. But my email about the laptop sent 2013-06-03 have not -yet shown up in -the -web archive for the mailing list, so I suspect they do not accept -emails from non-subscribers. Because of this, I sent my patch also to -the Debian bug tracking system instead as -BTS report #710938, to make -sure the patch is not lost.

- -

Unfortunately, it is not enough to fix the kernel to get Laptops -with this problem working properly with Linux. If you use Gnome, your -worries should be over at this point. But if you use KDE, there is -something in KDE ignoring the invert_brightness setting and turning on -the screen during login. I've reported it to Debian as -BTS report #711237, and -have no idea yet how to figure out exactly what subsystem is doing -this. Perhaps you can help? Perhaps you know what the Gnome -developers did to handle this, and this can give a clue to the KDE -developers? Or you know where in KDE the screen brightness is changed -during login? If so, please update the BTS report (or get in touch if -you do not know how to update BTS).

+
Fri programvare-tilbakeblikk for 2015 og 2016
+
1st December 2016
+

Jeg er mer en gjennomsnittlig interessert i fri programvare og fri +kultur, og nå når et nytt år nærmer seg slutten tenkte jeg det var på +tide med et lite tilbakeblikk på årene som var. Jeg har vært +involvert i flere prosjekter og løsninger, og her er en liten +gjennomgang av de jeg kom på i farten.

+ +

Den største nyheten for meg fra 2015 var at jeg endelig, etter 2.5 +år med flekkvis innsats, fikk gitt ut en bokmålsutgave av den +klassiske boken Free Culture av +Lawrence Lessig. Boken forteller om bakgrunnen for fri +kultur-bevegelsen, beskriver problemer med dagens opphavsrett og +skisserer hvordan vi kan bøte på problemene både individuelt og som +samfunn. Jeg anbefaler alle å lese denne boken, som jeg med god hjelp +har gitt ut på engelsk, bokmål og fransk. Papirboken kan bestilles i +nettbokhandler i USA som Lulu +(Norsk, +Fransk, +Engelsk), +Amazon og Barnes & Noble takket være selvpubliseringsløsningen +lulu.com og +ebokutgave +samt alt som trengs for å oppdatere boken er tilgjengelig fra +github.

+ +

Et annet prosjekt jeg er veldig fornøyd med å ha deltatt i +lanseringen av, er Mimes +brønn, NUUG-tjenesten for å gjøre det enklere å be om innsyn i +offentlig forvaltning, og spare offentlig forvaltning for å måtte +besvare de samme innsynshenvendelsene gang på gang. Etter bare noen +måneders drift førte +en +henvendelse via tjenesten til +spørsmål +fra Stortinget til regjeringen. I dette og andre tilfeller har +NUUG finansiert utvidet klagesak for henvendelser som vi som står bak +tjenesten synes fortjener ekstra oppmerksomhet. Så langt har en liten +håndfull slike klagesaker blitt sendt til Sivilombudsmannen, der vi +fikk medhold i en saken (om .bv omtalt over) og avslag i en annen +(oppsummering fra møte i Pentagon om Internet-styring og nasjonal +sikkerhet).

+ +

Etter at jeg i lengre tid har manglet GPG-nøkkel registrert i +Debian (den opprinnelige ble fjernet på grunn av for kort +nøkkellengde) fikk jeg endelig fikset ny nøkkel og Debiantilgang i +slutten av 2015. Aktiviteten i Debian har ikke vært spesielt +skadelidende mens jeg manglet nøkkel (kjenner flere som er villig til +å laste opp på mine vegne), men da nøkkelen var på plass steg +motivasjonen og jeg har blant anne brukt tiden på å bidra til at +pakker relatert til lyd- og videokodekene fra +Xiph.org-stiftelsen (dvs. Ogg, +Vorbis, Theora, Opus, etc) er i bedre stand i Debian, og har bidratt +til å få liv i gruppen som vedlikeholder Xiph-relaterte slik at dette +forhåpentligvis skal fungere bedre også i fremtiden. Jeg har jobbet +litt mer systemene Isenkram og appstream, som gjør det enklere å +håndtere ulike dongler i Debian ved at systemet selv vet og foreslår +hvilke pakker som bør installeres for å få dongler til å fungere. Har +også fått inn eller hjulpet til å få inn endel nye programpakker, +spesielt fornøyd med +Sonic Pi, +OpenALPR og +Coz. + + +

Et Debian-relatert prosjekt jeg følger er +FreedomBox, som tar sikte på +å tilby en løsning (både programvare og maskinvare) der hvem som helst +kan beholde sin private informasjon hjemme hos seg selv i stedet for å +dele den med skytjenesteleverandører som Google, Facebook, Twitter, +Appear.in med flere. I tillegg til generell deltagelse i utvikling av +prosjektet har jeg jobbet med å få alle Debian-pakkene som brukes av +Freedombox "reproduserbare" i Debian, dvs. gjøre det mulig å sjekke at +pakken som brukes i Freedombox ikke inneholder annet enn det som +kommer fra kildekodepakken i Debian og gir et forutsigbart resultat +ved bygging. Har også fulgt opp endel feilrapporter relatert til +Freedombox-spesifikke pakker (som Plinth og freedombox-setup) og +pakker som utgjør tjenestene i en Freedombox.

+ +

I samarbeid med Skolelinuxprosjektet og foreningen NUUG har jeg +vært med å arrangere flere utviklersamlinger både i 2015 og 2016. Der +har oversettere og utviklere blitt lært opp og arbeidet med blant +annet dokumentasjon, feilfiksing og utvikling av Skolelinux og +Frikanalen. Relatert til dette arbeidet har jeg koordinert norsk +oversettelse av Håndbok for +Debian-administratorer til bokmål, og flyttet +oversetterarbeidet +av Skolelinux-håndboken fra Transifex til Weblate. Begge bøkene +er snart klare for første gangs korrekturlesing og vi drømmer om å +gjøre dem tilgjengelig på papir.

+ +

Gjennom hele perioden har jeg holdt et lite øye med NUUG-prosjektet +FiksGataMi, som stort sett går av seg selv uten manuelt vedlikehold, +men av og til er det problemer med enkelte mottakere (eposter i +retur). NUUG-drift oppgraderte tjenesten i løpet av 2016, og jeg +bisto Marius Halden litt i forbindelse med dette. Tjenesten får +stadig flere brukere, og flere kommuner har tatt kontakt for å lære +mer om hvordan FiksGataMi fungerer. + +

Den åpne TV-kanalen +Frikanalen har fått en god del +av min oppmerksomhet. Den var i starten av 2015 tilgjengelig på +RiksTV kanal 50, web. Kanalen har fått et REST-basert API, og dette +har jeg tatt i bruk for å fylle sendeplanen med NUUG-, TED- og +Debian-foredrag samt andre tekniske presentasjoner. Har lastet opp +mye nytt der og strømlinjeformet prosessen slik at både nye TED- og +NUUG-foredrag går veldig greit. På høsten tok jeg en titt på +multikast-spredning av kanalen til Uninett, og dette er nå kommet på +plass, slik at alle TV-er som bruker Uninetts TV-løsning nå kan se på +Frikanalen. Det jobbes for tiden med å få distribusjon på Altibox, og +dette håper vi skal være klart i starten av 2017.

