Recently I have spent some time evaluating the multimedia browser +
Entries tagged "debian edu".
+ +Recently I have spent some time evaluating the multimedia browser plugins available in Debian Lenny, to see which one we should use by default in Debian Edu. We need an embedded video playing plugin with control buttons to pause or stop the video, and capable of streaming @@ -50,28 +47,26 @@ wonder sites use the proprietary Adobe flash to play video.
For Lenny, we seem to end up with the mplayer plugin. It seem to be the only one fitting our needs. :/
-This weekend we had a small developer gathering for Debian Edu in +
This weekend we had a small developer gathering for Debian Edu in Oslo. Most of Saturday was used for the general assemly for the member organization, but the rest of the weekend I used to tune the LTSP installation. LTSP now work out of the box on the 10-network. @@ -86,28 +81,26 @@ development gathering. Would love to have the Debian Edu installer automatically detect and configure a multiseat setup when it find one of these cards.
-Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for +
Etter flere års mislykkede forsøk på å skrive om byggesystemet for den norske stavekontrollen for bokmål og nynorsk til å ikke bruke bindestrek som ordskillemarkør, lyktes jeg endelig første juledag. Bruken av bindestrek som ordskillemarkør har @@ -131,28 +124,26 @@ for korrektur av datagrunnlaget for stavekontrollen, og etter importen skulle nå 10350 nye ord bli godkjent som korrekt stavede ord av stavekontrollen.
-Endelig er Debian Lenny gitt ut. Et langt steg videre for Debian-prosjektet, og en rekke nye programpakker blir nå tilgjengelig for de av oss som bruker den @@ -165,28 +156,26 @@ gjort dette mulig. Endelig er f.eks. fungerende avhengighetsstyrt bootsekvens tilgjengelig i stabil utgave, vha pakken insserv.
-The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from +
The state of standardized LDAP schemas on Linux is far from optimal. There is RFC 2307 documenting one way to store NIS maps in LDAP, and a modified version of this normally called RFC 2307bis, with some modifications to be compatible with Active Directory. The RFC @@ -219,28 +208,26 @@ computer and to the net group this user or computer is a member.
in this regard, and the unix side need to catch up. Time to start a new IETF work group? -I'm sitting on the train going home from this weekends Debian +
I'm sitting on the train going home from this weekends Debian Edu/Skolelinux development gathering. I got a bit done tuning the desktop, and looked into the dynamic service location protocol implementation avahi. It look like it could be useful for us. Almost @@ -256,77 +243,26 @@ proved to be too hard for us. The application seem to need more work before it is ready for me. I look forward to getting home and relax now. :)
-Hvert år de siste årene har BSA, lobbyfronten til de store -programvareselskapene som Microsoft og Apple, publisert en rapport der -de gjetter på hvor mye piratkopiering påfører i tapte inntekter i -ulike land rundt om i verden. Resultatene er tendensiøse. For noen -dager siden kom -siste -rapport, og det er flere kritiske kommentarer publisert de siste -dagene. Et spesielt interessant kommentar fra Sverige, -BSA -höftade Sverigesiffror, oppsummeres slik:
- --I sin senaste rapport slår BSA fast att 25 procent av all mjukvara i -Sverige är piratkopierad. Det utan att ha pratat med ett enda svenskt -företag. "Man bör nog kanske inte se de här siffrorna som helt -exakta", säger BSAs Sverigechef John Hugosson. -- -
Mon tro om de er like metodiske når de gjetter på andelen piratkopiering i Norge? To andre kommentarer er BSA -piracy figures need a shot of reality og Does The WIPO -Copyright Treaty Work?
- -Fant lenkene via oppslag -på Slashdot.
- -Under helgens utviklersamling i +
Under helgens utviklersamling i Skolelinux fikk jeg endelig satt meg ned sammen med Ronny Aasen i styret for å få et webbasert medlemsregister tilbake på plass for foreningen som passer på @@ -343,28 +279,26 @@ av fri programvare, i henhold til Debian Free Software Guidelines av 2002-02-03, i den norske skolen, slik som f.eks. Linux og GNU. -
De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat +
De færreste er klar over at Skolelinux-prosjektet kom som et resultat av en avgjørelse på årsmøtet i NUUG i 2000-06-29, der Håkon Wium Lie, da varamedlem i styret, tok på seg oppdraget om å starte et @@ -393,28 +327,26 @@ sammen til et stiftelsesmøte i prosjektet i sin arbeidsgivers Objectwares lokaler ved Ullevål stadion 2001-07-02, og jeg ble med. Resten er historie. :)
-One of the new features in the next Debian/Lenny based release of +
One of the new features in the next Debian/Lenny based release of Debian Edu/Skolelinux, which is scheduled for release in the next few days, is automatic configuration of the service monitoring system Nagios. The previous release had automatic configuration of trend @@ -460,28 +392,26 @@ nagiosadmin" to create a nagiosadmin user and set a password for it to be able to log into the Nagios web pages. After that, everything is taken care of.
-On Tuesday, the Debian/Lenny based version of +
On Tuesday, the Debian/Lenny based version of Skolelinux was finally shipped. This was a major leap forward for the project, and I am very pleased that we finally got the release wrapped up. Work on the first @@ -496,28 +426,26 @@ next major release, based on Squeeze. We will try to get as many of the fixes we need into the official Debian packages before the freeze, and have just a few weeks or months to make it happen.
-6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved +
6 years ago, as part of the Debian Edu development I am involved in, I asked for a hook in the kdm and gdm setup to run scripts as root when the user log out. A bug was submitted against the xfree86-common package in 2004 (#230422), @@ -536,28 +464,26 @@ a generic way that work with all display managers using this framework. My goal is to get all display managers in Debian use it, similar to how they use the Xsession.d framework today.
-
Yesterdays NUUG presentation about Kerberos was inspiring, and reminded me about the need to start using Kerberos in Skolelinux. Setting up a Kerberos server seem to be straight forward, and if we get this in @@ -594,28 +520,26 @@ I recommend you to see the video recording from yesterdays NUUG presentation, and start using Kerberos at home. The video show show up in a few days.
-For some years now, I have wondered how we should handle laptops in +
For some years now, I have wondered how we should handle laptops in Debian Edu. The Debian Edu infrastructure is mostly designed to handle stationary computers, and less suited for computers that come and go.
@@ -681,28 +605,26 @@ to make sure we avoid long timeouts there too.If you want to help out with implementing this for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-One interesting feature in Active Directory, is the ability to +
One interesting feature in Active Directory, is the ability to create a new user with an expired password, and thus force the user to change the password on the first login attempt.
@@ -773,28 +695,26 @@ equivalent command to expire a password is 'passwd -e username', which insert zero into the date of the last password change. -In the recent Debian Edu versions, the +
In the recent Debian Edu versions, the sitesummary system is used to keep track of the machines in the school network. Each machine will automatically report its status to the @@ -820,28 +740,26 @@ machine information from sitesummary and update the DHCP and DNS tables in LDAP using this information. Such tool is unfortunately not written yet.
-Since this evening, parallel booting is the default in +
Since this evening, parallel booting is the default in Debian/unstable for machines using dependency based boot sequencing. Apparently the testing of concurrent booting has been wider than expected, if I am to believe the @@ -868,28 +786,26 @@ the BTS, please usertag the report to get it to show up at the list of usertagged bugs related to this.
-Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian +
Today, the last piece of the puzzle for roaming laptops in Debian Edu finally entered the Debian archive. Today, the new libpam-mklocaluser package was accepted. Two days ago, two other pieces was accepted @@ -941,28 +857,26 @@ type that can be used instead to get gdm to also show the message.
If you want to help out with implementing this for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-After a long break from debian-installer development, I finally +
After a long break from debian-installer development, I finally found time today to return to the project. Having to spend less time working dependency based boot in debian, as it is almost complete now, definitely helped freeing some time.
@@ -1004,28 +918,26 @@ solve the issue for the firmware packages I have looked at so far.If you want to discuss the details of these features, please contact us on debian-boot@lists.debian.org.
-A few days ago, parallel booting was enabled in Debian/testing. +
A few days ago, parallel booting was enabled in Debian/testing. The feature seem to hold up pretty well, but three fairly serious issues are known and should be solved: @@ -1065,28 +977,26 @@ list of usertagged bugs related to this.
Update: Correct bug number to file-rc issue.
-It is strange to watch how a bug in Debian causing KDM to fail to +
It is strange to watch how a bug in Debian causing KDM to fail to start at boot when an NVidia video card is used is handled. The problem seem to be that the nvidia X.org driver uses a long time to initialize, and this duration is longer than kdm is configured to @@ -1110,28 +1020,26 @@ but I am pretty sure that waiting for each other is not it.
I wonder why we end up handling bugs this way.
-When using sitesummary at a site to track machines, it is possible +
When using sitesummary at a site to track machines, it is possible to get a list of the machine types in use thanks to the DMI information extracted from each machine. The script to do so is included in the sitesummary package, and here is example output from @@ -1151,7 +1059,7 @@ maintainer:~#
The quality of the report depend on the quality of the DMI tables provided in each machine. Here there are Intel machines without model -information listed with Intel as vendor and mo model, and virtual Xen +information listed with Intel as vendor and no model, and virtual Xen machines listed as [no-dmi-info]. One can add -l as a command line option to list the individual machines.
@@ -1164,56 +1072,52 @@ their machines, and as sitesummary is available in both distributions, it is trivial to get all of them to report to the same central collector. -Via the blog of Rob Weir I came across the very interesting essay named The Art of Standards Wars (PDF 25 pages). I recommend it for everyone following the standards wars of today.
-Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik +
Det er merkelig hvordan myter om Skolelinux overlever. En slik myte er at Skolelinux ikke kan sentraldriftes og ha sentralt plasserte tjenermaskiner. I siste Computerworld Norge er IT-sjef @@ -1291,28 +1195,26 @@ sentraldriftes med sentrale tjenere. Det forteller meg at Steinkjers IT-sjef neppe bør skylde på Skolelinux-løsningen for sine 5 år gamle minner.
-The last few days I have done some upgrade testing in Debian, to +
The last few days I have done some upgrade testing in Debian, to see if the upgrade from Lenny to Squeeze will go smoothly. A few bugs have been discovered and reported in the process (#585410 in nagios3-cgi, @@ -1432,28 +1334,26 @@ packages failing to clean up their obsolete init.d script during upgrades, and no such problem seem to affect the Gnome desktop+laptop packages.
-My testing of Debian upgrades from Lenny to Squeeze continues, and I've finally made the upgrade logs available from @@ -1622,28 +1522,26 @@ continue.
xulrunner-1.9 -A while back, I +
A while back, I complained about the fact that it is not possible with the provided schemas for storing DNS and DHCP information in LDAP to combine the two sets @@ -1686,28 +1584,26 @@ package, and should thus be free to rewrite it as we see fit.