+ +

Relatert til Frikanalen har jeg i lengre tid +forsøkt å +få klarhet i hva som er juridisk status for H.264 i Norge. Det er +fortsatt uklart for meg om Frikanalen må betale for retten til å +kringkaste eller ikke, og om vi risikerer å bryte opphavsrettsvilkår +ved å kringkaste på web med H.264. Har spurt ulike aktører for å +forsøke å finne ut hvordan de har vurdert situasjonen, uten å bli +klok.

+ +

Et prosjekt som var morsomt å se ta form var Ole Aamots +dokumentarprosjekt +om fri programvare i Norge. Han fikk intervjuet en god del av de +mest aktive folkene i Norge, og resultatet ble interessant og +severdig. Et nærmere prosjekt er NUUGs samarbeide med Oslo +dokumentarfilmfestival om visningen av Citizenfour, der NUUG tok opp +samtalen i forbindelse med visningen og publiserte opptaket på +Frikanalen. Jeg er veldig fornøyd med å ha lyktes med å få dette på +plass, selv om jeg ikke rakk å være med på visningen selv. Et annet +NUUG-foredrag jeg er spesielt fornøyd med å ha fått på plass er +besøket fra Bradley Kuhn fra Software Freedom Conservancy. Det tok +mange måneder å organisere i samarbeid med BLUG, men til slutt klarte +vi å finne et tidspunkt som passet alle, slik at han kunne besøke Oslo +og Bergen. Opptaket fra dette er også publisert på Frikanalen. +Generelt har jeg veldig fornøyd med at Frikanalen nå i praksis er +Tekno-TV med interessante faktaprogram og presentasjoner nesten hele +døgnet, hele uka.

+ +

Vi har i lengre tid forsøkt å få opp et Mesh-nett i Oslo, under +navnet dugnadsnett.no, uten at vi så langt har klart å nå kritisk +masse. Tanken er å gjøre det mulig å kommunisere direkte mellom +likeverdige parter uten sentrale knutepunkt som enkelt kan avlyttes. +Prosjektet er ikke dødt, men interessen blant oss som er med har ikke +vært stor nok til å kunne prioritere dette over alt annet.

+ +

En ting som har tatt prioritet for min del er NUUG og EFNs forsøk +på å få domstolvurdering av om det er greit for politiet å overta et +DNS-domene uten domstolvurdering. Bakgrunnen er at Økokrim tok beslag +i popcorn-time.no i mars 2016, med påstand om at nettstedet bidro til +opphavsrettsbrudd ved å omtale fri programvareløsningen Popcorn Time +og lenke til nettsteder der det var lenker til nettsteder der en kunne +laste ned Popcorn Time. For det første mener vi at domstolene bør +involveres før DNS-domener tas fra sine eiere, og for det andre mener +vi begrunnelsen er så søkt at domenet ikke burde beslaglegges i første +omgang. NUUG og EFN forsøkte først å protestere på egne vegne men ble +avvist av domstolene med at vi ikke hadde rettslig interesse. Mens +dette pågikk lyktes vi å få kontakt med registrar og regnskapsfører +som fikk ble raidet av seks stykker fra Økokrim, og i gjeldende runde +er det registrar og regnskapsfører som protesterer med støtte fra NUUG +og EFN. Advokattimene renner ut og vi håper vi holder ut til saken +har fått prøvd saken.

+ +

Et annet prosjekt, relatert til fri kultur og åndsverksvern, som +jeg har brukt endel tid på er å maskinelt kunne identifisere verk som +er falt i det fri i Norge. Jeg ønsker å vite hvor mange kunstuttrykk +som blir røvet fra fellesskapet hver gang vernetiden i åndsverksloven +blir utvidet, f.eks. nå sist når vernetiden for musikk ble utvidet med +20 år fra 50 til 70 år med tilbakevirkende kraft, som om de som laget +musikk for 60 år siden skulle bli mer motivert til å lage musikk av +utvidet vernetid. Har sett på å kombinere informasjon fra +Nasjonalbiblioteket, Deichmanske bibliotek, Wikipedia, Store Norske +Leksikon og WorldCat, og gleder meg til Nasjonalbibliotekets initiativ +for autorativ database over verk tar form.

+ +

Dårlig konkurranse på drivstoffmarkedet har irritert meg en stund, +og jeg laget for flere år siden en skraper som samlet inn prisdata fra +ulike kilder. Jeg ble derfor veldig glad da en økonomistudent tok +kontakt i starten av 2015 og lurte på om jeg kunne bidra med data til +hans masteroppgave om konkurransevilkårene i drivstoffmarkedet. Jeg +bidro med glede, og resultatet er publisert +i fulltekst som "Hemmeligheten bak bensinprisen : en empirisk analyse +av pumpeprisens drivkrefter" på BIBSYS Brage.

+ +

I tilegg til det jeg har gjort her har jeg rapportert og fikset en +rekke små og store feil i fri programvare, og hjulpet +Debian-bidragsytere og upstream-utviklerne med å forbedre forskjellig +fri programvare og få det inn i Debian.

+ +

Mye av det jeg har fått gjort rundt fri programvare og fri kultur +har vært mulig takket være at jeg får dekket 20% av arbeidstiden min +på Universitetet i Oslo fra +NUUG Foundation for å jobbe +med og koordinere fri programvareaktiviteter. Jeg er svært takknemlig +til dem og min arbeidsgiver USIT for at jeg har fått muligheten. Uten +dette hadde jeg ikke rukket over like mye etter hvert som ungene ble +større.

- Tags: debian, english. + Tags: norsk.
@@ -261,125 +589,58 @@ you do not know how to update BTS).

-
Third alpha release of Debian Edu / Skolelinux based on Debian Wheezy
-
10th June 2013
-

The third wheezy based alpha release of Debian Edu was wrapped up -today. This is the release announcement:

- -

New features for Debian Edu 7.0.0 alpha2 released -2013-06-10

- -

This is the release notes for for Debian Edu / Skolelinux 7.0.0 edu -alpha2, based on Debian with codename "Wheezy".

- -

About Debian Edu and Skolelinux

- -

Debian Edu, also known as -Skolelinux, is a Linux distribution based on Debian providing an -out-of-the box environment of a completely configured school -network. Immediately after installation a school server running all -services needed for a school network is set up just waiting for users -and machines being added via GOsa², a comfortable Web-UI. A netbooting -environment is prepared using PXE, so after initial installation of -the main server from CD, DVD or USB stick all other machines can be -installed via the network. The provided school server provides LDAP -database and Kerberos authentication service, centralized home -directories, DHCP server, web proxy and many other services. The -desktop contains -more -than 60 educational software packages and more are available from -the Debian archive, and schools can choose between KDE, Gnome, LXDE -and Xfce desktop environment.

- -

This is the third test release based on Debian Wheezy. Basically -this is an updated and slightly improved version compared to the -Squeeze release.

- -

Software updates

- -
    - -
  • Iceweasel was updated from 10 to 17. (DSA 2699-1) -
  • Updated libxv (DSA-2674), libxvmc (DSA-2675), libxfixes (DSA-2676), libxrender (DSA-2677), mesa (DSA-2678), xserver-xorg-video-openchrome (DSA-2679), libxt (DSA-2680), libxcursor (DSA-2681), libxext (DSA-2682), libxi (DSA-2683), libxrandr (DSA-2684), libxp (DSA-2685), libxcb (DSA-2686), libfs (DSA-2687), libxres (DSA-2688), libxtst (DSA-2689), libxxf86dga (DSA-2690), libxinerama (DSA-2691), libxxf86vm (DSA-2692), libx11 (DSA-2693), chromium-browser (DSA-2695), gnutls26 (DSA-2697), wireshark (DSA-2700), krb5 (DSA-2701), telepathy-gabble (DSA-2702) and subversion (DSA-2703). -
  • Switched xrdp on thin client servers to use tightvncserver instead of xvnc4. -
  • Now install software oscilloscope xoscope by default. -
  • Now install music tools gtick, lingot and pianobooster by default. - -
- -

Other changes

- -
    - -
  • The subnet-change script is now able to change all files needing a change on the main-server when changing the IP network used. -
  • Updated translation of the installation. -
  • New Romanian translation. -
  • Fix security problem causing root and first user password to no longer show up in /var/cache/debconf/templates.dat. -
  • Fix roaming workstation setup (Closed in libpam-mklocaluser/0.8, libpam-mklocaluser/0.8~deb7u1: #706753: libpam-mklocaluser: Fail to create local user during first login). -
  • Made roaming workstation setup more robust in non-Debian Edu environments. -
  • New script debian-edu-bless to transform a Debian installation to a Debian Edu profile. -
  • Adjust Iceweasel setup to improve performance when $HOME is on NFS. -
  • More testsuite tests. -
  • Make automatic proxy configuration more robust. -
  • Adjust GOsa² GUI configuration. - -
  • Update thin client and diskless workstation setup to work with -LTSP in Wheezy.
    • - -
  • Diskless workstations now run out of the box -- no need to set -them up with GOsa².
    • - -
  • Update IMAP server setup.
    • - -
  • Fix login into Skolelinux Backup Tool (Closed in -slbackup-php/0.4.4-1: #700257: slbackup-php: Fails to submit correctly -entered password).
    • - -
- -

Known issues

- -
    - -
  • DVD binary and source images are not yet ready.
    • - -
  • No mass import of user account data in GOsa (ldif or csv) -available yet (Open in gosa/2.7.4-4: #698840: gosa-plugin-ldapmanager: -missing import feature).
    • - -
  • Missing artwork for the KDE desktop (and probably a few others).
    • - -
  • KDE Debian submenu lacks icons (Closed: #502192: menu-xdg: invents -own icon names instead of using existing). This will remain -unfixed.
    • - -
- -

Where to get it

- -

To download the multiarch netinstall CD release you can use

- - - -

The MD5SUM of this image is: 27bbcace407743382f3c42c08dbe8178 -
The SHA1SUM of this image is: e35f7d7908566cd3075375b3721fa10ee420d419

- -

How to report bugs

- -

http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugs +

Fortsatt ingen sikkerhetsoppdateringer for billettautomatene til kollektivtrafikken i Oslo?
+
29th November 2016
+

For +fire og et halvt år siden lot jeg meg overraske over at Ruters +billettautomater for kollektivtrafikken i Oslo kjørte +Windows 2000 +Professional, et og et halvt år etter at Microsoft hadde gitt +beskjed om at det ikke lenger kom sikkerhetsoppdateringer til +systemet. Støtten fra Microsoft +tok +slutt 2010-07-13 i følge Wikipedia og Microsoft selv.

+ +

For fem dager siden passerte jeg på nytt en slik billettautomat som +hadde brutt sammen, og den annonserte fortsatt at den kjører Windows +2000 Professional, nå mer enn seks år siden Microsoft sluttet å komme +med sikkerhetspatcher til produktet. Sikret meg et bilde av +krasjmeldingen på skjermen. + +

[foto av billettautomat]

+ +

Mon tro om de mangler kildekoden til systemet som kjører på +automaten, og dermed ikke uten videre kan oppgradere?

+ +

Jeg ser jo fra +en +innsynshenvendelse om kildekoden til billett-Appen til Ruter på Mimes +brønn at Ruter tilsynelatende ikke legger sikkerheten i +sertifikater, nøkler og passord, men i stedet baserer seg på at +logikken i programvaren holdes hemmelig. Det borger ikke godt for +sikkerheten i Ruters datasystemer. + +

Det er nå tre og et halvt år siden +Ruter +fortalte Aftenposten at nye automater ble minst seks måneder +forsinket, da leverandøren ikke hadde god nok kontroll. Det kan +virke som om leverandøren ikke er alene om å ikke ha god nok +kontroll.

+ +

Bildet er tilgjengelig for bruk med bruksvilkårene til +Creative +Commons Navngivelse 3.0 Norge (CC BY 3.0).

+ +

Oppdatering 2016-12-01: Saken har fått omtale på +digi.no +og +NRK +Beta.

- Tags: debian edu, english. + Tags: norsk, ruter.
@@ -387,38 +648,52 @@ unfixed.
-
Is there a PHP expert in the building? Debian Edu need help!
-
5th June 2013
-

Here is a call for help from the Debian Edu / Skolelinux project. -We have two problems blocking the release of the Wheezy version we -hope to get released soon. The two problems require some with PHP -skills, and we seem to lack anyone with both time and PHP skills in -the project: - -

    - -
  1. It is impossible to log into the slbackup web interface - (slbackup-php) using the root user and password. This is - BTS report #700257. - This used to work, but stopped working some time since Squeeze. - Perhaps some obsolete PHP feature was used?
    2. - -
  2. It is not possible to "mass import" user lists in Gosa, neither - using ldif nor using CSV files. The feature was disabled after a - major rewrite of Gosa, and need to be ported to the new system. - This is BTS report - #698840.
    3. - -
- -

If you can help us, please join us on IRC -(#debian-edu on -irc.debian.org) and provide patches via the BTS.

+
Quicker Debian installations using eatmydata
+
25th November 2016
+

Two years ago, I did some experiments with eatmydata and the Debian +installation system, observing how using +eatmydata +could speed up the installation quite a bit. My testing measured +speedup around 20-40 percent for Debian Edu, where we install around +1000 packages from within the installer. The eatmydata package +provide a way to disable/delay file system flushing. This is a bit +risky in the general case, as files that should be stored on disk will +stay only in memory a bit longer than expected, causing problems if a +machine crashes at an inconvenient time. But for an installation, if +the machine crashes during installation the process is normally +restarted, and avoiding disk operations as much as possible to speed +up the process make perfect sense. + +

I added code in the Debian Edu specific installation code to enable +eatmydata, +but did not have time to push it any further. But a few months ago I +picked it up again and worked with the libeatmydata package maintainer +Mattia Rizzolo to make it easier for everyone to get this installation +speedup in Debian. Thanks to our cooperation There is now an +eatmydata-udeb package in Debian testing and unstable, and simply +enabling/installing it in debian-installer (d-i) is enough to get the +quicker installations. It can be enabled using preseeding. The +following untested kernel argument should do the trick:

+ +
+preseed/early_command="anna-install eatmydata-udeb"
+
+ +

This should ask d-i to install the package inside the d-i +environment early in the installation sequence. Having it installed +in d-i in turn will make sure the relevant scripts are called just +after debootstrap filled /target/ with the freshly installed Debian +system to configure apt to run dpkg with eatmydata. This is enough to +speed up the installation process. There is a proposal to +extend the idea a bit further +by using /etc/ld.so.preload instead of apt.conf, but I have not +tested its impact.