If you want to help out with implementing this for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-The last few days I have been looking into the status of the LDAP +
The last few days I have been looking into the status of the LDAP directory in Debian Edu, and in the process I started to miss a GUI tool to browse the LDAP tree. The only one I was able to find in Debian/Squeeze and Lenny is @@ -1738,28 +1634,26 @@ useful GUI alternative. It seem like a good tool, but is unmaintained in Debian and got a RC bug keeping it out of Squeeze. Unless that changes, it will not be an option for Debian Edu based on Squeeze.
-For a laptop, centralized user directories and password checking is +
For a laptop, centralized user directories and password checking is a bit troubling. Laptops are typically used also when not connected to the network, and it is vital for a user to be able to log in or unlock the screen saver also when a central server is unavailable. @@ -1958,28 +1852,26 @@ modify it manually.
If you want to help out with implementing this for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-Here is a short update on my + +
Here is a short update on my my Debian Lenny->Squeeze upgrade testing. Here is a summary of the difference for Gnome when it is upgraded by apt-get and aptitude. I'm @@ -2072,28 +1964,26 @@ in git today to try to get apt-get to not remove xorg completely. No idea when it hits Squeeze, but when it does I hope it will reduce the difference somewhat. -
Since my last post about available LDAP tools in Debian, I was told about a LDAP GUI that is even better than luma. The java application @@ -2108,28 +1998,26 @@ have with it is how it handle errors. If something go wrong, its non-intuitive behaviour require me to go through some query work list and remove the failing query. Nothing big, but very annoying.
-Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support +
Vagrant mentioned on IRC today that ltsp_config now support sourcing files from /usr/share/ltsp/ltsp_config.d/ on the thin clients, and that this can be used to fetch configuration from LDAP if Debian Edu choose to store configuration there.
@@ -2204,28 +2092,26 @@ Xperience, Inc., 2000. I found its files on a personal home page over at redhat.com. -For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and +
For a while now, I have wanted to find a way to change the DNS and DHCP services in Debian Edu to use the same LDAP objects for a given computer, to avoid the possibility of having a inconsistent state for a computer in LDAP (as in DHCP but no DNS entry or the other way @@ -2283,28 +2169,26 @@ might be a good place to put it.
If you want to help out with implementing this for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-This is a +
The last few months me and the other Debian Edu developers have +
The last few months me and the other Debian Edu developers have been working hard to get the Debian/Squeeze based version of Debian Edu/Skolelinux into shape. This future version will use Kerberos for authentication, and services are slowly migrated to single signon, @@ -2673,28 +2555,26 @@ release another day.
If you want to help out with implementing Kerberos for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-I just posted this announcement culminating several months of work +
I just posted this announcement culminating several months of work with the next Debian Edu release. Not nearly done, but one major step completed.
@@ -2806,28 +2686,26 @@ http://wiki.debian.org/DebianEdu/HowTo/ReportBugsInBugzillaPlease direct replies to debian-edu@lists.debian.org
-The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly +
The new roaming workstation profile in Debian Edu/Squeeze is fairly similar to the laptop setup am I working on using Ubuntu for the University of Oslo, and just for the heck of it, I tested today how hard it would be to integrate that profile into the university @@ -2858,28 +2736,26 @@ setup in Debian Edu has been changed or as with the university, where the environment is different but provides the protocols Debian Edu uses.
-A few days ago, I +
A few days ago, I tried to install a Roaming workation profile from Debian Edu/Squeeze while on the university network here at the University of Oslo, and @@ -2931,28 +2807,26 @@ with UID and GID values.
If you want to help out with implementing these things for Debian Edu, please contact us on debian-edu@lists.debian.org.
-A few years ago, I was involved in a project planning to use +
A few years ago, I was involved in a project planning to use Windows file servers as home directory servers for Debian Edu/Skolelinux machines. This was thought to be no problem, as the access would be through the SMB network file system protocol, and we @@ -3176,28 +3050,26 @@ it. :)
script so useful that he created a GIT repository and stored it in http://github.com/gebi/fs-test. -As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian +
As reported earlier, the last few days I have looked at how Debian Edu clients are configured, and tried to get rid of all hardcoded configuration settings on the clients. I believe the work to be mostly done, and the clients seem to work just fine with dynamically @@ -3314,28 +3186,26 @@ detect Kerberos realm from DNS, by looking for _kerberos TXT entries before falling back to the upper case DNS domain name. Will have to implement it for Debian Edu. :)
-My file system sematics program +
My file system sematics program presented a few days ago is very useful to verify that a file system can work as a unix home directory,and today I had to extend it a bit. I'm @@ -3435,28 +3305,26 @@ directory.
script so useful that he created a GIT repository and stored it in http://github.com/gebi/fs-test. -Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke +
Denne høsten skal endelig alle Osloskolene få mulighet til å bruke Skolelinux. Ny IT-løsning har vært rullet ut i noen måneder nå, og så vidt jeg fikk vite før sommeren skulle alle skoler ha nytt opplegg på plass før oppstart nå i @@ -3476,28 +3344,26 @@ løsningen. Jeg håper de vil sette pris på alle de fantastiske brukerprogrammene som er tilgjengelig i Skolelinux.
-Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my +
Just got an email from Tobias Gruetzmacher as a followup on my previous post about sshfs. He reported another problem with sshfs. It fail to handle hard links properly. A simple way to spot this is to @@ -3521,28 +3387,26 @@ nevertheless. :)
git from http://github.com/gebi/fs-test -In the Debian +
In the Debian popularity-contest numbers, the adobe-flashplugin package the second most popular used package that is missing in Debian. The sixth most popular is flashplayer-mozilla. This is a clear indication that @@ -3583,28 +3447,26 @@ release team have not had time to reply to it yet. I hope they agree with me that Flash is important for the Debian desktop users, and thus accept the new package into Squeeze.
-Some updates.
My gnash pledge to raise money for the project is going well. The lower limit of 10 @@ -3635,28 +3497,26 @@ client servers and diskless workstations. A nice touch added yesterday is RDP support on the thin client servers, for windows clients to get a Linux desktop on request.
-Prioritising packages for the Debian Edu / +
Prioritising packages for the Debian Edu / Skolelinux DVD, which is supposed provide a school with all the services and user applications needed on the pupils computer network has always been hard. Even @@ -3693,28 +3553,26 @@ free X driver should work.
desktop packages as well as the language specific packages making the DVD more useful again. -Answering the call from the Gnash project for buildbot slaves to test the @@ -3738,28 +3596,26 @@ fatal problem. Have to spend some more time on it to see if it is useful as a file server for NUUG. Will try to find time to set up a gnash buildbot slave on the Debian Edu/Skolelinux this weekend.
-I'm still running upgrade testing of the +
I'm still running upgrade testing of the Lenny Gnome and KDE Desktop, but have not had time to spend on reporting the status. Here is a short update based on a test I ran 20101118.
@@ -3973,28 +3829,26 @@ Installed using apt-get, removed with aptitude kdebase-bin konq-plugins konqueror -Most of the computers in use by the +
Most of the computers in use by the Debian Edu/Skolelinux project are virtual machines. And they have been Xen machines running on a fairly old IBM eserver xseries 345 machine, and we wanted to migrate @@ -4067,28 +3921,26 @@ the new disk image attached, installed grub-pc and linux-image-686 and set up grub to boot from the disk image. After this, the KVM machines seem to work just fine.
-Michael Biebl suggested to me on IRC, that I changed my automated +
Michael Biebl suggested to me on IRC, that I changed my automated upgrade testing of the Lenny Gnome and KDE Desktop to do apt-get autoremove when using apt-get. @@ -4526,28 +4378,26 @@ aptitude a bit more similar, but there are still quite a lott of differences. I have no idea what packages should be installed after the upgrade, but hope those that do can have a look.
-In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were +
In the latest issue of Linux Journal, the readers choices were presented, and the winner among the multimedia player were VLC. Personally, I like VLC, and it is my player of choice when I first try to play a video file or stream. Only if VLC fail will I drag out @@ -4579,28 +4429,26 @@ the current video. It is very nice when playing short videos from the web and want to restart it when new people arrive to have a look at what is going on.
-On friday, the first Debian Edu / Skolelinux +
On friday, the first Debian Edu / Skolelinux development gathering in a long time take place here in Oslo, Norway. I really look forward to seeing all the good people working on the @@ -4616,28 +4464,26 @@ people registered as members. Last year 32 members cast their vote in the memberdb based election system. I hope more people find time to vote this year.
-The last few days I have spent at work here at the + +
The last few days I have spent at work here at the University of oslo testing if the new batch of computers will work with Linux. Every year for the last few years the university have organized shared bid of a few thousand @@ -4723,28 +4569,26 @@ can see, I have most machines left to test. One interesting observation is that Ubuntu Lucid has almost twice the framerate than RHEL6 with glxgears. No idea why.
-Følgende inspirerende historie fant jeg i +
Følgende inspirerende historie fant jeg i kommentarfeltet hos digi.no i forbindelse med en trist sak om hvordan skolen @@ -4994,28 +4838,26 @@ jeg da lære?"
Skolelinux fungerer så bra i skoleverdagen etter å ha jobbet med det i 10 år. -Inspirert av intervjurunden som Raphael Hertzog har startet med folk i Debianprosjektet, fikk jeg lyst til å gjøre det samme med folk i @@ -5034,8 +4876,11 @@ deg gjerne inn hvis du vil støtte oss.
Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
-Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er en småbarnfar på 32 år som -for tiden bor Trondheim. Her jobber jeg som systemutvikler i et firma +
+Mitt navn er Arnt Ove Gregersen, jeg er 32 år og bor for tiden i Trondheim. + +Her jobber jeg som systemutvikler i et firma som heter Geomatikk IKT AS, hvor jeg er på et Vegmeldings-prosjekt for Statens Vegvesen. På fritiden er jeg styreleder i FRISK (Fri programvare i skolen) og @@ -5094,28 +4939,26 @@ som er basert på TA Spring-motoren (springrts.com), her er det et veldig bra utvalg av gratis spill som er av høy kvalitet. Veldig lett å bli hektet :)
-Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i +
Jeg fortsetter min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet. Denne gang er det en av folkene som har vært med lenge og som har tatt i bruk Skolelinux på alle skolene i Narvik kommune som skal i ilden. @@ -5179,28 +5022,26 @@ lite problem og over tid tror jeg at denne barrieren er borte.
kontorpc. Ut over dette arbeder jeg svært mye via konsoll mot andre servere. -Neste ut i min intervjuserie med folk i +
Neste ut i min intervjuserie med folk i Skolelinuxprosjektet er lærer, mangeårig bidragsyter på epostlistene og tidligere Skolelinux-administrator på en skole i Hemsedal.
@@ -5292,31 +5133,1956 @@ Slike valg må fundamenteres hos skoleeier.Oppdatering 2011-01-16 22:40: Oppdatert svarene for de tre siste spørsmålene litt mer tekst fra Embrik.
-Denne gang har jeg fått tak i en mangeårig unix-mann som etter +mange år ved Universitetet i Oslo, der jeg først traff ham, har +flyttet tilbake til vestlandet, og der bidratt til å revitalisere +Skolelinux-oppsettet i +Florø.