+
- Tags: debian edu, english. + Tags: debian, debian edu, english.
@@ -426,145 +701,74 @@ irc.debian.org) and provide patches via the BTS.

-
Debian Edu interview: Cédric Boutillier
-
4th June 2013
-

It has been a while since my last English -Debian Edu and Skolelinux -interview last November. But the developers and translators are still -pulling along to get the Wheezy based release out the door, and this -time I managed to get an interview from one of the French translators -in the project, Cédric Boutillier.

- -

Who are you, and how do you spend your days?

- -

I am 34 year old. I live near Paris, France. I am an assistant -professor in probability theory. I spend my daytime teaching -mathematics at the university and doing fundamental research in -probability in connexion with combinatorics and statistical physics.

- -

I have been involved in the Debian project for a couple of years -and became Debian Developer a few months ago. I am working on Ruby -packaging, publicity and translation.

- -

How did you get in contact with the Skolelinux / Debian Edu -project?

- -

I came to the Debian Edu project after a call for translation of -the -Debian Edu manual for the release of Debian Edu Squeeze. Since -then, I have been working on updating the French translation of the -manual. - -

I had the opportunity to make an installation of Debian Edu in a -virtual machine when I was preparing localised version of some screen -shots for the manual. I was amazed to see it worked out of the box and -how comprehensive the list of software installed by default was.

- -

What amazed me was the complete network infrastructure directly -ready to use, which can and the nice administration interface provided -by GOsa². What pleased -me also was the fact that among the software installed by default, -there were many "traditional" educative software to learn languages, -to count, to program... but also software to develop creativity and -artistic skills with music (Ardour, -Audacity) and -movies/animation (I was especially thinking of -Stopmotion).

- -

I am following the development of Debian Edu and am hanging out on -#debian-edu. -Unfortunately, I don't much time to get more involved in this -beautiful project.

- -

What do you see as the advantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

For me, the main advantages of Skolelinux/Debian Edu are its -community of experts and its precise documentation, as well as the -fact that it provides a solution ready to use.

- -

I would add also the fact that it is based on the rock solid Debian -distribution, which ensures stability and provides a huge collection -of educational free software.

- -

What do you see as the disadvantages of Skolelinux / Debian -Edu?

- -

Maybe the lack of manpower to do lobbying on the -project. Sometimes, people who need to take decisions concerning IT do -not have all the elements to evaluate properly free software -solutions. The fact that support by a company may be difficult to find -is probably a problem if the school does not have IT personnel.

- -

One can find support from a company by looking at -the -wiki dokumentation, where some countries already have a number of -companies providing support for Debian Edu, like Germany or -Norway. This list is easy to find readily from the manual. However, -for other countries, like France, the list is empty. I guess that -consultants proposing support for Debian would be able to provide some -support for Debian Edu as well.

- -

Which free software do you use daily?

- -

I am using the KDE Plasma Desktop. But the pieces of software I use -most runs in a terminal: Mutt and OfflineIMAP for emails, latex for -scientific documents, mpd for music. VIM is my editor of choice. I am -also using the mathematical software -Scilab and -Sage (built from -source as not completely packaged for Debian, yet). - -

Do you have any suggestions for teachers interested in -using the free software in Debian to teach mathematics and -statistics?

- -

I do not have any "nice" recommendations for statistics. At our -university, we use both R and -Scilab to teach statistics and probabilistic simulations. For -geometry, there are nice programs:

- -
    - -
  • drgeo and -kig to do -constructions in planar geometry - -
  • kali -to discover symmetry groups (the so-called wallpapers and frieze -groups), although the interface looks a bit old.
    • - -
- -

I like also -cantor, which -provides a uniform interface to SciLab, Sage, -Octave, etc...

- -

Which strategy do you believe is the right one to use to -get schools to use free software?

- -

My suggestions would be to

- -
    - -
  • advertise the reduction of costs when free software is used.
    • - -
  • communicate about the quality of free software projects, using - well known examples like Firefox, ThunderBird and - OpenOffice.org/LibreOffice.
    • - -
  • advertise the living and strong community around the project.
    • - -
  • show that it is not more difficult to use than any other - system.
    • - -
+
Oversette bokmål til nynorsk, enklere enn du tror takket være Apertium
+
24th November 2016
+

I Norge er det mange som trenger å skrive både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgaver, offentlige brev og nyheter er eksempler på tekster +der det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skoleoppgavene som +elever over det ganske land skal levere inn hvert år. Det mange ikke +vet er at selv om de kommersielle alternativene +Google Translate og +Bing Translator ikke kan +bidra med å oversette mellom bokmål og nynorsk, så finnes det et +utmerket fri programvarealternativ som kan. Oversetterverktøyet +Apertium har støtte for en rekke språkkombinasjoner, og takket være +den utrettelige innsatsen til blant annet Kevin Brubeck Unhammer, kan +en bruke webtjenesten til å fylle inn en tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikke perfekt, men et svært godt utgangspunkt. Av og til +er resultatet så bra at det kan benyttes uten endringer. Jeg vet +f.eks. at store deler av Joomla ble oversatt til nynorsk ved hjelp +Apertium. Høres det ut som noe du kan ha bruk for? Besøk i så fall +Apertium.org og fyll inn +teksten din i webskjemaet der. + +

Hvis du trenger maskinell tilgang til den bakenforliggende +teknologien kan du enten installere pakken +apertium-nno-nob +på en Debian-maskin eller bruke web-API-et tilgjengelig fra +api.apertium.org. Se +API-dokumentasjonen +for detaljer om web-API-et. Her kan du se hvordan resultatet blir for +denne teksten som ble skrevet på bokmål over maskinoversatt til +nynorsk.

+ +
+ +

I Noreg er det mange som treng å skriva både bokmål og nynorsk. +Eksamensoppgåver, offentlege brev og nyhende er døme på tekster der +det er krav om skriftspråk. I tillegg til alle skuleoppgåvene som +elevar over det ganske land skal levera inn kvart år. Det mange ikkje +veit er at sjølv om dei kommersielle alternativa +Google *Translate og +Bing *Translator ikkje +kan bidra med å omsetja mellom bokmål og nynorsk, så finst det eit +utmerka fri programvarealternativ som kan. Omsetjarverktøyet +*Apertium har støtte for ei rekkje språkkombinasjonar, og takka vera +den utrøyttelege innsatsen til blant anna Kevin Brubeck Unhammer, kan +ein bruka *webtjenesten til å fylla inn ei tekst på bokmål eller +nynorsk, og få den *automatoversatt til det andre skriftspråket. +Resultatet er ikkje perfekt, men eit svært godt utgangspunkt. Av og +til er resultatet så bra at det kan nyttast utan endringar. Eg veit +t.d. at store delar av *Joomla vart omsett til nynorsk ved hjelp +*Apertium. Høyrast det ut som noko du kan ha bruk for? Besøk i så +fall *Apertium.org og fyll inn +teksta di i *webskjemaet der. + +

Viss du treng *maskinell tilgjenge til den *bakenforliggende +teknologien kan du anten installera pakken +*apertium-*nno-*nob +på ein *Debian-maskin eller bruka *web-*API-eit tilgjengeleg frå +*api.*apertium.org. Sjå +*API-dokumentasjonen +for detaljar om *web-*API-eit. Her kan du sjå korleis resultatet vert +for denne teksta som vart skreva på bokmål over *maskinoversatt til +nynorsk.