- - Tags: debian edu, intervju, norsk. - -Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Sturle Sunde, ansvarleg for skulenettet i Flora kommune. Eg driv, +vidareutviklar og er andrelinje brukarstøtte for datanettet ved +skulane i Flora kommune. 10 skular og meir enn 700 maskiner med +Linux, medrekna tynnklientar. Tidlegare jobba eg i mange år med +unix-drift ved Universitetets senter for informasjonsteknologi ved +Universitetet i Oslo.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Det er vanskeleg å svare konkret på. Eg har drive med Unix og Linux i +alle år, og Skulelinux er eit godt kjent prosjekt i miljøet. Det var +først i 2008, då eg tok til i min noverande jobb, at eg fekk bruk for +Skulelinux for alvor.
+ +Jobben min skulle vere drift av eit nytt skulenett i Flora kommune, +levert av eit firma eg ikkje vil reklamere for. Systemet skulle vere +ferdig levert i september året før. Dette viste seg å ta mykje lenger +tid, og i haustferien 2008 hadde dei endå ikkje klart å få opp ei +fungerande løysing. Situasjonen var prekær for den største skulen i +kommunen med meir enn 500 elevar på ungdomssteget. Skulen hadde brukt +Skulelinux før, og var tilfredse med det. No hadde dei vore utan +fungerande datasystem i nesten eit år. Difor fekk eg opp ein ny tenar +utanfor prosjektet og installerte Skulelinux på den. Etter litt +justering av konfigurasjonen med god hjelp av #skolelinux på IRC, var +den nye tenaren oppe og gjekk med både tynne og halv-tjukke klientar. +Autentisering gjekk mot det nye systemet, slik at elevar og lærarar +framleis har same brukarnamn og passord over alt. Dette berre +fungerte, og vi bestemte oss for å erstatte delar av løysinga vi +skulle få levert med Skulelinux.
+ +Det høyrer med til historia at det nye systemet eg skulle drive frå +januar 2008 endå ikkje er ferdig levert. Dei jobbar med saka, seier +dei, og har von om å fullføre leveransen i løpet av 2011.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det er veldig mange. Eg skal ta nokre få.
+ +Den viktigaste fordelen er at det igrunn berre er ei maskin å passe +på, og det er tenaren. Med andre løysingar har ein gjerne programvare +og anna som skal vedlikehaldast på kvar enkelt maskin. Med Skulelinux +kan alle feil rettast og alle program oppgraderast på alle maskiner +samstundes ved å gjere endringa som må til på tenaren. Eg kan sitje +på kontoret og passe på alle tenarane i kommunen derifrå.
+ +-
+
+
- Tynne klientar gjer det mogleg å bruke eldre utstyr lenge, so lenge +tenaren er sterk nok. Ein liten tenar med eit par halv-moderne CPUar +og 2 GiB RAM held lenge for eit typisk klasserom med 30 tynnklientar, +og det er lett å utvide med fleire. + +
- Halvtjukke klientar gjer det mogleg å utnytte kapasiteten i litt +nyare maskiner betre, og avlaste tenaren. Ingenting vert installert +lokalt på desse heller, og harddisken kan gjerne koblast frå. Gode +halvtjukke klientar kan kjøpast brukt for under 1000-lappen, og det er +heile kostnaden. Ingen lisensar eller anna på toppen, og det er ikkje +krav til kraftigare tenar heller. + +
- Det er Linux. Vi har ikkje noko kluss med drivarar, dei berre er +der. Heller ikkje med virus, dei finst i realiteten ikkje. Eller med +elevar som klussar med installert programvare, for dei klarar ikkje å +øydeleggje for nokon andre enn seg sjølve. + +
Skulelinux er lagt opp til å vere veldig lett å installere rett ut +av boksen på ein heil skule av ein interessert lærar. Det er ofte ei +god løysing for skulen. à ha nokon til stades som kjenner systemet og +kan forklare enkle ting eller løyse problem der og då, er uvurderleg +viktig for ein stressa lærar fem minutt før det ringer inn.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +All den ferdige konfigurasjonen gjer det tungvint å tilpasse +Skulelinux til eit system som skal fungere saman med mange andre +installasjonar i eit felles datanett for skulane i ein kommune. Det +heile er prekonfigurert for ein skule, og utviding til mange skular +med eigne tenarar er ikkje berre enkelt.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Eg brukar mest alle små hjelpeprogram som føl med operativsystemet, +samt scriptspråket perl. Elles er Firefox/Iceweasel, Gnome-terminal +og ssh i kontinuerleg bruk. Av Linux-distribusjonar brukar eg både +Debian, Ubuntu, SuSE og RedHat dagleg. Eg prøvar å finne det verktyet +som passar best til kvar del av jobben.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Det er to målgrupper ein må sikte mot. Det eine er alle skulane som +manglar eller har eit lite tilfredsstillande opplegg i dag, og ikkje +har råd til å kjøpe noko nytt og blankpussa opplegg. Der er det om å +gjere å gjere det enkelt for skulane å finne Skulelinux, og gjere det +enkelt for dei å få hjelp til installasjon på skulen. Gjerne med +lokale kontaktpersonar. Her er det dugnadsinnsats som må til, for +desse skulane har ikkje råd til å betale for dette.
+ +Den andre og kanskje viktigare målgruppa er dei meir eller mindre +profesjonelle kundane. Alle store offentlege innkjøp, inkludert +innkjøp av nytt datasystem for skular, må ut på offentleg anbod. +Offentlege anbod er mykje meir lukka enn dei gjev inntrykk av, og både +regelboka og boka med triks for å sminke tilbodet er tjukk. Det er +vanskeleg å komme inn utan eit solid salsapparat i ryggen. Kanskje +Skulelinux skulle prøve aktivt å få seg eit partnarskap med eit av dei +store som gjerne vil sterkare inn på den offentlege IT-marknaden? +Nokon som kjenner triksa og har krefter til å ta opp kampen mot både +dårlege anbod og Rudolf Blostrupmoen IT AS. Leveranse til skulane i +ein kommune er ein god måte å få ein fot inn døra som leverandør til +ein lukrativ kommunemarknad som kjøper alle tenester. Ta kontakt med +nokon som er passeleg store og ikkje er Microsoft-partnar, og fortell: +«Vi har eit ferdig produkt som du kan selje. Nei vi skal ikkje ha for +det. Du kan gjerne gjere kva du vil med det, berre vi får lov til å +hjelpe deg. Målgruppa er alle kommunar, og det er noko dei vil ha. +Det er eit godt produkt, brukt av mange og godt likt.»
+ +Denne gangen er det Tromsøkontoret til Friprog-senteret, og nyvalgt +styremedlem i foreningen +FRISK jeg har fått i tale i min intervjuserie med +Skolelinux-folk.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Morten Amundsen og jobber i +Friprog.no, men er for tiden leid +ut til Bredbåndsfylket +Troms der jeg jobber med ett prosjekt som heter +"Skolefjøla" +Vi ser på en åpen løsning som integrerer eksisterende lukkete +løsninger sammen med fri programvare. Målet er å gi elever og lærere +en plattform som de kan tilpasse utfra behov.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Skolelinux har jeg møtt ved flere anledninger opp gjennom åra, både gjennom +entusiastiske skolelinuxbrukere og skeptiske "forståsegpåere" :-)
+ +Jeg husker en leverandør av et stort OS for noen år siden mente at +Skolelinux var kun for hackere og nerder og at ingen seriøse skoler +kunne ta dette i bruk. Heldigvis er kunnskapen større nå og +skikkelige "IT-folk" søker alltid å utvide sin kunnskap. + +
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Ja det er mange fordeler. Uavhengighet, stabilitet, åpenhet, standarder +osv. Tror det er viktig at man ikke begrenser mulighetene på den plattformen +elevene skal jobbe.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det største hinderet er det vi opplever på andre områder rundt +fri programvare, nemlig kunnskap. For mange er det trygt å velge det vi +alltid har valgt. Fordi leverandørene rundt oss sitter på den kunnskapen og +de vi støtter oss på har den samme. Hvis vi klarer å riste løs litt og +glemme gamle kriger mellom operativsystemer og leverandører, men sette ned +hva som er viktig og velge ut fra det, så hadde man kanskje kommet ut med +litt andre resultat. Jeg tror IT-folk er konservative og velger tradisjonelt +og det er synd.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg bruker Ubuntu, Android, Jolicloud, Open Office, Zimbra, Picasa +og Firefox samt en bråte med tjenester som er webbasert. Det eneste +som er betalingslisens for er OSX. Ser at jeg jobber mer og mer i +skyen og setter pris på alt jeg slipper egen klient til. Derfor er +jeg veldig sjarmert av små kjappe operativsystemer som krever minimalt +av maskinvaren.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Tror en blanding av krav og informasjon er veien Ã¥ gÃ¥. Krav om +sikkerhet, oppetid og Ã¥pne standarder. Informasjon om muligheter og +alternativer. Her har leverandører, IT-avdelinger og pedagoger en vei +Ã¥ gÃ¥ sammen. Det er til slutt LÃRING det dreier seg om, og da mÃ¥ man +fÃ¥ mest mulig læring for pengene man har.
+ +Styret i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er fullt av +flinke folk. Denne gangen har jeg fått et ferskt styremedlem som +kommer fra Ubuntu-miljøet i tale.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Rubén Romero y Cordero, 81-modell, deltidspappa (50%) for en jente +på 6 år. Jobber i Oslo som Global Sales Executive hos Varnish Software +og til daglig har jeg kontakt med kunder fra hele verden. Min +forkjærlighet for fri programvare har gjort at jeg har nå flere års +erfaring med salg av slike løsninger (bl.a. fra Redpill Linpro og +Freecode) og mye innsikt og kunnskap om det globale IT-markedet. +Ellers er jeg involvert i flere prosjekter bl.a. er jeg Ubuntu +Community medlem, kontaktpersonen for Ubuntu Norge og driveren av +SpreadUbuntu marketing prosjektet og nå fersk styremedlem i FRISK. Jeg +har brukt GNU/Linux siden 1997.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Som Debian bruker siden slutten av 90-tallet var det uunngåelig å +ikke komme bort i Skolelinux. Dette var vel i slutten av 2001 når jeg +var student ved UiO. Flere år senere fikk jeg lastet og testet Venus +(Skolelinux 1.0) på release dagen.
-
Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fri programvare bygges sten for sten i det åpne, slik at koden og +prosessen den lages på kan gjennomskues av andre enn de som har laget +det. Det er et vitenskapelig og gjennomsiktig måte å lage programvare +på.
+ +Skoler i vårt samfunn skal være steder hvor vitenskapelig kunnskap +deles til alle. I dag har vi ikke et vitenskapelig tilnærming til +hvordan programvaren som brukes på skolen lages. Skolelinux bringer +inn at slik tilnærming i skoleverkets klasserom, siden +operativsystemet er en åpent platform som gir skolene muligheten til å +dra nytte av programvare som er laget av tusenvis av mennesker verden +rundt og som gir elevene så vel som lærerne muligheten til å bruke, +dele, forandre og forbedre OSet sitt uten begrensninger. I den +forbindelsen representerer Skolelinux også konkrete resultater utfra +samhandling på tvers av grenser.