- Tags: debian edu, english, intervju. + Tags: debian, norsk, stavekontroll.
@@ -572,69 +776,153 @@ get schools to use free software?

-
Åpent møte på onsdag om bruken av Microsoft Exchange ved Universitetet i Oslo
-
3rd June 2013
-

Jeg jobber til daglig ved Universitetet -i Oslo, en institusjon som lenge har vektlagt verdien av åpne -standarder og fri programvare. Men noe har endret seg, og for en -liten stund tilbake annonserte USIT at dagens fungerende e-postsystemet -basert på fri programvare skulle byttes ut med Microsoft Exchange og -at Microsoft Outlook skulle bli den best fungerende men antagelig ikke -eneste støttede e-postklienten. Annonseringen har ført til flere -protester og en -underskriftskampanje, initiert av Diana Santos, der så langt 253 -personer har signert. Prosjektet -NIKE (Ny integrert -kalender/e-post) ble initiert for å se på mulige løsninger med -utgangspunkt i at en kombinert epost/kalenderløsning var påkrevd, og -prosjektet -NIKE-implementasjon -er igang med å rulle ut MS Exchange ved Universitetet i Oslo.

- -

For kun kort tid siden ble det annonsert at det blir et åpent møte -med ledelsen hos universitetet i Oslo med disse planene som tema:

- -

Tid: Onsdag 2013-06-05 kl. 10:00 -
Sted: 9. etasje i Lucy Smiths hus (admin-bygget)

- -

Det kan være en god plass å stille opp hvis en som meg ikke tror -valget av Microsoft Exchange som sentral epostinfrastruktur er et -heldig valg for Norges ledende forskningsuniversitet, men at en er mer -tjent med å selv -beholde -kontrollen over egen infrastruktur.

- -

Saken har ført til endel presseoppslag så langt. Her er de jeg har -fått med meg:

- - - - +
Hyperions magasin Pegasus går for Creative Commons
+
22nd November 2016
+

For noen dager siden ble jeg tipset av min venn Andreas +Aanerud om at magasinet +Pegasus skulle ta i bruk +Creative +Commons-lisensiering på sine artikler. Han fortalte at den +direkte årsaken var at han hadde blitt inspirert av å lese +boken +Fri kultur +(github) +og foreslått endringen. Jeg ble veldig glad for å høre +dette, da det er det første konkrete tilfellet jeg har hørt om der den +norske oversettelsen av +Lawrence Lessigs bok Free Culture som jeg ga ut i fjor høst hadde +fått noen til å ta i bruk Creative Commons.

+ +

Andreas fikk boken av meg som takk for at han inviterte meg til +The Gathering, og jeg er veldig +glad for at den falt i smak. Jeg ble nysgjerrig på hva som var +bakgrunnen for denne policy-endringen hos Hyperion og han sa seg +villig til å la seg intervjue til bloggen min.

+ +
+ +

Hvilke tanker gjorde du deg da boken lå i hånden første +gang?

+ +

Jeg husker da jeg fikk boken, etter en omvisning på The Gathering i +2016, der jeg var Core Organizer. The Gathering er jo et sted hvor en +fremmer delingskultur, i alt fra kode, til løsninger og «hacks», så en +kan vel si at boken er veldig relevant!

+ +

Mine første tanker om boken, var at den trengte et grafisk løft. +Selv har jeg dysleksi og er ikke verdens beste i å lese, men for meg +så skal ikke det bety at jeg ikke klarer å lese. Jeg har jo også mine +egne tanker om «Fri kultur», ettersom jeg har jobbet med noen norske +filmer via NRK og TV2 og nå sitter som en teknisk leder i +filmavdelingen til Schjærven Reklamebyrå.

+ +

Har du lest boken, og hva tenker du om den nå?

+ +

Jeg har lest boken, og for meg er det jo veldig moro å kunne si at +Disney var en pirat og nå ha bevisene. Men det å gå fra Disney via +RIAA, og så igjennom en jungel av teknikk og programmering og ende opp +med spørsmålet om vi alle piratkopierer litt, er enda bedre. For ja, +boken klarer å få frem en diskusjon om åndsverk på en god måte +gjennom en samling historier, men den viste meg også et bilde, hvor +teknologi blir kneblet, og ikke får lov til å utvikle seg, ettersom +«opphavsrettsinnehaverne» bryr seg mer om sin industri enn om verden +går fremover. Ta f.eks. internettradio! Hvorfor tuller vi med DAB+ +og alt det der, når radio kan være en app på alle telefoner i dag. +Men den største tanken som jeg satt igjen med, er at vi må få færre +advokater og flere tenkere som kan dra oss vekk fra de feilene vi er i +ferd med å ende opp i.

+ +

Har budskapet i boken påvirker deg og det du holder på +med?

+ +

The Gathering sin moderforening er +KANDU, som er et stolt medlem av Hyperion. Hyperion har et mandat igjennom +sitt interne magasin Pegasus å fremme Hyperion sine +medlemsarrangementer og kultur. Dette tror jeg er veldig viktig, og en +av de viktigste virkemidlene det magasinet nå har fått, er pålegget om +å publisere alt under de forskjellige Creative Commons +retningslinjer. Grunnen til at Pegasus kan velge fritt blant lisensene +til Creative Commons er deres bruk av freelancere m.m. som også må få +sine rettigheter dekket.

+ +

Det er et steg i riktig retning som jeg håper, vil gi lokalaviser, +nasjonale aviser, bloggere m.m. muligheten til å referere til Pegasus +sitt innhold uten å måtte be om tillatelse først, som i bunnen vil +hjelpe oss å spre vår kultur i Hyperion.

+ +

Hva fikk Pegasus til å vedta retninglinjer om bruk av +Creative Commons, og hvordan kom dere frem til en slik +policy?

+ +

Dette skjedde på Hyperion sitt landsting, hvor jeg ønsket å fremme +Creative Commons som en retning som flere mener magasinet burde ta, +hvordan Pegasus tar det i bruk er mer opp til redaksjonen. Det som var +trist er at en del har misforstått hva Creative Commons er. Vi fikk +en veldig het «debatt» på facebook i etterkant hvor noen blant annet +mener at dette vedtaket har drept Pegasus.

+ +

Personlig syntes jeg disse reaksjonene er rare, ettersom Pegasus er +et medlemsmagasin og magasinet sitt mål er å spre vår fantastiske +kultur. Jeg mener at Ceative Commons-bruksvilkår på artikler skaper +en veldig god mulighet til å spre denne kulturen. Det gjør at større +og mindre aviser kan låne artikler fra medlemsmagasinet og publisere +det hos seg, slik at effekten nettopp er fremme vår kultur.

+ +

Jeg gleder meg til å se hvordan redaksjonen håndhever bruken av +Creative Commons.

+ +

Hvem tror du kunne ha mest nytte av å lese Fri +kultur?

+ +

Jeg tror at boken Fri kultur bør leses av de som ønsker en debatt +om nye medier, samt de som jobber med medier og føler seg «truet» av +utviklingen. Kanskje det kan være et lysglimt om at vi må heller være +med å utvikle oss, enn å stoppe opp og «beskytte» våre eier-, penge- +og materielle interesser.