+ +Når det gjelder de tekniske fordelene av Skolelinux er jeg sikker +på at andre enn meg har allerede beskrevet disse bedre enn det jeg +kan. Men jeg kan likevel tilføye noe: Skolelinux som sådan er en +community-drevet operativsystemplatform. Som i ethvert +community-prosjekt har alle Skolelinux brukere muligheten til å +påvirke retning av prosjektet og resultatet som gjenspeiles i +programvaren. Dette kommer sjeldent frem og jeg mener at det er noe +som burde fokuseres mer på.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +De største ulempene er:
+ +-
+
- Mangel på kompetanse +
- Mangel av administrative verktøy som kunne hjelpe lokale IT + avdelinger å bruke Skolelinux til mer enn bare en tjener for + terminalklienter. Et eksempel: Zentyal sin web-dashboard. +
Bedre og mer intuitive administrative verktøy kunne løst deler av +problemet, men det er unektelig at ved bruk av Skolelinux må +IT-personalet vite hva de gjør for å få ting gjort riktig, eller i det +hele tatt. Med andre platformer er kompetansen enklere tilgjengelig og +løsningene kan fungere på en tilfredstillende, om ikke riktig +måte.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Har brukt GNU/Linux utelukkende sommitt skrivebord OS siden 2000. I +dag bruker jeg Ubuntu og gjør det meste med friprogramvare verktøyene +som er tilgjengelige der. Med over 20.000 programmer å velge mellom er +dette mer enn nok for de fleste brukerne.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Opplysning og pragmatikk. Vi prøver å løse problemer med bruk av +programvare. De fleste utfordringene skolene har på IKT-siden kan +løses ved hjelp av friprogramvareverktøy i dag. Det som trenges er +opplysning, kunnskap og kompetanse.
+ +En dame som har bidratt lenge til fri programvare i skoleverket og +i foreningen som organiserer skolelinux-utviklersamlinger, +FRISK, er neste +intervjuoffer. Det er en glede å her presentere en lærer fra Håkvik.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Astri Sletteng. Jeg er lærer og IKT veileder ved Håkvik +skole i Narvik kommune. Min bakgrunn når det gjelder IKT: Av formell +utdannelse har jeg lærerutdanning, Master i skoleledelse og IKT for +lærere. Har jobba som IKT veileder siden 2002.
+ +Det viktigste for meg som IKT veileder er å få fundamentert den +5. basisferdigheten, digital kompetanse ved skolen min på en god måte +slik at hele skolesamfunnet tar i bruk IKT i alle fag. Dette arbeidet +gjøres i nært samarbeid med skolens ledelse.
+ +Min viktigste jobb som IKT veileder er å være motivator og pådriver +i IKT arbeidet ved skolen.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jobber i en kommune hvor vi satser på Fri programvare. I 2004 ble +det gjort et politisk vedtak om at vi skulle innføre Skolelinux ved +alle skolene i kommunen. Jeg har dermed en god del erfaring med +Skolelinux, samt annen fri programvare som Open Office, Joomla, Moodle +etc.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Siden vi jobber med åpen kildekode kan vi få programmene og +produktene tilpasset vår bruk. Det er jo heller ikke en ulempe at +skolen kommer bedre ut økonomisk, men først og fremst er det viktig +for oss at vi har digitale systemer som gjør at vi kan følge +læreplanen i alle fag. Det syns jeg at vi kan gjøre gjennom +Skolelinux.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Skolen er avhengige av å ha folk på IT avdelinga i kommunen som kan +drive support, og være tilgjengelige når vi trenger hjelp. Det er en +ulempe at ikke alle på denne avdelingen nødvendigvis er god på +Linux.
+ +Vi har også noen utfordringer når det kommer til spesielle +programmer som enkelte elever er avhengige av ? og som ikke er +plattform uavhengige. Her har vi i Friprog-verden, men også +departement en jobb å gjøre.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Skolen vår bruker Skolelinux, Open Office, Iceweazel (Mozilla), +VLC, Tux paint, Scribus, FreeMind, GIMP, digiKam, Ksnapshot, GeoGebra, +Moodle (innført på alle klassetrinn + som et administrativt verktøy) +og Joomla som hjemmeside.
+ +
Det er de jeg kommer på i farten. I tillegg har vi Smartboard +installert på server, men det regnes vel ikke som fri programvare?
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+Først og fremst trenger skolen oppetider på sine datasystemer. Syns +også at det at vi kan få tilpasset plattform og systemer til vår bruk +er en god strategi å bruke.
+ +Mine bloggposter om Linux i skolene i Norge førte til at inspektør +og ildsjel på Harestad skole tok kontakt og fortalte at de bruker +Linux på sin skole, og lurte på om de kunne bidra til å gjøre +fordelene kjent. Riktig nok bruker de ikke +Skolelinux på denne skolen, +men jeg synes dette er en god anledning til å gjøre flere fasetter +rundt Linux-økosystemet kjent, og tok et lite intervju.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+Mitt navn er Odin Hetland Nøsen og er en 70-modell. Jeg er bosatt i +Stavanger og jobber nå på 9. året som undervisninginspektør på +Harestad skole i Randaberg kommune (nabokommune til Stavanger).
+Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +I 2002 begynte daværende IKT-ansvarlige og jeg et arbeid på skolen +med å gå over fra Win98 til... noe annet. Vi testet en rekke +forskjellige løsninger, deriblant Skolelinux, men endte opp med +RedHat. Skolelinux var den gang ikke modent for det vi ville ha. Jeg +har siden fulgt jevnlig med på hva skolelinux holder på med, men har +hele tiden vært bedre fornøyd med vår egen "standardiserte" løsning på +RedHat/CentOS og Fedora. Vi snuser for tiden på Ubuntu som løsning på +klientsiden.
+ +I dag har vi på skolen vår en større linux-løsning med 400 klienter +som kjører en blanding av LTSP (tynnklient) og DRBL (tykk klient uten +harddisk) med en masse tjenere på serverrommet. Vi drifter hele +sulamitten selv med webtjener, eposttjener, webmail, filtjenere, +virtuelle tjenere osv. Og IT-ansvarlig har en 80% stilling som +IT-ansvarlig - og så er han KoH-lærer i de resterende 20% :-)
+ +Du kan få en ide om hva vi holder på med om du går inn på +http://www.gnuskole.no/.
+ +For å ta brodden av frykten for at ildsjeler gjør skolen sårbar om +ildsjelene falle fra, har jeg forsikret kommunen og skolesjefen i +Randaberg om at det finnes godt kommersielle tjenester vi kan benytte +oss av - om det skulle bli nødvendig. Vi er tre stykker i kommunen som +nå har god linux-kompetanse ift. å drifte et større +system. IT-avdelingen i kommunen vil ikke ta på oss med ildtang - +selv om vi nok har større IT-kompetanse mot linux enn det de selv har +mot windows (de kjøper en masse konsulenttjenester +fra ErgoGroup).
+ +I kvantitet er Harestad og Grødem skole tilsammen et større +IT-system enn resten av Randaberg kommune + Kvitsøy og Rennesøy, som +kommunen også har driftsansvar for. Vi har som sagt rundt 800 +maskiner, mens kommunen med sitt driftsansvar har ansvar for rundt 500 +maskiner. Det er selvfølgelig litt forskjell i hvor kritiske +tjenestene våre er, men det gir allikevel et litt rart bilde når +IT-avdelingen overhode ikke er interessert i å snakke med oss om +hvordan vi gjør ting :-)
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fra linux-perspektivet (ikke bare Skolelinux) er det en fordel av +systemet er basert på fri programvare - og dermed fritt i ordets mange +betydninger. Det er alt vi trenger: stabilt, relativt enkelt å drifte +(tross alt - et større windowssystem er ikke enkelt å holde live det +heller), rimelig i innkjøp og drift, og sist, men ikke minst, det er +moderne for sluttbruker! Linux, i sine mange varianter, +ser nytt ut, fordi det hele tiden blir +oppdatert. Derfor lever systemet opp til hvordan elever forventer at +et moderne GUI skal være (i motsetning til WinXP :-).
+ +Vi var veldig pragmatiske da vi begynte med linux i skolen. Det var +billig, det fungerte og kunne bruke alle de gamle windows-maskinene +som "nye" tynne klienter. I dag er vi mer bevisste fri +programvare-tilhengere. Vi har oppdaget hva det er - og vi liker +det!
+ +En av de store fordelene med fri programvare er at +vi kan installere tjenester vi ønsker å tilby brukerne våre - uten å +måtte tenke på om vi har råd til lisensene (fordi det er ingen). Alt +vi setter i produksjon er ut i fra brukernes behov og vår kapasitet +til å drifte dem. Vi skreddersyr tjenestene etter behovet og dermed +trenger vi ikke ende opp med å kjøpe en pakke der vi egentlig bare var +interessert i en liten del av den.
+ +Bruk av linux frigjør ikke økonomiske midler, fordi midlene til IKT +i skole er for få i utgangspunktet - men vi får så +mye mer igjen for dem når vi bruker en linux-løsning +fremfor en windows-løsning. I praksis ser vi at vi måtte ut med det +dobbelte på budsjettet vårt om vi skulle hatt en tilsvarende +windows-løsning, som det vi i dag drifter med linux.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Ikke all pedagogisk programvare er tilgjengelig. Det er en del +programvare i skolen som er laget med utviklerverktøy som bare virker +i windows, f.eks. Drillpro, LingDys/LingWrite. Det er også +"programmer" som bare virker om du har tilgang til Microsoft Office, +f.eks. AskiRaski.
+ +Vi sliter også litt med at video-codecer ikke alltid er like lett å +få opp å gå på klientene. Det er alltid en eller annen videosnutt fra +nrk.no som ikke er så samarbeidsvillig, uansett mediaplayer.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Alt :-) PÃ¥ skolen bruker vi det som finnes og som er nyttig. Det vi +bruker mest er Firefox (jobber med Chrome, fordi det er +mye raskere med Flash enn Firefox), OpenOffice (skal +over til LibreOffice), GIMP osv. Standardpakken av +sluttbrukerprogrammer.
+ +På tjenernivå bruker vi OpenWebMail (skal over til Zimbra), Exim +osv.
+ +Personlig bruker jeg de fleste programmer over flere plattformer, +men jeg har lagt meg til en vane å prioritere bruken av fri +programvare også i Windows 7 og OSX.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Jeg er langt i fra sikker. For det første handler det mye om at +IKT-avdelingen i kommunen ofte er de som styrer hva som er IKT på +skolene - og de liker å bruke avtalene med Microsoft, som de garantert +har fra før. Dessuten - Select 6-avtalen til skolene gjør Microsoft +skvettbillig.
+ +Vi la vekt på effektiv drift av systemet - og at vi kunne øke +antall maskiner uten å måtte øke budsjett for utstyr eller personell +særlig mye, enn om vi hadde gått for en Microsoft-løsning. I praksis +ser vi at en ren linux-installasjon driftes til halve prisen av en +Microsoft-løsning.
+ +Vi har i praksis også sett at det lærerne (og elevene) liker er at +vi tilbyr veldig mange tjenester som ikke er så +vanlige i en Microsoft-løsning. Det er ikke så vanlig at +elevene også har epost, hjemmekontor osv. Det har vi +også brukt som et vellykket argument mot Microsoft.
+ +Den beste måten er selvfølgelig at noen bare bestemmer +det. Problemet er å få dem som har makt til å bestemme det til faktisk +å gjøre det ;-)
+ +Neste mann ut er Marius Kotsbak, styremedlem i +FRISK og mangeårig +bidragsyter i +Skolelinux-prosjektet.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg er en systemutvikler/kybernetiker og jobber med dette til +daglig. På fritiden tester jeg ut/bruker mye fri programvare, og +bidrar med testing og utvikling når jeg ser stort nok behov for det og +jeg har noe å bidra med.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Hmm, det er lenge siden, så det er nesten så jeg ikke husker. Jeg +hadde vel hørt om prosjektet i media før en gjeng i Trondheim startet +opp SPIST, Skolelinux-prosjektet i Sør-Trøndelag, hvor vi hjalp noen +skoler i nærområdet med å installere Skolelinux og finne brukt +IT-utstyr til disse. Det var moro å gjøre noe praktisk for å spre +Skolelinux, og å se hvor fort gjort det var å sette opp utrangerte +klientmaskiner og få disse opp som tynnklienter på helt nye datasaler +på skolene, kun med kostnaden til servere.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Det er et system spesielt skreddersydd for drift av et stort antall +klienter mot servere, og da spesielt i henhold til skolers behov. Det +er enkelt og billig å installere og drifte, og det trenger ikke ny +maskinvare for god ytelse.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Hardwarestøtten kunne vært bedre og i enda større grad +installerbart rett ut av boksen. Distribusjonen har til tider hatt +litt gammel programvare pga. at den følger Debian sine utgivelser. +Kanskje man skulle vurdert en versjon basert på Ubuntu eller andre +distribusjoner i tillegg?
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Oi, det er ikke lite. Her er det jeg kommer på i farta. Jeg bruker +Linux og Ubuntu, og på Ubuntu programene Firefox, Thunderbird, +Chromium, Pidgin, Digikam, OpenOffice, Wireshark, git og irssi. +Telefonen min er en Android, og der bruker jeg programmene K-9 Mail, +OI Shopping list, Shuffle, ZXing, OI Notepad og ADW Desktop. På jobb +bruker jeg JBoss, Eclipse, uCLinux for Blackfin, RCF-CPP, Qt, Maven, +og boost-bibliotekene for C++.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +En bør fokusere på totalkostnader inkludert driftsbehov, +fleksibilitet, åpenhet og ikke låsing til en leverandør framfor sparte +lisenskostnader, samt programvarens kvalitet og fortrinn, og at den +fritt kan brukes på et ubegrenset antall PC-er, også hjemme hos +elevene. En bør også forbedre den fri programvaren ved testing, +bugrapportering og kodebidrag om man kan, og ikke anbefale programvare +uten at man har forsikret seg at den har tilstrekkelig kvalitet, +ellers kan man lett oppnå det motsatte. Tror en bør selge inn +konseptet til fylkes-/statsnivå, kanskje med bidrag til +utviklingsarbeid fra disse som alle landets skoler kan få glede +av.
+ +Neste mann ut i min serie med intervjuer av Skolelinux-relaterte +personer er en tidligere styreleder i +FRISK som var med +fra starten av +Skolelinux-prosjektet.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Mitt navn er Frode Jemtland, og jeg jobber i Hedmark IKT, som er et +driftsselskap for Grue, Hamar, Kongsvinger, Løten, Nord-Odal og Stange +kommuner. Her er jeg leder for avdelingen Løsninger og Arkitektur. Vi +har i hovedansvar for servere, infrastruktur og løsninger som +helhet.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jobbet i IBM fra 2000, og da spesielt med Linux. Dette var da et av +de mest tydelige linux prosjektene i Norge, og her ønsket jeg å +bidra. Var aktivt med i prosjektet i 4-5 år.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelene slik jeg ser det er den sentraliserte driftmodellen, og +alle de vel gjennomtenkte løsningene som er inkludert i denne +løsningen. Samtidig er det basert på en stabil, og godt kjent +plattform. Dette vil si at man har en løsning som skal være mye +tilgjengelig, og hvor det er relativt enkelt å få tak i personer som +kan mye om den grunnleggende plattformen.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +De største utfordringene med en løsningen er at den er intensiv på f.eks +nettverk. I seg selv ikke et problem for en enkelt skole, men skal løsningen +kjøres i større skala, med sentraliserte servere, så gir dette noen +utfordringer.
+ +Utifra hva jeg har sett på større installasjoner så er det ikke så +enkelt å skjønne, hva som bør gjøres for at den skal skaleres opp, og +da ta godt vare på alle sider av dette, ikke bare mer server å fordele +last/trykk, men hvordan også beholde robustheten og fleksibiliteten i +løsningen.
+ +En annen utfordring er at stadig flere produkter som skal brukes i +skoleløsningen ikke er laget til å kunne brukes i en +skolelinuxløsning. Det blir derfor fort mye skreddersøm i de +forskjellige installasjonene, for å få diverse pedagogiske programmer, +webløsninger, smartboards, m.m. til å fungere. Man er også en for +liten kundebase til at leverandørene ønsker å gjøre noe med +utfordringen. Problemet overlates til oss.
+ +Det er også en kontinuerlig utfordring rundt problemet med å holde +programvare på stabile versjoner, kontra å få ny funksjonalitet. Dette +er jo en konflikt mellom oss som ønsker å drifte en stabil, og +kostnadseffektiv løsning, mot sluttbrukerne som ønsker seg funksjoner +det er vant med fra andre løsninger, eller som de må ha for at et +eller annet nytt produkt skal fungere i løsningen. Dette er en +utfordring også for andre plattformer.
+ +En siste utfordring som ikke har noe med løsningen å gjøre, men med +det omkringliggende miljøet denne skal kjøre i, er at de enhetene som +skal drifte dataløsninger for kommuner og fylkeskommuner begynner å +profesjonaliseres, og er da avhengig av å ha standard løsninger for å +drifte store brukermasser. MS er selvsagt klar over dette, og har jo +nå flere områder de begynner å bli veldig dominerende på. Den største, +og mest problematiske er katalogtjenesten. Man får snart ikke tak i +større løsninger som ikke krever en AD. Når man da har store enheter +som drifter både kommunalt ansatte og skoler, så vil det være et +stordriftargument å standardisere på en katalog tjeneste, og da har +man ikke noe valg. Her er alle slike driftsenheter for små til å få +gjort om på dette. Her burde konkurransemyndighetene kommet på +banen. Men konkurransetilsynet i USA griper sjeldent (og ikke før det +har gått veldig lang tid) inn i monopolsituasjoner så lenge +monopolisten er et amerikansk firma, så da har vel ikke andre +myndigheter så mye de skulle ha sagt....
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Privat kjører jeg Debian på alle mine datamaskiner. Det gjør jeg +også på min jobbmaskin. Vi har også 15-20 linux servere av typene +SuSE, Debian, Redhat, CentOS m.m. Jeg bruker derfor mye fri +programvare. Av enkelt programmer kan sikkert masse nevnes. Hvis vi +skal begrense oss til daglig, så må jeg si: OpenOffice, Firefox, +Kontact, Kopete, Amarok, +Gramps, Kate, ssh, bash, +rsync, backuppc m.m.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Det er et godt spørsmål, som jeg har lurt på selv.
+ +Argumentene som ofte har vært brukt om at ting koster mindre holder +ikke mål når man ser på hva som faktisk koster penger. Det er de +ansatte som er en kostnadsdriver. Det vil si at hvis man har et system +som den ansatte kan, så vil en kostnad på dette systemet kunne +forsvares ganske mye ved at den ansatte gjør dette raskere og +effektivt. Også uten å måtte eventuelt leie inn folk.
+ +Jeg syns det er viktigere å fokusere på prinsippet med å velge fri +programvare, men det er også et felt hvor man fort møter lite +forståelse blant de ansatte i skolen.
+ +Her må nok strategien fortsette å være at de sentrale myndighetene +må sende tydelige signaler for hva de ønsker at offentlige enheter +skal gjøre. Det var mye positivt på gang ang. dette for et par år +siden. Både med eNorge og eKommune planene, men dette syns jeg har +stoppet opp. En del av dette kan jo kanskje være usikkerheten som +etter hvert har blitt, når man har sett kompleksiteten i de +prosjektene som har blitt igangsatt. Det har også blitt noe usikkerhet +i markedet ref. Sun, Oracle, Novell, Microsoft m.m. Samtidig har jo +også de proprietære programleverandørene sørget for å endre sine +lisenser slik at man uansett ikke slipper unna kostnaden til deres +produkter, selv om man skulle velge alternativer. Da er det økonomiske +argumentet, som jeg nevnte tidligere, spilt ganske godt ut over +sidelinjen.
+ +Etter en lang pause er det klart for neste mann ut i min serie med +intervjuer av +Skolelinux-relaterte personer. + +Denne gangen har jeg besøk av et avtroppende styremedlem i +FRISK, og en mann +som har vært aktiv i Linux-miljøet i Bergen siden 90-tallet.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Peter Hansteen, og jobber til daglig som seniorkonsulent +i EDB ErgoGroup i Bergen. I praksis betyr det systemadministrasjon på +Unix (primært Solaris, men en viss komponent av Linux). Men Solaris +er for meg et relativt nytt bekjentskap, hovedplattformen min har +generelt vært OpenBSD og til dels FreeBSD.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jeg husker ikke helt alle detaljene mer ;) - men jeg tror det var +gjennom news-gruppen no.it.os.unix.linux.diverse, efn-listen og +etterhvert også BLUG-miljøet her i Bergen. Vi hadde et par +Skolelinux-sentrerte BLUG-møter for noen år siden, og det har vært et +par Skolelinux-utviklersamlinger her.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Jeg bruker dessverre ikke Skolelinux daglig. Men slik jeg kjenner +prosjektet har det vært i stand til å ta opp i seg det beste av fri +programvare i mange kategorier, så fra et sysadmin-perspektiv ser det +ut som en svært behagelig sak. For brukerne er det vel både en fordel +og en ulempe at det ikke er Windows. Men vi håper at fordelene med et +fritt system etterhvert vil bli åpenbare for både elever, lærekrefter +og foreldre.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Vel, ulempen er vel først og fremst at andre aktører med mer +kapitalmuskel har klart å etablere seg som det både lærere og foreldre +føler seg trygge på, selv om det etter mitt hode ikke er noen grunn +til å være spesielt trygg på de kommersielle alternativene.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Når jeg får bestemme helt selv, bruker jeg kun fri programvare. Da +helst med vekt på ting som kjører greit på OpenBSD. Hjemme er det +OpenBSD, Ubuntu eller FreeBSD vi bruker. På skrivebordet er det en +avveining mellom Gnome, KDE eller hva-det-nå-heter som er +standardvalget i Ubuntu, ellers er det de kjente tingene som +LibreOffice, Emacs, mplayer. På server er det selvfølgelig Apache, +for overvåking både OpenNMS og Nagios (det bare ble sånn, og +forskjellige siter). Jeg skriver til tider om slikt jeg holder på med +på +http://bsdly.blogspot.com.