+ +

Spørsmålet for redaksjoner vil vel være om de «tjener» på klikk og +sine artikler via annonser, i så fall ville jeg tenkt litt rundt +spredningen. Nettavisen Digi.no gjorde en analyse i 2015 som var +veldig fin. Hvor de måtte konkludere med at de fikk ut budskapet +bedre, men de mistet inntekter på annonsevisning.

+ +

Derfor for et magasin som skal «spre» kultur, så burde Creative +Commons være en no-brainer, en kunne også kanskje argumentere med at +NRK også burde gjøre dette, ettersom de ikke lever av reklame, og vi +betaler for innholdet deres.

+ +

Kommer du til å anbefale boken til noen du +kjenner?

+ +

Absolutt! Jeg har faktisk tenkt å gi den videre som en vandrebok, +til redaksjonen i Pegasus slik at de kan lese den og få noen ider og +tanker om fri kultur.

+ +

Du sier at boken klarer å få frem viktig en diskusjon om + vern av åndsverk. Boken er jo skrevet med bakgrunn i USAs + Copyright-lovgiving og ikke den norske åndsverksloven. Hva gjør at + du mener boken er relevant for den norske debatten?

+ +

En av tingene boken pekte på var tanken om hvor opphavsretten skal +ligge. Skal den ligge hos den som skriver sangen, den som fremfører +eller den som tar opp sangen. Og når spørsmålet kom tilbake i en +software-utgave, «hvordan kan Adobe styre opphavsretten i sin eBook +Publisher» så føler jeg at vi kommer inn på spennende tanker som jeg +mener vi glemmer i norsk åndsverksdebatt. USA har rett å slett et +«større bilde» som kanskje vi kan ta lærdom av.

+ +
+ +

Jeg er veldig spent på hvordan redaksjonen i Pegasus kommer til å +ta i bruk Creative Commons, og gleder meg til neste tegn på at +bokutgivelsen har fått noen til å tenke mer på problemene med dagens +åndsverksvern.

- Tags: norsk, standard. + Tags: freeculture, norsk, opphavsrett.
@@ -642,142 +930,45 @@ fått med meg:

-
Educational applications included in Debian Edu / Skolelinux (the screenshot collection :-)
-
1st June 2013
-

Included in Debian Edu / -Skolelinux, there are quite a lot of educational software. -Created to help teachers teach, and pupils learn. We have tried to -tag them all using debtags use::learning and role::program, and using -the debtags I was happy to be able to create a collage of the -educational software packages installed by default, sorted by the -debtag field. Here it is. Click on a image to learn more about the -program.

- - - -

field::arts

-

-audacity -childsplay -denemo -freebirth -gcompris -gimp -hydrogen -lilypond -lmms -rosegarden -scribus -solfege -stopmotion -tuxpaint -

- -

field::astronomy

-

-celestia-gnome -gpredict -kstars -planets -stellarium -xplanet -

- -

field::biology:structural

-

-pymol -

- -

field::chemistry

-

-atomix -chemtool -easychem -gchempaint -gdis -ghemical -gperiodic -kalzium -pymol -[viewmol] -xdrawchem -

- -

field::electronics

-

-gcompris -[gpsim] -

- -

field::geography

-

-kgeography -marble -xplanet -

- -

field::linguistics

-

-gcompris -kanagram -khangman -klettres -parley -

- -

field::mathematics

-

-childsplay -drgeo -gcompris -geogebra -[geomview] -grace -graphmonkey -graphthing -kalgebra -kbruch -kig -kmplot -mathwar -rocs -scratch -tuxmath -xabacus -

- -

field::physics

-

-gcompris -step -

- -

field::TODO

-

-blinken -cgoban -childsplay -gcompris -gnuchess -gnugo -gtans -ktouch -librecad -scratch -

- -

In total, 61 applications. 3 of them lacked screen shots on -screenshot.debian.net. If -you know of some packages we should install by default, please let us -know on IRC, #debian-edu -on irc.debian.org, or our -mailing list -debian-edu@.

+
Coz profiler for multi-threaded software is now in Debian
+
13th November 2016
+

The Coz profiler, a nice +profiler able to run benchmarking experiments on the instrumented +multi-threaded program, finally +made it into +Debian unstable yesterday. Lluís Vilanova and I have spent many +months since +I +blogged about the coz tool in August working with upstream to make +it suitable for Debian. There are still issues with clang +compatibility, inline assembly only working x86 and minimized +JavaScript libraries.

+ +

To test it, install 'coz-profiler' using apt and run it like this:

+ +

+coz run --- /path/to/binary-with-debug-info +

+ +

This will produce a profile.coz file in the current working +directory with the profiling information. This is then given to a +JavaScript application provided in the package and available from +a project web page. +To start the local copy, invoke it in a browser like this:

+ +

+sensible-browser /usr/share/coz-profiler/viewer/index.htm +

+ +

See the project home page and the +USENIX +;login: article on Coz for more information on how it is +working.

- Tags: debian edu, english. + Tags: debian, english.
@@ -785,53 +976,118 @@ debian-edu@.

-
How to install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8
-
27th May 2013
-

Two days ago, I asked -how -I could install Linux on a Packard Bell EasyNote LV computer -preinstalled with Windows 8. I found a solution, but am horrified -with the obstacles put in the way of Linux users on a laptop with UEFI -and Windows 8.

- -

I never found out if the cause of my problems were the use of UEFI -secure booting or fast boot. I suspect fast boot was the problem, -causing the firmware to boot directly from HD without considering any -key presses and alternative devices, but do not know UEFI settings -enough to tell.

- -

There is no way to install Linux on the machine in question without -opening the box and disconnecting the hard drive! This is as far as I -can tell, the only way to get access to the firmware setup menu -without accepting the Windows 8 license agreement. I am told (and -found description on how to) that it is possible to configure the -firmware setup once booted into Windows 8. But as I believe the terms -of that agreement are completely unacceptable, accepting the license -was never an alternative. I do not enter agreements I do not intend -to follow.

- -

I feared I had to return the laptops and ask for a refund, and -waste many hours on this, but luckily there was a way to get it to -work. But I would not recommend it to anyone planning to run Linux on -it, and I have become sceptical to Windows 8 certified laptops. Is -this the way Linux will be forced out of the market place, by making -it close to impossible for "normal" users to install Linux without -accepting the Microsoft Windows license terms? Or at least not -without risking to loose the warranty?

- -

I've updated the -Linux Laptop -wiki page for Packard Bell EasyNote LV, to ensure the next person -do not have to struggle as much as I did to get Linux into the -machine.

- -

Thanks to Bob Rosbag, Florian Weimer, Philipp Kern, Ben Hutching, -Michael Tokarev and others for feedback and ideas.

+
How to talk with your loved ones in private
+
7th November 2016
+

A few days ago I ran a very biased and informal survey to get an +idea about what options are being used to communicate with end to end +encryption with friends and family. I explicitly asked people not to +list options only used in a work setting. The background is the +uneasy feeling I get when using Signal, a feeling shared by others as +a blog post from Sander Venima about +why +he do not recommend Signal anymore (with +feedback from +the Signal author available from ycombinator). I wanted an +overview of the options being used, and hope to include those options +in a less biased survey later on. So far I have not taken the time to +look into the individual proposed systems. They range from text +sharing web pages, via file sharing and email to instant messaging, +VOIP and video conferencing. For those considering which system to +use, it is also useful to have a look at +the EFF Secure +messaging scorecard which is slightly out of date but still +provide valuable information.