+ +Men vi må nevne at selv vi har en Microsoft-ting som vi slår på når +vi av en eller annen grunn må. Det betyr igjen vanligvis når en +mobiltelefon eller en annen lukket elektronisk dings krever kontakt +via en slik for å få oppdateringene sine.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Hadde vi hatt det rette svaret på det spørsmålet, så hadde vi +gjerne hatt Skolelinux som førstevalg på alle skoler ;)
+ +Men jeg tror vi må legge vekt på flere forskjellige ting. En helt +sentral sak er å fokusere på fri programvare og åpne standarder som de +demokratiske verdiene de faktisk er. Det har kanskje kommet litt for +mye i bakgrunnen i forhold til strevet etter å lage det mest mulig +'brukervennlige' systemet. Det er en tung vei å gå, så det er +forståelig at freenix-aktivister heller velger å skrive kode og annet +som er mer lystbetont. Mer praktisk tror jeg vi må gjøre i alle fall +to ting: For det første sørge for å fortsette med å levere det best +mulige frie produktet, slik at det er lett å både komme i gang og +holde systemene i daglig drift, og for det andre 2) spore opp mulige +aktivister der de finnes, via lokale brukergrupper, sosiale medier +eller annet og sørge for at de fortsetter å være aktive. Mer og +mindre uformelle treff kan være nyttig i tillegg til de mer +organiserte møtene med foredrag, konferanser og utviklersamlinger.
+ +During christmas, I have been working getting the next version of +Debian Edu / Skolelinux ready +for release. The initial problem I looked at was particularly +interesting.
+ +The installer would hang at the end when it was doing it +post-installation configuration, and whatevery I did to try to find +the cause and fix it always worked while I tested it, but never when I +integrated it into the installer and ran the installation from +scratch. I would try to restart processes, close file descriptors, +remove or create files, and the installer would always unblock and +wrap up its tasks.
+ +Eventually the cause was found. The kernel was simply running out +of entropy, causing the Kerberos setup to hang waiting for more. +Pressing keys was adding entropy to the kernel, and thus all my tries +to fix the problem worked not because what I was typing to fix it, but +because I was typing.
+ +The fix I implemented was to add a background process looking at +the level of entropy in the kernel (by checking +/proc/sys/kernel/random/entropy_avail), and if it was too small, the +installer will flush the kernel file buffers and do 'find /' to +generate some disk IO. Disk IO generate entropy in the kernel, and is +one of the few things that can be initated from within the system to +generate entropy.
+ +The fix is in +beta1 +of the Debian Edu/Squeeze version, and we +welcome more testers and +developers. We plan to release beta2 this weekend.
+ +I am happy to announce that today we managed to wrap up and publish +the second beta version of +Debian Edu / Skolelinux. If +you want to test a LDAP backed Kerberos server with out of the box PXE +configuration for running diskless machines and installing new +machines, check it out. If you need a software solution for your +school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
+ +In the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux soon +to be released, users of the system will get their default browser +start page set from LDAP, allowing the system administrator to point +all users to the school web page by updating one setting in LDAP. In +addition to setting the default start page when a machine boots, users +are shown the same page as a welcome page when they log in for the +first time.
+ +The LDAP object dc=skole,dc=skolelinux,dc=no have an attribute +labeledURI with "http://www/ LDAP for Debian Edu/Skolelinux" as the +default content. By changing this value to another URL, all users get +to see the page behind this new URL.
+ +An easy way to update it is by using the ldapvi tool. It can be +called as "ldapvi -ZD '(cn=admin)'' to update LDAP with the +new setting.
+ +We have written the code to adjust the default start page and show +the welcome page, and I wonder if there is an easier way to do this +from within Iceweasel instead.
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, har jeg nå +lyktes med å få tak i en skolemann som ikke er aktiv med utviklingen, +men likevel har vært med nesten siden starten av prosjektet. Jeg +ønsker derfor velkommen til Paul Reidar Løsnesløkken, en mann med +mange års erfaring i bruk av Skolelinux.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg driftet tidligere IKT løsningen for skolene i +Nord-Odal. I dag er jeg +IKT-konsulent for hele kommunen og samarbeider med +Hedmark-IKT for best mulig +tjenester til kommunen. Jeg har bakgrunn som elektronikkreparatør og +grunnskolelærer og har tatt en del fag innen IKT, i hovedsak +driftsfag. IKT i Nord-Odal kommune blir i dag driftet av Hedmark IKT +som er et samarbeid mellom Løten, Stange, Grue, Hamar, Kongsvinger og +Nord-Odal. Jeg er fortsatt "IKT-personen" på skolene i kommunen og +følger opp og gjør enkelte mindre endringer der.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Kommunen satset på Skolelinux i 2004. Jeg var ikke med i +beslutningsprosessen den gang, men ble likevel med fra starten når +dette ble levert.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelene med Skolelinux er rask oppstart, sentral drift av +klientene, klienter som jobber raskt og effektivt, bedre +funksjonalitet på eldre utstyr og en ganske god programpakke med fri +programvare som følger med. Løsningen med halvtykke klienter gjør at +prosessering skjer lokalt med alltid ferske maskiner.
+ +Skolelinux kan fungere godt på gammelt utstyr, men det er klart at +utstyr også blir for gammelt selv for Skolelinux. I forbindelese med +at vi nylig fikk nye servere og ny installasjon kastet jeg ut ca 60 +klienter som fortsatt var i drift etter at de var kjøpt godt brukt i +2004. Noe var rundt 15 år gammelt, men var fortsatt i bruk. Noen +klaget på at det nå gikk veldig tregt på en del pedagogiske nettsider +med flash o.l. Det er fullt forståelig.
+ +Jeg fikk nylig et spørsmål fra ungdomsskolens rektor om jeg kunne +legge inn FreeMind, et +tankekartprogram , på skolens elev-Windowsmaskiner. Lærerne hadde +vært på kurs og ville ta dette i bruk. Skolen har ca halvparten av +elevmaskinene på bærbare Windowsmaskiner. Da kunne jeg fortelle at +dette programmet allerede lå inne på den nye Skolelinuxløsningen +som nettopp var satt i drift, klart til bruk.
+ +Vi har de bærbare maskinene på ungdomsskolen i domene med +Skolelinux. Dette fungerer også meget bra nå. Elevene får opp en +midlertidig windowsprofil når de logger på. Denne profilen slettes +etter at de logger av, noe som medfører rene profiler hver gang de +starter opp en maskin. De må lagre i sin Skolelinprofil, noe som +medfører at de får tak i sine filer uavhengig av om de starter en +Windowsmaskin eller en Skolelinuxklient. Det er mye mindre trafikk i +det trådløse nettet etter at ikke hele profiler blir lastet opp til de +enkelte Windowsmaskinene og tilbake når man avslutter. Jeg vet ikke om +dette er standardoppsett i Skolelinux, men slik er vårt oppsett +nå.
+ +Vi har i flere år satt opp vår løsning slik at skriverkøer slettes +og skrivere startes hver natt. Hyggelig å høre at dette nå skal bli +en standard i Skolelinuxløsningen. Dette har vært en god hjelp for +oss.
+ +Elevene er lite opptatt av om de jobber på en Skolelinux eller en +Windowsmaskin bare de har de programmene de trenger og at det virker +når det skal brukes. Vi kjører mest mulig de samme programmene på +Windows som i Skolelinux, som f.eks Audacity og LibreOffice.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Lærere bruker hos oss Windows. Dette fordi de da selv har mer +kontroll over sin maskin, kan bruke den overalt, og kan legge inn +programmer selv når de trenger noe i forhold til kurs o.l de er +på. Jeg tror lærernes selvstendighet her gjør dem tryggere på IKT-bruk +generelt. Det at de av og til får opp advarsler og lignende gjør også +at de må tenke igjennom og spørre om ting rundt datasikkerhet.
+ +Det er en del programmer vi bruker som ikke finnes for Linux. Mest +brukt er nok Photostory3 som brukes i mange sammenhenger, særlig på +ungdomsskolen, bl.a. til å lage herbarier (plantesamling) . Dette +finnes gratis for Windows, men er ikke fri programvare. Vi er opptatt +av at programmer elevene bruker på skolen også kan brukes gratis +hjemme. Det er også en del programmer som brukes til spesielle elever +som bare går i Windows. Det er viktig med fokus på funksjoner og ikke +på hvilket OS man bruker.
+ +For oss er det kombinasjonen mellom Skolelinux og Windows som gir +oss en god og hel løsning. Skolelinux er best der de er gode.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Selv er det LibreOffice jeg bruker til daglig. Jeg bruker selv en +Windowsmaskin. Jeg har benyttet en del fri programvare i forbindelse +med sjekking av trafikk i nettverk, slik som Wireshark, men dette er +jo ikke aktuelt for skolene. Jeg er generelt glad i programmer som +fungerer på både Linux og Windows og gjerne MAC.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Det er viktig at det benyttes programmer som elevene også kan ta i +bruk hjemme. Det skal da være enkelt, lovlig og gratis for +elevene. Da er jeg ikke lenger veldig opptatt av om det kalles "fri +programvare". For skolene tror jeg "gratis" og "funksjonelt" er bedre +begreper enn "fri" i forhold til programmer. De fleste skiller nok +ikke mellom "fri" og "gratis". Det er nå svært mange elever som +benytter OpenOffice eller LibreOffice som sin primære kontorpakke +hjemme.
+ +The next version of Debian Edu +/ Skolelinux will include a new tool +sitesummary2ldapdhcp, which can be used to quickly set up all +the computers in a school without much manual labour. Here is a short +summary on how to use it to set up a new school.
+ +First, install a combined Main Server and Thin Client Server as the +central server in the network. Next, PXE boot all the client machines +as thin clients and wait 5 minutes after the last client booted to +allow the clients to report their existence to the central server. When +this is done, log on to the central server and run +sitesummary2ldapdhcp -a in the konsole to use the +collected information to generate system objects in LDAP. The output +will look similar to this:
+ ++ ++% sitesummary2ldapdhcp -a +info: Updating machine tjener.intern [10.0.2.2] id ether-00:01:02:03:04:05. +info: Create GOsa machine for auto-mac-00-01-02-03-04-06 [10.0.16.20] id ether-00:01:02:03:04:06. + +Enter password if you want to activate these changes, and ^c to abort. + +Connecting to LDAP as cn=admin,ou=ldap-access,dc=skole,dc=skolelinux,dc=no +enter password: ******* +% +
After providing the LDAP administrative password (the same as the +root password set during installation), the LDAP database will be +populated with system objects for each PXE booted machine with +automatically generated names. The final step to set up the school is +then to log into GOsa, +the web based user, group and system administration system to change +system names, add systems to the correct host groups and finally +enable DHCP and DNS for the systems. All clients that should be used +as diskless workstations should be added to the workstation-hosts +group. After this is done, all computers can be booted again via PXE +and get their assigned names and group based configuration +automatically.