+ +

So, on to the list. There were some used by many, some used by a +few, some rarely used ones and a few mentioned but without anyone +claiming to use them. Notice the grouping is in reality quite random +given the biased self selected set of participants. First the ones +used by many:

+ + + +

Then the ones used by a few.

+ + + +

Then the ones used by even fewer people

+ + + +

And finally the ones mentioned by not marked as used by +anyone. This might be a mistake, perhaps the person adding the entry +forgot to flag it as used?

+ + + +

Given the network effect it seem obvious to me that we as a society +have been divided and conquered by those interested in keeping +encrypted and secure communication away from the masses. The +finishing remarks from Aral Balkan +in his talk "Free is a lie" about the usability of free software +really come into effect when you want to communicate in private with +your friends and family. We can not expect them to allow the +usability of communication tool to block their ability to talk to +their loved ones.

+ +

Note for example the option IRC w/OTR. Most IRC clients do not +have OTR support, so in most cases OTR would not be an option, even if +you wanted to. In my personal experience, about 1 in 20 I talk to +have a IRC client with OTR. For private communication to really be +available, most people to talk to must have the option in their +currently used client. I can not simply ask my family to install an +IRC client. I need to guide them through a technical multi-step +process of adding extensions to the client to get them going. This is +a non-starter for most.

+ +

I would like to be able to do video phone calls, audio phone calls, +exchange instant messages and share files with my loved ones, without +being forced to share with people I do not know. I do not want to +share the content of the conversations, and I do not want to share who +I communicate with or the fact that I communicate with someone. +Without all these factors in place, my private life is being more or +less invaded.

- Tags: debian, english. + Tags: english, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -839,41 +1095,65 @@ Michael Tokarev and others for feedback and ideas.

-
How can I install Linux on a Packard Bell Easynote LV preinstalled with Windows 8?
-
25th May 2013
-

I've run into quite a problem the last few days. I bought three -new laptops for my parents and a few others. I bought Packard Bell -Easynote LV to run Kubuntu on and use as their home computer. But I -am completely unable to figure out how to install Linux on it. The -computer is preinstalled with Windows 8, and I suspect it uses UEFI -instead of a BIOS to boot.

- -

The problem is that I am unable to get it to PXE boot, and unable -to get it to boot the Linux installer from my USB stick. I have yet -to try the DVD install, and still hope it will work. when I turn on -the computer, there is no information on what buttons to press to get -the normal boot menu. I expect to get some boot menu to select PXE or -USB stick booting. When booting, it first ask for the language to -use, then for some regional settings, and finally if I will accept the -Windows 8 terms of use. As these terms are completely unacceptable to -me, I have no other choice but to turn off the computer and try again -to get it to boot the Linux installer.

- -

I have gathered my findings so far on a Linlap page about the -Packard Bell -EasyNote LV model. If you have any idea how to get Linux -installed on this machine, please get in touch or update that wiki -page. If I can't find a way to install Linux, I will have to return -the laptop to the seller and find another machine for my parents.

- -

I wonder, is this the way Linux will be forced out of the market -using UEFI and "secure boot" by making it impossible to install Linux -on new Laptops?

+
My own self balancing Lego Segway
+
4th November 2016
+

A while back I received a Gyro sensor for the NXT +Mindstorms controller as a birthday +present. It had been on my wishlist for a while, because I wanted to +build a Segway like balancing lego robot. I had already built +a simple balancing +robot with the kids, using the light/color sensor included in the +NXT kit as the balance sensor, but it was not working very well. It +could balance for a while, but was very sensitive to the light +condition in the room and the reflective properties of the surface and +would fall over after a short while. I wanted something more robust, +and had +the +gyro sensor from HiTechnic I believed would solve it on my +wishlist for some years before it suddenly showed up as a gift from my +loved ones. :)

+ +

Unfortunately I have not had time to sit down and play with it +since then. But that changed some days ago, when I was searching for +lego segway information and came across a recipe from HiTechnic for +building +the +HTWay, a segway like balancing robot. Build instructions and +source +code was included, so it was just a question of putting it all +together. And thanks to the great work of many Debian developers, the +compiler needed to build the source for the NXT is already included in +Debian, so I was read to go in less than an hour. The resulting robot +do not look very impressive in its simplicity:

+ +

+ +

Because I lack the infrared sensor used to control the robot in the +design from HiTechnic, I had to comment out the last task +(taskControl). I simply placed /* and */ around it get the program +working without that sensor present. Now it balances just fine until +the battery status run low:

+ +

+ +

Now we would like to teach it how to follow a line and take remote +control instructions using the included Bluetooth receiver in the NXT.

+ +

If you, like me, love LEGO and want to make sure we find the tools +they need to work with LEGO in Debian and all our derivative +distributions like Ubuntu, check out +the LEGO designers +project page and join the Debian LEGO team. Personally I own a +RCX and NXT controller (no EV3), and would like to make sure the +Debian tools needed to program the systems I own work as they +should.

- Tags: debian, english. + Tags: debian, english, robot.
@@ -881,127 +1161,69 @@ on new Laptops?

-
Skolelinux-intervju: Nirosan Thiyagalingam
-
24th May 2013
-

En ting -Skolelinux-prosjektet har -hatt mye glede av er studentprosjekter. F.eks. er -stillbildeanimasjonssystemet -Stopmotion resultat av et studentprosjekt i Skolelinux. De siste -månedene har en ivrig student veiledet av Marius Kotsbak i -FRiSK testet hva en -kan få til med en datamaskin til NOK 400,- (antagelig 1700,- med -skjerm, tastatur og mus) når det brukes i Skolelinux. Jeg spurte han -om et intervju.

- -

Hvem er du, og hva driver du med til daglig?

- -

Jeg heter Nirosan Thiyagalingam. Jeg er 24 år og studerer -dataingeniør studiet ved Høgskolen i Sør Trøndelag. Interessen for -data har siden ung alder vært tilstede og jeg har i tillegg alltid -vært glad i å lære nye ting. Med teknologi som endres svært hurtig er -det alltid noe nytt å lære. Noe som igjen har gjort det svært -interessant å følge med på utviklingen. Jeg valgte dataingeniør -studiet grunnet ønske om å lære enda mer om programmering og utvikling -av store systemer.

- -

Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?

- -

Skolelinux prosjektet hørte jeg først om i media. Men det var først -når jeg skulle velge bacheloroppgave at jeg fattet mer interesse for -prosjektet. Et enkelt søk på nettet førte meg til skolelinux sine -hjemmesider. Informasjonen jeg fant der gjorde meg enda nysgjerrig og -jeg valgte derfor en oppgave som gikk ut på å få en -Raspberry PI. Altså en -ultra-billig datamaskin til å kjøre Debian Edu på lik linje med -vanlige datamaskiner. I løpet av prosjektet ble det gjort mye -forskning på nettet. Det var mye jeg måtte forstå rundt hvordan -operativsystemet Linux fungerte før jeg kunne angripe -problemet. Prøvde først å finne ut hvordan man kunne transformere en -vanlig installasjon av Skolelinux til Raspberry PI, men dette var -altfor vanskelig å jeg endte opp med mer spørsmål enn svar. Det ble -videre opprettet kontakt med Skolelinux utviklere på IRC der jeg fikk -diskutert hvilken retning jeg burde gå for å få til en fullverdig -løsning. Det ble bestemt at jeg skulle gå for å først installere -Raspian. Dette er et -operativsystem basert på Debian spesiallaget for Raspberry Pi sin -maskinvare. Nå som Debian var installert på datamaskinen gjenstod det -å installere de nødvendige Skolelinux pakkene for å få til et -fullverdig system. Disse pakkene ble installert manuelt i første -omgang, men ble senere installert automatisk via et script som Petter -Reinholdtsen laget. Dette scriptet er så enkel å bruke at man er i -gang med installasjonen i løpet av bare 5 minutter. Ikke nok med det, -alt skjer helt automatisk. Alt i alt er jeg veldig fornøyd med -resultatet av installasjonsprosessen. Raspberry Pi er en veldig svak -maskin og det merkes godt når man har installert Skolelinux på -den. Video og 3D-rendering fungerer utrolig dårlig, men nettsurfing og -kontorprogrammer fungerer godt. Det kan derfor konkluderes med at -datamaskinen er egnet for enkle oppgaver. - -