+ +We plan to release beta3 with the updated version of this feature +enabled this weekend. You might want to give it a try.
+ +Update 2012-01-28: When calling sitesummary2ldapdhcp to add new +hosts, one need to add the option -a. I forgot to mention this in my +original text, and have added it to the text now.
+ +For morro skyld har jeg gjennomført en nordsamisk installasjon for +neste utgave av Skolelinux +(Squeeze) og knipset skjermbilder av resultatet.
+ +Som en kan se der er det noen oversettelser som mangler. Det hadde +vært hyggelig hvis alle tekstene som vises i Skolelinux-installasjonen +ble oversatt til nordsamisk, men for å få det til må noen som forstår +språket melde seg til dyst. Det er mangel på nordsamiske oversettere +av fri programvare. Hvis noen starter raskt, så bør en rekke å +fullføre Wheezy-utgaven før den gis ut. :)
+ +Se oversetterstatistikk for +debian installer for detaljert status. Jeg har tipset +epostlisten for samiskoversettelser, +men det har vært veldig liten aktivitet der de siste årene.
+ +
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
+
With some computer hardware, one need non-free firmware blobs. +This is the sad fact of todays computers. In the next version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze, we provide several scripts and modifications to make +firmware blobs easier to handle. The common use case I run into is a +laptop with a wireless network card requiring non-free firmware to +work, but there are other use cases as well.
+ +First and foremost, Debian Edu provide ISO images for DVD and CD +with all firmware packages in the Debian sections main and non-free +included, to ensure debian-installer find and can install all of them +during installation. This take care firmware for network devices used +by the installer when installing from from local media. But for +example multimedia devices are not activated in the installer and are +not taken care of by this.
+ +For non-network devices, we provide the script +/usr/share/debian-edu-config/tools/auto-addfirmware which +search through the dmesg output for drivers requesting extra +firmware. The firmware file name is looked up in the Contents-ARCH.gz +file available in the package repository, and the packages providing +the requested firmware file(s) is installed. I have proposed to do +something similar in debian-installer (BTS report +#655507), to allow PXE +installs of Debian to handle firmware installation better. Run the +script as root from the command line to fetch and install the needed +firmware packages.
+ +Debian Edu provide PXE installation of Debian out of the box, and +because some machines need firmware to get their network cards +working, the installation initrd some times need extra firmware +included to be able to install at all. To fill the PXE installation +initrd with extra firmware, the +/usr/share/debian-edu-config/tools/pxe-addfirmware script is +provided. Again, just run it as root on the command line to fill the +PXE initrd with firmware packages.
+ +Last, some LTSP clients might also need firmware to get their +network cards working. For this, +/usr/share/debian-edu-config/tools/ltsp-addfirmware is +provided to update the LTSP initrd with firmware blobs. It is used +the same way as the other firmware related tools.
+ +At the moment, we do not run any of these during installation. We +do not know if this is acceptable for the local administrator to use +non-free software, and it is their choice.
+ +We plan to release beta3 this weekend. You might want to give it a +try.
+ +I am happy to announce that finally we managed today to wrap up and +publish the third beta version of +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. If you want to test a LDAP backed Kerberos server with +out of the box PXE configuration for running diskless machines and +installing new machines, check it out. If you need a software +solution for your school, check it out too. The full announcement is +available +on the project announcement list.
+ +I am very happy to report these changes and improvements since +beta2 (there are more, see announcement for full list):
+ +-
+
+
- It is now possible to change the pre-configured IP subnet from + 10.0.0.0/8 to something else by using the subnet-change tool after + the installation. + +
- Too full partitions are now automatically extended on the Main + Server, based on the rules specified in /etc/fsautoresizetab. + +
- The CUPS queues are now automatically flushed every night, and all + disabled queues are restarted every hour. This should cut down on + the amount of manual administration needed for printers. + +
- The set of initial users have been changed. Now a personal user + for the local system administrator is created during installation + instead of the previously created localadmin and super-admin users, + and this user is granted administrative privileges using group + membership. This reduces the number of passwords one need to keep + up to date on the system. + +
The new main server seem to work so well that I am testing it as my +private DNS/LDAP/Kerberos/PXE/LTSP server at home. I will use it look +for issues we could fix to polish Debian Edu even further before the +final Squeeze release is published.
+ +Next weekend the project organise a +developer +gathering in Oslo. We will continue the work on the Squeeze +version, and start initial planning for the Wheezy version. Perhaps I +will see you there?
+ +Since the Lenny version of +Debian Edu / Skolelinux, a +feature to save power have been included. It is as simple as it is +practical: Shut down unused clients at night, and turn them on again +in the morning. This is done using the +shutdown-at-night Debian package.
+ +To enable this feature on a client, the machine need to be added to +the netgroup shutdown-at-night-hosts. For Debian Edu, this is done in +LDAP, and once this is in place, the machine in question will check +every hour from 16:00 until 06:00 to see if the machine is unused, and +shut it down if it is. If the hardware in question is supported by +the +nvram-wakeup +package, the BIOS is told to turn the machine back on around 07:00 +- +10 minutes. If this isn't working, one can configure wake-on-lan to +try to turn on the client. The wake-on-lan option is only documented +and not enabled by default in Debian Edu.
+ +It is important to not turn all machines on at once, as this can +blow a fuse if several computers are connected to the same fuse like +the common setup for a classroom. The nvram-wakeup method only work +for machines with a functioning hardware/BIOS clock. I've seen old +machines where the BIOS battery were dead and the hardware clock were +starting from 0 (or was it 1990?) every boot. If you have one of +those, you have to turn on the computer manually.
+ +The shutdown-at-night package is completely self contained, and can +also be used outside the Debian Edu environment. For those without a +central LDAP server with netgroups, one can instead touch the file +/etc/shutdown-at-night/shutdown-at-night to enable it. +Perhaps you too can use it to save some power?
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet har jeg +fått en av oversetterne som har vært med siden starten i tale.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Axel Bojer og er datalærer, tysklærer, oversetter med +mere.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Tror jeg så en annonsering på nettet i slutten av 2001 og ville +være med som oversetter. Jeg kom med på en utviklersamling og +prosjektet var da helt i starten. Det var spennende å være med mens +prosjektet vokste til og utviklet seg.
+ +Jeg har «alltid» vært språkinteressert og hadde nettopp startet med +Linux og tror jeg tenkte det passet å bidra. Var også glad for å få +en Debian-distribusjon, og ville gjerne bruke den selv. Til å begynne +med brukte jeg først Mandrake og så Debian. Og siden jeg oppdaget at +det ikke var noen mulighet for å bruke den som enkeltstående i lang +tid, så gikk jeg etterhvert over til Kubuntu
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Løsningen er forholdsvis lett å sette opp, gratis, fri programvare +og gjør det mulig å gjenbruke eldre maskiner. Det fine med Debian er +at det er stabilt og har en veldig stor mengde programmer. Jeg liker +også apt. :-) Jeg liker også friheten ved Linux og muligheten til å +delta og forme sin egen datahverdag.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Skolelinux er for lite kjent og for sent ute med å gi ut nye +versjoner.
+ +Da jeg selv i hovedsak bruker Kubuntu, så kan jeg egentlig ikke +svare så detaljert rundt ulempene med Skolelinux. Hovedårsaken til at +jeg bruker Kubuntu er nok at da vi begynte med det mener jeg det ikke +var noen annen løsning. «Vandrende arbeidsstasjon» mener jeg ikke +fantes da. Dessuten ville jeg ha siste versjon, da den KDE-versjonen +som var i Skolelinux den gangen var en god del enklere (tror det var +KDE 2) var dårligere i mine øyne enn versjon 3.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg bruker blant annet Kubuntu, LibreOffice, Thunderbird, Firefox, +Kate, Comix og Konsole. Og +en hel haug andre ved behov :-)
+ +Har oversatt Comix selv, men det er jo ikke skjedd noe med Comix +siden 2009, så den er det nok bare jeg som har. Om andre vil ha den +gir jeg den gjerne videre. Ser at noen har startet på +MComix siden jeg så på så +på dette sist, så nå er jeg igang med å teste og oversette den +også.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Det viktigste er å forankre beslutningen i kollegiet og med de som +er ansvarlige for å vedlikeholde og bruke datamaskinene. Flest mulig +bør være med på å holde det (sosialt) vedlike, kjenne og støtte +prinsippene. Som enkeltmannsprosjekt blir det lett veldig sårbart, +særlig når (Skole)linux ennå i stor grad er en motkultur og ikke noe +en stor nok andel av beslutningstakere, brukere osv kjenner til og +bruker.
+ +Jeg tror det viktigste er å fortsette å holde fri programvare godt, +oppdatert, minimere antall feil, ha en god kontakt med brukerne og +attraktivt og spennende programmer. Beholde alt som er bra og ha det +tilgjengelig samtidig som man tilbyr det nyeste og rareste for de som +vil ha det.
+ +New in the Squeeze version of +Debian Edu / Skolelinux is the +ability for clients to automatically configure their proxy settings +based on their environment. We want all systems on the client to use +the WPAD based proxy definition fetched from http://wpad/wpad.dat, to +allow sites to control the proxy setting from a central place and make +sure clients do not have hard coded proxy settings. The schools can +change the global proxy setting by editing +tjener:/etc/debian-edu/www/wpad.dat and the change propagate +to all Debian Edu clients in the network.
+ +The problem is that some systems do not understand the WPAD system. +In other words, how do one get from a WPAD file like this (this is a +simple one, they can run arbitrary code):
+ +
+function FindProxyForURL(url, host)
+{
+ if (!isResolvable(host) ||
+ isPlainHostName(host) ||
+ dnsDomainIs(host, ".intern"))
+ return "DIRECT";
+ else
+ return "PROXY webcache:3128; DIRECT";
+}
+to a proxy setting in the process environment looking like this:
+ ++ ++http_proxy=http://webcache:3128/ +ftp_proxy=http://webcache:3128/ +
To do this conversion I developed a perl script that will execute +the javascript fragment in the WPAD file and return the proxy that +would be used for +http://www.debian.org/, +and insert this extracted proxy URL in /etc/environment and +/etc/apt/apt.conf. The perl script wpad-extract work just +fine in Squeeze, but in Wheezy the library it need to run the +javascript code is no longer +able to build because the C library it depended on is now a C++ +library. I hope someone find a solution to that problem before Wheezy +is frozen. An alternative would be for us to rewrite wpad-extract to +use some other javascript library currently working in Wheezy, but no +known alternative is known at the moment.
+ +This automatic proxy system allow the roaming workstation (aka +laptop) setup in Debian Edu/Squeeze to use the proxy when the laptop +is connected to the backbone network in a Debian Edu setup, and to +automatically use any proxy present and announced using the WPAD +feature when it is connected to other networks. And if no proxy is +announced, direct connections will be used instead.
+ +Silently using a proxy announced on the network might be a privacy +or security problem. But those controlling DHCP and DNS on a network +could just as easily set up a transparent proxy, and force all HTTP +and FTP connections to use a proxy anyway, so I consider that +distinction to be academic. If you are afraid of using the wrong +proxy, you should avoid connecting to the network in question in the +first place. In Debian Edu, the proxy setup is updated using dhcp and +ifupdown hooks, to make sure the configuration is updated every time +the network setup changes.