Jeg syns det er viktig påpeke at dette kun er startfasen av en slik -løsning. På markedet finnes det nå maskiner som har bedre hardware enn -Raspberry Pi. Det er store muligheter for at man kan klare å -installere Skolelinux på disse også, og da forsvinner nok mest -sannsynlig ytelsesproblemene med Video og 3D rendering også.

- -

Det ble også prøvd med en løsning som gjorde at Raspberry Pi -fungerte som en tynnklient. Denne løsningen hadde langt bedre ytelse -med tanke på hastighet og brukeropplevelse. Men også her var video og -3D rendering dårlig. Det ble brukt en liten Linux distribusjon kalt -BerryTerminal for å få til -dette.

- -

Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Fordelen med Skolelinux er mange. At det er gratis er en stor -fordel, men at det er så mange som er med på å utvikle det og -vedlikeholde det er en enda større fordel. Allerede før jeg startet -med prosjektet så jeg mange fordeler, og når jeg nærmet meg sluttfasen -så jeg langt flere. At prosjektet skulle inneha en så høy kvalitet -hadde jeg aldri trodd. En vanlig Skolelinux installasjon har de -nødvendige programmene og funksjonen som både små og store skoler i -tillegg til organisasjoner kan klare seg med. At prosjektet tilbyr en -så komplett løsning er en kjempefordel. Installasjonen er knirkefri -og det er svært enkelt å installere og komme i gang.

- -

Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?

- -

Ulempene jeg ser med prosjektet er ryddigheten av websidene. Selv -om websidene er enkle og konsise er det allikevel ikke appellerende i -like stor grad som for eksempel -Ubuntu sine sider. Deres side -tilbyr, i tillegg til godt design og presentasjon, en nettbasert -emulator av deres operativsystem. Dette er en stor fordel slik jeg ser -det. Bortsett fra dette ser jeg absolutt ingen ulemper med -Skolelinux-prosjektet.

- -

Hvilken fri programvare bruker du til daglig?

- -

Til daglig er jeg en flittig bruker av det åpne media -sentersystemet XBMC. Det enorme -samfunnet rundt dette prosjektet har gjort dette til et program som -dekker alles behov. Man kan tilpasse det akkurat slik man vil både med -tanke på utseende og funksjoner ved installere plug-ins eller -scripts.

- -

Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få -skoler til å ta i bruk fri programvare?

- -

Strategien som burde brukes sett fra mine øyne er -markedsføring. Jeg er sikker på at om flere skoler fikk et lite innsyn -i hvor bra Skolelinux er så ville de ikke nølt med å gå over fra noe -annet som koster de store summer. At skolelinux til de grader tilbyr -en så komplett løsning bure komme frem. Enten via reklamekampanjer -eller ved å sende ut folk til skoler for så å la skolenettverk -ansvarlige få teste ut hvordan Skolelinux fungerer i praksis. Om det -i tillegg ble utviklet gode websider og en emulator for å la brukere -prøve operativsystemet ville nok dette ha styrket inntrykket -betraktelig.

+
Aktivitetsbånd som beskytter privatsfæren
+
3rd November 2016
+

Jeg ble så imponert over +dagens +gladnyhet på NRK, om at Forbrukerrådet klager inn vilkårene for +bruk av aktivitetsbånd fra Fitbit, Garmin, Jawbone og Mio til +Datatilsynet og forbrukerombudet, at jeg sendte følgende brev til +forbrukerrådet for å uttrykke min støtte: + +

+ +

Jeg ble veldig glad over å lese at Forbrukerrådet +klager +inn flere aktivitetsbånd til Datatilsynet for dårlige vilkår. Jeg +har ønsket meg et aktivitetsbånd som kan måle puls, bevegelse og +gjerne også andre helserelaterte indikatorer en stund nå. De eneste +jeg har funnet i salg gjør, som dere også har oppdaget, graverende +inngrep i privatsfæren og sender informasjonen ut av huset til folk og +organisasjoner jeg ikke ønsker å dele aktivitets- og helseinformasjon +med. Jeg ønsker et alternativ som ikke sender informasjon til +skyen, men derimot bruker +en +fritt og åpent standardisert protokoll (eller i det minste en +dokumentert protokoll uten patent- og opphavsrettslige +bruksbegrensinger) til å kommunisere med datautstyr jeg kontrollerer. +Er jo ikke interessert i å betale noen for å tilrøve seg +personopplysninger fra meg. Desverre har jeg ikke funnet noe +alternativ så langt.

+ +

Det holder ikke å endre på bruksvilkårene for enhetene, slik +Datatilsynet ofte legger opp til i sin behandling, når de gjør slik +f.eks. Fitbit (den jeg har sett mest på). Fitbit krypterer +informasjonen på enheten og sender den kryptert til leverandøren. Det +gjør det i praksis umulig både å sjekke hva slags informasjon som +sendes over, og umulig å ta imot informasjonen selv i stedet for +Fitbit. Uansett hva slags historie som forteller i bruksvilkårene er +en jo både prisgitt leverandørens godvilje og at de ikke tvinges av +sitt lands myndigheter til å lyve til sine kunder om hvorvidt +personopplysninger spres ut over det bruksvilkårene sier. Det er +veldokumentert hvordan f.eks. USA tvinger selskaper vha. såkalte +National security letters til å utlevere personopplysninger samtidig +som de ikke får lov til å fortelle dette til kundene sine.

+ +

Stå på, jeg er veldig glade for at dere har sett på saken. Vet +dere om aktivitetsbånd i salg i dag som ikke tvinger en til å utlevere +aktivitets- og helseopplysninger med leverandøren?

+ +
+ +

Jeg håper en konkurrent som respekterer kundenes privatliv klarer å +nå opp i markedet, slik at det finnes et reelt alternativ for oss som +har full tillit til at skyleverandører vil prioritere egen inntjening +og myndighetspålegg langt foran kundenes rett til privatliv. Jeg har +ingen tiltro til at Datatilsynet vil kreve noe mer enn at vilkårene +endres slik at de forklarer eksplisitt i hvor stor grad bruk av +produktene utraderer privatsfæren til kundene. Det vil nok gjøre de +innklagede armbåndene «lovlige», men fortsatt tvinge kundene til å +dele sine personopplysninger med leverandøren.

- Tags: debian edu, intervju, norsk. + Tags: norsk, personvern, sikkerhet, surveillance.
@@ -1016,6 +1238,93 @@ betraktelig.

Archive