+ +The WPAD system is documented in a +IETF +draft and a +Wikipedia +page for those that want to learn more.
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra et nyvalgt medlem i foreningen +Fri programvare i +Skolen.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Jeg heter Olav Dahlum, og er frilans oversetter, tester, +prosjektleder og bruker av fri og åpen programvare som +LibreOffice. Jeg er også et av styremedlemmene i FRISK.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jeg kom i kontakt med prosjektet i 2009, da jeg ble ansatt i +stiftelsen à pne kontorprogram på norsk for å oversette og teste den +norske utgaven av OpenOffice.org. Arbeidet har hele tiden vært +koordinert sammen med Skolelinux, og mange av de samme menneskene er +involvert, så på den måten ble jeg en del av den utvidede +familien.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Skolelinux handler i likhet med utdanningssektoren om å dele +kunnskap med andre, og det er dette som er hovedstyrken til +prosjektet. Selv om Skolelinux hovedsaklig er involvert i utvikling +av programvare, er det også et sted der man kan utfolde seg uavhengig +av bakgrunn og ferdigheter.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Liten utbredelse og manglende støtte fra leverandører som leverer +pedagogisk programvare til skolebruk. Kunne kanskje hatt flere +verktøy som letter administrasjonen ytterligere, slik at også mindre +erfarne databrukere kan utføre lett vedlikehold og rutinejobber.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Jeg er nesten forpliktet til å si at jeg bruker LibreOffice... Jeg +bruker forøvrig frie og åpne operativsystemer basert på +operativsystemkjernen Linux, for tiden openSUSE 12,1 med KDE4. Men +hvis jeg skal dra fram noen flere eksempler så er nok Mozilla Firefox +og Thunderbird to av de jeg bruker mest. I tillegg er jeg en flittig +bruker av OpenSSH, Irssi, Midnight Commander, Git, Subversion, +Translation Toolkit og Super Maryo Chronicles (litt gøy skal man ha, +og med to håndkontroller liggende er det ikke til å unngå).
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Vi må få leverandører av pedagogisk programvare med på laget, men +også utvikle vår egen tilpasset det norske markedet. Det er også +mulig å involvere utdanningssektoren direkte i arbeidet, for eksempel +gjennom studentprosjekter der elevene selv er med å utforme +programvare direkte eller indirekte gjennom aktive bidrag. Dette gjør +ikke bare samarbeidet tettere, men fokuset på standarder og friheten +til å velge sin egen løsning vil kanskje stimulere interessen for +framtidig deltakelse i bransjen. Vi som driver med fri og åpen +programvare ønsker oss ikke rene konsumenter, men tenkende og +selvstendige individer som kan være med å skape sin egen fremtid.
+ +One week delayed due to DVD build problems, we managed today to +wrap up and publish the first release candidate for +Debian Edu / Skolelinux based +on Squeeze. The full announcement is +available +on the project announcement list. Check it out if you need a software +solution for your school.
+ +I serien med intervjuer av folk i +Skolelinux-miljøet, får vi nå +høre fra nyvalgt leder i foreningen +Fri programvare i +Skolen og en av stifterne av Skolelinux-prosjektet.
+ +Hvem er du, og hva driver du med til daglig?
+ +Knut Yrvin her. Jobber i Nokia med å fremme rammeverket Qt og QML +med tilhørende utviklerverktøy. Rollen er som leder av +friprog-samfunn. I fjor var jeg med å legge om utviklingen av Qt til +åpen forvaltning. På den måten kan alle som bidrar til Qt gjøre det +på like vilkår. Nå er det +over +1000 utviklere som bidrar til Qt. Med overgangen til åpen +forvaltning er utviklingen av Qt mer åpen enn Linux-kjernen.
+ +Hvordan kom du i kontakt med Skolelinux-prosjektet?
+ +Jeg var en av initiativtagerne til Skolelinux i 2001. Skolene slet +med både utstyr og Internett-tilgang. De klarte ikke å møte +forventningene til data i skolen. Driften av PC-ene var uholdbar. Som +regel hadde rektor pekt ut en ivrig lærer til å passe på PC-ene, +gjerne naturfaglæreren. Mange lærere jobbet mye ubetalt overtid for å +vedlikeholde 30-40 datamaskiner på hver sin skole. Med 300 elever og +lærere som brukere, blir det fort mye mer arbeid enn de 4-8 timene de +kunne bruke på PC-drift. Skolene hadde kun en femtedel av +IT-budsjettet som ble brukt på PC-ene i rådhuset.
+ +Vi erfarte at skolene hadde mye datautstyr som stod ubrukt. Skolene +manglet penger til Microsoft-lisenser. Selv med solide skolerabatter, +kostet Microsoft-lisensene gjerne like mye som PC-ene i seg selv over +en periode på 5-6 år.
+ +Viktigheten av språklig mangfold og pedagogiske programmer var også +viktig for oss. Vi oversatte mange skoleaktuelle programmer til +nynorsk, nordsamisk og bokmål. Dette lenge før andre tok denne +oppgaven seriøst. Allerede etter ett år hadde vi etablert et helt +arsenal av skoleaktuelle programmer på nynorsk, bokmål og +nordsamisk. Vi spredde vår ide om språklig mangfold til de andre frie +prosjekter internasjonalt. Resultatene ser vi i mange land. Det er de +frie programmene som kommer på brukernes morsmål. Det er en av flere +gode grunner til at fri programvare som LibreOffice, VLC, KDE og +Firefox konkurrerer ut godseid programvare mange steder i verden.
+ +Hva er fordelene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Fordelene er at Skolelinux tilbyr over 100 skoleaktuelle programmer +på de norske språkene, uten ett øre i lisenskostnader. Systemet gir +enormt lave driftskostnader med diskløse arbeidsstasjoner og bærbare +med roaming. Skolelinux krever også mindre av maskinvaren.
+ +Man kan fint kjøre systemet med 512 MB RAM på en bærbar PC sammen +med en nettvideo i nettleseren og en presentasjon med +LibreOffice. Konkurrerende system krever fort 2 GB RAM for å få til +noe tilsvarende uten at det går ufattelig tregt. Skal man gjøre noe +nyttig, krever konkurrentene til Linux mye større harddisk. Skoler har +rapportert at de fort har fått 50% flere nye maskiner om de velger +Linux. Dette i tillegg til de årlige besparelsene ved å unngå +lisensbetaling til godseid programvare.
+ +De lave driftskostnadene gjør at delstater i Europa har titusener +av datamaskiner med Skolelinux i skolen. F.eks. er det under ti +personer som drifter 70.000 PC-systemer i skolene i Extremadura i +Spania. Det er slett ikke uvanlig at norske kommuner har 1500-2000 +datamaskiner med Skolelinux. Driften tar ett årsverk. Slår flere +kommuner seg sammen, kan de få samme sentraliserte stordriftsfordeler +som delstater i Tyskland og Spania. Delstater som kjører Skolelinux +på alle skolene. Bare noen få personer sentraldrifter titusenvis av +PC-er.
+ +Hva er ulempene med Skolelinux slik du ser det?
+ +Den største ulempen for Skolelinux er motstand mot Linux fra +IT-sjefer i det offentlige. Dette er ledere som holder innlegg som +snytt ut av evangelist-håndboka til Microsoft. Dette gjøres i ett +arbeidsmarked med stor vekst i etterspørselen etter Linux-fagfolk i +privat sektor. Etterspørselen har økt mer enn noe annet tekniske yrke +siste tiåret. à tte av ti ledere vil ansette Linux-fagfolk i 2012, +rapporterer jobbnettstedet Dice.com på oppdrag av Linux +Foundation.
+ +Det mangler 16.000 ingeniører og IKT-fagfolk i Norge rapporterte +arbeids- og velferdsetaten NAV. Linux-fagfolk kan velge svært +interessante jobber med alt fra apps på ledende mobilsystem laget med +Linux, sky- tjenester eller web-applikasjoner. De raskest voksende +teknologiselskapene i verden er ute etter Linux-fagfolk. Det være seg +Amazon, Google, Facebook og IBM for å nevne noen. Linux er kritisk +for å sikre veksten i markedet. Det sier seg selv at lønningene og +jobbmulighetene er bedre enn for andre tekniske yrker.
+ +Skal man lage apps for mobilen, smart-TV-en eller +underholdningssystemet i bilen eller på flyet, er det Linux som +gjelder. Med en slik konkurranse om Linux-kompetansen, kombinert med +motstanden mot Linux hos mange IT-sjefer i offentlig sektor, så +hindrer kommunene rekruttering av flere Linux- fagfolk. Skolene blir +tvunget til å velge dyrere og mindre komplette IT-system. De har +blitt hengende igjen slik IT var på begynnelsen av 2000- tallet. Dette +fordi IT-ledere ikke har tilpasset seg markedet det siste tiåret.
+ +Når det er sagt, er Skolelinux svært enkelt å lære seg også for de +som ikke kan. Det viser alle lærerne som drifter systemet for +hundrevis og tusenvis av systemer. Det meste er på plass rett ut av +boksen. I tillegg er det solid med dokumentasjon med god hjelp på +nettet. Det er mange kommuner som har ansatt en lærer som først lærte +Skolelinux på sin skole, for så å drifte alle PC-ene i kommunen med +Skolelinux. Det kan fort være snakk om 1000-3000 datamaskiner på 10-15 +skoler som sentraldriftes med en stilling. Står man ordentlig fast, +kan man også kjøpe profesjonell hjelp fra selskap som støtter +Skolelinux. Det er flere slike selskap i Norge og i utlandet.
+ +Hvilken fri programvare bruker du til daglig?
+ +Qt SDK, LibreOffice, Firefox, VLC og KDE-skrivebordet. Dette på et +Debian-basert GNU/Linux-system. Jeg bruker også noen morsomme +3D-spill. Idag kan jeg velge mellom over 30.000 Linux-programmer. Det +finnes ikke tid i livet å undersøke alle valgmulighetene. Derfor er +det bra med Skolelinux i skolen, da utvalget av programmer er +begrenset til hva som er aktuelt i skolefagene.
+ +Hvilken strategi tror du er den rette å bruke for å få +skoler til å ta i bruk fri programvare?
+ +Vi må selge hele Skolelinux forhåndsinstallert på maskinvare i hele +pakker med 50-100-1000 PC-klienter med servere. Dette kan selges til +enkeltskoler eller hele kommuner. Pakken må inneholde tjenermaskiner, +svært rimelige diskløse arbeidsstasjoner, nettbrett med Plasma Active, +og bærbare med roaming. Alt er godt testet med Debian. I et slikt +anbud er det mulig å legge til sentraliserte drifts- og +støttetjenester.
+ +Man bør også selge sky-tjenester som læreadministrative systemet +Moodle og driftsovervåking. I tillegg så bør man slenge seg på med +presentasjoner de gangene LibreOffice og andre friprog-produkter +selges til kommuner.
+ +
+ Created by Chronicle v4.4 +
+ +